Saksutredning for Yrkesopplæringsnemnda
Sammendrag
Saken har to innganger:
-
Oppvekstkommisjonens sluttdokument.
-
Oppfølging av prosjektet Flere gjennom
(fylkestingssak nr 10/60).
Mål:
Med bakgrunn i at det er tre
forvaltningsnivåer som har ansvaret for helheten i oppvekstsektoren ved
kommune, fylkeskommune og stat viser saken at det er et stort behov for
samhandling mellom de ulike nivåene. Opprettelsen av oppvekstkommisjonen og
forslagene fra denne er et viktig bidrag i denne sammenhengen.
Hvert nivå har også egne målsetninger og
egne planverk som kan være en utfordring i forhold til en mer helhetlig kobling
innen området oppvekst.
Fylkestinget blir i saken bedt om å vedta at
Fylkeskommunen gjennom sin rolle som regional planmyndighet tar ansvar for at
planverket blir et viktig virkemiddel for å innfri Oppvekstkommisjonens
intensjoner.
Sentrale momenter i dette er:
-
Opprettelse av et program for oppvekst over en
10-årsperiode (2011 – 2021).
-
Opprettelse av et programstyre og et fagmiljø med
spesialister innen oppvekst.
-
Bidra til at skoleeiere i fylket slutter seg til og
forplikter seg på et program for oppvekst.
-
Iverksette tiltak etter konklusjonene fra
prosjektet Flere gjennom.
-
Finansiering av en gjennomføringsfase på 3 år (2011
– 2013).
I tillegg vedtok Fylkestinget i sak 10/60 i
september 2010 sluttrapporten fra prosjektet Flere gjennom. I samsvar med dette
vedtaket i Fylkestinget er det i saken foreslått tiltak på de fire
hovedområdene:
1. Styrke
grunnleggende ferdigheter.
2. Sikre kvaliteten ved overganger.
3. Styrke fag- og yrkesopplæring i skole og bedrift.
4. Sterkere læringsmiljø og styrket psykisk helse.
Sluttdokumentet fra Oppvekstkommisjonen,
sluttrapporten fra prosjektet Flere gjennom, samt andre satsningsområder i
fylkeskommunen initierer en rekke endringer både når det gjelder organisering
og operative tiltak mot ulike målgrupper.
Saken er bygd opp på følgende måte:
1.
Bakgrunn for saken
1.1. Oppvekstkommisjonen
1.2. Prosjektet Flere
gjennom
2.
Beskrivelse av fylkeskommunens helhetlig
overordnede ansvar og grep
2.1. Regional
planstrategi
2.2. Strategi for
folkehelsearbeidet
2.3. Helhetlig barne-
og ungdomspolitikk
2.4. En kulturpolitisk
strategi
2.5. Fylkeskommunens
satsinger innen tjenesteproduksjon
2.6. Statlig satsing
(Ny GIV)
3.
Igangsatte og aktuelle tiltak
3.1. Regional
planstrategi
3.2. Strategi for
folkehelsearbeidet
3.3. Helhetlig barne-
og ungdomspolitikk
3.4. En kulturpolitisk
strategi
3.5. Fylkeskommunens
satsinger innen tjenesteproduksjon
3.6. Statlig satsing
(Ny GIV)
4.
Partnerskap om oppfølging av Oppvekstkommisjonens
sluttdokument
4.1. Opprettelse av et
programstyre for oppvekst
4.2. Programstyrets
virkemidler
5.
Konklusjon
Dokumenter som følger saken – som link:
-
Oppvekstkommisjonens medlemmer.
-
Oppvekstkommisjonens svar på sitt mandat
(sluttdokument):
Oppvekstkommisjonen skal identifisere og formulere de viktigste utfordringene
for oppvekst i Nord-Trøndelag, bidra til offentlig debatt og foreslå tiltak.
-
Oppvekstkommisjonens prosess og sluttrapport
(kommer 12. november).
-
Flere gjennom. Sluttrapport 2010. Avdeling for
videregående opplæring
Øvrige
dokumenter:
-
Flere gjennom. Sak nr 10/60 – Prosjektet Flere gjennom
– sluttrapport.
-
Strategi for folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag
2011–2014 (utkast, behandles mars -11).
-
Regionalt utviklingsprogram for Nord-Trøndelag 2011
(utkast, behandles des. -10).
-
Regional planstrategi (eller Fylkesplan 2009–2012).
-
Økonomiplan?
-
Utredning:
1.
Bakgrunn
for saken
1.1. Oppvekstkommisjonen
Ideen om opprettelse av en Oppvekstkommisjon ble presentert
av Fylkesrådet i Nord-Trøndelag under en pressekonferanse i februar 2010, og de
fikk følgende mandat: Oppvekstkommisjonen skal identifisere og formulere de
viktigste utfordringene for oppvekst i Nord-Trøndelag, bidra til offentlig
debatt og foreslå tiltak. Videre ble følgende målformulering presentert under
deres første samling: Med oppvekst tenkes det først og fremst på utfordringer
knyttet til det 13-årige opplæringsløpet og hvordan helse og kultur påvirker og
kan påvirke opplæringens forutsetninger og resultater.
Oppvekstkommisjonen ble bestående av 41 representanter som hver for seg – og
samlet – representerer en bred inngang til oppvekstområdet. Prosjekteier,
Fylkesråd for utdanning Anne Marit Mevassvik, har
deltatt i og ledet Oppvekstkommisjonen.
Blant medlemmene i Oppvekstkommisjonen ble det oppnevnt en egen arbeidsgruppe.
Den har bestått av prosjekteier samt representanter fra Fylkesmannen i
Nord-Trøndelag, Nav Nord-Trøndelag, KS Nord-Trøndelag og Skolenettverket i
Nord-Trøndelag. En egen gruppe representanter for administrasjonen i
Nord-Trøndelag fylkeskommune har deltatt under samlingene både i
Oppvekstkommisjonen og arbeidsgruppen, men har ikke vært medlemmer i
kommisjonen.
PricewaterhouseCoopers har vært innleid som
prosessdrivere i Oppvekstkommisjonens arbeid, og det har vært innleid
forelesere med høy kompetanse innen bl.a. oppvekst, skole, ledelse og
endringsprosesser.
Oppvekstkommisjonen har siden april 2010 hatt 3 samlinger og arbeidsgruppen 2
samlinger og prosessen fram til svar på mandatet kan illustreres på følgende
måte:
Oppvekstkommisjonen vil ha et mer forpliktende samarbeid i hele oppvekstløpet gjennom
å etablere et program for oppvekst og utdanning, og ønsker at skoleeiere i
Nord-Trøndelag slutter seg til og forplikter seg på kommisjonens anbefalinger.
De anbefaler et program med særlig oppmerksomhet på:
1) Et
læringsmiljø som har plass for alle og som er preget av ambisjoner og
forventninger
a.
Sterkere vektlegging av felles
kompetanseutvikling og deling av erfaring og informasjon i hele
oppvekstløpet.
b.
Bruke foresatte mer aktivt som
ressurs.
c.
Vektlegge kunst, kultur og idrett
for å understøtte og forsterke barns og unges læring.
d.
Mer entreprenørskap i skolen.
e.
