Fylkestinget

Nord-Trøndelag fylkeskommune

SAKSPROTOKOLL

Interpellasjon nr. 10/17

Ole Berget (Frp): En gratis skole

Behandlet/Behandles av	Møtedato	Int. nr .
Fylkestinget	6.10.2010	10/17

Saksbehandler:	Even Fossum Svendsen
Arkivsak:	10/05768
Arkivkode:	500

En gratis skole

Nok en sommer har gitt oss oppslag i media med bevis på at elever i den videregående skole sliter med økonomien. Dårlige studiefinansieringsløsninger kombinert med høye boutgifter og en Fylkeskommune som krever inn maks egenandel av våre ungdommer gjør ikke livet som elev enklere.

Samtidig vet vi at svært mange elever ikke har fått med seg det faglige grunnlaget de burde fra grunnskolen, og at de har utfordringer nok faglig. De trenger altså ikke de økonomiske utfordringene på toppen av dette, spesielt ikke i fylkeskommunen prosjektet «flere i gjennom» som en viktig pilar for fremtidsutvikling. Adgangen til å kreve inn slik egenandel er hjemlet i forskrift til opplæringsloven, og da begrenset oppad til satsen for utstyrsstipend. Dette betyr at de fleste, om ikke alle, fylkeskommuner krever inn det stipendet som elevene selv får fra staten. Dette betyr at man har et massivt apparat fra både stat og fylkeskommunes side for å betale ut og kreve inn de samme pengene, med det byråkrati dette medfører.

Elevene i Nord-Trøndelag fortjener etter Fremskrittspartiets syn den beste mulige start i livet. Vi tror ikke at et utstyrsstipend og en egenandel kan løse alle utfordringer i den videregående skole. Vi tror imidlertid det kan gjøre hverdagen lettere for svært mange av elvene at de får sin pc og sitt skolemateriell uten at det kreves inn egenandeler.

Kostnader ved dette knyttes det noe usikkerhet til. Spesielt gjelder dette kostnadsbesparelser ved ikke å innkreve disse egenandelene. Når tusenvis av fakturaer skal produseres, sendes, mottas, kontrolleres, og i noen tilfeller purres på koster dette selvsagt penger. Vi vil derfor be om en utredning slik at Fylkestinget kan ta stilling til dette i desembermøtet når budsjett for 2011 skal behandles.

Mine spørsmål til fylkesråd for utdanning blir:

- Er Fylkesråden bekvem med at det er egenandeler på den videregående skole, som etter hvert må kunne regnes som en del av det obligatoriske skoleløpet?

- Er det samfunnsøkonomisk riktig ressursbruk at et statlig organ utbetaler stipender til alle elever, hvorpå Fylkeskommunen så krever inn akkurat det samme beløpet fra de samme elevene?

- Vil Fylkesråden sørge for at Fylkestinget kan forelegges en utredning som tydelig viser alle kostnader og inntekter knyttet til denne egenandelen, slik at Fylkestinget ved budsjettbehandlingen kan ta stilling til de økonomiske konsekvensene ved å fjerne eller beholde ordningen med egenandeler for videregående opplæring i Nord-Trøndelag

Fylkestingets behandling i plenum 6.10.2010

Ole Berget la fram interpellasjonen.

Fylkesråd Anne Marit Mevassvik svarte slik:

Opplæringslovens § 3,1 og forskriftens § 19-6 omhandler fylkeskommunens økonomiske ansvar for utgifter til læremidler og utstyr for elevene. Loven pålegger skoleeier et ansvar for å holde elevene i videregående opplæring med nødvendige trykte og digitale læremidler og nødvendig digitalt utstyr. Loven sier at skoleeier kan pålegge elevene å holde seg med annet individuelt utstyr som opplæringen til vanlig gjør det nødvendig å ha. Skoleeier kan kreve en egenandel for å dekke deler av kostnaden ved en læremiddelordning.

Elevene i videregående skoler får et ikke-behovsprøvd stipend gjennom Lånekassen, som skal bidra til å dekke utgifter elevene har til andre læremidler og nødvendig individuelt utstyr. Stipendet tildeles etter satser som varierer mellom utdanningsprogram. Satsene ligger i år mellom 870 til 2 800 kr. pr år. Fra mange hold påpekes det på at satsene er for lave. 

1. Er Fylkesråden bekvem med at det er egenandeler på den videregående skole, som etter hvert må kunne regnes som en del av det obligatoriske skoleløpet?

Gratisprinsippet er en viktig reform for videregående opplæring. Vi er kommet langt i løpet av noen år. Tidligere måtte elevene selv betale for læremidlene, noe som innebar betydelige kostnader. I studieretning for allmenne fag kunne dette dreie seg om 5-7000 kroner pr år. Elevene i Nord-Trøndelag får nå en læremiddelpakke som omfatter både bærbar PC og trykte og digitale læremidler. De betaler en egenandel på kr 870. Samlet utgjør dette omkring 4,5 mill pr år. Fylkestinget vedtok i FT-sak nr 07/45 både føringer, prinsipper for, og finansiering av læremiddelordningen for Nord-Trøndelag. Ordningen er organisert etter de prinsipper fylkestinget vedtok. Fylkesrådets inntrykk er at administrasjonen og skolene har gjort en god jobb for å få læremiddelordningen til å fungere etter disse intensjonene. Skolene bestreber seg på å legge opp til lavest mulig utgifter for elevene.

Jeg hadde gjerne sett at stipendsatsene hadde vært romsligere, men jeg er bekvem med at vi handler i samsvar med loven.

2. Er det samfunnsøkonomisk riktig ressursbruk at et statlig organ utbetaler stipender til alle elever, hvorpå Fylkeskommunen så krever inn akkurat det samme beløpet fra de samme elevene?

For en stor del av elevene i Nord-Trøndelag utgjør tildelt beløp fra Lånekassen samme sum som den egenandelen de betaler for egen pc – altså kr. 870 pr år. Interpellanten påpeker det uhensiktsmessige i at disse midlene først betales ut av staten og så kreves inn av fylkeskommunen. Elevenes egenandeler er en av pilarene i finansieringen av læremiddelordningen i vårt fylke. En sentralisering av ordningen til statlig nivå ville ha redusert den lokale friheten i fylkene. Skulle vi i Nord-Trøndelag ha avventet en eventuell nasjonal ordning, hadde vi ikke vært der vi er i dag.

3. Vil Fylkesråden sørge for at Fylkestinget kan forelegges en utredning som tydelig viser alle kostnader og inntekter knyttet til denne egenandelen, slik at Fylkestinget ved budsjettbehandlingen kan ta stilling til de økonomiske konsekvensene ved å fjerne eller beholde ordningen med egenandeler for videregående opplæring i Nord-Trøndelag

Fakturering av elevene foregår i vårt fylke elektronisk. Et nytt system skal forenkle innkrevingsprosedyrene. Ressursbruken knyttet til innkreving av egenandel er ikke enkel å beregne eksakt, siden den er innbakt i arbeidet med å administrere læremiddelordningen som helhet. Et anslag kan være i størrelsesorden 300 000 – 500 000, blant annet knyttet til purring overfor elever/foresatte som ikke betaler i tide. Dersom vi frafaller egenandelen på bærbar pc, ville dette føre til en merutgift på fylkesbudsjettet på omkring 4,5 mill. Dette må i så fall finansieres på annen måte. Fylkesrådet vil legge fram sine prioriteringer i forbindelse med behandling av økonomiplan/årsbudsjett i fylkestinget i desember.  

-------

Følgende hadde innlegg:
Ole Berget (Frp).