SAKLISTE     

 

Møteprotokoll 14.januar

 

Dato:

14.01.2014 kl. 13:00

Sted:

Fylkets Hus

Arkivsak:

13/00056

 

 

Saksnr:

Saksframlegg:

Saksprotokoll/
Vedtak

1/14

Offshore Northern Seas (ONS) 2014

Vedtak

 

2/14

Indre Namdal regionråd - skogpådriverprosjekt Namdal

Vedtak

 

3/14

Meråker videregående skole. Søknad om tilskudd fra Regionalt utviklingsprogram til utvikling av Arena Meråker.

Vedtak

 

4/14

Søknad fra Fiskeri og Havbruksnæringens Landsforening; "Miljødokumentasjon Trøndelag".

Vedtak

 

5/14

Oppsummering av forslag og vedtak fylkestinget desember 2013

Vedtak

 

 

 

Saker som legges fram i møtet:

 

Saksnr:

Saksframlegg:

Saksprotokoll/
Vedtak

6/14

SinkaBerg-Hansen – Søknad om støtte til prosjektet IPS – Individuell tilrettelagt praksis innen sjømatnæringen. Videreføring pr 3 (2014)

Vedtak

7/14

Søknad om støtte til Omstilling og utviklingsarbeid i Verran kommune

Vedtak

 


 

1/14 Offshore Northern Seas (ONS) 2014

 

Arkivsak-dok.          13/10254-1

Saksbehandler        Knut Viggo Larsen

 

 

Saksgang

Møtedato

Saknr

1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag

14.01.2014

1/14

 

 

Fylkesrådens innstilling til vedtak:

 

Fylkesrådet i Nord-Trøndelag innvilger et tilskudd inntil kr 550 000 fra Regionalt utviklingsprogram 2013 til deltagelse på Midt-Norges fellesstand under Offshore Northern Seas 2014.

 


Fylkesrådens vurdering

 

Næringsutvikling innen petroleumsindustrien er et prioritert satsingsområde.

 

Petroleumsnæringen står i dag for en betydelig del av verdiskapingen innen industrien i Midt-Norge. Det er en voksende næring med et stort grunnlag for økt vekst og verdiskaping, noe som gir store ringvirkninger og sysselsetting i regionen.

 

Offshore Northern Seas (ONS) er en viktig møteplass og det er viktig å delta for å bidra for ytterligere å stimulere til økt aktivitet, sysselsetting og ringvirkninger innen denne sektoren for Nord-Trøndelag.

 

ONS er en unik møteplass. Fylkeskommunen vil utnytte denne som en god arena for å videreutvikle og knytte nye kontakter og vedlikeholde nettverket. Møtene med oljeselskapene gir fylkeskommunen verdifull viten om deres ambisjoner og strategier for blant annet Norskehavet.

 

Dette er verdifull informasjon når regionale myndigheter i Midt-Norge skal gi klare signal om ønsket retning innenfor landsdelens petroleumspolitikk. Satsingen er et meget godt utstillingsvindu for regionens mange dyktige bedrifter og kommuner innen petroleumsrettet virksomhet.

 

 

 

Overhalla 17. desember 2013

 

 

Terje Sørvik

fylkesråd for regional utvikling


 

Saksutredning for fylkesrådet

 

Sammendrag

Nord-Trøndelag fylkeskommune søker om tilskudd inntil kr 550 000 for deltagelse under Offshore Northern Seas (ONS) 2014 i Stavanger.

 

Oljemessen Offshore Northern Seas (ONS) i Stavanger, feiret i 2004 sitt 30-årsjubileum. Messen har etablert seg som en av verdens største offshoremesser. Det foregår en rekke arrangement under ONS, i regi av oljeselskaper og andre, som gjør at ONS fungerer som en meget god møtearena. Sentrale personer fra offentlig forvaltning, politikk, selskaper og bedrifter gis mulighet til å møtes for å lytte, diskutere og høre om saker av betydning for petroleumssektoren i regionen.

 

MidnorCNI er teknisk tilrettelegger for den midtnorske standen på totalt 641 m2, hvorav den felles kantina utgjør 120 m2. Brordelen av kostnadene går til kostnader forbundet med leie av areal samt oppbygging av stand.

 

Nord-Trøndelag fylkeskommune avholder en rekke møter med oljeselskap og andre interessenter under deltakelse på Offshore Northern Seas. Dette skjer nå innenfor rammen av samarbeidet i Norskehavsrådet.

 

Nytt i 2004 var at det under det midtnorske fellesarrangementet ble lagt opp til servering av mat fra småskalaprodusenter i Midt-Norge. Nord-Trøndelag fylkeskommune tok initiativ til dette arrangementet og gjennomførte det i et nært samarbeid med de øvrige fylkeskommunene og ConocoPhillips.

 

Dette ble også gjennomført i 2006, 2008, 2010 og i 2012. Dette har nå blitt en tradisjon.

Nytt i 2012 er at det ble servert inderøysodd, baccalao og lefser i den felles midtnorske kantina.

 

Navet på Mære med sine kokker og øvrig personell, vil også i år bli engasjert for å gjennomføre det mattekniske og praktiske i denne sammenheng i et nært samarbeid med kantinepersonell og kokker hos ConocoPhillips.

 

Saksframstilling

 

Innledning

 

Siden 1994 har midtnorske bedrifter vært representert gjennom en felles midtnorsk stand hvor arrangementet ble økonomisk støttet av Trøndelagsfylkene. Fra 1998 har Møre & Romsdal deltatt. Det første året, 1994, var fellesstanden på 140 m2 og syv bedrifter deltok. I de senere år har arealet økt og er i 2014 vel 641 m2.

 

Saksframstilling

 

Oljemessen Offshore Northern Seas (ONS) i Stavanger, feiret i 2014 sitt 40-årsjubileum. Messen har etablert seg som en av verdens største offshoremesser.

Informasjon om tidligere arrangement og faktiske opplysninger vil etter hvert komme på Stavanger Forums hjemmeside: www.ons.no

 

Det foregår en rekke arrangement under ONS, i regi av oljeselskaper og andre, som gjør at ONS fungerer som en meget god møtearena. Sentrale personer fra offentlig forvaltning, politikk, selskaper og bedrifter gis mulighet til å møtes for å lytte, diskutere og høre om saker av betydning for petroleumsvirksomheten i regionen. 

 

Et av Nord-Trøndelag fylkeskommunes bidrag har vært støtten til det felles kantine- og møtelokalet som er etablert i fellesstanden. Utgiftene deles med de to andre fylkeskommunene. Vi bruker kantinerommet til å presentere fylkets fortrinn og muligheter gjennom informasjon og storskjermer på veggene. Det nye designet ble utformet for hele den midtnorske standen i 2012, med kantina som felles møteplass. Dette bidro til at enda flere aktører besøker den midtnorske standen - som gjør at våre bedrifter og regionen blir godt eksponert. Bedriftene gir uttrykk for at fellesopplegget og tilretteleggingen var meget god. Dette gir dem muligheter til å delta, noe som de ikke ville hatt ressurser til ellers.

 

Nord-Trøndelag fylkeskommune i samarbeid med Norskehavsrådet, gjorde møteavtaler med en rekke oljeselskaper og andre interessenter under ONS 2012. Disse ble gjennomført etter planen, og vil bli videreført under ONS i 2014.

 

Nytt i 2004 var at det under det midtnorske fellesarrangementet hos ConocoPhillips, ble lagt opp til servering av mat fra småskalaprodusenter i Midt-Norge. Nord-Trøndelag fylkeskommune tok initiativ til dette arrangementet og gjennomførte det i et nært samarbeid med de øvrige fylkeskommunene og ConocoPhillips. Dette ble også gjennomført i 2006, 2008, 2010 og 2012. Dette har nå blitt en tradisjon. Nordland fylkeskommune har deltatt de to siste årene under dette arrangementet.

 

Som en oppfølging av 2004, hvor det lagt opp til servering av mat fra småskalaprodusenter i Midt-Norge, ble det i 2012 også servert inderøysodd, baccalao og lefser i kantina, noe fylkeskommunene satser på også i 2014. Navet på Mære vil bli engasjert for å gjennomføre det mattekniske og praktiske i denne sammenheng.

 

Kokkene fra Mære gjennomførte oppdraget på en særdeles god måte også i 2012.

 

Finansiering av fylkeskommunenes fellesstand (kantineområdet) under ONS 2014 vil bli dekket med 1/3-del av kostnadene på hver av fylkeskommunene i Midt-Norge. Nord-Trøndelag fylkeskommunes del av dette utgjør om lag kr 550 000. Av de kr 490 000 som er vist i tabellen under, utgjør vel kr 333 000 kostnader til leie av fellesstanden, bygging av denne samt transport av utstillingsgods og oppsett og drift av felles kantine.

 

Utgifter

Tall i kr

Driftsutgifter: Fellesareal, stand-leie, boutgifter, transportutgifter, fellesarrangement, møteutgifter, innredning, leie av møbler, belysning, tepper ol

490 000.00

Profilering i fellesområdet (kantina)

60 000.00

Sum

550 000.00

           

Konklusjon

Offshore Northern Seas (ONS) er en betydelig møtearena som gir gode muligheter til å synliggjøre fylkeskommunens engasjement innen petroleumsområdet og regionens fortrinn og muligheter på mange områder.