Styrke barnehagen som
læringsarena. Barnehagene skal ha fokus på trygghet for leik og læring.
f.
Lederne skal vektlegge og delta
i lærernes læring og bidra til å utvikle tydelige og empatiske klasseledere.
g.
Skoleeierne følger opp skolenes
resultater og ansvarliggjør lederne når det gjelder resultatoppnåelse og
forbedringsprosesser.
2)
Strategiske
og forpliktende tiltak for å styrke barn og unges grunnleggende ferdigheter i
Nord-Trøndelag
a.
Vektlegge ferdigheter og sette klare mål innenfor lesing,
skriving og regning.
b.
Lære av de gode eksempler, utvikle og ta i bruk metoder som
gir ønskede faglige resultater.
c.
Kompetanseutvikling på arbeidsplassen gjennom å lære av de som
lykkes og bredt kollegialt samarbeid.
3)
Barn og unges helse, med vekt på
forebyggende tiltak, fysisk fostring og styrking av helsetjenesten
a.
Styrke skolehelsetjenesten,
utnytte mulighetene i helsestasjonen og bedre samarbeidet mellom skolen,
helsetjenesten og NAV.
b.
Bruke data fra helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag som
inngangsport til å forstå og forbedre barn og unges helse.
c.
Kvalitativ satsing på fysisk
aktivitet og kosthold i barnehage og skole.
d. Større fokus på barn og unge i folkehelsearbeidet.
4)
Samordning av hele oppvekstløpet i Nord-Trøndelag slik at tiltakene kan
settes inn på det tidspunkt de gjør størst nytte
a.
Samhandle, vurdere og
kvalitetssikre alle overganger fram til arbeidsdeltakelse.
b.
Øke kunnskapsrommet og bredden i
opplæringstilbudet gjennom samarbeid mellom arbeidsliv, ungdommen og
oppvekstsektoren. Skolen er bare en av flere arenaer for å bygge kunnskap.
c.
Nært samarbeid med lokalt
arbeidsliv og utveksling av arbeidskraft og kunnskap.
1.2. Flere gjennom
Fylkestinget vedtok i sak nr. 10/60 å ta sluttrapporten fra prosjektet Flere
gjennom til orientering. Prosjektet har vært vellykket i forhold til oppnådde
mål og resultater, og har høstet erfaring, kompetanse og innsikt i kritiske
virkemidler. Tiltak og kritiske virkemidler som har blitt utprøvd og har hatt
effekt i forhold til økt gjennomføring i videregående opplæring, kan sorteres
på følgende hovedområder:
1. Styrke grunnleggende ferdigheter.
2. Sikre kvaliteten ved overganger.
3. Styrke fag- og yrkesopplæring i skole og bedrift.
4. Sterkere læringsmiljø og styrket psykisk helse.
Fylkestinget peker også på at samarbeid med kommunene gjennom intensjonsavtalen
om det 13-årige skoleløpet og partnerskapsavtale med NAV som kritiske faktorer
i det videre arbeidet. Fylkestinget vedtok videre at det i desembertinget
behandles en egen sak om videreføring og implementering av tiltak som har hatt
effekt for økt gjennomføring, på bakgrunn av resultatet fra prosjektet. Dette
skal sees i sammenheng med anbefalinger fra Oppvekstkommisjonen samt budsjett
2011 og økonomiplan 2011 – 2014.
For ytterligere informasjon om funn, virkemidler og utprøvde tiltak viser vi
til sluttrapporten fra Flere gjennom som var et eget vedlegg i fylkestingssak
10/60.
2.
Beskrivelse av fylkeskommunens helhetlige overordnede
ansvar og grep
2.1. Regional planstrategi
Fylkeskommunen har plikt til å utarbeide en regional planstrategi hvert fjerde
år. Denne skal tydeliggjøre hva som er de viktigste utfordringene i fylket, og
hvordan disse skal møtes. Regional planstrategi skal ta stilling til hvilke
planoppgaver som skal prioriteres i den kommende 4-årige planperioden.
Statlige, regionale organer og kommunene skal legge den regionale
planstrategien til grunn for det videre planarbeidet.
Fylkestinget har vedtatt at arbeidet med planstrategien skal være todelt.
Den ene delen er en enkel rullering av den felles planstrategien i Trøndelag.
Den andre delen er en regional planstrategi i samhandling med kommunene i
Nord-Trøndelag.
Fylkestinget har så langt signalisert at den fylkesvise strategien skal
fokusere på arealpolitikk, oppvekst, folkehelse, næringsutvikling og
kompetanse. Fylkestinget skal i juni 2011 behandle et høringsutkast som
inneholder både den felles planstrategien og den fylkesvise. Arbeidet er godt i
gang med begge strategiene.
2.2. 
Strategi for folkehelsearbeidet
Folkehelsepolitikk og folkehelsearbeid tar utgangspunkt i
faktorer som påvirker helsa. Faktorene omtales gjerne som sosiale
påvirkningsfaktorer for helse. Dette perspektivet bygger på en erkjennelse av
at helse ikke primært skapes i helsesektoren, men på en rekke arenaer og livsområder som på ulike måter har betydning for folks
helse.
Politiske valg og beslutninger som i utgangspunktet ikke adresserer helse, kan
derfor ha store helsemessige konsekvenser.
Et slikt ”påvirkningsfaktorperspektiv” krever tiltak i alle sektorer for å
skape gode oppvekst- og levekår, og for å utvikle et samfunn som legger til
rette for sunne levevaner og fremmer fellesskap, trygghet og deltakelse.
Perspektivet bidrar også til å tydeliggjøre sammenhengen mellom helseforhold og
andre sektorers og politikkområders ansvar. Eksempelvis - når frafall fra
videregående skole viser seg å ha alvorlige helsekonsekvenser, blir det tydelig
at skolesektoren også har et viktig folkehelseansvar. Hvis man lykkes med å få
flest mulig gjennom et tilpasset utdanningsløp, kan en forvente at dette får
positive helsekonsekvenser i framtida, selv om det ikke vises i statistikkene
umiddelbart.
2.3. Helhetlig barne- og ungdomspolitikk
Et overordnet prinsipp for utforming og organisering av
barne- og ungdomspolitikken er å sikre at barn og ungdoms behov og interesser
settes i sentrum og at det stimuleres til medansvar. Den offentlige politikken
må bygge på et helhetssyn, og fylkeskommunen har gjennom sin rolle som regional
planmyndighet og utviklingsaktør ansvar for å bidra til at barn og unges
interesser blir ivaretatt innenfor alle samfunnssektorer og på alle
forvaltningsnivå. Oppgave- og ansvarsdelingen i barne- og ungdomspolitikken
stiller store krav til samarbeid og samordning, både på de enkelte
forvaltningsnivå og mellom forvaltningsnivåene. I den praktiske gjennomføringen
av barne- og ungdomspolitikken er kommunene og fylkeskommunene de sentrale
aktører.
Nord-Trøndelag Barne- og Ungdomsråd som et fellesorgan for barne- og
ungdomspolitisk arbeid, vil være en viktig samarbeidspartner og en pådriver for
å sikre barn og ungdom mulighet til å delta aktivt i utformingen av sitt eget
oppvekstmiljø.
