
Nord-Trøndelag fylkeskommune
Fylkestinget
Møteprotokoll
Møtedato: 5., 6. og 7. oktober 2010
Møtested: Steinkjer Rådhus, Steinkjer
Møteleder: Fylkesordfører
Sak
nr.: 10/57 – 10/71
Interpellasjon
nr.: 10/15-10/17
Arkivsak 10/01295-8
----------------------------------------------------------------------
SAKLISTE /
INNHOLD
|
|
Side
|
|
|
Møte 5. oktober: Åpning/Konstituering Spørretime |
3-4
5
|
|
|
Tema:
Kulturminnevern – regionalt ansvar og oppfølging |
6 6 |
|
|
Interpellasjonsdebatt |
6, 32-39 |
|
|
Møte 7. oktober: Møtestart |
7 |
|
|
Behandling jf.
saklista, sak 10/57-10/71 |
8-31 |
|
Saker til behandling
|
Side |
||
|
Sak nr |
Arkivsak |
|
|
|
09/05750 |
Krav om lovlighetkontroll (jf. KL §
59) -
fylkestingets vedtak vedr. oppnevning av medlemmer i lokalstyret for
Innovasjon Norge i Nord-Trøndelag |
8 |
|
|
04/02812 |
Forbrukerutvalg for fylkeskommunene i
Midt-Norge. Årsmelding 2009 |
9 |
|
|
10/00084 |
Eiermelding 2010 |
10 |
|
|
09/00459 |
Prosjektet Flere gjennom - sluttrapport |
12 |
|
|
06/09868 |
Toleranse Nord-Trøndelag - sluttrapport |
15 |
|
|
10/03112 |
Riksantikvaren - Strategisk plan for
forvaltningen av arkeologiske kulturminner og kulturmiljøer 2010 - 2020 -
Uttalelse |
17 |
|
|
09/00837 |
Osen kommune - fylkestilhørighet. Høring. |
19 |
|
|
10/00405 |
Tilsyn med og revisjon av fylkesvegene |
20 |
|
|
10/05199 |
Strateginotat felles fylkesvegplan
2010-2013 |
20 |
|
|
10/00912 |
Forskuttering av tiltak innenfor
fv17-prosjektet |
22 |
|
|
07/00198 |
Fv705 - Fra fjord til fjell a/s - Eierskap
i aksjeselskap |
23 |
|
|
10/04005 |
Høringsuttalelse - evaluering av Selskapet
for Industrivekst SF (SIVA) |
25 |
|
|
08/00021 |
Kontrollutvalgets gjennomgang av
fylkesrådets reglementfestede rapportering til fylkestinget (jf.
kontrollutvalgets reglement pkt. 7) |
27 |
|
|
09/03528 |
Virkemiddelsituasjonen pr 01.09.2010 -
Regionalt utviklingsprogram |
28 |
|
|
10/06009 |
78.000
funksjonshemmede ønsker jobb |
29 |
|
Interpellasjoner
|
|
||
|
Int. nr |
Arkivsak |
|
|
|
10/05362 |
Endre Skjervø og Ola-Morten Teigen (Frp): Undergraving av demokratiet? |
32 |
|
|
10/05648 |
Hilde Tyldum Stordahl (SV): Hva kan gjøres
for å bevare melkeproduksjonen i Nord-Trøndelag? |
34 |
|
|
10/05768 |
Ole
Berget (Frp): En gratis skole |
37 |
|
-----------------------------------
FYLKESTINGETS MØTE
/ ÅPNING 5. OKTOBER
2010
Den 5. oktober 2010 kl 13.00
åpnet fylkestinget i Nord-Trøndelag sine forhandlinger i Steinkjer Rådhus,
Steinkjer, under ledelse av fylkesordfører Gunnar Viken
(etter forutgående bedriftsforsamling i NTE Holdning AS).
Fylkesordføreren ønsket velkommen
til fylkesting.
Fylkesordføreren
viste til innkalling av representantene ved brev av 27. august 2010 og til
annonse i avisene. Ingen hadde merknader til innkallinga.
Fylkesordføreren foretok navneopprop.
Følgende representanter møtte:
|
DET
NORSKE ARBEIDERPARTI 1.
Sara Kveli 2.
Jorunn Klinkenberg
1) 3.
Edvard Øfsti 2) 4.
Åse Marie Hagen 5.
Tormod Haugan 6.
Hildur Fallmyr 7.
Bjørn Iversen 8. Signar Berger 3) 9.
Terje Sørvik 10.
Torkil Berg 11. Carl Sitter Geving 12. Bjørn Erik
Øvrelid 13.
Stig Ove Skjelstad FREMSKRITTSPARTIET
1.
Endre Skjervø 2.
Ole Berget 3.
Ola-Morten Teigen 4.
Jostein
Gjermstad 4) 5.
Tore Kristiansen 5) HØYRE
1.
Gunnar Viken 2.
Joar Olav Grøtting 3.
6) ______ |
KRISTELIG
FOLKEPARTI 1.
Britt Tønne Haugan 2.
Carl Peter Vikdal SENTERPARTIET 1.
Borgny Kjølstad
Grande 7) 2.
Steinar Aspli 3.
Einar Strøm 4.
Gunnar Alstad 5.
Trude Holm 6.
Bjørn Arild Gram 7.
Vegard Austmo 8) SOSIALISTISK
VENSTREPARTI 1.
Arnfinn Monsen 2.
Adrian K. Wahlborg 3.
Hilde Tyldum Stordahl VENSTRE 1.
Kirsten U.
Skogseth 9) 2.
Ivar Grindvik 10) |
1. Endre Lysø var innvilga permisjon for heile samlinga. 2. vararepr. på
Aps liste, Jorunn Klinkenberg, møtte.
2.
Edvard
Øfsti var innvilga permisjon fra kl 13.30. Vararepresentant var ikke innkalt.
3.
Camilla H. Skjelstad
er innvilga permisjon for resten av året 2010. 1. vararepr. på Aps liste,
Signar Berger, møter.
4.
Marit Laurgård
Bratås var innvilga permisjon for heile samlinga. 3. vararepr. på Frps liste,
Jostein Gjermstad, møtte.
5.
Oddvar Bakke var
innvilga permisjon for heile samlinga. 2. vararepr. på Frps liste, Tore
Kristiansen, møtte.
6.
Elin Agdestein var
innvilga en kort permisjon fra møtestart, og tok sete kl 13.20. Vararepr. var
ikke innkalt.
7.
Borgny Kjølstad
Grande møter fast for Anne Irene Myhr, ut år 2010.
8. Vigdis Hjulstad Belbo var innvilga permisjon denne dagen. F.t. 1. vararepr. på Sps
liste, Vegard Austmo, møtte.
9. Trond Prytz var
innvilga permisjon for denne dagen. 2. vararepr. på Venstres liste, Kirsten U.
Skogseth. møtte.
10.
Marita Ramberg Røthe
var innvilga permisjon for heile samlinga. 1. vararepr. på Venstres liste, Ivar
Grindvik, møtte.
Ingen hadde merknader til de gitte
permisjoner eller møtende representanter.
Fylkestinget var satt med 34 representanter,
og fylkesordføreren erklærte fylkestinget for lovlig satt.
Fylkesordføreren foretok deretter opprop av
fylkesrådet. Fylkesrådet var fulltallig med:
1.
Alf
Daniel Moen, fylkesrådsleder
2. Anne Marit Mevassvik, fylkesråd for utdanning
3.
Tor
Erik Jensen, fylkesråd for samferdsel
4. Ingvild Kjerkol, fylkesråd for regional utvikling
5. Annikken Kjær Haraldsen, fylkesråd for kultur
6.
Johannes
Sandstad, fylkesråd for miljø
---------
·
Elin
Agdestein tok sete kl 13.20.
·
Edvard
Øfsti fratrådte kl 13.30.
---------
Representantene
Borgny Kjølstad Grande og Bjørn Erik Øvrelid ble valgt til å underskrive
møteprotokollen sammen med fylkesordføreren.
Fylkesordføreren viste til
utsendt program.
Han foreslo, i samsvar med gruppelederne, framflytting av starttidspunkt for
komitemøtene i forhold til utsendt program – fra kl 14.30 til kl 14.00.
Videre opplyste han at det ville bli gitt en kort orientering fra
Ungdomskonferansen 2010 før møtet ble satt den 7. oktober.
Ingen hadde merknader til det utsendte program eller foreslåtte endringer.
Fylkesordføreren viste til
utsendt sakliste.
Tore Kristiansen (Frp) viste til
pkt. 25 i fylkestingets reglement – representantforslag - og ba om at ny
sak – 78.000 funksjonshemmede søker jobb
– ble satt på saklista.
Ingen innvendinger framkom, og
saka ble vedtatt satt på saklista som sak nr 10/71 og oversendt til Komite
for samferdsel, næring og miljø for innstilling til fylkestinget.
Saklista med endring, ble
godkjent.
Fylkesordføreren foreslo, i
samråd med gruppelederne og i henhold til utlagt taletidsskjema, slik begrensa
taletid:
-
I
saker: 5 min. for første innlegg, senere innlegg fra samme representant:
3 min. - pr sak.
- Interpellasjonsdebatt:
4 min for spørrer, 5 min. for svarer, for øvrige innlegg 3 min.
- Replikker: Maks. 1
min. pr. representant, maks. to replikker pr. representant til samme innlegg.
Ingen hadde merknader til forslaget.
Fylkesordføreren ga en del
praktiske orienteringer.
Spørretime
Spørretimen
ble ledet av fylkesvaraordfører Åse Marie Hagen.
Panelet besto av fylkesordfører Gunnar Viken, fylkesrådsleder Alf Daniel Moen,
fylkesrådene Anne Marit Mevassvik, Tor Erik Jensen, Ingvild Kjerkol, Annikken
Kjær Haraldsen, Johannes Sandstad, og kontrollutvalgsleder Ola-Morten
Teigen.
Følgende
stilte hovedspørsmål:
1. Steinar Aspli (Sp) om fiskeripolitikken – mulighet
for å utvide ordninga med henting av fisk til fiskemottak – føringstilskudd –
jf. ”LU-fisk”.
Fylkesråd Ingvild Kjerkol svarte.
2. Endre Skjervø (Frp) om
lærlingordninga/kompetansenivå etter to år i skolen.
Fylkesråd Anne Marit Mevassvik svarte.
Skjervø stilte
tilleggsspørsmål, som Mevassvik svarte på.
3. Arnfinn Monsen (SV) om sentraliseringstrend/redusert
service fra Posten.
Fylkesråd Tor Erik Jensen svarte.
Monsen stilte tilleggsspørsmål, som Jensen svarte på.
4. Tore Kristiansen (Frp) om sikring av gang- og
sykkelveger/hensyn til funksjonshemmede, myke trafikkanter.
Fylkesråd Tor Erik Jensen svarte.
5. Adrian Wahlborg (SV) om tilgang til
kultur/idrettsaktiviteter for barn av foreldre med dårlig økonomi.
Fylkesråd Annikken Kjær Haraldsen svarte.
6. Ole Berget (Frp) om språkbase i skolene/mulighet for
å søke om ett hovedmål i norsk.
Berget stilte tilleggsspørsmål/kommentar.
7. Jostein
Gjermstad (Frp) om reindriftsnæringa og rovdyrbestand/opprettholdelse av
sør-samisk næring, kultur og språk.
Fylkesråd Annikken Kjær Haraldsen svarte.
----------
Resten av dagen var avsatt til
komitemøter/gruppemøter.
Neste plenum: 6. oktober 2010 kl
09.00.
Møtet
ble hevet kl 13.45.
-------------------------------
FYLKESTINGETS
MØTE 6. OKTOBER
2010 kl 09.00
Fylkesordfører Gunnar Viken
ønsket velkommen til temamøte.
