Fylkestinget

Nord-Trøndelag fylkeskommune

Interpellasjon nr. 10/2

Adrian Wahlborg (SV): Flere reelle ”drop outs” gjennom

Behandlet/ Behandles av	Sted	Møtedato	Int. nr.
Fylkestinget	Østersund	18.2.2010	10/2

Saksbeh:
Arkivsak:	09/00459
Arkivkode:	521

Flere reelle ”drop outs” gjennom

Nord-Trøndelag fylkeskommunes satsning på å få flere gjennom videregående opplæring er av mange beskrevet som en stor suksess fordi den tar tak i mange viktige problemstillinger for å få flere til å lykkes med sitt utdanningsvalg.

Satsingen tar utgangspunkt i de etter hvert allment kjente tallene for såkalte ”drop outs” eller sluttere i videregående opplæring. Tall fra SSB viser at opptil 1/3 av elevene i videregående skole bruker vesentlig mer enn normert tid eller slutter helt fra sitt valgte videregående utdanningsløp. Et svært høyt tall, som i Norge har dannet grunnlag for stor bekymring for framtidas kunnskapssamfunn. Men hva ligger egentlig bak dette høye tallet?

Fakta er dette: Statistisk sentralbyrå (SSB) har definert ”en elev som fullfører på normert tid”, til en som tar generell studiekompetanse eller yrkeskompetanse med fagbrev i løpet av 5 år. Elever som ikke fullfører dette løpet, defineres av SSB automatisk som sluttere. Men hvilke elevgrupper finner vi i tallene for ”drop outs”?

Etter en gjennomgang av de elever som inngår i de 1/3 som ikke fullfører videregående skole, finner vi først elever som følger lærekandidatordningen. En ordning som er tilrettelagt for elever med lavere mål enn fagbrev, men som gir tydelig yrkeskompetanse. Vi finner elever med tilrettelagt undervisning som har lettere eller tyngre funksjonsnedsettelse. Elever som aldri hadde som realistisk mål å oppnå studie eller yrkeskompetanse, men som kan fungere godt kompetansemessig innenfor sine satsningsområder. Til slutt finner vi også elever som kun skifter skole, eller ikke finner læreplass i bedrift innen rimelig tid etter yrkesopplæringen og som da faktisk blir regnet som sluttere på den skolen de forlater.

Noen av disse elevgruppene har til dels svært lavt fravær og har, gjennom tilrettelagte og ofte individuelle opplegg, ikke noen gang hatt som mål å oppnå den kompetansen SSB definerer som målbart resultat for å være vellykket i dagens samfunn. Andre grupper velger å skifte skole eller så klarer ikke storsamfunnet å gi dem læreplass i faget de har fått elevplass i. Slik definerer det norske kunnskapssamfunnet store elevgrupper som til dels mislykket uten noen som helst grunn. For svært mange av disse elevene fullfører alle sine mål, og de fleste med stil!

Etter en gjennomgang av tallmaterialet ved for eksempel Ole Vig videregående skole pr.15.jan. 2010, kunne man konkludere med at tallet på reelle sluttere, var 2,2 %, ikke over 30 % som SSB hevder.

SV mener nå det er på tide å ta opp dette med sentrale myndigheter. Vi kan ikke være bekjent med å diskriminere større grupper elever som fullfører den utdanningen de har startet på innefor rammene av det som er avtalt, bare fordi utdanningsløpet deres ikke passer inn i statlige definisjoner. Derfor har Nord-Trøndelag SV nå tatt opp dette med Kunnskapsdepartementet.

Som skoleeier kan heller ikke Nord-Trøndelag fylkeskommune på kort sikt være bekjent av å fortsette å definere store grupper elever som sluttere når de ikke er det.

Derfor vil SV spørre fylkesrådet om følgende:

1. Vil fylkesrådet foreta en umiddelbar gjennomgang av tallmaterialet for å kartlegge de reelle slutterne i de videregående skolene i Nord-Trøndelag og legge dette til grunn med det videre arbeidet med prosjektet flere gjennom?

2. Vil fylkesrådet ta opp problemstillingen slik at gjennomført planlagt utdanning verdsettes som reell kompetanse slik tilfellet er med generell studiekompetanse og yrkeskompetanse med fagbrev?

3. Vil fylkesrådet foreslå at SSB gjennomfører sine tellinger etter 6 år fra fullført ungdomsskole, slik at de som er syke, tar år av utdanningen i utland, bruker litt lenger tid på å finne lærlingeplass eller føder barn i løpet av opplæringen også blir telt med blant de som fullfører videregående skole?