2.4. En kulturpolitisk strategi
Sentrale mål i all kultursatsing og
folkehelsearbeid nasjonalt, regionalt og lokalt er sosial inkludering og
deltakelse fra alle grupper i samfunnet.
Kulturdeltakelse har for eksempel ikke bare en egenverdi men er viktig
for deltakelsens og opplevelsens skyld. Kunst- og kulturdeltakelse gir gode opplevelser, mestringsfølelse,
kunnskap om eget og andres liv, sosial tilhørighet m.v. Erfaring og forskning
viser dessuten at det er sammenhenger mellom kulturdeltakelse og helse.
Regelmessig kulturdeltakelse kan gi helsegevinster både for den enkelte, for
grupper og befolkninga som helhet. Målrette arbeida i kultursektoren kan på
denne måten bidra til oppfyllelse av mål om sosial utjamning på andre
politikkområder.
Barns oppvekst er derfor en gjennomgående tråd i alt
kulturarbeid da egenaktivitet, deltakelse, engasjement, formidling og opplevelser er de viktigste innsatsområdene.
Kultursektorens ulike fagfelt vil være viktige medspillere
for å kunne lykkes med Oppvekstkommisjonens satsinger. Den Kulturelle Skolesekken
(DKS) er et profesjonelt kunst- og kulturtilbud som når alle i grunn- og
videregående skole. DKS skal bidra til en helhetlig innlemmelse av kunst- og
kulturuttrykk i realiseringen av skolens læringsmål både i generell del av
læreplanverket og i de ulike læreplanene. Fylkeskommunen er tillagt ansvaret
for å sikre kvalitet og kvantitet i DKS.
Bibliotekene – i denne sammenheng skole- og folkebibliotekene bygger på tanken
om at kunnskap og utdanning skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av
sosiale, økonomiske og geografiske skillelinjer. Bibliotektjenestene skal gi
den enkelte mulighet til læring og personlig utvikling ikke minst rettet mot
leseferdigheter. Lære seg å søke informasjon og lokalisere, vurdere og
bearbeide informasjon fra trykte og digitale kilder på en effektiv måte. Alle
barn har lovfestet tilgang til skolebibliotek. Fylkeskommunen har råd og
veiledningsansvar overfor bibliotekområdet på lokalt nivå.
Idrett og fysisk aktivitet rettet mot barn og unge vil være kilde for økt
livskvalitet og folkehelse. Fylkeskommunen har ansvar for å stimulere for
fysisk aktivitet både gjennom utvikling av idretts- og nærmiljøanlegg og
aktivitet innenfor idrett og fritidsorganisasjonene.
Gjennom HUNT 3-undersøkelsene viser det seg at det fortsatt forekommer sosiale
og geografiske forskjeller i kulturdeltakelse i Nord-Trøndelag. Rapporter
utarbeidet av Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor viser
også at det er store forskjeller i medlemskap og deltakelse i frivillige
organisasjoner med hensyn til alder, kjønn, etnisitet
og sosioøkonomisk status i Norge.
De sosiale ulikhetene i deltakelse innbærer at enkelte grupper i samfunnet går
glipp av gode opplevelser og kunnskap, mens andre
grupper profiterer både opplevelsesmessig, kunnskapsmessig og får en
helsefordel.
2.5. Fylkeskommunens satsinger innen
tjenesteproduksjonen
2.5.1. Gjennomføring
Nord-Trøndelag Fylkeskommune deltok i 2004-2006 i det nasjonale prosjektet
”Satsing mot frafall”. Prosjektet Flere gjennom ble første gang presentert på en tema-dag
i Fylkestinget 8. mars 2007, og prosjektbeskrivelse var et vedlegg
til Kvalitetsmeldinga sak 07/42 samme år. Prosjektet ble startet 1. august
2007 og avsluttet 31.juli 2010.
Fylkestinget behandlet sluttrapporten i sak nr 10/60.
2.5.1.1. Styrke
grunnleggende ferdigheter
Det å kunne uttrykke seg gjennom å lese, være muntlig, skrive og regne er
beskrevet som grunnleggende ferdigheter i de generelle læreplanene, i tillegg
til digital kompetanse. Disse fem grunnleggende ferdighetene er det nødvendig å
stimulere både i grunnskolen og i videregående opplæring.
Det er i prosjektet Flere gjennom prøvd ut systematisk kartlegging av
ferdigheter i lesing, skriving og matematikk i 8.-10.trinn i ungdomsskole.
Videregående skole har hatt ansvaret for kartleggingen og kompensatoriske
tiltak overfor elevene, samt veiledning og kompetansehevende tiltak overfor
lærere i ungdomsskolen. Tiltaket er et godt eksempel på at en ekstra innsats i
ungdomsskolen gir større muligheter for å gjennomføre videregående opplæring.
Samarbeidsavtalen mellom kommunene og NTFK om det 13-årige skoleløpet og
prosjektet Ny GIV i regi av Kunnskapsdepartementet, vil ligge til grunn for en
videreutvikling av tiltaket.
2.5.1.2.
Sikre kvaliteten ved overganger
Alle overganger representerer en
utfordring for barn og unge. Allerede i overgangen barnehage – grunnskole vil
det være forhold som er viktig å ta hensyn til i videre tilrettelegging for
barnets og dets læring i skolen.
Erfaringsmessig er det viktig å sikre alle overganger, det være seg fra
barnehage til grunnskole, fra grunnskole til videregående skole, fra
videregående skole til bedrift. Med sikring av overganger forstår vi her
overføring av relevant informasjon om faglige forutsetninger, behov for
tilrettelegging, veiledning for å ta realistiske valg og ulike
styrkingstiltak.
Et høyt antall av elever som søker lærlingplass har stryk i ett eller flere
fag. Med bakgrunn i interpellasjon om sommerskole i juni 2009, ble det startet
intensive kurs for elever med strykkarakterer. Et intensivkurs skal være et lavterskeltilbud
som flest mulig kan delta på. Det har vært positive erfaringer med tiltaket med
intensive kurs, hvor elever har muligheter for å ta ny eksamen og forbedre fag
med stryk eller ikke vurdering.
2.5.1.3.
Styrke fag- og yrkesopplæringen i skole
og bedrift
Frafallet i videregående opplæring er i stor grad knyttet til de yrkesfaglige
studieretningene. På studieforberedende utdanningsprogram sluttfører tre av
fire på normert tid, på yrkesfag fire av ti. Forsinkelser er mindre på
studieforberedende utdanningsprogram, frafallsprosenten er mindre enn
halvparten (18 mot 45 prosent). Det er også viktig å merke seg at de som faller
fra i snitt bare har vært et halvt år kortere i opplæring enn de som fullfører.