Tema:
Kulturminnevern – regionalt ansvar og oppfølging
Program:
·
Kulturminneforvaltning
i Nord-Trøndelag – resultater og tall -
v/fylkesråd for kultur, Annikken Kjær Haraldsen
·
Hvorfor
kulturminnevern?
v/riksantikvar Jørn Holme
Anledning til spørsmål
·
Fylkeskommunens
handlingsrom – eksempel fra Hordaland
v/fylkeskonservator Per Morten Ekerhovd
Anledning til spørsmål
· Tanker for veien
videre i Nord-Trøndelag
v/fylkesordfører Gunnar Viken
------------
Før
fylkesordføreren avsluttet temamøtet, fikk ordføreren i Flatanger, Reidar
Lindseth, ordet. Han overrakte fylkesordføreren, for riktig håndtering videre,
en samling arkeologiske funn fra Bøleseter i Flatanger, samlet av avdøde
gårdbruker Ole Vikan.
Lindseth ga en kort orientering om historia bak funna, både de overleverte
(pilspisser m.m.) og tidligere funn (m.a. rike funn av flintkniver. flintøkser,
pilspisser m.m.).
(Gjenstandene ble
samme dag oversendt til Vitenskapsmuseet i Trondheim – av fylkesråden for
kultur).
------------
Fylkestinget ble satt kl 11.00.
Fylkestingets sammensetning var uendra fra forrige møte, med unntak for:
·
Edvard Øfsti hadde tatt sete.
·
Vigdis Hjulstad Belbo hadde tatt
sete og Vegard Austmo hadde fratrådt.
·
Trond Prytz hadde tatt sete og
Kirsten U. Skogseth hadde fratrådt.
Fylkestinget var fulltallig med
35 representanter.
Interpellasjonsdebatt
Interpellasjon nr 10/15 fra
Ola-Morten Teigen og Endre Skjervø (Frp).
Protokoll inntatt på side 32-34.
Interpellasjon nr 10/16 fra Hilde
Tyldum Stordahl (SV).
Protokoll er inntatt på side 34-37.
Interpellasjon nr 10/17 fra Ole
Berget (Frp).
Protokoll er inntatt på side 37-39.
Møtet ble deretter hevet for
bedriftsbesøk ved Norske Skog Skogn.
Neste plenum: Torsdag 7. oktober
2010 kl 09.00.
Møtet
ble hevet kl 12.50.
------------------------------------
FYLKESTINGETS
MØTE 7. oktober 2010 kl 09.00.
Fylkesordfører Gunnar Viken
ønsket velkommen.
Orientering om Ungdomskonferansen 2010
Heidi Fuglesang, styreleder i
Nord-Trøndelag Barne- og Ungdomsråd (NTBUR), ga en kort orientering fra
Ungdomskonferansen 2010.
-----------
Møtet ble deretter satt.
Fylkestingets sammensetning var
uendra fra forrige møte, med unntak for:
·
Joar Olav Grøtting var innvilga
permisjon for resten av samlinga.
3. vararepresentant på Høyres liste, Ole Myrbekk, møtte.
Fylkestinget var fulltallig med
35 representanter.
Endre
Skjervø ble innvilga permisjon mellom kl 10.00 og 11.00. Vararepresentant ble
ikke innkalt. Fylkestinget var satt med 34 representanter under behandlingen av
sak nr 10/60.
Votering over forslag fremma under
interpellasjonsdebatten
Interpellasjon nr 10/16: Forslag
fra Hilde Tyldum Stordahl (SV) og Carl Sitter Geving (Ap).
Protokoll side 37.
Behandling av saker
jf. saklista:
Sak nr. 10/57 Arkivsak: 2009/05750
Krav
om lovlighetkontroll (jf. KL § 59)
- fylkestingets vedtak vedr.
oppnevning av medlemmer i lokalstyret for Innovasjon Norge i Nord-Trøndelag
Fylkestingets
vedtak, fattet i plenum 7.10.2010
Fylkestingets
vedtak i sak FT 10/28 opprettholdes.
----------
Saksbehandling/Saksgang
Fylkesordførerens
innstilling til vedtak:
Fylkestingets vedtak i sak FT 10/28 opprettholdes.
Fylkestingets
behandling i plenum
Følgende
hadde innlegg:
Trude Holm (Sp), Ola-Morten Teigen (Frp), Arnfinn Monsen (SV).
FORSLAG:
Ola-Morten Teigen på vegne av
Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti:
Alternativt forslag:
Fylkestinget oppnevner følgende personer til styret for Innovasjon Norge
Nord-Trøndelag:
1. ……………………………
2. ……………………………
Oppnevningen gjelder for 2 år.
Oppnevningen oversendes
valgkomiteen for valg av styret for Innovasjon Norge Nord-Trøndelag.
VOTERING:
|
Alternativ
votering mellom fylkesordførerens innstilling og forslag fra Frp/SV: |
|
Endelig
vedtak er gjengitt fremst i saka.
Sak nr. 10/58 Arkivsak: 2004/02812
Forbrukerutvalg
for fylkeskommunene i
Midt-Norge. Årsmelding 2009
Fylkestingets
vedtak, fattet i plenum 7.10.2010
Fylkestinget
ber det regionale forbrukerutvalg om en mer fyldig årsmelding for 2010 enn
2009. Fylkestinget ønsker mellom annet opplysninger om antall saker og hvilken
type saker forbrukerrådet har arbeidet med, som aktuelle forbrukerpolitiske
spørsmål.
----------
Saksbehandling/Saksgang
Fylkesrådets
innstilling til vedtak:
Årsmelding
2009 for forbrukerpolitisk utvalg for fylkeskommunene Møre og Romsdal,
Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag tas til orientering.
Behandling
i Komité for plan og økonomi 5.10.2010
Saksordfører
Arnfinn Monsen la fram saka.
FORSLAG:
Arnfinn Monsen på vegne av Komiteen for plan
og økonomi:
Fylkestinget
ber det regionale forbrukerutvalg om en mer fyldig årsmelding for 2010 enn
2009. Fylkestinget ønsker mellom annet opplysninger om antall saker og hvilken
type saker forbrukerrådet har arbeidet med, som aktuelle forbrukerpolitiske
spørsmål.
VOTERING:
Ved
alternativ votering mellom innstillingen og komiteens forslag, ble komiteens
forslag enstemmig vedtatt.
KOMITEINNSTILLING:
Fylkestinget
ber det regionale forbrukerutvalg om en mer fyldig årsmelding for 2010 enn
2009. Fylkestinget ønsker mellom annet opplysninger om antall saker og hvilken
type saker forbrukerrådet har arbeidet med, som aktuelle forbrukerpolitiske
spørsmål.
Fylkestingets
behandling i plenum
Saksordfører
Arnfinn Monsen la fram komiteinnstillinga.
Følgende
hadde innlegg: Åse Marie Hagen (Ap).
VOTERING:
Komiteinnstillinga
ble enstemmig vedtatt.
Endelig
vedtak er gjengitt fremst i saka.
Sak nr.
10/59 Arkivsak: 2010/00084
Fylkestingets
vedtak, fattet i plenum 7.10.2010
Fylkestinget tar saken til orientering, men
ber samtidig om at det i fremtidige eierskapsmeldinger foretas en konkret
gjennomgang av hvert enkelt selskaps formål, og at man vurderer
hensiktsmessigheten av fylkeskommunens fremtidige eierskap i de enkelte
selskapene.
----------
Saksbehandling/Saksgang
Fylkesrådets
innstilling til vedtak:
Fylkestinget
tar saken til orientering.
Behandling
i Komité for plan og økonomi 5.10.2010
Saksordfører Trude Holm la fram saka.
FORSLAG:
Endre Skjervø på vegne av Fremskrittspartiet:
Alternativt forslag:
Fylkestinget tar saken til orientering, men
ber samtidig om at det i fremtidige eierskapsmeldinger foretas en konkret
gjennomgang av hvert enkelt selskaps formål, og at man vurderer
hensiktsmessigheten av fylkeskommunens fremtidige eierskap i de enkelte selskapene.
VOTERING:
Ved
alternativ votering mellom innstillingen og Fremskrittspartiets forslag, ble
Fremskrittspartiets forslag vedtatt med 7 stemmer (Sp, FrP, Ap) mot 4 stemmer
(SV, H, V, KrF) for innstillingen.
KOMITEINNSTILLING:
Fylkestinget tar saken til orientering, men
ber samtidig om at det i fremtidige eierskapsmeldinger foretas en konkret
gjennomgang av hvert enkelt selskaps formål, og at man vurderer
hensiktsmessigheten av fylkeskommunens fremtidige eierskap i de enkelte
selskapene.
----------------
MERKNADER
(det
voteres ikke over merknader)
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Endre Skjervø og Jostein
Gjermstad og komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Trude Holm og Vegard
Austmo, mener at det ikke ønskelig at fylkeskommunen skal opptre som eiere i
ulike selskaper, såfremt dette ikke har helt spesielle begrunnelser. Disse
medlemmer mener at dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle og er glad for at
dette synet også støttes av administrasjonssjefen i saksvurderingene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Endre Skjervø og
Jostein Gjermstad og komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Trude Holm og Vegard Austmo, er fornøyd med at Senterpartiets og Fremskrittspartiets
krav om årlige eierskapsmeldinger til fylkestinget nå ser ut til å få en fast
form, i og med at det legges opp til årlige rapporter i form av nettopp en
eiermelding.
Disse medlemmer
mener at den årlige saken må omfatte en reell gjennomgang av alle eierposter.
Dette for å vurdere om det ligger til rette for et salg av enkelte eierposter.
En slik melding må selvsagt også rapportere på gjennomførte salg. Disse
medlemmer viser for øvrig til fremsatte forslag i saken.
---
Komiteens
medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, Arnfinn Monsen,
Trude Holm og Vegard Austmo, mener at
fylkeskommunens aksjer i Trønderbilene ikke skal selges.
Disse
medlemmene
mener at politisk styring av kollektivtrafikken er viktig. Trønderbilene er en
stor virksomhet, og et fylkeskommunalt deleierskap sikrer at hovedkontoret blir
i fylket.
Fylkestingets
behandling i plenum
Saksordfører
Trude Holm la fram komiteinnstillinga.
Følgende
hadde innlegg:
Trude Holm (Sp), Endre Skjervø (Frp), Arnfinn Monsen (SV),
Britt Tønne Haugan (KrF), Bjørn Iversen (Ap), Elin
Agdestein (H).
VOTERINNG:
Komiteinnstillinga
ble enstemmig vedtatt.
Endelig
vedtak er gjengitt fremst i saka.
Sak nr.
10/60 Arkivsak: 2009/00459
Prosjektet
Flere gjennom - sluttrapport
Fylkestingets
vedtak, fattet i plenum 7.10.2010
1.
Fylkestinget
tar rapporten til orientering.
2.
Fylkestinget
vurderer prosjektet som vellykket både i forhold til;
-
Oppnådde
mål og resultater
-
Høsting
av erfaring og kompetanse
-
Innsikt
i kritiske virkemidler
3.
Fylkestinget
ser at tiltak og kritiske virkemidler som har blitt utprøvd i prosjektperioden
og som har hatt effekt i forhold til økt gjennomføring i videregående opplæring
kan sorteres på følgende hovedområder:
I.
Grunnleggende
ferdigheter
II.
Sikre
kvaliteten ved overganger
III.
Styrke
fag- og yrkesopplæringen i skole og bedrift
IV.
Sterkere
læringsmiljø og styrket psykisk helse
4.
Fylkestinget
ser også at samarbeid med blant annet kommunene gjennom intensjonsavtalen om
det 13-årige skoleløpet mellom kommunene og Nord-Trøndelag fylkeskommune, og
partnerskapsavtale mellom NAV og Nord-Trøndelag fylkeskommune også må trekkes
frem som kritiske faktorer.
5.
Fylkestinget
vil i desembertinget behandle en egen sak om videreføring og implementering av
tiltak som har hatt effekt for økt gjennomføring, på bakgrunn av resultatene
fra prosjektet. Dette skal sees i
sammenheng med anbefalinger som kommer fra Oppvekstkommisjonen samt budsjett
2011 og økonomiplan for 2011-2014.
