Fylkestinget

Nord-Trøndelag fylkeskommune

 

 

Interpellasjon nr 10/20

Joar Olav Grøtting (H): Inngrepsfrie naturområder i Norge (INON)

                                                                                                                                                           

                                                                                                                                                           

Behandlet/ Behandles av

Sted

Møtedato

Sak nr.

Fylkestinget

Steinkjer Rådhus

9.12.2010

10/20

 

Saksbeh:

Rune Hedegart

Arkivsak:

10/07711

Arkivkode:

741

 

Inngrepsfrie naturområder i Norge (INON)

 

Det er bred enighet i ønsket om å ta vare på de mest uberørte naturområdene i Norge. Måleverktøyet, ”Inngrepsfrie naturområder i Norge” (INON), er brukt i norske offentlige utredninger fra 1974 og er definert som områder innenfor en kilometer eller mer i luftlinje fra tyngre tekniske inngrep. Inngrepsfrie naturområder er inndelt i soner basert på avstand til nærmeste inngrep:

·       Inngrepsfri sone 2: Områder 1-3 kilometer fra tyngre tekniske inngrep.

·       Inngrepsfri sone 1: Områder 3-5 kilometer fra tyngre tekniske inngrep.

·       Villmarkspregede områder: Områder mer enn 5 kilometer fra tyngre tekniske inngrep.”

 

Villmarkspregede områder utgjør dermed 11,7 % av Norges landareal, inngrepsfrie områder utgjør 45 % av Norges landareal og totalt berører inngrepsfrie områder 68 % av Norges landareal fordi de krever en buffersone på 1 km.

(Kilde: Nsf)

 

Miljøforvaltningen har definert ”villmarkspregete områder” og ”inngrepsfrie områder” etter kun ett kriterium - avstand fra bestemte ”moderne” inngrep som jernbanelinjer, bil- eller traktorveier, samt inngrep i forbindelse med vassdragsreguleringer og kraftproduksjon.

En slik definisjon fanger ikke opp i hvilken grad et konkret areal er påvirket av mennesker. Den fanger heller ikke opp verdien av et område for friluftsliv og biologisk mangfold.

 

Begrepet INON blir ikke bare brukt som indikator på utviklingen av norsk natur, men også som et verktøy i offentlig forvaltning og virkemiddelbruk. Det brukes som begrunnelse for innsigelse til kommunale og lokale planer, som for eksempel til å nekte vedlikehold og bygging av skogsbilveger.

 

Det er vanskelig å se at INON er et objektivt sett med definisjoner på hva og hvilke områder som kan båndlegges av vernemyndighetene, da det faktisk er mer et matematisk begrep som benyttes uten at dette er direkte hjemlet i noe lovverk.

 

Det blir til stadighet vist til inngrepsfri natur på bakgrunn av INON i mange stortingsmeldinger og utredninger, men INON med tilhørende praktisering i forvaltningen er en svært viktig prinsipiell sak som aldri har blitt vedtatt av Stortinget, begrunnet eller sendt ut til offentlig høring.

 

Forvaltningens bruk av INON har og har hatt store konsekvenser for næringsaktivitet og verdiskaping i Trøndelag.

 

I Trøndelag, Nordland og Troms er en stor del av skogressursene å finne innenfor INON-sonene og i buffersonen rundt. Restriksjoner på veibygging for å bevare disse arealkategoriene vil derfor ha vesentlig betydning for utnyttelsen av bl.a. skogressursene i disse fylkene.

 

Skognæringa i Trøndelag har regnet ut at 65 % av hogstmoden skog i Nord-Trøndelag de neste 20-30 årene vil bli berørt av INON-begrepet. Om lovlig og miljøvennlig skogsdrift i disse INON-områdene blir umuliggjort, vanskeliggjort eller fordyret, vil det ramme skognæringa hardt.

 

Mange av skogsområdene med avvirkbar skog mangler i stor grad utbygd infrastruktur og skogsbilveger, og fylkesskogsjefen i Nord-Trøndelag har i media uttrykt bekymring over at over 25 % av hogstmoden skog i fylket nå holder på å råtne på rot, mens skogsindustrien sårt trenger tømmer. Skognæringa er Trøndelags tredje største næring, og den største eksportnæringen i regionen. Dagens INON-praktisering innebærer en betydelig begrensing på næringsutøvelse som etter hvert vil få store negative næringsmessige- og sysselsettingsmessige konsekvenser.

 

Denne forvaltningspraksisen gir store begrensninger på skogeierens rett til å drive skogsdrift på egne arealer, og er en forskjellsbehandling av skogeiere innenfor og utenfor de definerte INON-områdene. INON oppfattes av mange som snikvern, og et offentlig inngrep uten hjemmel i lov.

 

Mange lover ivaretar hensyn til ulike typer miljøverdier og disse burde være tilstrekkelige for å ivareta naturverdiene, uten at INON tillegges selvstendig juridisk grunnlag for å nekte naturinngrep.  INON er et luftlinjemål og et matematisk beregningsgrunnlag som ikke sier noe om hvilke miljøkvaliteter som finnes i de enkelte områdene.

 

Høyre reiste tidligere i år en sak for Stortinget om INON der hensikten var å få drøftet og fremmet forslag til hvordan INON bør defineres og hvilken betydning INON skal ha for framtidig naturforvaltning i Norge. Det er og viktig å få avklart i hvor stor grad forvaltningen skal ha mulighet til å tillegge INON relevans og vekt ved avgjørelse av enkeltsaker.

Flertallet på Stortinget vedtok at en slik sak om INON snarest burde legges fram for Stortinget.

 

Spørsmål til fylkesråden:

Deler fylkesråden oppfatningen av at forvaltningens bruk av INON skaper uakseptable begrensninger for skognæringen og annen næringsutvikling?

Vil fylkesråden ta initiativ til kontakt med regjeringen for å få fortgang i en saksfremleggelse for Stortinget slik Stortinget har bedt om?

 

 

---