Fylkestinget

Nord-Trøndelag fylkeskommune

Interpellasjon nr 10/8

Joar Olav Grøtting (H) om flomsikring i fylket

Behandlet/ Behandles av	Sted	Møtedato	Int. nr.
Fylkestinget	Steinkjer Rådhus	28.4.2010	10/8

Saksbeh:	Geir Rannem
Arkivsak:	10/02329
Arkivkode:	907

Flommen i Nord-Trøndelag i februar 2006 forårsaket skader for hundretalls millioner kroner. Dersom en tar hensyn til følgekostnadene, dreier kostnadene seg sannsynligvis om flere hundretalls millioner bare i løpet av de første år.

Flom er ikke et nytt fenomen i Norge, heller ikke i Nord-Trøndelag. Etter flommen på Østlandet i 1995 ble det utarbeidet en fyldig rapport med klare anbefalinger til handling for å unngå lignende skadeomfang ved flom, herunder vassdragsreguleringens effekt på flom, kombinert med kraftutbygging.

Både i forbindelse med flommen på Østlandet og siste flommen i Nord-Trøndelag ble det gjort store skader på områder ved og omkring verna vassdrag. I arbeidet med verneplanene for vassdrag har ikke flomdemping vært noe generelt tema ved vurdering av bruker- og verneinteresser, selv om det i enkelte tilfeller ble trukket frem gjennom behandlingene av St.prp. nr 89 (1984-85) Verneplan III for vassdrag. Her ble det bl.a. ikke tatt hensyn til den betydning en kraftutbygging ville ha for flomdemping av Gaulavassdraget, og vassdraget ble varig vernet mot kraftutbygging.

I arbeidet med Strategi for små vannkraftverk har ikke flomsikring vært et eget tema, noe som og er naturlig, da denne dreier seg om potensialet for vannkraftutbygging. Generelt er det de største magasinene som vil ha den største potensielle flomdempende effekten, samtidig som det er disse største prosjektene som vil være de mest konfliktfylte. Det er imidlertid i rapporten pekt på at selv mindre vassdrag vil flomdemping ha et betydelig potensiale både med tanke på vannreserver og på vern av areal.

I arbeidet med strategien er det tatt utgangspunkt i tradisjonelle kraftutbyggingsprosjekter, slik at flomdemping heller ikke har gitt utslag for lokalisering eller de muligheter en kan oppnå i flomsikringssammenheng ved utbygging. Resultatet av dette kan være at mange mulige utbyggingsprosjekter med magasinvolumer av interesse for flomdemping kan bli oversett i forbindelse med framtidige utbygginger, noe som både vil gi mindre magasinvolumer og ikke gi bieffekten flomdemping.

Det blir i rapporten etter flommen i 1995 pekt på at den flomdemping som faktisk kom, kom som en bivirkning eller sideeffekt av utbygginger som er foretatt, og ikke var et resultat av en bevisst holdning eller strategi for å oppnå flomdemping ved vassdragsreguleringer. M.a.o. vil det være sannsynlig at en oppnår enda større effekt dersom en ser på tiltak som i større grad kan ivareta flomdempningshensyn ved nye og allerede gjennomførte vassdragsreguleringer, samt i vassdrag hvor en per i dag ikke har reguleringer p.g.a. bl.a. vern mot utbygging.

Denne vurderingen vil også kunne benyttes opp mot vurderinger mot foreslåtte utbygningspotensiale i Nord-Trøndelag samt allerede utbygde vassdrag, hvor flomproblematikken sannsynligvis også er tilstede.

Vil fylkesrådet i N-T iverksette tiltak og arbeid med sikte på å øke flomsikringen i fylket gjennom bl.a. å se på de muligheter som reguleringer og flommagasiner kan gi for å forebygge skader ved store nedbørsmengder?

Mener fylkesrådet at det er formålstjenlig å se på hvilke grep en kan foreta seg opp mot de vassdrag som i dag er, og i framtida vil bli definert som, utbyggingsklare vassdrag, men som kan utgjøre en vesentlig fare for flomskade i forbindelse med store nedbørsmengder.