----------
Saksbehandling/Saksgang
Fylkesrådets
innstilling til vedtak:
1.
Fylkestinget tar rapporten til orientering.
2.
Fylkestinget
vurderer prosjektet som vellykket både i forhold til;
-
Oppnådde
mål og resultater
-
Høsting
av erfaring og kompetanse
-
Innsikt
i kritiske virkemidler
3.
Fylkestinget
ser at tiltak og kritiske virkemidler som har blitt utprøvd i prosjektperioden
og som har hatt effekt i forhold til økt gjennomføring i videregående opplæring
kan sorteres på følgende hovedområder:
I.
Grunnleggende
ferdigheter
II.
Sikre
kvaliteten ved overganger
III.
Styrke
fag- og yrkesopplæringen i skole og bedrift
IV.
Sterkere
læringsmiljø og styrket psykisk helse
4.
Fylkestinget
ser også at samarbeid med blant annet kommunene gjennom intensjonsavtalen om
det 13-årige skoleløpet mellom kommunene og Nord-Trøndelag fylkeskommune, og
partnerskapsavtale mellom NAV og Nord-Trøndelag fylkeskommune også må trekkes
frem som kritiske faktorer.
5.
Fylkestinget
vil i desembertinget behandle en egen sak om videreføring og implementering av
tiltak som har hatt effekt for økt gjennomføring, på bakgrunn av resultatene
fra prosjektet. Dette skal sees i
sammenheng med anbefalinger som kommer fra Oppvekstkommisjonen samt budsjett
2011 og økonomiplan for 2011-2014.
Behandling
i Komité for utdanning, kultur og helse 5.10.2010
Saksordfører
Adrian Wahlborg la fram saka.
FORSLAG:
Adrian Wahlborg på vegne av Sosialistisk
Venstreparti:
Forlag om nytt punkt
6:
Ved
framtidig budsjettering avsetter fylkestinget tilstekkelige midler for å oppnå
målsettinga om 40 lærlingplasser i fylkeskommunale virksomheter.
VOTERING:
|
Fylkesrådets innstilling: |
Enstemmig vedtatt. |
|
Forslag
fra SV, nytt pkt. 6: |
Falt
idet 4 stemmer ble avgitt for og 5 imot. |
KOMITEINNSTILLING:
1.
Fylkestinget
tar rapporten til orientering.
2.
Fylkestinget
vurderer prosjektet som vellykket både i forhold til;
-
Oppnådde
mål og resultater
-
Høsting
av erfaring og kompetanse
-
Innsikt
i kritiske virkemidler
3.
Fylkestinget
ser at tiltak og kritiske virkemidler som har blitt utprøvd i prosjektperioden
og som har hatt effekt i forhold til økt gjennomføring i videregående opplæring
kan sorteres på følgende hovedområder:
I.
Grunnleggende
ferdigheter
II.
Sikre
kvaliteten ved overganger
III.
Styrke
fag- og yrkesopplæringen i skole og bedrift
IV.
Sterkere
læringsmiljø og styrket psykisk helse
4.
Fylkestinget
ser også at samarbeid med blant annet kommunene gjennom intensjonsavtalen om
det 13-årige skoleløpet mellom kommunene og Nord-Trøndelag fylkeskommune, og
partnerskapsavtale mellom NAV og Nord-Trøndelag fylkeskommune også må trekkes
frem som kritiske faktorer.
5.
Fylkestinget
vil i desembertinget behandle en egen sak om videreføring og implementering av
tiltak som har hatt effekt for økt gjennomføring, på bakgrunn av resultatene
fra prosjektet. Dette skal sees i
sammenheng med anbefalinger som kommer fra Oppvekstkommisjonen samt budsjett
2011 og økonomiplan for 2011-2014.
-----------------
MERKNAD
(Det voteres ikke over merknader)
Komiteens medlemmer, Ole Berget,
Fremskrittspartiet, og Adrian Wahlborg, Sosialistisk Venstreparti, er godt
fornøyd med det fokus som har vært knyttet til kampen mot det høye frafallet i
den videregående skolen. Disse medlemmer er av den oppfatning at fokuset i seg selv
har bidratt til en positiv utvikling, og at de ulike tiltakene derfor må
evalueres grundig før man kan slå fast hva som er fornuftig og videreføre, og
hva som bør forandres.
Disse
medlemmer er videre opptatt av at elevene som går gjennom et
opplæringsløp i den videregående skolen er satt i faglig stand til å være
attraktive for høyere utdanning, og ikke minst, at yrkesfaglige elever er
ønsket av bedrifter som lærlinger.
Det er
dessverre kommet flere signaler som tyder på at lærlinger ikke blir sett på som
attraktive for næringslivet, noe som er begrunnet i manglende kompetanse. Disse medlemmer
mener derfor den videre satsningen knyttet til bekjempelse av fravær i den
videregående skolen, ikke må gå på bekostning av elevenes faglige utbytte.
Disse medlemmer er av den oppfatning at både lærerrollen, fokus på
rådgivningstjenesten og redusering av egenandelene i skolen bør være satsningsområder
når prosjektet ”flere gjennom” skal viderebehandles i desember, og ber i denne
sammenheng om at disse elementene tas inn fra fylkesrådets videre arbeid i
denne saken.
Fylkestingets
behandling i plenum
Saksordfører Adrian Wahlborg la fram komiteinnstillinga.
Følgende hadde innlegg:
Stig Ove Skjelstad (Ap), Gunnar Alstad (Sp), Ole Berget (Frp), Adrian Wahlborg
(SV), Elin Agdestein (H), Ivar Grindvik (V), Britt Tønne Haugan
(KrF), Bjørn Iversen (Ap), Einar Strøm (Sp), Edvard Øfsti (Ap), Carl
Sitter Geving (Ap), fylkesråd Anne Marit Mevassvik.
FORSLAG:
Adrian Wahlborg på vegne av Sosialistisk Venstreparti:
Forlag om nytt punkt 6:
Ved framtidig budsjettering avsetter
Fylkestinget tilstrekkelige midler for å
oppnå målsettinga om 40 lærlingplasser i fylkeskommunale virksomheter.
Fylkestinget
var satt med 34 representanter under voteringa.
VOTERING:
|
Komiteinnstillinga: |
Enstemmig vedtatt |
|
Forslag fra SV: |
Falt
idet 14 stemmer ble avgitt for og 20 imot. |
Endelig
vedtak er gjengitt fremst i saka.
Sak nr. 10/61 Arkivsak: 2006/09868
Toleranse
Nord-Trøndelag - sluttrapport
Fylkestingets
vedtak, fattet i plenum 7.10.2010
Fylkestinget
tar sluttrapport fra Toleranse Nord-Trøndelag til orientering.
----------
Saksbehandling/Saksgang
Fylkesrådets
innstilling til vedtak:
Fylkestinget
tar sluttrapport fra Toleranse Nord-Trøndelag til orientering.
Behandling
i Komité for utdanning, kultur og helse 5.10.2010
Saksordfører
Ivar Grindvik la fram saka.
FORSLAG:
Adrian Wahlborg på vegne av Sosialistisk
Venstreparti:
Fylkestinget tar
sluttrapporten fra Toleranse Nord-Trøndelag til orientering.
Den største
utfordringen framover blir å inkludere minoritetskulturer i lokalsamfunnene.
Innvandrerrådet må få
ressurser og inspirasjon til å arbeide med denne problemstillingen.
Ole Berget på vegne av Fremskrittspartiet:
Tilleggsforslag:
1. Fylkestinget ber Fylkesrådet om å videreføre arbeidet med
å øke toleransen i Nord-Trøndelag, og at prosjektet Toleranse Nord-Trøndelag
videreføres i 2011. Fokusområder i det nye prosjektet bør blant annet innebære:
-
En egen handlingsplan mot mobbing i
den videregående skolen
-
Et eget delprosjekt knyttet til
bekjempelse av ekskludering og diskriminering av fylkets seniorer
-
Et eget delprosjekt knyttet til
ytringsfrihet og toleranse for ulike meninger
VOTERING:
|
Fylkesrådets innstilling: |
Enstemmig vedtatt. |
|
Forslag fra SV: |
Falt idet 3 stemmer ble avgitt for og 6
imot. |
|
Forslag fra Frp: |
Falt
idet 1 stemme ble avgitt for og 8 imot. |
KOMITEINNSTILLING
Fylkestinget
tar sluttrapport fra Toleranse Nord-Trøndelag til orientering.
---------------------
MERKNAD:
(Det voteres ikke over merknader)
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet, Ole Berget, er godt fornøyd med målsettingen om at
Nord-Trøndelag skal være et toleransens fylke. Dette medlem mener imidlertid at dette arbeidet ikke er
sluttført etter prosjektperioden, og mener derfor det må utarbeides et nytt
prosjekt knyttet til å bedre toleransen i Nord-Trøndelag. Det vil, slik dette medlem ser det, være
nødvendig å konkretisere tiltak som fremmer økt toleranse, også i forhold til
andre områder enn hva som er belyst gjennom prosjektet Toleranse Nord-Trøndelag
så langt.
Dette medlem mener kampen mot mobbing er en kontinuerlig prosess som stadig er i
endring. I våre dager har bruk av internett ført til at mobbing har fått en ny
arena. Det bør derfor, slik dette medlem ser det, iverksettes en
konkret handlingsplan mot mobbing, som retter seg inn mot elevene ved de
videregående skolene i Nord-Trøndelag, og om mulig i samarbeid med kommunene,
knyttet til ungdomstrinnet i grunnskolen. Dette medlem mener det er
avgjørende at kampen mot mobbing vinnes, da toleranse innebærer respekt for
ulikheter mellom mennesker, både i forhold til faglig dyktighet, interesser,
utseendet og meninger.
Dette medlem er videre opptatt av å motarbeide ekskluderingen og
stakkarsliggjøringen av eldre innbyggere. Det er, slik dette medlem
ser det, for ensidig fokus blant politikere på utfordringene den såkalte
eldrebølgen fører med seg, og ikke mulighetene. Eldre innbyggere er en ressurs
for kommunen og fylket, og det bør derfor i langt større grad legges til rette
for delaktighet for eldre innbyggere. Dette medlem mener viser i
denne sammenheng til at eldre arbeidstakere ofte blir ekskludert fra
arbeidslivet og på andre viktige arenaer. Det bør derfor, slik dette medlem
ser det, igangsettes et prosjekt som tar sikte på å bidra til å motvirke
ekskluderingen mange eldre opplever i samfunnet. Eldrerådet,
folkehelsekomiteen, næringslivet og seniorsaken bør inviteres til å sitte i en
gruppe for å utarbeide et slikt prosjekt.
Dette medlem mener videre at toleranse også omhandler å respektere andres
meninger, selv om man er rykende uenig. Ytringsfriheten som verdi og
demokratisk frihet er til en hver tid noe man må arbeide for å bevare. I store
og små sammenhenger ser vi at enkeltindivider blir presset, og av og til truet,
til taushet. Dette medlem mener derfor det må igangsettes et prosjekt i
den videregående skolen knyttet til å bygge respekt og toleranse i forhold til
ulike meninger.
Dette er et stor toleranseprosjekt som vil omfatte muligheten til å
mene det man vil, enten det er politiske spørsmål, religiøse spørsmål, eller
andre sentrale spørsmål hvor meninger kan varierer fra person til person.
Fylkestingets
behandling i plenum
Saksordfører Ivar Grindvik la fram
komiteinnstillinga.
Følgende hadde innlegg: Einar Strøm (Sp), Ole Berget
(Frp), Adrian Wahlborg (SV), Britt Tønne Haugan (KrF),
Ivar Grindvik (V).
