Sak nr 11/174
Innspill til høring på
forslag til ny forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for
perioden 010412 - 310317
|
Behandlet/ Behandles av |
Sted |
Møtedato |
|
|
Fylkesrådet i
Nord-Trøndelag |
Jægtvolden Fjordhotel, Inderøy |
04.10.2011 |
11/174 |
|
Saksbeh: |
Rune
Hedegart |
|
Arkivsak: |
11/02811 |
|
Arkivkode: |
310 |
Fylkesrådens
innstilling til vedtak:
Følgende innspill til jakttider foreslås overfor DN:
|
Arter |
Forslag
til jakttid |
|
Elg |
25.09.-23.12.,
med kjernetid 25.09.-30.11. Forutsetning:
det innføres krav i forskriften om organisering av opplegg for bruk av
utmarka under elgjakt. Det vises til forslag i saksutredningen. |
|
Hjort |
Forslaget
fra DN støttes. |
|
Bever |
Forslaget
fra DN støttes. |
|
Ekorn |
Forslag
om å fjerne jakttid på ekorn støttes ikke. |
|
Fiske-,
gråmåke og svartbak |
15.07
til 31.03. i innlandet. |
|
Nøtteskrike,
skjære og ravn |
15.07
til 31.03. Som for kråke i dag. |
|
Grågås |
Eggsanking
fram til 01.05. Lisensjakt
på dyrket mark 01.06.-10.06. Generell
jakt 26.07.-23.12. |
|
Kortnebbgås |
Vårjakt bør utredes. |
|
Rugde |
Forslag
om tidligere jaktavslutning støttes ikke. |
|
Mål-
og svarttrost |
Samme
jakttid som øvrige trostearter; 10.08.-23.12. |
Fylkesrådens vurdering:
Jeg mener det er svært positivt at hjortejakta er foreslått forlenget i begge ender. Vi har erfart at det noen steder er behov for tidligere jakt for å klare å høste mer av bestanden, mens det andre steder er behov for å kunne jakte seinere for å høste av en trekkende bestand, som ikke beskattes nok. Fellingsprosentene for hjort er generelt noe lave. I Nord-Trøndelag er det behov for å utvikle kompetansen omkring hjortejakt, og da er det behov for relativt lang jakttid, slik at den kan jaktes når det ikke er elgjakt.
Forskriften angir rammer for jakttider. Den enkelte kommune kan innenfor disse rammene bestemme egne jakttider, dette er et godt prinsipp i forhold til lokal forvaltning og bidrar ansvarliggjøring av lokale myndigheter med tanke på en forsvarlig viltforvaltninig.
I forkant av arbeidet med revisjonen av forskifta sendte vi inn ønske om at også elgjakta skulle bli lengre. I det forslaget ligger, som for hjort, et ønske om å gjøre det enklere å åpne for at en kan beskatte trekkende bestander. Og ikke minst er bakgrunnen for forslaget å bedre mulighetene til næringsutvikling knyttet til elgjakt. Fellingsprosenten på elg ligger imidlertid høyt allerede med dagens jakttid, så forvaltningsmessig er det ikke like viktig med lenger jakttid som på hjort.
Jeg mener det er helt uakseptabelt at vi i dag opplever konflikter mellom storviltjegere og andre brukere av utmarka. Norskog, som er en grunneierorganisasjon, skriver i sitt høringsinnspill at ”utvidet jakttider (for elg) forutsetter at det blir lagt til rette for samjakt”. Noen grunneiere åpner ikke for annen jakt før elgjakta er ferdig, evt. langt ut i elgjakta. Dette sender samtidig et signal til andre brukere om å holde seg unna. Jeg mener en bør kunne ta med et krav om opplegg for kommunikasjon omkring bruken av utmarka i forskriften.
Prinsippet om at arter som produserer et høstbart overskudd bør gjelde, uavhengig av hvor mye arten utnyttes i jaktsammenheng. En bør også være forsiktig med å regulere jakttidene ut fra kortvarige bestandssvingninger. Samordning av jakttidene for flere arter er en klar fordel, sjøl om en da kan måtte gå på akkord med det som kan oppfattes som ”den optimale jakttid”. I så måte er de mange forskjellige jakttidene på elg rundt omkring i landet ikke noe godt eksempel.
Beiteskader fra gås er et stort og stigende problem i Nord-Trøndelag. Noe må gjøres med de stadig voksende bestandene. De forslagene vi fremmer mener jeg kan være et bidrag til å øke beskatningen. For øvrig vil jeg gi honnør til det arbeidet som er gjort for å effektivisere gåsejakta i fylket, og rekruttere jegere.