 

Bedrifter og kommuner fra regionen har en god utstillingsplass på fellesstanden og fellesopplegget gir god markering av regionen og reduserer terskelen for mange bedrifter til å delta.

 

Fylkeskommunen gir et viktig bidrag gjennom blant annet organiseringen av kantinedriften og et felles kveldsarrangementet hos ConocoPhillips, samt legger forholdene best mulig til rette for industrien og bedriftene gjennom de møter og samtaler man har med sentrale aktører innen oljeselskaper i løpet av ONS.

 

Det er gitt gode tilbakemeldinger fra alle interessenter om at alle de arrangement Nord-Trøndelag fylkeskommune har bidratt til gjennom deltakelse under ONS, har gitt alle aktører en fin anledning til ikke bare å profilere petroleumsrettet virksomhet i regionen, men også trøndersk småskalaprodusenter/landbruk og reiseliv/turisme.

ONS er en unik møteplass som fylkeskommunen utnytter som en god arena for å videreutvikle og knytte nye kontakter og vedlikeholde nettverket. Møtene med oljeselskapene gir oss verdifull viten om deres ambisjoner og strategier for blant annet Norskehavet.

 

Dette er verdifull informasjon når regionale myndigheter i Midt-Norge skal gi klare signal om ønsket retning innenfor landsdelens petroleumspolitikk. Satsingen er et godt utstillingsvindu for regionens mange dyktige bedrifter og kommuner innen petroleumsrettet virksomhet.

 

Et stort antall personer er innom standen i løpet av den uka arrangementet varer. På de ulike møtene som arrangeres med petroleumsnæringa, deltar representanter fra Norskehavsrådet, i alt fire fylker og elleve kommuner.

 


 

2/14 Indre Namdal regionråd - skogpådriverprosjekt Namdal

 

Arkivsak-dok.          13/09957-4

Saksbehandler        Siv Merethe Gederaas Belbo

 

 

Saksgang

Møtedato

Saknr

1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag

14.01.2014

2/14

 

 

Fylkesrådens innstilling til vedtak:

 

Fylkesrådet innvilger inntil kr 600 000 fra RUP 2013 til gjennomføring av prosjektet Skogpådriverprosjekt Namdal.

 

Til grunn for vedtaket legges at:

-        det omdisponeres kr 600 000 fra allerede innvilget prosjekt Pådriverstilling Skognæringa i Midtre Namdal til Skogpådriverprosjekt Namdal.

 


Fylkesrådens vurdering

Fylkesrådet anser skogpådriverprosjektet i Namdalen som et viktig tiltak for å øke uttaket av skogressurser i Namdalen. En ventet positiv avvirkning på 45 000 m3 i regionen, gir årlig økt tømmertilgang til lokale sagbruk på 20 000 - 30 000 m3. Fylkesrådet mener lokalt virke er avgjørende for fortsatt skogindustri i fylket og skognæringa i Trøndelag sysselsetter 4300 årsverk og produserer hvert år for 5,8 mrd kr. Som resultat av styrket samarbeid både innad i næringa, og mellom næringa og det offentlige hvor kommunene har en sentral rolle, vil en kunne få på plass permanente og gode ordninger for veiledning og pådriverarbeid i skognæringa.

 

Gjennom arbeidet med rapporten «Økt avvirkning i Nord Trøndelag» har Fylkesrådet bidratt til at utfordringer og muligheter i skognæringa er synliggjort og dermed vært med å prioritert tiltak som har størst effekt på avvirkningen i fylket. Pådriveraktiviteter og skogsveiplanlegging og -bygging er vurdert som de viktigste hovedtiltakene. 

 

Fylkesrådet er klar over at pådrivingsarbeidet er krevende. Skogforvaltningen i kommunene har hatt og vil ha behov for hjelp i arbeidet med å få både de store og små skogeierne i aktivitet. Når en ser resultatet av avsluttede skogprosjekter, så er det tydelig at avvirkningen og aktiviteten har økt. Men Namdalen er stort og det kreves arbeid over tid før en har oppsøkt alle skogeierne. Denne satsingen er et langt større samarbeidsprosjekt hvor en ved å høste erfaringer fra de foregående prosjekter, vil spisse de mest vellykkede og effektive arbeidsmetodene og tiltakene videre. Samtidig vil vi få samlet og koordinert pådrivingsvirksomheten i hele Namdalen på en mer kostnadseffektiv og tidsbesparende måte.

 

Prosjektet er et stort spleiselag mellom industrien, forvaltningen og næringsaktørene.  Det har vært god dialog med representanter for næringa i denne prosessen, og det foreligger et enstemmig vedtak i Skognæringa i Trøndelag om å støtte prosjektet. Med en klar målsetting om at etter endt prosjektperiode skal pådriveraktiviteten være sjølgående og at en har greid å finne varige løsninger for å holde trykket oppe på skogaktiviteter, anses dette som et fornuftig prosjekt.

 

Det er allerede finansiert fra RUP 2013 til skogpådriverstilling i Midtre Namdal og det er derfor naturlig at tilsagnet til Namdalsprosjektet reduseres tilsvarende.

 

Prosjektet er forankret i "Regionale strategier for Indre Namdal" og godkjent av Region Namdal i møte den 8. november 2013. Prosjektet er i tråd med de politiske føringer som ligger i Landbruksmelding for Trøndelag.

 

 

Overhalla, 17. desember 2013

 

 

Terje Sørvik

fylkesråd for regional utvikling

(sign)


 

Saksutredning for fylkesrådet

 

Sammendrag

Indre Namdal Regionråd på vegne av Midtre Namdal, Ytre Namdal og Indre Namdal regionråd søker om kr 1 500 000 i tilskudd til skogpådriverprosjektet i Namdalen. Målet med prosjektet er å motivere og veilede skogeiere for å sikre økt aktivitet og verdiskaping som igjen sikrer lokal sagbruks- og papirindustri lokal virkestilgang. Det foreslås at fylkeskommunen bidrar med tilskudd tilsvarende vel 13% av godkjent kostnadsoverslag, det vil si kr 600 000. Kr 600 000 som er tidligere finansiert til skogpådrivingsaktiviteter i Midtre Namdal omdisponeres til dette prosjektet.

 

Vedlegg

Søknad fra Indre Namdal regionråd datert 15.11.2013.

 

Saksframstilling

 

Bakgrunn

Skognæringa Trøndelag tok i 2012 initiativ til å sette i gang et ekstra ordinært arbeid i Nord Trøndelag for se på muligheter for økt skogavvirkning. Nord Trøndelag fylkeskommune har sammen med Fylkesmannen i Nord Trøndelag vært aktive i utarbeidelsen av rapporten "Økt avvirkning i Nord- Trøndelag». Det ble presisert et klart behov for mer trevirke til skogsindustrien i Trøndelag. Ytre Namdal har gjennom sitt prosjekt "Skognæringa i Ytre Namdal" og Midtre Namdal med prosjektet "Skognæringa i Midtre Namdal", hatt økt aktivitet og økt verdiskaping som sine hovedmålsettinger. Parallelt har Indre Namdal gjennomført prosjektet «Skognæringa i Indre Namdal» med en egen pådriver. Disse prosjektene har gitt positive resultater og det er klare politiske signaler at det vil være en styrke for næringa å prioritere slik pådriveraktivitet også videre, men i en spisset form.

 

Problemstillinger

Målsetting:

Øke aktiviteten og verdiskapinga i skognæringa i Namdalen med hovedfokus på aktivitetspådriving og veiledning rettet mot den enkelte skogeier. Foruten økt avvirkning så er tiltak for å øke vegbygging og tynning prioriterte tiltak.

 

Prosjektet skal ha fokus på aktivitetsfremmede tiltak som landbruksforvaltningen i kommunene ikke har anledning til å drive med pr i dag. Videre er det presisert at prosjektet skal benytte seg av eksisterende mellomromsaktører som VRI, Grønn forskning, KiIN med flere til det beste for utvikling og verdiskaping i skognæringa.

 

I tillegg skal det etter endt prosjektperide foreligger en solid og varig struktur for pådriveraktivitet i regionen.

 

Prioriterte tiltak i prosjektet

Prosjektet har engasjert så vel politikere som de store næringaktørene. Administrasjonen har i hele prosessen vært tydelig på at prosjektet ikke skal være en «sovepute» for den kommunale landbruksforvaltningen med de lovpålagte oppgaver som kommunen er pliktige til å gjennomføre. Videre er det presisert at for NTFK er det kun aktuelt med finansiering til reelle pådriveraktiviteter som er direkte knyttet til skogeierne og bidrar til samhandling for å få økt avvirkning i Namdalsskogene. I prosjektbeskrivelsen er jobbing for bedre rammebetingelser for skognæringa og rekrutteringsarbeid nevnt som deltiltak. Dette er arbeid som ikke bør prioriteres å delfinansieres i dette prosjektet da fylkeskommunen bidrar på andre områder til disse oppgavene gjennom blant annet Kompetanseløft Trøndersk Landbruk og Velg skogbruk.