FORSLAG:
Ole Berget på vegne av Fremskrittspartiet:
Tilleggsforslag:
Fylkestinget ber
Fylkesrådet om å videreføre arbeidet med å øke toleransen i Nord-Trøndelag, og
at prosjektet Toleranse Nord-Trøndelag videreføres i 2011. Fokusområder i det
nye prosjektet bør blant annet innebære:
-
En egen handlingsplan mot mobbing i
den videregående skolen
-
Et eget delprosjekt knyttet til
bekjempelse av ekskludering og diskriminering av fylkets seniorer
-
Et eget delprosjekt knyttet til
ytringsfrihet og toleranse for ulike meninger
Adrian Wahlborg på vegne av Sosialistisk
Venstreparti:
Fylkestinget tar
sluttrapporten fra Toleranse Nord-Trøndelag til orientering. Den største
utfordringen framover blir å inkludere minoritetskulturer i lokalsamfunnene.
Innvandrerrådet må få ressurser og inspirasjon til å arbeide med denne
problemstillingen.
VOTERING:
|
Komiteinnstillinga: |
Enstemmig
vedtatt. |
|
Forslag
fra SV: |
Falt
idet 10 stemmer ble avgitt for og 25 imot. |
|
Forslag
fra Frp: |
Falt
idet 5 stemmer ble avgitt for og 30 imot. |
Endelig
vedtak er gjengitt fremst i saka.
Sak nr. 10/62 Arkivsak: 2010/03112
Riksantikvaren
- Strategisk plan for forvaltningen av arkeologiske kulturminner og
kulturmiljøer 2010 - 2020 - Uttalelse
Fylkestingets
vedtak, fattet i plenum 7.10.2010
Høringsutkastet for Strategisk plan for
forvaltningen av arkeologiske kulturminner og kulturmiljøer 2010 - 2020 tas
til etterretning. Samtidig ønsker Fylkestinget at den endelige planen i større
grad omtaler organisatorisk forenkling, partnerskap og ansvarsfordeling for de
foreslåtte innsatsområdene og tiltak.
Fylkeskommunen utgjør i dag førstelinjetjenesten for
publikum, kommuner og private tiltakshavere. Dette prinsippet bør forsterkes og
gjennomføres for alle typer kulturminner i en fremtidig nasjonal
kulturminnepolitikk.
----------
Saksbehandling/Saksgang
Fylkesrådets
innstilling til vedtak:
Høringsutkastet for Strategisk plan for
forvaltningen av arkeologiske kulturminner og kulturmiljøer 2010 - 2020 tas
til etterretning. Samtidig ønsker Fylkestinget at den endelige planen i større
grad omtaler organisatorisk forenkling, partnerskap og ansvarsfordeling for de
foreslåtte innsatsområdene og tiltak.
Fylkeskommunen utgjør i dag førstelinjetjenesten for
publikum, kommuner og private tiltakshavere. Dette prinsippet bør forsterkes og
gjennomføres for alle typer kulturminner i en fremtidig nasjonal
kulturminnepolitikk.
Behandling
i Komité for utdanning, kultur og helse 5.10.2010
Saksordfører Einar Strøm la fram saka.
FORSLAG:
Ole Berget på vegne av Fremskrittspartiet:
Tilleggsforslag:
Nord-Trøndelag Fylkeskommune ber om at staten
oppretter et kulturminnefond som ivaretar alle økonomiske sider knyttet til
funn av kulturminner på privat grunn, herunder også erstatning ved utsettelser
av planlagte byggeprosjekter.
VOTERING:
|
Fylkesrådets innstilling |
Enstemmig vedtatt. |
|
Forslag
fra Frp: |
Falt
idet 1 stemme ble avgitt for og 8 imot. |
KOMITEINNSTILLING:
Høringsutkastet for Strategisk plan for
forvaltningen av arkeologiske kulturminner og kulturmiljøer 2010 - 2020 tas
til etterretning. Samtidig ønsker Fylkestinget at den endelige planen i større
grad omtaler organisatorisk forenkling, partnerskap og ansvarsfordeling for de
foreslåtte innsatsområdene og tiltak.
Fylkeskommunen utgjør i dag førstelinjetjenesten for
publikum, kommuner og private tiltakshavere. Dette prinsippet bør forsterkes og
gjennomføres for alle typer kulturminner i en fremtidig nasjonal
kulturminnepolitikk.
Fylkestingets
behandling i plenum
Saksordfører
Einar Strøm la fram komiteinnstillinga.
Følgende
hadde innlegg:
Einar Strøm (Sp), Ole Berget (Frp), Elin Agdestein (H), Trond Prytz (V),
Britt Tønne Haugan (KrF).
VOTERING:
Komiteinnstillinga ble enstemmig vedtatt.
Endelig
vedtak er gjengitt fremst i saka.
Sak nr.
10/63 Arkivsak: 2009/00837
Osen
kommune - fylkestilhørighet. Høring.
Fylkestingets
vedtak, fattet i plenum 7.10.2010
----------
Saksbehandling/Saksgang
Fylkesrådets
innstilling til vedtak:
Behandling
i Komité for plan og økonomi 5.10.2010
Saksordfører
Britt Tønne Haugan la fram saka.
VOTERING
Komiteen
tilrår enstemmig fylkesrådets innstilling.
KOMITEINNSTILLING:
1.
Nord-Trøndelag
fylkeskommune har ingen merknader til utredningsrapporten utarbeidet av
NIVI Analyse AS.
2.
Dersom
Osen kommune ønsker framtidig tilknytning til Nord-Trøndelag vil fylkeskommunen
ivareta Osen kommunes interesser så langt det er mulig, på samme måte som
øvrige kommuner i Nord-Trøndelag.
Fylkestingets
behandling i plenum
Saksordfører
Britt Tønne Haugan la fram komiteinnstillinga.
Følgende
hadde innlegg:
Trude Holm (Sp), Carl Sitter Geving (Ap), Einar Strøm (Sp).
VOTERING:
Komiteinnstillinga
ble enstemmig vedtatt.
Endelig
vedtak er gjengitt fremst i saka.
Sak nr.
10/64 Arkivsak: 2010/00405
Tilsyn
med og revisjon av fylkesvegene
Fylkestingets
vedtak, fattet i plenum 7.10.2010
Fylkestinget
forutsetter at behovet for kontrollorganenes innsynsrett blir ivaretatt av
Fylkesrådet ved inngåelse av leveranseavtaler.
----------
Saksbehandling/Saksgang
Kontrollutvalgets
innstilling til vedtak:
Fylkestinget
forutsetter at behovet for kontrollorganenes innsynsrett blir ivaretatt av
Fylkesrådet ved inngåelse av leveranseavtaler.
Fylkestingets
behandling i plenum
Nytt
vedlegg:
E-post datert 05.07.2010 fra Norges
Kommunerevisorforbund, vedlagt:
·
Brev fra Riksrevisjonen, datert 01.07.2010.
·
Anbefalt skisse for samhandling.
Saksordfører
Bjørn Arild Gram la fram innstillinga fra Kontrollutvalget.
VOTERING:
Innstillinga fra
Kontrollutvalget ble enstemmig vedtatt.
Endelig
vedtak er gjengitt fremst i saka.
Sak nr.
10/65 Arkivsak: 2010/05199
Strateginotat
felles fylkesvegplan 2010-2013
Fylkestingets
vedtak, fattet i plenum 7.10.2010
Fylkestinget
gir sin tilslutning til strateginotat for felles fylkesvegplan 2010-2013 som
grunnlag for videre arbeid med utarbeidelsen av ett fylkesvegdokument.
Innkomne
forslag i Komte for samferdsel, næring og miljø følger med saken som innspill i
den videre prosessen med Strateginotat felles fylkesvegplan 2010-2013.
----------
Saksbehandling/Saksgang
Fylkesrådets
innstilling til vedtak:
Fylkestinget
gir sin tilslutning til strateginotat for felles fylkesvegplan 2010-2013 som
grunnlag for videre arbeid med utarbeidelsen av ett fylkesvegdokument.
Behandling
i Komité for samferdsel, næring og miljø 5.10.2010
Saksordfører
Carl Peter Vikdal la fram saken.
FORSLAG:
Steinar Aspli, på vegne av Senterpartiet:
Forslag:
Ad.kap.2
Funksjonsinndeling av vegnettet.
Fylkestinget
kan som utgangspunkt slutte seg til den foreslåtte funksjonsinndelingen av
fylkesvegene, men vil påpeke viktigheten av at flere kriterier vektes inn i de
fire kategoriene A-D, slik at en kan sikre et likeverdig veitilbud og legge til
rette for en balansert utvikling i fylket. Eksempelvis må ikke bare ÅDT
vektlegges og gå på bekostning av den betydning veien har for drift og
utvikling av næringslivet, og arbeidspendling i distriktene.
Behovet
for alternative kjøreruter i beredskapssammenheng må utredes spesielt.
Ad.
kap.3 Gang-sykkelveger- investering og
drift.
Fylkestinget
støtter følgende alternativ, (jfr. kulepunkt 2 side 7 i strateginotatet):
”Fylkeskommunen
tar initiativet til å overta GS-vegene langs alle fylkesveger i samsvar med
intensjonen fra staten da staten overtok ansvaret for GS-vegene langs riksveg.”
Ad.kap.4 Rammeplan avkjørsler.
Regelverk
for avkjørsler må differensiere holdningsklasser ut fra lokale forhold på den
enkelte delstrekning i tillegg til at det må tas hensyn til de faktiske
avkjørsels- og trafikkforhold i det aktuelle området.
Ad.kap.5
Byggegrenser.
Byggegrenser
må differensieres etter lokale forhold på den enkelte delstrekning.
Ad.kap.7
Fergekaier.
Fylkestinget
støtter forslaget om overtakelse av veier, fergekaier og fergedrift på
strekningene Eidshaug- Gjerdinga og Ramstadlandet – Borgan.
Fylkestinget
ber om at heldøgnsberedskap vurderes på fergestrekningene Hofles/Geisnes-Lund
og Levanger – Ytterøy.
Ad.kap.10 Veglys.
Fylkestinget
ber om at det settes i gang et arbeid slik at fylkeskommunen overtar alt ansvar
for veglys langs fylkesvegene, og at det lages en plan for å oppgradere disse
med moderne teknologi slik at vedlikeholdskostnader, strømforbruk og
klimautslipp kan bli betydelig redusert.
Tore Kristiansen, på vegne av
Fremskrittspartiet:
Tilleggsforslag:
2. Fylkestinget ber om at
det legges større vekt på universell utforming i samband med utvikling av
ferjekaier og gang- og sykkelveier i endelig plan.
VOTERING
Komiteen
realitetsvoterer ikke over innkomne forslag. De følger med saken som innspill i
den videre prosessen med Strateginotat felles fylkesvegplan 2010-2013
KOMITEINNSTILLING
Fylkestinget
gir sin tilslutning til strateginotat for felles fylkesvegplan 2010-2013 som
grunnlag for videre arbeid med utarbeidelsen av ett fylkesvegdokument.
Innkomne
forslag i Komte for samferdsel, næring og miljø følger med saken som innspill i
den videre prosessen med Strateginotat felles fylkesvegplan 2010-2013.
Fylkestingets
behandling i plenum
Saksordfører Carl Peter Vikdal la fram
komiteinnstillinga.
Følgende hadde innlegg:
Sara Kveli (Ap), Steinar Aspli (Sp), Tore Kristiansen (Frp), Hilde Tyldum
Stordahl (SV), Carl Peter Vikdal (KrF), fylkesråd Tor Erik
Jensen.
VOTERING:
Komiteinnstillinga
ble enstemmig vedtatt.
Endelig
vedtak er gjengitt fremst i saka.
Sak nr.
10/66 Arkivsak: 2010/00912
Forskuttering
av tiltak innenfor fv17-prosjektet
Fylkestingets
vedtak, fattet i plenum 7.10.2010
----------
Saksbehandling/Saksgang
Fylkesrådets
innstilling til vedtak:
1.
Fylkestinget
aksepterer at tiltak innenfor fv17-prosjektet realiseres (forskutteres) før
bompengesøknaden er behandlet i Stortinget.
2.