Steinkjer, 27. september 2011
Johannes Sandstad
fylkesråd for miljø
(sign)
Saksutredning
for fylkesrådet
Referanse for saken:
Høringsbrev fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) av 31.05.2011.
Høringsfrist er satt til 15. oktober 2011.
Dokumenter som følger saken – som link:
Øvrige dokumenter:
Utredning:
Innledning
Gjeldene
forskrifter trådte i kraft i 2007. DN bad i forkant av sitt arbeid med å
utforme ny jakttidsforskrift om innspill til hva som burde endres. I sak nr.
11/23 behandlet Fylkesrådet i Nord-Trøndelag innspill i forkant av arbeidet. DN
hører nå på et forslag uten de helt store endringene i jakttid. Jakttidene som
er foreslått på elg og hjort er nok det som har størst betydning for
Nord-Trøndelag, slik høringsforslaget foreligger. Det foreslås uendret jakttid
på elg. Her ga Fylkesrådet innspill, i forkant av arbeidet med forskrifta, om
en betydelig utvidelse i jakttida. For hjort høres det på en betydelig
utvidelse i jakktiden, i tråd med det Fylkesrådet spilte inn.
En anser det som viktig å gi en uttalelse til det framlagte forslaget
til forskrift for et fylke der jakt og fiske betyr så mye som i Nord-Trøndelag.
For å ivareta den koordinerende rollen Nord-Trøndelag fylkeskommune er tillagt,
og for å kunne gi en best mulig uttalelse, som dekker hele fylkets forhold til
hjortevilt, ble det sendt brev til kommunene og andre aktuelle instanser og
organisasjoner den 22.07.2011 for å be om innspill til vårt arbeid med denne
høringsuttalelsen.
I løpet av kort tid har DN også sendt to andre forskrifter knyttet til
viltforvaltning på høring. For å ha ryddighet i høringsinnspillene har en valgt
å behandle disse i tre adskilte saker. Det er likevel viktig å se helhetlig på
de tre forskriftene.
Saksframstilling
DN skriver i høringsnotatet at erfaringer fra de siste årene viser at jakttidene for de fleste viltarter har funnet en allment akseptert form, og at det
derfor ikke er behov for omfattende endringer ved denne revideringen. De
endringer som foreslås er i hovedsak foreslått på grunnlag av endrede
bestandsforhold og bedre biologisk kunnskap om de enkelte artene.
Et viktig
prinsipp for jakt og fangst fastsettes i naturmangfoldlovens § 16, som sier at
høsting bare kan tillates når best tilgjengelig dokumentasjon tilsier at arten
produserer et høstingsverdig overskudd.
DN presiserer at innenfor den jakttiden som fastsettes sentralt eller regionalt/lokalt har rettighetshaveren anledning til å innskrenke jakttida. Dette gir rettighetshaver ansvar og virkemidler i forhold til å begrense uttaket fra bestander der slike begrensinger synes riktig. DN nevner spesielt at det i enkelte regioner i perioder er behov for lokal regulering av uttaket av lirype og fjellrype. Siden grunneierne kan regulere uttaket lokalt, har ikke DN funnet det nødvendig å regulere uttaket av disse bestandene gjennom endring av den sentrale jakttiden.
Av de endringene
i jakttid som er foreslått, har følgende størst betydning og interesse i
Nord-Trøndelag:
· Hjortejakta foreslås utvidet i begge ender. I dag er jakttida 10.09.-15.11. Den foreslås å vare i perioden 01.09.-23.12.
·
Grågås.
DN ønsker mindre forskjell i starttidspunkt for jakta i nord og sør. Derfor
foreslås litt tidligere start i nord (nord for Trøndelag) til 15.08., med
unntak av Finmark, mens jaktstart i søndre del av Norge er uendret 21.08. DN
ønsker også innspill på hvor mange dager tidligere fylkesmannen kan åpne for
jakt i områder med forvaltningsplan, 10 eller 15 dager tidligere. DN ønsker dessuten å åpne for at
fylkesmannen kan gi bestemmelser om døgnregulering av jakt på grågås.
· Bever. Det foreslås at kommunen delegeres myndighet til å
fastsette forskrift om å utvide jakttiden for bever med inntil 15 dager i
etterkant for hele eller deler av kommunen der is- og
snøforhold normalt vanskeliggjør en bestandsmessig forsvarlig forvaltning
innenfor ordinær jakttid.
