NTFK-logo

 

Nord-Trøndelag fylkeskommune

 

 

Fylkestinget

 

Møteprotokoll

 

 

Møtedato:   7., 8. og 9. desember 2010

Møtested:    Steinkjer Rådhus, Steinkjer

Møteleder:  Fylkesordfører Gunnar Viken

Sak nr.:  10/72 – 10/90

Interpellasjon nr.: 10/18-10/23

 

------------

 

Vedlegg:

1.      Fylkesrådslederens tale

2.      Alternativt budsjettforslag fra Fremskrittspartiet (sak 10/76)

 

 

 

 

 

Arkivsak 10/01295-10

 

 

 

 


                                 SAKLISTE / INNHOLD

 

Side

 

Møte 7. oktober:         Åpning/Konstituering

                                    Fylkesrådslederens tale

                                    Spørretime

                                    Behandling av interpellasjoner – nr 10/20 og 10/21

                                    Utdeling av fylkeskommunes kulturpris 2010

4-6

6

6

6

7

 

Møte 8. oktober:         Møtestart

                                    Debatt i tilknytning til fylkesrådslederens tale

8

8-9

 

                                    Tema: Oppvekst

9

 

Møte 9. oktober:         Møtestart

10

                                    Behandling av interpellasjoner – nr. 10/18, 19, 22 og 23

                                    Behandling av saker,  jf. saklista, sak 10/72-10/90

10

11-85

 

SAKLISTE

Side

Sak nr

Arkivsak

Saker til behandling

 

10/72

08/03430

Økt tilrettelegging for sjøtransport - Sluttbehandling

11-13

10/73

10/01364

Nord-Trøndelag fylkeskommunes arbeid og ansvar innen hjorteviltforvaltningen


13-15

10/74

08/03081

Forvaltningsrevisjonsrapport 1700-1/2010: Innkjøp - Nye Steinkjer videregående skole


16

10/75

10/02171

Driftsrapport 2/2010 pr. 30.9.2010 til fylkestinget, budsjettjusteringer


16-22

10/76

10/03721

Årsbudsjett 2011 og økonomiplan 2011-14

22-36

10/77

10/03190

Regionalt utviklingsprogram for Nord-Trøndelag 2011

37-42

10/78

08/00204

Samhandlingsprogram for 2011

42-43

10/79

08/00329

Ny vurdering av fv439 gangbane Ranem bru i Overhalla kommune


44-45

10/80

10/07235

Oppfølging etter Oppvekstkommisjonen og prosjektet Flere gjennomnom


45-48

10/81

10/07089

Nytt skoleadministrativt system - fylkeskommunens eierskap

48-50

10/82

10/05643

Evalueringen av Innovasjon Norge (IN) - Høring.

50-53

10/83

10/06808

Høring på utvalgte områder - Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011 - 2015


53-55

10/84

10/06429

Helse- og omsorgsdepartementet - Stoltenbergs-utvalgets rapport om narkotika - Høring


56-58

10/85

06/04567

Innvordfjellet vindkraftverk, Breivikfjellet vindkraftverk og samordna 132 kV nettilknytning. Høring av konsesjonssøknader.


58-61

10/86

10/06807

Samhandlingsreformen - høringsnotat med forslag til ny folkehelselov


61-63

10/87

08/00021

Kontrollutvalgets gjennomgang av fylkesrådets reglementfestede rapportering til fylkestinget (jf. kontrollutvalgets reglement pkt. 7)



63

10/88

10/05378

Høring - endringer i Kommuneloven - tiltak for politisk vitalisering


63-65

10/89

08/00133

Suppleringsvalg - desember 2010

66-69

10/90

10/07914

Parlamentarisme som styringsform i Nord-Trøndelag fylkeskommune


69


 

Int. nr

Arkivsak

Interpellasjoner

 

10/18

10/07660

Elin Agdestein (H): Rovdyrsituasjonen i Nord-Trøndelag truer den sørsamiske kultur


70-72

10/19

10/07682

Gunnar Alstad (Sp): Bestandsmålet for bjørn må reduseres!

72-76

10/20

10/07711

Joar Olav Grøtting (H): Inngrepsfrie naturområder i Norge (INON)


76-80

10/21

10/07802

Torkil Berg (Ap): Idrettspolitisk manifest - fortsatt fokus på et sunnere og sprekere Trøndelag


80-81

10/22

10/07794

Edvard Øfsti (Ap) om sikkerhetsseler i skolebussene

81-83

10/23

10/07795

Bjørn Arild Gram (Sp): Hva skjer med Heimevernet?

83-85

 

 

 

 

 

 

 

 


 

FYLKESTINGETS  MØTE / ÅPNING  7.  DESEMBER  2010

 

Den 7. desember 2010 kl 09.00 åpnet fylkestinget i Nord-Trøndelag sine forhandlinger i Steinkjer Rådhus, Steinkjer, under ledelse av fylkesordfører Gunnar Viken.

 

Fylkesordføreren ønsket velkommen til fylkesting.

 

Fylkesordføreren viste til innkalling av representantene ved brev av 2. november 2010 og til annonse i avisene. Ingen hadde merknader til innkallinga.

 

Fylkesordføreren foretok navneopprop. Følgende representanter møtte:

DET NORSKE ARBEIDERPARTI

1.    Sara Kveli

2.    Jorun Klinkenberg  1)

3.    Edvard Øfsti

4.    Åse Marie Hagen

5.     2)

6.    Hildur Fallmyr

7.    Bjørn Iversen

8.    Signar Berger  3)

9.    Terje Sørvik

10.  Torkil Berg

11.  Carl Sitter Geving

12.   Bjørn Erik Øvrelid

13.  Jan Inge Kaspersen  4)

 

FREMSKRITTSPARTIET

1.    Endre Skjervø

2.    Tore Kristiansen  5)

3.    Ola-Morten Teigen

4.     6)

5.    Jostein Gjermstad  7)

HØYRE

1.    Gunnar Viken

2.    Joar Olav Grøtting

3.    Elin Agdestein

______

 

KRISTELIG FOLKEPARTI

1.    Britt Tønne Haugan

2.    Carl Peter Vikdal

 

 

SENTERPARTIET

1.    Vegard Austmo  8)

2.    Steinar Aspli

3.    Einar Strøm

4.    Gunnar Alstad

5.    Trude Holm

6.    Bjørn Arild Gram

7.    Vigdis Hjulstad Belbo)

 

 

SOSIALISTISK VENSTREPARTI

1.    Arnfinn Monsen

2.    Adrian K. Wahlborg

3.    Hilde Tyldum Stordahl

 

 

 

VENSTRE

1.    Trond Prytz

2.    Marita Ramberg Røthe

 

1.   Endre Lysø var innvilga permisjon for heile samlinga. 2. vararepr. på Aps liste, Jorunn Klinkenberg, møtte.

2.   Tormod Haugan var innvilga permisjon for denne dagen. Vararepresentant var ikke innkalt.

3.   Camilla H. Skjelstad er innvilga permisjon for resten av året 2010. 1. vararepr. på Aps liste, Signar Berger, møter.

4.   Bjørn Ove Skjelstad var innvilga permisjon for heile samlinga. 3. vararepr., Jan Inge Kaspersen, møtte.

5.   Ole Berget hadde meldt flytting fra fylket. 2. vararepr. på Fremskrittspartiets liste, Tore Kristiansen, møtte.

6.   Marit Laurgård Bratås var innvilga permisjon for heile samlinga. Ingen vararepr. kunne møte til åpninga.

7.   Oddvar Bakke var innvilga permisjon for heile samlinga. 2. vararepr. på Frps liste, Jostein Gjermstad, møtte.

8.   Borgny K. Grande, fast for Anne Irene Myhr ut 2010, var innvilga permisjon. 1. vara på Sps liste, Vegard Austmo, møtte.

 

Ingen hadde merknader til de gitte permisjoner eller møtende representanter.

 

Fylkestinget var satt med 33 representanter, og fylkesordføreren erklærte fylkestinget for lovlig satt.

 


Fylkesordføreren foretok deretter opprop av fylkesrådet. Fylkesrådet var fulltallig med:

1.      Alf Daniel Moen, fylkesrådsleder

2.      Anne Marit Mevassvik, fylkesråd for utdanning

3.      Tor Erik Jensen, fylkesråd for samferdsel

4.      Ingvild Kjerkol, fylkesråd for regional utvikling

5.      Annikken Kjær Haraldsen, fylkesråd for kultur

6.      Johannes Sandstad, fylkesråd for miljø

---------

Representantene Hilde Tyldum Stordahl og Terje Sørvik ble valgt til å underskrive møteprotokollen sammen med fylkesordføreren.

 

Fylkesordføreren viste til utsendt program.
Ingen hadde merknader til programmet.

 

Fylkesordføreren viste til utsendt sakliste.

 

Marita Ramberg Røthe (V) viste til pkt. 25 i fylkestingets reglement – Representantforslag - og ba om at ny sak – Parlamentarisme som styringsform i Nord-Trøndelag fylkeskommune – ble satt på saklista.

 

Ingen innvendinger framkom, og saka ble vedtatt satt på saklista som sak nr 10/90 og oversendt til Komite for plan og økonomi for innstilling til fylkestinget.

 

Saklista med endring, ble godkjent.

 

Fylkesordføreren foreslo, i samråd med gruppelederne og i henhold til utlagt taletidsskjema, slik begrensa taletid:

-   Debatt i tilknytning til fylkesrådslederens tale:
Begrensa taletid 2 timer, ekskl. fylkesrådslederens oppsummering.

-   Saker: 5 min. for første innlegg/hovedinnlegg fra hvert parti, senere innlegg 3 min. pr. representant.

-   Interpellasjonsdebatt: 4 min for spørrer, 5 min. for svarer, for øvrige innlegg 3 min.

-   Replikker: Maks. 1 min. pr. representant, maks. to replikker pr. representant til samme innlegg.

 

Ingen hadde merknader til forslaget.

 

Valg av settekomiteleder i Komite for utdanning, kultur og helse

 

Både leder og nestleder i Komite for utdanning, kultur og helse hadde fritak.

Fylkesordføreren ba om forslag til settekomiteleder.

 

Carl Sitter Geving (Ap) foreslo Torkil Berg (Ap).

Forslaget ble enstemmig vedtatt.

 

Sak nr 10/89 ble oversendt til valgnemnda for innstilling til fylkestinget.

 

Fylkesordføreren refererte til brev fra Kommunal- og regionaldepartementet, utlagt på plassene, angående lovlighetskontroll etter kommunelovens § 59 av vedtak i sak nr 10/28 - Oppnevning av medlemmer i lokalstyret for Innovasjon Norge i Nord-Trøndelag - etter krav om lovlighetskontroll fra repr. Ola-Morten Teigen, Arnfinn Monsen og Endre Skjervø, hvor det fremgikk at lovlighetsklagen ikke tas til følge.

 

Fylkesordføreren ga en del praktiske orienteringer.

 

 


Fylkesrådslederens tale

 

Fylkesrådsleder Alf Daniel Moen holdt tale til fylkestinget.
Talen vedligger protokollen – vedlegg nr 1.

 

Spørretime

 

Spørretimen ble ledet av fylkesvaraordfører Åse Marie Hagen.
Panelet besto av fylkesordfører Gunnar Viken, fylkesrådsleder Alf Daniel Moen, fylkesrådene Anne Marit Mevassvik, Tor Erik Jensen, Ingvild Kjerkol, Annikken Kjær Haraldsen, Johannes Sandstad, og kontrollutvalgsleder Ola-Morten Teigen.

 

Følgende stilte hovedspørsmål:

 

1.      Steinar Aspli (Sp) om rekruttering av lærere.
Fylkesråd Anne Marit Mevassvik svarte.

 

2.      Endre Skjervø (Frp) om tidspunkt for framlegging av fylkeskommunens budsjett.
Fylkesordfører Gunnar Viken svarte.
Skjervø stilte tilleggsspørsmål, som Viken svarte på.

 

3.      Adrian Wahlborg (SV) om doping-bruk blant ungdom/samarbeid med Antidoping Norge.
Fylkesråd Johannes Sandstad svarte.

 

4.      Trude Holm (Sp) om avtaleendring ang. svensk/norsk ansvar for drift og vedlikehold av riksveg/riksgrensa  - Lierne.
Fylkesråd Tor Erik Jensen svarte.
Holm stilte tilleggsspørsmål som Jensen svarte på.

 

5.      Arnfinn Monsen (SV) om konklusjon etter evaluering av kulturkortet ”Plenty”.
Fylkesråd Annikken Kjær Haraldsen svarte.
Monsen stilte tilleggsspørsmål som Kjær Haraldsen svarte på.

 

----------

 

Interpellasjonsdebatt

 

Interpellasjon nr. 10/20 Arkivsak: 2010/07711

Joar Olav Grøtting (H): Inngrepsfrie naturområder i Norge (INON)

 

Protokoll er inntatt på side 76-80

 

Interpellsjon nr. 10/21 Arkivsak: 2010/07802

Torkil Berg (Ap): Idrettspolitisk manifest - fortsatt fokus på et sunnere og sprekere Trøndelag

 

Protokoll er inntatt på side 80-81.

 

----------

 

 

Møtet ble hevet kl 10.50


 

Utdeling av fylkeskommunens kulturpris for 2010

 

Seremonien ble innledet med fanfare framført av Terje Stene, trompet.

 

Fylkeskommunens kulturpris for 2010 ble tildelt Frode Estil, Lierne/Meråker, tidl. toppidrettutøver på ski, for formidling av idrettskunnskap og frivillighetsarbeid.

 

Fylkesordføreren og fylkesråd Annikken Kjær Haraldsen foretok utdelinga.

Frode Estil takket for prisen.

 

Jo Lingen Jakobsen, flygel, framførte før og etter utdelinga, stykker av Edv. Grieg og Frédéric Chopin.

 

Komiteen for fylkeskulturprisen i 2010, har bestått av:

Fylkesråd for kultur Annikken Kjær Haraldsen

Fylkestingsrepresentant Gunnar Alstad

Fylkestingsrepresentant Britt Tønne Haugan

og fylkesordfører Gunnar Viken som komiteens leder

 

--------

 

Resten av dagen var avsatt til komitemøter/gruppemøter.

 

Neste plenum: 8. desember 2010 kl 09.00.

 

 

 


FYLKESTINGETS  MØTE  8.  DESEMBER  2010

 

Den 8. desember 2010 fortsatte fylkestinget sine forhandlinger i Steinkjer Rådhus, under ledelse av fylkesordfører Gunnar Viken.

 

Fylkesordføreren ønsket velkommen.

 

Tormod Haugan hadde tatt sete.

Fylkestingets sammensetning for øvrig var uendra fra forrige møte.

Fylkestinget var satt med 34 representanter.

 

Fylkesordføreren opplyste at Bjørn Iversen (Ap) og Hilde Tyldum Stordahl (SV) var innvilga permisjon fra kl 11.30 og for resten av dagen.
I samråd med de respektive gruppelederne var vararepresentanter ikke innkalt.

 

 

Debatt i tilknytning til fylkesrådslederens tale

 

Følgende hadde innlegg:
Trude Holm (Sp), Endre Skjervø (Frp), Arnfinn Monsen (SV), Carl Sitter Geving (Ap), Joar Olav Grøtting (H), Trond Prytz (V), Britt Tønne Haugan (KrF), Ola-Morten Teigen (Frp), Hilde Tyldum Stordahl (SV), Terje Sørvik (Ap), Bjørn Iversen (Ap), Hildur Fallmyr (Ap), Bjørn Arild Gram (Sp), fylkesrådsleder Alf Daniel Moen.

 

FORSLAG:

Bjørn Arild Gram på vegne av Senterpartiet:

Fylkestinget gir sin støtte til fylkesrådets arbeid når det gjelder kraftkrisen i Midt-Norge, slik dette blant annet ble redegjort for i fylkesrådslederens tale. Situasjonen er alvorlig, både for husholdningene som har fått høye strømkostnader, og for næringslivet som er avhengig av konkurransedyktige rammevilkår. En vedvarende kraftkrise er en trussel mot bolyst og verdiskaping i Nord-Trøndelag.

 

Fylkestinget ønsker at fylkesrådet fortsetter et bredt og kraftfullt påvirkningsarbeid for å få fram løsninger på kraftkrisen, og ber om at blant annet følgende blir gitt oppmerksomhet:

 

·         Det er kartlagt et stort potensial for småkraftverk i regionen. Behandlingen av disse sakene tar imidlertid lang tid. Fylkeskommunene i Midt-Norge bør i en periode få saksutrednings – og vedtakskompetanse for småkraftverk inntil 3 MW i ikke-verna vassdrag.

 

·         Det er investert milliarder i reservekraftkapasitet i regionen. Regimet for de mobile gasskraftverkene tilsier imidlertid at disse neppe blir tatt i bruk. Det bør være et krav at denne kapasiteten blir tatt i bruk, i det minste når prisnivået i Midt-Norge også avviker fra det svenske prisnivået.

 

·         Reglene for tariffing i sentralnettet må endres slik at husholdninger og næringsliv ikke subsidierer olje – og gassindustri gjennom nettleia.

 

·         Regjeringa har gitt konsesjonsforlengelse til Industrikraft Midt-Norges kraftvarmeverk på Skogn. Det er viktig at eierne gjennomfører nye og grundige vurderinger av prosjektet, slik at det kan bli avklart om prosjektet kan komme til realisering. Det er viktig at fylkesrådet har en god dialog med blant annet NTE om dette.

 

 


Votering over forslaget ble foretatt i møte 9.12.2010.

Fylkestinget var satt med 34 representanter under voteringa.

 

VOTERING:
Forslaget ble vedtatt med 32 mot 2 stemmer.

 

 

Møtet ble hevet kl 11.55

 

Resten av dagen var avsatt til temamøte.

----------

 

Temamøte: Oppvekst

 

Program

 

Kl 10.00 – Formøte med ungdom, ordførere og eventuelt rektorer, Grand Hotell.

11.30   Grep og satsinger i utdanningssektoren
Even Fossum Svendsen, konstituert fylkesutdanningssjef:
Utdanningssektoren strategiske grunnlag, skoleeierskapet, ledelse, kvalitet, faglig framgang, samarbeid arbeidsliv, skolehelsetjenesten, Ny GIV

Lisbeth Pedersen, prosjektleder Karrieresentrene:
Karriereveiledning og karrieresentrene

Rune Venås, eiendomsleder: Skolebygg og Ny tids skole

12.30   Bearbeiding av informasjonen i grupper
            Diskusjon i grupper i regi av Ung i Nord-Trøndelag.

13.15   Lunsj

14.15   Flere gjennom - Utdanningssektorens prosjekt for økt gjennomføring i videregående opplæring.                                              

            Tore Bruem, funksjonsleder skoleutvikling - Flere gjennom

Torberg Falch, Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU - Forskningsresultater

15.15   Bearbeiding av informasjonen i grupper

15.30   Pause

15.45   Oppvekstkommisjonen

Anne Marit Mevassvik: Presentasjon av oppvekstkommisjonens arbeid og konklusjoner, samt aktuelle grep og tiltak

16.30   Bearbeiding av informasjon i grupper

16.45   Oppsamling av spørsmålsstillinger
Gruppene får anledning til å stille prioriterte spørsmål.

17.00   Svar på spørsmål fra salen.

17.15   Overrekkelse av kommisjonens sluttdokument

17.30   Slutt

 


FYLKESTINGETS  MØTE  9.  DESEMBER  2010.

 

Den 9. desember 2010 fortsatte fylkestinget sine forhandlinger i Steinkjer Rådhus, under ledelse av fylkesordfører Gunnar Viken.

 

Fylkesordføreren ønsket velkommen.

 

Fylkestingets sammensetning var uendra fra forrige møte, med unntak for:

·           Oddvar Bakke (Frp) hadde tatt sete og Jostein Gjermstad hadde fratrådt.

·           Vararepr. Gunnar Modell (Frp) møtte for Marit Laurgård Bratås.

·           Tormod Haugan (Ap) var innvilga permisjon, men tok sete under behandlinga av sak nr 10/76.

 

Gunnar Modell (Frp), Bjørn Iversen (Ap) og Sara Kveli (Ap) ble innvilga permisjon og fratrådte henholdsvis kl 17.05, 17.20 og 17.50.

 

Fylkestinget var satt med 34 representanter under behandling av sak 10/72-10/76,
med 35 representanter (fulltallig) under behandling av sak 10/76-10/79,
med 33 representanter under behandling av sak 10/80-10/84, og
32 representanter under behandling av sak 10/85-10/90.

 

 

Votering over tidligere fremma forslag:

 

·           Forslag fremma av Bjørn Arild Gram under debatten etter fylkesrådslederens tale.
Protokoll er inntatt på side 8-9.

·           Forslag fremma av Joar Olav Grøtting under behandling av interpellasjon nr 10/20.
Protokoll er inntatt på side 76-80.

 

 

Behandling av interpellasjoner

 

Interpellasjon nr. 10/18 Arkivsak: 2010/07660

Elin Agdestein (H): Rovdyrsituasjonen i Nord-Trøndelag truer den sørsamiske kultur

 

Protokoll er inntatt på side 70-72.

 

Interpellasjon nr. 10/19 Arkivsak: 2010/07682

Gunnar Alstad (Sp): Bestandsmålet for bjørn må reduseres!

 

Protokoll er inntatt på side 72-76.

 

 

Interpellasjon nr. 10/22 Arkivsak: 2010/07794

Edvard Øfsti (Ap) om sikkerhetsseler i skolebussene

 

Protokoll er inntatt på side 81-83.

 

Interpellasjon nr. 10/23 Arkivsak: 2010/07795

Bjørn Arild Gram (Sp): Hva skjer med Heimevernet?

 

Protokoll er inntatt på side 83-85.

 

 

Behandling av saker jf. saklista:

 


Sak nr. 10/72 Arkivsak: 2008/03430

Økt tilrettelegging for sjøtransport - Sluttbehandling

 

Fylkestingets vedtak, fattet i plenum 9.12.2010

 

  1. Målsetting:
    Godstransporten til /fra Nord-Trøndelag skal skje mest mulig rasjonelt for transportbrukerne og med mest mulig miljøvennlig transportmiddel. Gjennom samferdselsplanleggingen vil Nord-Trøndelag fylkeskommune sammen med havnene og transportetatene sikre mulighetene for en framtidig økning i bane- og båttransportert gods.

 

  1. Strategier som beskrevet i saksutredningen legges til grunn for videre arbeid med sjøtransport.

 

  1. Utredningen legges til grunn for arbeidet med Regional transportplan og Innspill til Nasjonal transportplan.

 

  1. Avgiftsregimet er i dag uoversiktlig og arbeidskrevende. Fylkeskommunen som politisk aktør skal ta en aktiv rolle for å forenkle dette.

 

----------

 

Saksbehandling/Saksgang

 

Fylkesrådets innstilling til vedtak:

 

  1. Målsetting:
    Godstransporten til /fra Nord-Trøndelag skal skje mest mulig rasjonelt for transportbrukerne og med mest mulig miljøvennlig transportmiddel. Gjennom samferdselsplanleggingen vil Nord-Trøndelag fylkeskommune sammen med havnene og transportetatene sikre mulighetene for en framtidig økning i bane- og båttransportert gods.

 

  1. Strategier som beskrevet i saksutredningen legges til grunn for videre arbeid med sjøtransport.

 

  1. Utredningen legges til grunn for arbeidet med Regional transportplan og Innspill til Nasjonal transportplan.

 

Behandling i Komité for samferdsel, næring og miljø 7.12.2010

 

Saksordfører Hilde Tyldum Stordahl la fram saka.

 

FORSLAG

Hilde Tyldum Stordahl, på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet, felles tilleggs- og endringsforslag:

 

Nytt punkt 2.                                                                   

Rollen Namsos har som regionby må tillegges mer vekt i ”Tilrettelegging for økt sjøtransport”.
Nytt punkt 3.
Målsettingene må være en større satsing på Namsosbanen og Namsos havn.


Nytt punkt 4

Avgiftsregimet er i dag uoversiktlig og arbeidskrevende. Fylkeskommunen som politisk aktør skal ta en aktiv rolle for å forenkle dette.


Punkt 2 og 3 i opprinnelig innstilling forskyves og blir punkt 5 og 6.

 

 

VOTERING

Punktvis votering over fellesforslaget fra SV og Frp:

Fellesforslagets punkt 2:

Falt, idet 4 stemmer ble avgitt for (Sp, Frp og SV) og 5 stemte imot (Ap og KrF).

Fellesforslagets punkt 3:

Falt, idet 2 stemmer ble avgitt for (Frp og SV), og 7 stemte imot (Ap, Sp og KrF).

Fellesforslagets punkt 4:

Enstemmig vedtatt.

 

 

Fylkesrådets innstilling:

Enstemmig vedtatt med endringer.

 

KOMITEINNSTILLING

 

  1. Målsetting:
    Godstransporten til /fra Nord-Trøndelag skal skje mest mulig rasjonelt for transportbrukerne og med mest mulig miljøvennlig transportmiddel. Gjennom samferdselsplanleggingen vil Nord-Trøndelag fylkeskommune sammen med havnene og transportetatene sikre mulighetene for en framtidig økning i bane- og båttransportert gods.

 

  1. Strategier som beskrevet i saksutredningen legges til grunn for videre arbeid med sjøtransport.

 

  1. Utredningen legges til grunn for arbeidet med Regional transportplan og Innspill til Nasjonal transportplan.

 

  1. Avgiftsregimet er i dag uoversiktlig og arbeidskrevende. Fylkeskommunen som politisk aktør skal ta en aktiv rolle for å forenkle dette.

 

 

Fylkestingets behandling i plenum

 

Saksordfører Hilde Tyldum Stordahl la fram komiteinnstillinga.

 

Følgende hadde innlegg:
Hilde Tyldum Stordahl (SV), Terje Sørvik (Ap), Steinar Aspli (Sp), Oddvar Bakke (Frp), Arnfinn Monsen (SV), Elin Agdestein (H), fylkesråd Tor Erik Jensen.

 

FORSLAG:

Hilde Tyldum Stordahl på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet:

Nye punkt 2 og 3:

2.  Rollen Namsos har som regionby må tillegges mer vekt i ”Tilrettelegging for økt sjøtransport”.

3.  Målsettingene må være en større satsing på Namsosbanen og Namsos havn.

 

Punktene 2, 3 og 4 i komiteens innstilling forskyves og blir punkt 4, 5 og 6.

 


Fylkestinget var satt med 34 representanter.

 

VOTERING:

Forslag fra SV/Frp, pkt 2:

Falt idet 15 stemmer ble avgitt for og 19 imot.

Forslag fra SV/Frp, pkt 3:

Falt idet 8 stemmer ble avgitt for og 26 imot.

Komiteinnstillinga:

Enstemmig vedtatt.

 

Endelig vedtak er gjengitt fremst i saka.

 

 

Sak nr. 10/73 Arkivsak: 2010/01364

Nord-Trøndelag fylkeskommunes arbeid og ansvar innen hjorteviltforvaltningen

 

Fylkestingets vedtak, fattet i plenum 9.12.2010

 

Fylkestinget slutter seg til følgende overordnede målsetting for hjorteviltforvaltningen i
Nord-Trøndelag:

·           Hjorteviltet skal forvaltes på en bærekraftig måte, slik at det også i framtida kan utgjøre en høstbar ressurs, som gir grunnlag for rekreasjon, næringsutvikling og verdiskaping. I dette ligger et mål om en noenlunde jevn og forutsigbar endring i bestandsstørrelsen.

 

·           Hjorteviltbestandene skal holdes på et nivå som gjør at de ikke fører til uakseptable skader på andre næringer, andre arter og i trafikken.