Dette er viktig å belyse fordi en tettere oppfølging på slutten av videregående
opplæring vil ha en stor betydning for å forebygge frafall. Dette er spesielt
representativt for de som søker læreplass. Ikke alle som søker læreplass får
det, og alternativene er da tilbud om Alternativ opplæring i skole (AOS),
påbygging med studiekompetanse Vg3 PÅ, jobb, lediggang etc. I det hele er det nødvendig å mer kunnskap om, og iverksette tiltak overfor den gruppen
som er ferdig med Vg2 i skole. I Nord-Trøndelag er det
er i underkant av 200 elever som slutter i skole hvert år. Til sammenligning er
det vel 300 søkere som er ferdig med Vg2 i skole og som ikke fullfører
videregående opplæring hvert år. Det er 150 elever som ikke fullfører eller
består Vg3 Påbygging til studiekompetanse. Videre er det vel 100 søkere som
ikke får læreplass. Antallet heva lærekontrakter er økende og vel 50 lærlinger
med ungdomsrett hever lærekontrakter årlig. Det er i hovedsak disse 4
elevgruppene på yrkesfag som må følges opp i større grad:
1 – Søkere til læreplass, dvs de som ikke får tilbud
om læreplass,
og/eller takker nei til læreplass.
2 – De som ikke søker verken et skoletilbud eller lærlingtilbud og bare
forsvinner.
3 – Søkere som er eller blir lærekandidater og de med behov for særskilt
tilrettelegging i læreforholdet.
4 – De som begynner i et læreforhold, men hvor lærekontrakten blir
hevet av lærlingen/lærekandidaten
eller bedrift.
2.5.1.4.
Sterkere læringsmiljø og styrket
psykisk helse
Rapporten om elevenes læringsmiljø og graden av psykisk helse
som ble gjennomført våren 2008, viser et behov for sterkere satsing på dette
området. Det ble også arrangert ulike faglige temadager
i 2009 hvor temaet barn og unges psykiske helse stod på dagsordenen. Det er i løpet av 2010 etablert et tettere
samarbeid med Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) ved Helse
Nord-Trøndelag og Sykehuset Levanger. Samarbeidet har ledet frem til prosjektet
Bedre skolehelsetjeneste ved de videregående skolene. Prosjektet har som mål å
forbedre skolehelsetjenesten for elevene. Det er også av stor betydning å
forbedre elevenes læringsmiljø, og det settes i gang utviklingstiltak på dette
området. I januar 2011 starter videreutdanning i psykisk helse for ansatte ved
alle videregående skoler i fylket.
Bruk av andre fagpersoner som har kunnskap om barn og unge, for eksempel
miljøarbeidere, har vist gode resultater. Delprosjektet ved Verdal videregående
skole viser at med bruk av miljøarbeidere i skolen, er det flere som kan være
med å ta ansvar for oppfølging av enkeltelever. I tillegg blir det en god
ansvars- og oppgavefordeling mellom lærene og øvrige medarbeidere, hvor lærere
i større grad får ivareta det faglige ansvaret med eleven og miljøarbeidere tar
ansvaret for en tettere oppfølging av eleven ved å innlede samarbeid med elev
og foresatte, i tillegg til eksterne samarbeidsparter som for eksempel
barnevern, helsesøster, BUP, etc. Flere av de videregående skolene er i ferd
med å øke bruken av andre fagpersoner i skole for en tettere oppfølging av
enkeltelever.
2.5.2.
Ledelse
Ledelse er sentralt for å oppnå
ønskede resultater og er vektlagt både gjennom forskning og fra sentrale
myndigheter. Fokus på ledelse som fag og funksjon øker både i offentlig
sektor generelt, men i særlig grad i forhold til skole og skolens evne til å
oppnå resultater.
Ny ledelsesforskning
forteller oss at vi nå går inn i en periode hvor profesjonell ledelse har
fokus, men hvor det også i større grad er fokus på styring. Betydningen av
ledelse i forhold til det innholdsmessige i skolen og dens resultater er avgjørende.
I denne sammenheng blir ledelseskunnskapene viktige som utgangspunkt for
ledelsesatferden. I praksis handler dette om ledelsesbevissthet og kompetanse.
I utdanningssektoren legges det
stor vekt på kompetanseheving innen ledelse som virkemiddel for å bidra til
utvikling av ledere/medarbeidere, virksomheter og sektor. Det er tilbudt
ulike poenggivende kompetansetiltak, samt
lederutvikling innen egne fora. Målet er
at fokus på ledelse skal økes, og ledelsesbevisstheten i sektoren
skal styrkes. Det skal også stilles kompetansekrav for tilsetting av ledere.
Utdanningssektoren, gjennom sin
strategi for ledelse, ønsker at ledere i sektoren skal ha kunnskap
om egen ledelsespraksis, kunnskap om egne resultat og hvordan egen
ledelsespraksis bidrar til å nå resultater for våre brukere. I tillegg må ”Tid
for ledelse” - arenaer for refleksjon om egen ledelsespraksis, stå sentralt i
arbeidet fremover. Sektoren jobber med å utvikle en felles forståelse om
hvordan ledelse utøves i sektoren.
2.5.3. Kvalitet
Innen kvalitet er det spesielt
kvalitetsutviklingssystemet i utdanningssektoren og tilhørende aktiviteter som
står sentralt som virkemidler for å sikre/bidra til kontinuerlig utvikling av
virksomheter og sektor. Dette omfatter blant annet virksomhetenes egenevaluering,
presentasjon av aggregerte resultater til fylkesting (Kvalitetsmelding) og
skolebesøk med oppfølging av resultater og styringsdialog som en del av
sektorens styringssystem.
Kvalitetsutviklingssystemet gir
grunnlagsdata for å identifisere utfordringer både på virksomhetsnivå og for
sektoren som helhet. Dette gir innsikt i ”nå-situasjonen”
og bidrar som en del av styringsinformasjonen for ledere i alle nivå i
sektoren. Sett i sammenheng med oppfølging av Oppvekstkommisjonen og Flere
gjennom, vil resultater fra kvalitetsarbeidet bidra med utdypende informasjon
rundt de utfordringer det jobbes med både på sektor og virksomhetsnivå.
Resultatene vil også kunne brukes for å sikre at tiltak rettes mot
identifiserte utfordringer og det vil bidra med å måle resultater av
tiltaksarbeidet.
Utover dette er det behov for å
følge opp og styrke tilretteleggingen i form av ulike arenaer der aktuelle tema
tas opp/arbeides med for å bidra til å spre informasjon og kunnskap, samt skape
en felles forståelse for utfordringer og løsninger. For øvrig er det fokus på
presentasjon av styringsdata, samt verktøy for bruk av styringsdata ved arbeid
med tiltak.
Det vil være behov for å utvikle
styringssystemet og bedre tilgjengelighet på relevant resultatdata. Dette
omfatter blant annet sikring av datagrunnlag med tanke på input og ”ferskhet”
og å få på plass ett system som gjør det mulig/enklere å hente ut oppdaterte
resultatdata både for virksomhets- og sektornivå.
Kunnskap om riktige virkemidler
og den læringsdimensjonen som kvalitetsarbeidet legger til rette for vil også
være et fokusområde fremover. Fokus må være å lære av de som har klart å oppnå
gode resultater, både mellom egne skoler, andre skoler og praksis fra andre
land. Nord-Trøndelag fylkeskommune er definert som ”beste praksis” på områder
relatert til kvalitet, men trenger selv å styrke sitt fokus på å lære av andre.
Internasjonalisering vil være et meget godt virkemiddel til å oppnå dette.
2.5.4.
