
Nord-Trøndelag fylkeskommune
Fylkestinget
Møteprotokoll
Møtedato: 7., 8. og 9. desember 2010
Møtested: Steinkjer Rådhus, Steinkjer
Møteleder: Fylkesordfører
Sak
nr.: 10/72 – 10/90
Interpellasjon nr.: 10/18-10/23
------------
Vedlegg:
2. Alternativt budsjettforslag fra Fremskrittspartiet
(sak 10/76)
Arkivsak 10/01295-10
SAKLISTE / INNHOLD
|
|
Side
|
|
|
Møte
7. oktober: Åpning/Konstituering Spørretime Behandling
av interpellasjoner – nr 10/20 og 10/21 Utdeling
av fylkeskommunes kulturpris 2010 |
4-6
6
6 6 7 |
|
|
Møte 8. oktober: Møtestart Debatt
i tilknytning til fylkesrådslederens tale |
8 8-9 |
|
|
Tema:
Oppvekst |
9 |
|
|
Møte 9. oktober: Møtestart |
10 |
|
|
Behandling
av interpellasjoner – nr. 10/18, 19, 22 og 23 Behandling av saker, jf. saklista, sak 10/72-10/90 |
10 11-85 |
|
SAKLISTE
|
Side |
||
|
Sak nr |
Arkivsak |
Saker til behandling |
|
|
08/03430 |
Økt
tilrettelegging for sjøtransport - Sluttbehandling |
11-13 |
|
|
10/01364 |
Nord-Trøndelag fylkeskommunes
arbeid og ansvar innen hjorteviltforvaltningen |
|
|
|
08/03081 |
Forvaltningsrevisjonsrapport
1700-1/2010: Innkjøp - Nye Steinkjer videregående skole |
|
|
|
10/02171 |
Driftsrapport
2/2010 pr. 30.9.2010 til fylkestinget, budsjettjusteringer |
|
|
|
10/03721 |
Årsbudsjett 2011
og økonomiplan 2011-14 |
22-36 |
|
|
10/03190 |
Regionalt
utviklingsprogram for Nord-Trøndelag 2011 |
37-42 |
|
|
08/00204 |
Samhandlingsprogram
for 2011 |
42-43 |
|
|
08/00329 |
Ny vurdering av fv439 gangbane Ranem bru i Overhalla kommune |
|
|
|
10/07235 |
Oppfølging etter
Oppvekstkommisjonen og prosjektet Flere gjennomnom |
|
|
|
10/07089 |
Nytt
skoleadministrativt system - fylkeskommunens eierskap |
48-50 |
|
|
10/05643 |
Evalueringen av
Innovasjon Norge (IN) - Høring. |
50-53 |
|
|
10/06808 |
Høring på
utvalgte områder - Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011 - 2015 |
|
|
|
10/06429 |
Helse- og
omsorgsdepartementet - Stoltenbergs-utvalgets rapport om narkotika - Høring |
|
|
|
06/04567 |
Innvordfjellet
vindkraftverk, Breivikfjellet vindkraftverk og samordna 132 kV
nettilknytning. Høring av konsesjonssøknader. |
|
|
|
10/06807 |
Samhandlingsreformen
- høringsnotat med forslag til ny folkehelselov |
|
|
|
08/00021 |
Kontrollutvalgets
gjennomgang av fylkesrådets reglementfestede rapportering til fylkestinget
(jf. kontrollutvalgets reglement pkt. 7) |
|
|
|
10/05378 |
Høring -
endringer i Kommuneloven - tiltak for politisk vitalisering |
|
|
|
08/00133 |
Suppleringsvalg
- desember 2010 |
66-69 |
|
|
10/07914 |
Parlamentarisme som styringsform i Nord-Trøndelag
fylkeskommune |
|
|
|
Int. nr |
Arkivsak |
Interpellasjoner |
|
|
10/07660 |
Elin Agdestein (H): Rovdyrsituasjonen i Nord-Trøndelag truer den
sørsamiske kultur |
|
|
|
10/07682 |
Gunnar Alstad
(Sp): Bestandsmålet for bjørn må reduseres! |
72-76 |
|
|
10/07711 |
Joar Olav Grøtting (H): Inngrepsfrie naturområder i Norge (INON) |
|
|
|
10/07802 |
Torkil Berg
(Ap): Idrettspolitisk manifest - fortsatt fokus på et sunnere og sprekere
Trøndelag |
|
|
|
10/07794 |
Edvard Øfsti
(Ap) om sikkerhetsseler i skolebussene |
81-83 |
|
|
10/07795 |
Bjørn Arild Gram (Sp): Hva skjer med Heimevernet? |
83-85 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
FYLKESTINGETS
MØTE / ÅPNING 7. DESEMBER
2010
Den 7.
desember 2010 kl 09.00 åpnet fylkestinget i Nord-Trøndelag sine forhandlinger i
Steinkjer Rådhus, Steinkjer, under ledelse av fylkesordfører Gunnar Viken.
Fylkesordføreren
ønsket velkommen til fylkesting.
Fylkesordføreren viste til innkalling av
representantene ved brev av 2. november 2010 og til annonse i avisene. Ingen
hadde merknader til innkallinga.
Fylkesordføreren
foretok navneopprop. Følgende representanter møtte:
|
DET NORSKE ARBEIDERPARTI 1.
Sara Kveli 2.
Jorun Klinkenberg 1) 3.
Edvard Øfsti 4.
Åse Marie Hagen 5.
2) 6.
Hildur Fallmyr 7.
Bjørn Iversen 8. Signar
Berger 3) 9.
Terje Sørvik 10.
Torkil Berg 11. Carl Sitter Geving 12. Bjørn Erik
Øvrelid 13.
Jan Inge Kaspersen 4) FREMSKRITTSPARTIET
1. Endre Skjervø 2. Tore Kristiansen
5) 3. Ola-Morten Teigen 4. 6) 5. Jostein Gjermstad
7) HØYRE
1. Gunnar
Viken 2. Joar
Olav Grøtting 3. Elin
Agdestein ______ |
KRISTELIG FOLKEPARTI 1. Britt
Tønne Haugan 2. Carl
Peter Vikdal SENTERPARTIET 1. Vegard Austmo
8) 2. Steinar Aspli 3. Einar Strøm 4. Gunnar Alstad 5. Trude Holm 6. Bjørn Arild Gram 7. Vigdis Hjulstad Belbo) SOSIALISTISK
VENSTREPARTI 1. Arnfinn Monsen 2. Adrian K. Wahlborg 3. Hilde Tyldum Stordahl VENSTRE 1. Trond Prytz 2. Marita Ramberg Røthe |
1.
Endre Lysø var innvilga
permisjon for heile samlinga. 2. vararepr. på Aps liste, Jorunn Klinkenberg,
møtte.
2.
Tormod Haugan var innvilga permisjon for denne dagen.
Vararepresentant var ikke innkalt.
3.
Camilla H. Skjelstad er
innvilga permisjon for resten av året 2010. 1. vararepr. på Aps liste, Signar
Berger, møter.
4.
Bjørn Ove Skjelstad var
innvilga permisjon for heile samlinga. 3. vararepr., Jan Inge Kaspersen, møtte.
5.
Ole Berget hadde meldt
flytting fra fylket. 2. vararepr. på Fremskrittspartiets liste, Tore
Kristiansen, møtte.
6.
Marit Laurgård Bratås var
innvilga permisjon for heile samlinga. Ingen vararepr. kunne møte til åpninga.
7.
Oddvar Bakke var innvilga
permisjon for heile samlinga. 2. vararepr. på Frps liste, Jostein Gjermstad,
møtte.
8.
Borgny K. Grande, fast for
Anne Irene Myhr ut 2010, var innvilga permisjon. 1. vara på Sps liste, Vegard
Austmo, møtte.
Ingen hadde merknader
til de gitte permisjoner eller møtende representanter.
Fylkestinget var
satt med 33 representanter, og fylkesordføreren erklærte fylkestinget for
lovlig satt.
Fylkesordføreren
foretok deretter opprop av fylkesrådet. Fylkesrådet var fulltallig med:
1.
Alf Daniel Moen, fylkesrådsleder
2. Anne Marit Mevassvik, fylkesråd for utdanning
3.
Tor Erik Jensen, fylkesråd for samferdsel
4. Ingvild Kjerkol, fylkesråd for regional utvikling
5. Annikken Kjær Haraldsen, fylkesråd for kultur
6.
Johannes Sandstad, fylkesråd for miljø
---------
Representantene Hilde Tyldum Stordahl og Terje
Sørvik ble valgt til å underskrive møteprotokollen sammen med fylkesordføreren.
Fylkesordføreren
viste til utsendt program.
Ingen hadde merknader til programmet.
Fylkesordføreren
viste til utsendt sakliste.
Marita
Ramberg Røthe (V) viste til pkt. 25 i fylkestingets reglement –
Representantforslag - og ba om at ny sak – Parlamentarisme
som styringsform i Nord-Trøndelag fylkeskommune – ble satt på saklista.
Ingen
innvendinger framkom, og saka ble vedtatt satt på saklista som sak
nr 10/90 og oversendt til Komite for plan og økonomi for innstilling til
fylkestinget.
Saklista med
endring, ble godkjent.
Fylkesordføreren
foreslo, i samråd med gruppelederne og i henhold til utlagt taletidsskjema,
slik begrensa taletid:
- Debatt i tilknytning til
fylkesrådslederens tale:
Begrensa taletid 2 timer, ekskl. fylkesrådslederens oppsummering.
-
Saker: 5 min. for første
innlegg/hovedinnlegg fra hvert parti, senere innlegg 3 min. pr.
representant.
-
Interpellasjonsdebatt: 4 min for spørrer, 5
min. for svarer, for øvrige innlegg 3 min.
-
Replikker: Maks. 1 min. pr. representant,
maks. to replikker pr. representant til samme innlegg.
Ingen hadde
merknader til forslaget.
Valg av settekomiteleder i Komite for utdanning, kultur
og helse
Både leder
og nestleder i Komite for utdanning, kultur og helse hadde fritak.
Fylkesordføreren
ba om forslag til settekomiteleder.
Carl Sitter
Geving (Ap) foreslo Torkil Berg (Ap).
Forslaget
ble enstemmig vedtatt.
Sak nr 10/89
ble oversendt til valgnemnda for innstilling til fylkestinget.
Fylkesordføreren
refererte til brev fra Kommunal- og regionaldepartementet, utlagt på plassene,
angående lovlighetskontroll etter kommunelovens § 59 av vedtak i sak
nr 10/28 - Oppnevning av medlemmer i
lokalstyret for Innovasjon Norge i Nord-Trøndelag - etter krav om
lovlighetskontroll fra repr. Ola-Morten Teigen, Arnfinn Monsen og Endre
Skjervø, hvor det fremgikk at lovlighetsklagen ikke tas til følge.
Fylkesordføreren
ga en del praktiske orienteringer.
Fylkesrådslederens tale
Fylkesrådsleder Alf Daniel Moen holdt tale til
fylkestinget.
Talen vedligger protokollen – vedlegg nr 1.
Spørretime
Spørretimen ble ledet av fylkesvaraordfører Åse
Marie Hagen.
Panelet besto av fylkesordfører Gunnar Viken, fylkesrådsleder Alf Daniel Moen,
fylkesrådene Anne Marit Mevassvik, Tor Erik Jensen, Ingvild Kjerkol, Annikken
Kjær Haraldsen, Johannes Sandstad, og kontrollutvalgsleder Ola-Morten
Teigen.
Følgende stilte hovedspørsmål:
1. Steinar
Aspli (Sp) om rekruttering av lærere.
Fylkesråd Anne Marit Mevassvik svarte.
2. Endre
Skjervø (Frp) om tidspunkt for framlegging av fylkeskommunens budsjett.
Fylkesordfører Gunnar Viken svarte.
Skjervø stilte tilleggsspørsmål, som Viken svarte på.
3.
Adrian
Wahlborg (SV) om doping-bruk blant ungdom/samarbeid med Antidoping Norge.
Fylkesråd Johannes Sandstad svarte.
4.
Trude
Holm (Sp) om avtaleendring ang. svensk/norsk ansvar for drift og vedlikehold av
riksveg/riksgrensa - Lierne.
Fylkesråd Tor Erik Jensen svarte.
Holm stilte tilleggsspørsmål som Jensen svarte på.
5.
Arnfinn
Monsen (SV) om konklusjon etter evaluering av kulturkortet ”Plenty”.
Fylkesråd Annikken Kjær Haraldsen svarte.
Monsen stilte tilleggsspørsmål som Kjær Haraldsen svarte på.
----------
Interpellasjonsdebatt
Interpellasjon nr. 10/20 Arkivsak: 2010/07711
Joar
Olav Grøtting (H): Inngrepsfrie naturområder i Norge (INON)
Protokoll er inntatt på side 76-80
Interpellsjon nr. 10/21 Arkivsak: 2010/07802
Torkil
Berg (Ap): Idrettspolitisk manifest - fortsatt fokus på et sunnere og sprekere
Trøndelag
Protokoll er inntatt på side 80-81.
----------
Møtet ble hevet kl 10.50
Utdeling av fylkeskommunens kulturpris for 2010
Seremonien
ble innledet med fanfare framført av Terje Stene, trompet.
Fylkeskommunens kulturpris for 2010 ble tildelt
Frode Estil, Lierne/Meråker, tidl. toppidrettutøver på ski, for formidling av
idrettskunnskap og frivillighetsarbeid.
Fylkesordføreren
og fylkesråd Annikken Kjær Haraldsen foretok utdelinga.
Frode Estil
takket for prisen.
Jo Lingen
Jakobsen, flygel, framførte før og etter utdelinga, stykker av Edv. Grieg og Frédéric Chopin.
Komiteen for fylkeskulturprisen i 2010, har bestått av:
Fylkesråd for kultur
Annikken Kjær Haraldsen
Fylkestingsrepresentant
Gunnar Alstad
Fylkestingsrepresentant Britt Tønne Haugan
og fylkesordfører Gunnar Viken som komiteens leder
--------
Resten av
dagen var avsatt til komitemøter/gruppemøter.
Neste
plenum: 8. desember 2010 kl 09.00.
FYLKESTINGETS
MØTE 8. DESEMBER
2010
Den 8.
desember 2010 fortsatte fylkestinget sine forhandlinger i Steinkjer Rådhus,
under ledelse av fylkesordfører Gunnar Viken.
Fylkesordføreren
ønsket velkommen.
Tormod Haugan hadde tatt sete.
Fylkestingets sammensetning for øvrig var uendra fra
forrige møte.
Fylkestinget
var satt med 34 representanter.
Fylkesordføreren
opplyste at Bjørn Iversen (Ap) og Hilde Tyldum Stordahl (SV) var innvilga
permisjon fra kl 11.30 og for resten av dagen.
I samråd med de respektive gruppelederne var vararepresentanter ikke innkalt.
Debatt i tilknytning til fylkesrådslederens tale
Følgende
hadde innlegg:
Trude Holm (Sp), Endre Skjervø (Frp), Arnfinn Monsen (SV), Carl Sitter Geving
(Ap), Joar Olav Grøtting (H), Trond Prytz (V), Britt Tønne
Haugan (KrF), Ola-Morten Teigen (Frp), Hilde Tyldum Stordahl (SV),
Terje Sørvik (Ap), Bjørn Iversen (Ap), Hildur Fallmyr (Ap),
Bjørn Arild Gram (Sp), fylkesrådsleder Alf Daniel Moen.
FORSLAG:
Bjørn Arild Gram på vegne av Senterpartiet:
Fylkestinget gir sin støtte til fylkesrådets arbeid når det gjelder
kraftkrisen i Midt-Norge, slik dette blant annet ble redegjort for i
fylkesrådslederens tale. Situasjonen er alvorlig, både for husholdningene som
har fått høye strømkostnader, og for næringslivet som er avhengig av
konkurransedyktige rammevilkår. En vedvarende kraftkrise er en trussel mot
bolyst og verdiskaping i Nord-Trøndelag.
Fylkestinget ønsker at fylkesrådet fortsetter et bredt og kraftfullt påvirkningsarbeid
for å få fram løsninger på kraftkrisen, og ber om at blant annet følgende blir
gitt oppmerksomhet:
·
Det er
kartlagt et stort potensial for småkraftverk i regionen. Behandlingen av disse
sakene tar imidlertid lang tid. Fylkeskommunene i Midt-Norge bør i en periode
få saksutrednings – og vedtakskompetanse for småkraftverk inntil 3 MW i
ikke-verna vassdrag.
·
Det er
investert milliarder i reservekraftkapasitet i regionen. Regimet for de mobile
gasskraftverkene tilsier imidlertid at disse neppe blir tatt i bruk. Det bør
være et krav at denne kapasiteten blir tatt i bruk, i det minste når prisnivået
i Midt-Norge også avviker fra det svenske prisnivået.
·
Reglene
for tariffing i sentralnettet må endres slik at husholdninger og næringsliv
ikke subsidierer olje – og gassindustri gjennom nettleia.
·
Regjeringa
har gitt konsesjonsforlengelse til Industrikraft Midt-Norges kraftvarmeverk på
Skogn. Det er viktig at eierne gjennomfører nye og grundige vurderinger av
prosjektet, slik at det kan bli avklart om prosjektet kan komme til
realisering. Det er viktig at fylkesrådet har en god dialog med blant annet NTE
om dette.
Votering
over forslaget ble foretatt i møte 9.12.2010.
Fylkestinget
var satt med 34 representanter under voteringa.
VOTERING:
Forslaget ble vedtatt med 32 mot 2 stemmer.
Møtet ble hevet kl 11.55
Resten av dagen var avsatt til temamøte.
----------
Temamøte: Oppvekst
Program
Kl 10.00 – Formøte med ungdom, ordførere og eventuelt rektorer, Grand
Hotell.
11.30 Grep og satsinger i utdanningssektoren
Even Fossum Svendsen, konstituert fylkesutdanningssjef:
Utdanningssektoren strategiske grunnlag,
skoleeierskapet, ledelse, kvalitet, faglig framgang, samarbeid arbeidsliv,
skolehelsetjenesten, Ny GIV
Lisbeth Pedersen, prosjektleder Karrieresentrene:
Karriereveiledning og karrieresentrene
Rune Venås, eiendomsleder: Skolebygg og Ny tids skole
12.30 Bearbeiding av informasjonen i grupper
Diskusjon
i grupper i regi av Ung i Nord-Trøndelag.
13.15 Lunsj
14.15 Flere gjennom - Utdanningssektorens prosjekt
for økt gjennomføring i videregående opplæring.
Tore Bruem, funksjonsleder skoleutvikling - Flere gjennom
Torberg Falch, Institutt
for samfunnsøkonomi, NTNU - Forskningsresultater
15.15 Bearbeiding av informasjonen i grupper
15.30 Pause
15.45 Oppvekstkommisjonen
Anne Marit Mevassvik: Presentasjon av oppvekstkommisjonens arbeid og konklusjoner, samt
aktuelle grep og tiltak
16.30 Bearbeiding av informasjon i grupper
16.45 Oppsamling av spørsmålsstillinger
Gruppene får anledning til å stille prioriterte spørsmål.
17.00 Svar på spørsmål fra salen.
17.15 Overrekkelse av kommisjonens sluttdokument
17.30 Slutt
FYLKESTINGETS
MØTE 9. DESEMBER
2010.
Den 9.
desember 2010 fortsatte fylkestinget sine forhandlinger i Steinkjer Rådhus,
under ledelse av fylkesordfører Gunnar Viken.
Fylkesordføreren
ønsket velkommen.
Fylkestingets
sammensetning var uendra fra forrige møte, med unntak for:
·
Oddvar Bakke (Frp)
hadde tatt sete og Jostein Gjermstad hadde fratrådt.
·
Vararepr. Gunnar
Modell (Frp) møtte for Marit Laurgård Bratås.
·
Tormod Haugan (Ap)
var innvilga permisjon, men tok sete under behandlinga av
sak nr 10/76.
Gunnar Modell (Frp), Bjørn Iversen (Ap) og Sara
Kveli (Ap) ble innvilga permisjon og fratrådte henholdsvis kl 17.05, 17.20 og
17.50.
Fylkestinget var satt med 34 representanter under
behandling av sak 10/72-10/76,
med 35 representanter (fulltallig) under behandling av sak 10/76-10/79,
med 33 representanter under behandling av sak 10/80-10/84, og
32 representanter under behandling av sak 10/85-10/90.
Votering over
tidligere fremma forslag:
·
Forslag fremma av Bjørn Arild Gram under debatten etter fylkesrådslederens tale.
Protokoll er inntatt på side 8-9.
·
Forslag fremma av Joar Olav Grøtting under
behandling av interpellasjon nr 10/20.
Protokoll er inntatt på side 76-80.
Behandling av interpellasjoner
Interpellasjon nr.
10/18
Arkivsak: 2010/07660
Elin Agdestein (H): Rovdyrsituasjonen i Nord-Trøndelag
truer den sørsamiske kultur
Protokoll er
inntatt på side 70-72.
Interpellasjon nr. 10/19
Arkivsak: 2010/07682
Gunnar Alstad (Sp): Bestandsmålet for bjørn må
reduseres!
Protokoll er
inntatt på side 72-76.
Interpellasjon nr. 10/22 Arkivsak: 2010/07794
Edvard
Øfsti (Ap) om sikkerhetsseler i skolebussene
Protokoll er
inntatt på side 81-83.
Interpellasjon nr. 10/23 Arkivsak: 2010/07795
Bjørn
Arild Gram (Sp): Hva skjer med Heimevernet?
Protokoll er
inntatt på side 83-85.
Behandling av saker
jf. saklista:
Sak
nr. 10/72 Arkivsak: 2008/03430
Økt tilrettelegging for sjøtransport -
Sluttbehandling
Fylkestingets vedtak, fattet i plenum 9.12.2010
----------
Saksbehandling/Saksgang
Fylkesrådets
innstilling til vedtak:
Behandling i Komité for samferdsel, næring og miljø
7.12.2010
Saksordfører Hilde Tyldum Stordahl la fram saka.
FORSLAG
Hilde Tyldum Stordahl, på vegne av Sosialistisk
Venstreparti og Fremskrittspartiet, felles tilleggs- og endringsforslag:
Nytt punkt 2.
Rollen Namsos har som regionby må tillegges mer vekt i ”Tilrettelegging
for økt sjøtransport”.
Nytt punkt 3.
Målsettingene må være en større satsing på Namsosbanen og Namsos havn.
Nytt punkt 4
Avgiftsregimet er i dag uoversiktlig og arbeidskrevende. Fylkeskommunen
som politisk aktør skal ta en aktiv rolle for å forenkle dette.
Punkt 2 og 3 i opprinnelig innstilling forskyves og blir punkt 5 og 6.
VOTERING
Punktvis votering
over fellesforslaget fra SV og Frp:
|
Fellesforslagets punkt 2: |
Falt, idet 4 stemmer ble avgitt for (Sp, Frp og SV)
og 5 stemte imot (Ap og KrF). |
|
Fellesforslagets punkt 3: |
Falt, idet 2 stemmer ble avgitt for (Frp og SV),
og 7 stemte imot (Ap, Sp og KrF). |
|
Fellesforslagets punkt 4: |
Enstemmig vedtatt. |
|
|
|
|
Fylkesrådets innstilling: |
Enstemmig vedtatt med endringer. |
KOMITEINNSTILLING
Fylkestingets
behandling i plenum
Saksordfører Hilde Tyldum Stordahl la fram
komiteinnstillinga.
Følgende hadde innlegg:
Hilde Tyldum Stordahl (SV), Terje Sørvik (Ap), Steinar Aspli (Sp), Oddvar Bakke
(Frp), Arnfinn Monsen (SV), Elin Agdestein (H), fylkesråd Tor Erik
Jensen.
FORSLAG:
Hilde Tyldum
Stordahl på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet:
Nye
punkt 2 og 3:
2. Rollen Namsos har som regionby må tillegges
mer vekt i ”Tilrettelegging for økt sjøtransport”.
3. Målsettingene må være en større satsing på
Namsosbanen og Namsos havn.
Punktene 2, 3 og 4 i komiteens innstilling forskyves og blir punkt 4, 5
og 6.
Fylkestinget var satt med 34 representanter.
VOTERING:
|
Forslag fra
SV/Frp, pkt 2: |
Falt idet 15
stemmer ble avgitt for og 19 imot. |
|
Forslag fra SV/Frp,
pkt 3: |
Falt idet 8
stemmer ble avgitt for og 26 imot. |
|
Komiteinnstillinga: |
Enstemmig vedtatt. |
Endelig vedtak er gjengitt fremst i saka.