 

·           Hjorteviltets sunnhet skal ha fokus. Sentrale parametre for å overvåke bestandenes sunnhet skal registreres og vurderes.

 

·         Det er inntil videre ønskelig åvidereføre dagens hjorteviltregioner, fem stk, med samme funksjon og geografisk inndeling som i dag.

 

·         Inntil det foreligger en avklaring av hvorvidt det, innen rimelig tid, blir utarbeidet et nasjonalt prognoseverktøy for hjortevilt, er det ikke ønskelig å sette i gang et utviklingsprosjekt, i fylkeskommunal regi, på et prognoseverktøy til erstatning for ”CERCIM”, som i dag benyttes.

 

·         Den positive utviklingen ved Naturdata AS i Røyrvik, som driver det nasjonale hjorteviltregistret på vegne av Direktoratet for Naturforvaltning (DN), er en utvikling som fylkeskommunen bør søke å ivareta og videreutvikle.

 

·         ”Styringsgruppa vilt/rein – trafikk” i Nord-Trøndelag, ble etablert våren 2002 etter initiativ fra fylkestinget i Nord-Trøndelag. Fylkestinget mener det er viktig at dette arbeidet videreføres.

 

----------

 

Saksbehandling/Saksgang

 

Fylkesrådets innstilling til vedtak:

 

Fylkestinget slutter seg til følgende overordnede målsetting for hjorteviltforvaltningen i
Nord-Trøndelag:

·           Hjorteviltet skal forvaltes på en bærekraftig måte, slik at det også i framtida kan utgjøre en høstbar ressurs, som gir grunnlag for rekreasjon, næringsutvikling og verdiskaping. I dette ligger et mål om en noenlunde jevn og forutsigbar endring i bestandsstørrelsen.

 

·           Hjorteviltbestandene skal holdes på et nivå som gjør at de ikke fører til uakseptable skader på andre næringer, andre arter og i trafikken.

 

·           Hjorteviltets sunnhet skal ha fokus. Sentrale parametre for å overvåke bestandenes sunnhet skal registreres og vurderes.

 

 

Behandling i Komité for samferdsel, næring og miljø 7.12.2010

 

Saksordfører Jostein Gjermstad la fram saka.

 

FORSLAG

Terje Sørvik, på vegne av Arbeiderpartiet (Ap), Høyre (H), Venstre (V) og Kristelig Folkeparti (KrF):

Som tillegg til kulepunktene til sakens innstilling fremmes følgende:

 

Det er inntil videre ønskelig åvidereføre dagens hjorteviltregioner, fem stk, med samme funksjon og geografisk inndeling som i dag.

 

Inntil det foreligger en avklaring av hvorvidt det, innen rimelig tid, blir utarbeidet et nasjonalt prognoseverktøy for hjortevilt, er det ikke ønskelig å sette i gang et utviklingsprosjekt, i fylkeskommunal regi, på et prognoseverktøy til erstatning for ”CERCIM”, som i dag benyttes.

 

Den positive utviklingen ved Naturdata AS i Røyrvik, som driver det nasjonale hjorteviltregistret på vegne av Direktoratet for Naturforvaltning (DN), er en utvikling som fylkeskommunen bør søke å ivareta og videreutvikle.

 

”Styringsgruppa vilt/rein – trafikk” i Nord-Trøndelag, ble etablert våren 2002 etter initiativ fra fylkestinget i Nord-Trøndelag. Fylkestinget mener det er viktig at dette arbeidet videreføres.

 

Jostein Gjermstad, på vegne av Fremskrittspartiet (Frp), tilleggspunkt:

 

VOTERING

 

Tilleggsforslag fra Frp:

Falt, idet 2 stemmer ble avgitt for (Frp og SV), mens 7 stemte imot (Ap, Sp og KrF).

Felles tilleggsforslag fra Ap, H, V og Krf:

Enstemmig vedtatt.

 

Fylkesrådets innstilling:


Enstemmig vedtatt med endringer.

 

KOMITEINNSTILLING

 

Fylkestinget slutter seg til følgende overordnede målsetting for hjorteviltforvaltningen i
Nord-Trøndelag:

·           Hjorteviltet skal forvaltes på en bærekraftig måte, slik at det også i framtida kan utgjøre en høstbar ressurs, som gir grunnlag for rekreasjon, næringsutvikling og verdiskaping. I dette ligger et mål om en noenlunde jevn og forutsigbar endring i bestandsstørrelsen.

 

·           Hjorteviltbestandene skal holdes på et nivå som gjør at de ikke fører til uakseptable skader på andre næringer, andre arter og i trafikken.

 

·           Hjorteviltets sunnhet skal ha fokus. Sentrale parametre for å overvåke bestandenes sunnhet skal registreres og vurderes.

 

·         Det er inntil videre ønskelig åvidereføre dagens hjorteviltregioner, fem stk, med samme funksjon og geografisk inndeling som i dag.

 

·         Inntil det foreligger en avklaring av hvorvidt det, innen rimelig tid, blir utarbeidet et nasjonalt prognoseverktøy for hjortevilt, er det ikke ønskelig å sette i gang et utviklingsprosjekt, i fylkeskommunal regi, på et prognoseverktøy til erstatning for ”CERCIM”, som i dag benyttes.

 

·         Den positive utviklingen ved Naturdata AS i Røyrvik, som driver det nasjonale hjorteviltregistret på vegne av Direktoratet for Naturforvaltning (DN), er en utvikling som fylkeskommunen bør søke å ivareta og videreutvikle.

 

·         ”Styringsgruppa vilt/rein – trafikk” i Nord-Trøndelag, ble etablert våren 2002 etter initiativ fra fylkestinget i Nord-Trøndelag. Fylkestinget mener det er viktig at dette arbeidet videreføres.

 

 

Fylkestingets behandling i plenum

 

Leder i Komite for samferdsel, næring og miljø, Sara Kveli, la fram komiteinnstillinga da saksordfører Jostein Gjermstad var innvilga permisjon.

 

Følgende hadde innlegg:
Ola-Morten Teigen (Frp), fylkesråd Johannes Sandstad, Vegard Austmo (Sp).

 

FORSLAG:

Ola-Morten Teigen på vegne av Fremskrittspartiet:

 

Tilleggspunkt:

 

Fylkestinget var satt med 34 representanter.

 

VOTERING:

Komiteinnstillinga:

Enstemmig vedtatt.

Tilleggsforslag fra Fremskrittspartiet:

Falt idet 8 stemmer ble avgitt for og 26 imot.

 

Endelig vedtak er gjengitt fremst i saka.

 

 


Sak nr. 10/74 Arkivsak: 2008/03081

Forvaltningsrevisjonsrapport 1700-1/2010: Innkjøp - Nye Steinkjer videregående skole

 

Fylkestingets vedtak, fattet i plenum 9.12.2010

 

Fylkestinget tar rapporten til orientering og har merket seg revisors konklusjoner og anbefalinger i kapitel 11.

 

----------

 

Saksbehandling/Saksgang

 

Kontrollutvalgets innstilling til vedtak:

 

Fylkestinget tar rapporten til orientering og har merket seg revisors konklusjoner og anbefalinger i kapitel 11.

 

Fylkestingets behandling i plenum

 

Saksordfører Elin Agdestein la fram innstillinga fra Kontrollutvalget.

 

Følgende hadde innlegg: Adrian Wahlborg (SV)

 

VOTERING:

Kontrollutvalgets innstilling ble enstemmig vedtatt.

 

 

Sak nr. 10/75 Arkivsak: 2010/02171

Driftsrapport 2/2010 pr. 30.9.2010 til fylkestinget, budsjettjusteringer

 

Fylkestingets vedtak, fattet i plenum 9.12.2010

 

  1. Driftsrapport 2/2010 pr. 30.9.2010 tas til orientering.
  2. Det forutsettes at virksomhetene tilpasser driften til gitte budsjettrammer.

 

Budsjettjustering drift

  1. Fylkeskommunens driftsbudsjett for 2010 endres slik vedrørende fagskole-organiseringen – oppretting av ny sektor 4:

Sektor/ virk.

Beskrivelse

Redusert inntekt/

økt utgift

Økt inntekt/

redusert utgift

20

Redu. fagskoleramme F.utdann.sjef

 

1 100 000

23

Redu. fagskoleramme Stjørdal vgs

 

9 300 000

24

Redu. fagskoleramme Levanger vgs

 

0

33

Redu. fagskoleramme Steinkjer vgs

 

3 800 000

35

Redu. fagskoleramme Ytre Nam. vgs

 

4 813 891

40

Øke ramme fagskole felles

1 100 000

 

41

Øke ramme Stjørdal fagskole

9 300 000

 

42

Øke ramme Levanger fagskole

0

 

43

Øke ramme Steinkjer fagskole

3 800 000

 

44

Øke ramme Ytre Namdal fagskole

4 813 891

 

 

SUM

19 013 891

19 013 891


  1. Fylkeskommunens driftsbudsjett for 2010 endres slik vedrørende Ytre Namdal fagskole:

Sektor/ virk.

Beskrivelse

Redusert inntekt/

økt utgift

Økt inntekt/

redusert utgift

35

Redusert ramme Ytre Namdal vgs

 

1 755 620

19

Økte renteinntekter sentralt

 

1 700 000

44

Økte utgifter Ytre Namdal fagskole

3 455 620

 

 

SUM 

3 455 620

3 455 620

 

  1. Fylkeskommunens driftsbudsjett for 2010 endres slik vedrørende utbytte fra NTE og planlagt avsetning til vegfond; utbytte utbetales ikke:

Sektor

Beskrivelse

Redusert inntekt/

økt utgift

Økt inntekt/

redusert utgift

19

Bortfall av utbytte fra NTE

20 000 000

 

19

Redusert avsetning til sentralt vegfond

 

20 000 000

 

SUM

20 000 000

20 000 000

 

  1. Det gjøres følgende justeringer i driftsbudsjettet for året 2010 vedrørende skitunnell i Meråker; omdisponering av fondsmidler fra kultur til regional utvikling:

 

Sektor/ virk.

Beskrivelse

Redusert inntekt/

økt utgift

Økt inntekt/

redusert utgift

80

Bruk av disposisjonsfond kultur

 

7 000 000

80

Intern overføring til regional utvikling

7 000 000

 

72

Intern overføring fra kultur

 

7 000 000

72

Avsetning til disposisjonsfond reg. utv.

7 000 000

 

 

SUM

14 000 000

14 000 000

 

Vedtaket her omfatter oppløsning av beløpets binding til skitunnell i Meråker.

 

  1. Fylkeskommunens driftsbudsjett for 2010 endres slik vedrørende overføring fra drift til investering: 

Sektor

Beskrivelse

Redusert inntekt/

økt utgift

Økt inntekt/

redusert utgift

19

Avkortet overføring fra drift til investering

 

1 215 000

19

Redusert momskompensasjon fra investeringer

1 215 000

 

 

SUM

1 215 000

1 215 000

 


  1. Det gjøres følgende justeringer i driftsbudsjettet for året 2010 vedrørende fordeling av økt rammetilskudd på 0,541 mill. kroner:

 

Sektor/ virk.

Beskrivelse

Redusert inntekt/

økt utgift

Økt inntekt/

redusert utgift

19

Omfordeling av økt rammetilskudd

 

541 000

70

Intern overføring til regional utvikling

96 000

 

20

Intern overføring til utdanning

445 000

 

 

SUM

541 000

541 000

 

 

Budsjettjustering investering

  1. Det gjøres følgende justeringer i investeringsbudsjettet for året 2010 vedrørende veginvesteringer, jfr. driftsrapporten punkt 4 og rapport fra Statens Vegvesen pr. 30.9.2010:

 

Sektor/ virk.

Beskrivelse

Redusert inntekt/

økt utgift

Økt inntekt/

redusert utgift

70

Redusert investering i fylkesvei

 

82 000 000

19

Redusert overføring fra drift

1 215 000

 

19

Reduksjon forbruk av lån

80 785 000

 

 

 

 

 

 

SUM

82 000 000

82 000 000

 

  1. Det gjøres følgende justeringer i investeringsbudsjettet for året 2010 vedrørende veginvesteringer og bruk av lånemidler:

Opptak av lånemidler i 2010 reduseres med 80,785 mill. kroner. Sum låneopptak etter dette er (394,500 mill. kroner i hht budsjettvedtak – 80,785 mill. kroner =) 313,715 mill. kroner.

 

----------

 

Saksbehandling/Saksgang

 

Fylkesrådets innstilling til vedtak:

 

1.    Driftsrapport 2/2010 pr. 30.9.2010 tas til orientering.

2.    Det forutsettes at virksomhetene tilpasser driften til gitte budsjettrammer.

 


Budsjettjustering drift

3.    Fylkeskommunens driftsbudsjett for 2010 endres slik vedrørende fagskole-organiseringen – oppretting av ny sektor 4:

Sektor/ virk.

Beskrivelse

Redusert inntekt/

økt utgift

Økt inntekt/

redusert utgift

20

Redu. fagskoleramme F.utdann.sjef

 

1 100 000

23

Redu. fagskoleramme Stjørdal vgs

 

9 300 000

24

Redu. fagskoleramme Levanger vgs

 

0

33

Redu. fagskoleramme Steinkjer vgs

 

3 800 000

35

Redu. fagskoleramme Ytre Nam. vgs

 

4 813 891

40

Øke ramme fagskole felles

1 100 000

 

41

Øke ramme Stjørdal fagskole

9 300 000

 

42

Øke ramme Levanger fagskole

0

 

43

Øke ramme Steinkjer fagskole

3 800 000

 

44

Øke ramme Ytre Namdal fagskole

4 813 891

 

 

SUM

19 013 891

19 013 891

 

  1. Fylkeskommunens driftsbudsjett for 2010 endres slik vedrørende Ytre Namdal fagskole:

Sektor/ virk.

Beskrivelse

Redusert inntekt/

økt utgift

Økt inntekt/

redusert utgift

35

Redusert ramme Ytre Namdal vgs

 

1 755 620

19

Økte renteinntekter sentralt

 

1 700 000

44

Økte utgifter Ytre Namdal fagskole

3 455 620

 

 

SUM 

3 455 620

3 455 620

 

  1. Fylkeskommunens driftsbudsjett for 2010 endres slik vedrørende utbytte fra NTE og planlagt avsetning til vegfond; utbytte utbetales ikke:

Sektor

Beskrivelse

Redusert inntekt/

økt utgift

Økt inntekt/

redusert utgift

19

Bortfall av utbytte fra NTE

20 000 000

 

19

Redusert avsetning til sentralt vegfond

 

20 000 000

 

SUM

20 000 000

20 000 000

 

  1. Det gjøres følgende justeringer i driftsbudsjettet for året 2010 vedrørende skitunnell i Meråker; omdisponering av fondsmidler fra kultur til regional utvikling:

 

Sektor/ virk.

Beskrivelse

Redusert inntekt/

økt utgift

Økt inntekt/

redusert utgift

80

Bruk av disposisjonsfond kultur

 

7 000 000

80

Intern overføring til regional utvikling

7 000 000

 

72

Intern overføring fra kultur

 

7 000 000

72

Avsetning til disposisjonsfond reg. utv.

7 000 000

 

 

SUM

14 000 000

14 000 000

 

Vedtaket her omfatter oppløsning av beløpets binding til skitunnell i Meråker.

 


  1. Fylkeskommunens driftsbudsjett for 2010 endres slik vedrørende overføring fra drift til investering: 

Sektor

Beskrivelse

Redusert inntekt/

økt utgift

Økt inntekt/

redusert utgift

19

Avkortet overføring fra drift til investering

 

1 215 000

19

Redusert momskompensasjon fra investeringer

1 215 000

 

 

SUM

1 215 000

1 215 000

 

  1. Det gjøres følgende justeringer i driftsbudsjettet for året 2010 vedrørende fordeling av økt rammetilskudd på 0,541 mill. kroner:

 

Sektor/ virk.

Beskrivelse

Redusert inntekt/

økt utgift

Økt inntekt/

redusert utgift

19

Omfordeling av økt rammetilskudd

 

541 000

70

Intern overføring til regional utvikling

96 000

 

20

Intern overføring til utdanning

445 000

 

 

SUM

541 000

541 000

 

 

Budsjettjustering investering

  1. Det gjøres følgende justeringer i investeringsbudsjettet for året 2010 vedrørende veginvesteringer, jfr. driftsrapporten punkt 4 og rapport fra Statens Vegvesen pr. 30.9.2010:

 

Sektor/ virk.

Beskrivelse

Redusert inntekt/

økt utgift

Økt inntekt/

redusert utgift

70

Redusert investering i fylkesvei

 

82 000 000

19

Redusert overføring fra drift

1 215 000

 

19

Reduksjon forbruk av lån

80 785 000

 

 

 

 

 

 

SUM

82 000 000

82 000 000

 

  1. Det gjøres følgende justeringer i investeringsbudsjettet for året 2010 vedrørende veginvesteringer og bruk av lånemidler:

Opptak av lånemidler i 2010 reduseres med 80,785 mill. kroner. Sum låneopptak etter dette er (394,500 mill. kroner i hht budsjettvedtak – 80,785 mill. kroner =) 313,715 mill. kroner.

 

 

Behandling i Komité for plan og økonomi 7.12.2010

 

Saksordfører Endre Skjervø la fram saka.

 

FORSLAG

Endre Skjervø på vegne av Fremskrittspartiet:

Prognosert driftsoverskudd/mindreforbruk avsettes som følger:

       20.000.000 til asfaltfondet til erstatning for ikke mottatt NTE-utbytte.

 


Arnfinn Monsen på vegne av Sosialistisk Venstreparti:

7 millioner kroner som er omdisponert fra skitunnell i Meråker i punkt 6, overføres til neste års budsjett og disponeres på følgende måte:

 

2 millioner kroner:

Vi er kjent med at det vil videreføres en forsøksordning med kulturkort for ungdommer, blant annet gjennom ungdomsklubber. For å nå målgruppa unge fattige tar fylkesrådet inititativ til et samarbeid med NAV og andre aktuelle samarbeidspartnere for å nå denne gruppa.

 

1 million kroner:

”Buss for en tier” etableres som en forsøksordning på bybussen ”Elgen” i Namsos. Hensikten er å se om rimeligere bussbilletter øker passasjertallet. Økt passasjertall kan bedre lønnsomheten for busselskapet og det kan bidra til mindre klimautslipp ved at flere lar bilen stå.

 

4 millioner

Tidlig innsats for barn virker forebyggende for problem som kan oppstå seinere i livet. Økt innsats så tidlig som mulig i et barns skoleløp, vil kunne gi menneskelig og økonomisk gevinst i framtida.

 

VOTERING

 

Frp’s tilleggsforslag

Falt, idet 1 stemte for (Frp) og 9 stemte mot (Ap,Sp,SV,H,V,.KrF)

SV’s forslag

Falt, idet 1 stemte for (SV) og 9 stemte mot (Ap,Sp,Frp,H,V,.KrF)

Fylkesrådets innstilling

Enstemmig vedtatt

 

 

KOMITEINNSTILLING

Komiteinnstillinga er identisk med fylkesrådets innstilling til vedtak, og gjengis derfor ikke her.

 

Fylkestingets behandling i plenum

 

Saksordfører Endre Skjervø la fram komiteinnstillinga.

 

Følgende hadde innlegg:
Endre Skjervø (Frp), fylkesråd Tor Erik Jensen, Arnfinn Monsen (SV).

 

FORSLAG:

Endre Skjervø på vegne av Fremskrittspartiet:

Prognosert driftsoverskudd/mindreforbruk avsettes som følger:

       20.000.000 til asfaltfondet til erstatning for ikke mottatt NTE-utbytte.

 

Arnfinn Monsen på vegne av Sosialistisk Venstreparti:

7 millioner kroner som er omdisponert fra skitunnell i Meråker i punkt 6, overføres til neste års budsjett og disponeres på følgende måte:

2 millioner kroner:

Vi er kjent med at det vil videreføres en forsøksordning med kulturkort for ungdommer, blant annet gjennom ungdomsklubber. For å nå målgruppa unge fattige tar fylkesrådet initiativ til et samarbeid med NAV og andre aktuelle samarbeidspartnere for å nå denne gruppa. 

1 million kroner:

”Buss for en tier” etableres som en forsøksordning på bybussen ”Elgen” i Namsos. Hensikten er å se om rimeligere bussbilletter øker passasjertallet. Økt passasjertall kan bedre lønnsomheten for busselskapet og det kan bidra til mindre klimautslipp ved at flere lar bilen stå.

4 millioner

Tidlig innsats for barn virker forebyggende for problem som kan oppstå seinere i livet. Økt innsats så tidlig som mulig i et barns skoleløp, vil kunne gi menneskelig og økonomisk gevinst i framtida.

 

 

Fylkestinget var satt med 34 representanter.

VOTERING:

Forslag fra Fremskrittspartiet;

Falt idet 5 stemmer ble avgitt for og 29 imot.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Falt idet 3 stemmer ble avgitt for og 31 imot.

Komiteinnstillinga:

Enstemmig vedtatt.

 

Endelig vedtak er gjengitt fremst i saka.

 

 

Sak nr. 10/76 Arkivsak: 2010/03721

Årsbudsjett 2011 og økonomiplan 2011-14

 

Fylkestingets vedtak, fattet i plenum 9.12.2010

 

1.        Med hjemmel i lov om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 1 –2 (2), blir det i 2011 å utligne inntektsskatt til Nord-Trøndelag fylkeskommune med 2,65 % av skattbar inntekt ved kommuneskattelikningen for personlige skatteytere og dødsboer.  Dersom Stortinget vedtar andre maksimalsatser for året 2011, gjøres disse gjeldende. 

2.        Årsbudsjett 2011 og økonomiplan 2011-14 vedtas i samsvar med foreliggende forslag fra fylkesrådet, datert 23. november 2010.


3.         Rammene for driftsbudsjettet settes til:

  1. Rammene for investeringsbudsjettet settes til:

 

Investeringsbudsjettet spesifiseres på prosjekt i samsvar med vedlegg 1.

 

5          Sektorenes netto besparelser (mindreforbruk) og netto overskridelser (merforbruk) i forhold til gitte budsjettrammer, gjenbevilges i det påfølgende budsjettår. Slik gjenbevilgning skjer såfremt sektorene samlet sett ikke har et mindreforbruk (besparelser) og virksomhet 19 Fellesinntekter og -utgifter har et merforbruk (overskridelse/ inntektssvikt). Oppstår denne situasjonen skal gjenbevilgningen behandles som en del av årsoppgjøret.
Virksomhetene kan velge å avsette deler av gjenbevilgningen til fond og disponere denne senere.

6       Det opptas investeringslån på til sammen 422,6 mill. kroner i 2011 i henhold til investeringsbudsjettet. Avdragstid på lånene fastsettes i henhold til foreliggende budsjett (avdrag) og kommunelovens bestemmelse. De øvrige lånevilkår fastsettes i medhold av finansreglement.

7       Fylkesrådet og kontrollutvalget skal innen utgangen av 2010 fordele fylkestingets bevilgninger for 2011 innenfor eget ansvarsområde i samsvar med budsjettreglementet. Fylkesrådet gis fullmakt til å endre budsjettet mellom sektorer i løpet av budsjettåret når det gjelder sektorovergripende bevilgninger i driftsbudsjettet, eksempelvis personalmidler.

 

8        Netto driftsramme til fylkesordfører og fylkesting, fastsettes slik:


9       Godtgjørelse til fylkesordfører og fylkesråder justeres opp med 3,25 %, og støtte til fylkestingsgruppene justeres opp med 3,25 % i tråd med alminnelig lønns-og prisstigning. 

 

10.      I henhold til Lov om planlegging og byggesaksbehandling av 2008 skal Fylkesmannen påse at kommunene oppfyller plikten til planlegging etter loven. Fylkeskommunen som er regional planmyndighet, skal veilede og bistå kommunene i deres planleggingsoppgaver. Fylkestinget ber fylkeskommunen forsterke sin rolle på området.

 

11.      Fylkestinget ber fylkesrådet gå i dialog med Levanger kommune og Ytterøy-utvalget med sikte på å arbeide frem utviklingsprosjekt for lokalsamfunnet på Ytterøy

 

----------

 

Saksbehandling/Saksgang

 

Fylkesrådets innstilling til vedtak:

1.    Med hjemmel i lov om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 1 –2 (2), blir det i 2011 å utligne inntektsskatt til Nord-Trøndelag fylkeskommune med 2,65 % av skattbar inntekt ved kommuneskattelikningen for personlige skatteytere og dødsboer.  Dersom Stortinget vedtar andre maksimalsatser for året 2011, gjøres disse gjeldende. 

2.    Årsbudsjett 2011 og økonomiplan 2011-14 vedtas i samsvar med foreliggende forslag fra fylkesrådet, datert 23. november 2010. 


3.    Rammene for driftsbudsjettet settes til:       

 

  1. Rammene for investeringsbudsjettet settes til:

 

Investeringsbudsjettet spesifiseres på prosjekt i samsvar med vedlegg 1.

 

5.    Sektorenes netto besparelser (mindreforbruk) og netto overskridelser (merforbruk) i forhold til gitte budsjettrammer, gjenbevilges i det påfølgende budsjettår. Slik gjenbevilgning skjer såfremt sektorene samlet sett ikke har et mindreforbruk (besparelser) og virksomhet 19 Fellesinntekter og -utgifter har et merforbruk (overskridelse/ inntektssvikt). Oppstår denne situasjonen skal gjenbevilgningen behandles som en del av årsoppgjøret.
Virksomhetene kan velge å avsette deler av gjenbevilgningen til fond og disponere denne senere.

6.    Det opptas investeringslån på til sammen 422,6 mill. kroner i 2011 i henhold til investeringsbudsjettet. Avdragstid på lånene fastsettes i henhold til foreliggende budsjett (avdrag) og kommunelovens bestemmelse. De øvrige lånevilkår fastsettes i medhold av finansreglement.

  1. Fylkesrådet og kontrollutvalget skal innen utgangen av 2010 fordele fylkestingets bevilgninger for 2011 innenfor eget ansvarsområde i samsvar med budsjettreglementet. Fylkesrådet gis fullmakt til å endre budsjettet mellom sektorer i løpet av budsjettåret når det gjelder sektorovergripende bevilgninger i driftsbudsjettet, eksempelvis personalmidler.

 

8.     Netto driftsramme til fylkesordfører og fylkesting, fastsettes slik:


9.    Godtgjørelse til fylkesordfører og fylkesråder justeres opp med 3,25 %, og støtte til fylkestingsgruppene justeres opp med 3,25 % i tråd med alminnelig lønns-og prisstigning.

 

Behandling i Komité for plan og økonomi 7.12.2010

 

Saksordfører Britt Tønne Haugan la fram saka.

 

FORSLAG

Trude Holm på vegne av Senterpartiet:

  1. Det gjøres følgende endringer i fylkesrådets forslag til driftsbudsjett (mill.kroner):

 

Økt ressursbruk

    2011

   2012

     2013

    2014

Konsekvensutredning og valg av konsept vedr. planprosess Jøabrua


    
5,0

 

 

Mobilnett

     2,0

     2,0

     2,0

       2,0

Den kulturelle skolesekken, ”Plænti”, og den kulturelle spaserstokken

     1,0

     1,0

    1,0

       1,0

 

SUM

 

     8,0

 

    3,0

 

     3,0

    

       3,0

 

Inndekning

    2011

   2012

   2013

    2014

Bruk av disposisjonsfondet (Jøa)

     5,0

 

 

 

Inntekstforventning, staten

     2,0

    2,0

    2,0

    2,0

Sentraladministrasjonen, fylkesrådets disposisjonspost, informasjon m.v.