 

Godkjent budsjett

NTFK har allerede gitt tilsagn på kr 600 000 til Skognettverket Midtre Namdal. Det er i samråd med søknadsmottaker enighet om at disse midlene omdisponeres til Skogpådriverprosjekt Namdal. Dette medfører at tilsagnet i dette prosjektet reduseres tilsvarende. Videre anser fylkeskommunen det som mulig å jobbe med pådriving i noe mindre omfang enn enn prosjektet forespeiler om en jobber mer effektivt og målretta aktiviteter blir prioritert. Det er derfor vurdert slik at prosjektets støtte fra fylkeskommunen reduseres til totalt kr 1 200 000, hvorav kr 600 000 allerede er finansiert.

 

Prosjektet starter 1.1.2014 og går ut 31.12.2016.

Tittel

2014

2015

2016

SUM

 

Aktivitetspådrivere

 

2 150 000

 2 150 000

 2 150 000

 

6 450 000

Arrangementer, kurs, møter, konferanser

 

  100 000

  100 000

  100 000

 

300 000

Egeninnsats fra aktørene i skognæringa

 

400 000

  400 000

  400 000

 

1 200 000

Egeninnsats fra kommunene

 

  250 000

  250 000

  250 000

 

750 000

Sum kostnad forvalter 8 700 000

Godkjent finansieringsplan

Tittel

2014

2015

2016

SUM

 

Fylkesmannen i Nordland

50 000

 

  50 000

  50 000

 

150 000

Fylkesmannen i Nord Tr.

500 000

 

  500 000

  500 000

 

1 500 000

Kommuner, egenandeler

300 000

 

  300 000

  300 000

 

900 000

Kommuner, egeninnsats

250 000

 

  250 000

  250 000

 

750 000

Rentemidler, skogeiernes fond

150 000

 

  150 000

  150 000

 

450 000

Nordland fylkeskommune

50 000

 

  50 000

  50 000

 

150 000

Nord-Trøndelag fylkeskommune

200 000

 

200 000

  200 000

 

600 000

Skognettverket Midtre Namdal

200 000

 

200 000

200 000

 

600 000

Regionråd Sør- Helgeland

40 000

 

  40 000

  40 000

 

120 000

Regionrådene i Namdalen (eks regionale næringsfond

460 000

 

  460 000

  460 000

 

1 380 000

Skognæringa i Trøndelag, egenandel

50 000

 

  50 000

  50 000

 

150 000

Skognæringa i Trøndelag, kontorhold

50 000

 

  50 000

  50 000

 

150 000

Skognæringa i Trøndelag, egeninnsats

  400 000

 

  400 000

  400 000

 

1 200 000

Delprosjekt, vegplanlegger

  160 000

 

  160 000

  160 000

 

480 000

Delprosjekt, motivasjon mm

40 000

 

  40 000

  40 000

 

120 000

Sum finansiering forvalter 8 700 000

 

Støtteandel NTFK 13,8 % totalt inkludert tidligere støtte til Skognettverket Midtre Namdal.

 

Forventet resultat/effekt av prosjektet:

Effektene av måloppnåelse vil ha stor betydning for verdiskaping, råstofftilgang til industrien på kort og lang sikt samt antatt sysselsetting i regionen. De siste årene har Namdalen ligget på et avvirkningsnivå på vel 180 000 m3 pr år. For å nå langsiktig målet om 280 000 m3, slik at Namdalen tar sin andel (40%) av Nord- Trøndelag sitt mål om 700 000 m3 pr år, skal en ved prosjektets slutt ha passert 225 000 m3 i årsavvirkning.

 

I tillegg vil prosjektet bidra til økt engasjement, synliggjøring av skognæringa, kompetanseoppbygging og rekruttering. Som resultat av styrket samarbeid både innad i næringa, og mellom næringa og det offentlige, hvor kommunene har en sentral rolle, vil en kunne få på plass permanente og gode ordninger for veiledning og pådriverarbeid i skognæringa.

 

Konklusjon

Det foreslås at Indre Namdal Regionråd innvilges inntil 600 000 kr fra RUP 2013 til prosjektet Skogpådriveraktivitet Namdalen for perioden 2014-2016. Tidligere tilsagn til Skognettverket Midtre Namdal tilsvarende 600 000,- omdisponeres til dette prosjektet.  

 

 

 


 

3/14 Meråker videregående skole. Søknad om tilskudd fra Regionalt utviklingsprogram til utvikling av Arena Meråker.

 

Arkivsak-dok.          13/10552-3

Saksbehandler        Jorunn Braseth

 

 

Saksgang

Møtedato

Saknr

1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag

14.01.2014

3/14

 

 

Fylkesrådenes innstilling til vedtak:

 

Fylkesrådet innvilger Arena Meråker v/Meråker videregående skole et tilskudd inntil kr 490 000 fra Regionalt utviklingsprogram 2013 til deltakelse i hovedprosjekt i SMB-utvikling Meråker.

 


Fylkesrådens vurdering

 

Vi har bidratt de siste årene med betydelige midler for å bygge opp infrastrukturen i Meråker f.eks. utbygging av Meråker vgs, tilskudd til haller, rulleskiløype, testlab, alpinbakken i Fagerlia og Grova skisenter. I tillegg kommer vårt bidrag til omstillingsprosessen. I dette bildet er det positivt at noen tar ansvaret for å koordinere aktiviteten i anleggene slik at en får ut merverdi og ringvirkninger til resten av næringslivet i kommunen.

 

Meråker vgs primæroppgave er å drive med opplæring av elever. Vi ser at det praktisk er viktig å ha tette band mellom kjerneaktiviteten og Arena Meråker slik at en fleksibilitet som gir ringvirkninger til begge parter. Imidlertid er det viktig at man benytter denne muligheten med ekstern kompetanse til å gå inn i problemstillingen rundt organiseringen, slik at en får en frittstående robust organisasjon i framtida.

 

 

 

Overhalla 17. desember 2013

 

 

 

Terje Sørvik                                                    May Britt Lagesen

fylkesråd for regional utvikling                          fylkesråd for utdanning og kultur


 

Saksutredning for Fylkesrådet

 

Sammendrag

Arena Meråker er en underenhet av Meråker videregående skole som driver med tilrettelegging av samlinger og arrangement, treningsstudio, testlab og kantine. Det siste året har Arena Meråker vært med på et SMB-utvikling-prosjekt (små og mellomstore bedrifter). Arena Meråker er 1 av 7 bedrifter som ønsker å gå videre i prosessen til et hovedprosjekt. Fordi Arena Meråker er en avdeling av Meråker vgs og ikke et eget AS, kan de ikke søke om støtte fra Innovasjon Norge slik de andre bedriftene har mulighet til.

 

Målsettingen er at bedriften i 2020 skal ha en omsetning på 15 mill kr med et resultat på 1 mill kr. Det skal være 10 årsverk.

 

Utviklinga av Arena Meråker har pågått i hele omstillingsperioden i kommunen. Prosjektet er et av de som er satset på og som har utviklingspotensial ut over omstillingsperioden.

 

Eierskapsmodellen, som en avdeling i den videregående skolen, vurderes ikke til å være gunstig. Vurdering av ny organisasjonsmodellen må inngå i prosessen videre.

 

 

 

Referanse for saken

-        Regionalt utviklingsprogram 2013

-        Søknad m/vedlegg, datert 6.12.2013

 

 

Saksframstilling

Det søkes om kr 493 400 i tilskudd fra Regionalt utviklingsprogram.

 

Bakgrunn

Arena Meråker er en underenhet av Meråker videregående skole som driver med tilrettelegging av samlinger og arrangement, treningsstudio, testlab og kantine. Arena Meråker oppsto som en følge av at det over tid er blitt bygd ut mange idrettsanlegg rundt Meråker videregående skole. For å regnes som en av landets beste videregående skoler innen ski og skiskyting er skolen avhengig av å ha anlegg som regnes blant de beste. Dette forplikter, og har Arena Meråker har derfor som mål å skape mest mulig aktivitet i anleggene. Det er aksept for at Arena Meråker fronter innsalg til idrettsanleggene som er eid av Meråker kommune.

 

Arena Meråker har det siste året vært med på et SMB-utvikling forprosjekt i regi av PWC(PricewaterhouseCoopers AS). De er blitt plukket ut av Meråker Utvikling til å bli med på dette prosjektet sammen med flere andre aktører i Meråker. Programmet SMB-utvikling er et verktøy som Innovasjon Norge tilbyr ifbm omstillingsarbeidet i kommunen og er rettet mot utvikling i næringslivet. Det deltok 16 bedrifter i forprosjektfasen og det er 7 bedrifter som ønsker å gå videre til et hovedprosjekt for å videreutvikle sine planer. De 6 andre bedriftene vil søke om utviklingsstøtte gjennom Innovasjon Norge. Gjennom deltakelse i programmet, vil de godkjente bedriftene kunne oppnå 50 % finansiering til utviklingsprogrammet.

 

Problemstillinger

Fordi Arena Meråker er en avdeling av Meråker vgs og ikke et eget AS, kan de ikke søke om støtte fra Innovasjon Norge. Det går fram av søknaden at Arena Meråker er en egen enhet i Meråker vgs med eget regnskap. Aktiviteten drives i dag som en egen næringsvirksomhet. Samspillet med skolen er viktig for å engasjere kompetent arbeidskraft både i skolen og i "bedriften". Gjennom dette programmet vil de ha mulighet til å videreutvikle egen forretningside.