Karriereveiledning
Karriereveiledning er et prioritert tiltak, Tanken er at
dersom de unge får bedre råd og veiledning knyttet til valg – og
overgangssituasjoner, skal de bli i stand til å ta riktige og bedre valg, noe
som igjen skal redusere frafallet og bedre kompetanseoppnåelsen.
Et mål i Kunnskapsløftet er å forbedre rådgivningstjenesten i grunnopplæringa
gjennom en rekke tiltak. Et av disse tiltakene er utvikling av Partnerskap for karriereveiledning, som
på forskjellig nivå og på tvers av sektorer, inkluderer en rekke aktører som
kan bidra i rådgivning og karriereveiledning. Kompetanseutvikling for
skolerådgivere vurderes som helt sentralt for å bedre kvaliteten av
karriereveiledninga.
De nye fagene Utdanningsvalg, på
ungdomsskolen og Prosjekt til fordypning
på yrkesfaglige studieprogram skal gi de unge bedre grunnlag for valg.
Evaluering av faget Utdanningsvalg viser hvilken grad faget bidrar til å styrke
yrkes- og utdanningsveiledninga i grunnskolen. Samarbeid mellom skole og
næringsliv er en forutsetning for å lykkes med faget. Rapporten
(”Utdanningsvalg” NIFU-Step 2010) viser at små
kommuner samarbeider sjeldnere enn store kommuner både mellom:
·
Ungdomsskole og videregående skole
·
Kommuner og fylkeskommune
·
Kommuner og lokalt næringsliv
Dette er interessante funn for et fylke som i hovedsak består av små kommuner.
Karrieresenteret i
Nord-Trøndelag er etablert som treårig prøveprosjekt. Eiere av prosjektet er
Fylkeskommunen, NAV, KS, LO og NHO, se www.karriere-nt.no Senteret er
lokalisert på Verdal og Namsos og skal gi tilbud om:
·
Karriereveiledningstjenester til voksne og ungdom,
·
ressurs – og kompetansesenter innen fagfeltet
karriereveiledning
·
karriereveiledning til bedrifter i omstilling
Tilbud om karriereveiledning
i et livslangt perspektiv er virkemiddel for å nå individuelle mål og behov,
utdanningspolitiske mål, arbeidsmarkedspolitiske mål og sosialpolitiske mål.
Karriereveiledning og kvalifisering av voksne / foreldre vil ha en strukturell
effekt for de unges tilnærming til valg – og gjennomføring av grunnopplæring.
2.5.5. Faglig
framgang og bedre resultat
Faglig framgang er ett av 6 utviklingsmål for
utdanningssektoren. Dette målet har en klar sammenheng med målet om økt
gjennomføring. Flere forskningsrapporter blant annet fra Senter for økonomisk
forskning konkluderer med at det er en tydelig kobling mellom sjansen for å
gjennomføre videregående opplæring og karaktergjennomsnitt. I dag er
situasjonen den at det er relativt store forskjeller på region og kommune når
det gjelder inntakspoeng til videregående opplæring. Det vil være sentralt at
disse forskjellene jevnes ut og at inntaksgrunnlaget styrkes. På samme måte er
det iverksatt et arbeid for å styrke elevens faglige prestasjoner i den tiden
de er i videregående opplæring.
2.5.6. Samarbeid
med arbeidslivet i hele opplæringsløpet
Arbeidslivet og bedriftene som opplæringsarena er formalisert i fag- og
yrkesopplæringa, med hovedmodellen 2 år i skole og 2 år i bedrift. Med
innføringen av prosjekt til fordypning i videregående opplæring og faget
utdanningsvalg på ungdomstrinnet har behovet for samarbeid økt.
Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) arbeider målbevisst med
samarbeid med skolen gjennom arbeidsfeltet «Næringsliv i skolen». De har
utviklet «partnerskapsheftet» som en veiledning for skoler og virksomheter som
ønsker å starte samarbeid. Mye av samarbeidet mellom skolen og arbeidslivet er
kommet i gang og drives videre ved enkeltpersoners initiativ og personlig
kontakt mellom lærere og ansatte i bedrifter. Opplæringskontorene fungerer også
som bindeledd mellom skoler og arbeidslivet.
2.5.7. Skolehelsetjenesten
Nord-Trøndelag fylkeskommune har sammen med Helse Nord-Trøndelag ved Barne- og
ungdomspsykiatritjenesten innledet et samarbeid for å styrke skolehelsetjenesten.
Bakgrunn for dette er behovet for å tilby en større grad av en forebyggende
tjeneste i forhold til at tjenesten i dag i for stor grad er av reparerende
karakter. Fylkeskommunen har også vedtatt en nullvisjon i forhold til selvmord.
2.5.8. Skolebygg
og Ny tids skole
Et læringsmiljø prega av ambisjoner og høye forventninger bør
være preget av fysiske gode forutsetninger. I Nord-Trøndelag fylkeskommune er
man med dette som utgangspunkt i ferd med å fornye og ruste opp skolebyggene
ved alle videregående skoler. Fylkeskommunens eiendomsavdeling er lagt som en
virksomhet til Utdanningssektoren, da det i hovedsak er skoler som eies, bygges
og vedlikeholdes.
Som en følge av de store utbyggings- og utviklingsoppgavene
som gjennomføres er det satt fokus på de fysiske krav som skal stilles til gode
læringsarenaer i framtida. Eiendomsavdelingen jobber nå tverrfaglig med å
utvikle kompetanse og ideer for skolebygg i framtida.
Med få unntak, bygger kommuner og fylkeskommune skoler ut fra
egne behov uten å se på om man gjennom samlokalisering og felles bruk kan oppnå
fordeler. Samlokalisering av bygg for skole, helse- og kultur er også mer
unntaket enn regelen.
2.6. Statlig satsing
Den nasjonale satsingen Ny GIV (Gjennomføring i videregående opplæring) blir
også førende for planlegging og gjennomføring av tiltak for å nå målet om 90 %
gjennomføring i videregående opplæring. Den nasjonale satsingen vil gå frem til
2013. Føringer så langt innebærer krav om mer presise målsettinger, tettere
oppfølging av elever i overganger, kartlegging av grunnleggende ferdigheter,
kompetanseheving og yrkesretting av fag.
Kunnskapsdepartementet har i eget brev til fylkeskommunene og kommunene
initiert et partnerskap for økt gjennomføring av videregående opplæring.
Satsningen er to-delt og inneholder prosjektene
overgangsprosjektet og OT – NAV-prosjektet. Overgangsprosjektet innebærer spesielle
styrkingstiltak for 10. klasse i grunnskolen. Denne elevgruppen skal følges
videre i opplæringsløpet fram mot vitnemål, grunnkompetanse og/eller fagbrev.
OT – NAV-prosjektet skal arbeide målrettet mot ungdom
mellom 16-19 år som står utenfor utdanning og arbeid.
Det vil være fylkeskommunene som koordinerer prosjektene og
tar initiativ til samarbeid med NAV.
3.
Igangsatte og aktuelle tiltak
3.1. Regional planstrategi
Oppvekstkommisjonens forslag gir innspill til arbeidet med den fylkesvise
strategien, og vil i det arbeidet bli vurdert i sammenheng med de øvrige
satsingsområdene i strategien. Dette er viktig for å kunne belyse de ulike
utfordringene fra alle innfallsvinkler, for deretter å kunne ta et helhetlig
perspektiv. Sammen med fylkeskommunens økonomiplan er
Regionalt utviklingsprogram handlingsprogrammet for de regionale planene.