     1,0

    1,0

    1,0

    1,0

 

SUM

 

     8,0

 

     3,0

 

    3,0

 

    3,0

 

  1. Verbalforslag:

Kultur:

1.        Ifølge Kulturminneloven har Nord-Trøndelag plikt til å ha en strategi for å ta vare på kulturminner. Fylkeskommunen må ha et godt nok tilbud innen kunnskapsformidling, veiledning, kursing, samarbeid med kommuner og private aktører i tillegg til at en gjør en innsats for å få vår del av de statlige kulturvernmidlene. For å imøtekomme disse kravene, ber fylkestinget om at det av den foreslåtte budsjettøkningen på området kultur avsettes en stilling som bygningsvernkonsulent.  

2.        En styrking av folkehelsearbeidet vil være vesentlig for nordtrøndersk livskvalitet. HUNT-undersøkelsene slår fast at kulturopplevelser gir bedre helse. Fylkestinget ber fylkeskommunen om å ta et ansvar for å bedre folkehelsen ved å koble kultur og helse for alle gjennom å styrke den kulturelle skolesekken, ungdomskortet ”Plænti”, og den kulturelle spaserstokken.


 

Utdanning:

3.      Et av de tiltak som har gitt best resultat for å få flere til å fullføre videregående skole, er intensivkurs for å øke elevers kunnskapsnivå og derigjennom øke mulighet for å bestå eksamen. Fylkestinget ber fylkesrådet legge til rette for flere intensivkurs, sette inn tiltak for å gjøre ordningen bedre kjent, og vurdere ”Sommerskoletilbud”.

4.      I forlengelsen av oppvekstkommisjonens arbeid ber fylkestinget fylkeskommunen legge en plan for hvordan foreldre kan følge opp sitt ansvar i forhold til Opplæringsloven og bli tydeligere i foreldrerollen.

5.      Det må utredes om skoleutvalgene kan ha en rolle som aktør i grensesnittet mellom grunnskole/kommune og videregående skole/fylkeskommune.

 

6.      Fylkestinget mener at fylkeskommunen i samarbeid med kommunene må utvikle helsestasjonstilbudet for elevene i videregående skole. Det må satses på en skolehelsetjeneste som samhandler med elevene for å gi dem best mulig støtte i deres videre utvikling. Rusforebyggende og seksualveiledende tiltak må prioriteres. Elever som bor på hybel må vies særlig oppmerksomhet.

Regional utvikling:

7.      Landbruket betyr mest for den totale verdiskapingen, sysselsettingen og økonomiske utviklingen i Nord-Trøndelag. Fylkestinget mener at fylkeskommunen gjennom RUP- midlene og sin posisjon i Innovasjon Norge må satse på rekruttering til landbruket og bidra til et bedre omdømme for næringa.

8.      Fylkestinget ber fylkesrådet i samarbeid med Statens vegvesen om å ta ansvaret for av en konsekvensutredning etter plan – og bygningsloven, samt en utredning av mulige konsepter for FV 777 - Seierstad – Ølhammeren. Dette kan gi grunnlag for en plan med ulike alternativer til hvordan ei bru til Jøa med tilhørende tilførselsveger kan finansieres. 

9.      I henhold til Lov om planlegging og byggesaksbehandling av 2008 skal Fylkesmannen påse at kommunene oppfyller plikten til planlegging etter loven. Fylkeskommunen som er regional planmyndighet, skal veilede og bistå kommunene i deres planleggingsoppgaver. Fylkestinget ber fylkeskommunen forsterke sin rolle på området.

 

 

Trude Holm på vegne av Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti:

 

I tråd med avtale mellom staten og Nord-Trøndelag Fylkeskommune, samt rammeoverføring fra staten til Nord-Trøndelag Fylkeskommune, ber fylkestinget  fylkesrådet om å sørge for å videreføre dagens rutetilbud  mellom Ytterøy og Levanger. Inndekningen av merkostnadene på 2,4 mill kr, tas fra posten ”Fylkeskommunens oppfølging av innsatsområdene i RUP”.

 

Økt ressursbruk

2011

2012

2013

2014

 

Rutetilbud Ytterøyferga

 

2,4

 

2,4

 

2,4

 

2,4

 

Inndekning

2011

2012

2013

2014

 

Mindre avsetning, RUP

 

2,4

 

2,4

 

2,4

 

2,4

 

 


Endre Skjervø på vegne av Fremskrittspartiet:

Alternativt forslag til fylkesrådets innstilling. Forslaget følger protokollen som vedlegg.

 

 

Arnfinn Monsen på vegne av Sosialistisk Venstreparti:

Punkt 2 vedtas med følgende presiseringer:

 

a)     Av de 22,8 mill som er avsatt til å realisere Oppvekstkommisjonens ønsker om "flere gjennom", overføres 20 mill til kommunene i fylket som fordeles etter innbyggertall. Midlene er tenkt brukt til overgangen ungdomskole og videregående skole. Pengene kan også brukes til større lærertetthet i 1. klasse, eller til spesiell oppfølging av familier med barn i barnehagealder som trenger ekstra hjelp.

b)    Fylkestinget avsetter tilstrekkelige midler for å oppnå målsettinga om 40 lærlingeplasser i fylkeskommunale virksomheter.

c)    Fylkestinget mener at arbeidet med energieffektivisering må intensiveres. Å redusere bruken av energi i bygg er både samfunnsøkonomisk og bedriftøkonomisk lønnsomt. Målet må være at nye fylkeskommunale bygg innfrir passivhusstandard , 80 kWh/m2, i løpet av planperioden.

 

Punkt 9 endres til:

9.    Godtgjørelse til fylkesordfører, fylkesrådet  justeres opp med kr 10 000. Støtte til fylkestingsgruppene justeres opp med 3,25 % i tråd med alminnelig lønns- og prisstigning.

 

 

Carl Sitter Geving på vegne av Arbeiderpartiet:

Fylkestinget ber fylkesrådet gå i dialog med Levanger kommune og Ytterøy-utvalget med sikte på å arbeide frem utviklingsprosjekt for lokalsamfunnet på Ytterøy.

 

 

VOTERING

 

Forslag fra Sp, Frp og SV

Vedtatt med leders dobbeltstemme, idet 5 stemte for (Sp, Frp, SV og KrF) og 5 stemte mot (Ap, H, V)

SV’s forslag

Falt, idet 1 stemte for (SV) og 9 stemte mot (Ap, Sp, Frp, H, V, KrF)

Sp’s forslag pkt. A

Falt, idet 2 stemte for (Sp) og 8 stemte mot (Ap, Frp, SV, H, V, KrF)

Sp’s forslag. B Verbalforslag, pkt. 1, 2, 5 og 8

Falt, idet 2 stemte for (Sp) og 8 stemte mot (Ap, Frp, SV, H, V, KrF)

Sp’s forslag. B Verbalforslag, pkt. 3, 4, 6, 7

Falt, idet 4 stemte for (Sp, Frp, SV) og 6 stemte mot (Ap, H, V, KrF)

Sp’s forslag. B Verbalforslag, pkt. 9

Vedtatt idet 8 stemte for (Ap, Sp, H, V, KrF) og 2 stemte mot (Frp og SV)

Alternativ votering mellom fylkesrådets innstilling og Frp’s alternativt forslag

Fylkesrådets innstilling vedtatt idet 9 stemte for (Ap, Sp, SV, H, V og KrF) og 1 stemte for Frp’s forslag

Arbeiderpartiets forslag

Vedtatt idet 8 stemte for (Ap, Frp, SV, H, V og KrF) og 2 stemte mot (Sp)

 

 


KOMITEINNSTILLING

 

1.      Med hjemmel i lov om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 1 –2 (2), blir det i 2011 å utligne inntektsskatt til Nord-Trøndelag fylkeskommune med 2,65 % av skattbar inntekt ved kommuneskattelikningen for personlige skatteytere og dødsboer.  Dersom Stortinget vedtar andre maksimalsatser for året 2011, gjøres disse gjeldende. 

2.      Årsbudsjett 2011 og økonomiplan 2011-14 vedtas i samsvar med foreliggende forslag fra fylkesrådet, datert 23. november 2010.

3.      Rammene for driftsbudsjettet settes til:

  1. Rammene for investeringsbudsjettet settes til:

 

Investeringsbudsjettet spesifiseres på prosjekt i samsvar med vedlegg 1.

 

5          Sektorenes netto besparelser (mindreforbruk) og netto overskridelser (merforbruk) i forhold til gitte budsjettrammer, gjenbevilges i det påfølgende budsjettår. Slik gjenbevilgning skjer såfremt sektorene samlet sett ikke har et mindreforbruk (besparelser) og virksomhet 19 Fellesinntekter og -utgifter har et merforbruk (overskridelse/ inntektssvikt). Oppstår denne situasjonen skal gjenbevilgningen behandles som en del av årsoppgjøret.
Virksomhetene kan velge å avsette deler av gjenbevilgningen til fond og disponere denne senere.

6       Det opptas investeringslån på til sammen 422,6 mill. kroner i 2011 i henhold til investeringsbudsjettet. Avdragstid på lånene fastsettes i henhold til foreliggende budsjett (avdrag) og kommunelovens bestemmelse. De øvrige lånevilkår fastsettes i medhold av finansreglement.

7       Fylkesrådet og kontrollutvalget skal innen utgangen av 2010 fordele fylkestingets bevilgninger for 2011 innenfor eget ansvarsområde i samsvar med budsjettreglementet. Fylkesrådet gis fullmakt til å endre budsjettet mellom sektorer i løpet av budsjettåret når det gjelder sektorovergripende bevilgninger i driftsbudsjettet, eksempelvis personalmidler.

 

8        Netto driftsramme til fylkesordfører og fylkesting, fastsettes slik:


9       Godtgjørelse til fylkesordfører og fylkesråder justeres opp med 3,25 %, og støtte til fylkestingsgruppene justeres opp med 3,25 % i tråd med alminnelig lønns-og prisstigning. 

 

10     I henhold til Lov om planlegging og byggesaksbehandling av 2008 skal Fylkesmannen påse at kommunene oppfyller plikten til planlegging etter loven. Fylkeskommunen som er regional planmyndighet, skal veilede og bistå kommunene i deres planleggingsoppgaver. Fylkestinget ber fylkeskommunen forsterke sin rolle på området.

 

11     I tråd med avtale mellom staten og Nord-Trøndelag Fylkeskommune, samt rammeoverføring fra staten til Nord-Trøndelag Fylkeskommune, ber fylkestinget  fylkesrådet om å sørge for å videreføre dagens rutetilbud  mellom Ytterøy og Levanger. Inndekningen av merkostnadene på 2,4 mill kr, tas fra posten ”Fylkeskommunens oppfølging av innsatsområdene i RUP”.

Økt  ressursbruk

2011

2012

2013

2014

 

Rutetilbud Ytterøyferga

 

2,4

 

2,4

 

2,4

 

2,4

 

Inndekning

2011

2012

2013

2014

 

Mindre avsetning, RUP

 

2,4

         

 

2,4

 

2,4

 

2,4

 

12     Fylkestinget ber fylkesrådet gå i dialog med Levanger kommune og Ytterøy-utvalget med sikte på å arbeide frem utviklingsprosjekt for lokalsamfunnet på Ytterøy.

 

------------

 

MERKNADER

(det voteres ikke over merknader)

 

Sosialistisk Venstreparti ved representanten Arnfinn Monsen vil presisere følgende:

 

Utdanning

Som en videreoppfølging av Oppvekstkommisjonens arbeid ønsker vi at følgende prioriteres.

-       arbeid med de ulike overganger spesielt overgangen fra ungdomsskole til videregående skole

-       spesiell satsing på lærertetthet og spesialpedagogisk innsats i, særlig i starten av utdanningsløpet.

-       innsats med ekstra fagfolk i barnehagene som har som oppgave å samtale med foreldre som har unger som trenger ekstra bistand

 

Miljø

Klimaendringene må stanses, og det er et politisk ansvar å være pådriver og tilrettelegger for å stanse sløsing av energi og mindre klimagassutslipp. Energieffektivisering er det enkleste og billigste tiltaket.

 

Drift av bygg står for 40 % av energibruken i landet. Investeringer i energieffetiviseringstiltak vil gi økonomisk gevinst med lavere energiregninger, mindre kimagassutslipp og mer kraft til regionen. Sosialistisk Venstreparti ønsker at kravene ved nybygging og renovering av bygg i Nord-Trøndelag fylke skjerpes.

 

Redusert reisevirksomhet er framheva som et viktig virkemiddel for fylkeskommunen. Vi beklager at det ikke lykkes å ta i bruk teknisk utstyr som kan redusere reiser i forbindelse med møtevirksomhet for politikere og ansatte i fylket. Tekniske hjelpemidler finnes i Fylkets hus, men ser ikke ut til å bli brukt i så stor grad at det gir utslag på reisevirksomheten.

 

Kultur for alle

Kulturaktiviteter for alle, ikke minst barn og ungdom, er viktig for menneskers utvikling og velferd. Da er det viktig at kultur og fritidsaktiviteter blir tilgjengelig for barn og unge fra familier med svak økonomi, blant annet en del innvandrerfamilier. Innføring av kulturkort for barn og unge som sikrer gratis adgang til kultur- og fritidsaktiviteter kan bidra til dette. Nord-Trøndelag SV ønsker at det avsetter midler til en slik ordning.

 

 

Fylkestingets behandling i plenum

 

Saksordfører Britt Tønne Haugan la fram komiteinnstillinga.

 

Følgende hadde innlegg:
Britt Tønne Haugan (KrF), Carl Sitter Geving (Ap), Trude Holm (Sp), Endre Skjervø (Frp), Arnfinn Monsen (SV), Joar Olav Grøtting (H), Trond Prytz (V), Hilde Tyldum Stordahl (SV), Elin Agdestein (H), Vegard Austmo (Sp), Einar Strøm (Sp), Torkil Berg (Ap), fylkesråd Tor Erik Jensen, Steinar Aspli (Sp), Ola-Morten Teigen (Frp), Bjørn Arild Gram (Sp), fylkesrådsleder Alf Daniel Moen.

 

FORSLAG:

Trude Holm på vegne av Senterpartiet:

  1. Det gjøres følgende endringer i fylkesrådets forslag til driftsbudsjett (mill.kroner):

 

Økt ressursbruk

 2011

  2012

 2013

 2014

Konsekvensutredning og valg av konsept vedr. planprosess Jøabrua


  
5,0

 

 

Mobilnett

   2,0

   2,0

   2,0

   2,0

Den kulturelle skolesekken, ”Plænti”, og den kulturelle spaserstokken

   1,0

   1,0

   1,0

   1,0

 

SUM

 

   8,0

 

   3,0

 

   3,0

 

  3,0

 

Inndekning

  2011

 2012

 2013

 2014

Bruk av disposisjonsfondet  (Jøa)

 

   5,0

 

 

 

Inntekstforventning, staten

   2,0

   2,0

   2,0

   2,0

Sentraladministrasjonen, fylkesrådets disposisjonspost, informasjon m.v.

   1,0

   1,0

   1,0

   1,0

 

SUM

 

   8,0

 

   3,0

 

   3,0

 

   3,0

 


  1. Verbalforslag:

 

Kultur:

1.   Ifølge Kulturminneloven har Nord-Trøndelag plikt til å ha en strategi for å ta vare på kulturminner. Fylkeskommunen må ha et godt nok tilbud innen kunnskapsformidling, veiledning, kursing, samarbeid med kommuner og private aktører i tillegg til at en gjør en innsats for å få vår del av de statlige kulturvernmidlene. For å imøtekomme disse kravene, ber fylkestinget om at det av den foreslåtte budsjettøkningen på området kultur avsettes en stilling som bygningsvernkonsulent.  

2.   En styrking av folkehelsearbeidet vil være vesentlig for nordtrøndersk livskvalitet. HUNT-undersøkelsene slår fast at kulturopplevelser gir bedre helse. Fylkestinget ber fylkeskommunen om å ta et ansvar for å bedre folkehelsen ved å koble kultur og helse for alle gjennom å styrke den kulturelle skolesekken, ungdomskortet ”Plænti”, og den kulturelle spaserstokken.

Utdanning:

3.   Et av de tiltak som har gitt best resultat for å få flere til å fullføre videregående skole, er intensivkurs for å øke elevers kunnskapsnivå og derigjennom øke mulighet for å bestå eksamen. Fylkestinget ber fylkesrådet legge til rette for flere intensivkurs, sette inn tiltak for å gjøre ordningen bedre kjent, og vurdere ”Sommerskoletilbud”.

4.   I forlengelsen av oppvekstkommisjonens arbeid ber fylkestinget fylkeskommunen legge en plan for hvordan foreldre kan følge opp sitt ansvar i forhold til Opplæringsloven og bli tydeligere i foreldrerollen.

5.   Det må utredes om skoleutvalgene kan ha en rolle som aktør i grensesnittet mellom grunnskole/kommune og videregående skole/fylkeskommune.

6.   Fylkestinget mener at fylkeskommunen i samarbeid med kommunene må utvikle helsestasjonstilbudet for elevene i videregående skole. Det må satses på en skolehelsetjeneste som samhandler med elevene for å gi dem best mulig støtte i deres videre utvikling. Rusforebyggende og seksualveiledende tiltak må prioriteres. Elever som bor på hybel må vies særlig oppmerksomhet.

Regional utvikling:

7.    Landbruket betyr mest for den totale verdiskapingen, sysselsettingen og økonomiske utviklingen i Nord-Trøndelag. Fylkestinget mener at fylkeskommunen gjennom RUP- midlene og sin posisjon i Innovasjon Norge må satse på rekruttering til landbruket og bidra til et bedre omdømme for næringa.

8.   Fylkestinget ber fylkesrådet i samarbeid med Statens vegvesen om å ta ansvaret for utarbeidelse av en konsekvensutredning etter plan – og bygningsloven, samt en utredning av mulige konsepter for FV 777 - Seierstad – Ølhammeren. Dette kan gi grunnlag for en plan med ulike alternativer til hvordan ei bru til Jøa med tilhørende tilførselsveger kan finansieres.

 

 

Endre Skjervø på vegne av Fremskrittspartiet:

Alternativt forslag til punktene 2:

 

2.  Årsbudsjett 2011 og økonomiplan 2011-14 vedtas i samsvar med foreliggende forslag fra fylkesrådet, datert 23. november 2010 revideres i tråd med Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag som fremmet i komite for plan og økonomi. Dette innarbeides også i innstillingens punkter 3,4,5,6 og 8.

 

 


Arnfinn Monsen på vegne av Sosialistisk Venstreparti:

Punkt 2 vedtas med følgende presiseringer:

a.   Av de 22,8 mill som er avsatt i 2011 til å realisere Oppvekstkommisjonens ønsker om "flere gjennom", overføres 20 mill til kommunene i fylket som fordeles etter innbyggertall. Midlene er tenkt brukt til overgangen ungdomskole og videregående skole. Pengene kan også brukes til større lærertetthet i 1. klasse, eller til spesiell oppfølging av familier med barn i barnehagealder som trenger ekstra hjelp.

b.   Fylkestinget avsetter tilstrekkelige midler for å oppnå målsettinga om 40 lærlingeplasser i fylkeskommunale virksomheter.

c.   Fylkestinget mener at arbeidet med energieffektivisering må intensiveres. Å redusere bruken av energi i bygg er både samfunnsøkonomisk og bedriftøkonomisk lønnsomt. Målet må være at nye fylkeskommunale bygg innfrir passivhusstandard, 80 kWh/m2, i løpet av planperioden.

 

Punkt 9 endres til:

9.  Godtgjørelse til fylkesordfører og fylkesrådet justeres opp med kr 10 000. Støtte til fylkestingsgruppene justeres opp med 3,25 % i tråd med alminnelig lønns- og prisstigning.

 

 

VOTERING:

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Falt idet 3 stemmer ble avgitt for og 32 imot.

Forslag fra Senterpartiet:

          A - endringer i driftsbudsjettet:

          B – verbalforslag, pkt.  1:

                                              2:

                                              3:

                                              4:

                                              5:

                                              6:

                                              7:

                                              8:

 

Falt idet 10 stemmer ble avgitt for og 25 imot.

Falt idet 10 stemmer ble avgitt for og 25 imot.

Falt idet 10 stemmer ble avgitt for og 25 imot.

Falt idet 15 stemmer ble avgitt for og 20 imot.

Falt idet 15 stemmer ble avgitt for og 20 imot.

Falt idet 15 stemmer ble avgitt for og 20 imot.

Falt idet 15 stemmer ble avgitt for og 20 imot.

Falt idet 15 stemmer ble avgitt for og 20 imot.

Falt idet 10 stemmer ble avgitt for og 25 imot.

Komiteinnstillinga, pkt. 1:

Enstemmig vedtatt.

Komiteinnstillinga, pkt. 7, 9 og 10:

Enstemmig vedtatt.

Alternativ votering mellom pkt. 2, 3, 4, 5,6, 8 i komiteinnstillinga og forslag fra Frp:


Pkt. 2, 3, 4, 5, 6 og 8 i komiteinnstillinga ble vedtatt med 30 stemmer, idet 5 stemmer ble avgitt for forslaget fra Frp.

Komiteinnstillinga, pkt. 11:

Komiteinnstillinga falt, idet 16 stemmer ble avgitt for og 19 imot.

Komiteinnstillinga, pkt. 12:

Enstemmig vedtatt.

 

 

Endelig vedtak er gjengitt fremst i saka.

 

 


Sak nr. 10/77 Arkivsak: 2010/03190

Regionalt utviklingsprogram for Nord-Trøndelag 2011

 

Fylkestingets vedtak, fattet i plenum 9.12.2010

 

1.    Fylkestinget vedtar Regionalt utviklingsprogram (RUP) for Nord-Trøndelag 2011.

 

2.    Forutsatt at regjeringens forslag til Statsbudsjett 2011 vedtas, vedtar fylkestinget følgende økonomisk ramme for RUP 2011:

 

KRD Utviklingsmidler (kap 551 post 60)

107.350.000

KRD Interregmidler sentralt (kap 551 post 60)

5.490.000

KRD ekstrainnsats omstilling (Meråker, fond)

3.880.000

Fiskeri- og kystdepartementet (kystutviklingsmidler)

15.000.000

Landbruks- og matdepartementet

1.740.000

Direktoratet for naturforvaltning (midler til viltformål)

400.000

Sametinget – tospråklighetsmidler

1.200.000

FK Fylkeskommunale utv. midler

26.205.000

FK Friluftsmidler

291.000

SUM nye midler

161.556.000

Eventuelle restmidler fra 2010, avsettes til buffer

 

Samlet RUP-pott 2011

161.556.000

 

3.    Fylkestinget forutsetter at de strategiske føringene som ligger i RUP 2011 legges til grunn for andre aktørers virkemiddel- og ressursbruk i fylket, slik som Innovasjon Norge og kommunale/regionale fond.

 

4.    Fylkestinget vedtar overføring til Innovasjon Norge Nord-Trøndelag for 2011 på kr. 55 mill.  basert på:

Fylkeskommunale midler 551.post 60

51.250.000

Fylkeskommunale utviklingsmidler

1.000.000

Fylkeskommunale budsjettmidler, transportstøtte

2.750.000

 

·      Innen rammen av distriktsutviklingsmidlene avsettes kr. 2 mill. til kulturnæringer. Avsetningen disponeres av Innovasjon Norge og Nord-Trøndelag fylkeskommune i fellesskap.

·      Oppfølging av ordningen Ny Vekst gjøres innenfor tildelt ramme, og ut fra det behov som Innovasjon Norge Nord-Trøndelag vurderer.

·      Innenfor rammen forventes Innovasjon Norge å følge opp behovet for nyskapingsmidler i kommuner utenfor det distriktspolitiske virkeområdet (Levanger og Stjørdal).

·      Innenfor rammen forventes Innovasjon Norge å følge opp ordningene Inkubatorstipend og Bransjeorientert Informasjons Teknologi (BIT).

 

5.    Fylkestinget vedtar å overføre kr. 20.010.000 til kommunale/regionale fond. Fylkesrådet gis fullmakt til å foreta endelig fordeling ut fra programmets kriterier.

 

6.    Fylkestinget vedtar en ramme til omstillingskommuner på kr. 11.180.000. Innenfor denne rammen skal omstilling i Meråker og Nærøy følges opp.

 

7.    Fylkestinget vedtar en avsetning på kr. 6.490.000 til Interreg-programmet Sverige/Norge for 2011.

 

8.    Fylkestinget understreker kravet om kjønnsbalansert deltakelse i alle prosesser og prosjekter, og at likestillingsperspektivet fortsatt skal være en del av prosjektrapporteringen. Likestillingsperspektivet er også en sentral føring for øvrige aktører som disponerer midler gjennom programmet.

 

9.    En stor del av virkemidlene i RUP forvaltes av andre aktører. Ut fra behovet for handlingsrom og virkemidler på fylkesnivå som kan virke på tvers av bransjer og kommunegrenser, signaliseres en restriktiv politikk i forhold til nye initiativ som medfører at ytterligere deler av utviklingspotten legges ut til andre.

 

10.  Fylkestinget er tilfreds med at det arbeides med et system for resultat- og effektmåling av virkemidler i RUP, og ber fylkesrådet ha fortsatt fokus på dette.

 

11.  Fylkeskommunene har fått et forsterket ansvar for landbruk fra 2010. Denne  viktige næringen i Nord-Trøndelag må gis  større fokus i  RUP,  og  være basis for økt landbruksbasert  næringsutvikling og verdiskaping . Handlingsplanen som er under utarbeidelse må fokusere på rekruttering, omdømmebygging, verdiskaping og kompetanseheving.

 

----------

 

Saksbehandling/Saksgang

 

Fylkesrådets innstilling til vedtak:

 

1.    Fylkestinget vedtar Regionalt utviklingsprogram (RUP) for Nord-Trøndelag 2011.

 

2.    Forutsatt at regjeringens forslag til Statsbudsjett 2011 vedtas, vedtar fylkestinget følgende økonomisk ramme for RUP 2011:

 

KRD Utviklingsmidler (kap 551 post 60)

107.350.000

KRD Interregmidler sentralt (kap 551 post 60)

5.490.000

KRD ekstrainnsats omstilling (Meråker, fond)

3.880.000

Fiskeri- og kystdepartementet (kystutviklingsmidler)

15.000.000

Landbruks- og matdepartementet

1.740.000

Direktoratet for naturforvaltning (midler til viltformål)

400.000

Sametinget – tospråklighetsmidler

1.200.000

FK Fylkeskommunale utv. midler

26.205.000

FK Friluftsmidler

291.000

SUM nye midler

161.556.000

Eventuelle restmidler fra 2010, avsettes til buffer

 

Samlet RUP-pott 2011

161.556.000

 

3.    Fylkestinget forutsetter at de strategiske føringene som ligger i RUP 2011 legges til grunn for andre aktørers virkemiddel- og ressursbruk i fylket, slik som Innovasjon Norge og kommunale/regionale fond.

 

4.    Fylkestinget vedtar overføring til Innovasjon Norge Nord-Trøndelag for 2011 på kr. 55 mill.  basert på:

Fylkeskommunale midler 551.post 60

51.250.000

Fylkeskommunale utviklingsmidler

1.000.000

Fylkeskommunale budsjettmidler, transportstøtte

2.750.000

 

·         Innen rammen av distriktsutviklingsmidlene avsettes kr. 2 mill. til kulturnæringer. Avsetningen disponeres av Innovasjon Norge og Nord-Trøndelag fylkeskommune i fellesskap.

·         Oppfølging av ordningen Ny Vekst gjøres innenfor tildelt ramme, og ut fra det behov som Innovasjon Norge Nord-Trøndelag vurderer.