 

I forbindelse med forprosjektet har det blitt utformet en bedriftsanalyse og en forretningsplan som har følgende innhold:

– Visjon for bedriften

– Orientering om bedriften

– Analyse av eksterne og interne muligheter og trusler/sterke og svake sider

– Målsetting for det kommende året, samt oversikt over tiltak som må settes i verk for å nå måla.

 

Målsettingen er at bedriften i 2020 skal ha en omsetning på 15 mill kr (i dag 4,7) og et resultat på 1 mill kr (i dag 0). Antall årsverk skal være 10 (i dag 5).

 

Prosjektplanen gir en oversikt over hvordan bedriften skal arbeide for å nå disse målene. Hovedprosjektet skal sikre kvalitet på prosjektgjennomføringen slik at en når målsettingene som er satt. Prosjektet vil ha en varighet på et år fra oppstart. Det er 8 milepæler i prosjektet:

1.    Når avklaring om samkjøring med andre lokale aktører er tatt.

2.    Når ny organisasjonsmodell er implementert.

3.    Når salgs – og markedsplaner er iverksatt

4.    Når arbeidsplan for Meråkerlauget er ferdig laget.

5.    Når nye produkter/produktpakker er etablert.

6.    Når mulighetene for finansiering er avklart.

7.    Når samfunnsregnskap er presentert for kommunen

8.    Evaluering av resultater av handlinger i prosjektperioden

 

Forventet resultat/effekt av prosjektet:

-        Økt forståelse for Arena Meråker og Meråker videregående skoles betydning for Meråker samfunnet

-        Flere samlinger, mer bruk av deres tjenester, økt omsetning

-        Utvikle Meråker sin posisjon som skibygda

 

Budsjett:

Planlegging, koordinering, oppfølging, kommunikasjon

kr

170 800

Avklare mulighet for samkjøring med lokale aktører

«

86 000

Utvikle en organisasjonsmodell tilpasset de langsiktige mål

«

126 950

Utvikle en P/M matrise med bidragsoversikt

«

200 750

Utvikle en relasjonsplan mot nøkkelpartnere

«

175 000

Lage en produktutviklingsplan

«

93 900

Sette opp en langsiktig investeringsplan

«

38 000

Utarbeide et samfunnsregnskap for Mvgs og Arena Meråker

«

77 400

Reisekostnader

«

18 000

 

 

 

Sum

kr

986 800

 

Konklusjon

Utviklinga av Arena Meråker har pågått i hele omstillingsperioden i kommunen. Aktiviteten i "bedriften" gir positive ringvirkninger til øvrig næringsvirksomhet i kommunen som handelsstand, reiselivsnæringen og helse/rehabilitering, og er forankret i strategien for omstillingsarbeidet. Helse/rehabilitering og reiseliv er 2 av 4 prioriterte innsatsområder i strategien. Utviklingen i Meråker har vært positiv i omstillingsperioden. Dette prosjektet er et av de som har blitt satset på og som har utviklingspotensial ut over omstillingsperioden.

 

Utviklingspotensialet synes å være stort. Gjennom deltakelse i SMB-utvikling vil de få en unik mulighet til å gå gjennom forretningsideen på en systematisk måte, slik at de har et bedre grunnlag for vegen videre. Eierskapsmodellen, som en avdeling i den videregående skolen, vurderes ikke til å være gunstig. Det respekteres imidlertid at en lokalt har valgt denne modellen i første omgang av praktiske årsaker. Imidlertid forventes det at en vurdering av en ny organisasjonsmodell inngår i prosessen videre.

 

Det tilrås at prosjektet støttes med maks 50 % finansiering. Prosjektet kan forankres i RUP 2013 under Kompetanse for framtidig næringsvirksomhet.

 

Finansieringsplan:

Egeninnsats

kr

201 800

Egenkapital

«

295 000

Regionalt utviklingsprogram

«

490 000

 

 

 

Sum

kr

986 800

 

Støtteandel: 49,7 %

 

 


 

4/14 Søknad fra Fiskeri og Havbruksnæringens Landsforening; "Miljødokumentasjon Trøndelag".

 

Arkivsak-dok.          13/09041-3

Saksbehandler        Jørn Ekrem

 

 

Saksgang

Møtedato

Saknr

1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag

14.01.2014

4/14

 

 

Fylkesrådens innstilling til vedtak:

 

Søknaden fra Fiskeri og Havbruksnæringens Landsforening støttes med totalt inntil kr 550 000 over årene 2013 og 2014. Beløpet belastes Regionalt Utviklingsprogram 2013.


 

 

Fylkesrådens vurdering

 

Søknaden fra FHL Midt-Norge er forankret i Marin Strategiplan Trøndelag og handlingsplan for 2013 som beskrevet av søker. Det totale prosjektet «Miljødokumentasjon Trøndelag» er diskutert med forvaltningen og fylkeskommunene i Trøndelag over noe tid, og vi har signalisert støtteberettigelse under visse forutsetninger.

 

Fylkesrådet synes det er svært positivt at næringa selv setter fokus på miljøaspekter ved oppdrettsvirksomhet. Det føles usikkert om andre miljøinteresser som bl.a villaksinteressene er «pålogget» prosjektet.  Det er også elementer i prosjektbeskrivelsen som fylkesrådet mener er dekket inn gjennom andre tilgrensende prosjekter som er gjennomført i større omfang i Nord-Trøndelag enn i Sør-Trøndelag. Dette gjelder bl.a delprosjekt 4. Delprosjekt 3 er mindre relevant i Trøndelag, og delprosjekt 1 og 2 kan reduseres noe kostnadsmessig. Totalt støtteberettiget beløp vurderes å ligge på om lag 4.8 mill. kr (en reduksjon på 2.6 mill. kr).

 

Nord-Trøndelag Fylkeskommune er omsøkt en andel på 11.5 % av den totale finansieringspakken. Dette tilsvarer et beløp på kr 550 000 kr over 2 år, og er en reduksjon på ca. 300 000 kr i.f.t omsøkt. Det totale prosjektet reduseres tilsvarende, eller søkes inndekket gjennom andre bidragsytere/utvidet egeninnsats.

 

 

 

 

  

 

Overhalla 17.desember 2013

 

 

Terje Sørvik

fylkesråd for regional utvikling

(sign)

Saksutredning for fylkesrådet

 

 

Sammendrag

 

FHL Midt-Norge ønsker å sette fokus på bedre dokumentasjon av miljøaspektene ved oppdrett av fisk i Trøndelag. Prosjektet er en oppfølging av et tilsvarende prosjekt på Nord-Møre og inneholder 6 delprosjekter til en kostnad på 7.4 mill. kr over 2 år. Nord-Trøndelag Fylkeskommune er omsøkt 850 000 kr. Prosjektet er søkt satt sammen slik at resultatene kan være et nyttig verktøy for beslutningsstøtte i forvaltningen og for videre planlegging og utvikling av næringen i regionen.

 

 

Referanse for saken;

Søknad fra Fiskeri og Havbruksnæringens Landsforening av 15 10 2013.

 

 

Saksframstilling

 

Bakgrunn

 

Det er tidligere bevilget kr. 100 000,- fra hver av fylkeskommunene til et forprosjekt, som hadde en total ramme på kr. 400 000,- De resterende kr. 200 000,- ble finansiert av næringen. Fylkene har også tidligere vært med å finansiere etablere strømkart for Midt-Norge. Dette er et sentralt verktøy for det arbeidet som gjennomføres i prosjektet.

 

Denne type dokumentasjon er en forutsetning for en saklig og rasjonell vurdering av dagens drift av oppdrettsanlegg, og som et faglig grunnlag for en vurdering av hvordan næringen kan utvikle seg videre i regionen. I prosjektet legges det opp til et nært samarbeid mellom forvaltning og næring i både utforming av prosjektet, gjennomføring og gjennomgang av resultater. Erfaringene fra ”Miljødokumentasjon Nordmøre”, som er et tilsvarende prosjekt som er gjennomført i Møre og Romsdal, viste at samarbeidet mellom forvaltning og næring hevet den faglige kvaliteten på prosjektet og ga en bedre felles forståelse for ulike problemstillinger.

 

 

Problemstillinger

Prosjektet ”Miljødokumentasjon Trøndelag” har som formål å få etablert en dokumentasjon av miljøeffektene som en følge av oppdrettsaktiviteten i Trøndelag. Dokumentasjon skal være av en slik kvalitet at det kan være et nyttig verktøy i forvaltningen, og planlegging av av den videre utviklingen av næringen i regionen. Miljødokumentasjon Trøndelag har vært gjennom en grundig prosess før den endelige prosjektplanen. Prosjektet er forankret i ulike partnerskap og prosjekter som involverer havbruksnæringen.