· Ekorn og fiskemåke. Det foreslås at det
ikke lenger skal være jakttidsramme for disse artene.
· Rugde. DN ønsker å korte
ned jakttidslutt fra 23.12 til 31.10.
Det er imidlertid også interessant å vurdere endringer for arter der DN
ikke har foreslått endring i status eller jakttidsramme. Av interesse for
Nord-Trøndelag gjelder dette:
Elg. Det foreslås at
det ikke gjøres endringer i jakttida for elg, som i dag er 25.09.-31.10. DN
begrunner det på denne måten: ”Samlet
sett har det vært lite fokus og henvendelser på jakttidene for elg, rådyr og
villrein siden siste jakttidsrevisjon. Siden DN heller ikke ser behov for å
endre jakttidene for disse hjorteviltartene, er det
ikke foreslått noen endringer i denne høringsrunden.” Det er kjent for oss at
flere ”tunge elgfylker” har spilt inn ønske om lenger
elgjakt i forkant av oppstart med denne forskriften. Hva som har vært av
henvendelse før det er ukjent for oss. Det forundrer oss at jakttida for elg
ikke er foreslått endret, eller at det er argumentert mer for ikke å endre den,
med bakgrunn i de innspillene som er gitt.
Trost. Vi har fått innspill på å åpne for jakt på svart- og måltrost.
Kråkefugl. Vi har fått innspill på å ha lik jakttid for spurvefugler av artene
nøtteskrike, skjære, ravn og kråke. Forslaget er som for kråke i dag:
15.7-31.3.
Vurderinger
I gjeldende forskrift står det: ”som jaktbare arter regnes alle arter med jakttid. Jakttidsrammen for den enkelte art er fastsatt likt med tidligste jakttidsstart og seneste jakttidsavslutning”. Det betyr at en art ikke er jaktbar når det ikke er fastsatt jakttid for den. Jakttida fastsetter lovlig tid for jakt, men det er fritt for grunneier å innskrenke jakttida på egen eiendom. For enkelte arter er fylkeskommunen bemyndiget til å gjøre utvidelse og innskrenking i jakttiden.
Vurdering av jakttid for en art bør gjøres ut fra artens biologi, bestandsstørrelse og forvaltning, praktisk mulighet til jaktutøvelse og næringsutøvelse knyttet til jakt på arten, samt tradisjoner og kultur.
Det bør være et mål å forenkle jakttidene så mye som mulig, ved å ha samme jakttid for flere arter, slik at det er mulig å holde oversikt. Slik forenkling kan føre til at en ikke får til å ha den ”optimale” jakttid for alle arter. Det kan være behov for lokale eller regionale tilpasninger i jakttida, men en skal da være klar over at slike tilpasninger vil forkludre den forenklingen en forsøker å få til, nevnt i foregående setning. Det er generelt bedre å ha en relativt vid ramme i forskriften, som kan innskrenkes for å oppnå lokal/regional tilpasning.
I
høringsnotatet er det et par prinsipielle forhold det er verdt å nevne. Det
dreier seg om hvilke kriterier som skal legges til grunn for å ha jakttidsramme
for en art og hvor grundig dokumentasjon som skal foreligge for å endre status
eller jakttid for arter.
Fiskemåke, ekorn, rugde, svart- og måltrost
DN foreslår at det ikke lenger
skal være jakttidsramme for fiskemåke og ekorn. For fiskemåke begrunnes det med
tilbakegang i bestanden, mens for ekorn er hovedbegrunnelsen at ekorn ikke lenger har noen verdi som pelsverk
og aldri har hatt noen særlig matverdi.
DN foreslår at jakt på rugde avsluttes tidligere enn i dag, av hensyn
til rugdas overlevelse. Dette skriver DN: ” De siste års kalde vintre har ført til at det flere steder har vært
betydelig dødelighet. Som en følge av matmangel har ikke rugdene energi til å
stå imot kulden. For at overvintrende fugler skal komme seg gjennom harde
vintre er de helt avhengig av å finne nok næring og samtidig få nok hvile. For
å forhindre at jakt blir et forstyrrende element for rugda i den perioden de er
utsatt for det klimastresset kulde påfører dem ønsker DN å korte ned
jakttidslutt fra 23.12 til 31.10, som samsvarer med jakttidsslutt for
enkeltbekkasin.” Det kan bemerkes at 23.12. er jakttidsslutt for en rekke
arter.