·         Innenfor rammen forventes Innovasjon Norge å følge opp behovet for nyskapingsmidler i kommuner utenfor det distriktspolitiske virkeområdet (Levanger og Stjørdal).

·         Innenfor rammen forventes Innovasjon Norge å følge opp ordningene Inkubatorstipend og Bransjeorientert Informasjons Teknologi (BIT).

 

5.    Fylkestinget vedtar å overføre kr. 20.010.000 til kommunale/regionale fond. Fylkesrådet gis fullmakt til å foreta endelig fordeling ut fra programmets kriterier.

 

6.    Fylkestinget vedtar en ramme til omstillingskommuner på kr. 11.180.000. Innenfor denne rammen skal omstilling i Meråker og Nærøy følges opp.

 

7.    Fylkestinget vedtar en avsetning på kr. 6.490.000 til Interreg-programmet Sverige/Norge for 2011.

 

8.    Fylkestinget understreker kravet om kjønnsbalansert deltakelse i alle prosesser og prosjekter, og at likestillingsperspektivet fortsatt skal være en del av prosjektrapporteringen. Likestillingsperspektivet er også en sentral føring for øvrige aktører som disponerer midler gjennom programmet.

 

9.    En stor del av virkemidlene i RUP forvaltes av andre aktører. Ut fra behovet for handlingsrom og virkemidler på fylkesnivå som kan virke på tvers av bransjer og kommunegrenser, signaliseres en restriktiv politikk i forhold til nye initiativ som medfører at ytterligere deler av utviklingspotten legges ut til andre.

 

10.  Fylkestinget er tilfreds med at det arbeides med et system for resultat- og effektmåling av virkemidler i RUP, og ber fylkesrådet ha fortsatt fokus på dette.

 

 

Behandling i Komité for plan og økonomi 7.12.2010

 

Saksordfører Vigdis Hjulstad Belbo la fram saka.

 

FORSLAG

Vigdis Hjulstad Belbo på vegne av Senterpartiet (Sp):

 

  1. Regionalt utviklingsprogram må bidra til at det skapes en balansert utvikling i fylket, der det rettes et særlig søkelys på utfordringene i Namdalen.
  2. De videregående skolenes utviklingsrolle er viktig i Nord-Trøndelag. Det opprettholdes derfor en bevilgning på 3 mill. kroner i 2011 for å bidra til dette arbeidet. I løpet av 2011 skal de videregående skolene inviteres til en prosess for å avklare den framtidige rollen som utviklingsaktør og de økonomiske rammene til den oppgaven.
  3. Fylkeskommunene har fått et forsterket ansvar for landbruk fra 2010. Denne viktige næringen i Nord-Trøndelag må gis større fokus i RUP, og  være basis for økt landbruksbasert næringsutvikling og verdiskaping . Handlingsplanen som er under utarbeidelse må fokusere på rekruttering, omdømmebygging, verdiskaping og kompetanseheving.

 

Endre Skjervø på vegne av Fremskrittspartiet (Frp):

Tilleggsforslag:

4,0 mill     Økt vegvedlikehold

2,4 mill     Økt ferjefrekvens Ytterøyferja

0,1 mill     Økning av friluftsmidler

0,5 mill     Økt utbygging universelt utformede bussholdeplasser

-7,0 mill    Omprioritering innen RUP

 

Arnfinn Monsen på vegne av Sosialistisk Venstreparti (SV):

11.   Fylkestinget ber om at muligheten for redusert egenandel for kommuner som spesielt trenger det utredes.

 

 

VOTERING

Punktvis votering over Senterpartiets forslag:

Punkt 1:

Falt, idet 4 stemmer (Sp, Frp og SV) ble avgitt for og 6 stemte imot (Ap, H, V og Krf).

Punkt 2:

Falt, idet 4 stemmer (Sp, Frp og SV) ble avgitt for og 6 stemte imot (Ap, H, V og Krf).

Punkt 3:

Enstemmig vedtatt.

 

SV’s forslag, tilleggspunkt 11:

Falt, idet 1 stemme (SV) ble avgitt for og 9 stemte imot (Ap, Sp, H, Frp, V og Krf).

 

Tilleggsforslag fra Frp:

4,0 mill Økt vegvedlikehold:

Falt, idet 1 stemme (Frp) ble avgitt for og 9 stemte imot (Ap, Sp, H, S, V og Krf).

2,4 mill Økt ferjefrekvens Ytterøyferja:

Vedtatt med leders dobbeltstemme, idet 5 stemte for (Sp, Frp, SV og Krf) og 5 stemte imot (Ap, H og V).

0,1 mill Økning av friluftsmidler:

Falt, idet 1 stemme (Frp) ble avgitt for og 9 stemte imot (Ap, Sp, H, S, V og Krf).

0,5 mill Økt utbygging universelt utformede bussholdeplasser:

Falt, idet 1 stemme (Frp) ble avgitt for og 9 stemte imot (Ap, Sp, H, S, V og Krf).

 

-2,4 mill Omprioritering innen RUP:

Vedtatt med leders dobbeltstemme, idet 5 stemte for (Sp, Frp, SV og Krf) og 5 stemte imot (Ap, H og V).

 

 

Fylkesrådets innstilling:

Enstemmig vedtatt med endringer.

 

KOMITEINNSTILLING

 

1.    Fylkestinget vedtar Regionalt utviklingsprogram (RUP) for Nord-Trøndelag 2011.

 

2.    Forutsatt at regjeringens forslag til Statsbudsjett 2011 vedtas, vedtar fylkestinget følgende økonomisk ramme for RUP 2011:

 

KRD Utviklingsmidler (kap 551 post 60)

107.350.000

KRD Interregmidler sentralt (kap 551 post 60)

5.490.000

KRD ekstrainnsats omstilling (Meråker, fond)

3.880.000

Fiskeri- og kystdepartementet (kystutviklingsmidler)

15.000.000

Landbruks- og matdepartementet

1.740.000

Direktoratet for naturforvaltning (midler til viltformål)

400.000

Sametinget – tospråklighetsmidler

1.200.000

FK Fylkeskommunale utv. midler

26.205.000

FK Friluftsmidler

291.000

SUM nye midler

161.556.000

Eventuelle restmidler fra 2010, avsettes til buffer

 

Samlet RUP-pott 2011

161.556.000

 

3.    Fylkestinget forutsetter at de strategiske føringene som ligger i RUP 2011 legges til grunn for andre aktørers virkemiddel- og ressursbruk i fylket, slik som Innovasjon Norge og kommunale/regionale fond.

 

4.    Fylkestinget vedtar overføring til Innovasjon Norge Nord-Trøndelag for 2011 på kr. 55 mill.  basert på:

Fylkeskommunale midler 551.post 60

51.250.000

Fylkeskommunale utviklingsmidler

1.000.000

Fylkeskommunale budsjettmidler, transportstøtte

2.750.000

 

·      Innen rammen av distriktsutviklingsmidlene avsettes kr. 2 mill. til kulturnæringer. Avsetningen disponeres av Innovasjon Norge og Nord-Trøndelag fylkeskommune i fellesskap.

·      Oppfølging av ordningen Ny Vekst gjøres innenfor tildelt ramme, og ut fra det behov som Innovasjon Norge Nord-Trøndelag vurderer.

·      Innenfor rammen forventes Innovasjon Norge å følge opp behovet for nyskapingsmidler i kommuner utenfor det distriktspolitiske virkeområdet (Levanger og Stjørdal).

·      Innenfor rammen forventes Innovasjon Norge å følge opp ordningene Inkubatorstipend og Bransjeorientert Informasjons Teknologi (BIT).

 

5.    Fylkestinget vedtar å overføre kr. 20.010.000 til kommunale/regionale fond. Fylkesrådet gis fullmakt til å foreta endelig fordeling ut fra programmets kriterier.

 

6.    Fylkestinget vedtar en ramme til omstillingskommuner på kr. 11.180.000. Innenfor denne rammen skal omstilling i Meråker og Nærøy følges opp.

 

7.    Fylkestinget vedtar en avsetning på kr. 6.490.000 til Interreg-programmet Sverige/Norge for 2011.

 

8.    Fylkestinget understreker kravet om kjønnsbalansert deltakelse i alle prosesser og prosjekter, og at likestillingsperspektivet fortsatt skal være en del av prosjektrapporteringen. Likestillingsperspektivet er også en sentral føring for øvrige aktører som disponerer midler gjennom programmet.

 

9.    En stor del av virkemidlene i RUP forvaltes av andre aktører. Ut fra behovet for handlingsrom og virkemidler på fylkesnivå som kan virke på tvers av bransjer og kommunegrenser, signaliseres en restriktiv politikk i forhold til nye initiativ som medfører at ytterligere deler av utviklingspotten legges ut til andre.

 

10.  Fylkestinget er tilfreds med at det arbeides med et system for resultat- og effektmåling av virkemidler i RUP, og ber fylkesrådet ha fortsatt fokus på dette.

 

11.  Fylkeskommunene har fått et forsterket ansvar for landbruk fra 2010. Denne  viktige næringen i Nord-Trøndelag må gis  større fokus i  RUP,  og  være basis for økt landbruksbasert  næringsutvikling og verdiskaping . Handlingsplanen som er under utarbeidelse må fokusere på rekruttering, omdømmebygging, verdiskaping og kompetanseheving.

 

12.  2,4 mill Økt ferjefrekvens Ytterøyferja.

 

13.  -2,4 mill Omprioritering innen RUP. 

 

Fylkestingets behandling i plenum

 

Saksordfører Vigdis Hjulstad Belbo la fram komiteinnstillinga.

 

Følgende hadde innlegg:
Vigdis Hjulstad Belbo (Sp), Bjørn Iversen (Ap), Endre Skjervø (Frp), Einar Strøm (Sp).

 


FORSLAG:

Vigdis Hjulstad Belbo på vegne av Senterpartiet:

  1. Regionalt utviklingsprogram må bidra til at det skapes en balansert utvikling i fylket, der det rettes et særlig søkelys på utfordringene i Namdalen.
  2. De videregående skolenes utviklingsrolle er viktig i Nord-Trøndelag. Det opprettholdes derfor en bevilgning på 3 mill. kroner i 2011 for å bidra til dette arbeidet. 
  3. I løpet av 2011 skal de videregående skolene inviteres til en prosess for å avklare den framtidige rollen som utviklingsaktør og de økonomiske rammene til denne oppgaven.

 

Endre Skjervø på vegne av Fremskrittspartiet:

Økte satsinger:

4,2 mill        Vegvedlikehold

0,1 mill        Friluftsmidler

0,5 mill        Økt utbygging universelt utformede bussholdeplasser

Finansieres ved omprioriteringer innen programmet.

 

VOTERING:

Komiteinnstillinga, pkt. 1 – 11:

Enstemmig vedtatt.

Komiteinnstillinga, pkt. 12:

Falt idet 15 stemmer ble avgitt for og 20 imot.

Komiteinnstillinga, pkt. 13:

Falt idet 15 stemmer ble avgitt for og 20 imot.

Tilleggsforslag fra Senterpartiet:

Pkt. 1:
Pkt. 2:
Pkt. 3:

 

Falt idet 15 stemmer ble avgitt for og 20 imot.
Falt idet 15 stemmer ble avgitt for og 20 imot.
Falt idet 15 stemmer ble avgitt for og 20 imot.

Tilleggsforslag fra Fremskrittspartiet:

Falt idet 5 stemmer ble avgitt for og 30 imot.

 

Endelig vedtak er gjengitt fremst i saka.

 

 

Sak nr. 10/78 Arkivsak: 2008/00204

Samhandlingsprogram for 2011

 

Fylkestingets vedtak, fattet i plenum 9.12.2010

 

Samhandlingsprogram for 2011 vedtas.

 

Trøndelagsrådets arbeidsutvalg får fullmakt til å foreta nødvendig redigering for å samordne fylkestingenes behandling av programmet, dersom dette ikke endrer innholdet i tiltaket.

 

Fylkestinget ber om at fylkesrådet sørger for at det fremmes egen sak for Fylkestinget der en gjennomgår innholdet i de forskjellige samarbeid/selskaper man er deltager i. Dette helt i starten av kommende periode.

 

----------

 


Saksbehandling/Saksgang

 

Fylkesrådets innstilling til vedtak:

 

Samhandlingsprogram for 2011 vedtas.

 

Trøndelagsrådets arbeidsutvalg får fullmakt til å foreta nødvendig redigering for å samordne fylkestingenes behandling av programmet, dersom dette ikke endrer innholdet i tiltaket.

 

 

Behandling i Komité for plan og økonomi 7.12.2010

 

Saksordfører Bjørn Iversen la fram saka.

 

FORSLAG

Endre Skjervø på vegne av Fremskrittspartiet:

 

Tilleggsforslag:

2.  Fylkestinget ber om at fylkesrådet sørger for at det fremmes egen sak for Fylkestinget der en gjennomgår innholdet i de forskjellige samarbeid/selskaper man er deltager i. Dette helt i starten av kommende periode.

 

VOTERING

Fylkesrådets innstilling med Fremskrittspartiets tilleggsforslag, ble enstemmig vedtatt.

 

KOMITEINNSTILLING

 

Samhandlingsprogram for 2011 vedtas.

 

Trøndelagsrådets arbeidsutvalg får fullmakt til å foreta nødvendig redigering for å samordne fylkestingenes behandling av programmet, dersom dette ikke endrer innholdet i tiltaket.

 

Fylkestinget ber om at fylkesrådet sørger for at det fremmes egen sak for Fylkestinget der en gjennomgår innholdet i de forskjellige samarbeid/selskaper man er deltager i. Dette helt i starten av kommende periode.

 

 

Fylkestingets behandling i plenum

 

Saksordfører Bjørn Iversen la fram komiteinnstillinga.

 

Følgende hadde innlegg:
Bjørn Iversen (Ap), Trude Holm (Sp), Endre Skjervø (Frp).

 

VOTERING:
Komiteinnstillinga ble enstemmig vedtatt.

 

Endelig vedtak er gjengitt fremst i saka.

 

 


Sak nr. 10/79 Arkivsak: 2008/00329

Ny vurdering av fv439 gangbane Ranem bru i Overhalla kommune

 

Fylkestingets vedtak, fattet i plenum 9.12.2010

 

  1. Prosjektet fv439 Ranem bru i Overhalla kommune realiseres innenfor indeksregulert opprinnelig vedtatt budsjettramme på 4,2 mill. kr.

 

  1. Vedtaket i pkt. 1 erstatter fylkestingets vedtak om forskuttering i sak nr. 10/36.

 

----------

 

Saksbehandling/Saksgang

 

Fylkesrådets innstilling til vedtak:

 

  1. Prosjektet fv439 Ranem bru i Overhalla kommune realiseres innenfor indeksregulert opprinnelig vedtatt budsjettramme på 4,2 mill. kr.

 

  1. Vedtaket i pkt. 1 erstatter fylkestingets vedtak om forskuttering i sak nr. 10/36.

 

 

Behandling i Komité for samferdsel, næring og miljø 7.12.2010

 

Saksordfører Edvard Øfsti la fram saka .

 

FORSLAG

 

Jostein Gjermstad, på vegne av Fremskrittspartiet (Frp) og Sosialistisk Venstreparti (SV), alternativt forslag til pkt 1:

1.    Prosjektet fv439 Ranem bru i Overhalla kommune realiseres som tidligere forutsatt, etter alternativ 6 i tabell 1 i saksfremlegget.

 

VOTERING

Alternativ votering mellom fellesforslaget fra Frp og SV og fylkesrådets innstilling:


Innstillingen ble vedtatt med 7 stemmer (Ap, Sp, V og Krf), mens 2 (Frp og SV) stemte for fellesforslaget.

 

 

 

KOMITEINNSTILLING

 

  1. Prosjektet fv439 Ranem bru i Overhalla kommune realiseres innenfor indeksregulert opprinnelig vedtatt budsjettramme på 4,2 mill. kr.

 

  1. Vedtaket i pkt. 1 erstatter fylkestingets vedtak om forskuttering i sak nr. 10/36.

 

 

Fylkestingets behandling i plenum

 

Saksordfører Edvard Øfsti la fram komiteinnstillinga.

 

Følgende hadde innlegg:
Edvard Øfsti (Ap), Vegard Austmo (Sp), Tore Kristiansen (Frp), Hilde Tyldum Stordahl (SV).

 


FORSLAG:

Hilde Tyldum Stordahl på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet:

1.      Prosjektet fv439 Ranem bru i Overhalla kommune realiseres som tidligere forutsatt, etter alternativ 6 i tabell 1 i saksframlegget.

 

VOTERING:

Alternativ votering mellom pkt. 1 i komiteinnstillinga og forslag fra SV/Frp:


Komiteinnstillinga ble vedtatt med 27 stemmer, idet 8 stemmer ble avgitt for forslaget fra SV/Frp.

Komiteinnstillinga, pkt. 2:

Enstemmig vedtatt.

 

Endelig vedtak er gjengitt fremst i saka.

 

 

Sak nr. 10/80 Arkivsak: 2010/07235

Oppfølging etter Oppvekstkommisjonen og prosjektet Flere gjennomnom

 

Fylkestingets vedtak, fattet i plenum 9.12.2010

 

Fylkestinget vedtar følgende oppfølging etter Oppvekstkommisjonen og Flere gjennom:

 

1.    Fylkestinget slutter seg til Oppvekstkommisjonens sluttdokument, og oppfordrer alle kommunestyrer i Nord-Trøndelag til å gjøre det samme.

2.    Fylkestinget ønsker å etablere et oppvekstprogram for perioden 2011 – 2021 for oppfølging av Oppvekstkommisjonens sluttdokument.

3.    Fylkestinget ber fylkesrådet om å etablere et slikt program i dialog med partnerne, og samtidig opprette et programstyre som har ansvaret for å definere, prioritere, operasjonalisere og følge opp oppvekstprogrammet.

4.    Fylkesrådet oppnevner medlemmer i programstyret i dialog med partnerskapet, og styret rapporterer til fylkesrådet.

Fylkesrådet har ansvaret for å holde fylkestinget orientert om arbeidet gjennom en årlig sak.

5.    Fylkestinget mener at programstyrets viktigste virkemiddel er å etablere et fagmiljø med spesialister innen området oppvekst som skal utføre det operative arbeidet. En del av fylkeskommunalt oppvekstfond avsettes til dette for perioden 2011 – 2013.

6.    Fylkestinget ønsker å invitere kommunene inn som partnere i oppvekstprogrammet, og oppfordrer alle kommunestyrer i Nord-Trøndelag om å gjøre likelydende vedtak om slikt partnerskap.

7.    Fylkestinget ønsker at fylkeskommunen gjennom sin rolle som regional planmyndighet tar ansvar for at planverket blir et viktig virkemiddel for å innfri Oppvekstkommisjonens intensjoner. Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør skal bidra til å gjennomføre tiltak. Gjennom disse rollene vil fylkeskommunen sørge for en helhetlig tenking knyttet til barn og unges oppvekstvilkår.

8.    Som en videreføring av konklusjonene etter prosjektet Flere gjennom, vedtar fylkestinget iverksetting av de tiltak som er skissert på områdene:

1. Styrke grunnleggende ferdigheter.
2. Sikre kvaliteten ved overganger.
3. Styrke fag- og yrkesopplæringen i skole og bedrift.
4. Sterkere læringsmiljø og styrket psykisk helse.

Dette i tråd med Nord-Trøndelag fylkeskommunes egne mål, samt nasjonale mål for gjennomføring i videregående opplæring.

9.    Fylkestinget ser det som viktig at satsingene innen ledelse og kvalitet, faglig framgang, karriereveiledning, og samarbeid med arbeidslivet ses i sammenheng med oppfølgingen av Oppvekstkommisjonen og Flere gjennom.

 

----------

 

Saksbehandling/Saksgang

 

Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Fylkestinget vedtar følgende oppfølging etter Oppvekstkommisjonen og Flere gjennom:

 

1.    Fylkestinget slutter seg til Oppvekstkommisjonens sluttdokument, og oppfordrer alle kommunestyrer i Nord-Trøndelag til å gjøre det samme.

2.    Fylkestinget ønsker å etablere et oppvekstprogram for perioden 2011 – 2021 for oppfølging av Oppvekstkommisjonens sluttdokument.

3.    Fylkestinget ber fylkesrådet om å etablere et slikt program i dialog med partnerne, og samtidig opprette et programstyre som har ansvaret for å definere, prioritere, operasjonalisere og følge opp oppvekstprogrammet.

4.    Fylkesrådet oppnevner medlemmer i programstyret i dialog med partnerskapet, og styret rapporterer til fylkesrådet.

Fylkesrådet har ansvaret for å holde fylkestinget orientert om arbeidet gjennom en årlig sak.

5.    Fylkestinget mener at programstyrets viktigste virkemiddel er å etablere et fagmiljø med spesialister innen området oppvekst som skal utføre det operative arbeidet. En del av fylkeskommunalt oppvekstfond avsettes til dette for perioden 2011 – 2013.

6.    Fylkestinget ønsker å invitere kommunene inn som partnere i oppvekstprogrammet, og oppfordrer alle kommunestyrer i Nord-Trøndelag om å gjøre likelydende vedtak om slikt partnerskap.

7.    Fylkestinget ønsker at fylkeskommunen gjennom sin rolle som regional planmyndighet tar ansvar for at planverket blir et viktig virkemiddel for å innfri Oppvekstkommisjonens intensjoner. Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør skal bidra til å gjennomføre tiltak. Gjennom disse rollene vil fylkeskommunen sørge for en helhetlig tenking knyttet til barn og unges oppvekstvilkår.

8.    Som en videreføring av konklusjonene etter prosjektet Flere gjennom, vedtar fylkestinget iverksetting av de tiltak som er skissert på områdene:

1. Styrke grunnleggende ferdigheter.
2. Sikre kvaliteten ved overganger.
3. Styrke fag- og yrkesopplæringen i skole og bedrift.
4. Sterkere læringsmiljø og styrket psykisk helse.

Dette i tråd med Nord-Trøndelag fylkeskommunes egne mål, samt nasjonale mål for gjennomføring i videregående opplæring.

9.    Fylkestinget ser det som viktig at satsingene innen ledelse og kvalitet, faglig framgang, karriereveiledning, og samarbeid med arbeidslivet ses i sammenheng med oppfølgingen av Oppvekstkommisjonen og Flere gjennom.

 

 

Behandling i Komité for utdanning, kultur og helse 7.12.2010

 

Saksordfører Torkil Berg la fram saka.

 

FORSLAG

Tore Kristiansen på vegne av Fremskrittspartiet:

 

Alternativt forslag:

 

4.   Fylkesrådet oppnevner medlemmer i programstyret i dialog med partnerskapet, og styret rapporterer til fylkesrådet. Fylkesrådet har ansvaret for å holde fylkestinget orientert om arbeidet gjennom en årlig sak. Det forutsettes samtidig at tre medlemmer velges blant utdanningskomiteens medlemmer.

 


Tilleggsforslag:

 

  1. Fylkestinget i Nord-Trøndelag er skeptisk til å styrke barnehagen som et pedagogisk tilbud. Dette kan medføre at man utvider det 13-årige skoleløpet til å bli et 18-årig obligatorisk løp som gjelder fra 1-19 års alder.
  2. Fritt skolevalg legges til grunn som prinsipp ved tildeling av skoleplass fra og med inntak av elevene til høsten 2011.
  3. Nord-Trøndelag fylkeskommune ønsker å søke om å bli forsøkskommune for valgfritt sidemål i 2011.
  4. Den årlige tilbudsstruktursaken legges frem for fylkestinget, fremfor å behandles kun av fylkesrådet.

 

VOTERING

Fylkesrådets innstilling, pkt. 1, 2 og 3:

Enstemmig vedtatt

Alternativ votering mellom pkt. 4 i fylkesrådets innstilling og forslag til pkt. 4 fra Frp:


Fylkesrådets innstilling ble vedtatt med 7 stemmer, idet 2 stemmer ble avgitt for forslaget fra Frp.

Fylkesrådets innstilling, pkt. 5, 6, 7, 8 og 9:

Enstemmig vedtatt.

Tilleggsforslag fra Frp, pkt. 10, 11 og 12:

Falt idet 1 stemme ble avgitt for og 8 imot.

Tilleggsforslag fra Frp, pkt. 13:

Falt idet 2 stemmer ble avgitt for og 7 imot.

 

 

KOMITEINNSTILLING

 

Komiteinnstillinga er identisk med fylkesrådets innstilling og gjengis derfor ikke her.

 

 

Fylkestingets behandling i plenum

 

Saksordfører Torkil Berg la fram komiteinnstillinga.

 

Følgende hadde innlegg:
Carl Sitter Geving Ap), Einar Strøm (Sp), Ola-Morten Teigen (Frp), Adrian Wahlborg (SV), Tore Kristiansen (Frp), Gunnar Alstad (Sp), Jan Inge Kaspersen (Ap), Åse Marie Hagen (Ap), Edvard Øfsti (Ap), Britt Tønne Haugan (KrF), Joar Olav Grøtting (H).

 

FORSLAG:

Ola-Morten Teigen på vegne av Fremskrittspartiet:

Alternativt forslag:

4.   Fylkesrådet oppnevner medlemmer i programstyret i dialog med partnerskapet, og styret rapporterer til fylkesrådet. Fylkesrådet har ansvaret for å holde fylkestinget orientert om arbeidet gjennom en årlig sak. Det forutsettes samtidig at tre medlemmer velges blant utdanningskomiteens medlemmer.

 

Tilleggsforslag:

  1. Fylkestinget i Nord-Trøndelag er skeptisk til å styrke barnehagen som et pedagogisk tilbud. Dette kan medføre at man utvider det 13-årige skoleløpet til å bli et 18-årig obligatorisk løp som gjelder fra 1-19 års alder.
  2. Fritt skolevalg legges til grunn som prinsipp ved tildeling av skoleplass fra og med inntak av elevene til høsten 2011.
  3. Nord-Trøndelag fylkeskommune ønsker å søke om å bli forsøkskommune for valgfritt sidemål i 2011.
  4. Den årlige tilbudsstruktursaken legges frem for fylkestinget, fremfor å behandles kun av fylkesrådet.

 

 

Fylkestinget var satt med 33 representanter.

 

VOTERING:

Komiteinnstillinga, pkt. 1, 2 og 3:

Enstemmig vedtatt.

Alternativ votering mellom pkt. 4 i komiteinnstillinga og forslag fra Frp:


Komiteinnstillinga ble vedtatt med 26 stemmer, idet 7 stemmer ble avgitt for forslaget fra Frp.

Tilleggsforslag fra Frp – pkt. 10, 11 og 12:

Falt idet 4 stemmer ble avgitt for og 29 imot.

Tilleggsforslag fra Frp – pkt. 13:

Falt idet 7 stemmer ble avgitt for og 26 imot.

 

 

Endelig vedtak er gjengitt fremst i saka.

 

 

Sak nr. 10/81 Arkivsak: 2010/07089

Nytt skoleadministrativt system - fylkeskommunens eierskap

 

Fylkestingets vedtak, fattet i plenum 9.12.2010

 

  1. Nord-Trøndelag fylkeskommune går inn som eier i et felles interkommunalt selskap for fylkeskommunene med formål å utvikle/videreutvikle, eie og/eller drifte alt etter bestilling og i nært samarbeid med deltakerne, fylkeskommunenes felles inntaks- og forvaltningssystem for elever/lærlinger Vigo og alt som ellers står i naturlig sammenheng med dette – eksempelvis skoleadministrative systemer. Selskapet kan la utvikling og drift av ulike systemer settes ut til andre.