 

Prosjektet er blitt presentert og diskutert flere ganger i Marin Strategiplan, og er forankret i strategi 7 – Bruk og vern av kysten. Prosjektet er forankret i strategien gjennom to punkter i handlingsplanen:

-   Videreføring av dialog Trøndelag: 3. Prosjekt miljødokumentasjon

- Nødvendig FoU som forvaltningsstøtte: Kartlegge sammenheng  mellom lus i oppdrettsanleggene og elvene

Prosjektet er et av oppfølgingspunktene fra Lakseialog Trøndelag, hvor de tre laksenæringen definerte miljødokumentasjon i Trøndelag som et av de punktene som burde følges opp en forlengelse av dialog - prosjektet. Både forprosjektet og prosjektplanen er blitt i etterkant flere ganger blitt diskutert med sentrale aktører innenfor villaksnæringene.

Prosjektet er blitt presentert og diskutert med de ulike sektormyndighetene, som har hatt anledning å komme med innspill til prosjektet. Det er planlagt en involvering av sektormyndighetene i prosjektperioden.

Miljødokumentasjon er også en del av strategien til havbruksnæringen i Midt-Norge, gjennom FHL Midtnorsk havbrukslag. Kunnskapsoppbygging og dokumentasjon av miljøpåvirkningene er et viktig fokusområde for næringsorganisasjonen. Prosjektet sees i sammenheng blant annet med finansieringen av et bedriftsprofessorat ved NTNU, som er ment å styrke miljø/biologkompetansen i Midt-Norge.

Godkjent budsjett

Tittel

2013

2014

 

SUM

 

Skjellprøveanalyser

750 000

 

750 000

 

1 500 000

 

 

Innsig av laks

700 000

 

700 000

 

1 400 000

 

Eutrofiering

500 000

 

0

 

500 000

 

Mom C

0

 

0

 

0

 

Annen miljødata

100 000

 

100 000

 

200 000

 

Fagsamlinger

200 000

 

200 000

 

400 000

 

Prosjektledelse

400 000

 

400 000

 

800 000

 

SUM

2 650 000

 

2150 000

 

4 800 000

 

 

Godkjent finansieringsplan

Tittel

2013

2014

 

SUM

Bidrag direkte fra næringen og FHL Miljøfond

2 100 000

 

1300 000

 

3 400 000

 

Nord-Trøndelag Fylkeskommune

250 000

 

300 000

 

550 000

 

Sør-Trøndelag Fylkeskommune

300 000

 

550 000

 

850 000

 

 

 

 

 

 

 

 

SUM

2 650 000

 

2150 000

 

4 800 000

 

 

 

Forventet resultat/effekt av prosjektet:

Utgangspunkt for faglig funderte beslutninger vedrørende havbruksnæringen i forvaltningen.

Mulighet for prioritering av tiltak for å redusere miljøpåvirkningen fra havbruksnæringen.

Nyttig redskap i planlegging av den videre utviklingen av havbruksnæringen i regionen.

 

 

Konklusjon

Søknaden støttes med totalt inntil kr 550 000 over årene 2013 og 2014. Beløpet belastes Regionalt Utviklingsprogram 2013.

 

 


 

5/14 Oppsummering av forslag og vedtak fylkestinget desember 2013

 

Arkivsak-dok.          13/00013-178

Saksbehandler        Vegard Austmo

 

 

Saksgang

Møtedato

Saknr

1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag

14.01.2014

5/14

 

 

Fylkesrådsleders innstilling til vedtak:

 

Saken tas til orientering.

 

Hver enkelt fylkesråd tar ansvar for videre politisk oppfølging.

Vedrørende vedtak knyttet til interpellasjon om felles nødnummer så ønsker fylkesrådet å fremme en egen sak om dette i april 2014.

 

Saksbehandler rapporterer framdriftsplan til behandlende fylkesråd snarest mulig.

 

 

 


Fylkesrådsleders vurdering

Saken er i tråd med de rapporteringsrutiner som er innført.

 

 

Overhalla 17. desember 2013

 

 

 

Anne Marit Mevassvik

fylkesrådsleder

(sign)


 

Saksutredning for fylkesrådet

 

 

Referanse for saken

Fylkestingets møte desember 2013

Fylkestingssak nr 6/2004

 

Vedlegg

Møteprotokoll, fylkestingets møte desember 2013

 

Saksframstilling

Fylkesordføreren, gruppelederne i fylkestinget og fylkesrådet er blitt enige om at det etter hvert fylkesting lages en rapport om forslag/vedtak som skal følges opp av fylkesrådet. Forslag oversendt til fylkesrådet uten realitetsvotering vil i tillegg bli tatt med i en felles rapporteringssak til fylkestinget.

 

Dette fylkestinget var preget av relativt få saker. Det var knyttet størst forventninger til budsjett, skolestruktursaken, og til fylkesrådsleders tale. To av interpellasjonene ble grundig debattert og det ble fattet vedtak knyttet til de to. Det ble også fattet vedtak i forbindelse med fylkesrådsleders tale. Det ble i spørretimen spurt ni spørsmål.

 

I videre saksutredning gjengis vedtatte endringer fra fylkesrådets innstilling, forslag i forbindelse med interpellasjonene og fylkesrådsleders tale, merknader inntatt i komiteinnstillinger, samt hovedspørsmål stilt i spørretimen og vedtak i saker som fylkesrådet har innstilt i. Under følger en kronologisk oversikt over de sakene som ble behandlet, og hvem som er ansvarlig for videre saksbehandling.

 


 

Fylkesrådsleders tale

Vedtak:

Fylkestinget ber fylkesrådet legge fram en sak for fylkestinget om muligheter og begrensninger med hensyn til å etablere større politiske enheter på det regionale nivå.

 

Fylkestinget ber om at fylkesrådet i første omgang kommer tilbake til fylkestinget med en vurdering av dette spørsmålet i forhold til de nasjonale prosessene som pågår når det gjelder den administrative inndelingen av Norge. Dette som et grunnlag for å vurdere en eventuell videre prosess.

Saksansvarlig:

Inge Fornes

67/13 Suppleringsvalg - desember 2013

 

Ad. suppleringsvalg for Andrè N. Skjelstad:

 

Andrè N. Skjelstad ble i sak 64/13 innvilget fritak fra sine fylkeskommunale verv.

 

Mildred Marita Ramberg Røthe, Steinkjer

 

Mildred Marita Ramberg Røthe, Steinkjer

 

Mildred Marita Ramberg Røthe, Steinkjer

 

Mildred Marita Ramberg Røthe, Steinkjer

 

Mildred Marita Ramberg Røthe, Steinkjer

 

Trond Sandnes, Nærøy

 

Trond Sandnes, Nærøy

 

 

Alle valgene gjelder fra 01.02.14 og ut valgperioden

Ad. suppleringsvalg for Synnøve Hoseth:

 

Synnøve Hoseth innvilges fritak fra sitt verv i Skatteklagenemnda.

 

Berit Norstrøm, Steinkjer

 

Valget gjelder for resten av valgperioden 2011-2015

 

 

 

 

Museet Midt IKS:

 

Anne Marit Mevassvik ble i FT-sak 64/13 valgt som ny representant til representantskapet i Museet Midt IKS. Mevassvik var varamedlem til representantskapet. Det ble imidlertid ikke valgt nytt varamedlem i saken.

 

Terje Sørvik, Vikna

 

 

Valget gjelder for resten av valgperioden 2011-2015

 

68/13 Skolestrukturen for videregående opplæring i midtregionen i Nord-Trøndelag

Vedtak som innstillt.

Merknader:  Saksordfører Roar Veiseth, vil påpeke at de økonomiske realiteter har endret seg siden fylkestingets vedtak i sak 40/12 «økonomistrategi 2013-2016» der fylkestinget bestilte en gjennomgang av skolestruktur basert både på den forventede nedgangen i elevtall og det økonomiske utfordringsbilde.

Saksordfører mener, at når de kjente rammebetingelsene gjør det mulig, er det ønskelig å bevare den desentraliserte skolestrukturen vi har i dag. Saksordfører er enig i Norconsult sin presisering av at skolestruktur ikke bør bli brukt som hovedargument for å opprettholde bosettingsmønster og lokale arbeidsplasser da vdg. skoler må ha et regionalt perspektiv. Det er allikevel ikke tvil om at vdg skole i Leksvik og Inderøy er viktige kompetanseinstitusjoner i sine kommuner som har betydning for bolyst og rekruttering.

Når disse nå bevares er det viktig at kommune og næringsliv tar sin del av ansvaret både for å sikre bl.a bærekraftig rekruttering og lærlingeplasser slik at de videregående skolene fremstår som robuste skoler også i fremtiden.

Norconsultrapporten anbefaler at vi legger oss ned mot landsgjennomsnittet når det gjelder idrettsfag og musikk, dans og drama. Saksordfører vil presisere at for Arbeiderpartiet er det ikke politisk ønskelig å legge seg på landsgjennomsnittet for disse fagene. En størst mulig pluralisme i tilbud er viktig, fordi det bidrar til økt gjennomføringsgrad. Dette må selvfølgelig balanseres med næringslivets behov for kompetent arbeidskraft men det er ikke nødvendigvis en motsetning i dette.

Det er behov for å omstille utdanningssektoren med om lag 40 millioner i kommende økonomiplan. Reduksjonen av elevtall vil bidra med under halvparten av dette.