Sak
nr. 10/73 Arkivsak: 2010/01364
Nord-Trøndelag fylkeskommunes arbeid og
ansvar innen hjorteviltforvaltningen
Fylkestingets vedtak, fattet i plenum 9.12.2010
Fylkestinget
slutter seg til følgende overordnede målsetting for hjorteviltforvaltningen i
Nord-Trøndelag:
·
Hjorteviltet skal forvaltes på en
bærekraftig måte, slik at det også i framtida kan utgjøre en høstbar ressurs,
som gir grunnlag for rekreasjon, næringsutvikling og verdiskaping. I dette
ligger et mål om en noenlunde jevn og forutsigbar endring i bestandsstørrelsen.
·
Hjorteviltbestandene skal holdes på et nivå
som gjør at de ikke fører til uakseptable skader på andre næringer, andre arter
og i trafikken.
·
Hjorteviltets sunnhet skal ha fokus.
Sentrale parametre for å overvåke bestandenes sunnhet skal registreres og
vurderes.
·
Det er inntil videre ønskelig åvidereføre dagens hjorteviltregioner,
fem stk, med samme funksjon og geografisk inndeling som i dag.
·
Inntil det foreligger en avklaring av hvorvidt det, innen rimelig tid,
blir utarbeidet et nasjonalt prognoseverktøy for hjortevilt, er det ikke
ønskelig å sette i gang et utviklingsprosjekt, i fylkeskommunal regi, på et
prognoseverktøy til erstatning for ”CERCIM”, som i dag benyttes.
·
Den positive utviklingen ved Naturdata AS i Røyrvik, som driver det nasjonale
hjorteviltregistret på vegne av Direktoratet for Naturforvaltning (DN), er en
utvikling som fylkeskommunen bør søke å ivareta og videreutvikle.
·
”Styringsgruppa vilt/rein – trafikk” i Nord-Trøndelag, ble etablert
våren 2002 etter initiativ fra fylkestinget i Nord-Trøndelag. Fylkestinget
mener det er viktig at dette arbeidet videreføres.
----------
Saksbehandling/Saksgang
Fylkesrådets
innstilling til vedtak:
Fylkestinget
slutter seg til følgende overordnede målsetting for hjorteviltforvaltningen i
Nord-Trøndelag:
·
Hjorteviltet skal forvaltes på en
bærekraftig måte, slik at det også i framtida kan utgjøre en høstbar ressurs,
som gir grunnlag for rekreasjon, næringsutvikling og verdiskaping. I dette
ligger et mål om en noenlunde jevn og forutsigbar endring i bestandsstørrelsen.
·
Hjorteviltbestandene skal holdes på et nivå
som gjør at de ikke fører til uakseptable skader på andre næringer, andre arter
og i trafikken.
·
Hjorteviltets sunnhet skal ha fokus.
Sentrale parametre for å overvåke bestandenes sunnhet skal registreres og
vurderes.
Behandling i Komité
for samferdsel, næring og miljø 7.12.2010
Saksordfører Jostein
Gjermstad la fram saka.
FORSLAG
Terje Sørvik, på
vegne av Arbeiderpartiet (Ap), Høyre (H), Venstre (V) og Kristelig Folkeparti (KrF):
Som tillegg til kulepunktene til sakens innstilling fremmes følgende:
Det er inntil videre ønskelig åvidereføre dagens hjorteviltregioner,
fem stk, med samme funksjon og geografisk inndeling som i dag.
Inntil det foreligger en avklaring av hvorvidt det, innen rimelig tid,
blir utarbeidet et nasjonalt prognoseverktøy for hjortevilt, er det ikke
ønskelig å sette i gang et utviklingsprosjekt, i fylkeskommunal regi, på et
prognoseverktøy til erstatning for ”CERCIM”, som i dag benyttes.
Den positive utviklingen ved Naturdata AS i Røyrvik, som driver det
nasjonale hjorteviltregistret på vegne av Direktoratet for Naturforvaltning
(DN), er en utvikling som fylkeskommunen bør søke å ivareta og videreutvikle.
”Styringsgruppa vilt/rein – trafikk” i Nord-Trøndelag, ble etablert
våren 2002 etter initiativ fra fylkestinget i Nord-Trøndelag. Fylkestinget
mener det er viktig at dette arbeidet videreføres.
Jostein Gjermstad,
på vegne av Fremskrittspartiet (Frp), tilleggspunkt:
VOTERING
|
Tilleggsforslag fra Frp: |
Falt, idet 2 stemmer ble avgitt for (Frp og SV), mens
7 stemte imot (Ap, Sp og KrF). |
|
Felles tilleggsforslag fra Ap, H, V og Krf: |
Enstemmig vedtatt. |
|
Fylkesrådets innstilling: |
|
KOMITEINNSTILLING
Fylkestinget slutter
seg til følgende overordnede målsetting for hjorteviltforvaltningen i
Nord-Trøndelag:
·
Hjorteviltet skal forvaltes på en
bærekraftig måte, slik at det også i framtida kan utgjøre en høstbar ressurs,
som gir grunnlag for rekreasjon, næringsutvikling og verdiskaping. I dette
ligger et mål om en noenlunde jevn og forutsigbar endring i bestandsstørrelsen.
·
Hjorteviltbestandene skal holdes på et nivå
som gjør at de ikke fører til uakseptable skader på andre næringer, andre arter
og i trafikken.
·
Hjorteviltets sunnhet skal ha fokus.
Sentrale parametre for å overvåke bestandenes sunnhet skal registreres og
vurderes.
·
Det er inntil videre ønskelig åvidereføre dagens hjorteviltregioner,
fem stk, med samme funksjon og geografisk inndeling som i dag.
·
Inntil det foreligger en avklaring av hvorvidt det, innen rimelig tid,
blir utarbeidet et nasjonalt prognoseverktøy for hjortevilt, er det ikke
ønskelig å sette i gang et utviklingsprosjekt, i fylkeskommunal regi, på et
prognoseverktøy til erstatning for ”CERCIM”, som i dag benyttes.
·
Den positive utviklingen ved Naturdata AS i Røyrvik, som driver det
nasjonale hjorteviltregistret på vegne av Direktoratet for Naturforvaltning
(DN), er en utvikling som fylkeskommunen bør søke å ivareta og videreutvikle.
·
”Styringsgruppa vilt/rein – trafikk” i Nord-Trøndelag, ble etablert
våren 2002 etter initiativ fra fylkestinget i Nord-Trøndelag. Fylkestinget
mener det er viktig at dette arbeidet videreføres.
Fylkestingets
behandling i plenum
Leder i Komite for samferdsel, næring og miljø,
Sara Kveli, la fram komiteinnstillinga da saksordfører Jostein Gjermstad var
innvilga permisjon.
Følgende hadde innlegg:
Ola-Morten Teigen (Frp), fylkesråd Johannes Sandstad, Vegard Austmo (Sp).
FORSLAG:
Ola-Morten Teigen på vegne av Fremskrittspartiet:
Tilleggspunkt:
Fylkestinget var satt med 34 representanter.
VOTERING:
|
Komiteinnstillinga: |
Enstemmig
vedtatt. |
|
Tilleggsforslag fra Fremskrittspartiet: |
Falt idet 8 stemmer ble avgitt for og 26 imot. |
Endelig vedtak er gjengitt
fremst i saka.
Sak nr. 10/74 Arkivsak: 2008/03081
Forvaltningsrevisjonsrapport
1700-1/2010: Innkjøp - Nye Steinkjer videregående skole
Fylkestingets vedtak, fattet i
plenum 9.12.2010
Fylkestinget tar rapporten
til orientering og har merket seg revisors konklusjoner og anbefalinger i
kapitel 11.
----------
Saksbehandling/Saksgang
Kontrollutvalgets
innstilling til vedtak:
Fylkestinget tar rapporten til orientering og har
merket seg revisors konklusjoner og anbefalinger i kapitel 11.
Fylkestingets
behandling i plenum
Saksordfører Elin Agdestein la fram innstillinga
fra Kontrollutvalget.
Følgende hadde innlegg: Adrian Wahlborg (SV)
VOTERING:
Kontrollutvalgets innstilling ble enstemmig
vedtatt.
Sak
nr. 10/75 Arkivsak: 2010/02171
Driftsrapport 2/2010 pr. 30.9.2010 til
fylkestinget, budsjettjusteringer
Fylkestingets vedtak, fattet i plenum 9.12.2010
Budsjettjustering
drift
|
Sektor/ virk. |
Beskrivelse |
Redusert inntekt/ økt utgift |
Økt inntekt/ redusert utgift |
|
20 |
Redu. fagskoleramme F.utdann.sjef |
|
1 100 000 |
|
23 |
Redu. fagskoleramme Stjørdal vgs |
|
9 300 000 |
|
24 |
Redu. fagskoleramme Levanger vgs |
|
0 |
|
33 |
Redu. fagskoleramme Steinkjer vgs |
|
3 800 000 |
|
35 |
Redu. fagskoleramme Ytre
Nam. vgs |
|
4 813 891 |
|
40 |
Øke ramme fagskole felles |
1 100 000 |
|
|
41 |
Øke ramme Stjørdal fagskole |
9 300 000 |
|
|
42 |
Øke ramme Levanger fagskole |
0 |
|
|
43 |
Øke ramme Steinkjer fagskole |
3 800 000 |
|
|
44 |
Øke ramme Ytre Namdal fagskole |
4 813 891 |
|
|
|
SUM |
19 013 891 |
19 013 891 |
|
Sektor/ virk. |
Beskrivelse |
Redusert inntekt/ økt utgift |
Økt inntekt/ redusert utgift |
|
35 |
Redusert ramme Ytre
Namdal vgs |
|
1 755 620 |
|
19 |
Økte renteinntekter sentralt |
|
1 700 000 |
|
44 |
Økte utgifter Ytre Namdal fagskole |
3 455 620 |
|
|
|
SUM |
3 455 620 |
3 455 620 |
|
Sektor |
Beskrivelse |
Redusert inntekt/ økt utgift |
Økt inntekt/ redusert utgift |
|
19 |
Bortfall av
utbytte fra NTE |
20 000
000 |
|
|
19 |
Redusert avsetning til sentralt vegfond |
|
20 000 000 |
|
|
SUM |
20 000 000 |
20 000 000 |
|
Sektor/ virk. |
Beskrivelse |
Redusert inntekt/ økt utgift |
Økt inntekt/ redusert utgift |
|
80 |
Bruk av disposisjonsfond kultur |
|
7 000 000 |
|
80 |
Intern overføring til regional utvikling |
7 000 000 |
|
|
72 |
Intern overføring fra kultur |
|
7 000 000 |
|
72 |
Avsetning til
disposisjonsfond reg. utv. |
7 000 000 |
|
|
|
SUM |
14 000 000 |
14 000 000 |
Vedtaket her
omfatter oppløsning av beløpets binding til skitunnell i Meråker.
|
Sektor |
Beskrivelse |
Redusert inntekt/ økt utgift |
Økt inntekt/ redusert utgift |
|
19 |
Avkortet
overføring fra drift til investering |
|
1 215
000 |
|
19 |
Redusert momskompensasjon fra investeringer |
1 215 000 |
|
|
|
SUM |
1 215 000 |
1 215 000 |
|
Sektor/ virk. |
Beskrivelse |
Redusert inntekt/ økt utgift |
Økt inntekt/ redusert utgift |
|
19 |
Omfordeling av økt rammetilskudd |
|
541 000 |
|
70 |
Intern overføring til regional utvikling |
96 000 |
|
|
20 |
Intern overføring til utdanning |
445 000 |
|
|
|
SUM |
541 000 |
541 000 |
Budsjettjustering
investering
|
Sektor/ virk. |
Beskrivelse |
Redusert inntekt/ økt utgift |
Økt inntekt/ redusert utgift |
|
70 |
Redusert investering i fylkesvei |
|
82 000 000 |
|
19 |
Redusert overføring fra drift |
1 215 000 |
|
|
19 |
Reduksjon forbruk av lån |
80 785 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
SUM |
82 000 000 |
82 000 000 |
Opptak av
lånemidler i 2010 reduseres med 80,785 mill. kroner. Sum låneopptak etter dette
er (394,500 mill. kroner i hht budsjettvedtak – 80,785 mill. kroner =) 313,715
mill. kroner.
----------
Saksbehandling/Saksgang
Fylkesrådets
innstilling til vedtak:
1.
Driftsrapport 2/2010 pr. 30.9.2010 tas til
orientering.
2.
Det forutsettes at virksomhetene tilpasser
driften til gitte budsjettrammer.
Budsjettjustering
drift
3.
Fylkeskommunens driftsbudsjett for 2010
endres slik vedrørende fagskole-organiseringen – oppretting av ny sektor 4:
|
Sektor/ virk. |
Beskrivelse |
Redusert inntekt/ økt utgift |
Økt inntekt/ redusert utgift |
|
20 |
Redu. fagskoleramme F.utdann.sjef |
|
1 100 000 |
|
23 |
Redu. fagskoleramme Stjørdal vgs |
|
9 300 000 |
|
24 |
Redu. fagskoleramme Levanger vgs |
|
0 |
|
33 |
Redu. fagskoleramme Steinkjer vgs |
|
3 800 000 |
|
35 |
Redu. fagskoleramme Ytre
Nam. vgs |
|
4 813 891 |
|
40 |
Øke ramme fagskole felles |
1 100 000 |
|
|
41 |
Øke ramme Stjørdal fagskole |
9 300 000 |
|
|
42 |
Øke ramme Levanger fagskole |
0 |
|
|
43 |
Øke ramme Steinkjer fagskole |
3 800 000 |
|
|
44 |
Øke ramme Ytre Namdal fagskole |
4 813 891 |
|
|
|
SUM |
19 013 891 |
19 013 891 |
|
Sektor/ virk. |
Beskrivelse |
Redusert inntekt/ økt utgift |
Økt inntekt/ redusert utgift |
|
35 |
Redusert ramme Ytre
Namdal vgs |
|
1 755 620 |
|
19 |
Økte renteinntekter sentralt |
|
1 700 000 |
|
44 |
Økte utgifter Ytre Namdal fagskole |
3 455 620 |
|
|
|
SUM |
3 455 620 |
3 455 620 |
|
Sektor |
Beskrivelse |
Redusert inntekt/ økt utgift |
Økt inntekt/ redusert utgift |
|
19 |
Bortfall av utbytte
fra NTE |
20 000
000 |
|
|
19 |
Redusert avsetning til sentralt vegfond |
|
20 000 000 |
|
|
SUM |
20 000 000 |
20 000 000 |
|
Sektor/ virk. |
Beskrivelse |
Redusert inntekt/ økt utgift |
Økt inntekt/ redusert utgift |
|
80 |
Bruk av disposisjonsfond kultur |
|
7 000 000 |
|
80 |
Intern overføring til regional utvikling |
7 000 000 |
|
|
72 |
Intern overføring fra kultur |
|
7 000 000 |
|
72 |
Avsetning til
disposisjonsfond reg. utv. |
7 000 000 |
|
|
|
SUM |
14 000 000 |
14 000 000 |
Vedtaket her omfatter
oppløsning av beløpets binding til skitunnell i Meråker.
|
Sektor |
Beskrivelse |
Redusert inntekt/ økt utgift |
Økt inntekt/ redusert utgift |
|
19 |
Avkortet
overføring fra drift til investering |
|
1 215
000 |
|
19 |
Redusert momskompensasjon fra investeringer |
1 215 000 |
|
|
|
SUM |
1 215 000 |
1 215 000 |
|
Sektor/ virk. |
Beskrivelse |
Redusert inntekt/ økt utgift |
Økt inntekt/ redusert utgift |
|
19 |
Omfordeling av økt rammetilskudd |
|
541 000 |
|
70 |
Intern overføring til regional utvikling |
96 000 |
|
|
20 |
Intern overføring til utdanning |
445 000 |
|
|
|
SUM |
541 000 |
541 000 |
Budsjettjustering
investering
|
Sektor/ virk. |
Beskrivelse |
Redusert inntekt/ økt utgift |
Økt inntekt/ redusert utgift |
|
70 |
Redusert investering i fylkesvei |
|
82 000 000 |
|
19 |
Redusert overføring fra drift |
1 215 000 |
|
|
19 |
Reduksjon forbruk av lån |
80 785 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
SUM |
82 000 000 |
82 000 000 |
Opptak av
lånemidler i 2010 reduseres med 80,785 mill. kroner. Sum låneopptak etter dette
er (394,500 mill. kroner i hht budsjettvedtak – 80,785 mill. kroner =) 313,715
mill. kroner.
Behandling i Komité for plan og økonomi 7.12.2010
Saksordfører Endre Skjervø la fram saka.
FORSLAG
Endre Skjervø på
vegne av Fremskrittspartiet:
Prognosert driftsoverskudd/mindreforbruk avsettes som følger:
20.000.000 til asfaltfondet
til erstatning for ikke mottatt NTE-utbytte.
Arnfinn Monsen på
vegne av Sosialistisk Venstreparti:
7 millioner kroner som er omdisponert fra skitunnell i Meråker i punkt
6, overføres til neste års budsjett og disponeres på følgende måte:
2 millioner
kroner:
Vi er kjent med at det vil videreføres en forsøksordning med kulturkort
for ungdommer, blant annet gjennom ungdomsklubber. For å nå målgruppa unge
fattige tar fylkesrådet inititativ til et samarbeid med NAV og andre aktuelle
samarbeidspartnere for å nå denne gruppa.
1 million kroner:
”Buss for en tier” etableres som en forsøksordning på bybussen ”Elgen” i
Namsos. Hensikten er å se om rimeligere bussbilletter øker passasjertallet. Økt
passasjertall kan bedre lønnsomheten for busselskapet og det kan bidra til
mindre klimautslipp ved at flere lar bilen stå.
4 millioner
Tidlig innsats for barn virker forebyggende for problem som kan oppstå
seinere i livet. Økt innsats så tidlig som mulig i et barns skoleløp, vil kunne
gi menneskelig og økonomisk gevinst i framtida.
VOTERING
|
Frp’s tilleggsforslag |
Falt, idet 1 stemte for (Frp) og 9 stemte mot
(Ap,Sp,SV,H,V,.KrF) |
|
SV’s forslag |
Falt, idet 1 stemte for (SV) og 9 stemte mot
(Ap,Sp,Frp,H,V,.KrF) |
|
Fylkesrådets innstilling |
Enstemmig vedtatt |
KOMITEINNSTILLING
Komiteinnstillinga er identisk med fylkesrådets
innstilling til vedtak, og gjengis derfor ikke her.
Fylkestingets
behandling i plenum
Saksordfører Endre Skjervø la fram
komiteinnstillinga.
Følgende hadde innlegg:
Endre Skjervø (Frp), fylkesråd Tor Erik Jensen, Arnfinn Monsen (SV).
FORSLAG:
Endre Skjervø på
vegne av Fremskrittspartiet:
Prognosert
driftsoverskudd/mindreforbruk avsettes som følger:
20.000.000 til asfaltfondet
til erstatning for ikke mottatt NTE-utbytte.
Arnfinn Monsen på
vegne av Sosialistisk Venstreparti:
7 millioner kroner som er omdisponert fra skitunnell i Meråker i punkt
6, overføres til neste års budsjett og disponeres på følgende måte:
2 millioner
kroner:
Vi er kjent med at det vil videreføres en forsøksordning med kulturkort
for ungdommer, blant annet gjennom ungdomsklubber. For å nå målgruppa unge
fattige tar fylkesrådet initiativ til et samarbeid med NAV og andre aktuelle
samarbeidspartnere for å nå denne gruppa.
1 million kroner:
”Buss for en tier” etableres som en forsøksordning på bybussen ”Elgen” i
Namsos. Hensikten er å se om rimeligere bussbilletter øker passasjertallet. Økt
passasjertall kan bedre lønnsomheten for busselskapet og det kan bidra til
mindre klimautslipp ved at flere lar bilen stå.
4 millioner
Tidlig innsats for barn virker forebyggende for problem som kan oppstå
seinere i livet. Økt innsats så tidlig som mulig i et barns skoleløp, vil kunne
gi menneskelig og økonomisk gevinst i framtida.
Fylkestinget var
satt med 34 representanter.
VOTERING:
|
Forslag fra
Fremskrittspartiet; |
Falt idet 5
stemmer ble avgitt for og 29 imot. |
|
Forslag fra
Sosialistisk Venstreparti: |
Falt idet 3
stemmer ble avgitt for og 31 imot. |
|
Komiteinnstillinga: |
Enstemmig vedtatt. |
Endelig vedtak er gjengitt fremst i saka.
Sak nr. 10/76 Arkivsak: 2010/03721
Årsbudsjett
2011 og økonomiplan 2011-14
Fylkestingets vedtak, fattet i plenum 9.12.2010
1.
Med hjemmel i lov om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) § 1 –2 (2), blir det i 2011 å utligne inntektsskatt til
Nord-Trøndelag fylkeskommune med 2,65 % av skattbar inntekt ved
kommuneskattelikningen for personlige skatteytere og dødsboer. Dersom Stortinget vedtar andre maksimalsatser
for året 2011, gjøres disse gjeldende.
2.
Årsbudsjett 2011 og økonomiplan 2011-14
vedtas i samsvar med foreliggende forslag fra fylkesrådet, datert 23. november
2010.
3.
Rammene for driftsbudsjettet settes til:


Investeringsbudsjettet
spesifiseres på prosjekt i samsvar med vedlegg 1.
5
Sektorenes netto besparelser (mindreforbruk)
og netto overskridelser (merforbruk) i forhold til gitte budsjettrammer,
gjenbevilges i det påfølgende budsjettår. Slik gjenbevilgning skjer såfremt
sektorene samlet sett ikke har et mindreforbruk (besparelser) og virksomhet 19
Fellesinntekter og -utgifter har et merforbruk (overskridelse/ inntektssvikt).
Oppstår denne situasjonen skal gjenbevilgningen behandles som en del av
årsoppgjøret.
Virksomhetene kan velge å avsette deler av gjenbevilgningen til fond og
disponere denne senere.
6 Det
opptas investeringslån på til sammen 422,6 mill. kroner i 2011 i henhold til
investeringsbudsjettet. Avdragstid på lånene fastsettes i henhold til
foreliggende budsjett (avdrag) og kommunelovens bestemmelse. De øvrige
lånevilkår fastsettes i medhold av finansreglement.
7 Fylkesrådet
og kontrollutvalget skal innen utgangen av 2010 fordele fylkestingets
bevilgninger for 2011 innenfor eget ansvarsområde i samsvar med
budsjettreglementet. Fylkesrådet gis fullmakt til å endre budsjettet mellom
sektorer i løpet av budsjettåret når det gjelder sektorovergripende
bevilgninger i driftsbudsjettet, eksempelvis personalmidler.
8 Netto driftsramme til fylkesordfører og
fylkesting, fastsettes slik:

9 Godtgjørelse
til fylkesordfører og fylkesråder justeres opp med 3,25 %, og støtte til
fylkestingsgruppene justeres opp med 3,25 % i tråd med alminnelig lønns-og
prisstigning.
10.
I henhold til Lov om planlegging
og byggesaksbehandling av 2008 skal Fylkesmannen påse at kommunene oppfyller plikten til planlegging etter loven.
Fylkeskommunen som er regional planmyndighet, skal veilede og bistå kommunene i
deres planleggingsoppgaver. Fylkestinget ber fylkeskommunen forsterke
sin rolle på området.
11.
Fylkestinget ber fylkesrådet gå i dialog med
Levanger kommune og Ytterøy-utvalget med sikte på å arbeide frem
utviklingsprosjekt for lokalsamfunnet på Ytterøy
----------
Saksbehandling/Saksgang
Fylkesrådets innstilling til vedtak:
1.
Med hjemmel i lov om skatt av formue og
inntekt (skatteloven) § 1 –2 (2), blir det i 2011 å utligne inntektsskatt til
Nord-Trøndelag fylkeskommune med 2,65 % av skattbar inntekt ved kommuneskattelikningen
for personlige skatteytere og dødsboer.
Dersom Stortinget vedtar andre maksimalsatser for året 2011, gjøres
disse gjeldende.
2. Årsbudsjett
2011 og økonomiplan 2011-14 vedtas i samsvar med foreliggende forslag fra
fylkesrådet, datert 23. november 2010.
3.
Rammene for driftsbudsjettet settes til:


Investeringsbudsjettet
spesifiseres på prosjekt i samsvar med vedlegg 1.
5. Sektorenes
netto besparelser (mindreforbruk) og netto overskridelser (merforbruk) i
forhold til gitte budsjettrammer, gjenbevilges i det påfølgende budsjettår.