    Selskapet skal videre levere eller formidle levert nødvendige faglige kurs eller veiledning til deltakerne på de systemer man har rettigheter/driftsoppgaver knyttet til.

 

  1. Nord-Trøndelag fylkeskommune godkjenner den foreslåtte selskapsavtalen for det
    nye selskapet.

 

  1. Som medlem av representantskapet fra Nord-Trøndelag fylkeskommune velges:
    Anne Marit Mevassvik, Overhalla.

    Som personlig varamedlem velges:
    Ingvild Kjerkol, Stjørdal.

 

  1. Nord-Trøndelag fylkeskommune vil delta i det videre arbeidet med å iverksette et forprosjekt der det blir utarbeidet en plan for anskaffelse, implementering og kostnadsfordeling av et felles skoleadministrativt system.

 

----------

 

Saksbehandling/Saksgang

 

Fylkesrådets innstilling til vedtak:

 

  1. Nord-Trøndelag fylkeskommune går inn som eier i et felles interkommunalt selskap for fylkeskommunene med formål å utvikle/videreutvikle, eie og/eller drifte alt etter bestilling og i nært samarbeid med deltakerne, fylkeskommunenes felles inntaks- og forvaltningssystem for elever/lærlinger Vigo og alt som ellers står i naturlig sammenheng med dette – eksempelvis skoleadministrative systemer. Selskapet kan la utvikling og drift av ulike systemer settes ut til andre.

    Selskapet skal videre levere eller formidle levert nødvendige faglige kurs eller veiledning til deltakerne på de systemer man har rettigheter/driftsoppgaver knyttet til.

 

  1. Nord-Trøndelag fylkeskommune godkjenner den foreslåtte selskapsavtalen for det

nye selskapet.

 

  1. Som medlem av representantskapet fra Nord-Trøndelag fylkeskommune velges
    ………….

 

  1. Nord-Trøndelag fylkeskommune vil delta i det videre arbeidet med å iverksette et forprosjekt der det blir utarbeidet en plan for anskaffelse, implementering og kostnadsfordeling av et felles skoleadministrativt system.

 

 

Behandling i Komité for utdanning, kultur og helse 7.12.2010

 

Saksordfører Åse Marie Hagen la fram saka.

 

VOTERING:
Komiteen tilrådde enstemmig fylkesrådets innstilling til vedtak i pkt. 1, 2 og 4.
Pkt. 3 i fylkesrådets innstilling ble enstemmig vedtatt oversendt til valgnemnda for innstilling av medlem med personlig varamedlem til representantskapet fra Nord-Trøndelag fylkeskommune.

 

KOMITEINNSTILLING

 

  1. Nord-Trøndelag fylkeskommune går inn som eier i et felles interkommunalt selskap for fylkeskommunene med formål å utvikle/videreutvikle, eie og/eller drifte alt etter bestilling og i nært samarbeid med deltakerne, fylkeskommunenes felles inntaks- og forvaltningssystem for elever/lærlinger Vigo og alt som ellers står i naturlig sammenheng med dette – eksempelvis skoleadministrative systemer. Selskapet kan la utvikling og drift av ulike systemer settes ut til andre.

    Selskapet skal videre levere eller formidle levert nødvendige faglige kurs eller veiledning til deltakerne på de systemer man har rettigheter/driftsoppgaver knyttet til.

 

  1. Nord-Trøndelag fylkeskommune godkjenner den foreslåtte selskapsavtalen for det
    nye selskapet.

 

  1. Oversendes valgnemnda for innstilling til fylkestinget av medlem med personlig varamedlem til representantskapet fra Nord-Trøndelag fylkeskommune.

 

  1. Nord-Trøndelag fylkeskommune vil delta i det videre arbeidet med å iverksette et forprosjekt der det blir utarbeidet en plan for anskaffelse, implementering og kostnadsfordeling av et felles skoleadministrativt system.

 

 

Fylkestingets behandling i plenum

 

Saksordfører Åse Marie Hagen la fram komiteinnstillinga.

 

Følgende hadde innlegg:
Ola-Morten Teigen (Frp).

 

FORSLAG:

Ola-Morten Teigen på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

  1. Representant til det interkommunale selskapets representantskap velges av og blant fylkestingets medlemmer. Som Nord-Trøndelags representant velges ............ som medlem, med Arnfinn Monsen som personlig varamedlem.

 

Leder i Valgnemnda, Åse Marie Hagen, la fram slik innstilling fra Valgnemnda:

 

  1. Som medlem av representantskapet fra Nord-Trøndelag fylkeskommune velges:

Anne Marit Mevassvik, Overhalla,

 

  1. Som personlig varamedlem velges:

Ingvild Kjerkol, Stjørdal.

 

 

Fylkestinget var satt med 33 representanter.

 

VOTERING:

Komiteinnstillinga, pkt. 1, 2 og 4:

Enstemmig vedtatt.

Alternativ votering mellom forslag fra Frp/Sp/SV, pkt. 3, og komiteinnstillinga/Valgnemndas innstiling:



Komiteinnstillinga/Valgnemndas innstilling ble vedtatt med 19 stemmer, idet 14 stemmer ble avgitt for forslaget fra Frp/Sp/SV.

 

Endelig vedtak er gjengitt fremst i saka.

 

 

Sak nr. 10/82 Arkivsak: 2010/05643

Evalueringen av Innovasjon Norge (IN) - Høring.

 

Fylkestingets vedtak, fattet i plenum 9.12.2010

 

1.    Fylkestinget mener evalueringens hovedkonklusjon om at Innovasjon Norge ”med stor sannsynlighet bidrar til verdiskaping i Norge” er betryggende ut fra et regionalpolitisk perspektiv.

 

2.    Fylkestinget er imidlertid kritisk til rapportens diskusjon om sammenhengen mellom innovasjon og verdiskaping. Det er ikke slik at alle prosjekter med lav innovasjonshøyde ikke bidrar til regional verdiskaping – ei heller at alle prosjekter, der innovasjonshøyden er stor bidrar til verdiskaping. Fylkestinget støtter ikke å trekker ut virkemidler med lav innovasjonshøyde.

 

3.    Fylkestinget er uenig i at virkemiddelbruken i større grad bør rettes mot bedrifter i sentrale strøk og en virkemiddelforvaltning som er mer uavhengig av geografi. Fylkestinget legger til grunn at Innovasjon Norge gjennom de bedriftsrettede virkemidlene fra fylkeskommunene over kap. 551 post 60, nettopp skal bidra til næringsutvikling i de deler av fylket der utfordringene med å utvikle næringslivet er størs.

 

4.    Fylkestinget vil advare sterkt mot å trekke ut BU-midlene og forvalte disse utenfor Innovasjon Norge. Hovedhensikten med å stifte Innovasjon Norge var å så langt som mulig samle statens virkemidler knytta til næringsutvikling i en organisasjon. En organisasjon gir effektivitets-, kunnskaps- og samordningsgevinster og mulighet til å se de ulike næringene i sammenheng. Med den betydning landbruket har i distrikts-Norge vil en langt på veg miste dette helhetsgrepet dersom virkemidler spesielt rettet mot å omstille og utvikle denne næringen trekkes ut av sammenhengen.

 

5.    Fylkestinget er enig i forslaget om en revidering av målene som klargjør sammenhengen mål og virkemidler ut fra at dette vil forenkle styringen av virkemidlene i ønsket retning.

 

6.    Fylkestinget støtter ikke forslaget om å fjerne delmålet knytta til næringsutvikling basert på regionale forutsetninger, og heller gjøre dette til et gjennomgående hensyn. Dette vil svekke Innovasjon Norges fokus på det breie næringsutviklingsarbeidet i fylkene/regionene.

 

7.    Som ansvarlig organ for regional utvikling, mener fylkestinget at kontoret i Nord-Trøndelag utfører premissgiverrollen for den regionale næringspolitikken på en meget tilfredsstillende måte. Fylkestinget er imidlertid enig i at Innovasjon Norge har et potensial for å spille en mer aktiv rolle som premissgiver for næringspolitikken på nasjonalt nivå. Her er det viktig at de aktører som Innovasjon Norge forvalter virkemidler på vegne av, fører en aktiv dialog med selskapet om hvordan det samlede virkemiddelsystemet bør utvikles for å fungere mest mulig optimalt. Som en stor eier av selskapet ser også fylkeskommunen viktigheten av å utnytte denne muligheten bedre.

 

8.    Fylkestinget er i hovedsak enig i rapportens vurderinger knyttet til effekten av sammenslåingen av de tidligere organisasjonene som nå utgjør Innovasjon Norge. herunder også selskapets internasjonaliserings- og profileringsarbeid. Det er imidlertid viktig at apparatet for reiselivsprofilering er tilrettelagt slik at små bedrifter i distriktene har mulighet for å delta, samtidig som det fungerer hensiktsmessig for utøvelsen av den internasjonale markedsføringen.

 

9.    Etter fylkestingets vurdering er det ikke behov for endringer i selskapets organisasjonsstruktur.

 

----------

 

Saksbehandling/Saksgang

 

Fylkesrådets innstilling til vedtak:

 

1.      Fylkestinget mener evalueringens hovedkonklusjon om at Innovasjon Norge ”med stor sannsynlighet bidrar til verdiskaping i Norge” er betryggende ut fra et regionalpolitisk perspektiv.

 

2.      Fylkestinget er imidlertid kritisk til rapportens diskusjon om sammenhengen mellom innovasjon og verdiskaping. Det er ikke slik at alle prosjekter med lav innovasjonshøyde ikke bidrar til regional verdiskaping – ei heller at alle prosjekter, der innovasjonshøyden er stor bidrar til verdiskaping. Fylkestinget støtter ikke å trekker ut virkemidler med lav innovasjonshøyde.

 

3.      Fylkestinget er uenig i at virkemiddelbruken i større grad bør rettes mot bedrifter i sentrale strøk og en virkemiddelforvaltning som er mer uavhengig av geografi. Fylkestinget legger til grunn at Innovasjon Norge gjennom de bedriftsrettede virkemidlene fra fylkeskommunene over kap. 551 post 60, nettopp skal bidra til næringsutvikling i de deler av fylket der utfordringene med å utvikle næringslivet er størs.

 

4.      Fylkestinget vil advare sterkt mot å trekke ut BU-midlene og forvalte disse utenfor Innovasjon Norge. Hovedhensikten med å stifte Innovasjon Norge var å så langt som mulig samle statens virkemidler knytta til næringsutvikling i en organisasjon. En organisasjon gir effektivitets-, kunnskaps- og samordningsgevinster og mulighet til å se de ulike næringene i sammenheng. Med den betydning landbruket har i distrikts-Norge vil en langt på veg miste dette helhetsgrepet dersom virkemidler spesielt rettet mot å omstille og utvikle denne næringen trekkes ut av sammenhengen.

 

5.      Fylkestinget er enig i forslaget om en revidering av målene som klargjør sammenhengen mål og virkemidler ut fra at dette vil forenkle styringen av virkemidlene i ønsket retning.

 

6.      Fylkestinget støtter ikke forslaget om å fjerne delmålet knytta til næringsutvikling basert på regionale forutsetninger, og heller gjøre dette til et gjennomgående hensyn. Dette vil svekke Innovasjon Norges fokus på det breie næringsutviklingsarbeidet i fylkene/regionene.

 

7.      Som ansvarlig organ for regional utvikling, mener fylkestinget at kontoret i Nord-Trøndelag utfører premissgiverrollen for den regionale næringspolitikken på en meget tilfredsstillende måte. Fylkestinget er imidlertid enig i at Innovasjon Norge har et potensial for å spille en mer aktiv rolle som premissgiver for næringspolitikken på nasjonalt nivå. Her er det viktig at de aktører som Innovasjon Norge forvalter virkemidler på vegne av, fører en aktiv dialog med selskapet om hvordan det samlede virkemiddelsystemet bør utvikles for å fungere mest mulig optimalt. Som en stor eier av selskapet ser også fylkeskommunen viktigheten av å utnytte denne muligheten bedre.

 

8.      Fylkestinget er i hovedsak enig i rapportens vurderinger knyttet til effekten av sammenslåingen av de tidligere organisasjonene som nå utgjør Innovasjon Norge. herunder også selskapets internasjonaliserings- og profileringsarbeid. Det er imidlertid viktig at apparatet for reiselivsprofilering er tilrettelagt slik at små bedrifter i distriktene har mulighet for å delta, samtidig som det fungerer hensiktsmessig for utøvelsen av den internasjonale markedsføringen.

 

9.      Etter fylkestingets vurdering er det ikke behov for endringer i selskapets organisasjonsstruktur.

 

 

Behandling i Komité for samferdsel, næring og miljø 7.12.2010

 

Saksordfører Terje Sørvik la fram saka.

 

FORSLAG

Jostein Gjermstad, på vegne av Fremskrittspartiet (Frp), alternativt forslag til innstillingens pkt 7:

7.    Fylkestinget er enig i at Innovasjon Norge har et potensial for å spille en mer aktiv rolle som premissgiver for næringspolitikken på nasjonalt nivå. Her er det viktig at de aktører som Innovasjon Norge forvalter virkemidler på vegne av, fører en aktiv dialog med selskapet om hvordan det samlede virkemiddelsystemet bør utvikles for å fungere mest mulig optimalt. Som en stor eier av selskapet ser også fylkeskommunen viktigheten av å utnytte denne muligheten bedre.

 

VOTERING

 

Frp’s alternative forslag pkt 7:

Falt, idet 1 stemme (Frp) ble avgitt for, mens 7 stemte imot (Ap, Sp, V, SV og KrF).

Fylkesrådets innstilling

Enstemmig vedtatt.

 

 


KOMITEINNSTILLING

 

Komiteinnstillinga er identisk med fylkesrådets innstilling og gjengis derfor ikke her.

 

 

Fylkestingets behandling i plenum

 

Saksordfører Terje Sørvik la fram komiteinnstillinga.

 

Følgende hadde innlegg:
Terje Sørvik (Ap), Steinar Aspli (Sp), Endre Skjervø (Frp), Arnfinn Monsen (SV).

 

FORSLAG:

Endre Skjervø på vegne av Fremskrittspartiet:

Alternativt forslag:

7.    Fylkestinget er enig i at Innovasjon Norge har et potensial for å spille en mer aktiv rolle som premissgiver for næringspolitikken på nasjonalt nivå. Her er det viktig at de aktører som Innovasjon Norge forvalter virkemidler på vegne av, fører en aktiv dialog med selskapet om hvordan det samlede virkemiddelsystemet bør utvikles for å fungere mest mulig optimalt. Som en stor eier av selskapet ser også fylkeskommunen viktigheten av å utnytte denne muligheten bedre.

 

 

Fylkestinget var satt med 33 representanter.

 

VOTERING:

Komiteinnstillinga, pkt. 1-6:

Enstemmig vedtatt.

Alternativ votering mellom pkt. 7 i komiteinnstillinga og forslag fra Frp:


Komiteinnstillinga ble vedtatt med 29 stemmer, idet 4 stemmer ble avgitt for forslaget fra Frp.

Komiteinnstillinga, pkt. 8 og 9:

Enstemmig vedtatt.

 

Endelig vedtak er gjengitt fremst i saka.

 

 

Sak nr. 10/83 Arkivsak: 2010/06808

Høring på utvalgte områder - Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011 - 2015

 

Fylkestingets vedtak, fattet i plenum 9.12.2010

 

  1. Fylkestinget i Nord-Trøndelag slutter seg til målsettingene og forslagene til mulige virkemidler i høringsgrunnlaget for Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015) – Fremtidens helsetjeneste: trygghet for alle.
  2. Øket satsing på folkehelsearbeid krever en vesentlig opptrapping av statlige bevilgninger til dette formålet.
  3. Samhandlingsreformen er riktig og må lykkes, og det vil bli krevende. Kommunene må både økonomisk og faglig gis de midler som trengs for å kunne fylle sin nye rolle.
  4. Det er av stor betydning at et desentralisert sykehusmønster opprettholdes og utvikles, slik at befolkningen beholder viktige akuttjenester i akseptabel nærhet. Om nødvendig må regjeringen gjennom det årlige oppdragsdokumentet til helseforetakene styre de store sykehus til å hjelpe de små.

  5. Det må legges til rette slik at private og ideelle tilbydere også kan involveres i samhandlingen.
  6. Forskning og utvikling må inn i alle deler av helsetjenesten, inkludert tannhelsetjenesten. Spesielt er det viktig at primærhelsetjenesten øker sin bruk av FoU i forbindelse med sine nye oppgaver.
  7. God kvalitet er et av helsetjenestens viktigste mål. Kvalitetsarbeid må derfor ha stor oppmerksomhet.
  8. Det utdannes mye norsk helsepersonell i Norge og utlandet, og det må fortsatt gjøres hvis vi skal få en akseptabel geografisk spredning. Tannpleierutdanning i Midt-Norge må prioriteres.

9.    Utdanningskapasiteten i utdanningsløpet fra videregående- til høgskole og universitet, må dimensjoneres slik at en kan møte fremtidens økende behov for kvalifisert helsepersonell både innen kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Det er viktig at utdanningene til enhver tid tilpasser seg nye oppgaver og kompetansebehov. Helsepersonell rekruttert fra utlandet må få nødvendig innføring i norsk språk og kultur.

10.  Bemanningssituasjonen i dagens helse- og omsorgsvesen er preget av mye bruk av ufrivillig deltidsstillinger. Her må etableres ordninger som i langt større grad muliggjør mer bruk av heltidsstillinger.

  1. Pasientrettighetene må styrkes, først og fremst ved bedre oppfølging av dagens rettigheter.
  2. Flere pasientgrupper med store udekkede behov må få et offentlig finansiert tilbud om tannhelsetjenester.
  3. Målrettet arbeid for økt pasientsikkerhet må fortsette.
  4. Det bør lages en nasjonal plan for rehabilitering som gir mer forutsigbarhet og sikrere økonomi enn i dag. Finansieringsansvar må avklares.
  5. Tverrfaglig innsats og samarbeid mellom helsevesen og sosialvesen må styrkes.

 

----------

 

Saksbehandling/Saksgang

 

Fylkesrådets innstilling til vedtak:

1.    Fylkestinget i Nord-Trøndelag slutter seg til målsettingene og forslagene til mulige virkemidler i høringsgrunnlaget for Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015) – Fremtidens helsetjeneste: trygghet for alle.

2.    Øket satsing på folkehelsearbeid krever en vesentlig opptrapping av statlige bevilgninger til dette formålet.

3.    Samhandlingsreformen er riktig og må lykkes, og det vil bli krevende. Kommunene må både økonomisk og faglig gis de midler som trengs for å kunne fylle sin nye rolle.

4.    Det er av stor betydning at et desentralisert sykehusmønster opprettholdes og utvikles, slik at befolkningen beholder viktige akuttjenester i akseptabel nærhet. Om nødvendig må regjeringen gjennom det årlige oppdragsdokumentet til helseforetakene styre de store sykehus til å hjelpe de små.

5.    Det må legges til rette slik at private og ideelle tilbydere også kan involveres i samhandlingen.

6.    Forskning og utvikling må inn i alle deler av helsetjenesten, inkludert tannhelsetjenesten. Spesielt er det viktig at primærhelsetjenesten øker sin bruk av FoU i forbindelse med sine nye oppgaver.


7.    God kvalitet er et av helsetjenestens viktigste mål. Kvalitetsarbeid må derfor ha stor oppmerksomhet.

8.    Det utdannes mye norsk helsepersonell i Norge og utlandet, og det må fortsatt gjøres hvis vi skal få en akseptabel geografisk spredning. Tannpleierutdanning i Midt-Norge må prioriteres.

9.    Utdanningskapasiteten i utdanningsløpet fra videregående- til høgskole og universitet, må dimensjoneres slik at en kan møte fremtidens økende behov for kvalifisert helsepersonell både innen kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Det er viktig at utdanningene til enhver tid tilpasser seg nye oppgaver og kompetansebehov. Helsepersonell rekruttert fra utlandet må få nødvendig innføring i norsk språk og kultur.

10.  Bemanningssituasjonen i dagens helse- og omsorgsvesen er preget av mye bruk av ufrivillig deltidsstillinger. Her må etableres ordninger som i langt større grad muliggjør mer bruk av heltidsstillinger.

11.  Pasientrettighetene må styrkes, først og fremst ved bedre oppfølging av dagens rettigheter.

12.  Flere pasientgrupper med store udekkede behov må få et offentlig finansiert tilbud om tannhelsetjenester.

13.  Målrettet arbeid for økt pasientsikkerhet må fortsette.

14.  Det bør lages en nasjonal plan for rehabilitering som gir mer forutsigbarhet og sikrere økonomi enn i dag. Finansieringsansvar må avklares.

15.  Tverrfaglig innsats og samarbeid mellom helsevesen og sosialvesen må styrkes.

 

Behandling i Komité for utdanning, kultur og helse 7.12.2010

 

Saksordfører Tore Kristiansen la fram saka.

 

VOTERING
Komiteen tilrådde enstemmig fylkesrådets innstilling til vedtak.

 

KOMITEINNSTILLING

 

Komiteinnstillinga er identisk med fylkesrådets innstilling og gjengis derfor ikke her.

 

 

Fylkestingets behandling i plenum

 

Saksordfører Tore Kristiansen la fram komiteinnstillinga.

 

VOTERING:

Komiteinnstillinga ble enstemmig vedtatt.

 

Endelig vedtak er gjengitt fremst i saka.

 

 


Sak nr. 10/84 Arkivsak: 2010/06429

Helse- og omsorgsdepartementet - Stoltenbergs-utvalgets rapport om narkotika - Høring

 

Fylkestingets vedtak, fattet i plenum 9.12.2010

 

1.      Fylkestinget i Nord-Trøndelag slutter seg til hovedlinjene i Stoltenbergutvalgets rapport og mener rapporten er et viktig verktøy i arbeidet med forebygging av narkotikamisbruk, behandling og oppfølging av misbrukere.

2.      Regional og lokal erfaring fra rusforebyggende prosjekt – til eksempel Premis - viser at lokalt tilpassede forebyggingsopplegg ser ut til å fungere godt. Det er viktig at dette arbeidet videreføres i kommunene. Fra fylkeskommunens side vil det dessuten være en sentral oppgave å videreutvikle de videregående skolene som arena for rusforebyggende arbeid i samsvar med forslag i rapport og i samarbeid med lokal Premis-satsing.

3.      Fylkestinget understreker at forebygging i fylkeskommunal sammenheng i hovedsak omfatter innsats for å skape gode oppvekstvilkår. Fylkeskommunens arbeid på dette feltet omfatter planarbeid og innsats for å gi barn og unge meningsfull fritid, utdanning og arbeid.

4.      I arbeidet med å skape gode og trygge oppvekstmiljø må det legges til rette for et bredt partnerskap med frivillige lag og organisasjoner.

 

5.      Fylkestinget i Nord-Trøndelag mener at kommunenes rolle bør styrkes for å sikre bedre samordning av tjenester til rusavhengige.

 

----------

 

Oversendes fylkesrådet uten realitetsvotering:

 

Fylkestinget ber fylkesrådet snarest søke om å bli forsøksfylke for et MO-senter, gjerne drevet av kommunene og fylkeskommunen gjennom et interkommunalt samarbeid.

 

----------

 

 

Saksbehandling/Saksgang

 

Fylkesrådets innstilling til vedtak:

 

  1. Fylkestinget i Nord-Trøndelag slutter seg til hovedlinjene i Stoltenbergutvalgets rapport og mener rapporten er et viktig verktøy i arbeidet med forebygging av narkotikamisbruk, behandling og oppfølging av misbrukere.

  2. Regional og lokal erfaring fra rusforebyggende prosjekt – til eksempel Premis - viser at lokalt tilpassede forebyggingsopplegg ser ut til å fungere godt. Det er viktig at dette arbeidet videreføres i kommunene. Fra fylkeskommunens side vil det dessuten være en sentral oppgave å videreutvikle de videregående skolene som arena for rusforebyggende arbeid i samsvar med forslag i rapport og i samarbeid med lokal Premis-satsing.

  3. Fylkestinget understreker at forebygging i fylkeskommunal sammenheng i hovedsak omfatter innsats for å skape gode oppvekstvilkår. Fylkeskommunens arbeid på dette feltet omfatter planarbeid og innsats for å gi barn og unge meningsfull fritid, utdanning og arbeid.
  4. I arbeidet med å skape gode og trygge oppvekstmiljø må det legges til rette for et bredt partnerskap med frivillige lag og organisasjoner.

 

 

Behandling i Komité for utdanning, kultur og helse 7.12.2010

 

Saksordfører Marita Ramberg Røthe la fram saka.

 

FORSLAG

Tore Kristiansen på vegne av Fremskrittspartiet:

Tilleggsforslag:

 

5.    Fylkestinget i Nord-Trøndelag mener at kommunenes rolle bør styrkes for å sikre bedre samordning av tjenester til rusavhengige, fremfor å etablere nye statlige mottaks- og oppfølgingssentre.

 

6   Fylkestinget i Nord-Trøndelag vil på det sterkeste advare imot å tillate forsøksprosjekter der behandling med heroin inkluderes i LAR.

 

Oversendendelseforslag:

7.  Fylkestinget ber fylkesrådet snarest søke om å bli forsøksfylke for et MO-senter, gjerne drevet av kommunene og fylkeskommunen gjennom et interkommunalt samarbeid.

 

Einar Strøm på vegne av Senterpartiet:

Tilleggsforslag, nytt pkt. 5:

Fylkestinget i Nord-Trøndelag mener at kommunenes rolle bør styrkes for å sikre bedre samordning av tjenester til rusavhengige.

 

 

VOTERING

Fylkesrådets innstilling, pkt. 1, 2, 3 og 4:

Enstemmig vedtatt.

Tilleggsforslag, nytt pkt. 5:
Alternativ votering mellom forslag fra Sp og forslag fra Frp:



Sps forslag ble vedtatt med 8 stemmer, idet 1 stemme ble avgitt for forslaget fra Frp.

Tillleggsforslag fra Frp, nytt pkt.6:

Falt idet 3 stemmer ble avgitt for og 6 imot.

Oversendelsesforslag fra Frp:

Enstemmig vedtatt.

 

 

KOMITEINNSTILLING

 

1.      Fylkestinget i Nord-Trøndelag slutter seg til hovedlinjene i Stoltenbergutvalgets rapport og mener rapporten er et viktig verktøy i arbeidet med forebygging av narkotikamisbruk, behandling og oppfølging av misbrukere.

2.      Regional og lokal erfaring fra rusforebyggende prosjekt – til eksempel Premis - viser at lokalt tilpassede forebyggingsopplegg ser ut til å fungere godt. Det er viktig at dette arbeidet videreføres i kommunene. Fra fylkeskommunens side vil det dessuten være en sentral oppgave å videreutvikle de videregående skolene som arena for rusforebyggende arbeid i samsvar med forslag i rapport og i samarbeid med lokal Premis-satsing.


3.      Fylkestinget understreker at forebygging i fylkeskommunal sammenheng i hovedsak omfatter innsats for å skape gode oppvekstvilkår. Fylkeskommunens arbeid på dette feltet omfatter planarbeid og innsats for å gi barn og unge meningsfull fritid, utdanning og arbeid.

4.      I arbeidet med å skape gode og trygge oppvekstmiljø må det legges til rette for et bredt partnerskap med frivillige lag og organisasjoner.

 

5.      Fylkestinget i Nord-Trøndelag mener at kommunenes rolle bør styrkes for å sikre bedre samordning av tjenester til rusavhengige.

 

----------

 

Oversendes fylkesrådet uten realitetsvotering:

 

Fylkestinget ber fylkesrådet snarest søke om å bli forsøksfylke for et MO-senter, gjerne drevet av kommunene og fylkeskommunen gjennom et interkommunalt samarbeid.