Norconsultrapporten er tydelig på at vi har for mange tilbud er fordelt på for mange skoler. Vi har omkring 70 klasser eller grupper med 10 eller færre elever. Vi må derfor fortsette jobbingen med større samordning innen og mellom regioner for Vg2 og Vg3 i tråd med fylkestingets vedtak i sak 11/90 «tilbudsstruktur 2020».  Vi må også se på det strukturen for påbyggingskurs til generell studiespesialisering der det må være en målsetting å få flere gjennom læretiden. Det vil også være nødvendig å gå gjennom ressurstildelingsmodellen på nytt for å sikre at man i størst mulig grad får tatt ut de besparelsene som ligger i nedgangen i elevtall.

I dette komplekse landskapet må man da manøvrere og samtidig hensynta den politiske målsetting som fylkestinget har, ikke bare om en desentralisert skolestruktur men også en mest mulig desentralisert tilbudsstruktur. Det er derfor viktig at fylkestinget blir involvert i de videre prinsipielle sidene ved dette.

 

Komiteens medlemmer, Trude Holm og Gunnar Alstad, Senterpartiet, understreker viktigheten av at Nord-Trøndelag opprettholder en desentralisert og robust skolestruktur. Disse medlemmer støtter at dagens skolestruktur ligger fast. De videregående skolene spiller en viktig rolle i sitt lokalsamfunn, og de samfunnsmessige konsekvensene ved en eventuell nedleggelse er store. Disse medlemmene framholder betydningen av spesialistskolenes rolle som regionale kraftsentre og verdifulle undervisningsmiljø.

 

Disse medlemmene mener det vil være riktig å forhandle videre med Sør-Trøndelag fylkeskommune om framtidig bygging av en felles videregående skole i Vanvikan.

 

Disse medlemmene er bekymret for den signaliserte effektivisering i tilbudsstrukturen. Fylkets videregående skoler må kunne tilby kvalitet og relevante fag, både av hensyn til gjennomføringen for elever og lærlinger og også for at utdanningene skal være i tråd med det samfunnet og arbeidslivet har behov for.

 

 Når nedgang i elevtallet gir utslag i lite søknad på enkelte linjer, må selvsagt enkelte endringer vurderes, men i slike tilfelle må kvaliteten på tilbudet være det bærende argument for de endringer som skal gjennomføres.

 

Disse medlemmene mener at den videregående skolen til enhver tid skal være en kunnskapsleverandør til det regionale næringsliv. Det er viktig å tilpasse elevkapasitet innenfor utdanningsprogrammene på yrkesfag slik at det er et fornuftig forhold mellom kapasitet og tilgang på læreplasser.

 

Studietilbudene musikk/dans/drama og idrett er særdeles verdifullt for de ungdommer som ønsker å kombinere utdanning med utvikling av sitt talent. Den type utdanningstilbud har stor betydning for nærmiljøet ved skolen, og bidrar til å støtte opp om fylkeskommunens ambisjoner på dette området. Kultur er grunnpilaren i det norske samfunnet. Forskning viser at kunst og kultur styrker læring og at ungdom med bred kulturell kompetanse er kreative, har stor samarbeidsevne, selvinnsikt og toleranse.

 

Komiteens medlemmer, Trude Holm og Gunnar Alstad, Senterpartiet, registrerer med glede  fylkeskommunens vilje til  å få realisert Inderøy oppvekst- og kultursenter og nødvendig utbygging av fjøs ved Mære landbruksskole.

 

Komiteens medlemmer, Trude Holm og Gunnar Alstad, Senterpartiet, mener vi trenger mange gode håndverkere og andre fagfolk i Nord-Trøndelag, både for å sikre eksisterende arbeidsplasser og for å skape nye. Disse medlemmene er skeptisk til en tilpasning av tilbudsstrukturen med det mål at flere skal velge studiespesialiserende utdanningsprogram.

Det er viktig at faglærerne er fysisk tilsted for å bygge kompetansemiljø på de enkelte skolene, men det er også viktig at den videregående skolen videreutvikler nettbasert undervisning i enkelte fag slik at flere kan ta del i særskilte satsninger.

 

Disse medlemmene mener at fylkets videregående skoler skal tilby kvalitet og relevante fag, både av hensyn til gjennomføringen for elever og lærlinger, men også for at utdanningene skal være i tråd med det samfunnet og arbeidslivet til enhver tid har behov for.

For å redusere omstillingskravet i utdanningssektoren, må sektoren prioriteres i kommende budsjett og økonomiplanprosesser.

 

Saksansvarlig: Tore Bruem

 

69/13 Mære sin rolle for landbruket som utdannings-, nærings- og utviklingsaktør

Vedtak som innstilt.

Merknad:

Saksordfører Bjørn Engen mener at ved å vedta Fylketsrådets innstilling til vedtak, er Fylkestinget med på å forsterke og tydeligjøre Mære landbruksskole sin rolle som utviklingsaktør både lokalt, regionalt og nasjonalt.

Landbruket i Nord-Trøndelag har tradisjon for å være blant de fremste og beste i landet på volumproduksjon, hvor melkeproduksjon har vært, og er selve bærebjelken i Nord- Trøndersk landbruk. Saksordfører mener at et større fokus på volumproduksjon som et satsningsområde, vil være med å gjøre Mære Landbruksskole mere attraktiv som utdanningsaktør.

Ved å bygge nytt moderne kufjøs med robotmelking og oppruste dagens fjøs til kjøttproduksjon, vil Nord-Trøndelag ha en landbruksskole som er i forkant, og som speiler trønderlandbruket inn i framtida.

Kunnskap, kompetanse og god bedriftsledelse blir viktigere enn noen gang. Det vil være avgjørende for at landbruket skal kunne utvikle og ikke minst omstille seg for å stå rustet til fremtidens utfordringer.

Saksordfører tror at et tettere og mere formalisert samarbeid med Hint kan gjøre utdanningen mere attraktiv og fremtidsrettet, og samtidig være med å tydeliggjøre den regionale utviklingsrollen Mære har inn i fremtiden.

Saksordfører er enig i at internatdriften ved Mære avvikles i løpet av skoleåret 2016-2017, men påpeker samtidig viktigheten av at det settes i gang et arbeid for å finne andre aktører til å leie ut hybler.

Saksordfører støtter at det opprettes et Strategisk råd som har som oppgave å ivareta utviklingsrollen til skolen, dette arbeidet blir spesielt viktig

opp i mot partnerskapet i Nord-Trøndelag og arbeidet med å få på plass en landbruksklynge i regionen.

 

Senterpartiets medlemmer, Trude Holm og Gunnar Alstad, mener at Mære landbruksskole har og skal ha en sentral posisjon i Nord Trøndelag både som utdanningsinstitusjon og kompetansesenter for mat, klima og energi. Mære Landbruksskole er i dag en viktig aktør for utvikling av landbruks- og bygdenæringer i Nord Trøndelag, og miljøet i og rundt landbruksskolen må stimuleres til å kunne videreutvikle denne posisjonen framover.

Disse medlemmene mener Mære landbruksskole skal utdanne og motivere elever til en framtidsretta landbruksproduksjon. Derfor må Mære ha et moderne driftsapparat. En investering i nytt fjøs med melkerobot og deretter et fjøs for kjøttproduksjon er avgjørende i så måte. Disse medlemmene mener at investering i et nytt fjøs ikke bare vil være nødvendig for å lage en moderne utdanningsarena, det er i tillegg et positivt signal til landbruksnæringen i NT, og det vil også kunne redusere driftsutgiftene ved skolen og være en investering som på sikt vil gi avkastning.

Disse medlemmene mener det snarest må settes i gang et arbeid av fylkeskommunen og Mære landbruksskole med å kartlegge behovet for innkvartering for elevene i årene framover og tilgjengeligheten av evt. hybler ved skolen eller i skolens nærhet. Videre må det vurderes hvorvidt det er mulig å etablere et hybelhus på eller ved skolen. Disse representantene slutter seg til at internatdriften i sin nåværende form avvikles innen skoleåret 2016-2017.

Disse medlemmene ønsker å gi honnør for det arbeid skolen i dag gjør i forhold til tilpasset opplæring. Mære landbruksskole har evnet å utvikle mange alternative opplæringsarenaer tilpasset elevenes mangfold og ulikheter. En fortsatt satsing på å kombinere teori med praktiske og meningsfulle oppgaver på gården, bør ha stort fokus på Mære landbruksskole også framover. Dette er et viktig bidrag for å nå målet om størst mulig grad av gjennomføring av videregående utdanning.

Mære landbruksskole har sin primære oppgave som videregående skole, men er i tillegg den viktigste aktøren for utvikling av landbruks- og bygdenæringer i Nord Trøndelag. Denne kombinasjonen som videregående skole og utviklingsaktør kan i enkelte tilfeller føre til målkonflikter. Disse medlemmene mener derfor det nå blir viktig å angi en tydeligere retning for Mære som utviklingsaktør. Etablering av et strategisk råd vil være riktig i så måte.

Skogen er en viktig del av gårdsbruket og utviklingsarbeidet på Mære. Skog er en av Nord Trøndelags viktigste næringer og skogbruksutdanninga ved Mære landbruksskole er den eneste i Midt Norge.  Disse medlemmene mener arbeidet med rekruttering til skogbruksutdanningen (”Velg Skog”) må videreføres og etableringen av et eget fagråd for skog og tresenter virksomheten, i samarbeid med representanter fra næringa og forvaltningen, må vurderes.