Gjennomføringen av tiltakene vil hovedsakelig bli finansiert gjennom
økonomiplanarbeidet. I tillegg vil prosjekter som er i samsvar med
prioriteringene i Regionalt utviklingsprogram (RUP) kunne være aktuelle for
finansiering gjennom RUP.
3.2. Strategi for folkehelsearbeidet
Fylkeskommunen har et lovpålagt ansvar for folkehelsearbeidet ved å være både
pådriver og samordner av dette arbeidet. Fylkeskommunen har utarbeidet et
utkast til strategi for folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag som nå er lagt ut
til høring, og vedtas i mars 2011. Strategien beskriver at hovedmålet for
folkehelsearbeidet er å bidra til en jevnere sosial og geografisk fordeling av
faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsa. Planlegging, utdanning og
kultursatsing utgjør fylkeskommunens viktigste bidrag i folkehelsearbeidet.
Dette er områder hvor fylkeskommunen med målrettet innsats kan påvirke faktorer
som bidrar til sosial utjevning.
3.3. Helhetlig barne- og ungdomspolitikk
I oppfølgingen av Oppvekstkommisjonens satsinger vil det være
viktig med en helhetlig barne- og ungdomspolitikk hvor en ser i sammenheng det
offentliges arbeidet og innsats, arbeide i regi av frivillige organisasjoner og
grupper og foreldre andre ressurspersoner både på lokalt og regionalt nivå.
3.4. En kulturpolitisk strategi
I det videre arbeidet med oppvekstpolitikken vil det være
svært viktig å legge til rette for at alle barn og unge uavhengig av bosted,
kjønn, alder, etnisitet og sosioøkonomisk bakgrunn
får tilgang til fritidsarenaer og til meningsfulle kunst- og kulturopplevelser i tillegg til meningsfulle
utdanningsløp/arbeid.
3.5. Fylkeskommunens satsinger innen
tjenesteproduksjon.
3.5.1. Gjennomføring
– tiltak etter Flere Gjennom
Sluttrapporten fra prosjektet Flere gjennom viser til følgende tiltak og
virkemidler som har hatt effekt i forhold til økt gjennomføring i videregående
opplæring:
- Styrke grunnleggende ferdigheter.
- Sikre kvaliteten ved overganger.
- Styrke fag- og yrkesopplæringen i skole og bedrift.
- Sterkere læringsmiljø og psykisk helse.
3.5.1.1. Styrke
grunnleggende ferdigheter
Her skal følgende
tiltak iverksettes:
a)
Det skal gis et tilbud om kartlegging av lese, skrive og
regneferdigheter og kompensatoriske kurs etter modell fra Ole Vig videregående
skole.
b)
I forbindelse med den nasjonale satsingen Ny GIV iverksettes
tiltak i 4 kommuner for å styrke ferdighetene til utvalgte elevgrupper i 10.
klasse. Tiltaket videreføres på Vg 1.
c)
Nord-Trøndelag fylkeskommune innleder partnerskapssamarbeid
med Det nasjonale skrive- og mattematikksenteret for tilrettelegging og
gjennomføring av kurs og andre kompetansehevende tiltak for lærer i grunnskole
og videregående opplæring.
d)
Det skal iverksettes tiltak for en
reduksjon av strykprosenten, forbedring av karakterer, målrettet innsats for å
bedre inntaksgrunnlaget og kvaliteten på 3. året påbygging til generell
studiekompetanse (3PB). Dette på grunnlag av funn i Flere gjennom og samarbeid
med NIFU-Step sin kartlegging i 5 fylkeskommuner.
3.5.1.2. Sikre
kvaliteten ved overganger
Her skal følgende tiltak iverksettes:
a) Tiltaket ”Intensive kurs” beskrives som modell og utvides
til å omfatte flere elever og lærlinger med strykkarakter og utvides til å
omfatte hele fylket.
b) Utvikle en modell for bedre sammenheng mellom
kartlegging og iverksetting av tilbud for minoritetsspråklige elever.
c) Forsterke og videreutvikle forsøket med hybelskole
for å bedre overgangen til videregående opplæring.
d) Øke graden og kvaliteten av karriereveiledningen i
henhold til funn i prosjekt om karriereveiledning.
3.5.1.3. Styrke
fag- og yrkesopplæringen i skole og bedrift
Her skal følgende tiltak iverksettes:
a)
Utvide lærekandidatordningen ved bruk av alternative
opplæringsarenaer i samarbeid med videregående skoler, vekstbedrifter og andre
aktører / instanser
b)
Videreføre ekstraordinære tilskudd til lærebedrifter som tar
inn lærekandidater
c)
Videreføre tilskudd til fylkeskommunale virksomheter som tar
inn lærlinger og lærekandidater
d)
Gjennomføre forsøk av praksis-/yrkesretting av fellesfagene
og programfagene, jfr nye læreplaner
e)
Sette de videregående skolene bedre i stand til å ta et
større ansvar i formidlingen av lærlinger og lærekandidater. Dette skal skje i
et nært samarbeid med Yrkesopplæringsnemnda, opplæringskontorene, selvstendige
lærebedrifter og næringsliv.
f)
Implementere rutiner for forebygging av heving av
lærekontrakter.
g)
Elevgruppen etter Vg2 spores og følges tettere jfr nasjonal satsing og OT/NAV- prosjektet.
3.5.1.4. Sterkere
læringsmiljø og styrket psykisk helse
Her skal følgende tiltak iverksettes:
a)
Forbedre skolehelsetjenesten ved de videregående skolene i
fylket gjennom prosjektet ”Forebyggende skolehelsetjeneste”.
b)
Videreføre arbeidet med å øke kvaliteten på klasseromsledelse
gjennom kompetansehevende tiltak etter modell fra andre fylker.
c)
Forbedre ledelse i alle opplæringssituasjoner for å øke
elevenes, lærlingenes og lærekandidatenes motivasjon slik at de gjennomfører
videregående opplæring.
d)
Det innledes samarbeid med kompetansemiljø for
videreutvikling og kvalitetssikring av klasseromsledelse.
e)
Øke bruken av annen kompetanse i skolen for å komme tettere
på og bedre læringsmiljøet for elevene.
f)
Skoler og lærebedrifter oppretter ressursgrupper rettet mot
fraværsoppfølging og tett oppfølging av den enkelte elev, lærling,
lærekandidat.
3.5.2. Ledelse
Aktuelle tiltak er å fortsette
med å:
-
Tilby kompetanseheving i ulke varianter.
-
Legge til rette for arenaer med fokus på ledelse.
-
”Tid for ledelse”.
-
Koble ledelse til området kvalitet og faglig framgang.
-
Utvikle/tilby verktøy for å bedre styringsdialogen både innad i
virksomhet og i sektor.
3.5.3. Kvalitet
Aktuelle tiltak på kort og
mellomlang sikt vil være:
-
Utvikle systemer som gir økt og bedre tilgang på resultatdata
-
Økt kunnskap om gjennomføring av virksomhetenes kjerneprosesser
-
Øke kunnskapen om riktige virkemidler
-
Utvikle av sektorens styringssystem
-
Øke læringsdimensjonen i forhold til gode resultat, for eksempel ved
bruk av internasjonalisering.