 

 

Fylkestingets behandling i plenum

 

Saksordfører Marita Ramberg Røthe la fram komiteinnstillinga.

 

Følgende hadde innlegg:
Hildur Fallmyr (Ap), Tore Kristiansen (Frp), Endre Skjervø (Frp), Edvard Øfsti (Ap), Britt Tønne Haugan (KrF), Arnfinn Monsen (SV), Einar Strøm (Sp), Carl Sitter Geving (Ap), Torkil Berg (Ap), Trond Prytz (V).

 

FORSLAG:

Tore Kristiansen på vegne av Fremskrittspartiet:

Tilleggsforslag:

 

6.    Fylkestinget i Nord-Trøndelag vil på det sterkeste advare imot å tillate forsøksprosjekter der behandling med heroin inkluderes i LAR.

 

 

Fylkestinget var satt med 33 representanter.

 

VOTERING:

Komiteinnstillinga:

Enstemmig vedtatt.

Tilleggsforslag fra Frp – nytt pkt 6:

Falt idet 15 stemmer ble avgitt for og 18 imot.

 

Endelig vedtak er gjengitt fremst i saka.

 

 

Sak nr. 10/85 Arkivsak: 2006/04567

Innvordfjellet vindkraftverk, Breivikfjellet vindkraftverk og samordna 132 kV nettilknytning. Høring av konsesjonssøknader.

 

Fylkestingets vedtak, fattet i plenum 9.12.2010

 

Fylkestinget viser til tidligere vedtak vedrørende ”Strategier for vindkraftutbygging i Nord-Trøndelag” og de øvrige uttalelser som fylkestinget har gitt, og gir følgende høringsuttalelse:

 

1.    Breivikfjellet vindkraftverk i Namdalseid kommune anbefales konsesjonsgitt.

 

2.    Innvordfjellet vindkraftverk i Flatanger og Namdalseid kommuner anbefales konsesjonsgitt.

 

3.    Ny 132 kV linje bør bygges etter alternativ 1, som vurderes som den mest robuste løsning. Denne løsningen innebærer muligheter for sanering av lange strekninger med eksisterende kraftlinjer, noe som anses positivt.

 

----------

 

Saksbehandling/Saksgang

 

Fylkesrådets innstilling til vedtak:

 

Fylkestinget viser til tidligere vedtak vedrørende ”Strategier for vindkraftutbygging i Nord-Trøndelag” og de øvrige uttalelser som fylkestinget har gitt, og gir følgende høringsuttalelse:

 

1.    Breivikfjellet vindkraftverk i Namdalseid kommune anbefales konsesjonsgitt.

 

2.    Innvordfjellet vindkraftverk i Flatanger og Namdalseid kommuner anbefales konsesjonsgitt.

 

3.    Ny 132 kV linje bør bygges etter alternativ 1, som vurderes som den mest robuste løsning. Denne løsningen innebærer muligheter for sanering av lange strekninger med eksisterende kraftlinjer, noe som anses positivt.

 

 

Behandling i Komité for samferdsel, næring og miljø 7.12.2010

 

Saksordfører Steinar Aspli la fram saka.

 

FORSLAG

Jostein Gjermstad, på vegne av Fremskrittsprtiet (Frp), alternativt forslag:

  1. Konsesjonssøknader anbefales kun konsesjonsgitt i de tilfeller der det aktuelle kommunestyre har gitt sin tilslutning, og fylkestinget vil derfor kun anbefale at det gis konsesjon til Breivikfjellet.
  2. Innvordfjellet anbefales ikke konsesjonsgitt, i tråd med vedtak i Flatanger kommunestyre

 

Hilde Tyldum Stordahl, på vegne av Sosialistisk Venstreparti (SV), alternativt forslag:

 

1.    Fylkestinget er fortsatt skeptisk til ytterligere vindkraftplaner i fylket. Avveininger mellom utbyggingsbehov og andre samfunnsinteresser tilsier at det ikke gis konsesjon til Breivikfjellet vindkraftverk.

2.    Fylkestinget er fortsatt skeptisk til ytterligere vindkraftplaner i fylket. Avveininger mellom utbyggingsbehov og andre samfunnsinteresser tilsier at det ikke gis konsesjon til Innvordfjellet vindkraftverk.

3.    Som fylkesrådets innstilling.

4.    Den nye naturmangfoldloven aktualiserer behovet for en fylkesdelsplan for vindkraft i Nord-Trøndelag slik at man kan se alle planer for vindkraftutbygging i en helhet og få oversikt over samla virkning av flere utbygginger før nye konsesjoner blir gitt. På den bakgrunn ber fylkestinget i N-T om at det blir lagd fylkesdelsplan for vindkraftutbygging i Nord-Trøndelag.

 

VOTERING

Frp’s alternative forslag:

Falt, idet 1 stemme (Frp) ble avgitt for, mens 8 stemte imot (Ap, Sp, SV og KrF).

 

SV’s alternative forslag, opp mot fylkesrådets innstilling avstemmes punktvis:

 

Punkt 1:

Fylkesrådets innstilling ble vedtatt med 8 stemmer (Ap, Sp, SV og Frp), mens 1 stemme (SV) ble avgitt for SV’s forslag.

Punkt 2:

Fylkesrådets innstilling ble vedtatt med 8 stemmer (Ap, Sp, SV og Frp), mens 1 stemme (SV) ble avgitt for SV’s forslag.

Punkt 3:

Enstemmig vedtatt.

 

SV’s tilleggsforslag, punkt 4:

 

Falt, idet 2 stemmer (Frp og SV) ble avgitt for, mens 7 stemte imot (Ap, Sp, og Krf).

 

KOMITEINNSTILLING

 

Fylkestinget viser til tidligere vedtak vedrørende ”Strategier for vindkraftutbygging i Nord-Trøndelag” og de øvrige uttalelser som fylkestinget har gitt, og gir følgende høringsuttalelse:

 

1.    Breivikfjellet vindkraftverk i Namdalseid kommune anbefales konsesjonsgitt.

 

2.    Innvordfjellet vindkraftverk i Flatanger og Namdalseid kommuner anbefales konsesjonsgitt.

 

3.    Ny 132 kV linje bør bygges etter alternativ 1, som vurderes som den mest robuste løsning. Denne løsningen innebærer muligheter for sanering av lange strekninger med eksisterende kraftlinjer, noe som anses positivt.

 

 

Fylkestingets behandling i plenum

 

Saksbehandler Steinar Aspli la fram komiteinnstillinga.

 

Følgende hadde innlegg:
Steinar Aspli (Sp), Terje Sørvik (Ap), Ola-Morten Teigen (Frp), Hilde Tyldum Stordahl (SV), Trond Prytz (V), fylkesråd Johannes Sandstad, Joar Olav Grøtting (H), Endre Skjervø (Frp).

 

FORSLAG:

Ola-Morten Teigen på vegne av Fremskrittspartiet:

Alternativt forslag:

  1. Innvordfjellet vindkraftverk i Flatanger og Namdalseid kommuner anbefales ikke konsesjonsgitt.

 

Hilde Tyldum Stordahl på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Venstre:

Alternativt forslag til punkt 1 og 2 i komiteinnstillinga:

1.    Fylkestinget er fortsatt skeptisk til ytterligere vindkraftplaner i fylket. Avveininger mellom utbyggingsbehov og andre samfunnsinteresser tilsier at det ikke gis konsesjon til Breivikfjellet vindkraftverk.

2.    Fylkestinget er fortsatt skeptisk til ytterligere vindkraftplaner i fylket. Avveininger mellom utbyggingsbehov og andre samfunnsinteresser tilsier at det ikke gis konsesjon til Innvordfjellet vindkraftverk.

 

Hilde Tyldum Stordahl på vegne av Sosialistisk Venstreparti:

Nytt punkt 4:

 

4.    Den nye naturmangfoldloven aktualiserer behovet for en fylkesdelsplan for vindkraft i Nord-Trøndelag slik at man kan se alle planer for vindkraftutbygging i en helhet og få oversikt over samla virkning av flere utbygginger før nye konsesjoner blir gitt. På den bakgrunn ber fylkestinget i Nord-Trøndelag om at det blir lagd fylkesdelsplan for vindkraftutbygging i Nord-Trøndelag.

 

 

Fylkestinet var satt med 32 representanter.

VOTERING:

Alternativ votering mellom komiteinnstillinga, pkt. 1 og forslag fra SV/V, pkt. 1:



Komiteinnstillinga ble vedtatt med 27 stemmer, idet 5 stemmer ble avgitt for forslaget fra SV/V.

Forslag fra Frp – pkt. 2:

Falt idet 9 stemmer ble avgitt for og 23 imot..

Forslag fra SV/V – pkt. 2:

Falt idet 9 stemmer ble avgitt for og 23 imot.

Komiteinnstillinga – pkt. 2:

Vedtatt med 23 mot 9 stemmer.

Komiteinnstillinga – pkt. 3:

Enstemmig vedtatt.

Tilleggsforslag fra SV – nytt pkt. 4:

Falt idet 7 stemmer ble avgitt for og 25 imot.

 

 

Endelig vedtak er gjengitt fremst i saka.

 

 

Sak nr. 10/86 Arkivsak: 2010/06807

Samhandlingsreformen - høringsnotat med forslag til ny folkehelselov

 

Fylkestingets vedtak, fattet i plenum 9.12.2010

 

1.      Fylkestinget i Nord-Trøndelag støtter forslaget om en ny helhetlig folkehelselov og mener den vil være et viktig verktøy som vil medvirke til en samfunnsutvikling som kan styrke folkehelsen og bidra til utjevningen av de sosiale forskjellene i helse og levekår.

2.      Lovforslaget angir en klar ansvarsfordeling mellom de ulike forvaltningsnivåene og vil bli et viktig grunnlag for bedre samordning mellom kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter.

3.      Det er særdeles viktig at forslaget om ny folkehelselov sammenfaller med forslag om ny helse- og omsorgslov slik at en får et helhetlig og harmonisert lovverk. Det er en viktig avklaring at tiltak rettet mot identifiserte risikogrupper og individer skal omfattes av helse- og omsorgsloven, mens tiltak rettet mot mer generelle grupper skal omfattes av folkehelseloven.

4.      Fylkestinget er positiv til at fylkeskommunen i samvirke med sentrale helsemyndigheter skal legge til rette for at kommunene skaffer seg oversikt over de mest sentrale påvirkningsfaktorer og helsetilstanden i befolkningen. Plan- og bygningsloven må om nødvendig endres slik at hjemmelsgrunnlaget for en drøfting av helseutfordringene i regional/kommunal planstrategi tas inn i loven.

5.      Tilsynet med ny folkehelselov bør tillegges Fylkesmannen for å sikre et bredere og mer tverrsektorielt tilsynsarbeid både mot kommunene og fylkeskommunen.

6.      Lovforslagets krav til fylkeskommunene om oppbygging av et system som skal ha oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer i fylket vil kreve økt statlig støtte til dekning av investeringskostnader knyttet til kapasitets- og kompetanseoppbygging innen feltet.

 

----------

 

Saksbehandling/Saksgang

 

Fylkesrådets innstilling til vedtak:

 

1.    Fylkestinget i Nord-Trøndelag støtter forslaget om en ny helhetlig folkehelselov og mener den vil være et viktig verktøy som vil medvirke til en samfunnsutvikling som kan styrke folkehelsen og bidra til utjevningen av de sosiale forskjellene i helse og levekår.

2.    Lovforslaget angir en klar ansvarsfordeling mellom de ulike forvaltningsnivåene og vil bli et viktig grunnlag for bedre samordning mellom kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter.

3.    Det er særdeles viktig at forslaget om ny folkehelselov sammenfaller med forslag om ny helse- og omsorgslov slik at en får et helhetlig og harmonisert lovverk. Det er en viktig avklaring at tiltak rettet mot identifiserte risikogrupper og individer skal omfattes av helse- og omsorgsloven, mens tiltak rettet mot mer generelle grupper skal omfattes av folkehelseloven.

4.    Fylkestinget er positiv til at fylkeskommunen i samvirke med sentrale helsemyndigheter skal legge til rette for at kommunene skaffer seg oversikt over de mest sentrale påvirkningsfaktorer og helsetilstanden i befolkningen. Plan- og bygningsloven må om nødvendig endres slik at hjemmelsgrunnlaget for en drøfting av helseutfordringene i regional/kommunal planstrategi tas inn i loven.

5.    Tilsynet med ny folkehelselov bør tillegges Fylkesmannen for å sikre et bredere og mer tverrsektorielt tilsynsarbeid både mot kommunene og fylkeskommunen.

6.    Lovforslagets krav til fylkeskommunene om oppbygging av et system som skal ha oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer i fylket vil kreve økt statlig støtte til dekning av investeringskostnader knyttet til kapasitets- og kompetanseoppbygging innen feltet.

 

 

Behandling i Komité for utdanning, kultur og helse 7.12.2010

 

Saksordfører Gunnar Alstad la fram saka.

 

VOTERING
Komiteen tilrådde enstemmig fylkesrådets innstilling til vedtak.

 

KOMITEINNSTILLING

 

Komiteens innstilling er identisk med fylkesrådets innstilling og gjengis derfor ikke her.

 

Fylkestingets behandling i plenum

 

Saksordfører Gunnar Alstad la fram komiteinnstillinga.

 

Følgende hadde innlegg: Torkil Berg (Ap).

 


VOTERING:
Komiteinnstillinga ble enstemmig vedtatt.

 

Endelig vedtak er gjengitt fremst i saka.

 

 

Sak nr. 10/87 Arkivsak: 2008/00021

Kontrollutvalgets gjennomgang av fylkesrådets reglementfestede rapportering til fylkestinget (jf. kontrollutvalgets reglement pkt. 7)

 

Fylkestingets vedtak, fattet i plenum 9.12.2010

 

Fylkestinget har ingen merknader til saker og vedtak i henhold til fylkesrådets egen rapportering i sak 10/208.

 

----------

 

Saksbehandling/Saksgang

 

 

Behandling i Kontrollutvalget 7.12.2010.

 

Kontrollutvalgets innstilling:

 

Fylkestinget har ingen merknader til saker og vedtak i henhold til fylkesrådets egen rapportering i sak 10/208.

 

 

Fylkestingets behandling i plenum

 

Saksordfører Bjørn Arild Gram la fram innstillinga fra Kontrollutvalget.

 

VOTERING:
Kontrollutvalgets innstilling ble enstemmig vedtatt.

 

Endelig vedtak er gjengitt fremst i saka.

 

 

Sak nr. 10/88 Arkivsak: 2010/05378

Høring - endringer i Kommuneloven - tiltak for politisk vitalisering

 

Fylkestingets vedtak, fattet i plenum 9.12.2010

 

  1. Fylkestinget slutter seg til forslaget om å lovfeste at det enkelte kommunestyre/fylkesting i begynnelsen av hver valgperiode skal behandle egen sak om delegasjonsreglement for sin kommune/fylkeskommune

 

  1. Fylkestinget slutter seg til forslaget om å lovfeste en valgfri/alternativ prosedyre for danning av fylkes/kommuneråd i fylkeskommuner/kommuner med parlamentarisk styringsform.

 

  1. Fylkestinget går imot forslaget om innføring av krav til kvalifisert flertall for å endre tallet på kommunestyre-/fylkestingsrepresentanter.

 


  1. Fylkestinget går i mot forslaget om å lovfeste at det som hovedregel skal være politisk innstilling i saker som folkevalgte organ behandler.

 

  1. Fylkestinget vil for øvrig påpeke at sett i forhold til denne sakens forutgående og mangeårige prosesser og utredninger, er ovennevnte tiltak svært beskjedne. Tiltakene vil derfor trolig heller ikke få vesentlig effekt på sakens opprinnelige målsetting om å øke den lokaldemokratiske interessen i samfunnet. 

----------

 

Saksbehandling/Saksgang

 

Fylkesrådets innstilling til vedtak:

 

  1. Fylkestinget slutter seg til forslaget om å lovfeste at det enkelte kommunestyre/fylkesting i begynnelsen av hver valgperiode skal behandle egen sak om delegasjonsreglement for sin kommune/fylkeskommune

 

  1. Fylkestinget slutter seg til forslaget om å lovfeste en valgfri/alternativ prosedyre for danning av fylkes/kommuneråd i fylkeskommuner/kommuner med parlamentarisk styringsform.

 

  1. Fylkestinget går imot forslaget om innføring av krav til kvalifisert flertall for å endre tallet på kommunestyre-/fylkestingsrepresentanter.

 

  1. Fylkestinget går i mot forslaget om å lovfeste at det som hovedregel skal være politisk innstilling i saker som folkevalgte organ behandler.

 

  1. Fylkestinget vil for øvrig påpeke at sett i forhold til denne sakens forutgående og mangeårige prosesser og utredninger, er ovennevnte tiltak svært beskjedne. Tiltakene vil derfor trolig heller ikke få vesentlig effekt på sakens opprinnelige målsetting om å øke den lokaldemokratiske interessen i samfunnet. 

 

 

Behandling i Komité for plan og økonomi 7.12.2010

 

Saksordfører Joar Olav Grøtting la fram saka.

 

FORSLAG

Endre Skjervø på vegne av Fremskrittspartiet:

4.  Fylkestinget går for forslaget om å lovfeste at det som hovedregel skal være politisk innstilling i saker som folkevalgte organ behandler.

 

VOTERING

Fylkesrådets innstilling pkt. 1, 2 og 5:

Enstemmig vedtatt

Fylkesrådets innstilling pkt. 3:

Vedtatt, idet 7 stemte for (Ap,Frp, H, V, KrF) og 3 stemte mot (Sp, SV)

Alternativ votering mellom Fylkesrådets innstilling og Frp’s forslag pkt. 4:


Fylkesrådets innstilling vedtatt idet 9 stemte for (Ap, Sp, SV, H, V, KrF) innstillingen og 1 stemte for Frp’s forslag (Frp)

 

 


KOMITEINNSTILLING

 

  1. Fylkestinget slutter seg til forslaget om å lovfeste at det enkelte kommunestyre/fylkesting i begynnelsen av hver valgperiode skal behandle egen sak om delegasjonsreglement for sin kommune/fylkeskommune

 

  1. Fylkestinget slutter seg til forslaget om å lovfeste en valgfri/alternativ prosedyre for danning av fylkes/kommuneråd i fylkeskommuner/kommuner med parlamentarisk styringsform.

 

  1. Fylkestinget går imot forslaget om innføring av krav til kvalifisert flertall for å endre tallet på kommunestyre-/fylkestingsrepresentanter.

 

  1. Fylkestinget går i mot forslaget om å lovfeste at det som hovedregel skal være politisk innstilling i saker som folkevalgte organ behandler.

 

  1. Fylkestinget vil for øvrig påpeke at sett i forhold til denne sakens forutgående og mangeårige prosesser og utredninger, er ovennevnte tiltak svært beskjedne. Tiltakene vil derfor trolig heller ikke få vesentlig effekt på sakens opprinnelige målsetting om å øke den lokaldemokratiske interessen i samfunnet. 

 

 

Fylkestingets behandling i plenum

 

Saksordfører Joar Olav Grøtting la fram komiteinnstillinga.

 

Følgende hadde innlegg:
Joar Olav Grøtting (H), Carl Sitter Geving (Ap), Trude Holm (Sp), Ola-Morten Teigen (Frp), Arnfinn Monsen (SV).

 

FORSLAG:

Ola-Morten Teigen på vegne av Fremskrittspartiet:

Alternativt forslag:

4.   Fylkestinget går for forslaget om å lovfeste at det som hovedregel skal      være politisk innstilling i saker som folkevalgte organ behandler.

 

Fylkestinget var satt med 32 representanter.

 

VOTERING:

Komiteinnstillinga, pkt. 1, 2 og 5::

Enstemmig vedtatt.

Komiteinnstillinga, pkt. 3:

Vedtatt med 27 mot 5 stemmer.

Alternativ votering mellom pkt. 4 i komiteinnstillinga og forslag fra Frp:


Pkt. 4 i komiteinnstillinga ble vedtatt med 28 stemmer, idet 4 stemmer ble avgitt for forslaget fra Frp.

 

Endelig vedtak er gjengitt fremst i saka.

 

 


Sak nr. 10/89 Arkivsak: 2008/00133

Suppleringsvalg - desember 2010

 

Fylkestingets vedtak, fattet i plenum 9.12.2010

 

Ad. Ole Berget (Frp), Vanvikan

 

  1. Ole Berget (Frp), Vanvikan, fritas fra alle fylkeskommunale verv for resten av valgperioden.

 

  1. Som nytt medlem av KS Fylkesmøte velges:

Tore Kristiansen (Frp), Verran

 

  1. Som nytt 2. varamedlem av fylkesvalgstyret velges:

Tore Kristiansen (Frp), Verran

 

  1. Som nytt personlig varamedlem til Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Nord-Trøndelag velges:

Jostein Gjermstad (Frp), Inderøy

 

  1. Som nytt personlig varamedlem til Skoleutvalget for Leksvik videregående skole velges:

Mirjam Hagen (Frp), Leksvik

 

Ad. Trine Vanebo (Frp), Steinkjer

 

  1. Trine Vanebo (Frp), Steinkjer, fritas fra alle fylkeskommunale verv for resten av valgperioden.

Tore Kristiansen (Frp), Verran, rykker opp som fast medlem av fylkestinget.

 

  1. Som nytt medlem av komitè utdanning, kultur og helse velges:

Tore Kristiansen (Frp), Verran

 

  1. Som ny nestleder i komitè utdanning, kultur og helse velges:

Tore Kristiansen (Frp), Verran

 

  1. Som nytt 3. varamedlem for Fremskrittspartiet til fylkesvalgstyret velges:

Jostein Gjermstad (Frp), Inderøy

 

  1. Som nytt 4. varamedlem for Fremskrittspartiet til KS Fylkesmøte velges:

Jostein Gjermstad (Frp), Inderøy

 

  1. Som nytt personlig varamedlem til Skoleutvalget for Steinkjer videregående skole velges: Mia Silkoset (Frp), Steinkjer

 

Ad. Anne Irene Myhr (SP), Steinkjer

 

  1. Anne Irene Myhr (SP), Steinkjer, fritas fra alle fylkeskommunale verv for resten av valgperioden.

Einar Strøm (SP), Leksvik, blir fast medlem av fylkestinget.

Borgny K. Grande (SP), Grong, blir fast medlem av fylkestinget så lenge Christina N. Ramsøy (SP), Steinkjer, møter på Stortinget for Lars Peder Brekk.

 

  1. Som nytt medlem av komitè samferdsel, næring og miljø velges:

Borgny Kjølstad Grande (SP), Grong

 


  1. Som nytt medlem av KS Fylkesmøte velges:

Borgny Kjølstad Grande (SP), Grong

 

  1. Som nytt medlem av LU velges:

Trude Holm (SP), Verdal

 

  1. Som nytt 3. varamedlem av fylkesvalgstyret velges:

Borgny Kjølstad Grande (SP), Grong

 

  1. Som nytt personlig varamedlem av Lierne Nasjonalparksenter velges:

Arnfinn Monsen (SV), Steinkjer

 

  1. Som nytt personlig varamedlem til Samarbeidende kraftfylker velges:

Borgny Kjølstad Grande (SP), Grong

 

  1. Som nytt personlig varamedlem til Samarbeidsforum Midt-Norge velges:

Borgny Kjølstad Grande (SP), Grong

 

  1. Som nytt personlig varamedlem til Samarbeidsforum samferdsel Midt-Norge velges:

Borgny Kjølstad Grande (SP), Grong

 

  1. Som nytt personlig varamedlem til Trafikksikkerhetsutvalget velges:

Borgny Kjølstad Grande (SP), Grong

 

 

Alle valgene gjelder for resten av valgperioden.

 

----------

 

Saksbehandling/Saksgang

 

Fylkestingets behandling i plenum

 

Saka ble i møte 7. desember oversendt til Valgnemnda for innstilling til fylkestinget.

 

I møte 9. desember la leder i Valgnemnda, Åse Marie Hagen, fram slik innstilling til fylkestinget:

 

Ad. Ole Berget (Frp), Vanvikan

 

  1. Ole Berget (Frp), Vanvikan, fritas fra alle fylkeskommunale verv for resten av valgperioden.
  2. Som nytt medlem av KS Fylkesmøte velges:
    Tore Kristiansen (Frp), Verran
  1. Som nytt 2. varamedlem av fylkesvalgstyret velges:
    Tore Kristiansen (Frp), Verran
  2. Som nytt personlig varamedlem til Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Nord-Trøndelag velges:
    Jostein Gjermstad (Frp), Inderøy
  3. Som nytt personlig varamedlem til Skoleutvalget for Leksvik videregående skole velges:
    Mirjam Hagen (Frp), Leksvik

 


Ad. Trine Vanebo (Frp), Steinkjer

 

  1. Trine Vanebo (Frp), Steinkjer, fritas fra alle fylkeskommunale verv for resten av valgperioden.
    Tore Kristiansen (Frp), Verran, rykker opp som fast medlem av fylkestinget.
  2. Som nytt medlem av komitè utdanning, kultur og helse velges:
    Tore Kristiansen  (Frp), Verran
  3. Som ny nestleder i komitè utdanning, kultur og helse velges:
    Tore Kristiansen (Frp), Verran
  4. Som nytt 3. varamedlem for Fremskrittspartiet til fylkesvalgstyret velges:
    Jostein Gjermstad (Frp), Inderøy
  5. Som nytt 4. varamedlem for Fremskrittspartiet til KS Fylkesmøte velges:
    Jostein Gjermstad (Frp), Inderøy
  6. Som nytt personlig varamedlem til Skoleutvalget for Steinkjer videregående skole velges:
    Mia Silkoset (Frp), Steinkjer

 

Ad. Anne Irene Myhr (SP), Steinkjer

 

  1. Anne Irene Myhr (SP), Steinkjer, fritas fra alle fylkeskommunale verv for resten av valgperioden.
    Einar Strøm (SP), Leksvik, blir fast medlem av fylkestinget.
    Borgny K. Grande (SP), Grong, blir fast medlem av fylkestinget så lenge Christina N. Ramsøy (SP), Steinkjer, møter på Stortinget for Lars Peder Brekk.
  2. Som nytt medlem av komitè samferdsel, næring og miljø velges:
    Borgny Kjølstad Grande (SP), Grong
  3. Som nytt medlem av KS Fylkesmøte velges:
    Borgny Kjølstad Grande (SP), Grong
  4. Som nytt medlem av LU velges:
    Trude Holm (SP), Verdal
  5. Som nytt 3. varamedlem av fylkesvalgstyret velges:
    Borgny Kjølstad Grande (SP), Grong
  6. Som nytt personlig varamedlem av Lierne Nasjonalparksenter velges:
    Arnfinn Monsen (SV), Steinkjer
  7. Som nytt personlig varamedlem til Samarbeidende kraftfylker velges:
    Borgny Kjølstad Grande (SP), Grong
  8. Som nytt personlig varamedlem til Samarbeidsforum Midt-Norge velges:
    Borgny Kjølstad Grande (SP), Grong
  9. Som nytt personlig varamedlem til Samarbeidsforum samferdsel Midt-Norge velges:
    Borgny Kjølstad Grande (SP), Grong
  10. Som nytt personlig varamedlem til Trafikksikkerhetsutvalget velges:
    Borgny Kjølstad Grande (SP), Grong

 

Alle valgene gjelder for resten av valgperioden.

 

---------

 


VOTERING:

Ad. Ole Berget:           Pkt. 1:
Pkt. 2-5

Enstemmig vedtatt.
Enstemmig vedtatt.

Ad. Trine Vanebo:       Pkt. 1:
Pkt. 2-6:

Enstemmig vedtatt.
Enstemmig vedtatt.