Slik gjenbevilgning skjer såfremt sektorene samlet sett ikke har et
mindreforbruk (besparelser) og virksomhet 19 Fellesinntekter og -utgifter har
et merforbruk (overskridelse/ inntektssvikt). Oppstår denne situasjonen skal
gjenbevilgningen behandles som en del av årsoppgjøret.
Virksomhetene kan velge å avsette deler av gjenbevilgningen til fond og
disponere denne senere.
6.
Det opptas investeringslån på til sammen
422,6 mill. kroner i 2011 i henhold til investeringsbudsjettet. Avdragstid på
lånene fastsettes i henhold til foreliggende budsjett (avdrag) og kommunelovens
bestemmelse. De øvrige lånevilkår fastsettes i medhold av finansreglement.
8.
Netto driftsramme til fylkesordfører og
fylkesting, fastsettes slik:

9.
Godtgjørelse til fylkesordfører og
fylkesråder justeres opp med 3,25 %, og støtte til fylkestingsgruppene justeres
opp med 3,25 % i tråd med alminnelig lønns-og prisstigning.
Behandling i Komité for plan og økonomi 7.12.2010
Saksordfører Britt Tønne Haugan la fram saka.
FORSLAG
Trude Holm på
vegne av Senterpartiet:
|
Økt ressursbruk |
2011 |
2012 |
2013 |
2014 |
|
Konsekvensutredning
og valg av konsept vedr. planprosess Jøabrua |
|
|
|
|
|
Mobilnett |
2,0 |
2,0 |
2,0 |
2,0 |
|
Den kulturelle skolesekken, ”Plænti”, og den kulturelle spaserstokken |
1,0 |
1,0 |
1,0 |
1,0 |
|
SUM |
8,0 |
3,0 |
3,0 |
3,0 |
|
Inndekning |
2011 |
2012 |
2013 |
2014 |
|
Bruk av
disposisjonsfondet (Jøa) |
5,0 |
|
|
|
|
Inntekstforventning,
staten |
2,0 |
2,0 |
2,0 |
2,0 |
|
Sentraladministrasjonen,
fylkesrådets disposisjonspost, informasjon m.v. |
1,0 |
1,0 |
1,0 |
1,0 |
|
SUM |
8,0 |
3,0 |
3,0 |
3,0 |
Kultur:
1.
Ifølge
Kulturminneloven har Nord-Trøndelag plikt til å ha en strategi for å ta vare på
kulturminner. Fylkeskommunen må ha et godt nok tilbud innen kunnskapsformidling, veiledning, kursing,
samarbeid med kommuner og private aktører i tillegg til at en gjør en innsats
for å få vår del av de statlige kulturvernmidlene. For å imøtekomme
disse kravene, ber fylkestinget om at det av den foreslåtte budsjettøkningen på
området kultur avsettes en stilling som bygningsvernkonsulent.
2.
En
styrking av folkehelsearbeidet vil være vesentlig for nordtrøndersk
livskvalitet. HUNT-undersøkelsene slår fast at kulturopplevelser gir bedre
helse. Fylkestinget ber fylkeskommunen om å ta et ansvar for å bedre
folkehelsen ved å koble kultur og helse for alle gjennom å styrke den
kulturelle skolesekken, ungdomskortet ”Plænti”, og den kulturelle
spaserstokken.
Utdanning:
3.
Et av
de tiltak som har gitt best resultat for å få flere til å fullføre videregående
skole, er intensivkurs for å øke elevers kunnskapsnivå og derigjennom øke
mulighet for å bestå eksamen. Fylkestinget ber fylkesrådet legge til rette for
flere intensivkurs, sette inn tiltak for å gjøre ordningen bedre kjent, og
vurdere ”Sommerskoletilbud”.
4.
I
forlengelsen av oppvekstkommisjonens arbeid ber fylkestinget fylkeskommunen
legge en plan for hvordan foreldre kan følge opp sitt ansvar i forhold til
Opplæringsloven og bli tydeligere i foreldrerollen.
5.
Det må
utredes om skoleutvalgene kan ha en rolle som aktør i grensesnittet mellom
grunnskole/kommune og videregående skole/fylkeskommune.
6.
Fylkestinget
mener at fylkeskommunen i samarbeid med kommunene må utvikle
helsestasjonstilbudet for elevene i videregående skole. Det må satses på en
skolehelsetjeneste som samhandler med elevene for å gi dem best mulig støtte i
deres videre utvikling. Rusforebyggende og seksualveiledende tiltak må
prioriteres. Elever som bor på hybel må vies særlig oppmerksomhet.
Regional
utvikling:
7.
Landbruket
betyr mest for den totale verdiskapingen, sysselsettingen og økonomiske
utviklingen i Nord-Trøndelag. Fylkestinget mener at fylkeskommunen gjennom RUP-
midlene og sin posisjon i Innovasjon Norge må satse på rekruttering til
landbruket og bidra til et bedre omdømme for næringa.
8.
Fylkestinget
ber fylkesrådet i samarbeid med Statens vegvesen om å ta ansvaret for av en
konsekvensutredning etter plan – og bygningsloven, samt en utredning av mulige
konsepter for FV 777 - Seierstad –
Ølhammeren. Dette kan gi grunnlag for en plan med ulike alternativer til
hvordan ei bru til Jøa med tilhørende tilførselsveger kan finansieres.
9.
I henhold til Lov om planlegging og byggesaksbehandling av 2008
skal Fylkesmannen påse at kommunene oppfyller plikten til planlegging etter
loven. Fylkeskommunen som er regional planmyndighet, skal veilede og bistå
kommunene i deres planleggingsoppgaver. Fylkestinget ber fylkeskommunen forsterke sin rolle på området.
Trude Holm på vegne av Senterpartiet,
Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti:
I tråd med avtale mellom staten og Nord-Trøndelag Fylkeskommune, samt
rammeoverføring fra staten til Nord-Trøndelag Fylkeskommune, ber
fylkestinget fylkesrådet om å sørge for
å videreføre dagens rutetilbud mellom
Ytterøy og Levanger. Inndekningen av merkostnadene på 2,4 mill kr,
tas fra posten ”Fylkeskommunens oppfølging av innsatsområdene i RUP”.
|
Økt ressursbruk |
2011 |
2012 |
2013 |
2014 |
|
Rutetilbud
Ytterøyferga |
2,4 |
2,4 |
2,4 |
2,4 |
|
Inndekning |
2011 |
2012 |
2013 |
2014 |
|
Mindre
avsetning, RUP |
2,4 |
2,4 |
2,4 |
2,4 |
Endre Skjervø på
vegne av Fremskrittspartiet:
Alternativt forslag til fylkesrådets
innstilling. Forslaget følger protokollen som vedlegg.
Arnfinn Monsen på
vegne av Sosialistisk Venstreparti:
Punkt 2 vedtas med følgende presiseringer:
a) Av de 22,8 mill som er avsatt til å
realisere Oppvekstkommisjonens ønsker om "flere gjennom", overføres
20 mill til kommunene i fylket som fordeles etter innbyggertall. Midlene
er tenkt brukt til overgangen ungdomskole og videregående skole. Pengene kan
også brukes til større lærertetthet i 1. klasse, eller til spesiell
oppfølging av familier med barn i barnehagealder som trenger ekstra hjelp.
b) Fylkestinget avsetter tilstrekkelige midler
for å oppnå målsettinga om 40 lærlingeplasser i fylkeskommunale virksomheter.
c) Fylkestinget mener at arbeidet med
energieffektivisering må intensiveres. Å redusere bruken av energi i bygg er
både samfunnsøkonomisk og bedriftøkonomisk lønnsomt. Målet må være at nye
fylkeskommunale bygg innfrir passivhusstandard , 80 kWh/m2, i løpet av
planperioden.
Punkt 9 endres
til:
9. Godtgjørelse til fylkesordfører,
fylkesrådet justeres opp med
kr 10 000. Støtte til fylkestingsgruppene justeres opp med
3,25 % i tråd med alminnelig lønns- og prisstigning.
Carl Sitter Geving
på vegne av Arbeiderpartiet:
Fylkestinget ber fylkesrådet gå i dialog med Levanger kommune og
Ytterøy-utvalget med sikte på å arbeide frem utviklingsprosjekt for
lokalsamfunnet på Ytterøy.
VOTERING
|
Forslag fra Sp, Frp og SV |
Vedtatt med leders dobbeltstemme, idet 5 stemte for
(Sp, Frp, SV og KrF) og 5 stemte mot (Ap, H, V) |
|
SV’s forslag |
Falt, idet 1 stemte for (SV) og 9 stemte mot (Ap,
Sp, Frp, H, V, KrF) |
|
Sp’s forslag pkt. A |
Falt, idet 2 stemte for (Sp) og 8 stemte mot (Ap,
Frp, SV, H, V, KrF) |
|
Sp’s forslag. B Verbalforslag, pkt. 1, 2, 5 og 8 |
Falt, idet 2 stemte for (Sp) og 8 stemte mot (Ap,
Frp, SV, H, V, KrF) |
|
Sp’s forslag. B Verbalforslag, pkt. 3, 4, 6, 7 |
Falt, idet 4 stemte for (Sp, Frp, SV) og 6 stemte
mot (Ap, H, V, KrF) |
|
Sp’s forslag. B Verbalforslag, pkt. 9 |
Vedtatt idet 8 stemte for (Ap, Sp, H, V, KrF) og
2 stemte mot (Frp og SV) |
|
Alternativ votering mellom fylkesrådets
innstilling og Frp’s alternativt forslag |
Fylkesrådets innstilling vedtatt idet 9 stemte
for (Ap, Sp, SV, H, V og KrF) og 1 stemte for Frp’s forslag |
|
Arbeiderpartiets forslag |
Vedtatt idet 8 stemte for (Ap, Frp, SV, H, V og
KrF) og 2 stemte mot (Sp) |
KOMITEINNSTILLING
1.
Med hjemmel i lov om skatt av formue og
inntekt (skatteloven) § 1 –2 (2), blir det i 2011 å utligne inntektsskatt til
Nord-Trøndelag fylkeskommune med 2,65 % av skattbar inntekt ved
kommuneskattelikningen for personlige skatteytere og dødsboer. Dersom Stortinget vedtar andre maksimalsatser
for året 2011, gjøres disse gjeldende.
2.
Årsbudsjett 2011 og økonomiplan 2011-14
vedtas i samsvar med foreliggende forslag fra fylkesrådet, datert 23. november
2010.
3. Rammene
for driftsbudsjettet settes til:


Investeringsbudsjettet
spesifiseres på prosjekt i samsvar med vedlegg 1.
5
Sektorenes netto besparelser (mindreforbruk)
og netto overskridelser (merforbruk) i forhold til gitte budsjettrammer,
gjenbevilges i det påfølgende budsjettår. Slik gjenbevilgning skjer såfremt
sektorene samlet sett ikke har et mindreforbruk (besparelser) og virksomhet 19
Fellesinntekter og -utgifter har et merforbruk (overskridelse/ inntektssvikt).
Oppstår denne situasjonen skal gjenbevilgningen behandles som en del av
årsoppgjøret.
Virksomhetene kan velge å avsette deler av gjenbevilgningen til fond og
disponere denne senere.
6 Det
opptas investeringslån på til sammen 422,6 mill. kroner i 2011 i henhold til
investeringsbudsjettet. Avdragstid på lånene fastsettes i henhold til
foreliggende budsjett (avdrag) og kommunelovens bestemmelse. De øvrige
lånevilkår fastsettes i medhold av finansreglement.
7 Fylkesrådet
og kontrollutvalget skal innen utgangen av 2010 fordele fylkestingets
bevilgninger for 2011 innenfor eget ansvarsområde i samsvar med
budsjettreglementet. Fylkesrådet gis fullmakt til å endre budsjettet mellom
sektorer i løpet av budsjettåret når det gjelder sektorovergripende
bevilgninger i driftsbudsjettet, eksempelvis personalmidler.
8 Netto driftsramme til fylkesordfører og
fylkesting, fastsettes slik:

9 Godtgjørelse
til fylkesordfører og fylkesråder justeres opp med 3,25 %, og støtte til
fylkestingsgruppene justeres opp med 3,25 % i tråd med alminnelig lønns-og
prisstigning.
10 I henhold til Lov om
planlegging og byggesaksbehandling av 2008 skal Fylkesmannen påse at kommunene oppfyller plikten til
planlegging etter loven. Fylkeskommunen som er regional planmyndighet, skal
veilede og bistå kommunene i deres planleggingsoppgaver. Fylkestinget
ber fylkeskommunen forsterke sin rolle på området.
11 I
tråd med avtale mellom staten og Nord-Trøndelag Fylkeskommune, samt
rammeoverføring fra staten til Nord-Trøndelag Fylkeskommune, ber
fylkestinget fylkesrådet om å sørge for
å videreføre dagens rutetilbud mellom
Ytterøy og Levanger. Inndekningen av merkostnadene på 2,4 mill kr, tas fra
posten ”Fylkeskommunens oppfølging av innsatsområdene i RUP”.
|
Økt ressursbruk |
2011 |
2012 |
2013 |
2014 |
|
Rutetilbud
Ytterøyferga |
2,4 |
2,4 |
2,4 |
2,4 |
|
Inndekning |
2011 |
2012 |
2013 |
2014 |
|
Mindre
avsetning, RUP |
2,4 |
2,4 |
2,4 |
2,4 |
12 Fylkestinget ber fylkesrådet gå i dialog
med Levanger kommune og Ytterøy-utvalget med sikte på å arbeide frem
utviklingsprosjekt for lokalsamfunnet på Ytterøy.
------------
MERKNADER
(det voteres ikke
over merknader)
Sosialistisk Venstreparti ved representanten
Arnfinn Monsen vil presisere følgende:
Utdanning
Som en
videreoppfølging av Oppvekstkommisjonens arbeid ønsker vi at følgende
prioriteres.
-
arbeid med de ulike overganger spesielt
overgangen fra ungdomsskole til videregående skole
-
spesiell satsing på lærertetthet og
spesialpedagogisk innsats i, særlig i starten av utdanningsløpet.
-
innsats med ekstra fagfolk i barnehagene som
har som oppgave å samtale med foreldre som har unger som trenger ekstra bistand
Miljø
Klimaendringene må
stanses, og det er et politisk ansvar å være pådriver og tilrettelegger for å
stanse sløsing av energi og mindre klimagassutslipp. Energieffektivisering er
det enkleste og billigste tiltaket.
Drift av bygg står
for 40 % av energibruken i landet. Investeringer i energieffetiviseringstiltak
vil gi økonomisk gevinst med lavere energiregninger, mindre kimagassutslipp og
mer kraft til regionen. Sosialistisk Venstreparti ønsker at kravene ved
nybygging og renovering av bygg i Nord-Trøndelag fylke skjerpes.
Redusert
reisevirksomhet er framheva som et viktig virkemiddel for fylkeskommunen. Vi
beklager at det ikke lykkes å ta i bruk teknisk utstyr som kan redusere reiser
i forbindelse med møtevirksomhet for politikere og ansatte i fylket. Tekniske
hjelpemidler finnes i Fylkets hus, men ser ikke ut til å bli brukt i så stor
grad at det gir utslag på reisevirksomheten.
Kultur for alle
Kulturaktiviteter
for alle, ikke minst barn og ungdom, er viktig for menneskers utvikling og
velferd. Da er det viktig at kultur og fritidsaktiviteter blir tilgjengelig for
barn og unge fra familier med svak økonomi, blant annet en del
innvandrerfamilier. Innføring av kulturkort for barn og unge som sikrer gratis
adgang til kultur- og fritidsaktiviteter kan bidra til dette. Nord-Trøndelag SV
ønsker at det avsetter midler til en slik ordning.
Fylkestingets
behandling i plenum
Saksordfører Britt Tønne Haugan la fram
komiteinnstillinga.
Følgende hadde innlegg:
Britt Tønne Haugan (KrF), Carl Sitter Geving (Ap), Trude Holm (Sp), Endre
Skjervø (Frp), Arnfinn Monsen (SV), Joar Olav Grøtting (H), Trond Prytz (V),
Hilde Tyldum Stordahl (SV), Elin Agdestein (H), Vegard Austmo (Sp), Einar
Strøm (Sp), Torkil Berg (Ap), fylkesråd Tor Erik Jensen, Steinar
Aspli (Sp), Ola-Morten Teigen (Frp), Bjørn Arild Gram (Sp), fylkesrådsleder Alf
Daniel Moen.
FORSLAG:
Trude Holm på
vegne av Senterpartiet:
|
Økt ressursbruk |
2011 |
2012 |
2013 |
2014 |
|
Konsekvensutredning
og valg av konsept vedr. planprosess Jøabrua |
|
|
|
|
|
Mobilnett |
2,0 |
2,0 |
2,0 |
2,0 |
|
Den kulturelle skolesekken, ”Plænti”, og den kulturelle spaserstokken |
1,0 |
1,0 |
1,0 |
1,0 |
|
SUM |
8,0 |
3,0 |
3,0 |
3,0 |
|
Inndekning |
2011 |
2012 |
2013 |
2014 |
|
Bruk av
disposisjonsfondet (Jøa) |
5,0 |
|
|
|
|
Inntekstforventning,
staten |
2,0 |
2,0 |
2,0 |
2,0 |
|
Sentraladministrasjonen,
fylkesrådets disposisjonspost, informasjon m.v. |
1,0 |
1,0 |
1,0 |
1,0 |
|
SUM |
8,0 |
3,0 |
3,0 |
3,0 |
Kultur:
1.
Ifølge
Kulturminneloven har Nord-Trøndelag plikt til å ha en strategi for å ta vare på
kulturminner. Fylkeskommunen må ha et godt nok tilbud innen kunnskapsformidling, veiledning, kursing,
samarbeid med kommuner og private aktører i tillegg til at en gjør en innsats
for å få vår del av de statlige kulturvernmidlene. For å imøtekomme
disse kravene, ber fylkestinget om at det av den foreslåtte budsjettøkningen på
området kultur avsettes en stilling som bygningsvernkonsulent.
2. En styrking av folkehelsearbeidet vil være
vesentlig for nordtrøndersk livskvalitet. HUNT-undersøkelsene slår fast at kulturopplevelser
gir bedre helse. Fylkestinget ber fylkeskommunen om å ta et ansvar for å bedre
folkehelsen ved å koble kultur og helse for alle gjennom å styrke den
kulturelle skolesekken, ungdomskortet ”Plænti”, og den kulturelle
spaserstokken.
Utdanning:
3. Et av de tiltak som har gitt best resultat
for å få flere til å fullføre videregående skole, er intensivkurs for å øke
elevers kunnskapsnivå og derigjennom øke mulighet for å bestå eksamen.
Fylkestinget ber fylkesrådet legge til rette for flere intensivkurs, sette inn
tiltak for å gjøre ordningen bedre kjent, og vurdere ”Sommerskoletilbud”.
4. I forlengelsen av oppvekstkommisjonens arbeid
ber fylkestinget fylkeskommunen legge en plan for hvordan foreldre kan følge
opp sitt ansvar i forhold til Opplæringsloven og bli tydeligere i
foreldrerollen.
5. Det må utredes om skoleutvalgene kan ha en
rolle som aktør i grensesnittet mellom grunnskole/kommune og videregående
skole/fylkeskommune.
6. Fylkestinget mener at fylkeskommunen i
samarbeid med kommunene må utvikle helsestasjonstilbudet for elevene i
videregående skole. Det må satses på en skolehelsetjeneste som samhandler med
elevene for å gi dem best mulig støtte i deres videre utvikling.
Rusforebyggende og seksualveiledende tiltak må prioriteres. Elever som bor på
hybel må vies særlig oppmerksomhet.
Regional
utvikling:
7. Landbruket betyr mest for den totale
verdiskapingen, sysselsettingen og økonomiske utviklingen i Nord-Trøndelag.
Fylkestinget mener at fylkeskommunen gjennom RUP- midlene og sin posisjon i
Innovasjon Norge må satse på rekruttering til landbruket og bidra til et bedre
omdømme for næringa.
8. Fylkestinget ber fylkesrådet i samarbeid med
Statens vegvesen om å ta ansvaret for utarbeidelse av en konsekvensutredning
etter plan – og bygningsloven, samt en utredning av mulige konsepter for FV 777 - Seierstad – Ølhammeren. Dette kan gi
grunnlag for en plan med ulike alternativer til hvordan ei bru til Jøa med
tilhørende tilførselsveger kan finansieres.
Endre Skjervø på
vegne av Fremskrittspartiet:
Alternativt forslag til punktene 2:
2. Årsbudsjett
2011 og økonomiplan 2011-14 vedtas i samsvar med foreliggende forslag fra
fylkesrådet, datert 23. november 2010 revideres i tråd med Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag
som fremmet i komite for plan og økonomi. Dette innarbeides også i
innstillingens punkter 3,4,5,6 og 8.
Arnfinn Monsen på
vegne av Sosialistisk Venstreparti:
Punkt 2 vedtas med
følgende presiseringer:
a. Av de 22,8 mill som er avsatt i 2011 til å
realisere Oppvekstkommisjonens ønsker om "flere gjennom", overføres
20 mill til kommunene i fylket som fordeles etter innbyggertall. Midlene er
tenkt brukt til overgangen ungdomskole og videregående skole. Pengene kan også
brukes til større lærertetthet i 1. klasse, eller til spesiell oppfølging av
familier med barn i barnehagealder som trenger ekstra hjelp.
b. Fylkestinget avsetter tilstrekkelige midler
for å oppnå målsettinga om 40 lærlingeplasser i fylkeskommunale virksomheter.
c. Fylkestinget mener at arbeidet med
energieffektivisering må intensiveres. Å redusere bruken av energi i bygg er
både samfunnsøkonomisk og bedriftøkonomisk lønnsomt. Målet må være at nye
fylkeskommunale bygg innfrir passivhusstandard, 80 kWh/m2, i løpet av planperioden.
Punkt 9 endres
til:
9. Godtgjørelse til fylkesordfører og fylkesrådet
justeres opp med kr 10 000. Støtte til fylkestingsgruppene justeres
opp med 3,25 % i tråd med alminnelig lønns- og prisstigning.
VOTERING:
|
Forslag fra
Sosialistisk Venstreparti: |
Falt idet 3
stemmer ble avgitt for og 32 imot. |
|
Forslag fra
Senterpartiet: A - endringer i driftsbudsjettet: B – verbalforslag, pkt. 1: ” 2: ” 3: ” 4: ” 5: ” 6: ” 7: ” 8: |
Falt idet 10
stemmer ble avgitt for og 25 imot. Falt idet 10 stemmer ble avgitt for og 25 imot. Falt idet 10 stemmer ble avgitt for og 25 imot. Falt idet 15 stemmer ble avgitt for og 20 imot. Falt idet 15 stemmer ble avgitt for og 20 imot. Falt idet 15 stemmer ble avgitt for og 20 imot. Falt idet 15 stemmer ble avgitt for og 20 imot. Falt idet 15 stemmer ble avgitt for og 20 imot. Falt idet 10 stemmer ble avgitt for og 25 imot. |
|
Komiteinnstillinga,
pkt. 1: |
Enstemmig vedtatt. |
|
Komiteinnstillinga, pkt. 7, 9 og 10: |
Enstemmig vedtatt. |
|
Alternativ votering mellom pkt. 2, 3, 4, 5,6, 8 i
komiteinnstillinga og forslag fra Frp: |
|
|
Komiteinnstillinga, pkt. 11: |
Komiteinnstillinga
falt, idet 16 stemmer ble avgitt for og 19 imot. |
|
Komiteinnstillinga,
pkt. 12: |
Enstemmig vedtatt. |
Endelig vedtak er gjengitt
fremst i saka.
Sak nr. 10/77 Arkivsak: 2010/03190
Regionalt
utviklingsprogram for Nord-Trøndelag 2011
Fylkestingets
vedtak, fattet i plenum 9.12.2010
1. Fylkestinget
vedtar Regionalt utviklingsprogram (RUP) for Nord-Trøndelag 2011.
2. Forutsatt
at regjeringens forslag til Statsbudsjett 2011 vedtas, vedtar fylkestinget
følgende økonomisk ramme for RUP 2011:
|
KRD Utviklingsmidler
(kap 551 post 60) |
107.350.000 |
|
KRD Interregmidler sentralt (kap 551 post 60) |
5.490.000 |
|
KRD ekstrainnsats omstilling (Meråker, fond) |
3.880.000 |
|
Fiskeri- og
kystdepartementet (kystutviklingsmidler) |
15.000.000 |
|
Landbruks- og
matdepartementet |
1.740.000 |
|
Direktoratet for
naturforvaltning (midler til viltformål) |
400.000 |
|
Sametinget –
tospråklighetsmidler |
1.200.000 |
|
FK Fylkeskommunale utv.
midler |
26.205.000 |
|
FK Friluftsmidler |
291.000 |
|
SUM nye midler |
161.556.000 |
|
Eventuelle restmidler
fra 2010, avsettes til buffer |
|
|
Samlet RUP-pott 2011 |
161.556.000 |
3. Fylkestinget
forutsetter at de strategiske føringene som ligger i RUP 2011 legges til grunn
for andre aktørers virkemiddel- og ressursbruk i fylket, slik som Innovasjon
Norge og kommunale/regionale fond.
