Nord-Trøndelag fylkeskommune
Fylkestinget
Møteprotokoll
Møtedato: 27., 28. og 29. april 2010
Møtested: Steinkjer Rådhus,
Steinkjer
Møteleder: Fylkesordfører
Sak nr.: 10/14 – 10/27
Interpellasjon nr.: 10/5-10/9
Arkivsak 10/01295-4
Nord-Trøndelag fylkeskommune
Fylkestinget
Møteprotokoll
Møtedato: 27., 28. og 29. april 2010
Møtested: Steinkjer Rådhus,
Steinkjer
Møteleder: Fylkesordfører
Sak nr.: 10/14 – 10/27
Interpellasjon nr.: 10/5-10/9
Arkivsak 10/01295-4
SAKLISTE
/ INNHOLD
|
|
Side
|
|
|
Program
for møter 27. april (ikke satt fylkesting) |
3
|
|
|
4-6 |
|
|
|
Spørretime |
5-6 |
|
|
Interpellasjonsdebatt |
38-49 |
|
|
Møte 29. april: Plenum/møtestart |
7 |
|
|
Avslutning |
50 |
|
|
SAKLISTE
|
Side |
||||
|
|
|
Saker til
behandling: |
|
||
|
08/00133 |
Suppleringsvalg - april 2010 |
8-10 |
||||
|
10/00582 |
Kulturdepartementet - høringsuttalelse til rapporten "Kriterier for fordeling av spillemidler til idrettsanlegg". |
|
||||
|
10/01641 |
Helse
Midt-Norge RHF - Strategi for spesialisthelsetjenesten i |
|
||||
|
09/01469 |
Årsregnskap, årsberetning og årsmelding 2009 |
16-22 |
||||
|
10/00964 |
Midtdnordenkomiteen - Årsberetning for 2009 |
22 |
||||
|
09/01724 |
Trafikksikkerhetsutvalget i Nord-Trøndelag - Årsmelding 2009 |
23 |
||||
|
09/00719 |
Strategi for små vannkraftverk i Nord-Trøndelag |
23-27 |
||||
|
06/00108 |
Marin Strategiplan Trøndelag - Årsrapport 2009 |
27-28 |
||||
|
08/05347 |
Regionalt utviklingsprogram (RUP) 2009. Rapport. |
28-31 |
||||
|
10/00344 |
Eldrerådet i Nord-Trøndelag - Årsrapport 2009 |
31-32 |
||||
|
10/00345 |
Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Nord-Trøndelag - Årsmelding 2009 |
|
||||
|
09/05750 |
Forslag på styrerepresentanter fra Nord-Trøndelag til Innovasjon Norges hovedstyre |
|
||||
|
08/00021 |
Kontrollutvalgets gjennomgang av fylkesrådets reglementfestede rapportering til fylkestinget (jf. kontrollutvalgets reglement pkt. 7) |
|
||||
|
07/06619 |
Godtgjørelser for politisk arbeid - effektivisering/kostnadsreduksjon – justering av reglement |
|
||||
|
Int. nr Interpellasjoner: |
|
|||||
|
10/02104 |
Trude Holm (Sp):
Profesjonell kunst og talentutvikling |
38-40 |
||||
|
09/03528 |
Terje Sørvik (Ap): Regionalt utviklingsprogram 2010 - Bruk av virkemidler |
|
||||
|
09/05601 |
Arnfinn Monsen (SV): Nedlegging av stoppested for toget ved Sykehuset Levanger |
|
||||
|
10/02329 |
Joar Olav Grøtting (H) om flomsikring i fylket |
45-47 |
||||
|
10/02330 |
Steinar Aspli (Sp): Gjenopprett rutefrekvensen på Namdalingen |
47-49 |
||||
TIRSDAG 27. april 2010:
PROGRAM:
|
Kl |
09.00-12.00 |
Bedriftsforsamling i NTE
Holding AS |
|
” |
12.00-13.00 |
Lunsj |
|
” |
13.00-15.00 |
Orientering v/adm. dir. i Helse Midt-Norge
RHF, Gunnar Bovim, Dialog/spørsmål |
|
” |
15.00-15.30 |
Pause |
|
” |
15.30-17.30 |
Folkevalgtopplæring
– eierskapspolitikk/roller og ansvar |
|
Oppsummering/avslutning |
FYLKESTINGETS MØTE /
ÅPNING 28. APRIL 2010
Den 28.
april 2010 kl 09.00 åpnet fylkestinget i Nord-Trøndelag sine forhandlinger i Steinkjer Rådhus,
Steinkjer, under ledelse av fylkesordfører Gunnar Viken.