I
Nord-Trøndelag er jakt på fiskemåke, ekorn og rugde lite utbredt, og vil derfor
per i dag ha svært liten betydning for bestanden, verken i form av uttak eller
forstyrrelse fra jaktutøvelsen. Dette tror vi gjelder landet som helhet. Vi
mener det bør være et grunnprinsipp at når en art produserer et høstbart
overskudd, bør det være åpning for å beskatte arten. Det er flere høringsinnspill
til oss som understreker at beskatning av fiskemåke i fjellet er viktig for å
forsøke å redusere spredning av fiskeparasitter med måke som mellomvert. Det er
også flere som mener ekorn er en art det bør være tillatt å beskatte. En skal
være obs på at ekorn av og til går i mårfeller, uten
at dette kan forhindres. Det er viktig ikke å kriminalisere slik bifangst. For rugde sier et innspill til oss at jakttida
ikke bør fastsettes ut fra noen få kalde vintrer. Jaktas evt. forstyrrelse og
effekt for vinteroverlevelse må sannsynliggjøres.
Trosteartene er
heller ikke gjenstand for stort jakttrykk i dag. Men de produserer uten tvil et
høstbart overskudd. Vi vil støtte forslaget fra Nord-Trøndelag Bondelag om å
innføre jakt på svart- og måltros på linje med de andre trosteartene,
som er 10.08.-23.12.
Hjortevilt
Det er forhold
i Nord-Trøndelag som tilsier at en med fordel kunne hatt lenger jakttid på elg.
Det gjelder først og fremst fordi det i deler av fylket er en del trekkende elg
som det er ønskelig å beskatte utenfor dagens jakttid, og fordi en lenger
jakttid vil bedre mulighetene til å utvikle næring knyttet til elgjakt. I
Nord-Trøndelag er det flere store grunneiere og grunneiersammenslutninger som
driver næringsvirksomhet knyttet til elgjakt. Ettersom elg, med flere arter,
beskattes ut fra fellingstillatelser, vil en utvidet jakttid ikke i noe særlig
grad endre uttaket.
Det er i den eksisterende forskriften åpning for at
fylkeskommunen etter søknad fra kommunen kan
utvide jakttida på elg til 23. desember ut fra særlige
bestands-, forvaltnings- eller næringsmessige behov, og til 31. januar der
skadegjørende, trekkende bestander av elg og/eller hjort medfører vesentlige
beiteskader. Per i dag er det kun kommunene Meråker og Verdal som har
utvidet jakttid på elg i Nord-Trøndelag, til 30. november. I 2011 søkte Grong
kommune om utvidet elgjakt til og med 23. desember. Denne søknaden ble i første
omgang avslått fordi en ønsket at kommunen først skulle ha en grundigere dialog
med nabokommunene, og i påvente av den nye forskrifta om jakttider.
Det er i det framlagte forslaget til forskrift foreslått at
fylkeskommunen fortsatt kan utvide jakttida for elg på denne måten. En kan
forvente flere søknader om utvidet jakttid på elg. I Hedmark, som er et annet
stort elgfylke, har langt flere kommuner utvidet
elgjakt innenfor dagens forskrift.
Vi vil opprettholde forslaget vi hadde i forkant av arbeidet med ny jakttidsforskrift, om elgjakt i perioden 25.09.-23.12., med kjernetid 25.09.-30.11. For å gå ut over kjernetida må jaktrettshaver få godkjenning fra kommunen. Utvidelsen skal begrunnes ut fra klimatiske forhold, snø, trekkproblematikk, næringsutøvelse med høy grad av tilrettelegging, spesielt gode opplegg for samjakt og annen utmarksutnyttelse. Opplegg som fremmer samjakt og annen utmarksutnyttelse skal vektlegges. En utvidelse av elgjakta støttes av samtlige som har gitt uttalelse til oss.
Den foreslåtte utvidelsen i jakttid for hjort støttes, og er i tråd med det vi spilte inn i forkant av arbeidet.
For rådyr mener vi jakttida er god. Vi tror ikke tiden er moden for vårjakt på rådyrbukk, slik Norskog ønsker. Vi mener grunnen bør beredes bedre før en innfører jakt på et ”nytt tidspunkt” av året.