Aktuelle
tiltak legges fram for fylkestinget før realisering.
3.
Bygging
av fv17 gang og sykkelveg Sævik- Spillumshøgda i Namsos kommune forskutteres
som del av bompengeprosjektet fv17.
4.
Fv17
Årgård bru i Namdalseid kommune forskutteres som del av bompengeprosjektet
fv17.
Behandling
i Komité for samferdsel, næring og miljø 5.10.2010
Saksordfører
Borgny K. Grande la fram saken.
VOTERING:
Komiteen
tilrår enstemmig fylkesrådets innstilling til vedtak.
------------------
MERKNAD:
(det
voteres ikke over merknader)
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet, Tore Kristiansen, stiller seg bak ønsket om å fullføre ny
fv17 snarest mulig, og mener Fylkestinget må fremskynde arbeidet, også gjennom
forskuttering av enkelttiltak. Dette
medlem mener imidlertid at bompengefinansiering som endelig
finansieringsform er en ekstrabeskatning av bilister som ikke står i noen form
for proposjon til den tjeneste disse faktisk mottar som «gjenytelse» for de
bilrelaterte skatter og avgifter staten påfører oss.. Det vil, slik dette medlem ser det, være
nødvendig å finne alternative finansieringsmodeller for dette prosjektet,
normalt vil dette bety fylkeskommunal egenfinansiering da det er snakk om en
fylkesvei.
Dette medlem mener staten selv bør ta et ansvar for
fremføring av en hovedferdselsåre som fv17 er, med større målt ÅDT enn E6 nord
for Asphaugen. Det bør derfor, slik dette medlem ser det, være et mål
at fv17 på sikt opptas som stamvei, finansiert av staten.
Dette medlem mener det er
avgjørende at staten avslutter bruken av det som minner mest om utpressing av
kommuner og lokalbefolkning når det gjelder å påtvinge slike bomprosjekter, og
heller aksepterer sitt finansieringsansvar og betaler nødvendig infrastruktur
med våre skatte- og avgiftspenger.
Fylkestingets behandling i plenum
Saksordfører
Borgny Kjølstad Grande la fram komiteinnstillinga.
Følgende
hadde innlegg:
Edvard
Øfsti (Ap), Borgny Kjølstad Grande (Sp), Tore Kristiansen (Frp),
Hilde Tyldum Stordahl (SV), fylkesråd Tor Erik Jensen.
VOTERING:
Komiteinnstillinga
ble enstemmig vedtatt.
Endelig
vedtak er gjengitt fremst i saka.
Sak nr.
10/67 Arkivsak: 2007/00198
Fv705
- Fra fjord til fjell a/s - Eierskap i aksjeselskap
Fylkestingets
vedtak, fattet i plenum 7.10.2010
Fylkeskommunen
tegner aksjer i selskapet ”Fra fjord til fjell a/s” for inntil kr 150.000.
Beløpet dekkes av årets låneramme på Regionalt utviklingsprogram.
----------
Saksbehandling/Saksgang
Fylkesrådets
innstilling til vedtak:
Fylkeskommunen
tegner aksjer i selskapet ”Fra fjord til fjell a/s” for inntil kr 150.000.
Beløpet dekkes av årets låneramme på Regionalt utviklingsprogram.
Behandling
i Komité for samferdsel, næring og miljø 5.10.2010
Saksordfører
Terje Sørvik la fram saken.
FORSLAG:
Tore Kristiansen, på vegne av
Fremskrittspartiet:
Alternativt forslag:
Fylkestinget i
Nord-Trøndelag mener det er et statlig ansvar å sikre god infrastruktur på
fylkesvegnettet, og vil derfor ikke bidra til å innføre bompenger gjennom å
etablere selskapet med formål om å etablere et bompengeselskap.
VOTERING:
|
Ved
alternativ votering mellom innstillingen og Fremskrittspartiets forslag, ble
innstillingen vedtatt med 7 stemmer ( Ap, Sp, SV og KrF), mot 1 stemme (Frp)
for Fremskrittspartiets forslag. |
KOMITEINNSTILLING
Fylkeskommunen
tegner aksjer i selskapet ”Fra fjord til fjell a/s” for inntil kr 150.000.
Beløpet dekkes av årets låneramme på Regionalt utviklingsprogram.
-----------------
MERKNAD:
(det voteres ikke over merknader)
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet, Tore Kristiansen, stiller seg bak ønsket om å fullføre ny
fv705 snarest mulig. Dette medlem
mener imidlertid at bompengefinansiering som endelig finansieringsform er en
ekstrabeskatning av bilister som ikke står i noen form for proposjon til den
tjeneste disse faktisk mottar som «gjenytelse» for de bilrelaterte skatter og
avgifter staten påfører oss.. Det vil, slik dette medlem ser det, være nødvendig å finne alternative
finansieringsmodeller for dette prosjektet, normalt vil dette bety fylkeskommunal
egenfinansiering da det er snakk om en fylkesvei.
Dette medlem mener det er avgjørende at staten
avslutter bruken av det som minner mest om utpressing av kommuner og
lokalbefolkning når det gjelder å påtvinge slike bomprosjekter, og heller
aksepterer sitt finansieringsansvar og betaler nødvendig infrastruktur med våre
skatte- og avgiftspenger.
Fylkestingets
behandling i plenum
Saksordfører
Terje Sørvik la fram komiteinnstillinga.
Følgende
hadde innlegg:
Tore Kristiansen (Frp), Bjørn Arild Gram (Sp).
FORSLAG:
Tore Kristiansen på vegne av
Fremskrittspartiet:
Alternativt forslag:
Fylkestinget i
Nord-Trøndelag mener det er et statlig ansvar å sikre god infrastruktur på
fylkesvegnettet, og vil derfor ikke bidra til å innføre bompenger gjennom å
etablere selskapet med formål om å etablere et bompengeselskap.
VOTERING:
|
Alternativ
votering mellom komiteinnstillinga og forslag fra Frp: |
|
Endelig vedtak er gjengitt
fremst i saka.
Sak nr. 10/68 Arkivsak: 2010/04005
Høringsuttalelse
- evaluering av Selskapet for Industrivekst SF (SIVA)
Fylkestingets
vedtak, fattet i plenum 7.10.2010
Ut
fra den forelagte evalueringen er Fylkestinget enig i utredningens
hovedkonklusjon, nemlig at SIVA oppnår sine mål på en god måte.
SIVA
har sitt hovedfokus på næringseiendommer og innovasjon, og deres rolle og
begrunnelse har sin basis i at det er markedssvikt på disse områdene. Dette
gjelder ikke minst i distriktene. Fylkestinget støtter utredningen i at det er
behov for å opprettholde/øke ressursbruken på disse områdene framover.
I
et distriktspolitisk perspektiv er det behov for en fleksibel og kompetent
aktør som raskt kan bidra til utvikling av næringseiendommer. Dette er ofte
avgjørende for etablering og utvikling av nye og eksisterende bedrifter. Det er
derfor viktig at SIVA fortsetter å utvikle sine ulike eiendommer for å spre
risikoen og fremstår som en attraktiv samarbeidspartner for næringslivet i
distriktene.
De
siste årene har SIVA spilt en aktiv og avgjørende rolle i etableringen og
utviklingen av en innovasjonsinfrastruktur bestående av ulike typer
innovasjonsselskaper. Dette har resultert i at vi har fått mange, til dels små
miljøer og hvor enkelte sliter med økonomien. Fylkestinget er enig i
utredningens anbefaling om at det framover bør være et mål å konsolidere
stillingen til de selskaper som er opprettet i stedet for å etablere nye. Et avgjørende
element i dette er å utvikle et finansieringsopplegg som sikrer et bærekraftig
og forutsigbart økonomisk fundament for selskapene.
Som
en nasjonal utviklingsaktør har SIVA relativt små ressurser. Det er likevel
viktig at SIVA kan legge tilstrekkelige ressurser inn i samarbeidet med
fylkeskommunene og de regionale partnerskapene i fylkene. Dette for å sikre at
utviklingsaktivitetene både på eiendoms- og innovasjonssiden er tilpasset
regionale behov og at SIVA kan spille på lag med regionale utviklingsaktører.
For å sikre et bæredyktig økonomisk grunnlag for innovasjonsselskapene er et
mer permanent samarbeid mellom SIVA og fylkeskommunen om finansiering og
oppfølging av selskapene viktig for vil gi økt treffsikkerhet og
forutsigbarhet.
----------
Saksbehandling/Saksgang
Fylkesrådets
innstilling til vedtak:
Ut
fra den forelagte evalueringen er Fylkestinget enig i utredningens
hovedkonklusjon, nemlig at SIVA oppnår sine mål på en god måte.
SIVA
har sitt hovedfokus på næringseiendommer og innovasjon, og deres rolle og
begrunnelse har sin basis i at det er markedssvikt på disse områdene. Dette
gjelder ikke minst i distriktene. Fylkestinget støtter utredningen i at det er
behov for å opprettholde/øke ressursbruken på disse områdene framover.
I
et distriktspolitisk perspektiv er det behov for en fleksibel og kompetent
aktør som raskt kan bidra til utvikling av næringseiendommer. Dette er ofte
avgjørende for etablering og utvikling av nye og eksisterende bedrifter. Det er
derfor viktig at SIVA fortsetter å utvikle sine ulike eiendommer for å spre
risikoen og fremstår som en attraktiv samarbeidspartner for næringslivet i
distriktene.
De
siste årene har SIVA spilt en aktiv og avgjørende rolle i etableringen og
utviklingen av en innovasjonsinfrastruktur bestående av ulike typer
innovasjonsselskaper. Dette har resultert i at vi har fått mange, til dels små
miljøer og hvor enkelte sliter med økonomien. Fylkestinget er enig i
utredningens anbefaling om at det framover bør være et mål å konsolidere
stillingen til de selskaper som er opprettet i stedet for å etablere nye. Et
avgjørende element i dette er å utvikle et finansieringsopplegg som sikrer et
bærekraftig og forutsigbart økonomisk fundament for selskapene.
Som
en nasjonal utviklingsaktør har SIVA relativt små ressurser. Det er likevel
viktig at SIVA kan legge tilstrekkelige ressurser inn i samarbeidet med
fylkeskommunene og de regionale partnerskapene i fylkene. Dette for å sikre at
utviklingsaktivitetene både på eiendoms- og innovasjonssiden er tilpasset
regionale behov og at SIVA kan spille på lag med regionale utviklingsaktører.
For å sikre et bæredyktig økonomisk grunnlag for innovasjonsselskapene er et
mer permanent samarbeid mellom SIVA og fylkeskommunen om finansiering og
oppfølging av selskapene viktig for vil gi økt treffsikkerhet og
forutsigbarhet.
Behandling
i Komité for samferdsel, næring og miljø 5.10.2010
Saksordfører
Hilde Tyldum Stordahl la fram saken.
VOTERING:
Komiteen
tilrår enstemmig fylkesrådets innstilling til vedtak.
----------------
MERKNAD
(Det voteres ikke over merknader)
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet, Tore Kristiansen, stiller seg bak essensen i innstillingen,
som underbygger betydningen av SIVA som katalysator i næringsutviklingen i
Nord-Trøndelag. Dette medlem
mener imidlertid at det ikke bør være en statlig hovedoppgave å bruke
skattebetalernes penger til å holde kunstig liv i næringsliv som ikke er
levedyktig, eller å skape kortsiktig etterspørsel som ikke har sammenheng med
sannsynlig markedsutvikling. Det vil, slik dette medlem ser det, være viktig at SIVA i årene fremover
satser sterkere på Innovasjon og bidrar til bedriftsutvikling og verdiskapning
på denne måten fremfor å bidra til å motvirke naturlige markedsprosesser som på
sikt bidrar til å styre kapitalinnsatsen imot de næringer der verdiskapningen
og avkastningen på investert kapital er størst.
Fylkestingets
behandling i plenum
Saksordfører
Hilde Tyldum Stordahl la fram komiteinnstillinga.