Fylkesordføreren
ønsket velkommen til fylkesting.
Fylkesordføreren viste til innkalling av
representantene ved brev av 16. mars 2010 og til annonse i avisene. Ingen hadde
merknader til innkallinga.
Fylkesordføreren
foretok navneopprop. Følgende representanter møtte:
|
DET NORSKE ARBEIDERPARTI 1.
2.
Endre Lysø 3.
Edvard Øfsti 4.
Åse Marie Hagen 5.
Tormod Haugan 6.
Hildur Fallmyr 7.
Bjørn Iversen 8.
Camilla H. Skjelstad 9.
Terje Sørvik 10.
Torkil Berg 11. Carl Sitter Geving 12.
Bjørn Erik Øvrelid 13.
Stig Ove Skjelstad FREMSKRITTSPARTIET
1. Tore Kristiansen
1) 2. Ole Berget 2) 3. Ola-Morten Teigen 4. Jostein Gjermstad 3) 5. Oddvar Bakke HØYRE
1. 2. Joar
Olav Grøtting 3. Elin
Agdestein ______ |
KRISTELIG FOLKEPARTI 1. Britt
Tønne Haugan 2. Carl
Peter Vikdal SENTERPARTIET 1. Vegard
Austmo 4) 2. Steinar
Aspli 3. Einar
Strøm 4. Gunnar
Alstad 5. Trude
Holm 6. 7. SOSIALISTISK VENSTREPARTI 1. Arnfinn
Monsen 2. Adrian
K. Wahlborg 3.
Rune Hegge 5)
VENSTRE 1. 2. Marita
Ramberg Røthe |
1.
Endre Skjervø var innvilga permisjon for heile samlinga. 2. vararepr. på Frps liste, Tore Kristiansen, møtte.
2.
Ole Berget tok sete etter
at spørretimen var igangsatt,
grunnet forsinka bussforbindelse.
3.
Marit Laurgård
Bratås var sjukepermittert. 3. vararepr. på Frps liste, Jostein Gjermstad,
møtte.
Gjermstad tok sete etter at spørretimen var igangsatt,
grunnet bussforsinkelse.
4.
Anne Irene Myhr var innvilga permisjon for heile samlinga. 2. vararepr. på Sps liste, Vegard
Austmo, møtte.
5.
Hilde Tyldum Stordahl var sjukepermittert. 1. vararepr. på SVs liste, Rune Hegge, møtte.
Ingen hadde
merknader til de gitte permisjoner eller møtende representanter.
Fylkestinget var satt
med 33 representanter, og fylkesordføreren erklærte fylkestinget for lovlig
satt.
Ole Berget og Jostein Gjermstad tok sete etter at
første spørsmål var stilt i spørretimen, og fylkestinget var fulltallig med 35
representanter under resten av møtet.
Fylkesordføreren
foretok deretter opprop av fylkesrådet:
1.
2. Anne Marit Mevassvik, fylkesråd for utdanning
3.
Tor Erik Jensen, fylkesråd for samferdsel
4. Ingvild Kjerkol, fylkesråd for regional utvikling
5. Johannes
Sandstad, fylkesråd for miljø
Annikken
Kjær Haraldsen, fylkesråd for kultur, hadde sjukepermisjon.
---------
Representantene Elin
Agdestein og Tore Kristiansen ble valgt til å underskrive møteprotokollen
sammen med fylkesordføreren.
Fylkesordføreren viste til utsendt program.
Ingen hadde merknader til programmet.
Fylkesordføreren
viste til tilsendt sakliste.
Ingen merknader framkom.
Fylkesordføreren foreslo, i samråd med
gruppelederne, slik taletid:
For
sak nr 10/16: Begrensa taletid 2 timer.