4. Fylkestinget
vedtar overføring til Innovasjon Norge Nord-Trøndelag for 2011 på
kr. 55 mill. basert på:
|
Fylkeskommunale midler 551.post 60 |
51.250.000 |
|
Fylkeskommunale utviklingsmidler |
1.000.000 |
|
Fylkeskommunale budsjettmidler, transportstøtte |
2.750.000 |
· Innen
rammen av distriktsutviklingsmidlene avsettes kr. 2 mill. til
kulturnæringer. Avsetningen disponeres av Innovasjon Norge og Nord-Trøndelag
fylkeskommune i fellesskap.
· Oppfølging
av ordningen Ny Vekst gjøres innenfor tildelt ramme, og ut fra det behov som
Innovasjon Norge Nord-Trøndelag vurderer.
· Innenfor
rammen forventes Innovasjon Norge å følge opp behovet for nyskapingsmidler i
kommuner utenfor det distriktspolitiske virkeområdet (Levanger og Stjørdal).
· Innenfor
rammen forventes Innovasjon Norge å følge opp ordningene Inkubatorstipend og Bransjeorientert
Informasjons Teknologi (BIT).
5. Fylkestinget
vedtar å overføre kr. 20.010.000 til kommunale/regionale fond. Fylkesrådet
gis fullmakt til å foreta endelig fordeling ut fra programmets kriterier.
6. Fylkestinget
vedtar en ramme til omstillingskommuner på kr. 11.180.000. Innenfor denne
rammen skal omstilling i Meråker og Nærøy følges opp.
7. Fylkestinget
vedtar en avsetning på kr. 6.490.000 til Interreg-programmet Sverige/Norge
for 2011.
8. Fylkestinget
understreker kravet om kjønnsbalansert deltakelse i alle prosesser og
prosjekter, og at likestillingsperspektivet fortsatt skal være en del av
prosjektrapporteringen. Likestillingsperspektivet er også en sentral føring for
øvrige aktører som disponerer midler gjennom programmet.
9. En
stor del av virkemidlene i RUP forvaltes av andre aktører. Ut fra behovet for
handlingsrom og virkemidler på fylkesnivå som kan virke på tvers av bransjer og
kommunegrenser, signaliseres en restriktiv politikk i forhold til nye initiativ
som medfører at ytterligere deler av utviklingspotten legges ut til andre.
10. Fylkestinget
er tilfreds med at det arbeides med et system for resultat- og effektmåling av
virkemidler i RUP, og ber fylkesrådet ha fortsatt fokus på dette.
11. Fylkeskommunene
har fått et forsterket ansvar for landbruk fra 2010. Denne viktige næringen i Nord-Trøndelag må gis større fokus i RUP,
og være basis for økt
landbruksbasert næringsutvikling og
verdiskaping . Handlingsplanen som er under utarbeidelse må fokusere på rekruttering,
omdømmebygging, verdiskaping og kompetanseheving.
----------
Saksbehandling/Saksgang
Fylkesrådets
innstilling til vedtak:
1. Fylkestinget
vedtar Regionalt utviklingsprogram (RUP) for Nord-Trøndelag 2011.
2. Forutsatt
at regjeringens forslag til Statsbudsjett 2011 vedtas, vedtar fylkestinget
følgende økonomisk ramme for RUP 2011:
|
KRD Utviklingsmidler
(kap 551 post 60) |
107.350.000 |
|
KRD Interregmidler sentralt (kap 551 post 60) |
5.490.000 |
|
KRD ekstrainnsats omstilling (Meråker, fond) |
3.880.000 |
|
Fiskeri- og
kystdepartementet (kystutviklingsmidler) |
15.000.000 |
|
Landbruks- og
matdepartementet |
1.740.000 |
|
Direktoratet for
naturforvaltning (midler til viltformål) |
400.000 |
|
Sametinget –
tospråklighetsmidler |
1.200.000 |
|
FK Fylkeskommunale utv.
midler |
26.205.000 |
|
FK Friluftsmidler |
291.000 |
|
SUM nye midler |
161.556.000 |
|
Eventuelle restmidler
fra 2010, avsettes til buffer |
|
|
Samlet RUP-pott 2011 |
161.556.000 |
3. Fylkestinget
forutsetter at de strategiske føringene som ligger i RUP 2011 legges til grunn
for andre aktørers virkemiddel- og ressursbruk i fylket, slik som Innovasjon
Norge og kommunale/regionale fond.
4. Fylkestinget
vedtar overføring til Innovasjon Norge Nord-Trøndelag for 2011 på
kr. 55 mill. basert på:
|
Fylkeskommunale midler 551.post 60 |
51.250.000 |
|
Fylkeskommunale utviklingsmidler |
1.000.000 |
|
Fylkeskommunale budsjettmidler, transportstøtte |
2.750.000 |
·
Innen rammen av distriktsutviklingsmidlene
avsettes kr. 2 mill. til kulturnæringer. Avsetningen disponeres av
Innovasjon Norge og Nord-Trøndelag fylkeskommune i fellesskap.
·
Oppfølging av ordningen Ny Vekst gjøres
innenfor tildelt ramme, og ut fra det behov som Innovasjon Norge Nord-Trøndelag
vurderer.
·
Innenfor rammen forventes Innovasjon Norge å
følge opp behovet for nyskapingsmidler i kommuner utenfor det
distriktspolitiske virkeområdet (Levanger og Stjørdal).
·
Innenfor rammen forventes Innovasjon Norge å
følge opp ordningene Inkubatorstipend og Bransjeorientert Informasjons
Teknologi (BIT).
5. Fylkestinget
vedtar å overføre kr. 20.010.000 til kommunale/regionale fond. Fylkesrådet
gis fullmakt til å foreta endelig fordeling ut fra programmets kriterier.
6. Fylkestinget
vedtar en ramme til omstillingskommuner på kr. 11.180.000. Innenfor denne
rammen skal omstilling i Meråker og Nærøy følges opp.
7. Fylkestinget
vedtar en avsetning på kr. 6.490.000 til Interreg-programmet Sverige/Norge
for 2011.
8. Fylkestinget
understreker kravet om kjønnsbalansert deltakelse i alle prosesser og
prosjekter, og at likestillingsperspektivet fortsatt skal være en del av
prosjektrapporteringen. Likestillingsperspektivet er også en sentral føring for
øvrige aktører som disponerer midler gjennom programmet.
9. En
stor del av virkemidlene i RUP forvaltes av andre aktører. Ut fra behovet for
handlingsrom og virkemidler på fylkesnivå som kan virke på tvers av bransjer og
kommunegrenser, signaliseres en restriktiv politikk i forhold til nye initiativ
som medfører at ytterligere deler av utviklingspotten legges ut til andre.
10. Fylkestinget
er tilfreds med at det arbeides med et system for resultat- og effektmåling av
virkemidler i RUP, og ber fylkesrådet ha fortsatt fokus på dette.
Behandling i Komité for plan og økonomi 7.12.2010
Saksordfører Vigdis Hjulstad Belbo la fram saka.
FORSLAG
Vigdis Hjulstad Belbo på vegne av Senterpartiet
(Sp):
Endre Skjervø på
vegne av Fremskrittspartiet (Frp):
Tilleggsforslag:
4,0 mill Økt vegvedlikehold
2,4 mill Økt ferjefrekvens Ytterøyferja
0,1 mill Økning av friluftsmidler
0,5
mill Økt utbygging universelt utformede
bussholdeplasser
-7,0 mill Omprioritering
innen RUP
Arnfinn Monsen på
vegne av Sosialistisk Venstreparti (SV):
11. Fylkestinget ber om at muligheten for
redusert egenandel for kommuner som spesielt trenger det utredes.
VOTERING
Punktvis votering over Senterpartiets forslag:
|
Punkt 1: |
Falt, idet 4 stemmer (Sp, Frp og SV) ble avgitt
for og 6 stemte imot (Ap, H, V og Krf). |
|
Punkt 2: |
Falt, idet 4 stemmer (Sp, Frp og SV) ble avgitt
for og 6 stemte imot (Ap, H, V og Krf). |
|
Punkt 3: |
Enstemmig vedtatt. |
|
SV’s forslag, tilleggspunkt 11: |
Falt, idet 1 stemme (SV) ble avgitt for og 9
stemte imot (Ap, Sp, H, Frp, V og Krf). |
Tilleggsforslag fra Frp:
|
4,0 mill Økt
vegvedlikehold: |
Falt, idet 1 stemme (Frp) ble avgitt for og 9
stemte imot (Ap, Sp, H, S, V og Krf). |
|
2,4 mill Økt
ferjefrekvens Ytterøyferja: |
Vedtatt med leders dobbeltstemme, idet 5 stemte
for (Sp, Frp, SV og Krf) og 5 stemte imot (Ap, H og V). |
|
0,1 mill Økning
av friluftsmidler: |
Falt, idet 1 stemme (Frp) ble avgitt for og 9
stemte imot (Ap, Sp, H, S, V og Krf). |
|
0,5 mill Økt
utbygging universelt utformede bussholdeplasser: |
Falt, idet 1 stemme (Frp) ble avgitt for og 9
stemte imot (Ap, Sp, H, S, V og Krf). |
|
-2,4 mill
Omprioritering innen RUP: |
Vedtatt med leders dobbeltstemme, idet 5 stemte
for (Sp, Frp, SV og Krf) og 5 stemte imot (Ap, H og V). |
|
|
|
|
Fylkesrådets innstilling: |
Enstemmig vedtatt med endringer. |
KOMITEINNSTILLING
1. Fylkestinget
vedtar Regionalt utviklingsprogram (RUP) for Nord-Trøndelag 2011.
2. Forutsatt
at regjeringens forslag til Statsbudsjett 2011 vedtas, vedtar fylkestinget
følgende økonomisk ramme for RUP 2011:
|
KRD Utviklingsmidler
(kap 551 post 60) |
107.350.000 |
|
KRD Interregmidler sentralt (kap 551 post 60) |
5.490.000 |
|
KRD ekstrainnsats omstilling (Meråker, fond) |
3.880.000 |
|
Fiskeri- og
kystdepartementet (kystutviklingsmidler) |
15.000.000 |
|
Landbruks- og
matdepartementet |
1.740.000 |
|
Direktoratet for
naturforvaltning (midler til viltformål) |
400.000 |
|
Sametinget –
tospråklighetsmidler |
1.200.000 |
|
FK Fylkeskommunale utv.
midler |
26.205.000 |
|
FK Friluftsmidler |
291.000 |
|
SUM nye midler |
161.556.000 |
|
Eventuelle restmidler
fra 2010, avsettes til buffer |
|
|
Samlet RUP-pott 2011 |
161.556.000 |
3. Fylkestinget
forutsetter at de strategiske føringene som ligger i RUP 2011 legges til grunn
for andre aktørers virkemiddel- og ressursbruk i fylket, slik som Innovasjon
Norge og kommunale/regionale fond.
4. Fylkestinget
vedtar overføring til Innovasjon Norge Nord-Trøndelag for 2011 på
kr. 55 mill. basert på:
|
Fylkeskommunale midler 551.post 60 |
51.250.000 |
|
Fylkeskommunale utviklingsmidler |
1.000.000 |
|
Fylkeskommunale budsjettmidler, transportstøtte |
2.750.000 |
· Innen
rammen av distriktsutviklingsmidlene avsettes kr. 2 mill. til
kulturnæringer. Avsetningen disponeres av Innovasjon Norge og Nord-Trøndelag
fylkeskommune i fellesskap.
· Oppfølging
av ordningen Ny Vekst gjøres innenfor tildelt ramme, og ut fra det behov som
Innovasjon Norge Nord-Trøndelag vurderer.
· Innenfor
rammen forventes Innovasjon Norge å følge opp behovet for nyskapingsmidler i
kommuner utenfor det distriktspolitiske virkeområdet (Levanger og Stjørdal).
· Innenfor
rammen forventes Innovasjon Norge å følge opp ordningene Inkubatorstipend og Bransjeorientert
Informasjons Teknologi (BIT).
5. Fylkestinget
vedtar å overføre kr. 20.010.000 til kommunale/regionale fond. Fylkesrådet
gis fullmakt til å foreta endelig fordeling ut fra programmets kriterier.
6. Fylkestinget
vedtar en ramme til omstillingskommuner på kr. 11.180.000. Innenfor denne
rammen skal omstilling i Meråker og Nærøy følges opp.
7. Fylkestinget
vedtar en avsetning på kr. 6.490.000 til Interreg-programmet Sverige/Norge
for 2011.
8. Fylkestinget
understreker kravet om kjønnsbalansert deltakelse i alle prosesser og
prosjekter, og at likestillingsperspektivet fortsatt skal være en del av
prosjektrapporteringen. Likestillingsperspektivet er også en sentral føring for
øvrige aktører som disponerer midler gjennom programmet.
9. En
stor del av virkemidlene i RUP forvaltes av andre aktører. Ut fra behovet for
handlingsrom og virkemidler på fylkesnivå som kan virke på tvers av bransjer og
kommunegrenser, signaliseres en restriktiv politikk i forhold til nye initiativ
som medfører at ytterligere deler av utviklingspotten legges ut til andre.
10. Fylkestinget
er tilfreds med at det arbeides med et system for resultat- og effektmåling av
virkemidler i RUP, og ber fylkesrådet ha fortsatt fokus på dette.
11. Fylkeskommunene
har fått et forsterket ansvar for landbruk fra 2010. Denne viktige næringen i Nord-Trøndelag må gis større fokus i RUP,
og være basis for økt
landbruksbasert næringsutvikling og
verdiskaping . Handlingsplanen som er under utarbeidelse må fokusere på
rekruttering, omdømmebygging, verdiskaping og kompetanseheving.
12. 2,4
mill Økt ferjefrekvens Ytterøyferja.
13. -2,4
mill Omprioritering innen RUP.
Fylkestingets
behandling i plenum
Saksordfører Vigdis Hjulstad Belbo la fram
komiteinnstillinga.
Følgende hadde innlegg:
Vigdis Hjulstad Belbo (Sp), Bjørn Iversen (Ap), Endre Skjervø (Frp), Einar
Strøm (Sp).
FORSLAG:
Vigdis Hjulstad
Belbo på vegne av Senterpartiet:
Endre Skjervø på
vegne av Fremskrittspartiet:
Økte satsinger:
4,2 mill Vegvedlikehold
0,1 mill Friluftsmidler
0,5 mill Økt utbygging universelt utformede
bussholdeplasser
Finansieres ved omprioriteringer innen programmet.
VOTERING:
|
Komiteinnstillinga, pkt. 1 – 11: |
Enstemmig vedtatt. |
|
Komiteinnstillinga, pkt. 12: |
Falt idet 15
stemmer ble avgitt for og 20 imot. |
|
Komiteinnstillinga, pkt. 13: |
Falt idet 15
stemmer ble avgitt for og 20 imot. |
|
Tilleggsforslag
fra Senterpartiet: Pkt. 1: |
Falt idet 15
stemmer ble avgitt for og 20 imot. |
|
Tilleggsforslag fra
Fremskrittspartiet: |
Falt idet 5 stemmer ble avgitt for og 30 imot. |
Endelig vedtak er gjengitt
fremst i saka.
Sak nr. 10/78 Arkivsak: 2008/00204
Fylkestingets vedtak, fattet i
plenum 9.12.2010
Samhandlingsprogram for
2011 vedtas.
Trøndelagsrådets
arbeidsutvalg får fullmakt til å foreta nødvendig redigering for å samordne
fylkestingenes behandling av programmet, dersom dette ikke endrer innholdet i
tiltaket.
Fylkestinget ber om at fylkesrådet sørger for at
det fremmes egen sak for Fylkestinget der en gjennomgår innholdet i de
forskjellige samarbeid/selskaper man er deltager i. Dette helt i starten av
kommende periode.
----------
Saksbehandling/Saksgang
Fylkesrådets
innstilling til vedtak:
Samhandlingsprogram for 2011 vedtas.
Trøndelagsrådets arbeidsutvalg får fullmakt til å
foreta nødvendig redigering for å samordne fylkestingenes behandling av
programmet, dersom dette ikke endrer innholdet i tiltaket.
Behandling i Komité for plan og økonomi 7.12.2010
Saksordfører Bjørn Iversen la fram saka.
FORSLAG
Endre Skjervø på vegne av Fremskrittspartiet:
Tilleggsforslag:
2. Fylkestinget
ber om at fylkesrådet sørger for at det fremmes egen sak for Fylkestinget der
en gjennomgår innholdet i de forskjellige samarbeid/selskaper man er deltager
i. Dette helt i starten av kommende periode.
VOTERING
Fylkesrådets innstilling med Fremskrittspartiets
tilleggsforslag, ble enstemmig vedtatt.
KOMITEINNSTILLING
Samhandlingsprogram for 2011 vedtas.
Trøndelagsrådets arbeidsutvalg får fullmakt til å
foreta nødvendig redigering for å samordne fylkestingenes behandling av
programmet, dersom dette ikke endrer innholdet i tiltaket.
Fylkestinget ber om at fylkesrådet sørger for at
det fremmes egen sak for Fylkestinget der en gjennomgår innholdet i de
forskjellige samarbeid/selskaper man er deltager i. Dette helt i starten av
kommende periode.
Fylkestingets
behandling i plenum
Saksordfører Bjørn Iversen la fram
komiteinnstillinga.
Følgende hadde innlegg:
Bjørn Iversen (Ap), Trude Holm (Sp), Endre Skjervø (Frp).
VOTERING:
Komiteinnstillinga ble enstemmig vedtatt.
Endelig vedtak er gjengitt
fremst i saka.
Sak nr. 10/79 Arkivsak: 2008/00329
Ny vurdering
av fv439 gangbane Ranem bru i Overhalla kommune
Fylkestingets vedtak, fattet i plenum 9.12.2010
----------
Saksbehandling/Saksgang
Fylkesrådets
innstilling til vedtak:
Behandling i Komité for samferdsel, næring og miljø
7.12.2010
Saksordfører Edvard Øfsti
la fram saka .
FORSLAG
Jostein Gjermstad,
på vegne av Fremskrittspartiet (Frp) og Sosialistisk Venstreparti (SV),
alternativt forslag til pkt 1:
1.
Prosjektet fv439 Ranem bru i Overhalla kommune
realiseres som tidligere forutsatt, etter alternativ 6 i tabell 1 i
saksfremlegget.
VOTERING
|
Alternativ votering mellom fellesforslaget fra
Frp og SV og fylkesrådets innstilling: |
|
|
|
|
KOMITEINNSTILLING
Fylkestingets
behandling i plenum
Saksordfører Edvard Øfsti
la fram komiteinnstillinga.
Følgende hadde innlegg:
Edvard Øfsti (Ap), Vegard Austmo (Sp), Tore Kristiansen (Frp), Hilde Tyldum
Stordahl (SV).
FORSLAG:
Hilde Tyldum Stordahl på vegne av Sosialistisk Venstreparti og
Fremskrittspartiet:
1.
Prosjektet fv439 Ranem bru i Overhalla kommune
realiseres som tidligere forutsatt, etter alternativ 6 i tabell 1 i
saksframlegget.
VOTERING:
|
Alternativ
votering mellom pkt. 1 i komiteinnstillinga og forslag fra SV/Frp: |
|
|
Komiteinnstillinga, pkt. 2: |
Enstemmig vedtatt. |
Endelig vedtak er gjengitt fremst i saka.
Sak
nr. 10/80 Arkivsak: 2010/07235
Oppfølging etter Oppvekstkommisjonen
og prosjektet Flere gjennomnom
Fylkestingets vedtak, fattet i plenum 9.12.2010
Fylkestinget vedtar
følgende oppfølging etter Oppvekstkommisjonen og Flere gjennom:
1.
Fylkestinget slutter seg til
Oppvekstkommisjonens sluttdokument, og oppfordrer alle kommunestyrer i
Nord-Trøndelag til å gjøre det samme.
2.
Fylkestinget ønsker å etablere et
oppvekstprogram for perioden 2011 – 2021 for oppfølging av Oppvekstkommisjonens
sluttdokument.
3.
Fylkestinget ber fylkesrådet om å etablere et
slikt program i dialog med partnerne, og samtidig opprette et programstyre som
har ansvaret for å definere, prioritere, operasjonalisere og følge opp
oppvekstprogrammet.
4.
Fylkesrådet oppnevner medlemmer i
programstyret i dialog med partnerskapet, og styret rapporterer til
fylkesrådet.
Fylkesrådet har ansvaret for å holde fylkestinget
orientert om arbeidet gjennom en årlig sak.
5.
Fylkestinget mener at programstyrets
viktigste virkemiddel er å etablere et fagmiljø med spesialister innen området
oppvekst som skal utføre det operative arbeidet. En del av fylkeskommunalt
oppvekstfond avsettes til dette for perioden 2011 – 2013.
6.
Fylkestinget ønsker å invitere kommunene inn
som partnere i oppvekstprogrammet, og oppfordrer alle kommunestyrer i
Nord-Trøndelag om å gjøre likelydende vedtak om slikt partnerskap.
7.
Fylkestinget ønsker at fylkeskommunen gjennom
sin rolle som regional planmyndighet tar ansvar for at planverket blir et
viktig virkemiddel for å innfri Oppvekstkommisjonens intensjoner.
Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør skal bidra til å gjennomføre
tiltak. Gjennom disse rollene vil fylkeskommunen sørge for en helhetlig tenking
knyttet til barn og unges oppvekstvilkår.
8.
Som en videreføring av konklusjonene etter
prosjektet Flere gjennom, vedtar fylkestinget iverksetting av de tiltak som er
skissert på områdene:
1. Styrke
grunnleggende ferdigheter.
2. Sikre kvaliteten ved overganger.
3. Styrke fag- og yrkesopplæringen i skole og bedrift.
4. Sterkere læringsmiljø og styrket psykisk helse.
Dette i tråd med Nord-Trøndelag fylkeskommunes egne mål,
samt nasjonale mål for gjennomføring i videregående opplæring.
9.
Fylkestinget ser det som viktig at satsingene
innen ledelse og kvalitet, faglig framgang, karriereveiledning, og samarbeid
med arbeidslivet ses i sammenheng med oppfølgingen av Oppvekstkommisjonen og
Flere gjennom.
----------
Saksbehandling/Saksgang
Fylkesrådets innstilling til vedtak:
Fylkestinget vedtar
følgende oppfølging etter Oppvekstkommisjonen og Flere gjennom:
1.
Fylkestinget slutter seg til
Oppvekstkommisjonens sluttdokument, og oppfordrer alle kommunestyrer i
Nord-Trøndelag til å gjøre det samme.
2.
Fylkestinget ønsker å etablere et
oppvekstprogram for perioden 2011 – 2021 for oppfølging av Oppvekstkommisjonens
sluttdokument.
3.
Fylkestinget ber fylkesrådet om å etablere et
slikt program i dialog med partnerne, og samtidig opprette et programstyre som
har ansvaret for å definere, prioritere, operasjonalisere og følge opp
oppvekstprogrammet.
4.
Fylkesrådet oppnevner medlemmer i
programstyret i dialog med partnerskapet, og styret rapporterer til
fylkesrådet.
Fylkesrådet har ansvaret for å holde fylkestinget orientert
om arbeidet gjennom en årlig sak.
5.
Fylkestinget mener at programstyrets
viktigste virkemiddel er å etablere et fagmiljø med spesialister innen området
oppvekst som skal utføre det operative arbeidet. En del av fylkeskommunalt
oppvekstfond avsettes til dette for perioden 2011 – 2013.
6.
Fylkestinget ønsker å invitere kommunene inn
som partnere i oppvekstprogrammet, og oppfordrer alle kommunestyrer i
Nord-Trøndelag om å gjøre likelydende vedtak om slikt partnerskap.
7.
Fylkestinget ønsker at fylkeskommunen gjennom
sin rolle som regional planmyndighet tar ansvar for at planverket blir et
viktig virkemiddel for å innfri Oppvekstkommisjonens intensjoner.
Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør skal bidra til å gjennomføre
tiltak. Gjennom disse rollene vil fylkeskommunen sørge for en helhetlig tenking
knyttet til barn og unges oppvekstvilkår.
