Fylkestinget
Nord-Trøndelag
fylkeskommune
Interpellasjon nr 10/5
Trude Holm (Sp):
Profesjonell kunst og talentutvikling
|
Behandlet/ Behandles av |
Sted |
Møtedato |
|
|
Fylkestinget |
Steinkjer
Rådhus |
29.4.2010 |
10/5 |
|
Saksbeh: |
|
|
Arkivsak: |
10/02104 |
|
Arkivkode: |
640 |
Profesjonell kunst
og talentutvikling
Nord-Trøndelag
er et av de fylkene i landet som har færrest profesjonelle kunstnere. Det er
viktig at vi får flere utøvende kunstnere til å bosette seg her fordi
etterspørselen etter kunst og kultur øker, kravet til kvalitet øker og breie
amatørsatsinger bygges oftere og oftere rundt en profesjonell kjerne. Dessuten vil et sterkt innslag av kulturarbeidere
være med på å skape et kreativt miljø, som tiltrekker seg nyskapende
arbeidskraft også innenfor næringsliv, industri og forskning.
Regjeringen har satt seg det mål at 1% av statsbudsjettet skal gå til
kultur innen 2014. Ved årets statsbudsjett var det en storstilt satsing på
kultur, men beklageligvis kom det ikke mer kulturpenger til vårt fylke. Nord-Trøndelag
kom også svært dårlig ut da Norsk Kulturråd fordelte penger nå i mars. Dette er
ingen ny situasjon. Nord-Trøndelag har i flere år nå ligget nederst i sjiktet
når kulturpenger tildeles. Slik kan det ikke være, for den statlige
finansieringen spiller en helt sentral rolle dersom det skal utvikles et
profesjonelt kulturliv i fylket vårt. Derfor forventer Senterpartiet at
fylkeskommunen tar skikkelig grep for å få mer av den statlige
kulturpengepotten. Vi må ha ambisiøse kulturplaner, og
vi må dra nytte av og høste energi av våre eksisterende ressurser for å få opp
sterke nok prosjekter som vil utløse mer kulturmidler.
Gjennom å sikre oss vår del av
kulturpotten, gis Nord-Trøndelag større mulighet å ta vare på de talentene vi
har innen kunst og kultur, og legge til rette for at flere bosetter seg her.
Kulturskoletilbudet rundt om i kommunene gir alle som ønsker det opplæring i en
eller annen kunstform. Kulturskolen oppdager også talentene. Spesielt talentfulle
elever innen kunst/kultur må få mulighet til tilpasset opplæring i form av mer
krevende faglig utfordringer i nærheten av der de bor. Det skuffer meg stort
når fylkesråden for kultur i T-A av 19/2
sier at ”fylkeskommunen hjelper musikktalentene opp og fram blant annet ved å
støtte lokale spell og arrangement,” og ” det er ikke aktuelt å gå inn med
midler for å få stablet en nord-trøndersk
lørdagsskole på beina”.
For å kunne utdanne flere profesjonelle kunstnere og beholde disse, må det
satses tyngre. Vi må få på plass et lørdagsskoletilbud og det må legges en
strategi for å etablere flere profesjonelle ensembler i fylket, det være seg
innen musikk eller teater. Vi må sette oss ambisiøse mål.
Skal fylket nå sitt mål innen
profesjonell kunst og talentutvikling, må det samhandles bedre. Det må skapes
kreative arenaer der vi engasjerer og trekker veksler på den kulturkompetansen
vi allerede besitter, slik at det skapes blomstrende miljøer som gjør det
lettere for nye kunstnere å etablere seg. Kreative
prosesser skjer gjerne i møtet mellom ulike kunstuttrykk og i en samhandling
mellom profesjonelle og amatører. Nord-Trøndelag har stort fokus på amatøren og vi har gode produksjoner
som er utviklet i møte mellom profesjonell og amatør. Dyktige profesjonelle vil
bidra til å utvikle både topp og bredde.
Vi må trekke veksler på den kompetansen
utdanningsinstitusjonene våre har og på allerede etablerte profesjonelle miljø.
Fylkeskommunen må ha ambisiøse kulturplaner. Uten det, ingen utvikling.
Spørsmål til fylkesråden for kultur:
1)
Vil fylkesråden for kultur
bidra til at vi får i gang lørdagsskolen for musikktalenter i fylket vårt?
2)
Hvordan vil fylkesråden styrke
søkerkompetansen og tyngden i prosjektene for å øke fylkets andel av nasjonale
kulturmidler?
3)
Trøndelag
trenger flere profesjonelle kulturarbeidere både for å gi talentene
undervisning og tilfredsstille et publikum, men også for å skape ringvirkninger
til kreative næringer og stimulere til et rikt kulturliv. Hvilke tiltak vil fylkesråden
bruke for at flere yrkeskunstnere skal kunne finne det attraktivt å arbeide i
nordtrønderske lokalsamfunn?