For
øvrige saker: Første innlegg 4 min., senere innlegg fra samme representant i
samme sak: 3 min.
For interpellasjonsdebatt:
4 min. for spørrer, 5 min. for svarer og 3 min. for øvrige innlegg.
Forslaget ble godkjent.
Sak nr 10/14 og 10/25 ble enstemmig vedtatt
oversendt til valgnemnda.
Fylkesordføreren ga en del praktiske orienteringer.
Spørretime
Spørretimen ble ledet av fylkesvaraordfører Åse
Marie Hagen.
Panelet besto av fylkesordfører Gunnar Viken, fylkesrådsleder Alf Daniel Moen,
fylkesrådene Anne Marit Mevassvik, Tor Erik Jensen, Ingvild Kjerkol,
Johannes Sandstad og kontrollutvalgsleder Ola-Morten Teigen.
Følgende stilte hovedspørsmål:
1. Vigdis
Hjulstad Belbo (Sp) om økende rus-/narkotikabruk blant ungdom i Nord-Trøndelag,
jf. avisoppslag, og fylkesrådets tiltak i den forbindelse ang. de videregående skoler.
Fylkesråd for utdanning, Anne Marit Mevassvik, svarte på spørsmålet.
Belbo Hjulstad stilte tilleggsspørsmål, som Mevassvik svarte på.
2. Einar
Strøm (Sp) om elektrifisering av Trønderbanen/Meråkerbanen/vedtatt fellesuttalelse
i februar i år fra fylkestinget og landstingsfullmäktige
i Jämtland/maks trykk fra fylkesrådets side inntil avgjørelse.
Fylkesråd for samferdsel, Tor Erik Jensen, svarte på spørsmålet.
Strøm kommenterte svaret.
3. Adrian
Wahlborg (SV) om vegen videre for ungdomskortet Plænti
/ finansieringsordninga/fordelinga mellom Sør- og Nord-Trøndelag.
Fylkesråd for regional utvikling, Ingvild Kjerkol, svarte på spørsmålet (i
fylkesråd for kultur, Annikken Kjær Haraldsens fravær).
Wahlborg kommenterte svaret.
4. Ole
Berget (Frp) om lærere som ikke fungerer
tilfredsstillende over tid, og viste m.a. til uttalelse fra leder i Stortingets
kirke-, utdannings- og forskningskomite, og fylkesråd
for utdannings kommentarer i den forbindelse.
Fylkeråd for utdanning, Anne Marit Mevassvik, svarte
på spørsmålet.
Berget stilte tilleggsspørsmål, som Mevassvik svarte på.
Spørretimen ble avsluttet etter ca. 20 min.
Interpellasjonsdebatt
Interpellasjon nr. 10/5 Arkivsak: 10/02104
Trude Holm (Sp): Profesjonell kunst og
talentutvikling
Protokoll er inntatt på side 38-40.
Interpellasjon nr. 10/6 Arkivsak: 09/03528
Terje Sørvik (Ap): Regionalt
utviklingsprogram 2010 - Bruk av virkemidler
Protokoll er inntatt på side 41-43.
Interpellasjon nr. 10/7 Arkivsak: 09/05601
Arnfinn Monsen (SV): Nedlegging
av stoppested for toget ved Sykehuset Levanger
Protokoll er inntatt på side 43-45.
Interpellasjon nr. 10/8
Arkivsak: 10/02329
Joar Olav Grøtting (H) om
flomsikring i fylket
Protokoll er inntatt på side 45-47.
Interpellasjon nr. 10/9 Arkivsak 10/02330
Steinar Aspli (Sp): Gjenopprett rutefrekvensen på
Namdalingen
Protokoll er inntatt på side 47-49.
----------
Neste plenum: Torsdag 29. april 2010 kl 09.00.
Møtet ble hevet kl
11.10 for komitemøter, vekselvis med gruppemøter,
resten av dagen.
FYLKESTINGETS MØTE 29. APRIL 2010 Kl 09.00
Fylkesordføreren
ønsket velkommen.
Fylkestingets
sammensetning av uendra fra forrige møte, med unntak for:
·
Sara
Kveli var sjukepermittert. Vararepresentant ble ikke innkalt.