8.
Som en videreføring av konklusjonene etter
prosjektet Flere gjennom, vedtar fylkestinget iverksetting av de tiltak som er
skissert på områdene:
1. Styrke grunnleggende
ferdigheter.
2. Sikre kvaliteten ved overganger.
3. Styrke fag- og yrkesopplæringen i skole og bedrift.
4. Sterkere læringsmiljø og styrket psykisk helse.
Dette i tråd med Nord-Trøndelag fylkeskommunes egne mål,
samt nasjonale mål for gjennomføring i videregående opplæring.
9.
Fylkestinget ser det som viktig at satsingene
innen ledelse og kvalitet, faglig framgang, karriereveiledning, og samarbeid
med arbeidslivet ses i sammenheng med oppfølgingen av Oppvekstkommisjonen og
Flere gjennom.
Behandling i Komité for utdanning, kultur og helse
7.12.2010
Saksordfører Torkil Berg la fram saka.
FORSLAG
Tore Kristiansen på vegne av Fremskrittspartiet:
Alternativt forslag:
4.
Fylkesrådet oppnevner medlemmer i programstyret i dialog
med partnerskapet, og styret rapporterer til fylkesrådet. Fylkesrådet har
ansvaret for å holde fylkestinget orientert om arbeidet gjennom en årlig sak.
Det forutsettes samtidig at tre medlemmer velges blant utdanningskomiteens
medlemmer.
Tilleggsforslag:
VOTERING
|
Fylkesrådets
innstilling, pkt. 1, 2 og 3: |
Enstemmig
vedtatt |
|
Alternativ
votering mellom pkt. 4 i fylkesrådets innstilling og forslag til pkt. 4 fra
Frp: |
|
|
Fylkesrådets
innstilling, pkt. 5, 6, 7, 8 og 9: |
Enstemmig
vedtatt. |
|
Tilleggsforslag
fra Frp, pkt. 10, 11 og 12: |
Falt idet 1
stemme ble avgitt for og 8 imot. |
|
Tilleggsforslag fra Frp, pkt. 13: |
Falt idet 2 stemmer ble avgitt for og 7 imot. |
KOMITEINNSTILLING
Komiteinnstillinga er identisk med fylkesrådets
innstilling og gjengis derfor ikke her.
Fylkestingets
behandling i plenum
Saksordfører Torkil Berg la fram
komiteinnstillinga.
Følgende hadde innlegg:
Carl Sitter Geving Ap), Einar Strøm (Sp), Ola-Morten Teigen (Frp), Adrian
Wahlborg (SV), Tore Kristiansen (Frp), Gunnar Alstad (Sp), Jan Inge Kaspersen
(Ap), Åse Marie Hagen (Ap), Edvard Øfsti (Ap), Britt Tønne Haugan (KrF),
Joar Olav Grøtting (H).
FORSLAG:
Ola-Morten Teigen
på vegne av Fremskrittspartiet:
Alternativt forslag:
4.
Fylkesrådet oppnevner medlemmer i programstyret i
dialog med partnerskapet, og styret rapporterer til fylkesrådet. Fylkesrådet
har ansvaret for å holde fylkestinget orientert om arbeidet gjennom en årlig
sak. Det forutsettes samtidig at tre medlemmer velges blant utdanningskomiteens
medlemmer.
Tilleggsforslag:
Fylkestinget var satt med 33 representanter.
VOTERING:
|
Komiteinnstillinga,
pkt. 1, 2 og 3: |
Enstemmig
vedtatt. |
|
Alternativ
votering mellom pkt. 4 i komiteinnstillinga og forslag fra Frp: |
|
|
Tilleggsforslag
fra Frp – pkt. 10, 11 og 12: |
Falt idet 4
stemmer ble avgitt for og 29 imot. |
|
Tilleggsforslag fra Frp – pkt. 13: |
Falt idet 7 stemmer ble avgitt for og 26 imot. |
Endelig vedtak er gjengitt fremst i saka.
Sak nr. 10/81 Arkivsak: 2010/07089
Nytt skoleadministrativt system -
fylkeskommunens eierskap
Fylkestingets vedtak, fattet i plenum 9.12.2010
----------
Saksbehandling/Saksgang
Fylkesrådets
innstilling til vedtak:
nye
selskapet.
Behandling i Komité for utdanning, kultur og helse
7.12.2010
Saksordfører Åse Marie Hagen la fram saka.
VOTERING:
Komiteen tilrådde enstemmig fylkesrådets innstilling til vedtak i pkt. 1, 2 og
4.
Pkt. 3 i fylkesrådets innstilling ble enstemmig vedtatt oversendt til
valgnemnda for innstilling av medlem med personlig varamedlem til
representantskapet fra Nord-Trøndelag fylkeskommune.
KOMITEINNSTILLING
Fylkestingets
behandling i plenum
Saksordfører Åse Marie Hagen la fram
komiteinnstillinga.
Følgende hadde innlegg:
Ola-Morten Teigen (Frp).
FORSLAG:
Ola-Morten Teigen
på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:
Leder i Valgnemnda, Åse Marie Hagen, la fram slik
innstilling fra Valgnemnda:
Anne Marit Mevassvik, Overhalla,
Ingvild Kjerkol, Stjørdal.
Fylkestinget var satt med 33 representanter.
VOTERING:
|
Komiteinnstillinga,
pkt. 1, 2 og 4: |
Enstemmig
vedtatt. |
|
Alternativ votering mellom forslag fra Frp/Sp/SV,
pkt. 3, og komiteinnstillinga/Valgnemndas innstiling: |
|
Endelig vedtak er gjengitt
fremst i saka.
Sak nr. 10/82 Arkivsak: 2010/05643
Evalueringen av Innovasjon Norge (IN)
- Høring.
Fylkestingets vedtak, fattet i plenum 9.12.2010
1. Fylkestinget mener
evalueringens hovedkonklusjon om at Innovasjon Norge ”med stor sannsynlighet
bidrar til verdiskaping i Norge” er betryggende ut fra et regionalpolitisk
perspektiv.
2. Fylkestinget er
imidlertid kritisk til rapportens diskusjon om sammenhengen mellom innovasjon
og verdiskaping. Det er ikke slik at alle prosjekter med lav innovasjonshøyde
ikke bidrar til regional verdiskaping – ei heller at alle prosjekter, der
innovasjonshøyden er stor bidrar til verdiskaping. Fylkestinget støtter ikke å
trekker ut virkemidler med lav innovasjonshøyde.
3. Fylkestinget er
uenig i at virkemiddelbruken i større grad bør rettes mot bedrifter i sentrale
strøk og en virkemiddelforvaltning som er mer uavhengig av geografi.
Fylkestinget legger til grunn at Innovasjon Norge gjennom de bedriftsrettede
virkemidlene fra fylkeskommunene over kap. 551 post 60, nettopp
skal bidra til næringsutvikling i de deler av fylket der utfordringene med å
utvikle næringslivet er størs.
4. Fylkestinget vil
advare sterkt mot å trekke ut BU-midlene og forvalte disse utenfor Innovasjon
Norge. Hovedhensikten med å stifte Innovasjon Norge var å så langt som mulig
samle statens virkemidler knytta til næringsutvikling i en organisasjon. En
organisasjon gir effektivitets-, kunnskaps- og samordningsgevinster og mulighet
til å se de ulike næringene i sammenheng. Med den betydning landbruket har i
distrikts-Norge vil en langt på veg miste dette helhetsgrepet dersom
virkemidler spesielt rettet mot å omstille og utvikle denne næringen trekkes ut
av sammenhengen.
5. Fylkestinget er
enig i forslaget om en revidering av målene som klargjør sammenhengen mål og
virkemidler ut fra at dette vil forenkle styringen av virkemidlene i ønsket
retning.
6. Fylkestinget
støtter ikke forslaget om å fjerne delmålet knytta til næringsutvikling basert på
regionale forutsetninger, og heller gjøre dette til et gjennomgående hensyn.
Dette vil svekke Innovasjon Norges fokus på det breie næringsutviklingsarbeidet
i fylkene/regionene.
7. Som ansvarlig organ
for regional utvikling, mener fylkestinget at kontoret i Nord-Trøndelag utfører
premissgiverrollen for den regionale næringspolitikken på en meget
tilfredsstillende måte. Fylkestinget er imidlertid enig i at Innovasjon Norge
har et potensial for å spille en mer aktiv rolle som premissgiver for
næringspolitikken på nasjonalt nivå. Her er det viktig at de aktører som
Innovasjon Norge forvalter virkemidler på vegne av, fører en aktiv dialog med
selskapet om hvordan det samlede virkemiddelsystemet bør utvikles for å fungere
mest mulig optimalt. Som en stor eier av selskapet ser også fylkeskommunen
viktigheten av å utnytte denne muligheten bedre.
8. Fylkestinget er i
hovedsak enig i rapportens vurderinger knyttet til effekten av sammenslåingen
av de tidligere organisasjonene som nå utgjør Innovasjon Norge. herunder også
selskapets internasjonaliserings- og profileringsarbeid. Det er imidlertid
viktig at apparatet for reiselivsprofilering er tilrettelagt slik at små
bedrifter i distriktene har mulighet for å delta, samtidig som det fungerer
hensiktsmessig for utøvelsen av den internasjonale markedsføringen.
9. Etter fylkestingets
vurdering er det ikke behov for endringer i selskapets organisasjonsstruktur.
----------
Saksbehandling/Saksgang
Fylkesrådets
innstilling til vedtak:
1. Fylkestinget mener evalueringens
hovedkonklusjon om at Innovasjon Norge ”med stor sannsynlighet bidrar til
verdiskaping i Norge” er betryggende ut fra et regionalpolitisk perspektiv.
2. Fylkestinget er
imidlertid kritisk til rapportens diskusjon om sammenhengen mellom innovasjon
og verdiskaping. Det er ikke slik at alle prosjekter med lav innovasjonshøyde
ikke bidrar til regional verdiskaping – ei heller at alle prosjekter, der
innovasjonshøyden er stor bidrar til verdiskaping. Fylkestinget støtter ikke å
trekker ut virkemidler med lav innovasjonshøyde.
3. Fylkestinget er
uenig i at virkemiddelbruken i større grad bør rettes mot bedrifter i sentrale
strøk og en virkemiddelforvaltning som er mer uavhengig av geografi.
Fylkestinget legger til grunn at Innovasjon Norge gjennom de bedriftsrettede
virkemidlene fra fylkeskommunene over kap. 551 post 60, nettopp
skal bidra til næringsutvikling i de deler av fylket der utfordringene med å
utvikle næringslivet er størs.
4. Fylkestinget vil
advare sterkt mot å trekke ut BU-midlene og forvalte disse utenfor Innovasjon
Norge. Hovedhensikten med å stifte Innovasjon Norge var å så langt som mulig
samle statens virkemidler knytta til næringsutvikling i en organisasjon. En
organisasjon gir effektivitets-, kunnskaps- og samordningsgevinster og mulighet
til å se de ulike næringene i sammenheng. Med den betydning landbruket har i
distrikts-Norge vil en langt på veg miste dette helhetsgrepet dersom
virkemidler spesielt rettet mot å omstille og utvikle denne næringen trekkes ut
av sammenhengen.
5. Fylkestinget er
enig i forslaget om en revidering av målene som klargjør sammenhengen mål og
virkemidler ut fra at dette vil forenkle styringen av virkemidlene i ønsket
retning.
6. Fylkestinget
støtter ikke forslaget om å fjerne delmålet knytta til næringsutvikling basert
på regionale forutsetninger, og heller gjøre dette til et gjennomgående hensyn.
Dette vil svekke Innovasjon Norges fokus på det breie næringsutviklingsarbeidet
i fylkene/regionene.
7. Som ansvarlig organ
for regional utvikling, mener fylkestinget at kontoret i Nord-Trøndelag utfører
premissgiverrollen for den regionale næringspolitikken på en meget
tilfredsstillende måte. Fylkestinget er imidlertid enig i at Innovasjon Norge
har et potensial for å spille en mer aktiv rolle som premissgiver for næringspolitikken
på nasjonalt nivå. Her er det viktig at de aktører som Innovasjon Norge
forvalter virkemidler på vegne av, fører en aktiv dialog med selskapet om
hvordan det samlede virkemiddelsystemet bør utvikles for å fungere mest mulig
optimalt. Som en stor eier av selskapet ser også fylkeskommunen viktigheten av
å utnytte denne muligheten bedre.
8. Fylkestinget er i
hovedsak enig i rapportens vurderinger knyttet til effekten av sammenslåingen
av de tidligere organisasjonene som nå utgjør Innovasjon Norge. herunder også
selskapets internasjonaliserings- og profileringsarbeid. Det er imidlertid
viktig at apparatet for reiselivsprofilering er tilrettelagt slik at små
bedrifter i distriktene har mulighet for å delta, samtidig som det fungerer
hensiktsmessig for utøvelsen av den internasjonale markedsføringen.
9. Etter fylkestingets
vurdering er det ikke behov for endringer i selskapets organisasjonsstruktur.
Behandling i Komité for samferdsel, næring og miljø
7.12.2010
Saksordfører Terje Sørvik la fram saka.
FORSLAG
Jostein Gjermstad,
på vegne av Fremskrittspartiet (Frp), alternativt forslag til innstillingens
pkt 7:
7. Fylkestinget
er enig i at Innovasjon Norge har et potensial for å spille en
mer aktiv rolle som premissgiver for næringspolitikken på nasjonalt nivå. Her er det
viktig at de aktører som Innovasjon Norge forvalter virkemidler på vegne av, fører en aktiv
dialog med selskapet om hvordan det samlede virkemiddelsystemet bør utvikles
for å fungere mest mulig optimalt. Som en stor eier av selskapet ser også
fylkeskommunen viktigheten av å utnytte denne muligheten bedre.
VOTERING
|
Frp’s
alternative forslag pkt 7: |
Falt, idet 1
stemme (Frp) ble avgitt for, mens 7 stemte imot (Ap, Sp, V, SV og KrF). |
|
Fylkesrådets innstilling |
Enstemmig vedtatt. |
KOMITEINNSTILLING
Komiteinnstillinga er identisk med fylkesrådets
innstilling og gjengis derfor ikke her.
Fylkestingets
behandling i plenum
Saksordfører Terje Sørvik
la fram komiteinnstillinga.
Følgende hadde innlegg:
Terje Sørvik (Ap), Steinar Aspli (Sp), Endre Skjervø (Frp), Arnfinn Monsen
(SV).
FORSLAG:
Endre Skjervø på
vegne av Fremskrittspartiet:
Alternativt forslag:
7. Fylkestinget
er enig i at Innovasjon Norge har et potensial for å spille en
mer aktiv rolle som premissgiver for næringspolitikken på nasjonalt
nivå. Her er det viktig at de aktører som Innovasjon Norge forvalter
virkemidler på vegne av, fører en aktiv dialog med selskapet om
hvordan det samlede virkemiddelsystemet bør utvikles for å fungere
mest mulig optimalt. Som en stor eier av selskapet ser også
fylkeskommunen viktigheten av å utnytte denne muligheten bedre.
Fylkestinget var satt med 33 representanter.
VOTERING:
|
Komiteinnstillinga,
pkt. 1-6: |
Enstemmig
vedtatt. |
|
Alternativ votering mellom pkt. 7 i komiteinnstillinga
og forslag fra Frp: |
|
|
Komiteinnstillinga, pkt. 8 og 9: |
Enstemmig vedtatt. |
Endelig vedtak er gjengitt
fremst i saka.
Sak nr. 10/83 Arkivsak: 2010/06808
Høring på utvalgte områder - Nasjonal
helse- og omsorgsplan 2011 - 2015
Fylkestingets vedtak, fattet i plenum 9.12.2010
9.
Utdanningskapasiteten
i utdanningsløpet fra videregående- til høgskole og universitet, må
dimensjoneres slik at en kan møte fremtidens økende behov for kvalifisert
helsepersonell både innen kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.
Det er viktig at utdanningene til enhver tid tilpasser seg nye oppgaver og
kompetansebehov. Helsepersonell rekruttert fra utlandet må få nødvendig
innføring i norsk språk og kultur.
10. Bemanningssituasjonen i dagens helse- og
omsorgsvesen er preget av mye bruk av ufrivillig deltidsstillinger. Her må
etableres ordninger som i langt større grad muliggjør mer bruk av
heltidsstillinger.
----------
Saksbehandling/Saksgang
Fylkesrådets innstilling til vedtak:
1. Fylkestinget
i Nord-Trøndelag slutter seg til målsettingene og forslagene til mulige
virkemidler i høringsgrunnlaget for Nasjonal
helse- og omsorgsplan (2011-2015) – Fremtidens helsetjeneste: trygghet for alle.
2. Øket
satsing på folkehelsearbeid krever en vesentlig opptrapping av statlige
bevilgninger til dette formålet.
3. Samhandlingsreformen
er riktig og må lykkes, og det vil bli krevende. Kommunene må både økonomisk og
faglig gis de midler som trengs for å kunne fylle sin nye rolle.
4. Det er
av stor betydning at et desentralisert sykehusmønster opprettholdes og
utvikles, slik at befolkningen beholder viktige akuttjenester i akseptabel
nærhet. Om nødvendig må regjeringen gjennom det årlige oppdragsdokumentet til
helseforetakene styre de store sykehus til å hjelpe de små.
5. Det må
legges til rette slik at private og ideelle tilbydere også kan involveres i
samhandlingen.
6. Forskning
og utvikling må inn i alle deler av helsetjenesten, inkludert
tannhelsetjenesten. Spesielt er det viktig at primærhelsetjenesten øker sin
bruk av FoU i forbindelse med sine nye oppgaver.
7. God
kvalitet er et av helsetjenestens viktigste mål. Kvalitetsarbeid må derfor ha
stor oppmerksomhet.
8. Det
utdannes mye norsk helsepersonell i Norge og utlandet, og det må fortsatt
gjøres hvis vi skal få en akseptabel geografisk spredning. Tannpleierutdanning
i Midt-Norge må prioriteres.
9.
Utdanningskapasiteten
i utdanningsløpet fra videregående- til høgskole og universitet, må
dimensjoneres slik at en kan møte fremtidens økende behov for kvalifisert
helsepersonell både innen kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.
Det er viktig at utdanningene til enhver tid tilpasser seg nye oppgaver og
kompetansebehov. Helsepersonell rekruttert fra utlandet må få nødvendig
innføring i norsk språk og kultur.
10. Bemanningssituasjonen i dagens helse- og
omsorgsvesen er preget av mye bruk av ufrivillig deltidsstillinger. Her må
etableres ordninger som i langt større grad muliggjør mer bruk av
heltidsstillinger.
11. Pasientrettighetene må styrkes, først og fremst ved bedre oppfølging av
dagens rettigheter.
12. Flere pasientgrupper med store udekkede behov må få et offentlig finansiert
tilbud om tannhelsetjenester.
13. Målrettet arbeid for økt pasientsikkerhet må fortsette.
14. Det bør lages en nasjonal plan for rehabilitering som gir mer
forutsigbarhet og sikrere økonomi enn i dag. Finansieringsansvar må avklares.
15. Tverrfaglig innsats og samarbeid mellom helsevesen og sosialvesen må
styrkes.
Behandling i Komité for utdanning, kultur og helse
7.12.2010
Saksordfører Tore
Kristiansen la fram saka.
VOTERING
Komiteen tilrådde enstemmig fylkesrådets innstilling til vedtak.
KOMITEINNSTILLING
Komiteinnstillinga er
identisk med fylkesrådets innstilling og gjengis derfor ikke her.
Fylkestingets behandling i plenum
Saksordfører Tore
Kristiansen la fram komiteinnstillinga.
VOTERING:
Komiteinnstillinga ble
enstemmig vedtatt.
Endelig vedtak er gjengitt
fremst i saka.
Sak nr. 10/84 Arkivsak: 2010/06429
Helse- og omsorgsdepartementet -
Stoltenbergs-utvalgets rapport om narkotika - Høring
Fylkestingets vedtak, fattet i plenum 9.12.2010
1.
Fylkestinget i Nord-Trøndelag slutter seg
til hovedlinjene i Stoltenbergutvalgets rapport og mener rapporten er et viktig
verktøy i arbeidet med forebygging av narkotikamisbruk, behandling og
oppfølging av misbrukere.
2.
Regional og lokal erfaring fra rusforebyggende
prosjekt – til eksempel Premis - viser at lokalt tilpassede forebyggingsopplegg
ser ut til å fungere godt. Det er viktig at dette arbeidet videreføres i
kommunene. Fra fylkeskommunens side vil det dessuten være en sentral oppgave å
videreutvikle de videregående skolene som arena for rusforebyggende arbeid i
samsvar med forslag i rapport og i samarbeid med lokal Premis-satsing.
3.
Fylkestinget understreker at forebygging i
fylkeskommunal sammenheng i hovedsak omfatter innsats for å skape gode oppvekstvilkår.
Fylkeskommunens arbeid på dette feltet omfatter planarbeid og innsats for å gi
barn og unge meningsfull fritid, utdanning og arbeid.
4.
I arbeidet med å skape gode og trygge
oppvekstmiljø må det legges til rette for et bredt partnerskap med frivillige
lag og organisasjoner.
5.
Fylkestinget
i Nord-Trøndelag mener at
kommunenes rolle bør styrkes for å sikre bedre samordning av tjenester til
rusavhengige.
----------
Oversendes
fylkesrådet uten realitetsvotering:
Fylkestinget
ber fylkesrådet snarest søke om å bli forsøksfylke for et MO-senter, gjerne
drevet av kommunene og fylkeskommunen gjennom et interkommunalt samarbeid.
----------
Saksbehandling/Saksgang
Fylkesrådets
innstilling til vedtak:
Behandling i Komité for
utdanning, kultur og helse 7.12.2010
Saksordfører Marita
Ramberg Røthe la fram saka.
FORSLAG
Tore Kristiansen
på vegne av Fremskrittspartiet:
Tilleggsforslag:
5. Fylkestinget
i Nord-Trøndelag mener at kommunenes rolle bør styrkes for å sikre
bedre samordning av tjenester til rusavhengige, fremfor å etablere nye statlige
mottaks- og oppfølgingssentre.
6 Fylkestinget
i Nord-Trøndelag vil på det sterkeste advare imot å tillate forsøksprosjekter
der behandling med heroin inkluderes i LAR.
Oversendendelseforslag:
7. Fylkestinget
ber fylkesrådet snarest søke om å bli forsøksfylke for et MO-senter, gjerne
drevet av kommunene og fylkeskommunen gjennom et interkommunalt samarbeid.
Einar Strøm på
vegne av Senterpartiet:
Tilleggsforslag,
nytt pkt. 5:
Fylkestinget i Nord-Trøndelag mener
at kommunenes rolle bør styrkes for å sikre bedre samordning av tjenester til
rusavhengige.
VOTERING
|
Fylkesrådets innstilling,
pkt. 1, 2, 3 og 4: |
Enstemmig
vedtatt. |
|
Tilleggsforslag,
nytt pkt. 5: |
|
|
Tillleggsforslag
fra Frp, nytt pkt.6: |
Falt idet 3
stemmer ble avgitt for og 6 imot. |
|
Oversendelsesforslag fra Frp: |
Enstemmig vedtatt. |
KOMITEINNSTILLING
1.
Fylkestinget i Nord-Trøndelag slutter seg
til hovedlinjene i Stoltenbergutvalgets rapport og mener rapporten er et viktig
verktøy i arbeidet med forebygging av narkotikamisbruk, behandling og
oppfølging av misbrukere.
2.
Regional og lokal erfaring fra
rusforebyggende prosjekt – til eksempel Premis - viser at lokalt tilpassede
forebyggingsopplegg ser ut til å fungere godt. Det er viktig at dette arbeidet
videreføres i kommunene. Fra fylkeskommunens side vil det dessuten være en
sentral oppgave å videreutvikle de videregående skolene som arena for
rusforebyggende arbeid i samsvar med forslag i rapport og i samarbeid med lokal
Premis-satsing.
3.
Fylkestinget understreker at forebygging i
fylkeskommunal sammenheng i hovedsak omfatter innsats for å skape gode
oppvekstvilkår. Fylkeskommunens arbeid på dette feltet omfatter planarbeid og
innsats for å gi barn og unge meningsfull fritid, utdanning og arbeid.
4.
I arbeidet med å skape gode og trygge
oppvekstmiljø må det legges til rette for et bredt partnerskap med frivillige
lag og organisasjoner.
5.
Fylkestinget
i Nord-Trøndelag mener at kommunenes
rolle bør styrkes for å sikre bedre samordning av tjenester til rusavhengige.