Ad. Anne Irene Myhr: Pkt. 1:
Pkt. 2-10:

Enstemmig vedtatt.
Enstemmig vedtatt.

 

Endelig vedtak er gjengitt fremst i saka.

 

 

Sak nr. 10/90 Arkivsak: 2010/07914

Parlamentarisme som styringsform i Nord-Trøndelag fylkeskommune

 

Saken ble fremmet av Mildred Marita Ramberg Røthe under åpningen av fylkestingets møte 7. desember 2010, jfr. pkt 25 i fylkestingets reglement - ”Representantforslag”.

--------

Parlamentarisk system

Etter kommunelovens bestemmelser må en eventuell avvikling av det parlamentariske system i Nord-Trøndelag Fylkeskommune gjennomføres i henhold til KL § 18.

 

Det nye fylkestinget bør gis mulighet til å vurdere om parlamentarismen skal videreføres som styringssystem i fylkeskommunen. Jeg vil derfor anmode om at følgende forslag tas opp til behandling på dette fylkestinget:

 

-     Det parlamentariske system avvikles i Nord-Trøndelag Fylkeskommune fra og med
valgperioden 2011-15.

 

Behandling i Komité for plan og økonomi 7.12.2010

 

Saksordfører Arnfinn Monsen la fram saka.

 

VOTERING

Forslaget falt, idet 1 stemme (SV) ble avgitt for, mens 9 stemte imot (Ap, Sp, Frp, H, V og KrF).

 

Fylkestingets behandling i plenum

 

Saksordfører Arnfinn Monsen la fram komiteinnstillinga.

 

Følgende hadde innlegg:
Arnfinn Monsen (SV), Marita Ramberg Røthe (V), Trude Holm (Sp), Carl Sitter Geving (Ap).

 

FORSLAG:

Marita Ramberg Røthe (V):

Det parlamentariske system avvikles i Nord-Trøndelag fylkeskommune fra og med valgperioden 2011 – 15.

 

Fylkestinget var satt med 32 representanter.

 

VOTERING:

Forslaget falt, idet 4 stemmer ble avgitt for og 28 imot.

 


Interpellasjon nr. 10/18 Arkivsak: 2010/07660

Elin Agdestein (H): Rovdyrsituasjonen i Nord-Trøndelag truer den sørsamiske kultur

 

Fylkestingets vedtak, fattet i plenum 9.12.2010

 

1.    Nord-Trøndelag fylkesting mener det er nødvendig med snarlige politiske grep for å berge den sørsamiske kulturen og dens næringsgrunnlag, reindriften.

 

2.    Fylkestinget ber regjeringen om å sørge for følgende:

-   Å fastsette nye, reduserte bestandsmål for rovvilt samt et troverdig kontrollregime,

-   innføre et mer håndterlig regime for dokumentasjon for tap av beitedyr og erstatning for disse,

-   og å åpne for delegasjon av fullmakter til skadefelling.

 

----------

 

Saksbehandling/Saksgang

 

Rovdyrsituasjonen i Nord-Trøndelag truer den sørsamiske kultur

 

I Trønder-Avisa 17. november uttrykker ordføreren i Snåsa at hun vil gå til Kongen i et desperat forsøk på å vinne forståelse for den ekstreme situasjonen reindriftsnæringen og den sørsamiske befolkningen befinner seg i som en konsekvens av dagens rovdyrpolitikk.

 

Dette budskapet er det grunn til å ta på største alvor.

 

Rovdyrsituasjonen i kommunene i Indre Namdal og i Snåsa spesielt, har for sørsamenes del utviklet seg fra vanskelig til katastrofal i løpet av relativt kort tid. I dag er det slik at det er store tap innen reindriftsnæringen. Det er registrert opptil 60% tap på kalver i enkelte områder.  Situasjonen er også svært vanskelig for beitenæringen og befolkningen generelt i Indre Namdal.

 

Varselstegnene er ikke til å ta feil av. Meldingene som nå kommer fra reindriftsnæringen, ordførere og andre er entydige. En hel kultur står i fare. I tillegg til de næringsmessige og kulturelle tap medfører også situasjonen store menneskelige omkostninger.

 

Det er grunn til å tro at det er manglende innsikt og forståelse for sørsamenes prekære situasjon både i regjeringen og blant sentrale politikere.  Det er manglende vilje til å lytte til ansvarlige lokale folkevalgte og treffe nødvendige tiltak.

 

En kan spørre seg om rovdyrene betyr mer for regjeringen enn den sørsamiske kulturen og folket i Indre Namdal.

 

Norge kan ikke være bekjent av å føre en politikk som utarmer livsgrunnlaget for en urbefolkning. Våre forpliktelser i så måte er nedfelt i FNs deklarasjon om urbefolkningers rettigheter av 2007.

 

Regjeringen bør handle. Tiden er knapp. Det er viktige verdier, både kulturelle og historiske, som står i fare for å gå tapt.

 

Hele det politiske miljø i vårt fylke bør vise at vi stiller oss bak ordføreren i Snåsa sin appell og at vi støtter den sørsamiske befolkningens rett til fortsatt livsgrunnlag for sin næring og kultur.

 


Spørsmål til Fylkesrådet:

Hvordan vil Fylkesrådet bidra til å legge press på regjeringen og sentrale myndigheter for å endre dagens rovdyrpolitikk og sikre sørsamenes rett til fortsatt eksistens?

 

 

Fylkestingets behandling i plenum

 

Elin Agdestein la fram interpellasjonen.

 

Fylkesråd Annikken Kjær Haraldsen svarte slik:

 

Jeg vil først få takke interpellanten Agdestein for å ha fremmet denne viktige interpellasjonen, temaet har vært mye i media den siste tiden og engasjementet er både stort og bredt.

I debatten om rovdyr og sørsamisk kultur, må betydningen av reindrifta understrekes. Reindrifta er en bærebjelke i den sørsamiske kulturen, den er avgjørende i forhold til videreføring og formidling av sørsamisk språk og kultur. Derfor handler den situasjonen vi har i Nord-Trøndelag i dag om framtida til det sørsamiske samfunnet, ikke ”bare” næringsgrunnlaget.

Situasjonen for sørsamisk reindrift er slik at det kreves effektive tiltak for å sikre at sørsamene kan fortsette en bærekraftig forvaltning av rein i sine områder i minst samme omfang som i dag. Reindrifta er en forutsetning for å opprettholde den minoritetskulturen som Norge er internasjonalt forpliktet til.

Siden fylkesrådet dannet Kontaktforum for samiske saker og vi hadde vårt første møte i januar 2008 har levekårene for sørsamisk språk, kultur og næring vært jevnlig drøftet i dette forum. Forholdene for reindriftsnæringa har vært hovedtema på ett av møtene og Fylketinget hadde sørsamisk som tema på junitinget i 2009. Kontaktforumet har i slutten av januar 2011 invitert Fylkesmann Inge Ryan til møte, der tema blant annet vil være utfordringer for reindriftsnæringa, både i forhold til rovdyr og arealkonflikter.

I dette krevende landskapet setter jeg pris på at vi har med oss fylkestinget, som i 2008 vedtok at reindriftsnæringa kan ha en spesiell rolle i forbindelsen med uttak av jerv. Fylkesrådet har fulgt opp dette ved å bidra med tilskudd til prosjekt i regi av Nord-Trøndelag Reinsamelag, der man blant annet vurderer mer effektive uttak av jerv, og ser på muligheten for større lokal innflytelse på forvaltningsregimet.

Ellers har fylkesrådet vært aktive på flere måter overfor de statlige myndighetene:

Fylkesrådslederen hadde innledende bidrag ved opprettelsen av hurtigarbeidende utvalg for vurdering av reindriftsnæringas problemer i 2009. Jeg er i likhet med flere som har uttalt seg i det siste ikke fornøyd med at oppfølgingen av rapporten drar ut i tid, dette er en hastesak!

Fylkesråd for miljø har deltatt på flere møter med Miljøverndepartementet, nå sist i mai 2010.

Fylkesrådet har behandlet og signert brev til Regjering og Storting i samarbeid med Indre Namdal Regionråd i november i år. En av forventningene i dette brevet er: En åpen og realistisk rovviltpolitikk som forvalter Norges rovviltbestand i en større sammenheng, som tar hensyn til de reelle konsekvensene for folk og beitenæringer i rovviltbelastede distrikter.

Jeg mener vi fortsatt må ha fokus og oppmerksomhet på levekårene for den sørsamiske kulturen. Vi må også bringe kunnskap og erfaringene om den sørsamiske virkeligheten videre. Det må dessverre erkjennes at våre vurderinger ikke har fått gjennomslag ved Stortingets behandlinger, snarere tvert imot. Dette uavhengig av parti– og flertallskonstellasjoner på Stortinget.

 

----------

 


Det ble vedtatt felles debatt for interpellasjon nr 10/18 og 10/19.

 

Følgende hadde innlegg i forbindelse med interpellasjonene:
Elin Agdestein (H), Gunnar Alstad (Sp), Sara Kveli (Ap), Vigdis Hjulstad Belbo (Sp), Endre Skjervø (Frp), Hilde Tyldum Stordahl (SV), Britt Tønne Haugan (KrF), Vegard Austmo (Sp), Arnfinn Monsen (SV), Joar Olav Grøtting (H), Carl Sitter Geving (Ap), Trond Prytz (V).

 

FORSLAG:

1.    Nord-Trøndelag fylkesting mener det er nødvendig med snarlige politiske grep for å berge den sørsamiske kulturen og dens næringsgrunnlag, reindriften.

 

2.    Fylkestinget ber regjeringen om å sørge for følgende:

-    Å fastsette nye, reduserte bestandsmål for rovvilt samt et troverdig kontrollregime,

-    innføre et mer håndterlig regime for dokumentasjon for tap av beitedyr og erstatning for disse,

-    og å åpne for delegasjon av fullmakter til skadefelling.

 

 

VOTERING:

Forslaget ble enstemmig vedtatt.

 

 

Interpellasjon nr. 10/19 Arkivsak: 2010/07682

Gunnar Alstad (Sp): Bestandsmålet for bjørn må reduseres!

 

Fylkestingets vedtak, fattet i plenum 9.12.2010

 

I forbindelse med at Stortinget skal behandle Stortingsmelding om bestandsmål for bjørn og ulv, ber fylkestinget fylkesrådet sende følgende innspill:

1.    Bestandsmålet for bjørn er ikke nådd i region seks (Pr. 2009 2,37 årlige ynglinger). Imidlertid er dagens skadeomfang knyttet til bjørn på et nivå som fylkestinget i Nord Trøndelag ikke kan akseptere. For å oppnå målet om fire årlige ynglinger vil det bli en ytterligere økning av bjørnebestanden i regionen, med påfølgende forventet økning av skader forvoldt av bjørn. Fylkestinget i Nord Trøndelag kan derfor ikke akseptere et bestandsmål på fire årlige ynglinger i regionen og krever at bestandsmålet blir redusert til to - 2- årlige ynglinger i forbindelse med ny Stortingsmelding om bestandsmål for ulv og bjørn.

 

2.    For å skape større samsvar mellom tellemåte og bestandsmål for bjørn mener fylkestinget i Nord Trøndelag at det må vurderes om bestandsmålet for bjørn endres fra antall ynglinger over på antall individer(med mest mulig lik kjønnsfordeling), slik at en kan bruke de årlige eksakte tall om antallet individer fra Det nasjonale overvåkningsprogrammet. Dette kan etter fylkestinget i Nord Trøndelag sin mening bidra til større tillit til bestandstallene og være med på å dempe konflikten mellom beitenæringa og forvaltningen.

 

3.    Utenom område med mål om yngling for bjørn skal det være lav terskel for å ta ut bjørner som gjør skade eller som representerer et skadepotensiale. Herunder bør det i større omfang tillates uttak av bjørn på vårsnø når det anses nødvendig av rovviltnemnda. Uttak av hannbjørn på vårsnø vil kunne være forebyggende og konfliktdempende både i forhold til reindriftsnæringen og sauenæringen.

 

4.    Lisensjaktperioden for bjørn må utvides fra dagens 1.september- 15.oktober, til 1. september – 1.november, slik at muligheten for å ta ut bjørn det er gitt fellingstillatelse på kan bedres.

 

5.      Arbeidet med årlige DNA-registreringer av bjørn må styrkes for å sikre best mulig bestandstall. Den lokale deltakelsen i bestandsregistreringen må økes gjennom informasjon og stimuleringstiltak slik at flere involveres i innsamling av DNA-prøve- materiale.

 

6.    Rutinene for skadefelling må tydeliggjøres i en forskrift slik at det settes en maksimum saksbehandlingstid fra skadeobservasjon blir gjort til løyve for jakt blir gitt.

 

7.    Lokale observasjoner av rovdyr må tillegges større vekt og alle registreringer må være offentlig tilgjengelig.

 

8.    Rovviltforliket bygger på en todelt målsetting om å ivareta både
rovvilt og beitenæring
. I arbeidet for å nå denne målsettingen må samarbeidet mellom Miljøverndepartementet og Landbruks – og Matdepartementet om rovviltforvaltningen styrkes og formaliseres.

 

9.    Det må arbeides aktivt for en felles skandinavisk rovdyrpolitikk.

 

----------

 

Saksbehandling/Saksgang

 

Bestandsmålet for bjørn må reduseres!

 

I 2009 ble det for femte år på rad samlet inn ekskrementer og hårprøver fra bjørn gjennom det nasjonale overvåkningsprogrammet for rovvilt. DNA analyser av 239 prøver fra Nord-Trøndelag identifiserer et minimum av 45 bjørner i Nord-Trøndelag i 2009 (29 hannbjørner og 16 hunnbjørner). Ut fra disse dataene ble det beregnet at det var 2,37 ynglende binner (Bischof og Swenson 2010) i Nord Trøndelag i 2009.

 

Skal man nå bestandsmålet på 4 ynglende binner i Region 6 (NT, ST og MR) betyr det altså at vi må ha omtrent dobbelte så mange bjørn i Nord Trøndelag som det vi har i dag. En oppbygging av bjørnestammen opp mot et slikt antall vil i praksis være med på å utrydde all beitebasert næring i de indre delene av Namdalen, og en utvikling Senterpartiet ikke vil godta.

 

Regjeringen har sagt at de ville legge fram en ny vurdering av bestandsmålene for ulv og bjørn, med sikte på å få til et bredt forlik i Stortinget i den nærmeste framtid. Senterpartiet mener at Nord Trøndelag fylkeskommune må sende et tydelig signal til Stortinget i sakens anledning der vi ber om at bestandsmålet for bjørn blir redusert. Dataene fra det nasjonale overvåkningsprogrammet har gitt oss et eksakt minimumstall av hvor mange bjørn som befinner seg innenfor regionen. Senterpartiet mener at dette tallet gir oss et bedre bilde av bestandsstørrelsen på bjørn, enn dagens beregninger av ynglinger, og bruk av dette tallet ville skapt større tillit og virket konfliktdempende i forhold til vurdering av størrelse på bjørnebestanden i regionen.

 

Hvert år fatter Direktoratet for naturforvaltning vedtak om lisensfelling av bjørn, som ett skade- og konfliktdempende tiltak. For jakta i 2010 (1. sept-15. okt) var kvoten i region 6 på 6 dyr. Da jakta var avsluttet var det ikke blitt felt bjørn på lisensfelling i regionen. Senterpartiet mener at dette viser at lisensfelling av bjørn på barmark er vanskelig og i liten grad er med på å gjøre uttak av ønskede individ mulig. I forbindelse med ny stortingsmelding med gjennomgangen av bestandsmålene for bjørn og ulv, mener Senterpartiet derfor at det også er naturlig å se på en forlengelse av lisensfellingsperioden for bjørn, og statens ansvar for å ta ut de rovdyr som det er gitt fellingslisens på, men som ikke er felt ved ordinær jakt.

 


Mine spørsmål til fylkesrådet er:

Mener fylkesrådet at dagens bestandsmål for bjørn i regionen er til å leve med for den utmarksbaserte beitenæringa i fylket?

 

Hvilke initiativ vil fylkesrådet ta for å gi innspill til arbeidet med en stortingsmelding om bestandsmål for ulv og bjørn?

 

 

Fylkestingets behandling i plenum

 

Gunnar Alstad la fram interpellasjonen.

 

Fylkesråd Johannes Sandstad svarte slik:

 

De spørsmål som reises fra representanten Alstad er høyst betimelige. Det vises også til interpellasjonen til fylkestinget fra representanten Agdestein som tar opp noe av den samme problematikken og som er besvart av fylkesråd Annikken Kjær Haraldsen som har ansvaret for samiske spørsmål.

La meg aller først fastslå at jeg er enig med interpellanten i at dagens bestandsmål for bjørn er en hovedårsak til at beitenæringen i de mest utsatte områdene er på det nærmeste avviklet. Jeg finner også grunn til å føye til at dette ikke gjelder bare for bjørn, men også i forhold til både gaupe og jerv. I tillegg er også ørn et betydelig problem for reindriftsnæringa.

Innledningsvis vil jeg nevne noen av de vedtak og innspill som fylkestinget tidligere har fattet i forbinelse med dette saksfeltet.

I tilknytning til St.meld. nr 35 (1996-97) – Om rovviltforvaltning, ga fylkesutvalget eget innspill til Stortingets energi- og miljøvernkomite, som Sak nr. 97/29. Her understreket fylkesutvalget at forvaltningen av rovdyrstammene må ses i en nordisk sammenheng

Når det gjelder våre forpliktelser i forhold til Bernkonvensjonen vedrørende rovviltbestander og ambisjonsnivå, ble det videre uttalt:

”Bjørn som dyreart er sterk og levedyktig i Fennoskandia, spesielt i Sverige og Finland. Målsettingen for bestandsnivå bør dempes til å bidra til opprettholdelse av dagens mindre bestander. Uttak av skadegjørende individ i kjerneområdene, også binner, må kunne tas ut. Jfr Artikkel 1, 2 og 9.”

Etter dette er det i fylkestinget og i fylkesrådet gjort en rekke vedtak som alle understreker den samme grunnholdningen.

Fra vedtaket i FT-sak nr. 11/2004 ”Rovviltforvaltning - Stortingsmelding nr 15 ( 2003 - 2004 ) Rovvilt i norsk natur” fattet fylkestinget følgende del-vedtak hentes følgende:

1.  Ambisjonsnivået for bestandsmål og ny utbredelse for rovviltarter bør derfor dempes ned. For region 4/Midt-Norge bør dette tilsi:

Gaupebestanden bør ikke auke ut over dagens bevisst nedjusterte nivå, men angis til 10-12 familiegrupper/ynglinger per år. Bjørnebestanden bør fortsatt direkte ses i sammenheng med tilhørende svenske bestander, med eventuell utbredelse innen regionen til områder hvor konfliktomfang mot lokalsamfunn mv. kan holdes på et akseptabelt nivå. Det anses uakseptabelt med en fordobling i bestandsmålsettingen innen region 4/Midt-Norge i forhold til forrige Rovviltmelding. Jerv som dyreart betraktes som levedyktig i Fennoskandia som felles norsk/svensk bestand. Andre tilfredsstillende løsninger enn bestandsregulering kan ikke ses for reindriftsnæringa. Opprettholdelse av den angitte bestand på 1990-nivå bør anses rimelig og ikke skadelig for bestandens overlevelse; og bør settes til 6-8 ynglinger per år.

 

Som representanten Alstad påpeker, angir Soria Moria II at bestandsnivå for bjørn og ulv skal vurderes på nytt av regjeringa. Det er usikkert når og i hvilken form dette legges fram for Stortinget.

I Nord Trøndelag er det så langt jeg har registrert tverrpolitisk enighet om at bestandsmålene er for høye og at den todelte målsettingen om både en betydelig rovdyrbestand og en levende beitenæring i samme område ikke er mulig.

Det konkrete svar til representanten Alstad blir følgelig:

For det første støttes Alstads beskrivelse av situasjon. Dernest vil fylkesrådet forsette sitt påvirkningsarbeide opp mot sentrale myndigheter for å få en ny rovdyrpolitikk som i langt sterkere grad ivaretar beitenæringens interesser en det dagens nasjonale politikk gjør. Konkret vil vi gjøre en ny formell henvendelse både til miljøvernministeren og til landbruksministeren der vi understreker alvoret i situasjonen.

For øvrig kan jeg tilføye at jeg blir å finne blant de som reiser til Oslo den 17. desember.

 

----------

 

Det ble vedtatt felles debatt for interpellasjon nr 10/18 og 10/19.

 

Følgende hadde innlegg i forbindelse med interpellasjonene:
Elin Agdestein (H), Gunnar Alstad (Sp), Sara Kveli (Ap), Vigdis Hjulstad Belbo (Sp), Endre Skjervø (Frp), Hilde Tyldum Stordahl (SV), Britt Tønne Haugan (KrF), Vegard Austmo (Sp), Arnfinn Monsen (SV), Joar Olav Grøtting (H), Carl Sitter Geving (Ap), Trond Prytz (V).

 

FORSLAG:

Gunnar Alstad på vegne av Senterpartiet:

I forbindelse med at Stortinget skal behandle Stortingsmelding om bestandsmål for bjørn og ulv, ber fylkestinget fylkesrådet sende følgende innspill:

1.    Bestandsmålet for bjørn er ikke nådd i region seks (Pr. 2009 2,37 årlige ynglinger). Imidlertid er dagens skadeomfang knyttet til bjørn på et nivå som fylkestinget i Nord Trøndelag ikke kan akseptere. For å oppnå målet om fire årlige ynglinger vil det bli en ytterligere økning av bjørnebestanden i regionen, med påfølgende forventet økning av skader forvoldt av bjørn. Fylkestinget i Nord Trøndelag kan derfor ikke akseptere et bestandsmål på fire årlige ynglinger i regionen og krever at bestandsmålet blir redusert til to - 2- årlige ynglinger i forbindelse med ny Stortingsmelding om bestandsmål for ulv og bjørn.

 

2.    For å skape større samsvar mellom tellemåte og bestandsmål for bjørn mener fylkestinget i Nord Trøndelag at det må vurderes om bestandsmålet for bjørn endres fra antall ynglinger over på antall individer(med mest mulig lik kjønnsfordeling), slik at en kan bruke de årlige eksakte tall om antallet individer fra Det nasjonale overvåkningsprogrammet. Dette kan etter fylkestinget i Nord Trøndelag sin mening bidra til større tillit til bestandstallene og være med på å dempe konflikten mellom beitenæringa og forvaltningen.

 

3.    Utenom område med mål om yngling for bjørn skal det være lav terskel for å ta ut bjørner som gjør skade eller som representerer et skadepotensiale. Herunder bør det i større omfang tillates uttak av bjørn på vårsnø når det anses nødvendig av rovviltnemda. Uttak av hannbjørn på vårsnø vil kunne være forebyggende og konfliktdempende både i forhold til reindriftsnæringen og sauenæringen.

 

4.    Lisensjaktperioden for bjørn må utvides fra dagens 1.september- 15.oktober, til 1. september – 1.november, slik at muligheten for å ta ut bjørn det er gitt fellingstillatelse på kan bedres.


5.    Arbeidet med årlige DNA-registreringer av bjørn må styrkes for å sikre best mulig bestandstall. Den lokale deltakelsen i bestandsregistreringen må økes gjennom informasjon og stimuleringstiltak slik at flere involveres i innsamling av DNA-prøve- materiale.

 

6.    Rutinene for skadefelling må tydeliggjøres i en forskrift slik at det settes en maksimum saksbehandlingstid fra skadeobservasjon blir gjort til løyve for jakt blir gitt.

 

7.    Lokale observasjoner av rovdyr må tillegges større vekt og alle registreringer må være offentlig tilgjengelig.

 

8.    Rovviltforliket bygger på en todelt målsetting om å ivareta både
rovvilt og beitenæring
. I arbeidet for å nå denne målsettingen må samarbeidet mellom Miljøverndepartementet og Landbruks – og Matdepartementet om rovviltforvaltningen styrkes og formaliseres.

 

Arnfinn Monsen på vegne av Sosialistisk Venstreparti:

  1. Det må arbeides aktivt for en felles skandinavisk rovdyrpolitikk.

 

 

VOTERING:

Forslag fra Senterpartiet:

Enstemmig vedtatt.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Enstemmig vedtatt.

 

 

Interpellasjon nr. 10/20 Arkivsak: 2010/07711

Joar Olav Grøtting (H): Inngrepsfrie naturområder i Norge (INON)

 

Fylkestingets vedtak, fattet i plenum 9.12.2010

 

Fylkestinget i Nord- Trøndelag ber Regjeringen om snarest å fremme en sak for Stortinget om forholdet mellom skogbruk og inngrepsfrie naturområder, herunder bruk av, og kriterier i INON. Dette med bakgrunn blant annet i oppfølgingsprogrammet til melding om kystskogbruket og rapporten ”Skogsveibygging og hensynet til inngrepsfrie naturområder i Norge.”

Ved å omdefinere bufferområdene på rundt INON til en mer treffsikker modell kan man løse mange konflikter, og legge til rett for uttak av produktiv skog, uten skade for miljøet.

 

Bruken av frivillig vern er bra, og må også videreutvikles. Det må sees på muligheten for bedre erstatningsordninger for å få fortgang i det frivillige vernet.

 

Fylkesrådet vil med dette som utgangspunkt ta kontakt med statsråden for å be om fortgang i saken.

 

----------

 


Saksbehandling/Saksgang

 

Inngrepsfrie naturområder i Norge (INON)

 

Det er bred enighet i ønsket om å ta vare på de mest uberørte naturområdene i Norge. Måleverktøyet, ”Inngrepsfrie naturområder i Norge” (INON), er brukt i norske offentlige utredninger fra 1974 og er definert som områder innenfor en kilometer eller mer i luftlinje fra tyngre tekniske inngrep. Inngrepsfrie naturområder er inndelt i soner basert på avstand til nærmeste inngrep:

·       Inngrepsfri sone 2: Områder 1-3 kilometer fra tyngre tekniske inngrep.

·       Inngrepsfri sone 1: Områder 3-5 kilometer fra tyngre tekniske inngrep.

·       Villmarkspregede områder: Områder mer enn 5 kilometer fra tyngre tekniske inngrep.”

 

Villmarkspregede områder utgjør dermed 11,7 % av Norges landareal, inngrepsfrie områder utgjør 45 % av Norges landareal og totalt berører inngrepsfrie områder 68 % av Norges landareal fordi de krever en buffersone på 1 km.

(Kilde: Nsf)

 

Miljøforvaltningen har definert ”villmarkspregete områder” og ”inngrepsfrie områder” etter kun ett kriterium - avstand fra bestemte ”moderne” inngrep som jernbanelinjer, bil- eller traktorveier, samt inngrep i forbindelse med vassdragsreguleringer og kraftproduksjon.

En slik definisjon fanger ikke opp i hvilken grad et konkret areal er påvirket av mennesker. Den fanger heller ikke opp verdien av et område for friluftsliv og biologisk mangfold.

 

Begrepet INON blir ikke bare brukt som indikator på utviklingen av norsk natur, men også som et verktøy i offentlig forvaltning og virkemiddelbruk. Det brukes som begrunnelse for innsigelse til kommunale og lokale planer, som for eksempel til å nekte vedlikehold og bygging av skogsbilveger.

 

Det er vanskelig å se at INON er et objektivt sett med definisjoner på hva og hvilke områder som kan båndlegges av vernemyndighetene, da det faktisk er mer et matematisk begrep som benyttes uten at dette er direkte hjemlet i noe lovverk.