3.5.4. Karriereveiledning
Som
forskningen viser er det behov for å profesjonalisere og systematisere
karriereveiledningsarbeidet. Det skal utarbeides en ”Modell for karriereveiledning
i grunnopplæringa” der en utarbeider enighet om gjennomføring og organisering
av blant annet:
·
Faget utdanningsvalg
·
Kvalitetssikre overgang mellom skoleslagene
·
Prosjekt til fordypning
·
Entreprenørskap i skolen
·
Karrieresenterets rolle i forhold til skolen
·
Overgang mellom skoleslagene
·
Nettverk/fagutviklingssystem
·
Kvalitetsutviklingssystem for
karriereveiledningstjenestene
Karrieresenteret i Nord-Trøndelag er etablert som et prøveprosjekt,
evalueringen av prosjektet legges fram som sak til FT desember 2011.
Karrieresenteret kan bidra til en helhetlig tilnærming til fagfeltet der en
spiller på kompetanseressurser og ser virkemiddelmuligheter fra alle instanser
som arbeider med karriereveiledning.
3.5.5. Faglig
framgang og bedre resultat
Dette området må
sees i sammenheng med arbeidet med å styrke grunnleggende ferdigheter
(3.5.1.1). Dette er blant de aller viktigste målene fylkestinget har stilt
ovenfor utdanningssektoren. Det er fortsatt behov for å følge opp
resultatutviklingen på elevenes og lærlingenes læringsutbytte, og det er
etablert en felles forståelse for dagens status på dette. Det er fra høsten
2010 igangsatt et strategiutviklingsarbeid med fokus på felles forståelse og
kunnskap om riktige virkemidler, læring fra de som har fått det til, og et
kontinuerlig fokus på resultater og virkemidler. Strategien skal være konsis i
forhold til hva vi bør gjøre, både på skolesiden og på skoleeiersiden. Det
handler om økt konsentrasjon rundt de riktige grepene, økt presisjon i forhold
til mål og forventninger og samhandling omkring læringsprosessene. Strategien
skal ferdigstilles og igangsettes snarest.
3.5.6. Samarbeid
med arbeidslivet i hele opplæringsløpet
Arbeidslivet er en viktig arena for læring i hele utdanningsløpet. Gjennom et godt samarbeid med partene i arbeidslivet og utdanningsmyndighetene på alle nivå videreutvikles samarbeid og samhandling for å gi barn og unges læring en tett forankring til yrkeslivet.
3.5.7. Skolehelsetjenesten
Med bakgrunn i å kunne drive mer forebyggende helsearbeid i
videregående opplæring iverksettes det et eget utviklingsprosjekt drevet av
fylkeskommunen, Helse Nord-Trøndelag, Levanger – og Verdal kommune og Levanger
– og Verdal videregående skole. Tiltaket er beskrevet i egen prosjektskisse.
Det vil også som en del av dette, iverksettes
kompetanseheving for omkring 100 – 150 kontaktlærere, rådgivere,
sosialpedagogiske koordinatorer, miljøarbeidere etc. i 2011.
3.5.8. Skolebygg
og Ny tids skole
Satsingen Ny tids skole skal sikre samarbeid om og kompetanse
i krysningsfeltet mellom pedagogikk og arkitektur, og skal skje i et
tverrfaglig og bredt perspektiv. Samarbeid og samhandling mellom grunn- og
videregående skole krever arenaer for dette. Et sterkere fokus på kunst og
kultur som stiller nye og andre krav til utforming og lokalisering av
læringsarenaer. Blant annet kan det være grunnlag for å tenke fellesbygg som
fremmer sambruk, både mellom
opplæringsnivå og mellom ulike aktører i
lokalsamfunnet. Kulturbygg i skolen er eksempel på dette.
Når det gjelder samarbeid med lokalt næringsliv kan en se for seg tettere
dialog om den praktiske opplæringa, både mht hvor opplæringen skal foregå og
hvem som eier utstyret. Barn og unge bør
knyttes sterkere til lokalt arbeidsliv gjennom ulike tiltak. Ansatte i
arbeidslivet og i skole bør gjennom samarbeidstiltak utvikle kjennskap om
hverandre og kompetanse i sine fag.
3.6. Statlig satsing (Ny GIV)
I henhold til den nasjonale satsingen på Ny GIV er det innledet et samarbeid
med representanter fra kommunene Stjørdal, Levanger, Verdal og Steinkjer. Ut
fra føringene i Ny GIV skal disse kommunene representere omkring 50 % av
ungdomskullet i fylket. Det er oversendt et forslag til partnerskapsavtale til
de nevnte kommunene og frist for tilbakemelding til Kunnskapsdepartementet er
satt til 15.11.10. Tiltaket er formulert i kapittel 4.5.1.1 – styrke
grunnleggende ferdigheter.
OT – NAV-prosjektet (som omtalt i
pkt. 2-6) vil også bli igangsatt i Nord-Trøndelag.
4.
Partnerskap
om oppfølging av Oppvekstkommisjonens sluttdokument
4.1. Opprettelse av et programstyre for
oppvekst
Beskrivelse:
Kommune, Fylkeskommune og Stat har ansvar for ulike oppgaver
som til sammen utgjør det offentliges tilbud og tilrettelegging for barn og
unges oppvekst.
At tre forvaltningsnivå har ansvaret har betydning for
hvordan det tilrettelegges og hvordan tiltak organiseres. Forskning viser blant
annet at man i Norge, sammenlignet med andre land, setter inn ressurser seint i
livsløpet, hjelpeapparatet er preget av en ”vente og se” holdning som ikke har
noen forskningsmessig begrunnelse. Som en konsekvens blir det større fokus på
tiltak som skal reparere problemer som har oppstått og fått utviklet seg, enn å
forebygge at skader oppstår.
I tillegg har overgangene mellom utdanningssystemets ulike
nivå vært preget av en ideologi beskrevet som ”blanke ark”. Barn og unge som
har hatt problemer i på ett nivå, skal slippe å ha med seg informasjonen om
dette til det neste, for å gis en ny sjanse.
Gjennom en slik praksis tar det lang tid før problemene oppdages på
neste nivå og relevante tiltak kan settes inn.
I arbeidet med å redusere frafallet og øke
gjennomføringsgraden i videregående opplæring har man hatt fokus på tidlig
innsats og informasjonsoverføring ved overganger, dette har vist seg å gi
resultat.
Arbeids- og samfunnslivet er målet for utdanning og dannelse,
utdanningssystemets primæroppgave. I et moderne samfunn er deltakelse i og
kunnskap om arbeidslivet blitt fjernt fra de unges hverdag. Meningen med
skolens kunnskapsformidling og læring av spesielt grunnleggende ferdigheter
blir i liten grad oppfattet og forstått av elevene. Arbeidslivet og bedriftene
som opplæringsarena er formalisert i fag- og yrkesopplæringa, med hovedmodellen
2 år i skole og 2 år i bedrift, etter hvert også systematisk gjennom faget
utdanningsvalg i grunnskolen og prosjekt til fordypning i videregående skole.