Sambruk av utmarka
Sjøl om forholdet mellom storviltjegere og andre brukere av utmarka har blitt noe bedre de siste årene, opplever en enkeltepisoder hvert år, og en ser at noen grunneiere har ekskluderende jaktopplegg. Dette er helt uakseptabelt, særlig fordi det er et konstruert problem at andre bruker utmarka mens det pågår jakt. Nøkkelen ligger i dialog. Og det er storviltjegerne som må lage opplegget for hvordan dialogen skal kunne finne sted. Vi vil foreslå at det kreves at ”valdansvarlig representant” (j.fr. forslag til ny hjorteviltforskrift § 13) plikter å gi kommunen to navn med telefonnumre seinest en uke før jaktstart, som allmennheten og andre jegere kan kontakte for å avklare bruk av utmarka mens det foregår storviltjakt. Kommunen offentliggjør en liste over kontaktpersoner for hele kommunen.
Gjess
Vi har mottatt mange innspill omkring jakttider på gjess. Dette kommer
av at bestandene av flere gåsearter er i sterk vekst
og konfliktene med jordbruket begynner å bli betydelige. For slike trekkende
bestander er Norge ikke alene om å forvalte artene. Et eksempel er hvitkinngås,
der forskning viser at arten delvis utkonkurrerer andre gåsearter
fordi den beiter graset så kort. Arten er i rask bestandsvekst og er meget
tallrik, men er av DN nå foreslått tatt ut av lista over arter det kan sankes
egg og dun fra fordi den står i liste II i Bernkonvensjonen.
Det er utarbeidet en forvaltningsplan for grågås i Ytre Namdal. I denne planen er vårjakt på gjeldgås (gås som ikke hekker eller har mislykket hekkeforsøk) satt opp som ett av flere tiltak. Grågås som oppsøker dyrka mark tidlig i juni vil være gjeldgjess. Da er de som har vellykket hekking opptatt med å fø opp avkommet, og opptrer ikke på dyrka mark. Lisensjakt på dyrka mark i perioden 1. juni til 10. juni er derfor en god måte å beskatte bestanden på, j.fr. innspill til oss fra Norskog.
En har i deler av Trøndelag hatt dispensasjon til tidligjakt på grågås i perioden 26. juli til ordinær jaktstart i områder med forvaltningsplan. Slik tidligjakt bør kunne inngå som en del av den ordinære jakttida, slik at en slipper å operere med dispensasjoner.
Det bør også åpnes for sanking av egg fra grågås fram til 1. mai. Dette har effekt som høsting av en ressurs og har bestandsregulerende effekt. Det bør åpnes for jakt på hvitkinngås.
Bestanden av kortnebbgås som mellomlander i Nord-Trøndelag er så stor at det må gjøres tiltak for å redusere den. Vi har tro på at godt organisert jakt på vårtrekket kan ha effekt, slik Nord-Trøndelag Bondelag foreslår. Vi fremmer det imidlertid ikke som forslag nå, men mener det bør gjøres en utredning omkring spørsmålet. Høstjakta begynner å bli så populær og godt organisert at en klarer å høste en merkbar del av produksjonen. Men noen reduksjon i bestanden vil en trolig ikke oppnå.
Å få til fornuftige jakttider er viktig for innbyggere og jaktrelatert næringsliv i Nord-Trøndelag. En utvidelse av jakttida på elg har naturlig nok størst direkte betydning for næringsutvikling. Samtidig har en lang jakttid betydning for andre menneskers bruk av utmarka. Jakttider som gir mulighet til å beskatte de store gåsebestandene har betydning for jordbruket. Gåsejakt er også en viktigere og viktigere jaktform, med den rekreasjonseffekten dette har.
Konklusjon
Følgende innspill til jakttider foreslås overfor DN:
|
Arter |
Forslag
til jakttid |
|
Elg |
25.09.-23.12.,
med kjernetid 25.09.-30.11. Forutsetning:
det innføres krav i forskriften om organisering av opplegg for bruk av
utmarka under elgjakt. |
|
Hjort |
Forslaget
fra DN støttes. |
|
Bever |
Forslaget
fra DN støttes. |
|
Ekorn |
Forslag
om å fjerne jakttid på ekorn støttes ikke. |
|
Fiske-,
gråmåke og svartbak |
15.07
til 31.03. i innlandet. |
|
Nøtteskrike,
skjære og ravn |
15.07
til 31.03. Som for kråke i dag. |
|
Grågås |
Eggsanking
fram til 01.05. Lisensjakt
på dyrket mark 01.06.-10.06. Generell
jakt 26.07.-23.12. |
|
Kortnebbgås |
Vårjakt bør utredes. |
|
Rugde |
Forslag
om tidligere jaktavslutning støttes ikke. |
|
Mål-
og svarttrost |
Samme
jakttid som øvrige trostearter; 10.08.-23.12. |
---