Komité for samferdsel, næring og miljø

Nord-Trøndelag fylkeskommune

SAKSPROTOKOLL

Møtende komitèmedlemmer:

1. Sara Kveli (Ap)

2. Terje Sørvik (Ap)

3. Edvard Øfsti (Ap)

4. Jorunn Klinkenberg (Ap) – vara for Bjørn Erik Øvrelid

5. Anne Irene Myhr / Vegard Austmo (Sp)

6. Steinar Aspli (Sp)

7. Tore Kristiansen (Frp) – vara for Oddvar Bakke

8. Rune Hegge (SV) – vara for Hilde Tyldum Stordahl

9. Carl Peter Vikdal (KrF)

Sak nr. 10/5

Landbruksmelding for Trøndelag

Saksbehandler:	Knut Einar Steinsli
Arkivsak:	08/02443
Arkivkode:	311

Fylkesrådets innstilling til vedtak:

1. Landbruksmelding for Trøndelag legges til grunn for det videre arbeidet med utvikling av landbruket i Nord-Trøndelag.

2. Fylkestinget forutsetter at fylkesrådet i samhandling med Sør-Trøndelag følger opp og operasjonaliserer meldingen gjennom en handlings- og tiltaksplan.

Behandling i Komité for samferdsel, næring og miljø 17.2.2010

Saksordfører Terje Sørvik la fram saka.

FORSLAG

Terje Sørvik, på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti:

Tilleggsforslag til innstillingen:

3. Fylkestinget vil uttale følgende om situasjonen i landbruket i Nord-Trøndelag:

Hovedutfordringen i det nordtrønderske landbruket

Fylkestinget viser til at Landbruksmelding for Trøndelag og de innkomne høringsuttalelser, dokumenterer og underbygger at hovedutfordringen i det nordtrønderske landbruket nå er av økonomisk art. Det handler om svake driftsresultater og manglende kapital for å dekke nødvendige investeringer. Dette går ut over omstilling og utvikling, kompetansebygging og rekruttering.

Ved siden av de økonomiske vilkårene for næringen, spiller også andre begrensende faktorer som bl.a. natur- og klimaforhold, reguleringer av forskjellig art, vernebestemmelser samt klima- og miljøkrav inn.

Sysselsettingen i landbruket er av vesentlig næringsmessig betydning i vårt fylke, og spesielt viktig i den nordlige delen, Namdalen. TFoU og NILFs rapport ”Landbrukets økonomiske betydning i Trøndelag”, viser at landbruket er grunnlag for 18 % av arbeidsplassene i Nord-Trøndelag. Derfor er det avgjørende for de som lever av dette, og bosettingen i fylket, at det gis vilkår som betyr større muligheter for videreføring av næringen.

Det vil være et betydelig paradoks i en tid med sterk folketallsøkning globalt, og også nasjonalt, om enn i mindre grad, om det skjer en nedbygging av landbruket og den nasjonale matproduksjonen. Ut fra et beredskapshensyn, og for å møte befolkningsutviklingen, må det planlegges med en økning av produksjonsvolumet i norsk landbruk, i størrelsesorden 1 % vekst pr. år i de nærmeste 20 årene.

Situasjonen for melkeproduksjonen

Spesielt krevende oppleves nå driftssituasjonen og økonomien innenfor melkeproduksjonen. Landbruksdirektøren i fylket dokumenterer gjennom en analyse av denne delen av næringen, at det er svært lav lønnsomhet i driften. Siden 2004 er antallet melkeleverandører redusert fra 2.200 til 1.100 i 2009. Årsinntekt for melkebønder i fylket i 2007 utgjorde 160.000 kroner mot 280.000 kroner for korn- og griseprodusenter. Inntektsutviklingen har i de senere år ikke kompensert for kostnadsøkningen. Tilleggsinntekter betyr stadig mer, og mindre enn 50 % av melkebøndenes inntekter hentes nå fra gårdsdriften. Nordtrønderske melkebønder produserer ennå ca 12 % av all melk i Norge, og med fylkets naturforhold er dette den mest utbredte av landbruksproduksjonene, ressursmessig sett basert på gras. Melkebrukene er slik spesielt viktige i mange distriktskommuner i Nord-Trøndelag. Det trengs et løft for inntektsmulighetene i melkeproduksjonen, noe som må prioriteres i de kommende jordbruksoppgjør.