Arbeidslivet bidrar som opplæringsarena for barn og unge også ellers i
opplæringsløpet, men her mindre systematisk.
Tiltak:
Det etableres et programstyre som på vegne av
fylkestinget har ansvaret for å definere, prioritere, operasjonalisere og følge
opp et oppvekstprogram.
Partnerskapet fra Oppvekstkommisjonen (kommunene, Fylkesmannen i
Nord-Trøndelag, NAV og partene i arbeidslivet) deltar i programstyret.
4.2 Programstyrets virkemidler
Beskrivelse
Programstyret utgjør det strategiske
nivået i forhold til i oppfølgingen av oppvekstkommisjonen. Hva som skal være programstyrets
virkemidler, er et vesentlig punkt i oppfølgingsstrategien, og handler om hva
som kan gi ytterligere og best effekt utover det partene i kommisjonen har
maktet til nå. I denne diskusjonen, kommer også spørsmålet om man skal fordele
ressurser til alle, eller gjøre mer sentraliserte grep. Ut fra de problemfelt
som er avdekket gjennom kommisjonsarbeidet, kan man kanskje beskrive
utfordringene med at det mangler kapasitet og kompetanse i nedslagsfeltet. I
særlig grad gjelder dette kommunesektoren. På samme måte vil en kunne vurdere
det slik at en styrking av kapasitet og kompetanse for kommunesektoren kan
bidra til å oppnå løsninger.
For å bidra til dette og for å oppnå
mest mulig effekt for et størst mulig nedslagsfelt, ser man for seg å opprette
et rådgivings- og veiledningssenter for oppvekstområdet i Nord-Trøndelag.
Dette som en
faglig operativ enhet under programstyret med hele partsområdet i kommisjonen
som nedslagsfelt med hovedfokus på kommunesektoren. En innretning av
fagstillinger/spesialister/spisskompetanse i form av et rådgivingsmiljø som kan
yte fri service til kommunene på relevante områder, med fokus på gjennomføring
av programstyrets oppvekstprogram. Ved å
innrette et slikt ”Oppvekstkonsult”, vil alle
kommuner kunne få styrket sin kompetanse og kapasitet på oppvekstområdet både i
form av bestillinger, men også i form av proaktive
styrkende handlinger.
Arbeidet for
et slikt rådgivingsmiljø kan beskrives gjennom følgende hovedknagger:
·
Initiere
·
Koordinere
·
Veilede
·
Følge opp
Dette vil kunne handle om initiering,
koordinering og oppfølging av samordningsarenaer for å bidra til et mer
helhetlig opplæringsløp, med fokus på involvering av frivillig sektor,
ungdomsorganisasjoner og kulturlivet. Det samme vil måtte være gjeldende i forhold
til samarbeidskonstellasjoner mellom forvaltningsnivå, ulike etater og
arbeidslivet. På denne måten bidra til at aktører og
nivåer samhandler tetter og mer synkronisert. I tillegg må det være vesentlig å
kunne sette seg inn i og formidle erfaringer der de har lykkes, slik at miljøet
kan bidra til kunnskapsbygging i hele fylket.
I forhold til skole, vil miljøet måtte
ha vesentlig del av sitt fokus på dette feltet, og bidra til å utvikle og
levere styringsdata til skoleeiere, bidra med analysekompetanse, veiledning og
oppfølging på kvalitets- og ledelsesområde, samt bistå skoleeiere med rådgiving
i forhold til system, verktøy og modeller for resultatutvikling, styring og
oppfølging.
I tillegg ser en for seg at
rådgivingsmiljøet kan bidra med relevant kompetanseutvikling, prosessledelse og
planarbeid på oppdrag fra kommunesektoren, samt bidra til å samordne
eksisterende ressurser og kompetanse på området.
Det er et vesentlig poeng at miljøet
utgjør en samlet enhet, jobber i egne team/nettverk og jobber med/hos de
aktuelle ”kundene”.
Det er viktig å påpeke at miljøet ikke
skal overta eksisterende forvaltningsoppgaver eller
koordinerings-/utviklingsoppgaver, men utgjøre et styrkende supplement. En
rolle for miljøet vil også kunne være å koordinere statlige initiativ f.eks veilederkorps eller satsingen Ny giv. En kan også
vurdere å supplere dette miljøet med eksisterende kompetanse fra partene, for å
forsterke synergi og effekt for et slikt fagmiljø.
Som programstyrets virkemiddel, ser en for
seg en fullfinansiering av dette fagmiljøet i de 3 første årene av
oppvekstprogramperioden. I løpet av denne tiden, må det legges til rette for
videreføring gjennom eksempelvis danning av IKS fra 2014, hvor partene går inn
som eiere.
Tiltak
Som programstyrets viktigste virkemiddel
for oppfølging av oppvekstprogrammet, opprettes det et rådgivings- og
veiledningssenter for oppvekstområdet i Nord-Trøndelag som fullfinansieres i
perioden 2011 – 2013.
5. Konklusjon
Sluttdokumentet fra Oppvekstkommisjonen,
sluttrapporten fra prosjektet Flere gjennom, samt andre satsningsområder i
fylkeskommunen initierer en rekke endringer både når det gjelder organisering
og operative tiltak mot ulike målgrupper.
At tre forvaltningsnivå har ansvaret for
helheten i oppvekstsektoren har betydning for hvordan det tilrettelegges og
hvordan tiltak organiseres. Således vil de mest omfattende organisatoriske grep
og nye tiltak oppstå som en følge av Oppvekstkommisjonens anbefalinger.
Opprettelse av et program for oppvekst, et programstyre, et fagmiljø med
spesialister innen oppvekst og et ønske om at skoleeiere slutter seg til og
forplikter seg på anbefalingene er grep som må tas rask og som utgjør en
helhet. En forankring i Fylkesting og alle kommunestyrer i Nord-Trøndelag vil
være et suksesskriterium. Etableringen
er videre avhengig av at alle skoleeiere slutter seg til og får et eierskap til
saken. Å definere, prioritere og operasjonalisere et program for oppvekst vil
være inngangen til å kunne bedre oppvekstmiljøet i fylket vårt.
I tråd med nasjonale og fylkeskommunens mål
og gjennomføring i videregående opplæring, må konklusjonene etter Flere gjennom
videreføres. Det innstilles derfor til iverksetting av konkrete tiltak innenfor
hovedområdene styrking av grunnleggende ferdigheter, sikre kvaliteten ved
overganger, styrke fag- og yrkesopplæringen i skole og bedrift samt en styrking
av læringsmiljøet og psykiske helse.
Allerede igangsatte satsinger innen ledelse
og kvalitet, faglig framgang, karriereveiledning og samarbeid med arbeidslivet
må ses i sammenheng med oppfølgingen av Oppvekstkommisjonen og Flere gjennom.
Nord-Trøndelag fylkeskommune må gjennom sin
rolle som regional planmyndighet og regional utviklingsaktør sørge for en
helhetlig tenking knyttet til barn og unges oppvekstvilkår.
Fylkesutdanningssjefen
i Nord-Trøndelag
Steinkjer, 11. november 2010
Even Fossum Svendsen
(sign.)