Følgende
hadde innlegg:
Hilde Tyldum Stordahl (SV).
FORSLAG:
Hilde Tyldum Stordahl på vegne av
Sosialistisk Venstreparti:
Tillegg på slutten av
2. avsnitt.
I tråd
med målsetningene til SIVA må andelen som brukes i distriktene (50 %) økes
betydelig.
VOTERING:
|
Komiteinnstillinga: |
Enstemmig
vedtatt. |
|
Tilleggsforslag
fra SV: |
Falt
idet 7 stemmer ble avgitt for og 28 imot. |
Endelig vedtak er gjengitt
fremst i saka.
Sak nr. 10/69 Arkivsak: 2008/00021
Kontrollutvalgets
gjennomgang av fylkesrådets reglementfestede rapportering til fylkestinget (jf.
kontrollutvalgets reglement pkt. 7)
Fylkestingets
vedtak, fattet i plenum 7.10.2010
Fylkestinget
har ingen merknader til saker og vedtak i henhold til fylkesrådets egen
rapportering i sak 10/169.
----------
Saksbehandling/Saksgang
Kontrollutvalgets
innstilling til vedtak, fattet i møte 5. oktober 2010:
Fylkestinget
har ingen merknader til saker og vedtak i henhold til fylkesrådets egen
rapportering i sak 10/169.
Fylkestingets
behandling i plenum
Saksordfører
Elin Agdestein la fram innstillinga fra Kontrollutvalget.
VOTERING:
Innstillinga
fra Kontrollutvalget ble enstemmig vedtatt.
Endelig
vedtak er gjengitt fremst i saka.
Sak nr.
10/70 Arkivsak: 2009/03528
Virkemiddelsituasjonen
pr 01.09.2010 - Regionalt utviklingsprogram
Fylkestingets
vedtak, fattet i plenum 7.10.2010
Fylkeskommunens
disposisjonsfond belastes med kr. 5 mill. for å kunne gi
Innovasjon Norge en ekstraordinær bevilgning på kr. 5 mill. for
2010.
Fylkeskommunens budsjett for 2010 endres
slik:
|
Sektor |
Beskrivelse |
Økt
utgift (kr.) |
Økt
inntekt
(kr.) |
|
7 |
Regional
utvikling |
5 000 000 |
|
|
19 |
Avsetning
til sentralt disposisjonsfond |
5 000 000 |
----------
Saksbehandling/Saksgang
Fylkesrådets
innstilling til vedtak:
Fylkeskommunens
disposisjonsfond belastes med kr. 5 mill. for å kunne gi
Innovasjon Norge en ekstraordinær bevilgning på kr. 5 mill. for
2010.
Fylkeskommunens budsjett for 2010 endres
slik:
|
Sektor |
Beskrivelse |
Økt
utgift (kr.) |
Økt
inntekt
(kr.) |
|
7 |
Regional
utvikling |
5 000 000 |
|
|
19 |
Avsetning
til sentralt disposisjonsfond |
5 000 000 |
Behandling
i Komité for plan og økonomi 5.10.2010
Saksordfører
Endre Skjervø la fram saka.
FORSLAG:
Endre Skjervø på vegne av Fremskrittspartiet:
Alternativt forslag:
Fylkestinget viser til
vedtatte årsbudsjett samt det ekstraordinære vedtak om økt bevilgning til
Innovasjon Norge, og mener slike bevilgninger bør behandles i den ordinære
budsjettprosessen.
VOTERING:
Ved
alternativ votering mellom innstillingen og Frp’s forslag, ble fylkesrådets
innstilling vedtatt med 8 stemmer (Ap, Sp, H, V, Krf), mot 3 stemmer (Frp, SV)
for Frp’s forslag.
KOMITEINNSTILLING:
Fylkeskommunens
disposisjonsfond belastes med kr. 5 mill. for å kunne gi
Innovasjon Norge en ekstraordinær bevilgning på kr. 5 mill. for
2010.
Fylkeskommunens budsjett for 2010 endres
slik:
|
Sektor |
Beskrivelse |
Økt
utgift (kr.) |
Økt
inntekt
(kr.) |
|
7 |
Regional
utvikling |
5 000 000 |
|
|
19 |
Avsetning
til sentralt disposisjonsfond |
5 000 000 |
Fylkestingets
behandling i plenum
Saksordfører
Endre Skjervø la fram komiteinnstillinga.
Følgende
hadde innlegg:
Terje Sørvik (Ap), Vigdis Hjulstad Belbo (Sp), Endre Skjervø (Frp),
Carl Sitter Geving (Ap), Arnfinn Monsen (SV).
FORSLAG:
Endre Skjervø på vegne av Fremskrittspartiet:
Alternativt forslag:
Fylkestinget viser til
vedtatte årsbudsjett samt det ekstraordinære vedtak om økt bevilgning til
Innovasjon Norge, og mener slike bevilgninger bør behandles i den ordinære
budsjettprosessen.
VOTERING:
|
Alternativ
votering mellom komiteinnstillinga og forslag fra Frp: |
|
Endelig
vedtak er gjengitt fremst i saka.
Sak nr.
10/71 Arkivsak: 2010/06009
78.000
funksjonshemmede ønsker jobb
Fylkestingets
vedtak, fattet i plenum 7.10.2010
Saken
oversendes fylkesrådet for videre behandling.
----------
Saksbehandling/Saksgang
Saken
ble fremmet av Tore Kristiansen (Frp) under fylkestingets åpning 5. oktober
2010, jf pkt 25 i Reglement for Nord-Trøndelag fylkesting.
---
78.000
funksjonshemmede ønsker jobb
På TV2 nyhetene 8
september i år innrømmet Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm at regjeringen har
sviktet funksjonshemmede. 78.000 arbeidsledige funksjonshemmede ønsker å få seg
jobb, men sliter med å få innpass i yrkeslivet. Mange av disse personene bor i
Nord-Trøndelag.
Av 323.000
funksjonshemmede uten jobb, ønsker 78.000 å komme seg ut i yrkeslivet, viser
ferske tall fra Statistisk sentralbyrå. I år er kun 43,6 prosent av de
funksjonshemmede i jobb. Dette er veldig vanskelig, og ingen regjeringer har
lykkes med dette. Vi har ikke gjort en god nok jobb, sier Bjurstrøm. Veien ut i
arbeidslivet for mennesker med en funksjonshemming er ikke alltid like lett.
Mange blir stående utenfor et samfunn de ønsker å delta i. Det føles tungt og
vondt for mange mennesker.
Leder for Norges
Blindeforbund, Atle Lunde, mener regjeringen ikke har gjort nok for å få
funksjonshemmede ut i jobb. Lunde poengterer også at det er viktig at
arbeidsgivere blir mindre skeptiske til å ansette funksjonshemmede, og synes de
burde blitt bedre opplyst om muligheter for tilrettelegging. At såpass mange
går arbeidsledige er ressurssløsing, understreker han.
Ifølge TV2-nyhetene
26. september sier Norges Handikapforbund at det med bedre tilrettelegging for
mennesker med nedsatt funksjonsevne kan skapes milliardverdier.
Undertegnede vet at
det gjøres mye bra for å hjelpe funksjonshemmede, men ønsker fortsatt et
kraftigere løft fra samfunnet til og hjelpe funksjonshemmede ut i arbeid.
Behandling i Komite for samferdsel, næring og miljø
5.10.2010
Tore Kristiansen ble
utpekt som saksordfører.
FORSLAG:
Tore Kristiansen, på
vegne av Fremskrittspartiet:
Forslag
til vedtak:
1. Fylkestinget ber regjeringen om å prioritere arbeidet med
å hjelpe funksjonshemmede som ønsker og kan det inn i jobb.
2. Fylkestinget ber fylkesrådet om å legge frem en sak der
man vurderer hvilken rolle fylkeskommunen kan spille for å bedre
arbeidsintegreringen av funksjonshemmede. Slik sak bes fremmet i løpet av
desember.
Bjørn Erik Øvrelid, på vegne av
Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti:
Saken
oversendes fylkesrådet for videre behandling.
VOTERING:
|
Ved
alternativ votering mellom Frps forslag, som fikk 4 stemmer, mot
fellesforslaget fra Ap og KrF, ble fellesforslaget vedtatt med 4 stemmer (Ap
og KrF), med leders dobbeltsetemme. |
KOMITEINNSTILLING:
Saken
oversendes fylkesrådet for videre behandling.
Fylkestingets
behandling i plenum
Saksordfører
Tore Kristiansen la fram komiteinnstillinga.
Følgende
hadde innlegg:
Tore Kristiansen (Frp), Carl Sitter Geving (Ap), Hilde Tyldum Stordahl (SV),
Elin Agdestein (H).
FORSLAG:
Tore Kristiansen på vegne av
Femskrittspartiet:
1. Fylkestinget ber regjeringen om å prioritere arbeidet med
å hjelpe funksjonshemmede som ønsker og kan det inn i jobb.
2. Fylkestinget ber fylkesrådet om å legge frem en sak der
man vurderer hvilken rolle fylkeskommunen kan spille for å bedre
arbeidsintegreringen av funksjonshemmede. Slik sak bes fremmet i løpet av
desember.
VOTERING:
|
Alternativ
votering mellom komiteinnstillinga og forslag fra Frp: |
|
Endelig
vedtak er gjengitt fremst i saka.
Interpellasjon
nr. 10/15 Arkivsak: 2010/05362
Endre
Skjervø og Ola-Morten Teigen (Frp): Undergraving av demokratiet?
Undergraving av demokratiet?
Trønder-Avisa
avslørte tidligere i år at nyslått Fylkesmann Inge Ryan har planer om et eget
fora for ham selv og noen utvalgte næringslivstopper. Dette skal være et
rådgivningsorgan for Fylkesmannen, slik at han får formidlet signaler fra disse
til sentrale myndigheter. Tilsynelatende en grei ordning for at det
nordtrønderske næringsliv skal få en direktekanal til Oslo, men det har noen
klare prinsipielle spørsmål som må besvares.
Norsk
forvaltningspraksis bygger på åpenhet og gjennomsiktighet, dette for å sikre at
uønsket praksis som korrupsjon, forskjellsbehandling og kameraderi ikke blir
begått av forvaltningen. Historien er full av eksempler på at makt korrumperer,
ikke minst den makt som får være «i fred» for innsyn fra allmennheten generelt,
og pressen spesielt. Å etablere «gutteklubber» der man skal møtes uten innsyn
trenger ikke å være problematisk i praksis, men mangelen på offentlig innsyn
gjør det mistenkelig og gjenstand for undring og tvil omkring hva som foregår.
Dette er etter vårt syn ikke en Fylkesmann verdig. Den samme fylkesmann som var
parlamentarisk leder for et av regjerningspartiene som strammet opp
Offentlighetsloven slik at den stilte enda sterkere krav til offentlighet. Her
går den samme personen i stikk motsatt retning.
I
tillegg er det et viktig prinsipp som er forsøkt, uten særlig hell, styrket
gjennom forvaltningsreformen og det er at makten i størst mulig grad skal ligge
til de folkevalgte organ. Fylkestinget er derfor å anse som den fremste
myndighet i et fylke. Fylkesmannens fremste oppgave er å være statens
forlengede arm i fylkene, men ikke som «overfylkesting» eller på andre vis
undergravende på Fylkestingets myndighet. Det er derfor svært merkelig at man
fra Fylkesmannens side ønsker å etablere egne organer utenfor demokratisk
kontroll som representerer en fare for Fylkestingets legitimitet som det
fremste politiske organ i Nord-Trøndelag. Blir Fylkesmannen en «snarvei til
Oslo-makta» er det ikke lengre særlig interessant å holde kontakten med
Fylkespolitikerne, og Fylkestinget mister en av sine viktigste redskaper som
regional utviklingsaktør, nemlig den tette kontakten med næringslivet.
Våre spørsmål til fylkesrådslederen blir:
- Er fylkesrådslederen
bekvem med at det etableres lukkede fora av Fylkesmannen der verken presse
eller allmennhet forøvrig har tilgang?