Fylkestinget var satt med 34 representanter.
· Ola-Morten Teigen (Frp) var innvilga permisjon fra kl 14.00.
4.
vararepresentant på Fremskrittspartiets fylkestingsliste, Gunnar Modell, møtte.
----------
Til behandling:
Votering over forslag fremma
under interpellasjonsdebatten 28.04.2010
Følgende
hadde innlegg (stemmeforklaring): Carl Sitter Geving (Ap), Rune Hegge (SV).
VOTERING:
Forslag fremma under behandling av interpellasjon nr
10/5.
Protokoll er
inntatt på side 40.
Forslag fremma under behandling av interpellasjon nr
10/6.
Protokoll er
inntatt på side 43.
Forslag fremma under behandling av interpellasjon nr
10/7.
Protokoll er
inntatt på side 45.
Forslag fremma under behandling av interpellasjon nr
10/9.
Protokoll er
inntatt på side 49.
Til behandling, jf. saklista:
Sak nr. 10/14 Arkivsak: 2008/00133
Fylkestingets vedtak, fattet i plenum 29.4.2010
Ad. Elin Veimo,
Steinkjer:
Bjørn Jorodd Holmli,
Verdal, blir nytt 4. varamedlem.
Valget gjelder for resten av valgperioden.
Ad. Anne Irene Myhr, Steinkjer:
Borgny K. Grande,
Grong, blir fast medlem av fylkestinget for resten av 2010.
Alle valgene gjelder for resten av 2010.
----------
Saksbehandling/Saksgang
Fylkesordførerens innstilling:
Saken forelegges valgnemnda for innstilling til fylkestinget.
Fylkestingets
behandling i plenum
Saka ble i møte 28.4.2010 enstemmig vedtatt
oversendt til valgnemnda.
I møte 29.4.2010
la leder i valgnemnda, Åse Marie Hagen, fram slik innstilling fra valgnemnda:
Ad. Elin Veimo, Steinkjer:
Valget gjelder for resten av valgperioden.
Ad. Anne Irene Myhr, Steinkjer:
Alle valgene gjelder for resten av 2010.
Fylkestinget var
satt med 34 representanter under voteringa.
VOTERING:
|
Søknad fra Elin Veimo
om fritak fra alle fylkeskommunale verv: |
|
|
Valgnemndas innstilling ang. fritak for Veimo: |
Enstemmig vedtatt. |
|
Søknad fra Anne Irene Myhr om fritak fra alle fylkeskommunale verv ut 2010: |
|
|
Valgnemndas innstilling ang. fritak for Myhr: |
Enstemmig vedtatt. |
Endelig vedtak er gjengitt fremst i saka.
Sak nr. 10/15 Arkivsak: 2010/00582
Kulturdepartementet - høringsuttalelse til
rapporten "Kriterier for fordeling av spillemidler til
idrettsanlegg".
Fylkestingets vedtak, fattet i plenum 29.4.2010
1. Fylkestinget
i Nord-Trøndelag gir sin tilslutning til anbefaling i rapporten om nye
kriterier for fordeling av spillemidler til fylkeskommunene for ordinære anlegg
når det gjelder kriterier og vekting:
· Godkjent søknadssum vektes 50%
· Antall innbyggere 6-19 år vektes 25%
· Anleggsfordeling, beregnet etter
ny modell vektes 25%.
----------
Saksbehandling/Saksgang
Fylkesrådets
innstilling til vedtak:
1.
Fylkestinget i Nord-Trøndelag gir sin
tilslutning til anbefaling i rapporten om nye kriterier for fordeling av
spillemidler til fylkeskommunene for ordinære anlegg når det gjelder kriterier
og vekting:
· Godkjent søknadssum vektes 50%
· Antall innbyggere 6-19 år vektes 25%
· Anleggsfordeling, beregnet etter
ny modell vektes 25%.
Behandling i Komité for
utdanning, kultur og helse 28.4.2010
Saksordfører Gunnar Alstad la fram saka.
Komiteen tilrådde enstemmig fylkesrådets innstilling til vedtak.