----------
Oversendes
fylkesrådet uten realitetsvotering:
Fylkestinget
ber fylkesrådet snarest søke om å bli forsøksfylke for et MO-senter, gjerne
drevet av kommunene og fylkeskommunen gjennom et interkommunalt samarbeid.
Fylkestingets
behandling i plenum
Saksordfører Marita Ramberg Røthe la fram
komiteinnstillinga.
Følgende hadde innlegg:
Hildur Fallmyr (Ap), Tore Kristiansen (Frp), Endre Skjervø (Frp), Edvard Øfsti
(Ap), Britt Tønne Haugan (KrF), Arnfinn Monsen (SV), Einar Strøm
(Sp), Carl Sitter Geving (Ap), Torkil Berg (Ap), Trond Prytz (V).
FORSLAG:
Tore Kristiansen
på vegne av Fremskrittspartiet:
Tilleggsforslag:
6.
Fylkestinget i Nord-Trøndelag vil på det sterkeste
advare imot å tillate forsøksprosjekter der behandling med heroin inkluderes i
LAR.
Fylkestinget var satt med 33 representanter.
VOTERING:
|
Komiteinnstillinga: |
Enstemmig
vedtatt. |
|
Tilleggsforslag
fra Frp – nytt pkt 6: |
Falt idet 15
stemmer ble avgitt for og 18 imot. |
Endelig vedtak er gjengitt
fremst i saka.
Sak nr. 10/85 Arkivsak: 2006/04567
Innvordfjellet
vindkraftverk, Breivikfjellet vindkraftverk og samordna 132 kV nettilknytning.
Høring av konsesjonssøknader.
Fylkestingets vedtak, fattet i
plenum 9.12.2010
Fylkestinget viser til
tidligere vedtak vedrørende ”Strategier for vindkraftutbygging i
Nord-Trøndelag” og de øvrige
uttalelser som fylkestinget har gitt,
og gir følgende høringsuttalelse:
1.
Breivikfjellet vindkraftverk i Namdalseid
kommune anbefales konsesjonsgitt.
2.
Innvordfjellet vindkraftverk i Flatanger og
Namdalseid kommuner anbefales konsesjonsgitt.
3.
Ny 132 kV linje bør bygges etter alternativ
1, som vurderes som den mest robuste løsning. Denne løsningen innebærer
muligheter for sanering av lange strekninger med eksisterende kraftlinjer, noe
som anses positivt.
----------
Saksbehandling/Saksgang
Fylkesrådets
innstilling til vedtak:
Fylkestinget viser til tidligere vedtak vedrørende
”Strategier for vindkraftutbygging i Nord-Trøndelag” og de øvrige uttalelser som fylkestinget har gitt, og gir følgende høringsuttalelse:
1.
Breivikfjellet vindkraftverk i Namdalseid
kommune anbefales konsesjonsgitt.
2.
Innvordfjellet vindkraftverk i Flatanger og
Namdalseid kommuner anbefales konsesjonsgitt.
3.
Ny 132 kV linje bør bygges etter alternativ
1, som vurderes som den mest robuste løsning. Denne løsningen innebærer
muligheter for sanering av lange strekninger med eksisterende kraftlinjer, noe
som anses positivt.
Behandling i Komité for samferdsel, næring og miljø
7.12.2010
Saksordfører Steinar Aspli la fram saka.
FORSLAG
Jostein Gjermstad,
på vegne av Fremskrittsprtiet (Frp), alternativt forslag:
Hilde Tyldum Stordahl, på vegne av Sosialistisk
Venstreparti (SV), alternativt forslag:
1.
Fylkestinget
er fortsatt skeptisk til ytterligere vindkraftplaner i fylket. Avveininger
mellom utbyggingsbehov og andre samfunnsinteresser tilsier at det ikke gis
konsesjon til Breivikfjellet vindkraftverk.
2.
Fylkestinget
er fortsatt skeptisk til ytterligere vindkraftplaner i fylket. Avveininger
mellom utbyggingsbehov og andre samfunnsinteresser tilsier at det ikke gis
konsesjon til Innvordfjellet vindkraftverk.
3.
Som
fylkesrådets innstilling.
4.
Den
nye naturmangfoldloven aktualiserer behovet for en fylkesdelsplan for vindkraft
i Nord-Trøndelag slik at man kan se alle planer for vindkraftutbygging i en helhet
og få oversikt over samla virkning av flere utbygginger før nye konsesjoner
blir gitt. På den bakgrunn ber fylkestinget i N-T om at det blir lagd
fylkesdelsplan for vindkraftutbygging i Nord-Trøndelag.
VOTERING
|
Frp’s alternative forslag: |
Falt, idet 1 stemme (Frp) ble avgitt for, mens 8
stemte imot (Ap, Sp, SV og KrF). |
|
SV’s alternative forslag, opp mot fylkesrådets
innstilling avstemmes punktvis: |
|
|
Punkt 1: |
Fylkesrådets
innstilling ble vedtatt med 8 stemmer (Ap, Sp, SV og Frp), mens 1 stemme (SV)
ble avgitt for SV’s forslag. |
|
Punkt 2: |
Fylkesrådets
innstilling ble vedtatt med 8 stemmer (Ap, Sp, SV og Frp), mens 1 stemme (SV)
ble avgitt for SV’s forslag. |
|
Punkt 3: |
Enstemmig vedtatt. |
|
SV’s tilleggsforslag, punkt 4: |
Falt, idet 2 stemmer (Frp og SV) ble avgitt for,
mens 7 stemte imot (Ap, Sp, og Krf). |
KOMITEINNSTILLING
Fylkestinget viser til tidligere vedtak vedrørende
”Strategier for vindkraftutbygging i Nord-Trøndelag” og de øvrige uttalelser som fylkestinget har gitt, og gir følgende høringsuttalelse:
1.
Breivikfjellet vindkraftverk i Namdalseid
kommune anbefales konsesjonsgitt.
2.
Innvordfjellet vindkraftverk i Flatanger og
Namdalseid kommuner anbefales konsesjonsgitt.
3.
Ny 132 kV linje bør bygges etter alternativ
1, som vurderes som den mest robuste løsning. Denne løsningen innebærer
muligheter for sanering av lange strekninger med eksisterende kraftlinjer, noe
som anses positivt.
Fylkestingets
behandling i plenum
Saksbehandler Steinar Aspli la fram
komiteinnstillinga.
Følgende hadde innlegg:
Steinar Aspli (Sp), Terje Sørvik (Ap), Ola-Morten Teigen (Frp), Hilde Tyldum
Stordahl (SV), Trond Prytz (V), fylkesråd Johannes Sandstad, Joar Olav Grøtting
(H), Endre Skjervø (Frp).
FORSLAG:
Ola-Morten Teigen
på vegne av Fremskrittspartiet:
Alternativt forslag:
Hilde Tyldum
Stordahl på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Venstre:
Alternativt
forslag til punkt 1 og 2 i komiteinnstillinga:
1.
Fylkestinget
er fortsatt skeptisk til ytterligere vindkraftplaner i fylket. Avveininger
mellom utbyggingsbehov og andre samfunnsinteresser tilsier at det ikke gis
konsesjon til Breivikfjellet vindkraftverk.
2. Fylkestinget er fortsatt
skeptisk til ytterligere vindkraftplaner i fylket. Avveininger mellom
utbyggingsbehov og andre samfunnsinteresser tilsier at det ikke gis konsesjon
til Innvordfjellet vindkraftverk.
Hilde Tyldum
Stordahl på vegne av Sosialistisk Venstreparti:
Nytt
punkt 4:
4.
Den nye
naturmangfoldloven aktualiserer behovet for en fylkesdelsplan for vindkraft i
Nord-Trøndelag slik at man kan se alle planer for vindkraftutbygging i en
helhet og få oversikt over samla virkning av flere utbygginger før nye
konsesjoner blir gitt. På den bakgrunn ber fylkestinget i Nord-Trøndelag om at
det blir lagd fylkesdelsplan for vindkraftutbygging i Nord-Trøndelag.
Fylkestinet var
satt med 32 representanter.
VOTERING:
|
Alternativ
votering mellom komiteinnstillinga, pkt. 1 og forslag fra SV/V, pkt. 1: |
|
|
Forslag fra Frp
– pkt. 2: |
Falt idet 9
stemmer ble avgitt for og 23 imot.. |
|
Forslag fra SV/V
– pkt. 2: |
Falt idet 9
stemmer ble avgitt for og 23 imot. |
|
Komiteinnstillinga
– pkt. 2: |
Vedtatt med 23
mot 9 stemmer. |
|
Komiteinnstillinga
– pkt. 3: |
Enstemmig
vedtatt. |
|
Tilleggsforslag fra SV – nytt pkt. 4: |
Falt idet 7 stemmer ble avgitt for og 25 imot. |
Endelig vedtak er gjengitt
fremst i saka.
Sak nr. 10/86 Arkivsak: 2010/06807
Samhandlingsreformen - høringsnotat
med forslag til ny folkehelselov
Fylkestingets vedtak, fattet i plenum 9.12.2010
1.
Fylkestinget i Nord-Trøndelag støtter
forslaget om en ny helhetlig folkehelselov og mener den vil være et viktig
verktøy som vil medvirke til en samfunnsutvikling som kan styrke folkehelsen og
bidra til utjevningen av de sosiale forskjellene i helse og levekår.
2.
Lovforslaget angir en klar ansvarsfordeling
mellom de ulike forvaltningsnivåene og vil bli et viktig grunnlag for bedre
samordning mellom kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter.
3.
Det er særdeles viktig at forslaget om ny
folkehelselov sammenfaller med forslag om ny helse- og omsorgslov slik at en
får et helhetlig og harmonisert lovverk. Det er en viktig avklaring at tiltak
rettet mot identifiserte risikogrupper og individer skal omfattes av helse- og
omsorgsloven, mens tiltak rettet mot mer generelle grupper skal omfattes av
folkehelseloven.
4.
Fylkestinget er
positiv til at fylkeskommunen i samvirke med sentrale helsemyndigheter skal
legge til rette for at kommunene skaffer seg oversikt over de mest sentrale
påvirkningsfaktorer og helsetilstanden i befolkningen. Plan- og bygningsloven
må om nødvendig endres slik at hjemmelsgrunnlaget for en drøfting av
helseutfordringene i regional/kommunal planstrategi tas inn i loven.
5.
Tilsynet med ny folkehelselov bør tillegges
Fylkesmannen for å sikre et bredere og mer tverrsektorielt tilsynsarbeid både
mot kommunene og fylkeskommunen.
6.
Lovforslagets krav til fylkeskommunene om
oppbygging av et system som skal ha oversikt over helsetilstanden og
påvirkningsfaktorer i fylket vil kreve økt statlig støtte til dekning av
investeringskostnader knyttet til kapasitets- og kompetanseoppbygging innen
feltet.
----------
Saksbehandling/Saksgang
Fylkesrådets
innstilling til vedtak:
1. Fylkestinget
i Nord-Trøndelag støtter forslaget om en ny helhetlig folkehelselov og mener
den vil være et viktig verktøy som vil medvirke til en samfunnsutvikling som
kan styrke folkehelsen og bidra til utjevningen av de sosiale forskjellene i
helse og levekår.
2. Lovforslaget
angir en klar ansvarsfordeling mellom de ulike forvaltningsnivåene og vil bli
et viktig grunnlag for bedre samordning mellom kommuner, fylkeskommuner og
statlige myndigheter.
3. Det er
særdeles viktig at forslaget om ny folkehelselov sammenfaller med forslag om ny
helse- og omsorgslov slik at en får et helhetlig og harmonisert lovverk. Det er
en viktig avklaring at tiltak rettet mot identifiserte risikogrupper og
individer skal omfattes av helse- og omsorgsloven, mens tiltak rettet mot mer
generelle grupper skal omfattes av folkehelseloven.
4. Fylkestinget er positiv til at fylkeskommunen i
samvirke med sentrale helsemyndigheter skal legge til rette for at kommunene
skaffer seg oversikt over de mest sentrale påvirkningsfaktorer og
helsetilstanden i befolkningen. Plan- og bygningsloven må om nødvendig endres
slik at hjemmelsgrunnlaget for en drøfting av helseutfordringene i
regional/kommunal planstrategi tas inn i loven.
5. Tilsynet
med ny folkehelselov bør tillegges Fylkesmannen for å sikre et bredere og mer
tverrsektorielt tilsynsarbeid både mot kommunene og fylkeskommunen.
6. Lovforslagets
krav til fylkeskommunene om oppbygging av et system som skal ha oversikt over
helsetilstanden og påvirkningsfaktorer i fylket vil kreve økt statlig støtte
til dekning av investeringskostnader knyttet til kapasitets- og
kompetanseoppbygging innen feltet.
Behandling i Komité for
utdanning, kultur og helse 7.12.2010
Saksordfører Gunnar Alstad
la fram saka.
VOTERING
Komiteen tilrådde enstemmig fylkesrådets innstilling til vedtak.
KOMITEINNSTILLING
Komiteens innstilling er
identisk med fylkesrådets innstilling og gjengis derfor ikke her.
Fylkestingets behandling i plenum
Saksordfører Gunnar Alstad
la fram komiteinnstillinga.
Følgende hadde innlegg:
Torkil Berg (Ap).
VOTERING:
Komiteinnstillinga ble enstemmig vedtatt.
Endelig vedtak er gjengitt
fremst i saka.
Sak nr. 10/87 Arkivsak: 2008/00021
Kontrollutvalgets gjennomgang av
fylkesrådets reglementfestede rapportering til fylkestinget (jf.
kontrollutvalgets reglement pkt. 7)
Fylkestingets vedtak, fattet i plenum 9.12.2010
Fylkestinget har ingen merknader til saker og
vedtak i henhold til fylkesrådets egen rapportering i sak 10/208.
----------
Saksbehandling/Saksgang
Behandling i
Kontrollutvalget 7.12.2010.
Kontrollutvalgets
innstilling:
Fylkestinget har ingen merknader til saker og
vedtak i henhold til fylkesrådets egen rapportering i sak 10/208.
Fylkestingets
behandling i plenum
Saksordfører Bjørn Arild Gram la fram innstillinga
fra Kontrollutvalget.
VOTERING:
Kontrollutvalgets innstilling ble enstemmig vedtatt.
Endelig vedtak er gjengitt fremst i saka.
Sak nr. 10/88 Arkivsak: 2010/05378
Høring - endringer i Kommuneloven -
tiltak for politisk vitalisering
Fylkestingets vedtak, fattet i plenum 9.12.2010
----------
Saksbehandling/Saksgang
Fylkesrådets
innstilling til vedtak:
Behandling i Komité for plan og økonomi 7.12.2010
Saksordfører Joar Olav Grøtting la fram saka.
FORSLAG
Endre Skjervø på
vegne av Fremskrittspartiet:
4. Fylkestinget går for forslaget om
å lovfeste at det som hovedregel skal være politisk innstilling i saker som
folkevalgte organ behandler.
VOTERING
|
Fylkesrådets innstilling pkt. 1, 2 og 5: |
Enstemmig vedtatt |
|
Fylkesrådets innstilling pkt. 3: |
Vedtatt, idet 7 stemte for (Ap,Frp, H, V, KrF) og
3 stemte mot (Sp, SV) |
|
Alternativ votering mellom Fylkesrådets
innstilling og Frp’s forslag pkt. 4: |
|
KOMITEINNSTILLING
Fylkestingets
behandling i plenum
Saksordfører Joar Olav Grøtting la fram
komiteinnstillinga.
Følgende hadde innlegg:
Joar Olav Grøtting (H), Carl Sitter Geving (Ap), Trude Holm (Sp), Ola-Morten
Teigen (Frp), Arnfinn Monsen (SV).
FORSLAG:
Ola-Morten Teigen
på vegne av Fremskrittspartiet:
Alternativt forslag:
4. Fylkestinget
går for forslaget om å lovfeste at det som hovedregel skal være politisk innstilling i saker som
folkevalgte organ behandler.
Fylkestinget var satt med 32 representanter.
VOTERING:
|
Komiteinnstillinga,
pkt. 1, 2 og 5:: |
Enstemmig
vedtatt. |
|
Komiteinnstillinga,
pkt. 3: |
Vedtatt med 27
mot 5 stemmer. |
|
Alternativ votering mellom pkt. 4 i
komiteinnstillinga og forslag fra Frp: |
|
Endelig vedtak er gjengitt
fremst i saka.
Sak nr. 10/89 Arkivsak: 2008/00133
Suppleringsvalg
- desember 2010
Fylkestingets vedtak, fattet i plenum 9.12.2010
Ad. Ole Berget (Frp), Vanvikan
Tore Kristiansen
(Frp), Verran
Tore Kristiansen (Frp), Verran
Jostein Gjermstad (Frp), Inderøy
Mirjam Hagen
(Frp), Leksvik
Ad. Trine Vanebo (Frp), Steinkjer
Tore Kristiansen
(Frp), Verran, rykker opp som fast medlem av fylkestinget.
Tore Kristiansen
(Frp), Verran
Tore Kristiansen (Frp), Verran
Jostein Gjermstad (Frp), Inderøy
Jostein Gjermstad (Frp), Inderøy
Ad. Anne Irene Myhr (SP), Steinkjer
Einar Strøm (SP),
Leksvik, blir fast medlem av fylkestinget.
Borgny K. Grande
(SP), Grong, blir fast medlem av fylkestinget så lenge
Christina N. Ramsøy (SP), Steinkjer, møter på Stortinget for Lars
Peder Brekk.
Borgny Kjølstad
Grande (SP), Grong
Borgny Kjølstad
Grande (SP), Grong
Trude Holm (SP),
Verdal
Borgny Kjølstad
Grande (SP), Grong
Arnfinn Monsen
(SV), Steinkjer
Borgny Kjølstad
Grande (SP), Grong
Borgny Kjølstad
Grande (SP), Grong
Borgny Kjølstad
Grande (SP), Grong
Borgny Kjølstad
Grande (SP), Grong
Alle valgene gjelder for resten av valgperioden.
----------
Saksbehandling/Saksgang
Fylkestingets
behandling i plenum
Saka ble i møte 7. desember
oversendt til Valgnemnda for innstilling til fylkestinget.
I møte 9. desember la leder i
Valgnemnda, Åse Marie Hagen, fram slik innstilling til fylkestinget:
Ad. Ole Berget (Frp), Vanvikan
Ad. Trine Vanebo (Frp), Steinkjer
Ad. Anne Irene Myhr (SP), Steinkjer
Alle valgene gjelder for resten av valgperioden.
---------
VOTERING:
|
Ad. Ole Berget: Pkt. 1: |
Enstemmig
vedtatt. |
|
Ad. Trine
Vanebo: Pkt. 1: |
Enstemmig
vedtatt. |
|
Ad. Anne Irene Myhr: Pkt. 1: |
Enstemmig
vedtatt. |
Endelig vedtak er gjengitt fremst i saka.
Sak
nr. 10/90 Arkivsak: 2010/07914
Parlamentarisme som styringsform i
Nord-Trøndelag fylkeskommune
Saken ble fremmet av Mildred Marita Ramberg Røthe
under åpningen av fylkestingets møte 7. desember 2010, jfr. pkt 25 i
fylkestingets reglement - ”Representantforslag”.
--------
Parlamentarisk system
Etter kommunelovens bestemmelser må en eventuell
avvikling av det parlamentariske system i Nord-Trøndelag Fylkeskommune
gjennomføres i henhold til KL § 18.
Det nye fylkestinget bør gis mulighet til å vurdere
om parlamentarismen skal videreføres som styringssystem i fylkeskommunen. Jeg
vil derfor anmode om at følgende forslag tas opp til behandling på dette fylkestinget:
-
Det parlamentariske system avvikles i
Nord-Trøndelag Fylkeskommune fra og med
valgperioden 2011-15.
Behandling i Komité for plan og økonomi 7.12.2010
Saksordfører Arnfinn
Monsen la fram saka.
VOTERING
|
Forslaget falt, idet 1 stemme (SV) ble avgitt
for, mens 9 stemte imot (Ap, Sp, Frp, H, V og KrF). |
Fylkestingets
behandling i plenum
Saksordfører Arnfinn Monsen la fram
komiteinnstillinga.
Følgende hadde innlegg:
Arnfinn Monsen (SV), Marita Ramberg Røthe (V), Trude Holm (Sp), Carl Sitter
Geving (Ap).
FORSLAG:
Marita Ramberg Røthe (V):
Det parlamentariske system avvikles i Nord-Trøndelag fylkeskommune fra
og med valgperioden 2011 – 15.
Fylkestinget var satt med 32 representanter.
VOTERING:
Forslaget falt, idet 4 stemmer ble avgitt for og 28
imot.
Interpellasjon nr. 10/18 Arkivsak: 2010/07660
Elin
Agdestein (H): Rovdyrsituasjonen i Nord-Trøndelag truer den sørsamiske kultur
Fylkestingets vedtak, fattet i plenum 9.12.2010
1. Nord-Trøndelag
fylkesting mener det er nødvendig med snarlige politiske grep for å berge den
sørsamiske kulturen og dens næringsgrunnlag, reindriften.
2. Fylkestinget
ber regjeringen om å sørge for følgende:
-
Å fastsette nye, reduserte bestandsmål for
rovvilt samt et troverdig kontrollregime,
-
innføre et mer håndterlig regime for
dokumentasjon for tap av beitedyr og erstatning for disse,
-
og å åpne for delegasjon av fullmakter til
skadefelling.
----------
Saksbehandling/Saksgang
Rovdyrsituasjonen
i Nord-Trøndelag truer den sørsamiske kultur
I Trønder-Avisa 17. november
uttrykker ordføreren i Snåsa at hun vil gå til Kongen i et desperat forsøk på å
vinne forståelse for den ekstreme situasjonen reindriftsnæringen og den
sørsamiske befolkningen befinner seg i som en konsekvens av dagens
rovdyrpolitikk.
Dette budskapet er det grunn til å ta
på største alvor.
Rovdyrsituasjonen i kommunene i Indre Namdal og i
Snåsa spesielt, har for sørsamenes del utviklet seg fra vanskelig til
katastrofal i løpet av relativt kort tid. I dag er det slik at det er store tap
innen reindriftsnæringen. Det er registrert opptil 60% tap på kalver i enkelte
områder. Situasjonen er også svært
vanskelig for beitenæringen og befolkningen generelt i Indre Namdal.
Varselstegnene er ikke til å ta feil av. Meldingene
som nå kommer fra reindriftsnæringen, ordførere og andre er entydige. En hel
kultur står i fare. I tillegg til de næringsmessige og kulturelle tap medfører
også situasjonen store menneskelige omkostninger.
Det er grunn til å tro at det er manglende innsikt
og forståelse for sørsamenes prekære situasjon både i regjeringen og blant
sentrale politikere. Det er manglende
vilje til å lytte til ansvarlige lokale folkevalgte og treffe nødvendige
tiltak.
En kan spørre seg om rovdyrene betyr mer for
regjeringen enn den sørsamiske kulturen og folket i Indre Namdal.
Norge kan ikke være bekjent av å føre en politikk
som utarmer livsgrunnlaget for en urbefolkning. Våre forpliktelser i så måte er
nedfelt i FNs deklarasjon om urbefolkningers rettigheter av 2007.
Regjeringen bør handle. Tiden er knapp. Det er
viktige verdier, både kulturelle og historiske, som står i fare for å gå tapt.
Hele det politiske miljø i vårt fylke bør vise at
vi stiller oss bak ordføreren i Snåsa sin appell og at vi støtter den
sørsamiske befolkningens rett til fortsatt livsgrunnlag for sin næring og
kultur.
Spørsmål til
Fylkesrådet:
Hvordan vil Fylkesrådet bidra til å legge press på
regjeringen og sentrale myndigheter for å endre dagens rovdyrpolitikk og sikre
sørsamenes rett til fortsatt eksistens?
Fylkestingets
behandling i plenum
Elin Agdestein la fram interpellasjonen.
Fylkesråd Annikken Kjær Haraldsen svarte slik:
Jeg vil først få
takke interpellanten Agdestein for å ha fremmet denne viktige interpellasjonen,
temaet har vært mye i media den siste tiden og engasjementet er både stort og
bredt.
I debatten om
rovdyr og sørsamisk kultur, må betydningen av reindrifta understrekes.
Reindrifta er en bærebjelke i den sørsamiske kulturen, den er avgjørende i
forhold til videreføring og formidling av sørsamisk språk og kultur. Derfor
handler den situasjonen vi har i Nord-Trøndelag i dag om framtida til det
sørsamiske samfunnet, ikke ”bare” næringsgrunnlaget.