- Vil fylkesrådslederen
garantere at det er uaktuelt for det sittende råd å la seg representere i slike
lukkede fora?
- Deler fylkesrådsleder
Fremskrittspartiets bekymring for at slike fora kan bidra til å undergrave
Fylkestingets/Fylkesrådets rolle i forhold til å være et talerør for fylkets
næringsliv imot sentrale myndigheter?
- Vil fylkesrådsleder
ta initiativ til et møte der det fra Fylkestinget anbefales overfor Fylkesmann
Inge Ryan å holde åpne møter og praktisere meroffentlighet også i Fylkesmannens
forvaltning?
Fylkestingets
behandling i plenum 6.10.2010
Ola-Morten
Teigen la fram interpellasjonen.
Fylkesrådsleder
Alf Daniel Moen svarte slik:
Jeg
må innrømme at jeg også ble litt forundra da jeg hørte om fylkesmannens
initiativ om et lukket forum med næringslivsledere. Ikke minst fordi fylkesmann
Inge Ryan i sitt tidligere liv som fylkespolitiker i Nord-Trøndelag inntok en
svært negativ holdning til en lignende sak.
Derfor var min umiddelbare kommentar også at jeg var avventende og ville
se nærmere på dette før jeg bestemte meg for hva jeg skulle mene.
Fylkesmannen
har klargjort at han ønsker bedre kontakt med næringslivet i fylket og har
invitert et utvalg ledere til en dialog for å se hvordan dette kan organiseres.
Han har allerede avholdt det første møtet i dette forumet. Dette er i media
beskrevet som et lukket nettverk. Flere av fylkestingets medlemmer har stilt
spørsmål ved fylkesmannens initiativ. Interpellantene Endre Skjervø og
Ola-Morten Teigen er vel de som har gått lengst med å bruke karakteristikker
som «gutteklubb» og etablering av «organer utenfor demokratisk kontroll».
Fylkeskommunen
har et godt og omfattende samarbeid med fylkesmannen.
I
desember i fjor formaliserte vi dette i en avtale for å utvikle og legge nye
dimensjoner til det eksisterende samarbeidet. La meg sitere fra starten på
denne avtalen: «Med utgangspunkt i ulike
oppgaver og roller arbeider både fylkesmannen og fylkeskommunen for
nordtrønderske interesser og til nordtrøndernes beste».
Vi
skal altså sammen og hver for oss arbeide for nordtrønderske interesser og til
nordtrøndernes beste. Det gjør vi av og til også gjennom å møte sentrale
næringslivsledere sammen. Med det som
utgangspunkt, blir det feil om fylkestinget som politisk organ eller jeg som
fylkesrådsleder skal gå inn og sette begrensninger på hvem fylkesmannen snakker
med, og på hvilken måte fylkesmannen legger opp denne dialogen.
Hadde
jeg oppfattet fylkesmannens initiativ som et forsøk på å etablere et
«overfylkesting» og at denne aktiviteten virker undergravende på fylkestingets
myndighet hadde også jeg reagert.
Men
jeg deler ikke interpellantenes bekymring for det. Når Inge Ryan sier at han
har behov for bedre kontakt med representanter for nordtrøndersk næringsliv, i
arbeidet med å fremme fylkets interesser og skape utvikling i Nord-Trøndelag,
tror jeg ham på det. Jeg er også trygg på at den nye kunnskapen og mulige
utfordringer som kan komme ut av denne kontakten blir løftet inn i de faste
møtene som er etablert med fylkesmannen, og at vi gjør felles sak for å komme
videre.
Fylkesmannen
har vært klar og tydelig på at forumet, som er under etablering, ikke skal være
en blanding av politikere og næringslivsfolk. Det er et rent dialogforum mellom
fylkesmannen og næringsdrivende fra Nord-Trøndelag. For å svare på
interpellantenes spørsmål, så er det følgelig ikke aktuelt for fylkesrådet å
være representert og til stede i dette forumet.
Det
vil være uklokt av fylkesmann Inge Ryan å gjøre noe hemmelighetskremmeri ut av
kontakten med næringslivet. Så langt som mulig må det utvises åpenhet både om
hvem som deltar, hva som diskuteres og hvilke problemstillinger det er som
reises i næringslivsforumet, om det blir etablert.
Det
ville også vært uklokt – slik jeg ser det – om fylkesrådet eller fylkestinget
går inn og forsøker å instruere eller anbefale fylkesmannen om hvordan han rent
praktisk organiserer disse møtene. Åpenhet er helt klart å foretrekke, men det
er det opp til møtearrangøren å bestemme. Når det er sagt, har jeg forståelse
for at fylkesmannen i noen sammenhenger drøfter spørsmål med ulike interesser
uten at dette må skje i åpne fora. Sånn er nå en gang verden. – Noe vi også
forholder oss til i vår kontakt med næringslivet
Jeg
deler fylkesmann Inge Ryan sine holdninger om viktigheten av en god dialog med
ulike deler av nordtrøndersk samfunns- og næringsliv.
Fylkesrådets
medlemmer har nesten hver dag møter med næringsdrivende og andre
samfunnsaktører, der vi tar opp ulike spørsmål som er av viktighet for
utviklingen av det nordtrønderske samfunnet.
Det er grunn til å understreke dette nå i
etterkant av den debatt og de mange avisinnlegg som har gått på at ingen ser
noe til fylkespolitikerne.
-------
Følgende
hadde innlegg:
Ola-Morten Teigen (Frp), Carl Sitter Geving (Ap), Trude Holm (Sp), Endre
Skjervø (Frp), Arnfinn Monsen (SV), Joar Olav Grøtting (H), Trond Prytz (V),
Britt Tønne Haugan (KrF), Einar Strøm (Sp), Ole Berget (Frp).
Interpellasjon
nr. 10/16 Arkivsak: 2010/05648
Hilde
Tyldum Stordahl (SV): Hva kan gjøres for å bevare melkeproduksjonen i
Nord-Trøndelag?
Fylkestingets
vedtak, fattet i plenum 6. og 7.10.2010
1.
Fylkestinget
ber fylkesrådet intensivere arbeidet for bedre rammevilkår og et kompetanseløft
for landbruket generelt og melkeproduksjon spesielt.
2.
Fylkestinget
ber om at det arrangeres en temadag om landbruk i forbindelse med en av
fylkestingssamlingene våren 2011.
----------
Hva kan gjøres for å
bevare melkeproduksjonen i Nord-Trøndelag?
Vi
har gjennom flere år sett store frafall i melkeproduksjonen. Fram til nå har
det vært ganske usynlig. Det annonseres ikke når enkeltbrukere selger kvoten og
slutter. Den siste tiden har vi sett at mange samdrifter også gir opp. Dette
vises i annonsene fra Brønnøysund og blir mer synlig.
Det
er sammensatte grunner til nedleggelsene. Men i bunnen i de fleste tilfellene
ligger sviktende økonomi. Hadde økonomien vært god, ville noen sannsynligvis
hatt interesse av å fortsette eller tatt over. For den som har villet se det,
har utviklingen vært synlig lenge.
Ryggraden
i nordtrøndersk landbruk er under stort press. Utbygging og satsing på
framtidsretta melkeproduksjon lønner seg ikke for de fleste. En viktig
suksessfaktor i landbruket i dag er å få ta over gårdsbruket med liten eller
ingen gjeld og ha gratis arbeidskraft ved at kårfolket er aktive i drifta. De som må låne penger og betale arbeidsfolket
vil fort slite.
Det
er samtidig viktig å nevne at det finnes mange bruk som er i god drift, og der
driverne satser for framtida og ikke har planer om å slutte. Disse har også lav
”timelønn” og gjør mye gratisarbeid for at vi i Norge skal holde oss med egen
melkeproduksjon og flott kulturlandskap.
Fra
1999 til 2009 ble antall produksjonsenheter innen melkeproduksjon redusert med
46 prosent (kilde: Statens tilbud, jordbruksforhandlingene 2010). Antall
årsverk i næringa har gått drastisk ned.
Det
økonomiske vederlaget for arbeidet i landbruket er langt lavere enn
sammenliknbare grupper. I Landbruksmeldinga 2010 for Trøndelag går det fram at
et årsverk i melkeproduksjon i 2007 ga 165000 kroner.
Denne
utviklingen må vi stoppe. Og vi må snu den. På tross av relativt gode landbruksoppgjør
har dette ikke skjedd.
Spørsmål:
Fylkeskommunen
har rollen som regional utviklingsaktør. Melkeproduksjonen er en
hjørnesteins-næring i fylket. Hva vil fylkesrådet gjøre for å bedre situasjonen
i næringa?
Finnes
det midler i RUP eller andre ordninger som kan settes inn ekstraordinært for å
demme opp for frafallet vi ser i melkeproduksjonen nå?
Kan
fylkeskommunen gjennom Innovasjon Norge bidra i større grad enn nå?
--------
Fylkestingets
behandling i plenum 6.10.2010
Hilde
Tyldum Stordahl la fram interpellasjonen.
Fylkesråd
Ingvild Kjerkol svarte slik:
Interpellasjonen gir et realistisk bilde av
situasjonen i melkeproduksjonen i Nord-Trøndelag. Vi har de siste år sett store
endringer i denne del av landbruksproduksjonen. Undersøkelser fra Norsk
institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) viser at i perioden 2004 –
2007 er 1200 årsverk borte fra denne produksjonen her i fylket. Videre er lønnsevnen pr time redusert med
over 20% fra kr 108,-/time i 2005 til kr 84,- i 2008. I Nord-Trøndelag hvor 18%
av all sysselsetting har basis i landbruket og melkeproduksjonen er
hjørnesteinen, er dette dramatiske tall og en dramatisk utvikling.
Vi må i denne situasjonen dessuten ta inn
over oss:
1)
at
utviklingen er gått videre og at den ikke vil stoppe på dagens nivå,
2)
at
vi enda ikke har sett de sosiologiske og økonomiske effekter og konsekvenser av
så store endringer i en så viktig næring i fylket,
3)
at
melkeprodusenter og andre bønder av i dag ikke er som for 30 år siden. De har
andre oppdrag og et annet liv enn før.
Dette er bakgrunnen for at landbruk generelt
og melkeproduksjon spesielt har stor oppmerksomhet hos både fylkesrådet og det
øvrige offentlige forvaltningsapparatet i fylket så vel som hos ulike
veiledningsaktører i næringen.
Fylkeskommunene er gjennom
forvaltningsreformen gitt et formelt
medansvar for gjennomføring av landbrukspolitikken. Dette innebærer uttalerett
til jordbruksforhandlingene og til andre landbrukspolitiske spørsmål i tillegg
til særlige oppgaver knyttet til rekruttering, likestilling og kompetanse og
tilrettelegging for næringen. Derfor er de spørsmål som interpellasjonen reiser
relevante for det fylkeskommunale anvarsområdet.
Til spørsmål 1 om tiltak for å
bedre situasjonen i melkeproduksjonen, ønsker fylkesråden først å understreke
at dette har sterkt fokus også i dag. I de gjeldende Strategier for
landbruksrelatert næringsutvikling i Nord-Trøndelag har melkeproduksjon høyeste
prioritet og står for oppimot ca 60 % av bruken de bedriftsrettede
investeringsvirkemidlene.
I tillegg har fylkestinget og fylkesrådet en
sterk og økende politisk vektlegging av næringen og et velutviklet samarbeid
med Sør-Trøndelag. Dette utøves både gjennom den regionale gjennomføring av
oppgavene fra forvaltningsreformen og gjennom arbeidet med oppfølging av
Landbruksmelding for Trøndelag.
Det er
fylkesrådens mening og intensjon at denne prioriteringen og denne innsatsen
skal
videreføres.
Spørsmål 2 berører Regionalt utviklingsprogram
(RUP) sine tilgjengelige virkemidler. Jeg vil som interpellanten, peke på at
det nok er flere og sammensatte grunner til nedlegginger og frafall i
produksjonen. De ytre rammebetingelser og begrensede økonomiske virkemidler er likevel
en del av bakgrunnen.