KOMITEINNSTILLING
1. Fylkestinget
i Nord-Trøndelag gir sin tilslutning til anbefaling i rapporten om nye
kriterier for fordeling av spillemidler til fylkeskommunene for ordinære anlegg
når det gjelder kriterier og vekting:
· Godkjent søknadssum vektes 50%
· Antall innbyggere 6-19 år vektes 25%
· Anleggsfordeling, beregnet etter
ny modell vektes 25%.
----------
MERKNAD
(det voteres ikke over merknader)
Komiteens medlemmer (Ap,
Sp, Frp, SV og V) mener at hvis ordningen med
særskilte tilskuddsatser for kommunene i Namdalen, Nord-Norge og for kommuner med
færre enn 2000 innbyggere, i Kriteriene for fordeling av spillemidler til
idrettsanlegg, blir avviklet, må det utformes en overgangsordning i kriteriene
slik at søkere der tilskuddet allerede ligger inne som en del av finansieringen
ikke blir skadelidende.
Fylkestingets
behandling i plenum
Nytt vedlegg:
Høringsuttalelse
fra Indre Namdal regionråd.
Saksordfører Gunnar Alstad la fram komiteinnstillinga.
Følgende hadde innlegg: Gunnar Alstad (Sp).
VOTERING:
Komiteinnstillinga ble enstemmig vedtatt.
Endelig vedtak er gjengitt fremst i saka.
Sak nr. 10/16 Arkivsak: 2010/01641
Helse Midt-Norge RHF - Strategi for
spesialisthelsetjenesten i Helse Midt-Norge mot 2020 - Høring
Fylkestingets vedtak, fattet i plenum 29.4.2010
Fylkestinget i Nord-Trøndelag vil uttale følgende
til Strategi 2020:
1. Fylkestinget
i Nord-Trøndelag slutter seg til målsettingene i Strategi 2020.
2. Som
regional folkevalgt myndighet vil fylkestinget understreke det ansvar
helseforetaket har etter lov om spesialisthelsetjenesten. Endringsvilje er en
forutsetning for å ivareta dette ansvaret.
3. Geografi
og befolkningsstrukturen i Nord-Trøndelag må tillegges stor vekt i dette
arbeidet. Det må derfor opprettholdes fullverdige fødeavdelinger ved så vel
Sykehuset Levanger som Sykehuset Namsos. Dette innebærer også kirurgisk
akuttberedskap ved begge sykehus.
4. Prehospitale tjenester er en viktig del av foretakets
tilbud til pasientene, og tjenestene bør vurderes lagt inn som en del av
foretakets egen drift. Ikke minst bør dette vurderes på områder hvor tilgang og
kontinuitet på fagpersonell er overordnet for tjenestens kvalitet.
5. Økt
effektivitet gjennom bedre logistikk og IT-løsninger er ikke spesielt nevnt i
strategidokumentet. Fylkestinget mener dette er et område som også må tillegges
vekt i denne sammenhengen.
6. Forslaget
om endringer i vaktberedskapen ved barneavdelingen ved Sykehuset Levanger
innebærer en uakseptabel svekkelse av tjenestetilbudet til barn og fødende, og
må erstattes av en plan basert på dagens oppgaver og vaktberedskap ved
avdelingen.
7. Strategi
2020 har for passiv holdning til rekrutteringsarbeidet. Planmessig rekruttering
må umiddelbart gis prioritet når Strategi 2020 skal detaljeres nærmere.
8. Fylkestinget
understreker viktigheten av at samarbeidet mellom kommuner og lokalsykehus gis
prioritet i de videre handlingsplaner, og at samarbeidet bygges på dialog med
kommunene.
9. Fylkestinget
vil understreke helseforetakenes rolle som regional utviklingsaktør.
10. Fylkestinget
vil også understreke betydningen av samarbeidet med private og ideelle
organisasjoner. Spesielt innenfor rehabilitering og rusomsorg må det legges til
rette for forutsigbare og gode ordninger.
----------
Saksbehandling/Saksgang
Fylkesrådets
innstilling til vedtak:
Fylkestinget i Nord-Trøndelag vil uttale følgende
til Strategi 2020:
1.