For å løfte Mære sin rolle som utviklingsaktør er et moderne gårdsbruk, med et tidsriktig driftsapparat, en avgjørende premiss. Det er viktig å ha med seg at dette utviklingsarbeidet også vil underbygge og styrke undervisningen ved skolen.

 

Saksansvarlig: Tore Bruem

 

70/13 Kontrollutvalgets gjennomgang av fylkesrådet reglementsfestede rapportering

Vedtak: Fylkestinget har ingen merknader til saker og vedtak i henhold til fylkesrådets egen rapportering i sak 181/13

Saksansvarlig: Ann-Karin Mellingen

 

71/13 Uttalelse til Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet for veg 2014- 2017

 

Vedtak som innstilt.

Merknad: Saksordfører, Siw Bleikvassli viser til at arbeid med trafikksikkerhet er overordentlig viktig. Vi har for store tap og skader som følge av trafikkulykker. Enhver alvorlig ulykke er en for mye.

 

Dette utkast til Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet er det fjerde i sitt slag. Tiltaksplanen har forankring i Nasjonal Transportplan, og utpensler hvordan vi skal forsøke å nå mål for trafikksikkerhet som der er knesatt.



Det er et lyspunkt at målsetting vedrørende reduksjon av alvorlig skadde og omkomne er skjerpet betydelig i forhold til det man tidligere har anslått som mulig milepæl på vei mot det store målet: nullvisjon.Det borger for at de tiltak som har vært iverksatt i tidligere runder kan ha hatt effekt.



Det er også bra at den nasjonale tiltaksplanen denne gang har sterkere forankring i regionene enn det som har vært tilfelle ved tidligere versjoner. De 18 fylkeskommunen og sju storbykommuner er denne gang med som hovedaktører. Det har denne gang vært en representant fra fylkeskommunene med i styringsgruppen, og planen har også inntatt egne konkrete sider for den enkelte fylkeskommune. 



Sidene for Nord Trøndelag har feil, og er misvisende på noen punkt. Foruten det som ihht saksutredningen er korrigert, er den av fylkesråden også korrigert hva gjelder våre planer for etablering av gang og sykkelveier i fylket. Det er planlagt 15 km, ikke 3,2 som det står i utkastet vi har fått omdelt..



Det er mye bra i handlingsplanen og det er mye bra i innspill fra fylkesrådet, jf saksutredningen og forslaget.



Det er dog ett tema som har mye fokus hos folk flest, som ikke er særlig fremhevet så langt i saken. Ut fra opplevelser i trafikken vinterstid, og ut fra oppslag i media, kan man få inntrykk av at utenlandske vogntog utgjør en fare for trafikksikkerheten i landet vårt, og i fylket vårt. 



Riktig nok er det i Tiltaksplanen på s. 60 nevnt at



 I samarbeid med andre lands myndigheter, vil man påvirke og informere om utfordringer og risiko i forbindelse med yrkestransport i Norge. Statens vegvesen vil blant annet arbeide for at det ved kjøp av transporter, kreves kompetanse og kunnskap om kjøring på vinterveger for førere av tunge kjøretøy. Både transportører og kjøpere av transporter kan stille krav om dette. Det vil også bli tatt initiativ til et samarbeid med EU for å presisere behovet for særlig kunnskap om vinterkjøring for sjåfører som skal kjøre i Norge om vinteren.



Jeg forstår at det ikke foreligge lett tilgjengelig statistikk som kan gi svar på hvor omfattende problemet reelt er. Jeg vet at leder av stortingskommiteen vil arbeide for digital registrering av utlandske vogntog, og det er bra. I tillegg kunne en kanhende også ønske forskningsprosjekt som kunne gi svar på feks



Trafikkrisiko knyttet til store vogntog og førere av disse sin atferd i trafikken. Er det slik man kan få inntrykk av - at det er mer å hente hos vogntogførerne. Er det riktig at det er de utenlandske førerne som er verstinger? Jeg understreker da forøvrig at jeg har stor respekt for yrkessjåfører – i hvertfall de jeg kjenner må sies generelt å være over gjennomsnittet opptatt av trafikksikkerhet.

 

Saksansvarlig: Sidsel Bryne

 

72/13 Høringsuttalelse til handlingsprogrammer riksveger og jernbane for perioden  2014 - 2017

Endring av punkt 9, vedtak ble: Fylkestinget foreslår å øke programsatsingen innenfor tilrettelegging for gående og syklende i fylket. Skoleveger må prioriteres. Det foreslås at følgende gang- og - sykkelveger tas inn i handlingsprogrammet for riksveger:

 

·         E6, Sparbu, Steinkjer kommune

 

·         E6 Trones – Litjåsen, Namsskogan kommune

 

·         E6 Kvam – Grøtan, Steinkjer kommune

 

·         E14 Haraldreina Skole til Moanes, forlengelse g/s

 

E14 I forbindelse med bygging av ny Forra bru forlenges gang- og sykkelveg          fra Leirfall til Fornes i Hegra

 

·         E6 Følling (Kne) – Kvam, igangsetting av planarbeid for strekningen

 

Saksansvarlig: Dag Ystad

 

73/13 Driftsrapport 2/2013 pr 30.9. til fylkestinget, budsjettjustering

Vedtak som innstilt.

Merknad:

Senterpartiets representanter Randi Dille og Tomas Iver Hallem registrerer at det er sannsynlighetsovervekt for at det kan komme ytterligere merinntekter for 2013 og at det styres mot et driftsresultat på ca. 25 mill. kroner, og vi ser at ekstern finansforvaltning balanserer med både økte inntekter og utgifter.

Disse medlemmer registrerer at midlene til oppvekstprogrammet ikke er benyttet som forutsatt i budsjettet, og vi forutsetter at disse midlene nå anvendes som planlagt.

Driftstilpasningene til budsjett for Steinkjer videregående skole registrerer vi med en bekymring. Vi forutsetter at tiltak gjennomføres med måltall for omstillingen.

Det er i driftsrapporten tatt opp en usikkerhet rundt fremtidige kostnader for drift av hurtigbåtterminal i Trondheim. Disse medlemmer registrerer at det ikke er synliggjort hvilke forpliktelser som fylkeskommunen har gjort i forbindelse med dette.

Veginvesteringene som er budsjettert ligger vesentlig over den produksjon som anslaget for 2013 synliggjør. Disse medlemmer ønsker at fylkesrådet utdyper dette ytterligere gjennom budsjettprosessen neste år slik at budsjetterte veginvesteringer i økonomiplanen blir vurdert opp mot kommunenes avklaringer av reguleringsplaner, herunder risikoen for utsettelse av endelige planvedtak.

 

Saksansvarlig: Tone Reitlo

 

74/13  Søknad om bygging av Rinnelva kraftverk - Levanger og Verdal kommune

Vedtak som innstilt.

Saksansvarlig: Geir Rannem

 

 

75/13 Årsbudsjett 2014 og økonomiplan 2014-17

Vedtak som innstilt.

Merknad:

Saksordførermerknad i sak 75/13 fra Tomas Iver Hallem

På side 35 i budsjettdokumentet er det en feil i omtalen av aksjekjøp i selskapet Interoperabilitetstjenester AS. Det står følgende:

 

«Eierskap i et landsomfattende elektronisk billetteringssystem

Fylkesrådet foreslår å kjøpe aksjer i selskapet Interoperabilitetstjenester AS (IO AS) for 159.000 kroner. NSB og Ruter AS er eiere i dag. Vi er nå invitert inn på eiersiden, med en samlet eierandel på nærmere 1/3. (Uthevet her).  Selskapet skal sikre at det blir lagt til rette for effektiv utbygging av elektronisk billettering for de reisende.»

Det riktige er at vi er invitert sammen med de andre fylkeskommunene, til en samlet eierandel på 1/3. Med fordeling etter innbyggertall, gir det oss en eierandel på 1,23 %.

 

 

Komiteens medlemmer Tomas Iver Hallem og Randi Dille, Senterpartiet mener at det er mange usikkerhetsfaktorer omkring fylkeskommunens økonomi i den kommende økonomiplanperioden. Vi registrerer at inntektsanslaget i budsjettet for 2014 gjør at fylkeskommunen har 58 mill. kroner mer til disposisjon enn i budsjettet for 2013.

 

Omstillingskravene har vært presentert slik fra fylkesrådet i de siste økonomiplanperiodene:

2011-2014 106 mill. kroner

2012-2015   99 mill. kroner

2013-2016   59 mill. kroner

2014-2017   23 mill. kroner

 

På grunnlag av dette har flere nødvendige omstillingsprosesser blitt gjennomført i løpet av de siste årene. Disse medlemmer vil likevel påpeke at vi har stilt spørsmål om hvorvidt inntektsanslaget så langt har vært riktig ut fra forutsetningene i den generelle økonomiske utviklingen nasjonalt.

 

Disse medlemmer er opptatt av – og bevisste på de økonomiske forutsetningene som fylkestinget direkte rår over i forhold til driften av fylkeskommunen.