Virkemidlene i RUP er gjennom definerte
årlige innsatsområder innrettet mot næringsutviklende og tilretteleggende
aktiviteter i næringer. Virkemidlene for tiltak og investeringer hos den
enkelte næringsaktør, i dette tilfelle den enkelte melkeprodusent, forvaltes av
Innovasjon Norge regionalt.
Situasjonen tilsier at melkeproduksjonen må
gis en ekstraordinær oppmerksomhet og prioriteres videre både gjennom
tilretteleggende og bedriftsrettede virkemidler.
Etterspørsel etter RUP-midlene er imidlertid
generelt stor, noe som begrenser mulighetene for store ekstra prioriteringer.
Av aktuelle tiltak framover kan det nevnes at
i arbeidet med oppfølging av Landbruksmelding for Trøndelag er det under
planlegging og utforming et bredt kompetanseprogram med tiltak for å møte nye
utfordringer og nye behov i næringen generelt. Dette vil kunne gi viktige
tilbud om f eks bedre økonomiplanlegging og bedre bedriftsstyring som de større
enhetene vi nå ser i melkeproduksjonen vil være kritisk avhengige av.
Fylkesrådet
vil bidra slik at dette kan bli en viktig del av oppfølging og handlingsplan
for landbruksmeldingen.
I tillegg forvalter fylkeskommunen midler
bevilget over jordbruksoppgjøret til tiltak innen rekruttering, likestilling og
kompetanse i landbruket. Fra disse midler gis det og vil det bli gitt støtte
til tiltak som er relevante for melkeprodusenter.
Spørsmål 3:
IN er fylkeskommunen sitt redskap for
bedriftsrettet næringsutvikling og verdiskaping. Fylkeskommunen kan i
prinsippet legge føringer for IN sin bruk og prioritering av virkemidlene eller
øke egen tildeling til IN. Dette vil etter fylkesråden sin mening ikke kunne
bli noe tungt bidrag i denne saken på grunn av de begrensninger som ligger i
balansen mellom etterspørsel og tilgjengelige midler i RUP.
Derimot vil fylkeskommunen som tung politisk
aktør med nasjonal påvirkning kunne bidra til å øke de reelle rammer til
bruksutbygginger og investeringer. Dette ville gi grunnlag for både økt støtte
til den enkelte gårdbruker og rom for støtte til flere investeringer.
Fylkesrådet har i sitt innspill til ny
stortingsmelding for landbruks- og matområdet påpekt en rekke av de forhold som
her berøres og vil følge opp dette i videre kontakt og dialog med Landbruks- og
matdepartementet.
--------
Følgende
hadde innlegg:
Hilde Tyldum Stordahl (SV), Carl Sitter Geving (Ap), Gunnar Alstad (Sp), Endre
Skjervø (Frp), Sara Kveli (Ap), Bjørn Iversen (Ap), Arnfinn Monsen (SV).
FORSLAG:
Hilde Tyldum Stordahl på vegne av
Sosialistisk Venstreparti:
1. Melkeproduksjonen
i Nord-Trøndelag står overfor svært store utfordringer, og fylkestinget ber
fylkesrådet jobbe for å bedre situasjonen i melkeproduksjonen i Nord-Trøndelag.
2. Fylkestinget ber om at det arrangeres en
temadag om landbruk i forbindelse med en av fylkestingssamlingene våren 2011.
Carl Sitter Geving på vegne av
Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti:
Fylkestinget
ber fylkesrådet intensivere arbeidet for bedre rammevilkår og et kompetanseløft
for landbruket generelt og melkeproduksjon spesielt.
Votering
over forslaga ble utsatt til fylkestingets møte 7. oktober 2010.
I
møte 7. oktober 2010 trakk Hilde Tyldum Stordahl pkt. 1 i forslaget sitt,
fremma i forrige møte.
VOTERING:
|
Resterende
del av forslag fra SV (pkt. 2) og forslag fra Ap/H/V/KrF: |
|
Endelig
vedtak er gjengitt fremst i saka.
Interpellasjon
nr. 10/17 Arkivsak: 2010/05768
Ole
Berget (Frp): En gratis skole
En gratis skole
Nok
en sommer har gitt oss oppslag i media med bevis på at elever i den
videregående skole sliter med økonomien. Dårlige studiefinansieringsløsninger
kombinert med høye boutgifter og en Fylkeskommune som krever inn maks egenandel
av våre ungdommer gjør ikke livet som elev enklere.
Samtidig
vet vi at svært mange elever ikke har fått med seg det faglige grunnlaget de
burde fra grunnskolen, og at de har utfordringer nok faglig. De trenger altså
ikke de økonomiske utfordringene på toppen av dette, spesielt ikke i fylkeskommunen
prosjektet «flere i gjennom» som en viktig pilar for fremtidsutvikling.
Adgangen til å kreve inn slik egenandel er hjemlet i forskrift til
opplæringsloven, og da begrenset oppad til satsen for utstyrsstipend. Dette
betyr at de fleste, om ikke alle, fylkeskommuner krever inn det stipendet som
elevene selv får fra staten. Dette betyr at man har et massivt apparat fra både
stat og fylkeskommunes side for å betale ut og kreve inn de samme pengene, med
det byråkrati dette medfører.
Elevene
i Nord-Trøndelag fortjener etter Fremskrittspartiets syn den beste mulige start
i livet. Vi tror ikke at et utstyrsstipend og en egenandel kan løse alle
utfordringer i den videregående skole. Vi tror imidlertid det kan gjøre
hverdagen lettere for svært mange av elvene at de får sin pc og sitt
skolemateriell uten at det kreves inn egenandeler.
Kostnader
ved dette knyttes det noe usikkerhet til. Spesielt gjelder dette
kostnadsbesparelser ved ikke å innkreve disse egenandelene. Når tusenvis av
fakturaer skal produseres, sendes, mottas, kontrolleres, og i noen tilfeller
purres på koster dette selvsagt penger. Vi vil derfor be om en utredning slik
at Fylkestinget kan ta stilling til dette i desembermøtet når budsjett for 2011
skal behandles.
Mine spørsmål til fylkesråd for utdanning
blir:
-
Er
Fylkesråden bekvem med at det er egenandeler på den videregående skole, som
etter hvert må kunne regnes som en del av det obligatoriske skoleløpet?
-
Er
det samfunnsøkonomisk riktig ressursbruk at et statlig organ utbetaler stipender
til alle elever, hvorpå Fylkeskommunen så krever inn akkurat det samme beløpet
fra de samme elevene?
-
Vil
Fylkesråden sørge for at Fylkestinget kan forelegges en utredning som tydelig
viser alle kostnader og inntekter knyttet til denne egenandelen, slik at
Fylkestinget ved budsjettbehandlingen kan ta stilling til de økonomiske
konsekvensene ved å fjerne eller beholde ordningen med egenandeler for
videregående opplæring i Nord-Trøndelag
Fylkestingets
behandling i plenum 6.10.2010
Ole
Berget la fram interpellasjonen.
Fylkesråd Anne Marit Mevassvik
svarte slik:
Opplæringslovens § 3,1 og
forskriftens § 19-6 omhandler fylkeskommunens økonomiske ansvar for utgifter
til læremidler og utstyr for elevene. Loven pålegger skoleeier et ansvar for å
holde elevene i videregående opplæring med nødvendige trykte og digitale
læremidler og nødvendig digitalt utstyr. Loven sier at skoleeier kan pålegge elevene å
holde seg med annet individuelt utstyr som opplæringen til vanlig gjør det
nødvendig å ha. Skoleeier kan kreve en egenandel for å dekke deler av kostnaden
ved en læremiddelordning.
Elevene
i videregående skoler får et ikke-behovsprøvd stipend gjennom Lånekassen, som
skal bidra til å dekke utgifter elevene har til andre læremidler og nødvendig
individuelt utstyr. Stipendet tildeles etter satser som varierer mellom
utdanningsprogram. Satsene ligger i år mellom 870 til 2 800 kr. pr år. Fra
mange hold påpekes det på at satsene er for lave.
1.
Er Fylkesråden bekvem med at det er egenandeler på
den videregående skole, som etter hvert må kunne regnes som en del av det
obligatoriske skoleløpet?
Gratisprinsippet er en viktig reform for
videregående opplæring. Vi er kommet langt i løpet av noen år. Tidligere måtte
elevene selv betale for læremidlene, noe som innebar betydelige kostnader. I studieretning for allmenne fag kunne dette
dreie seg om 5-7000 kroner pr år. Elevene i Nord-Trøndelag får nå en
læremiddelpakke som omfatter både bærbar PC og trykte og digitale læremidler. De
betaler en egenandel på kr 870. Samlet utgjør dette omkring 4,5 mill pr
år. Fylkestinget vedtok i FT-sak nr
07/45 både føringer, prinsipper for, og finansiering av læremiddelordningen for
Nord-Trøndelag. Ordningen er organisert etter de prinsipper fylkestinget
vedtok. Fylkesrådets inntrykk er at
administrasjonen og skolene har gjort en god jobb for å få læremiddelordningen
til å fungere etter disse intensjonene. Skolene bestreber seg på å legge
opp til lavest mulig utgifter for elevene.
Jeg hadde gjerne sett at stipendsatsene hadde
vært romsligere, men jeg er bekvem med at vi handler i samsvar med loven.
2.
Er det samfunnsøkonomisk riktig ressursbruk at et
statlig organ utbetaler stipender til alle elever, hvorpå Fylkeskommunen så
krever inn akkurat det samme beløpet fra de samme elevene?
For en stor del av elevene i Nord-Trøndelag
utgjør tildelt beløp fra Lånekassen samme sum som den egenandelen de betaler
for egen pc – altså kr. 870 pr år. Interpellanten påpeker det uhensiktsmessige
i at disse midlene først betales ut av staten og så kreves inn av
fylkeskommunen. Elevenes egenandeler er en av pilarene i finansieringen av
læremiddelordningen i vårt fylke. En sentralisering av ordningen til statlig
nivå ville ha redusert den lokale friheten i fylkene. Skulle vi i Nord-Trøndelag ha avventet en eventuell nasjonal ordning,
hadde vi ikke vært der vi er i dag.
3.
Vil Fylkesråden sørge for at Fylkestinget kan
forelegges en utredning som tydelig viser alle kostnader og inntekter knyttet
til denne egenandelen, slik at Fylkestinget ved budsjettbehandlingen kan ta
stilling til de økonomiske konsekvensene ved å fjerne eller beholde ordningen
med egenandeler for videregående opplæring i Nord-Trøndelag
Fakturering av elevene foregår i vårt fylke
elektronisk. Et nytt system skal forenkle innkrevingsprosedyrene. Ressursbruken knyttet til innkreving av
egenandel er ikke enkel å beregne eksakt, siden den er innbakt i arbeidet med å
administrere læremiddelordningen som helhet. Et anslag kan være i
størrelsesorden 300 000 – 500 000, blant annet knyttet til purring overfor
elever/foresatte som ikke betaler i tide. Dersom vi frafaller
egenandelen på bærbar pc, ville dette føre til en merutgift på fylkesbudsjettet
på omkring 4,5 mill. Dette må i så fall finansieres på annen måte. Fylkesrådet
vil legge fram sine prioriteringer i forbindelse med behandling av
økonomiplan/årsbudsjett i fylkestinget i desember.
-------
Følgende
hadde innlegg:
Ole Berget (Frp).
-----------------------------
Fylkesordføreren
takket for samlinga.
Fylkesordføreren
minnet om neste fylkestingssamling 7., 8. og 9. desember 2010 i
Steinkjer Rådhus, Steinkjer.
Fylkestinget ble
hevet kl 13 55.
|
Borgny
Kjølstad Grande |
Gunnar
Viken |
Bjørn Erik Øvrelid _________________ Rannveig
Vingsand |