Fylkestinget i Nord-Trøndelag slutter seg
til målsettingene i Strategi 2020.
2.
Som regional folkevalgt myndighet vil
fylkestinget understreke det ansvar helseforetaket har etter lov om
spesialisthelsetjenesten. Endringsvilje er en forutsetning for å ivareta dette
ansvaret.
3.
Geografi og befolkningsstrukturen i
Nord-Trøndelag må tillegges stor vekt i dette arbeidet. Det må derfor
opprettholdes fullverdige fødeavdelinger ved så vel Sykehuset Levanger som
Sykehuset Namsos. Dette innebærer også kirurgisk akuttberedskap ved begge
sykehus.
4.
Prehospitale
tjenester er en viktig del av foretakets tilbud til pasientene, og tjenestene
bør vurderes lagt inn som en del av foretakets egen drift. Ikke minst bør dette
vurderes på områder hvor tilgang og kontinuitet på fagpersonell er overordnet
for tjenestens kvalitet.
5.
Økt effektivitet gjennom bedre logistikk og
IT-løsninger er ikke spesielt nevnt i strategidokumentet. Fylkestinget mener
dette er et område som også må tillegges vekt i denne sammenhengen.
6.
Forslaget om endringer i vaktberedskapen ved
barneavdelingen ved Sykehuset Levanger innebærer en uakseptabel svekkelse av
tjenestetilbudet til barn og fødende, og må erstattes av en plan basert på
dagens oppgaver og vaktberedskap ved avdelingen.
7.
Strategi 2020 har for passiv holdning til
rekrutteringsarbeidet. Planmessig rekruttering må umiddelbart gis prioritet når
Strategi 2020 skal detaljeres nærmere.
8.
Fylkestinget understreker viktigheten av at
samarbeidet mellom kommuner og lokalsykehus gis prioritet i de videre
handlingsplaner, og at samarbeidet bygges på dialog med kommunene.
9.
Fylkestinget vil understreke
helseforetakenes rolle som regional utviklingsaktør.
10.
Fylkestinget vil også understreke betydningen
av samarbeidet med private og ideelle organisasjoner. Spesielt innenfor
rehabilitering og rusomsorg må det legges til rette for forutsigbare og gode
ordninger.
Behandling i Komité for utdanning, kultur og helse
28.4.2010
Saksordfører Adrian Wahlborg la fram saka.
FORSLAG:
Ole Berget på
vegne av Fremskrittspartiet:
Endringsforslag:
3.
Geografi og befolkningsstrukturen i Nord-Trøndelag
må tillegges stor vekt i dette arbeidet. Det må
derfor opprettholdes to fullverdige lokalsykehus i Nord-Trøndelag, hvor
følgende tjenester, som et minimum opprettholdes:
-
Vaktkompetanse innen indremedisin
-
Generell kirurgi
-
Anestesi
-
Tilgang til klinisk-kjemiske og radiologiske
støttetjenester
-
Fullverdig fødeavdeling
4.
Prehospitale tjenester må til
en hver tid være av et kvalitativt god standard som
ivaretar innbyggernes behov og trygghet. Anbudskriteriene må sørge for
ivaretakelse av kvaliteten og kapasiteten på dette området.
7.
Strategi 2020 har for passiv holdning til
rekrutteringsarbeidet. Det bør utarbeides en egen rekrutterings- og
kompetanseplan som innarbeides i strategidokument 2020.
10.
Fylkestinget vil også understreke betydningen av
samarbeidet med private og ideelle organisasjoner og aktører. Det bør
legges til rette for langsiktige og gode rammevilkår for private og ideelle
aktører, både innenfor rehabilitering, rusomsorg, psykisk helsevern og
somatiske spesialisthelsetjenester, slik at ventetider og ventelister
reduseres.
Adrian Wahlborg på
vegne av Sosialistisk Venstreparti:
Nytt punkt i
tillegg til fylkesrådets innstilling:
11. Helse og omsorgsdepartementet
viser i sitt oppdragsdokument til Helse Midt-Norge til behovet for offentlig
rusbehandling i framtida. Fylkestinget vil med bakgrunn i dette be om at
helseforetaket legger fram strategier for hvordan dette også kan løses slik at
vi snarest mulig får etablert en offentlig rusbehandlingsinstitusjon i
Nord-Trøndelag.