 

Det blir til stadighet vist til inngrepsfri natur på bakgrunn av INON i mange stortingsmeldinger og utredninger, men INON med tilhørende praktisering i forvaltningen er en svært viktig prinsipiell sak som aldri har blitt vedtatt av Stortinget, begrunnet eller sendt ut til offentlig høring.

 

Forvaltningens bruk av INON har og har hatt store konsekvenser for næringsaktivitet og verdiskaping i Trøndelag.

 

I Trøndelag, Nordland og Troms er en stor del av skogressursene å finne innenfor INON-sonene og i buffersonen rundt. Restriksjoner på veibygging for å bevare disse arealkategoriene vil derfor ha vesentlig betydning for utnyttelsen av bl.a. skogressursene i disse fylkene.

 

Skognæringa i Trøndelag har regnet ut at 65 % av hogstmoden skog i Nord-Trøndelag de neste 20-30 årene vil bli berørt av INON-begrepet. Om lovlig og miljøvennlig skogsdrift i disse INON-områdene blir umuliggjort, vanskeliggjort eller fordyret, vil det ramme skognæringa hardt.

 

Mange av skogsområdene med avvirkbar skog mangler i stor grad utbygd infrastruktur og skogsbilveger, og fylkesskogsjefen i Nord-Trøndelag har i media uttrykt bekymring over at over 25 % av hogstmoden skog i fylket nå holder på å råtne på rot, mens skogsindustrien sårt trenger tømmer. Skognæringa er Trøndelags tredje største næring, og den største eksportnæringen i regionen. Dagens INON-praktisering innebærer en betydelig begrensing på næringsutøvelse som etter hvert vil få store negative næringsmessige- og sysselsettingsmessige konsekvenser.

 

Denne forvaltningspraksisen gir store begrensninger på skogeierens rett til å drive skogsdrift på egne arealer, og er en forskjellsbehandling av skogeiere innenfor og utenfor de definerte INON-områdene. INON oppfattes av mange som snikvern, og et offentlig inngrep uten hjemmel i lov.

 

Mange lover ivaretar hensyn til ulike typer miljøverdier og disse burde være tilstrekkelige for å ivareta naturverdiene, uten at INON tillegges selvstendig juridisk grunnlag for å nekte naturinngrep.  INON er et luftlinjemål og et matematisk beregningsgrunnlag som ikke sier noe om hvilke miljøkvaliteter som finnes i de enkelte områdene.

 

Høyre reiste tidligere i år en sak for Stortinget om INON der hensikten var å få drøftet og fremmet forslag til hvordan INON bør defineres og hvilken betydning INON skal ha for framtidig naturforvaltning i Norge. Det er og viktig å få avklart i hvor stor grad forvaltningen skal ha mulighet til å tillegge INON relevans og vekt ved avgjørelse av enkeltsaker.

Flertallet på Stortinget vedtok at en slik sak om INON snarest burde legges fram for Stortinget.

 

Spørsmål til fylkesråden:

Deler fylkesråden oppfatningen av at forvaltningens bruk av INON skaper uakseptable begrensninger for skognæringen og annen næringsutvikling?

Vil fylkesråden ta initiativ til kontakt med regjeringen for å få fortgang i en saksfremleggelse for Stortinget slik Stortinget har bedt om?

 

 

Fylkestingets behandling i plenum

 

Interpellasjonen ble tatt opp til behandling i møte 7.12.2010.

Votering over framsatt forslag ble foretatt i møte 9.12.2010.

 

Joar Olav Grøtting la fram interpellasjonen.

 

Fylkesråd Johannes Sandstad svarte slik:

 

Interpellanten gjør godt rede for INON og problematikken omkring selve begrepet.   INON berører og opptar oss i Nord-Trøndelag, og det er ikke mer enn tre år siden vi sist hadde en interpellasjon på samme tema!

La meg derfor først som sist si meg enig med interpellanten i at begrepet i særlig grad har påført  skognæringen unødvendige belastninger.

Som kartteknisk begrep fungerer begrepet godt.  Det er godt innarbeidet og er praktisert likt i hele landet i over 20 år.  Det gir derfor en god antyding av utvikling over tid.

Begrepet er samtidig tatt i bruk av miljøforvatningen på en måte som gir inntrykk av at det er knyttet konkrete lovbestemmelser til begrepet. Dette er uheldig og har bidratt til at begrepet har fått en status det ikke var tiltenkt.

For skogbruket er det særlig bygging av nødvendige veier, som ut fra gjeldende definisjon, bidrar til en reduksjon av INON områdene. Dette kommer tydelig til uttrykk i ”Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket”   

Her heter det: ”Det skal ikke gis tilskudd til bygging av permanente veier som fører til reduksjon av «villmarkspregede områder», dvs. områder som ligger mer enn 5 km i horisontal avstand fra eksisterende tekniske inngrep”.

Innen generell arealplanlegging og arealforvaltning støtes også på tilsvarende utfordringer knyttet til INON. 

Miljøforvaltningen har gjennom de siste 20 årene utviklet en forvaltningspraksis som vanskeliggjør inngrep også i buffersonen til INON-områdene.

Direktoratet for naturforvaltning (DN) skriver at mer enn 1 000 kvadratkilometer inngrepsfri natur har gått tapt de siste årene.  Dette oppfattes svært dramatisk. En nærmere konkretisering av hvilke arealdisponeringer som har ført til denne reduksjonen gjør bildet noe mindre dramatisk, da storparten av denne reduksjonen er en følge av utbygging av fornybar energi i ulike former. 

Energisektoren er en viktig næring i Nord-Trøndelag, og økt utnyttelse av ny fornybar energi er et viktig tiltak mot klimautfordringene.

Fylkestinget har behandlet ”Klima- og energiplan for Nord-Trøndelag” og ”Strategier for små vannkraftverk i Nord-Trøndelag” tidligere i år. I disse sakene er framskaffelse av ny fornybar energi vektlagt. Å få til dette fordrer imidlertid tilgang til arealer. Her er det derfor klare målkonflikter, noe som må drøftes og avklares på nasjonalt nivå.

Ut fra svakhetene som er nevnt over bør INON brukes kun som en indikator på lite berørte områder. Både inngrepets art og nøyere kunnskap om lokale forhold, historie og verneverdier må legges til grunn for vurdering av hvert enkelt inngrep.

Næringsutøverne må forholde seg til en rekke juridiske og markedsmessige reguleringer.  INON-begrepet har ikke den nødvendige forankringen verken juridisk eller politisk til å kunne pålegge så sterke restriksjoner som det gjøres i dag.

Miljøvernminister Erik Solheim har lovet å komme til Stortinget med en sak om INON. Det lovte han i brev til energi- og miljøkomiteen i forbindelse med behandlingen av et representantforslag om bruk av INON som naturindikator og dens betydning i arealforvaltningen.

Jeg vil bidra til å presse ytterligere på ministeren for å få fortgang i saken.

----------

 

Følgende hadde innlegg:
Joar Olav Grøtting (H), Steinar Aspli (Sp), Endre Skjervø (Frp), Arnfinn Monsen (SV).

 

FORSLAG:

Joar Olav Grøtting på vegne av Høyre:

Fylkestinget i Nord- Trøndelag ber Regjeringen om snarest å fremme en sak for Stortinget om forholdet mellom skogbruk og inngrepsfrie naturområder, herunder bruk av, og kriterier i INON. Dette med bakgrunn blant annet i oppfølgingsprogrammet til melding om kystskogbruket og rapporten ”Skogsveibygging og hensynet til inngrepsfrie naturområder i Norge.”

Ved å omdefinere bufferområdene på rundt INON til en mer treffsikker modell kan man løse mange konflikter, og legge til rett for uttak av produktiv skog, uten skade for miljøet.

 

Bruken av frivillig vern er bra, og må også videreutvikles. Det må sees på muligheten for bedre erstatningsordninger for å få fortgang i det frivillige vernet.

 

Fylkesrådet vil med dette som utgangspunkt ta kontakt med statsråden for å be om fortgang i saken.

 


VOTERING:

Forslaget ble enstemmig vedtatt.

 

 

Interpellsjon nr. 10/21 Arkivsak: 2010/07802

Torkil Berg (Ap): Idrettspolitisk manifest - fortsatt fokus på et sunnere og sprekere Trøndelag

 

Saksbehandling/Saksgang

 

Idrettspolitisk manifest – fortsatt fokus på et sunnere og sprekere Trøndelag

 

Trøndelagsrådet vedtok i 2006 og 2007 idrettspolitisk manifest for Trøndelag. 

Målet var at felles innsats skal gi et sunnere og sprekere Trøndelag.

 

Det er et uttalt mål å stimulere til idrett og aktivitet for hele befolkningen ved å legge til rette for folkehelse og «flest i bredden», og sørge for at trønderske talenter får mulighet til å utvikle seg innen sin idrett.

Arbeidet med idrettspolitisk manifest er nå helt inn i slutten av sitt fjerde år og foreløpig siste år. De to fylkeskommunene, to idrettskretsene og Trondheim kommune har konkludert med at manifestet har satt idrettspolitikk på dagsorden, manifestet har vært en drivkraft og de ulike tiltakene har gitt positive resultater.

 

For ”flest i bredden og best i toppen” har det i Idrettspolitisk manifest blitt arbeidet for økt kompetanse, bedre samhandling, mer og mer allsidig aktivitet med fokus på barn og unge. Gjennom mange gode tiltak har det fra 2007 blitt lagt med en stor innsats.

 

I midler tid bør ikke arbeidet slutte her, samhandling, forpliktelse og eierskap må fortsatt styrkes.

Det er fortsatt like viktig å stimulere til aktivitet og ha sterkt fokus på dette området også i framtiden.

 

Spørsmål til Fylkesråden:

 

1.    Hvordan kan arbeidet med idrettspolitisk manifest oppsummeres og hvilke effekter og resultater kan en se manifestet har hatt for Nord-Trøndelag?

 

2.    Hvordan eller på hvilken måte kan en videreføre intensjonene i idrettspolitisk manifest videre, alternativt er det aktuelt å forlenge det eksisterende idrettspolitiske manifest?

 

 

Fylkestingets behandling i plenum

 

Interpellasjonen ble behandlet i møte 7.12.2010.

 

Torkil Berg la fram interpellasjonen.

 

Fylkesråd Annikken Kjær Haraldsen, svarte slik:

 

Innledningsvis må jeg få takke Torkil Berg for å ha fremmet denne interpellasjonen, idrettspolitikk er et tema som strekker seg over flere fagfelt og berører mange nordtrøndere i hverdagen.

 


I 2006 tok Trøndelagsrådet initiativet til å få utarbeidet et idrettspolitisk manifest for Trøndelag.

Manifestet ble underskrevet av Nord- og Sør Trøndelag Idrettskrets, Trondheim kommune og Nord- og Sør Trøndelag fylkeskommune.

 

Formålet for manifestet var å få trønderne til å delta mer i fysiske aktiviteter.  Behovet for å ta bedre vare på idrettstalenter og behov for å modernisere idrettsanleggene i regionen ble også påpekt.

Manifestet ble bygd opp rundt fem utfordringer i trøndersk idrett:

·         fysisk aktivitet

·         frivillighet

·         idretts- og friluftslivsanlegg

·         store arrangement

·         sunne vinnerkulturer 

 

Som interpellanten viser til er vi nå i det fjerde og siste året for manifestet. De effekter og resultater vi har sett etter 2006 er det vanskelig å knytte direkte til idrettspolitisk manifest.

 

Fylkesrådet har i samme periode hatt sterk fokus på utbyggingsplaner innenfor videregående skole inkludert moderne idrettsarena, som for eksempel Campus Steinkjer og Arena, Stjørdal i tillegg til toppidrettssatsing i den videregående skole.

 

Effekten av manifestet isolert sett vil være utfordrende å svare på, og partene har derfor planlagt en ekstern evaluering. Resultatene av denne evalueringen forventes å foreligge i løpet av våren 2011.

Det mest synlige resultatet en kan se så langt, er utvikling av nettverk mellom aktører i Trøndelag, bedre samarbeidsklima, felles konferanser og seminarer.

I tillegg er det utviklet en felles anleggsplan for store anlegg og en felles arrangørhåndbok.

Tema og prosjekt det har vært samarbeidet om, er idrettsanlegg i kommunal planlegging, den fysiske skolesekken, aktiv og engasjert ungdom og gode arrangement.

Videre har nok manifestet vært en god måte å synliggjøre og markedsføre idrettens rolle på i Trøndelag.

 

Når det gjelder en eventuell videreføring av intensjonene i idrettspolitisk manifest, så vil vi i fylkesrådet avvente den eksterne evalueringen før vi tar en beslutning om hvordan samarbeidet skal tas videre. Det vil også drøftes med de andre samarbeidspartnerne hvilke alternativ vi har for videreføring, og hva som er mest formålstjenlig.

 

Jeg er helt enig med interpellanten Berg som sier at det er viktig å stimulere til aktivitet og ha sterkt fokus på dette også i framtida. Det handler om folkehelse og livskvalitet.

 

----------

 

Følgende hadde innlegg:
Torkil Berg (Ap), Vigdis Hjulstad Belbo (Sp).

 

 

Interpellasjon nr. 10/22 Arkivsak: 2010/07794

Edvard Øfsti (Ap) om sikkerhetsseler i skolebussene

 

Saksbehandling/Saksgang

 

Vårt fylke har som det første fylket i landet fått montert sikkerhetsseler i alle busser som transporterer skoleelever.

 

Det er investert betydelige beløp for å få montert sikkerhetsseler i busser.

 

Da debatten om seler og økonomi var til behandling i fylkestinget, ble det fra partiene påpekt nødvendigheten av at selene ble benyttet som forutsatt.

 

Det har i høst vært kontroller vedrørende beltebruk i enkelte busser.

 

I 7 av 10 busser var beltebruken ikke tilfredsstillende. I tillegg ble det observert at i midtgangen på enkelte busser var det mange vesker/bagger. Dette vil gjøre en eventuell evakuering av busser vanskelig.

 

Det er mye som tyder på at det er ungdomsskoleelever eller de eldste aldersgruppene som er dårligst til å benytte seler.

 

Ved kontroller er det være buss-sjåføren som vil bli ansvarliggjort for elever under 15 år. Elever over 15 år vil få et gebyr som de selv må betale dersom belte ikke er benyttet.

 

Spørsmålet mitt til fylkesråden for samferdsel er:

 

Hvilke tiltak vil bli satt i gang for at skoleelever skal benytte sikkerhetsseler i skolebussene ?

 

 

Fylkestingets behandling i plenum

 

Edvard Øfsti la fram interpellasjonen.

 

Fylkesråd Tor Erik Jensen svarte slik:

 

I Nord-Trøndelag har det vært sterkt politisk fokus på temaet sikkerhet de siste årene. Det er innført krav om sitteplass på skolebussen for alle skyssberettigede grunnskoleelever (2004). I 2006 fikk Fylkesrådet en målsetting om at alle skolebusser skal ha sikkerhetsseler. Det ble opprettet en tilskuddsordning for ettermontering av sikkerhetsseler i skolebussene, hvor fylkeskommunen dekket inntil 50 % av kostnadene ved ettermontering, begrenset oppad til kr 50.000 i tilskudd pr buss. Det ble i tillegg inngått langsiktige avtaler med de 5 største selskapene, hvor selskapene har forpliktet seg til å investere i nytt materiell, slik at samtlige busser skal ha setebelter.

 

01.01.2010 var målet nådd: Alle skolebusser i Nord-Trøndelag hadde sikkerhetsseler!

I dag transporteres daglig rundt 6.000 grunnskoleelever og 2.500 videregående elever med ca 250 skolebusser. Det er ettermontert seler i ca 40 busser, mens ca 80 busser er byttet i nytt/nyere materiell. Gjennomsnittsalderen på bussene har gått betydelig ned.

 

Nord-Trøndelag fylkeskommune har brukt 5 – 6 mill kr på ordningen. Vi mener at vi har fått en sikrere busstransport og også en miljøeffekt når gamle busser byttes ut med nye.

 

Nå gjenstår det å følge opp med å få alle elever til å bruke sikkerhetsselene. Det er gjennomført flere kontroller med bruk av sikkerhetsseler høsten 2010. Fylkeskommunen har samarbeidet med Politiet og Trafikkstasjonene om dette. Jeg deltok selv på slike kontroller i forbindelse med skolestart i høst. Ved disse kontrollene var det godt resultat. Senere kontroller har dessverre vist et annet resultat: 10 busser ble kontrollert. 3 var ok, mens 7 var utilfredsstillende. Dette er ikke godt nok.

 

Når det gjelder tiltak som interpellanten etterlyser, vil jeg nevne følgende:

Vi sender i disse dager ut en henvendelse til busselskapene, der vi i tillegg til å informere om ansvaret sjåførene og selskapene har, også vil etterspørre erfaringer så langt. Dette vil danne grunnlaget for vårt videre arbeid med saken; både når det gjelder kontakt med kommunene/skolene og informasjon til foreldrene.

 

Jeg vil selv følge opp dette gjennom om å ta det opp som tema når jeg i januar 2011 vil gjennomføre mitt årlige møte med selskapene. Jeg forutsetter at selskapene også har sterk fokus på dette. Gjennom fylkeskommunens rammeavtale med de største selskapene i fylket er kurset ”Skoleskyssen – en del av oppvekstmiljøet” obligatorisk for alle bussjåfører som kjører grunnskoleelever i fylket. Kurset ble gjennomført i 2009 og bruk av sikkerhetsseler var ett av temaene som ble vektlagt på kurset.

 

Jeg vil også følge opp det arbeidet som er igangsatt med kontroller på bussene. Selskapene har gitt tilbakemelding om at dette er ønskelig også fra sjåførenes side.

 

Målet er å oppnå tilfredsstillende bruk av sikkerhetsseler. Dersom dette arbeidet ikke lykkes, må vi vurdere bruk av sanksjoner (gebyr, skyssnekt) som aktuelle virkemidler. Jeg vil imidlertid presisere at det absolutt er mest hensiktsmessig hvis ønskede resultater kan oppnås ved hjelp av andre virkemidler. Jeg tror at samarbeidet mellom sjåførene/selskapene og skolene er helt avgjørende.

 

Til slutt vil jeg nevne at Fylkesrådet også arbeider med å få på plass en prøveordning med alkolås i et begrenset antall transportmidler. Prøveordningen skal omfatte både drosjer og busser. Vi har god kontakt med Trønderbilene AS og Taxiforeningen i Nord-Trøndelag om dette og regner med at prøveordningen kan iverksettes våren 2011.

,

----------

 

Følgende hadde innlegg: Edvard Øfsti (Ap).

 

 

Interpellasjon nr. 10/23 Arkivsak: 2010/07795

Bjørn Arild Gram (Sp): Hva skjer med Heimevernet?

 

Fylkestingets vedtak, fattet i plenum 9.12.2010

 

Heimevernet (HV) har de siste årene ikke fått tilført ressurser som står i forhold til vedtatte mål og ambisjoner for HV. Fylkestinget i Nord-Trøndelag er bekymret over hvilke konsekvenser dette etter hvert får for HVs kvalitet og desentraliserte struktur.

 

Fylkestinget vil påpeke at Heimevernet nå representerer den eneste militære tilstedeværelsen i Nord-Trøndelag av betydning, og videre HVs betydning for et moderne folkeforsvar. Fylkestinget vil dessuten understreke hvor viktig et HV med lokal kunnskap og forankring er for den sivile beredskap i vårt fylke.

 

Fylkestinget ber derfor fylkesrådet om å følge utviklingen i Heimevernet, og arbeide aktivt for å sikre HVs egenart og struktur i tiden framover.

 

----------

 

Saksbehandling/Saksgang

 

Hva skjer med Heimevernet?

 

Det pågår for tiden en nasjonal debatt om Heimevernet (HV). Særlig i fokus er de såkalte
016-avdelingene. Men også ambisjonene overfor innstatsstyrken og HV mer generelt er oppe til debatt.

 

Heimevernet har over en del år vært igjennom en betydelig omstilling. Denne omstillingen har av de fleste vært betraktet som vellykket. Den såkalte kvalitetsreformen reduserte HVs omfang, og frigjorte ressurser til bedre utstyr og trening av mannskapene. Dessverre ser det ut til at dette bare gav en kortvarig effekt. De siste årene har den vanlige HV-soldat knapt hatt trening. Det er lett å se for seg at delvis større HV-områder kombinert med manglende årlig trening er negativt for kvaliteten og ødeleggende for den enkelte soldats motivasjon.

 

Etableringen av Heimevernets utdanningssenter på Værnes var et annet bidrag til å løfte kvaliteten i HV. Etter at dette senteret ble nedlagt, er HV igjen i stor grad avhengig av tilførsel av mannskaper fra forsvarsgrenene. Det er mange som er bekymret over hva dette har å si for kvaliteten på Heimevernet, og likeledes for størrelsen. Et mindre HV nå, vil med stor sannsynlighet medføre en betydelig sentralisering av områdestrukturen.

 

Bekymringen om HVs utvikling er ikke bare forsvarspolitisk. HV representerer et betydelig bidrag til beredskapen i vår samfunn. Det vises til HV-lovens § 13. Lokale HV-områder med rask reaksjonstid og en unik lokalkunnskap har i mange tiår vært et kjærkomment tilfang til samfunnets beredskap. Også her i Nord-Trøndelag har vi hatt mange eksempler på HVs innsats knyttet til naturkatastrofer, leteaksjoner og ulykker.

 

På denne bakgrunn vil jeg stille fylkesrådslederen følgende spørsmål:

 

1)    Hvordan ser fylkesrådet på utviklingen i Heimevernet?

 

2)    Hvilke vurderinger gjør fylkesrådet seg når deg gjelder beredskapen i Nord-Trøndelag, dersom HV endrer karakter betydelig, eller endog legges ned?

 

 

Fylkestingets behandling i plenum

 

Bjørn Arild Gram la fram interpellasjonen.

 

Fylkesråd Ingvild Kjerkol svarte slik:

 

Jeg deler langt på veg representanten Bjørn Arild Grams beskrivelse av utviklingen i

Heimevernet de siste årene.

Jeg registrer også et stort engasjement fra grasrota i spørsmål som gjelder Heimevernet. Det siste eksempelet på det er den debatten vi har hatt i de siste ukene i tilknytning til forslaget om å legge ned de såkalte 016-avdelingene. Jeg tror det lokale engasjementet er hovedforklaringen på at regjeringen og forsvarssjefen nå har snudd i denne saken og besluttet at disse avdelingene nå videreføres – om enn i en noe annen form enn tidligere.

Mer alvorlig er den mer langsiktige krympingen av Heimevernet som etter min mening skjer ved at de vedtak Stortinget har fattet ikke ser ut til å følges opp med handling. Jeg tenker da spesielt på målet om størrelsen på HV og muligheten for å trene soldatene.

En illustrasjon på denne utviklingen er HV 12 hvor alle HV-områdene trente både i 2006 og 2007, men hvor ingen trente 2009. I 2010 trener 20%, mens målet for 2011 er 38%. Lokale eksempler fra vårt fylke er Lierne HV som trente siste gang i oktober 2007 og p.t. ser det ut til at neste mulighet er i 2011. Også de to HV-områdene på Steinkjer må også vente minst 4 år før de får trene igjen - det samme bildet går igjen over hele landet – trening av HV-soldatene blir salderingsposten når forsvaret skal balansere sine budsjetter.

Det positive med ”016-saken” er imidlertid at den har framtvunget en debatt om Heimevernets rammebetingelser knytta til øvelser og trening. Et av de viktigste argumentene for forslaget om å legge ned avdelingen har i følge forsvarssjefen vært å frigjøre midler til slike aktiviteter. Dette kan ikke forstås annerledes enn at det også på øverste hold i forsvaret erkjennes at det er uakseptabelt at det norske samfunnet har et Heimevern som ikke er trenet til de oppgaver de er satt til å utføre.

Bjørn Arild Gram peker på viktigheten av Heimevernets betydning for beredskapen i våre lokalsamfunn. Ja – vi har mange eksempler på viktigheten av dette de siste årene;
håndtering av storflommen bl.a. i Flatanger for noen år siden, leteaksjonen i Meråker i 2009 og raskatastrofen i Kattmarka i Namsos i 2009 er alle eksempler på hendelser der Heimevernets innsats var avgjørende.

Selv om forsvaret og Heimevernet ikke er et regionalpolitisk ansvar er dette en sak som vi skal og må ha et lokalt engasjement i. I 2004 drøftet fylkestinget også Heimevernet – den gang i tilknytningen til de store strukturendringene og de store nedbemanningene som ble foreslått av forsvarssjefen. Fylkestinget advarte sterkt mot denne utviklingen. De argumenter som ble ført i marken på det tidspunkt gjelder også like mye i dag. Jeg skal ikke gjenta disse her, men bare vise til at Heimevernets betydning for beredskap, samfunnssikkerhet og forsvarsvilje ikke er mindre nå enn det var den gang.

Når det gjelder representantens konkrete spørsmål om fylkesrådets vurderinger av beredskapen i fylket dersom HV endrer karakter eller legges ned, er svaret at dette selvsagt vil være svært alvorlig.

Selv om det har vært bred politisk enighet om de reformene som har preget Heimevernet de siste årene, tror jeg det er stor enighet her i salen om at Heimevernet slik det nå er dimensjonert og organisert er av en størrelse som representer et kritisk minimum av hva som er akseptabelt om de skal spille den rollen som de er satt til. At de såkalte Innsatsstyrkene som på papiret skal være på 5000 nå er nede i 3600 og at HV lider av mangel på materiell på flere områder, betyr da at vi ligger under det vedtatte nivået. Det er viktig at det nå tas grep som gjør at dette blir oppfylt.

På kort sikt blir det viktig å legge til rette for at treningsintensiteten HV økes – og etter min mening må det nå settes av ressurser på forsvarsbudsjettet til dette. Forsvarsministeren har også selv uttrykte bekymring for treningsmengden i Heimevernet, og har i den sammenheng lovet at øvingsnivået skal opp. Jeg legger til grunn at dette nå oppfylles.

 

----------

 

Følgende hadde innlegg: Bjørn Arild Gram (Sp), Edvard Øfsti (Ap), Tore Kristiansen (Frp), Arnfinn Monsen (SV), Joar Olav Grøtting (H).

 

FORSLAG:

Bjørn Arild Gram på vegne av Senterpartiet:

Heimevernet (HV) har de siste årene ikke fått tilført ressurser som står i forhold til vedtatte mål og ambisjoner for HV. Fylkestinget i Nord-Trøndelag er bekymret over hvilke konsekvenser dette etter hvert får for HVs kvalitet og desentraliserte struktur.

 

Fylkestinget vil påpeke at Heimevernet nå representerer den eneste militære tilstedeværelsen i Nord-Trøndelag av betydning, og videre HVs betydning for et moderne folkeforsvar. Fylkestinget vil dessuten understreke hvor viktig et HV med lokal kunnskap og forankring er for den sivile beredskap i vårt fylke.

 

Fylkestinget ber derfor fylkesrådet om å følge utviklingen i Heimevernet, og arbeide aktivt for å sikre HVs egenart og struktur i tiden framover.

 

VOTERING:

Forslaget ble enstemmig vedtatt.

 

 

--------------

 


Fylkestinget var ferdig med saklista.

 

Neste fylkestingssamling: 1., 2. og 3. mars 2011, møtested Steinkjer Rådhus.

 

 

Fylkesordføreren takket for samlinga og ønsket samtlige GOD JUL og vel heim.

 

 

 

Fylkestinget hevet kl 19.50

 

 

Hilde Tyldum Stordahl
(sign.)

Gunnar Viken
(sign.)

Terje Sørvik
(sign.)

 

_________________

 

Rannveig Vingsand
sekretær (sign.)