Situasjonen for
sørsamisk reindrift er slik at det kreves effektive tiltak for å sikre at
sørsamene kan fortsette en bærekraftig forvaltning av rein i sine områder i
minst samme omfang som i dag. Reindrifta er en forutsetning for å opprettholde
den minoritetskulturen som Norge er internasjonalt forpliktet til.
Siden fylkesrådet
dannet Kontaktforum for samiske saker og vi hadde vårt første møte i januar
2008 har levekårene for sørsamisk språk, kultur og næring vært jevnlig drøftet
i dette forum. Forholdene for reindriftsnæringa har vært hovedtema på ett av
møtene og Fylketinget hadde sørsamisk som tema på junitinget i 2009.
Kontaktforumet har i slutten av januar 2011 invitert Fylkesmann Inge Ryan til
møte, der tema blant annet vil være utfordringer for reindriftsnæringa, både i
forhold til rovdyr og arealkonflikter.
I dette krevende
landskapet setter jeg pris på at vi har med oss fylkestinget, som i 2008 vedtok
at reindriftsnæringa kan ha en spesiell rolle i forbindelsen med uttak av jerv.
Fylkesrådet har fulgt opp dette ved å bidra med tilskudd til prosjekt i regi av
Nord-Trøndelag Reinsamelag, der man blant annet vurderer mer effektive uttak av
jerv, og ser på muligheten for større lokal innflytelse på forvaltningsregimet.
Ellers har
fylkesrådet vært aktive på flere måter overfor de statlige myndighetene:
Fylkesrådslederen
hadde innledende bidrag ved opprettelsen av hurtigarbeidende utvalg for
vurdering av reindriftsnæringas problemer i 2009. Jeg er i likhet med flere som
har uttalt seg i det siste ikke fornøyd med at oppfølgingen av rapporten drar
ut i tid, dette er en hastesak!
Fylkesråd for
miljø har deltatt på flere møter med Miljøverndepartementet, nå sist i mai
2010.
Fylkesrådet har
behandlet og signert brev til Regjering og Storting i samarbeid med Indre
Namdal Regionråd i november i år. En av forventningene i dette brevet er: En
åpen og realistisk rovviltpolitikk som forvalter Norges rovviltbestand i en
større sammenheng, som tar hensyn til de reelle konsekvensene for folk og
beitenæringer i rovviltbelastede distrikter.
Jeg mener vi fortsatt må ha fokus og oppmerksomhet
på levekårene for den sørsamiske kulturen. Vi må også bringe kunnskap og
erfaringene om den sørsamiske virkeligheten videre. Det må dessverre erkjennes
at våre vurderinger ikke har fått gjennomslag ved Stortingets behandlinger,
snarere tvert imot. Dette uavhengig av parti– og flertallskonstellasjoner på
Stortinget.
----------
Det ble vedtatt felles debatt for
interpellasjon nr 10/18 og 10/19.
Følgende hadde innlegg i forbindelse med
interpellasjonene:
Elin Agdestein (H), Gunnar Alstad (Sp), Sara Kveli (Ap), Vigdis Hjulstad Belbo
(Sp), Endre Skjervø (Frp), Hilde Tyldum Stordahl (SV),
Britt Tønne Haugan (KrF), Vegard Austmo (Sp), Arnfinn Monsen (SV),
Joar Olav Grøtting (H), Carl Sitter Geving (Ap), Trond Prytz (V).
FORSLAG:
1.
Nord-Trøndelag
fylkesting mener det er nødvendig med snarlige politiske grep for å berge den
sørsamiske kulturen og dens næringsgrunnlag, reindriften.
2.
Fylkestinget
ber regjeringen om å sørge for følgende:
-
Å
fastsette nye, reduserte bestandsmål for rovvilt samt et troverdig
kontrollregime,
-
innføre
et mer håndterlig regime for dokumentasjon for tap av beitedyr og erstatning
for disse,
- og å åpne for delegasjon av fullmakter til
skadefelling.
VOTERING:
Forslaget ble enstemmig vedtatt.
Interpellasjon nr. 10/19 Arkivsak: 2010/07682
Gunnar Alstad
(Sp): Bestandsmålet for bjørn må reduseres!
Fylkestingets vedtak, fattet i
plenum 9.12.2010
I forbindelse med at
Stortinget skal behandle Stortingsmelding om bestandsmål for bjørn og ulv, ber
fylkestinget fylkesrådet sende følgende innspill:
1. Bestandsmålet
for bjørn er ikke nådd i region seks (Pr. 2009 2,37 årlige ynglinger).
Imidlertid er dagens skadeomfang knyttet til bjørn på et nivå som fylkestinget
i Nord Trøndelag ikke kan akseptere. For å oppnå målet om fire årlige ynglinger
vil det bli en ytterligere økning av bjørnebestanden i regionen, med påfølgende
forventet økning av skader forvoldt av bjørn. Fylkestinget i Nord Trøndelag kan
derfor ikke akseptere et bestandsmål på fire årlige ynglinger i regionen og
krever at bestandsmålet blir redusert til to - 2- årlige ynglinger i
forbindelse med ny Stortingsmelding om bestandsmål for ulv og bjørn.
2. For
å skape større samsvar mellom tellemåte og bestandsmål for bjørn mener
fylkestinget i Nord Trøndelag at det må vurderes om bestandsmålet for bjørn
endres fra antall ynglinger over på antall individer(med mest
mulig lik kjønnsfordeling), slik at en
kan bruke de årlige eksakte tall om antallet individer fra Det
nasjonale overvåkningsprogrammet. Dette kan etter fylkestinget i Nord Trøndelag
sin mening bidra til større tillit til bestandstallene og være med på å dempe
konflikten mellom beitenæringa og forvaltningen.
3. Utenom
område med mål om yngling for bjørn skal det være lav terskel for å ta ut
bjørner som gjør skade eller som representerer et skadepotensiale. Herunder bør
det i større omfang tillates uttak av bjørn på vårsnø når det anses nødvendig
av rovviltnemnda. Uttak av hannbjørn på vårsnø vil kunne være forebyggende og
konfliktdempende både i forhold til reindriftsnæringen og sauenæringen.
4. Lisensjaktperioden
for bjørn må utvides fra dagens 1.september- 15.oktober, til 1. september
– 1.november, slik at muligheten for å ta ut bjørn det er gitt
fellingstillatelse på kan bedres.
5. Arbeidet med årlige DNA-registreringer av bjørn må styrkes for å sikre best mulig bestandstall. Den lokale deltakelsen i bestandsregistreringen må økes gjennom informasjon og stimuleringstiltak slik at flere involveres i innsamling av DNA-prøve- materiale.
6. Rutinene
for skadefelling må tydeliggjøres i en forskrift slik at det settes en maksimum
saksbehandlingstid fra skadeobservasjon blir gjort til løyve for jakt blir
gitt.
7. Lokale
observasjoner av rovdyr må tillegges større vekt og alle registreringer må være
offentlig tilgjengelig.
8. Rovviltforliket bygger på en todelt målsetting om å ivareta både rovvilt og beitenæring. I arbeidet for å nå denne målsettingen må
samarbeidet mellom Miljøverndepartementet og Landbruks – og Matdepartementet om
rovviltforvaltningen styrkes og formaliseres.
9. Det må
arbeides aktivt for en felles skandinavisk rovdyrpolitikk.
----------
Saksbehandling/Saksgang
Bestandsmålet for
bjørn må reduseres!
I 2009 ble det for femte år på rad samlet inn
ekskrementer og hårprøver fra bjørn gjennom det nasjonale
overvåkningsprogrammet for rovvilt. DNA analyser av 239 prøver fra
Nord-Trøndelag identifiserer et minimum av 45 bjørner i Nord-Trøndelag i 2009
(29 hannbjørner og 16 hunnbjørner). Ut fra disse dataene ble det beregnet at
det var 2,37 ynglende binner (Bischof og Swenson 2010) i Nord Trøndelag i 2009.
Skal man nå bestandsmålet på 4 ynglende binner i
Region 6 (NT, ST og MR) betyr det altså at vi må ha omtrent dobbelte så
mange bjørn i Nord Trøndelag som det vi har i dag. En oppbygging av
bjørnestammen opp mot et slikt antall vil i praksis være med på å utrydde all
beitebasert næring i de indre delene av Namdalen, og en utvikling Senterpartiet
ikke vil godta.
Regjeringen har sagt at de ville legge fram en ny
vurdering av bestandsmålene for ulv og bjørn, med sikte på å få til et bredt
forlik i Stortinget i den nærmeste framtid. Senterpartiet mener at Nord
Trøndelag fylkeskommune må sende et tydelig signal til Stortinget i sakens
anledning der vi ber om at bestandsmålet for bjørn blir redusert. Dataene fra
det nasjonale overvåkningsprogrammet har gitt oss et eksakt minimumstall av
hvor mange bjørn som befinner seg innenfor regionen. Senterpartiet mener at dette
tallet gir oss et bedre bilde av bestandsstørrelsen på bjørn, enn dagens
beregninger av ynglinger, og bruk av dette tallet ville skapt større tillit og
virket konfliktdempende i forhold til vurdering av størrelse på bjørnebestanden
i regionen.
Hvert
år fatter Direktoratet for naturforvaltning vedtak om lisensfelling av bjørn,
som ett skade- og konfliktdempende tiltak. For jakta i 2010
(1. sept-15. okt) var kvoten i region 6 på 6 dyr. Da jakta var
avsluttet var det ikke blitt felt bjørn på lisensfelling i regionen.
Senterpartiet mener at dette viser at lisensfelling av bjørn på barmark er
vanskelig og i liten grad er med på å gjøre uttak av ønskede individ mulig. I
forbindelse med ny stortingsmelding med gjennomgangen av bestandsmålene for
bjørn og ulv, mener Senterpartiet derfor at det også er naturlig å se på en
forlengelse av lisensfellingsperioden for bjørn, og statens ansvar for å ta ut
de rovdyr som det er gitt fellingslisens på, men som ikke er felt ved ordinær
jakt.
Mine spørsmål til
fylkesrådet er:
Mener fylkesrådet at dagens bestandsmål for bjørn i
regionen er til å leve med for den utmarksbaserte beitenæringa i fylket?
Hvilke initiativ vil fylkesrådet ta for å gi
innspill til arbeidet med en stortingsmelding om bestandsmål for ulv og bjørn?
Fylkestingets
behandling i plenum
Gunnar Alstad la fram interpellasjonen.
Fylkesråd Johannes Sandstad svarte slik:
De spørsmål som reises fra
representanten Alstad er høyst betimelige. Det vises også til interpellasjonen
til fylkestinget fra representanten Agdestein som tar opp noe av den samme
problematikken og som er besvart av fylkesråd Annikken Kjær Haraldsen som har
ansvaret for samiske spørsmål.
La meg aller først fastslå at
jeg er enig med interpellanten i at dagens bestandsmål for bjørn er en hovedårsak
til at beitenæringen i de mest utsatte områdene er på det nærmeste avviklet.
Jeg finner også grunn til å føye til at dette ikke gjelder bare for bjørn, men
også i forhold til både gaupe og jerv. I tillegg er også ørn et betydelig
problem for reindriftsnæringa.
Innledningsvis vil jeg nevne
noen av de vedtak og innspill som fylkestinget tidligere har fattet i
forbinelse med dette saksfeltet.
I tilknytning til St.meld. nr
35 (1996-97) – Om rovviltforvaltning, ga fylkesutvalget eget innspill til
Stortingets energi- og miljøvernkomite, som Sak nr. 97/29. Her understreket
fylkesutvalget at forvaltningen av rovdyrstammene må ses i en nordisk
sammenheng
Når det gjelder våre forpliktelser
i forhold til Bernkonvensjonen vedrørende rovviltbestander og ambisjonsnivå,
ble det videre uttalt:
”Bjørn som dyreart er sterk og levedyktig i Fennoskandia, spesielt i
Sverige og Finland. Målsettingen for bestandsnivå bør dempes til å bidra til
opprettholdelse av dagens mindre bestander. Uttak av skadegjørende individ i
kjerneområdene, også binner, må kunne tas ut. Jfr Artikkel 1, 2 og 9.”
Etter dette er det i
fylkestinget og i fylkesrådet gjort en rekke vedtak som alle understreker den
samme grunnholdningen.
Fra vedtaket i FT-sak nr.
11/2004 ”Rovviltforvaltning - Stortingsmelding nr 15 ( 2003 - 2004 ) Rovvilt i
norsk natur” fattet fylkestinget følgende del-vedtak hentes følgende:
1. Ambisjonsnivået for bestandsmål og ny utbredelse for rovviltarter
bør derfor dempes ned. For region 4/Midt-Norge bør dette tilsi:
Gaupebestanden bør ikke auke
ut over dagens bevisst nedjusterte nivå, men angis til 10-12
familiegrupper/ynglinger per år. Bjørnebestanden bør fortsatt direkte ses i
sammenheng med tilhørende svenske bestander, med eventuell utbredelse innen
regionen til områder hvor konfliktomfang mot lokalsamfunn mv. kan holdes på et
akseptabelt nivå. Det anses uakseptabelt med en fordobling i
bestandsmålsettingen innen region 4/Midt-Norge i forhold til forrige
Rovviltmelding. Jerv som dyreart betraktes som levedyktig i Fennoskandia som
felles norsk/svensk bestand. Andre tilfredsstillende løsninger enn
bestandsregulering kan ikke ses for reindriftsnæringa. Opprettholdelse av den
angitte bestand på 1990-nivå bør anses rimelig og ikke skadelig for bestandens
overlevelse; og bør settes til 6-8 ynglinger per år.
Som representanten Alstad
påpeker, angir Soria Moria II at bestandsnivå for bjørn og ulv skal vurderes på
nytt av regjeringa. Det er usikkert når og i hvilken form dette legges fram for
Stortinget.
I Nord Trøndelag er det så
langt jeg har registrert tverrpolitisk enighet om at bestandsmålene er for høye
og at den todelte målsettingen om både en betydelig rovdyrbestand og en levende
beitenæring i samme område ikke er mulig.
Det konkrete svar til
representanten Alstad blir følgelig:
For det første støttes
Alstads beskrivelse av situasjon. Dernest vil fylkesrådet forsette sitt
påvirkningsarbeide opp mot sentrale myndigheter for å få en ny rovdyrpolitikk
som i langt sterkere grad ivaretar beitenæringens interesser en det dagens
nasjonale politikk gjør. Konkret vil vi gjøre en ny formell henvendelse både
til miljøvernministeren og til landbruksministeren der vi understreker alvoret
i situasjonen.
For øvrig kan jeg tilføye at jeg blir å finne blant
de som reiser til Oslo den 17. desember.
----------
Det ble vedtatt felles debatt for
interpellasjon nr 10/18 og 10/19.
Følgende hadde innlegg i forbindelse med
interpellasjonene:
Elin Agdestein (H), Gunnar Alstad (Sp), Sara Kveli (Ap), Vigdis Hjulstad Belbo
(Sp), Endre Skjervø (Frp), Hilde Tyldum Stordahl (SV),
Britt Tønne Haugan (KrF), Vegard Austmo (Sp), Arnfinn Monsen (SV),
Joar Olav Grøtting (H), Carl Sitter Geving (Ap), Trond Prytz (V).
FORSLAG:
Gunnar Alstad på
vegne av Senterpartiet:
I forbindelse med
at Stortinget skal behandle Stortingsmelding om bestandsmål for bjørn og ulv,
ber fylkestinget fylkesrådet sende følgende innspill:
1.
Bestandsmålet
for bjørn er ikke nådd i region seks (Pr. 2009 2,37 årlige ynglinger).
Imidlertid er dagens skadeomfang knyttet til bjørn på et nivå som fylkestinget
i Nord Trøndelag ikke kan akseptere. For å oppnå målet om fire årlige ynglinger
vil det bli en ytterligere økning av bjørnebestanden i regionen, med påfølgende
forventet økning av skader forvoldt av bjørn. Fylkestinget i Nord Trøndelag kan
derfor ikke akseptere et bestandsmål på fire årlige ynglinger i regionen og
krever at bestandsmålet blir redusert til to - 2- årlige ynglinger i
forbindelse med ny Stortingsmelding om bestandsmål for ulv og bjørn.
2.
For
å skape større samsvar mellom tellemåte og bestandsmål for bjørn mener
fylkestinget i Nord Trøndelag at det må vurderes om bestandsmålet for bjørn
endres fra antall ynglinger over på antall individer(med mest mulig lik kjønnsfordeling), slik at en kan bruke de årlige eksakte tall
om antallet individer fra Det nasjonale overvåkningsprogrammet.
Dette kan etter fylkestinget i Nord Trøndelag sin mening bidra til større
tillit til bestandstallene og være med på å dempe konflikten mellom
beitenæringa og forvaltningen.
3.
Utenom
område med mål om yngling for bjørn skal det være lav terskel for å ta ut
bjørner som gjør skade eller som representerer et skadepotensiale. Herunder bør
det i større omfang tillates uttak av bjørn på vårsnø når det anses nødvendig
av rovviltnemda. Uttak av hannbjørn på vårsnø vil kunne være forebyggende og
konfliktdempende både i forhold til reindriftsnæringen og sauenæringen.
4.
Lisensjaktperioden
for bjørn må utvides fra dagens 1.september- 15.oktober, til 1. september
– 1.november, slik at muligheten for å ta ut bjørn det er gitt
fellingstillatelse på kan bedres.
5. Arbeidet med årlige
DNA-registreringer av bjørn må styrkes for å sikre best mulig bestandstall. Den
lokale deltakelsen i bestandsregistreringen må økes gjennom informasjon og
stimuleringstiltak slik at flere involveres i innsamling av DNA-prøve-
materiale.
6.
Rutinene
for skadefelling må tydeliggjøres i en forskrift slik at det settes en maksimum
saksbehandlingstid fra skadeobservasjon blir gjort til løyve for jakt blir
gitt.
7.
Lokale
observasjoner av rovdyr må tillegges større vekt og alle registreringer må være
offentlig tilgjengelig.
8.
Rovviltforliket bygger på en todelt målsetting om å ivareta både rovvilt og beitenæring. I
arbeidet for å nå denne målsettingen må samarbeidet mellom
Miljøverndepartementet og Landbruks – og Matdepartementet om
rovviltforvaltningen styrkes og formaliseres.
Arnfinn Monsen på
vegne av Sosialistisk Venstreparti:
VOTERING:
|
Forslag fra
Senterpartiet: |
Enstemmig
vedtatt. |
|
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti: |
Enstemmig vedtatt. |
Interpellasjon nr. 10/20 Arkivsak: 2010/07711
Joar Olav
Grøtting (H): Inngrepsfrie naturområder i Norge (INON)
Fylkestingets vedtak, fattet i
plenum 9.12.2010
Fylkestinget
i Nord- Trøndelag ber Regjeringen om snarest å fremme en sak for Stortinget om
forholdet mellom skogbruk og inngrepsfrie naturområder, herunder bruk av, og
kriterier i INON. Dette med bakgrunn blant annet i oppfølgingsprogrammet til
melding om kystskogbruket og rapporten ”Skogsveibygging og hensynet til
inngrepsfrie naturområder i Norge.”
Ved å
omdefinere bufferområdene på rundt INON til en mer treffsikker modell kan man
løse mange konflikter, og legge til rett for uttak av produktiv skog, uten
skade for miljøet.
Bruken av
frivillig vern er bra, og må også videreutvikles. Det må sees på muligheten for
bedre erstatningsordninger for å få fortgang i det frivillige vernet.
Fylkesrådet
vil med dette som utgangspunkt ta kontakt med statsråden for å be om fortgang i
saken.
----------
Saksbehandling/Saksgang
Inngrepsfrie
naturområder i Norge (INON)
Det er bred enighet i ønsket om å ta vare på de
mest uberørte naturområdene i Norge. Måleverktøyet, ”Inngrepsfrie naturområder
i Norge” (INON), er brukt i norske offentlige utredninger fra 1974 og er
definert som områder innenfor en kilometer eller mer i luftlinje fra tyngre
tekniske inngrep. Inngrepsfrie naturområder er inndelt i soner basert på
avstand til nærmeste inngrep:
·
Inngrepsfri sone 2: Områder 1-3 kilometer
fra tyngre tekniske inngrep.
·
Inngrepsfri sone 1: Områder 3-5 kilometer
fra tyngre tekniske inngrep.
·
Villmarkspregede områder: Områder mer enn
5 kilometer fra tyngre tekniske inngrep.”
Villmarkspregede områder utgjør dermed 11,7 %
av Norges landareal, inngrepsfrie områder utgjør 45 % av Norges landareal
og totalt berører inngrepsfrie områder 68 % av Norges landareal fordi de
krever en buffersone på 1 km.
(Kilde: Nsf)
Miljøforvaltningen har definert ”villmarkspregete
områder” og ”inngrepsfrie områder” etter kun ett kriterium - avstand fra
bestemte ”moderne” inngrep som jernbanelinjer, bil- eller traktorveier, samt
inngrep i forbindelse med vassdragsreguleringer og kraftproduksjon.
En slik definisjon fanger ikke opp i hvilken grad
et konkret areal er påvirket av mennesker. Den fanger heller ikke opp verdien
av et område for friluftsliv og biologisk mangfold.
Begrepet INON blir ikke bare brukt som indikator på
utviklingen av norsk natur, men også som et verktøy i offentlig forvaltning og
virkemiddelbruk. Det brukes som begrunnelse for innsigelse til kommunale og
lokale planer, som for eksempel til å nekte vedlikehold og bygging av
skogsbilveger.
Det er vanskelig å se at INON er et objektivt sett
med definisjoner på hva og hvilke områder som kan båndlegges av
vernemyndighetene, da det faktisk er mer et matematisk begrep som benyttes uten
at dette er direkte hjemlet i noe lovverk.
Det blir til stadighet vist til inngrepsfri natur
på bakgrunn av INON i mange stortingsmeldinger og utredninger, men INON med
tilhørende praktisering i forvaltningen er en svært viktig prinsipiell sak som
aldri har blitt vedtatt av Stortinget, begrunnet eller sendt ut til offentlig
høring.
Forvaltningens bruk av INON har og har hatt store
konsekvenser for næringsaktivitet og verdiskaping i Trøndelag.
I Trøndelag, Nordland og Troms er en stor del av
skogressursene å finne innenfor INON-sonene og i buffersonen rundt.
Restriksjoner på veibygging for å bevare disse arealkategoriene vil derfor ha
vesentlig betydning for utnyttelsen av bl.a. skogressursene i disse fylkene.
Skognæringa i Trøndelag har regnet ut at 65 % av hogstmoden skog i Nord-Trøndelag de
neste 20-30 årene vil bli berørt av INON-begrepet. Om lovlig og miljøvennlig
skogsdrift i disse INON-områdene blir umuliggjort, vanskeliggjort eller
fordyret, vil det ramme skognæringa hardt.
Mange av skogsområdene med avvirkbar skog mangler i stor
grad utbygd infrastruktur og skogsbilveger, og fylkesskogsjefen i
Nord-Trøndelag har i media uttrykt bekymring over at over 25 % av hogstmoden skog i fylket nå holder på å
råtne på rot, mens skogsindustrien sårt trenger tømmer. Skognæringa er
Trøndelags tredje største næring, og den største eksportnæringen i regionen.
Dagens INON-praktisering innebærer en betydelig begrensing på næringsutøvelse
som etter hvert vil få store negative næringsmessige- og sysselsettingsmessige
konsekvenser.
Denne forvaltningspraksisen gir store begrensninger
på skogeierens rett til å drive skogsdrift på egne arealer, og er en
forskjellsbehandling av skogeiere innenfor og utenfor de definerte
INON-områdene. INON oppfattes av mange som snikvern, og et offentlig inngrep
uten hjemmel i lov.
Mange lover ivaretar hensyn til ulike typer
miljøverdier og disse burde være tilstrekkelige for å ivareta naturverdiene,
uten at INON tillegges selvstendig juridisk grunnlag for å nekte
naturinngrep. INON er et luftlinjemål og
et matematisk beregningsgrunnlag som ikke sier noe om hvilke miljøkvaliteter
som finnes i de enkelte områdene.
Høyre reiste tidligere i år en sak for Stortinget
om INON der hensikten var å få drøftet og fremmet forslag til hvordan INON bør
defineres og hvilken betydning INON skal ha for framtidig naturforvaltning i
Norge. Det er og viktig å få avklart i hvor stor grad forvaltningen skal ha
mulighet til å tillegge INON relevans og vekt ved avgjørelse av enkeltsaker.
Flertallet på Stortinget vedtok at en
slik sak om INON snarest burde legges fram for Stortinget.