Rammevilkår for skogbruket

Skognæringen er etter melkeproduksjon den viktigste delen av landbruket. Også denne delen av næringen er under sterkt press økonomisk. Det er nødvendig med bedrede rammevilkår for å styrke næringen, for å øke verdiskapingen gjennom økt hogst og skogkultivering og skogens rolle i klimasammenheng.

Skogbruket er også underlagt vernebestemmelser, og beskrivelsene av inngrepsfrie områder (INON), som delvis vanskeliggjør atkomst til skogområder, som ellers kunne drives og utvikles med økonomisk og klimamessig utbytte.

Beitenæringens problemer

Beitebruk må vies spesiell oppmerksomhet bl.a. på grunn av landskapspleie, reiseliv og driftsøkonomi. Det er derfor viktig med driftsformer, hvor beitebruk er en naturlig og viktig del. I den forbindelse må rovdyrpolitikken avgjort finne nye veier.

Rovdyrbelastningen for beitenæringen er i ferd med å ødelegge næringsgrunnlaget. Det handler her om eventuelt ikke lenger å kunne utnytte det naturgrunnlaget som store utmarksbeiter utgjør. Det er nødvendig med sterkere fokus på forholdet mellom rovdyrbestand og bestandsmål, og uttak av skadedyr. Det handler også om funksjonelle erstatningsordninger ved tap av beitedyr.

Gjennom generasjoner har lokalbefolkning og beitebrukere utviklet en sameksistens mellom rovdyrbestander og brukere. I de siste 10-årene har lokalt skjønn og innsikt blitt overstyrt av en form for biologisk kunnskap som har rammet beitebruket hensynsløst, og dramatisk redusert næringen i mange bygder.

Målsetting for landbruket i Nord-Trøndelag

Landbruksmelding for Trøndelag har formulert en målsetting for det nordtrønderske landbruket som gjennom strategisk satsing, god samhandling, kompetanse og nettverksbygging, kan gjøre Trøndelag til en ”landbrukspolitisk foregangsregion”. Skal dette oppnås, kreves det at næringen gis rammevilkår som muliggjør lønnsomhet i driften og mulighet for nødvendige investeringer.

Men det er også andre vesentlige politiske forhold som er viktige for utviklingen i fylkets landbruk, som: Hvilke internasjonale og nasjonale føringer som ellers legges, regionale og lokale tiltak, utvikling av sterke fagmiljøer med høy kompetanse, forholdet produksjon og foredlingsindustri, jordvern, forskjellige reguleringer, vernebestemmelser, klima- og miljøkrav.

Skal landbruket fortsatt være bærebjelken i det nordtrønderske samfunnet, er det behov for en betydelig inntektsøkning i næringen. Det er stadig større gap mellom inntekter og kostnader, og uten en årsinntekt på nivå med andre grupper i samfunnet, kan det ikke forventes at ungdom velger landbruket som levevei. Inntektsmulighetene vil derfor være avgjørende for at næringen skal kunne opprettholdes og øke produksjonen framover, i takt med befolkningsøkningen og behovet for selvforsyning.

Ved siden av næringens direkte betydning for de som henter sine inntekter her, er det avgjørende for liv og virksomhet forøvrig i nordtrønderske bygder at landbruket kan opprettholdes og utvikles.

Gjennom forvaltningsreformen har fylkeskommunen en viktig rolle for landbruket i Nord-Trøndelag, både som premissleverandør for nasjonal politikk, gjennomføring av politikken og eget ansvar på flere områder. Det pekes spesielt på fylkeskommunens sentrale rolle i utviklingen av landbruket, direkte og sammen med Innovasjon Norge, og utvikling av fagmiljø og kompetanseheving i landbruket i Nord-Trøndelag.

Terje Sørvik, på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti:

4. Innspill til årets jordbruksforhandlinger

Med utgangspunkt i de utfordringer som bl.a. er beskrevet i Landbruksmelding for Trøndelag med høringsuttalelser, i rapport fra fylkets landbruksdirektør, og i prioriteringer fra landbruksorganisasjonene i fylket, vil fylkestinget peke på følgende behov for fylkets landbruk i forhold til årets jordbruksforhandlinger:

1. Et generelt inntektsløft for næringen for å tette gapet i inntekt mellom landbruket og andre grupper.
2. Et inntektsløft for melkeproduksjonen må prioriteres spesielt.
3. Bedre rammevilkår for skogbruket.
4. Bedre driftsvilkår for beitenæringen, herunder bedre rovdyrforvaltning. Det må være effektive uttak av skadedyr og styrking av erstatningsordningene.
5. Innføring av særskilte tiltak for distrikter med stor avhengighet av landbruket som næringsvei.
6. Det må legges til rette for en økning av produksjonsvolumet i norsk landbruk med 1 % vekst pr. år de neste 20 årene. I forbindelse med EØS og WTO-forhandlingene, må det sikres et importvern som gjør dette mulig.