Et av disse områdene er gjeldsutviklingen, og vi mener at det et viktig å tilpasse gjeldsutviklingen etter handlingsregelen som fylkestinget vedtok ved budsjett – og økonomiplanbehandlingen i desember 2012.

 

Fylkeskommunen har nå gjennomført den største investeringsløftet i utdanningssektoren gjennom tidene, og låneopptakene har vært historisk store den siste perioden. Denne gjeldsutviklingen må dempes og disse medlemmer foreslår at fylkestinget skal følge handlingsregelen fra 2015 og ut økonomiplanperioden hvis man ikke klarer å generere egne avsetninger i perioden. Hvis man ikke klarer å tette gapet med egne midler foreslås det at 126 mill. kroner skyves ut et år.

 

Disse medlemmer mener at dette forslaget vil ha en forbedret effekt for driften, men hovedformålet er å tilpasse gjeldsutviklingen etter handlingsregelen.

 

Disse medlemmer ønsker både en desentralisert skolestruktur og et innhold i skolen som gjør at ungdom får mulighet til å ta en utdanning de ønsker. Derfor er vi tilfreds med at fylkesrådet foreslår å opprettholde dagens skolestruktur i den videregående skolen.

 

Disse medlemmer ønsker å styrke driftsbudsjettet for Tannhelse, og viser særlig til behovet for drift av tannklinikken i Kolvereid.

 

Med ny regjering som varsler at distrikt og regionalpolitiske virkemidler tones ned ønsker disse medlemmer å styrke denne sektoren.

Vi ønsker å styrke investeringsstøtten til landbruket, og foreslår derfor en øremerking til dette formålet gjennom Innovasjon Norge.

 

Disse medlemmer ønsker også for 2014 en styrking av investeringer i Mobilnettet.

 

Saksansvarlig: May Wenke Hestø

 

 

76/13 Planprogram for Regional plan for folkehelse Nord-Trøndelag 2015-2020

Vedtak som innstilt.

Saksansvarlig: Guri Wist

 

77/13 Oversikt over utfordringene med rus i våre skoler og i nordtrøndersamfunnet

Endring av punkt 1: Fylkestinget støtter et forslag om å utarbeide en felles overordna russtrategi for alle videregående skoler i Nord - Trøndelag. Alle skoler skal ha handlingsplaner som bygger opp om strategien. Ungdom skal involveres i dette arbeidet.

 

Saksansvarlig: Guri Wist

 

78/13 Etiske retningslinjer - revidering 2013

Vedtak som innstilt.

Merknad: Saksordfører Jostein Trøite:

Det er ved revidering av de etiske retningslinjene ikke gjort store endringer, det er videre påpekt at retningslinjene er av overordnet karakter. Det er også presisert at både de enkelte virksomhetene og hver enkelt person skal arbeide videre på bakgrunn av de generelle retningslinjene.

 

Av de nye punktene er det verdt å merke seg punktet om natur og miljø. Når det gjelder punktet om tjenestereiser og mer bruk av kollektive transportmidler, blir det vist til vedtatte klimapolitiske målsettinger.

 

Når det gjelder ”åpenhet” og ”offentligheten”, er det presisert ved revideringen at de ansatte kan delta i den offentlige debatten i forkant av vedtak. Det er et viktig demokratisk prinsipp.

 

Det er ikke lagt inn retningslinjer for bruk av sosiale medier. Her kan det bli brukt for retningslinjer, noe fylkestinget må være forberedt på.

 

Saksansvarlig: Karin Bratberg

 

79/13 Forslag på representanter til styrene i helseforetak eid av Helse Midt-Norge RHF

Vedtak:

Vedtak

Fylkestinget foreslår følgende kandidater til styrene i Helse Nord-Trøndelag HF, Helse Møre og Romsdal HF, St. Olavs Hospital og til Sykehusapotekene i Midt-Norge HF:

 

Helse Nord-Trøndelag HF:

 

Kjersti Tommelstad

Namsos

Kari Ystgaard

Namsskogan

Reidar Viken

Høylandet

Alf Daniel Moen

Stjørdal

Randi Dille

Namsos

Inger Marit Eira-Åhrèn

Røyrvik

Bjørn Arild Gram

Steinkjer

Gunnar Alstad

Stjørdal

Ida Stuberg

Inderøy

Tomas Iver Hallem

Verdal

Hege Skillingstad

Namsos

Endre Skjervø

Steinkjer

Tore Kristiansen

Verran

Marika Aakervik Pedersen

Namsos

Ola Morten Teigen

Stjørdal

Janne Jørstad

Levanger

Tom Prytz

Namsos

 

Helse Møre og Romsdal HF:


Kjersti Tommelstad

Namsos

Kari Ystgaard

Namsskogan

Reidar Viken

Høylandet

Siw Bleikvassli

Namsos

Gunnar Alstad

Stjørdal

Ida Stuberg

Inderøy

Tomas Iver Hallem

Verdal

Hege Skillingstad

Namsos

Endre Skjervø

Steinkjer

Tore Kristiansen

Verran

Marika Aakervik Pedersen

Namsos

Ola Morten Teigen

Stjørdal

Janne Jørstad

Levanger

Tom Prytz

Namsos

 

St. Olavs Hospital HF:


Kjersti Tommelstad

Namsos

Kari Ystgaard

Namsskogan

Reidar Viken

Høylandet

Inger Marit Eira-Åhrèn

Røyrvik

Randi Dille

Namsos

Trond Prytz

Namsos

Siw Bleikvassli

Namsos

Gunnar Alstad

Stjørdal

Ida Stuberg

Inderøy

Tomas Iver Hallem

Verdal

Hege Skillingstad

Namsos

Endre Skjervø

Steinkjer

Tore Kristiansen

Verran

Marika Aakervik Pedersen

Namsos

Ola Morten Teigen

Stjørdal

Janne Jørstad

Levanger

Tom Prytz

Namsos

 

Sykehusapotekene i Midt-Norge HF:

 

Tom-Arve Julsrud

Overhalla

Tove Strand Trana

Verdal

Siw Bleikvassli

Namsos

Trine Hallem

Levanger

Hege Skillingstad

Namsos

Gunnar Alstad

Stjørdal

Ida Stuberg

Inderøy

Randi Dille

Namsos

Endre Skjervø

Steinkjer

Tore Kristiansen

Verran

Marika Aakervik Pedersen

Namsos

Ola Morten Teigen

Stjørdal

Janne Jørstad

Levanger

Tom Prytz

Namsos

 

Saksansvarlig: Espen Solheim

 

Interpellasjoner

 

13/13 Ny landbrukspolitikk – konsekvenser for nordtrøndersk landbruk ?, interpellasjon Bjørn Engen AP

Vedtak:

 

1) Fylkestinget ber fylkesrådet ta kontakt med Landbruks- og matdepartementet (LMD) for å redegjøre hvilke konsekvenser en reversering av «ostetollen» vil ha for landbruket i Nord-Trøndelag og den nordtrønderske næringsmiddelindustrien.

2) Fylkestinget ber fylkesrådet videre uttrykke en bekymring for regjeringens signaler i forhold til nedbygging av matjord og synliggjøre overfor departementet viktigheten av et sterkt jordvern for å sikre økt matproduksjon.

3) Fylkestinget mener de kuttene det legges opp til i LMD sitt budsjett for 2014 ikke bidrar til en satsing på økt matproduksjon i hele landet.

Saksansvarlig: Siv Merethe Gederaas Belbo

 

14/13 Interpellasjon om felles nødnummer, Ola-Morten Teigen (FrP)

Vedtak:

Fylkestinget ber fylkesrådet fremme en sak der en belyser muligheten for et prøveprosjekt med sikte på å etablere felles nødnummer i Nord-Trøndelag, jamfør fylkesrådsleders henvisning til tidligere skissert modell for utprøving i Nord-Trøndelag. Fylkestinget vil samtidig be om at dette sees i sammenheng med dagens AMK-sentral i Namsos. 

Saksansvarlig: Arild Egge

 

15/13 Interpellasjon om biogass, næringsutvikling og miljø, Jostein Trøite (SV)

Ingen vedtak ble fattet i saken.

Saksansvarlig: Rune Hedegart

 

 

 

 

 

 

 

Følgende stilte hovedspørsmål:

Steinar Bach (Sp) spurte om situasjonen om Lierne bakeri.

 Ståle Busch (FrP) spurte om hvordan Nord-Trøndelag fylkeskommune jobber med beredskap knyttet til stormen «Hilde».

Kjersti Tommelstad (SV) spurte om private mobilselskaper som reklamerer for 4G.

Ola Morten Teigen (FrP) spurte om Levanger videregående skole og behov for økt hallkapasitet. 

Trude Holm (Sp) spurte om beredskap og rutinene når ras skjer  i Nord-Trøndelag,-

Tomas Hallem (Sp) spurte om ordningen med kollektivtransporten for distriktene.

Camilla Vågan (Sp) spurte om fastmonterte barneseter i buss. Fylkesråd for samferdsel og miljø Tor Erik Jensen svarte.

Jostein Trøite (SV) spurte om kollektivtilbudet for ungdom og markedsføring av T-kortet.

Ida Stuberg (Sp) spurte om konsekvensene av økt dieselavgift for landbruksnæringen