Spørsmål
til fylkesråden:
Deler
fylkesråden oppfatningen av at forvaltningens bruk av INON skaper uakseptable
begrensninger for skognæringen og annen næringsutvikling?
Vil fylkesråden ta initiativ til
kontakt med regjeringen for å få fortgang i en saksfremleggelse for Stortinget
slik Stortinget har bedt om?
Fylkestingets
behandling i plenum
Interpellasjonen ble tatt opp til behandling i møte
7.12.2010.
Votering over framsatt forslag ble foretatt i møte
9.12.2010.
Joar Olav Grøtting la fram interpellasjonen.
Fylkesråd Johannes Sandstad svarte slik:
Interpellanten
gjør godt rede for INON og problematikken omkring selve begrepet. INON berører og opptar oss i Nord-Trøndelag,
og det er ikke mer enn tre år siden vi sist hadde en interpellasjon på samme
tema!
La meg derfor
først som sist si meg enig med interpellanten i at begrepet i særlig grad har
påført skognæringen unødvendige
belastninger.
Som kartteknisk
begrep fungerer begrepet godt. Det er
godt innarbeidet og er praktisert likt i hele landet i over 20 år. Det gir derfor en god antyding av utvikling
over tid.
Begrepet er
samtidig tatt i bruk av miljøforvatningen på en måte som gir inntrykk av at det
er knyttet konkrete lovbestemmelser til begrepet. Dette er uheldig og har
bidratt til at begrepet har fått en status det ikke var tiltenkt.
For skogbruket er
det særlig bygging av nødvendige veier, som ut fra gjeldende definisjon, bidrar
til en reduksjon av INON områdene. Dette kommer tydelig til uttrykk i ”Forskrift om tilskudd til nærings- og
miljøtiltak i skogbruket”
Her heter det: ”Det skal ikke gis tilskudd til bygging av
permanente veier som fører til
reduksjon av «villmarkspregede områder», dvs. områder som ligger mer enn
5 km i horisontal avstand fra eksisterende tekniske inngrep”.
Innen generell
arealplanlegging og arealforvaltning støtes også på tilsvarende utfordringer
knyttet til INON.
Miljøforvaltningen
har gjennom de siste 20 årene utviklet en forvaltningspraksis som vanskeliggjør
inngrep også i buffersonen til INON-områdene.
Direktoratet for
naturforvaltning (DN) skriver at mer enn 1 000 kvadratkilometer inngrepsfri
natur har gått tapt de siste årene.
Dette oppfattes svært dramatisk. En nærmere konkretisering av hvilke
arealdisponeringer som har ført til denne reduksjonen gjør bildet noe mindre
dramatisk, da storparten av denne reduksjonen er en følge av utbygging av
fornybar energi i ulike former.
Energisektoren er
en viktig næring i Nord-Trøndelag, og økt utnyttelse av ny fornybar energi er
et viktig tiltak mot klimautfordringene.
Fylkestinget har
behandlet ”Klima- og energiplan for Nord-Trøndelag” og ”Strategier for små
vannkraftverk i Nord-Trøndelag” tidligere i år. I disse sakene er framskaffelse
av ny fornybar energi vektlagt. Å få til dette fordrer imidlertid tilgang til
arealer. Her er det derfor klare målkonflikter, noe som må drøftes og avklares
på nasjonalt nivå.
Ut fra svakhetene
som er nevnt over bør INON brukes kun som en indikator på lite berørte
områder. Både inngrepets art og nøyere kunnskap om lokale forhold, historie og
verneverdier må legges til grunn for vurdering av hvert enkelt inngrep.
Næringsutøverne må forholde seg til en rekke
juridiske og markedsmessige reguleringer.
INON-begrepet har ikke den nødvendige forankringen verken juridisk eller
politisk til å kunne pålegge så sterke restriksjoner som det gjøres i dag.
Miljøvernminister Erik Solheim
har lovet å komme til Stortinget med en sak om INON. Det lovte han i brev til
energi- og miljøkomiteen i forbindelse med behandlingen av et
representantforslag om bruk av INON som naturindikator og dens betydning i
arealforvaltningen.
Jeg vil bidra til å presse
ytterligere på ministeren for å få fortgang i saken.
----------
Følgende hadde innlegg:
Joar Olav Grøtting (H), Steinar Aspli (Sp), Endre Skjervø (Frp), Arnfinn Monsen
(SV).
FORSLAG:
Joar Olav Grøtting
på vegne av Høyre:
Ved å
omdefinere bufferområdene på rundt INON til en mer treffsikker modell kan man
løse mange konflikter, og legge til rett for uttak av produktiv skog, uten
skade for miljøet.
Bruken av
frivillig vern er bra, og må også videreutvikles. Det må sees på muligheten for
bedre erstatningsordninger for å få fortgang i det frivillige vernet.
Fylkesrådet
vil med dette som utgangspunkt ta kontakt med statsråden for å be om fortgang i
saken.
VOTERING:
Forslaget ble
enstemmig vedtatt.
Interpellsjon
nr. 10/21 Arkivsak: 2010/07802
Torkil Berg (Ap): Idrettspolitisk
manifest - fortsatt fokus på et sunnere og sprekere Trøndelag
Saksbehandling/Saksgang
Idrettspolitisk manifest – fortsatt fokus
på et sunnere og sprekere Trøndelag
Trøndelagsrådet vedtok i 2006 og
2007 idrettspolitisk manifest for Trøndelag.
Målet var at felles innsats skal gi et sunnere og
sprekere Trøndelag.
Det er et uttalt mål å
stimulere til idrett og aktivitet for hele befolkningen ved å legge til rette
for folkehelse og «flest i bredden», og sørge for at trønderske talenter får
mulighet til å utvikle seg innen sin idrett.
Arbeidet med idrettspolitisk manifest er
nå helt inn i slutten av sitt fjerde år og foreløpig siste år. De to
fylkeskommunene, to idrettskretsene og Trondheim kommune har konkludert med at
manifestet har satt idrettspolitikk på dagsorden, manifestet har vært en
drivkraft og de ulike tiltakene har gitt positive resultater.
For ”flest i bredden og best
i toppen” har det i Idrettspolitisk manifest blitt arbeidet for økt
kompetanse, bedre samhandling, mer og mer allsidig aktivitet med fokus på barn
og unge. Gjennom mange gode tiltak har det fra 2007 blitt lagt med en stor
innsats.
I midler tid bør ikke arbeidet slutte her, samhandling, forpliktelse og eierskap må fortsatt styrkes.
Det er fortsatt like
viktig å stimulere til aktivitet og ha sterkt fokus på dette området også i
framtiden.
Spørsmål
til Fylkesråden:
1. Hvordan kan arbeidet med idrettspolitisk manifest oppsummeres og
hvilke effekter og resultater kan en se manifestet har hatt for Nord-Trøndelag?
2. Hvordan eller på hvilken måte kan en videreføre intensjonene i
idrettspolitisk manifest videre, alternativt er det aktuelt å forlenge det
eksisterende idrettspolitiske manifest?
Fylkestingets
behandling i plenum
Interpellasjonen ble behandlet i møte 7.12.2010.
Torkil Berg la fram interpellasjonen.
Fylkesråd Annikken Kjær Haraldsen, svarte slik:
Innledningsvis må jeg få takke Torkil Berg for å ha
fremmet denne interpellasjonen, idrettspolitikk er et tema som strekker seg
over flere fagfelt og berører mange nordtrøndere i hverdagen.
I 2006 tok Trøndelagsrådet initiativet til å få
utarbeidet et idrettspolitisk manifest for Trøndelag.
Manifestet ble underskrevet av Nord- og Sør
Trøndelag Idrettskrets, Trondheim kommune og Nord- og Sør Trøndelag
fylkeskommune.
Formålet for manifestet var å få trønderne til å
delta mer i fysiske aktiviteter. Behovet
for å ta bedre vare på idrettstalenter og behov for å modernisere
idrettsanleggene i regionen ble også påpekt.
Manifestet ble bygd opp rundt fem utfordringer i
trøndersk idrett:
·
fysisk aktivitet
·
frivillighet
·
idretts- og friluftslivsanlegg
·
store arrangement
·
sunne vinnerkulturer
Som interpellanten viser til er vi nå i det fjerde
og siste året for manifestet. De effekter og resultater vi har sett etter 2006
er det vanskelig å knytte direkte til idrettspolitisk manifest.
Fylkesrådet har i samme periode hatt sterk fokus på
utbyggingsplaner innenfor videregående skole inkludert moderne idrettsarena,
som for eksempel Campus Steinkjer og Arena, Stjørdal i tillegg til
toppidrettssatsing i den videregående skole.
Effekten av manifestet isolert sett vil være utfordrende
å svare på, og partene har derfor planlagt en ekstern evaluering. Resultatene
av denne evalueringen forventes å foreligge i løpet av våren 2011.
Det
mest synlige resultatet en kan se så langt, er utvikling av nettverk mellom
aktører i Trøndelag, bedre samarbeidsklima, felles konferanser og seminarer.
I
tillegg er det utviklet en felles anleggsplan for store anlegg og en felles
arrangørhåndbok.
Tema
og prosjekt det har vært samarbeidet om, er idrettsanlegg i kommunal
planlegging, den fysiske skolesekken, aktiv og engasjert ungdom og gode
arrangement.
Videre
har nok manifestet vært en god måte å synliggjøre og markedsføre idrettens
rolle på i Trøndelag.
Når det gjelder en eventuell videreføring av
intensjonene i idrettspolitisk manifest, så vil vi i fylkesrådet avvente den
eksterne evalueringen før vi tar en beslutning om hvordan samarbeidet skal tas
videre. Det vil også drøftes med de andre samarbeidspartnerne hvilke alternativ
vi har for videreføring, og hva som er mest formålstjenlig.
Jeg er helt enig med interpellanten Berg som sier
at det er viktig å stimulere til aktivitet og ha sterkt fokus på dette også i
framtida. Det handler om folkehelse og livskvalitet.
----------
Følgende hadde innlegg:
Torkil Berg (Ap), Vigdis Hjulstad Belbo (Sp).
Interpellasjon
nr. 10/22 Arkivsak: 2010/07794
Edvard Øfsti (Ap) om sikkerhetsseler i
skolebussene
Saksbehandling/Saksgang
Vårt fylke har som det første fylket i landet fått
montert sikkerhetsseler i alle busser som transporterer skoleelever.
Det er investert betydelige beløp for å få montert
sikkerhetsseler i busser.
Da debatten om seler og økonomi var til behandling
i fylkestinget, ble det fra partiene påpekt nødvendigheten av at selene ble
benyttet som forutsatt.
Det har i høst vært kontroller vedrørende beltebruk
i enkelte busser.
I 7 av 10 busser var beltebruken ikke
tilfredsstillende. I tillegg ble det observert at i midtgangen på enkelte
busser var det mange vesker/bagger. Dette vil gjøre en eventuell evakuering av
busser vanskelig.
Det er mye som tyder på at det er
ungdomsskoleelever eller de eldste aldersgruppene som er dårligst til å benytte
seler.
Ved kontroller er det være buss-sjåføren som vil
bli ansvarliggjort for elever under 15 år. Elever over 15 år vil få et
gebyr som de selv må betale dersom belte ikke er benyttet.
Spørsmålet mitt til fylkesråden for samferdsel er:
Hvilke tiltak vil bli satt i gang for at
skoleelever skal benytte sikkerhetsseler i skolebussene ?
Fylkestingets
behandling i plenum
Edvard Øfsti la fram interpellasjonen.
Fylkesråd Tor Erik Jensen svarte slik:
I Nord-Trøndelag har det vært sterkt politisk fokus
på temaet sikkerhet de siste årene. Det er innført krav om sitteplass på
skolebussen for alle skyssberettigede grunnskoleelever (2004). I 2006 fikk
Fylkesrådet en målsetting om at alle skolebusser skal ha sikkerhetsseler. Det
ble opprettet en tilskuddsordning for ettermontering av sikkerhetsseler i
skolebussene, hvor fylkeskommunen dekket inntil 50 % av kostnadene ved
ettermontering, begrenset oppad til kr 50.000 i tilskudd pr buss. Det ble i
tillegg inngått langsiktige avtaler med de 5 største selskapene, hvor
selskapene har forpliktet seg til å investere i nytt materiell, slik at
samtlige busser skal ha setebelter.
01.01.2010 var målet nådd: Alle skolebusser i
Nord-Trøndelag hadde sikkerhetsseler!
I dag transporteres daglig rundt 6.000
grunnskoleelever og 2.500 videregående elever med ca 250 skolebusser. Det er
ettermontert seler i ca 40 busser, mens ca 80 busser er byttet i nytt/nyere
materiell. Gjennomsnittsalderen på bussene har gått betydelig ned.
Nord-Trøndelag fylkeskommune har brukt 5 –
6 mill kr på ordningen. Vi mener at vi har fått en sikrere
busstransport og også en miljøeffekt når gamle busser byttes ut med nye.
Nå gjenstår det å følge opp med å få alle elever
til å bruke sikkerhetsselene. Det er gjennomført flere kontroller med bruk av
sikkerhetsseler høsten 2010. Fylkeskommunen har samarbeidet med Politiet og
Trafikkstasjonene om dette. Jeg deltok selv på slike kontroller i forbindelse
med skolestart i høst. Ved disse kontrollene var det godt resultat. Senere
kontroller har dessverre vist et annet resultat: 10 busser ble kontrollert. 3
var ok, mens 7 var utilfredsstillende. Dette er ikke godt nok.
Når det gjelder tiltak som interpellanten
etterlyser, vil jeg nevne følgende:
Vi sender i disse dager ut en henvendelse til
busselskapene, der vi i tillegg til å informere om ansvaret sjåførene og
selskapene har, også vil etterspørre erfaringer så langt. Dette vil danne
grunnlaget for vårt videre arbeid med saken; både når det gjelder kontakt med
kommunene/skolene og informasjon til foreldrene.
Jeg vil selv følge opp dette gjennom om å ta det
opp som tema når jeg i januar 2011 vil gjennomføre mitt årlige møte med
selskapene. Jeg forutsetter at selskapene også har sterk fokus på dette.
Gjennom fylkeskommunens rammeavtale med de største selskapene i fylket er
kurset ”Skoleskyssen – en del av oppvekstmiljøet” obligatorisk for alle
bussjåfører som kjører grunnskoleelever i fylket. Kurset ble gjennomført i 2009
og bruk av sikkerhetsseler var ett av temaene som ble vektlagt på kurset.
Jeg vil også følge opp det arbeidet som er
igangsatt med kontroller på bussene. Selskapene har gitt tilbakemelding om at
dette er ønskelig også fra sjåførenes side.
Målet er å oppnå tilfredsstillende
bruk av sikkerhetsseler. Dersom dette arbeidet ikke lykkes, må vi vurdere bruk
av sanksjoner (gebyr, skyssnekt) som aktuelle virkemidler. Jeg vil imidlertid
presisere at det absolutt er mest hensiktsmessig hvis ønskede resultater kan
oppnås ved hjelp av andre virkemidler. Jeg tror at samarbeidet mellom
sjåførene/selskapene og skolene er helt avgjørende.
Til slutt vil jeg nevne at Fylkesrådet også
arbeider med å få på plass en prøveordning med alkolås i et begrenset antall
transportmidler. Prøveordningen skal omfatte både drosjer og busser. Vi har god
kontakt med Trønderbilene AS og Taxiforeningen i Nord-Trøndelag om dette og
regner med at prøveordningen kan iverksettes våren 2011.
,
----------
Følgende hadde innlegg: Edvard Øfsti (Ap).
Interpellasjon
nr. 10/23 Arkivsak: 2010/07795
Bjørn Arild Gram (Sp): Hva skjer med
Heimevernet?
Fylkestingets vedtak, fattet i plenum 9.12.2010
Heimevernet (HV) har de siste årene ikke fått tilført
ressurser som står i forhold til vedtatte mål og ambisjoner for HV.
Fylkestinget i Nord-Trøndelag er bekymret over hvilke konsekvenser dette etter
hvert får for HVs kvalitet og desentraliserte struktur.
Fylkestinget vil påpeke at Heimevernet nå representerer
den eneste militære tilstedeværelsen i Nord-Trøndelag av betydning, og videre
HVs betydning for et moderne folkeforsvar. Fylkestinget vil dessuten
understreke hvor viktig et HV med lokal kunnskap og forankring er for den
sivile beredskap i vårt fylke.
Fylkestinget ber derfor fylkesrådet om å følge
utviklingen i Heimevernet, og arbeide aktivt for å sikre HVs egenart og
struktur i tiden framover.
----------
Saksbehandling/Saksgang
Hva skjer med Heimevernet?
Det pågår for
tiden en nasjonal debatt om Heimevernet (HV). Særlig i fokus er de såkalte
016-avdelingene. Men også ambisjonene overfor innstatsstyrken og HV mer
generelt er oppe til debatt.
Heimevernet har
over en del år vært igjennom en betydelig omstilling. Denne omstillingen har av
de fleste vært betraktet som vellykket. Den såkalte kvalitetsreformen reduserte
HVs omfang, og frigjorte ressurser til bedre utstyr og trening av mannskapene.
Dessverre ser det ut til at dette bare gav en kortvarig effekt. De siste årene
har den vanlige HV-soldat knapt hatt trening. Det er lett å se for seg at
delvis større HV-områder kombinert med manglende årlig trening er negativt for
kvaliteten og ødeleggende for den enkelte soldats motivasjon.
Etableringen av
Heimevernets utdanningssenter på Værnes var et annet bidrag til å løfte
kvaliteten i HV. Etter at dette senteret ble nedlagt, er HV igjen i stor grad
avhengig av tilførsel av mannskaper fra forsvarsgrenene. Det er mange som er
bekymret over hva dette har å si for kvaliteten på Heimevernet, og likeledes
for størrelsen. Et mindre HV nå, vil med stor sannsynlighet medføre en
betydelig sentralisering av områdestrukturen.
Bekymringen om HVs
utvikling er ikke bare forsvarspolitisk. HV representerer et betydelig bidrag
til beredskapen i vår samfunn. Det vises til HV-lovens § 13. Lokale
HV-områder med rask reaksjonstid og en unik lokalkunnskap har i mange tiår vært
et kjærkomment tilfang til samfunnets beredskap. Også her i Nord-Trøndelag har
vi hatt mange eksempler på HVs innsats knyttet til naturkatastrofer,
leteaksjoner og ulykker.
På denne bakgrunn
vil jeg stille fylkesrådslederen følgende spørsmål:
1) Hvordan
ser fylkesrådet på utviklingen i Heimevernet?
2) Hvilke
vurderinger gjør fylkesrådet seg når deg gjelder beredskapen i Nord-Trøndelag, dersom
HV endrer karakter betydelig, eller endog legges ned?
Fylkestingets
behandling i plenum
Bjørn Arild Gram la fram interpellasjonen.
Fylkesråd Ingvild Kjerkol svarte slik:
Jeg
deler langt på veg representanten Bjørn Arild Grams beskrivelse av utviklingen
i
Heimevernet de siste årene.
Jeg registrer også et stort engasjement fra
grasrota i spørsmål som gjelder Heimevernet. Det siste eksempelet på det er den
debatten vi har hatt i de siste ukene i tilknytning til forslaget om å legge
ned de såkalte 016-avdelingene. Jeg tror det lokale engasjementet er
hovedforklaringen på at regjeringen og forsvarssjefen nå har snudd i denne
saken og besluttet at disse avdelingene nå videreføres – om enn i en noe annen
form enn tidligere.
Mer alvorlig er den mer langsiktige krympingen av
Heimevernet som etter min mening skjer ved at de vedtak Stortinget har fattet
ikke ser ut til å følges opp med handling. Jeg tenker da spesielt på målet om
størrelsen på HV og muligheten for å trene soldatene.
En illustrasjon på denne utviklingen er HV 12 hvor
alle HV-områdene trente både i 2006 og 2007, men hvor ingen trente 2009. I 2010
trener 20%, mens målet for 2011 er 38%. Lokale eksempler fra vårt fylke er
Lierne HV som trente siste gang i oktober 2007 og p.t. ser det ut til at neste
mulighet er i 2011. Også de to HV-områdene på Steinkjer må også vente minst 4
år før de får trene igjen - det samme bildet går igjen over hele landet –
trening av HV-soldatene blir salderingsposten når forsvaret skal balansere sine
budsjetter.
Det positive med ”016-saken” er imidlertid at den
har framtvunget en debatt om Heimevernets rammebetingelser knytta til øvelser
og trening. Et av de viktigste argumentene for forslaget om å legge ned
avdelingen har i følge forsvarssjefen vært å frigjøre midler til slike
aktiviteter. Dette kan ikke forstås annerledes enn at det også på øverste hold
i forsvaret erkjennes at det er uakseptabelt at det norske samfunnet har et
Heimevern som ikke er trenet til de oppgaver de er satt til å utføre.
Bjørn Arild Gram peker på viktigheten av
Heimevernets betydning for beredskapen i våre lokalsamfunn. Ja – vi har mange
eksempler på viktigheten av dette de siste årene;
håndtering av storflommen bl.a. i Flatanger for noen år siden, leteaksjonen i
Meråker i 2009 og raskatastrofen i Kattmarka i Namsos i 2009 er alle eksempler
på hendelser der Heimevernets innsats var avgjørende.
Selv om forsvaret og Heimevernet ikke er et
regionalpolitisk ansvar er dette en sak som vi skal og må ha et lokalt
engasjement i. I 2004 drøftet fylkestinget også Heimevernet – den gang i
tilknytningen til de store strukturendringene og de store nedbemanningene som
ble foreslått av forsvarssjefen. Fylkestinget advarte sterkt mot denne
utviklingen. De argumenter som ble ført i marken på det tidspunkt gjelder også
like mye i dag. Jeg skal ikke gjenta disse her, men bare vise til at
Heimevernets betydning for beredskap, samfunnssikkerhet og forsvarsvilje ikke
er mindre nå enn det var den gang.
Når
det gjelder representantens konkrete spørsmål om fylkesrådets vurderinger av
beredskapen i fylket dersom HV endrer karakter eller legges ned, er svaret at
dette selvsagt vil være svært alvorlig.
Selv om det har vært bred politisk enighet om de
reformene som har preget Heimevernet de siste årene, tror jeg det er stor enighet
her i salen om at Heimevernet slik det nå er dimensjonert og organisert er av
en størrelse som representer et kritisk minimum av hva som er akseptabelt om de
skal spille den rollen som de er satt til. At de såkalte Innsatsstyrkene som på
papiret skal være på 5000 nå er nede i 3600 og at HV lider av mangel på
materiell på flere områder, betyr da at vi ligger under det vedtatte nivået.
Det er viktig at det nå tas grep som gjør at dette blir oppfylt.
På
kort sikt blir det viktig å legge til rette for at treningsintensiteten HV økes
– og etter min mening må det nå settes av ressurser på forsvarsbudsjettet til
dette. Forsvarsministeren har også selv uttrykte bekymring for treningsmengden
i Heimevernet, og har i den sammenheng lovet at øvingsnivået skal opp. Jeg
legger til grunn at dette nå oppfylles.
----------
Følgende
hadde innlegg: Bjørn Arild Gram (Sp), Edvard Øfsti (Ap), Tore Kristiansen
(Frp), Arnfinn Monsen (SV), Joar Olav Grøtting (H).
FORSLAG:
Bjørn Arild Gram på vegne av
Senterpartiet:
Heimevernet (HV) har de siste årene ikke fått tilført ressurser som står
i forhold til vedtatte mål og ambisjoner for HV. Fylkestinget i Nord-Trøndelag
er bekymret over hvilke konsekvenser dette etter hvert får for HVs kvalitet og
desentraliserte struktur.
Fylkestinget vil påpeke at Heimevernet nå representerer den eneste
militære tilstedeværelsen i Nord-Trøndelag av betydning, og videre HVs
betydning for et moderne folkeforsvar. Fylkestinget vil dessuten understreke
hvor viktig et HV med lokal kunnskap og forankring er for den sivile beredskap
i vårt fylke.
Fylkestinget ber derfor fylkesrådet om å følge utviklingen i
Heimevernet, og arbeide aktivt for å sikre HVs egenart og struktur i tiden
framover.
VOTERING:
Forslaget
ble enstemmig vedtatt.
--------------
Fylkestinget var ferdig med saklista.
Neste fylkestingssamling: 1., 2. og 3. mars 2011,
møtested Steinkjer Rådhus.
Fylkesordføreren takket for samlinga og ønsket
samtlige GOD JUL og vel heim.
Fylkestinget hevet
kl 19.50
|
Hilde Tyldum Stordahl |
Gunnar Viken |
Terje Sørvik _________________ Rannveig Vingsand |