VOTERING

Pkt 1 – 3 ble enstemmig vedtatt.

Pkt 4 ble vedtatt med 8 stemmer (Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti) – mot 1 stemme (Fremskrittspartiet).

KOMITEINNSTILLING

1. Landbruksmelding for Trøndelag legges til grunn for det videre arbeidet med utvikling av landbruket i Nord-Trøndelag.

2. Fylkestinget forutsetter at fylkesrådet i samhandling med Sør-Trøndelag følger opp og operasjonaliserer meldingen gjennom en handlings- og tiltaksplan.

3. Fylkestinget vil uttale følgende om situasjonen i landbruket i Nord-Trøndelag:

Hovedutfordringen i det nordtrønderske landbruket

Fylkestinget viser til at Landbruksmelding for Trøndelag og de innkomne høringsuttalelser, dokumenterer og underbygger at hovedutfordringen i det nordtrønderske landbruket nå er av økonomisk art. Det handler om svake driftsresultater og manglende kapital for å dekke nødvendige investeringer. Dette går ut over omstilling og utvikling, kompetansebygging og rekruttering.

Ved siden av de økonomiske vilkårene for næringen, spiller også andre begrensende faktorer som bl.a. natur- og klimaforhold, reguleringer av forskjellig art, vernebestemmelser samt klima- og miljøkrav inn.

Sysselsettingen i landbruket er av vesentlig næringsmessig betydning i vårt fylke, og spesielt viktig i den nordlige delen, Namdalen. TFoU og NILFs rapport ”Landbrukets økonomiske betydning i Trøndelag”, viser at landbruket er grunnlag for 18 % av arbeidsplassene i Nord-Trøndelag. Derfor er det avgjørende for de som lever av dette, og bosettingen i fylket, at det gis vilkår som betyr større muligheter for videreføring av næringen.

Det vil være et betydelig paradoks i en tid med sterk folketallsøkning globalt, og også nasjonalt, om enn i mindre grad, om det skjer en nedbygging av landbruket og den nasjonale matproduksjonen. Ut fra et beredskapshensyn, og for å møte befolkningsutviklingen, må det planlegges med en økning av produksjonsvolumet i norsk landbruk, i størrelsesorden 1 % vekst pr. år i de nærmeste 20 årene.

Situasjonen for melkeproduksjonen

Spesielt krevende oppleves nå driftssituasjonen og økonomien innenfor melkeproduksjonen. Landbruksdirektøren i fylket dokumenterer gjennom en analyse av denne delen av næringen, at det er svært lav lønnsomhet i driften. Siden 2004 er antallet melkeleverandører redusert fra 2.200 til 1.100 i 2009. Årsinntekt for melkebønder i fylket i 2007 utgjorde 160.000 kroner mot 280.000 kroner for korn- og griseprodusenter. Inntektsutviklingen har i de senere år ikke kompensert for kostnadsøkningen. Tilleggsinntekter betyr stadig mer, og mindre enn 50 % av melkebøndenes inntekter hentes nå fra gårdsdriften. Nordtrønderske melkebønder produserer ennå ca 12 % av all melk i Norge, og med fylkets naturforhold er dette den mest utbredte av landbruksproduksjonene, ressursmessig sett basert på gras. Melkebrukene er slik spesielt viktige i mange distriktskommuner i Nord-Trøndelag. Det trengs et løft for inntektsmulighetene i melkeproduksjonen, noe som må prioriteres i de kommende jordbruksoppgjør.

Rammevilkår for skogbruket

Skognæringen er etter melkeproduksjon den viktigste delen av landbruket. Også denne delen av næringen er under sterkt press økonomisk. Det er nødvendig med bedrede rammevilkår for å styrke næringen, for å øke verdiskapingen gjennom økt hogst og skogkultivering og skogens rolle i klimasammenheng.

Skogbruket er også underlagt vernebestemmelser, og beskrivelsene av inngrepsfrie områder (INON), som delvis vanskeliggjør atkomst til skogområder, som ellers kunne drives og utvikles med økonomisk og klimamessig utbytte.

Beitenæringens problemer

Beitebruk må vies spesiell oppmerksomhet bl.a. på grunn av landskapspleie, reiseliv og driftsøkonomi. Det er derfor viktig med driftsformer, hvor beitebruk er en naturlig og viktig del. I den forbindelse må rovdyrpolitikken avgjort finne nye veier.

Rovdyrbelastningen for beitenæringen er i ferd med å ødelegge næringsgrunnlaget. Det handler her om eventuelt ikke lenger å kunne utnytte det naturgrunnlaget som store utmarksbeiter utgjør. Det er nødvendig med sterkere fokus på forholdet mellom rovdyrbestand og bestandsmål, og uttak av skadedyr. Det handler også om funksjonelle erstatningsordninger ved tap av beitedyr.

Gjennom generasjoner har lokalbefolkning og beitebrukere utviklet en sameksistens mellom rovdyrbestander og brukere. I de siste 10-årene har lokalt skjønn og innsikt blitt overstyrt av en form for biologisk kunnskap som har rammet beitebruket hensynsløst, og dramatisk redusert næringen i mange bygder.

Målsetting for landbruket i Nord-Trøndelag

Landbruksmelding for Trøndelag har formulert en målsetting for det nordtrønderske landbruket som gjennom strategisk satsing, god samhandling, kompetanse og nettverksbygging, kan gjøre Trøndelag til en ”landbrukspolitisk foregangsregion”. Skal dette oppnås, kreves det at næringen gis rammevilkår som muliggjør lønnsomhet i driften og mulighet for nødvendige investeringer.

Men det er også andre vesentlige politiske forhold som er viktige for utviklingen i fylkets landbruk, som: Hvilke internasjonale og nasjonale føringer som ellers legges, regionale og lokale tiltak, utvikling av sterke fagmiljøer med høy kompetanse, forholdet produksjon og foredlingsindustri, jordvern, forskjellige reguleringer, vernebestemmelser, klima- og miljøkrav.

Skal landbruket fortsatt være bærebjelken i det nordtrønderske samfunnet, er det behov for en betydelig inntektsøkning i næringen. Det er stadig større gap mellom inntekter og kostnader, og uten en årsinntekt på nivå med andre grupper i samfunnet, kan det ikke forventes at ungdom velger landbruket som levevei. Inntektsmulighetene vil derfor være avgjørende for at næringen skal kunne opprettholdes og øke produksjonen framover, i takt med befolkningsøkningen og behovet for selvforsyning.

Ved siden av næringens direkte betydning for de som henter sine inntekter her, er det avgjørende for liv og virksomhet forøvrig i nordtrønderske bygder at landbruket kan opprettholdes og utvikles.

Gjennom forvaltningsreformen har fylkeskommunen en viktig rolle for landbruket i Nord-Trøndelag, både som premissleverandør for nasjonal politikk, gjennomføring av politikken og eget ansvar på flere områder. Det pekes spesielt på fylkeskommunens sentrale rolle i utviklingen av landbruket, direkte og sammen med Innovasjon Norge, og utvikling av fagmiljø og kompetanseheving i landbruket i Nord-Trøndelag.

4. Innspill til årets jordbruksforhandlinger

Med utgangspunkt i de utfordringer som bl.a. er beskrevet i Landbruksmelding for Trøndelag med høringsuttalelser, i rapport fra fylkets landbruksdirektør, og i prioriteringer fra landbruksorganisasjonene i fylket, vil fylkestinget peke på følgende behov for fylkets landbruk i forhold til årets jordbruksforhandlinger:

1. Et generelt inntektsløft for næringen for å tette gapet i inntekt mellom landbruket og andre grupper.

2. Et inntektsløft for melkeproduksjonen må prioriteres spesielt.

3. Bedre rammevilkår for skogbruket.

4. Bedre driftsvilkår for beitenæringen, herunder bedre rovdyrforvaltning. Det må være effektive uttak av skadedyr og styrking av erstatningsordningene.

5. Innføring av særskilte tiltak for distrikter med stor avhengighet av landbruket som næringsvei.

6. Det må legges til rette for en økning av produksjonsvolumet i norsk landbruk med 1 % vekst pr. år de neste 20 årene. I forbindelse med EØS og WTO-forhandlingene, må det sikres et importvern som gjør dette mulig.

Østersund, 17. februar 2010

Terje Sørvik saksordfører (sign)

Sara Kveli Komitèleder (sign)