VOTERING:
|
Innstillinga,
pkt. 1 og 2: |
Enstemmig
vedtatt. |
|
Alternativ
votering mellom pkt. 3 i innstillinga og alt. forslag fra Fremskrittspartiet til
pkt. 3: |
|
|
Alternativ
votering mellom pkt. 4 i innstillinga og alt. forslag fra Fremskrittspartiet
til pkt. 4: |
|
|
Innstillinga,
pkt. 5: |
Enstemmig
vedtatt. |
|
Innstillinga,
pkt. 6: |
Enstemmig
vedtatt. |
|
Alternativ
votering mellom pkt. 7 i innstillinga og alt. forslag fra Fremskrittspartiet
til pkt. 7: |
|
|
Innstillinga,
pkt. 8: |
Enstemmig
vedtatt. |
|
Innstillinga,
pkt. 9: |
Enstemmig
vedtatt. |
|
Alternativ
votering mellom pkt. 10 i innstillinga og alt. forslag fra Fremskrittspartiet
til pkt. 10: |
|
|
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti – tillegg: |
Falt idet 1 stemme ble avgitt for forslaget og
8 stemmer ble avgitt imot. |
KOMITEINNSTILLING
Fylkestinget i Nord-Trøndelag vil uttale følgende
til Strategi 2020:
Fylkestingets
behandling i plenum
Representantene Steinar Aspli (Sp), styreleder i
Helse Nord-Trøndelag,
Joar Olav Grøtting (H), styremedlem i Helse Midt-Norge, og
Einar Strøm (Sp), styreleder ved St. Olav Hospital,
ba om å bli habilitetsvurdert, og fratrådte.
Et enstemmig fylkesting vurderte alle tre som habile, og representantene tok sete
igjen.
Saksordfører Adrian Wahlborg la fram komiteinnstillinga.
Det var vedtatt begrensa taletid – 2 t – for
debatten.
Følgende hadde innlegg:
Carl Sitter Geving (Ap), Gunnar Alstad (Sp), Ole
Berget (Frp), Arnfinn Monsen (SV),
Elin Agdestein (H), Trond Prytz (V), Britt Tønne Haugan (KrF), Endre
Lysø (Ap), Einar Strøm (Sp), Tore
Kristiansen (Frp), Hildur Fallmyr (Ap), Rune Hegge
(SV),
Ola-Morten Teigen (Frp), Jostein Gjermstad (Frp).
FORSLAG:
Rune Hegge på vegne av Sosialistisk Venstreparti:
Nye punkt:
11.
Helse og omsorgsdepartementet viser i sitt oppdragsdokument til
Helse Midt-Norge til behovet for offentlig rusbehandling i framtida.
Fylkestinget vil med bakgrunn i dette be om at helseforetaket legger fram
strategier for hvordan dette også kan løses slik at vi snarest mulig får
etablert en offentlig rusbehandlingsinstitusjon i Nord-Trøndelag.
12.
Strategi 2020 har for passiv holdning til rekrutteringsarbeidet.
Det bør utarbeides en egen rekrutterings- og kompetanseplan som innarbeides i
strategidokument 2020.
Fylkestinget var satt med
34 representanter.
VOTERING:
|
Komiteinnstillinga, pkt. 1, 2 og 3: |
Enstemmig vedtatt. |
|
Komiteinnstillinga, pkt. 4: |
Vedtatt med 29 mot 5 stemmer. |
|
Komiteinnstillinga, pkt. 5, 6, 7, 8, 9 og 10: |
Enstemmig vedtatt. |
|
Forslag fra SV –
nytt pkt. 11: |
Falt idet 3
stemmer ble avgitt for og 31 imot. |
|
Forslag fra SV – nytt pkt. 12: |
Falt idet 8 stemmer ble avgitt for og 26 imot |
Endelig vedtak er gjengitt fremst i saka.
Sak nr. 10/17 Arkivsak: 2009/01469
Årsregnskap, årsberetning og årsmelding
2009
Fylkestingets vedtak,
fattet i plenum 29.4.2010
1. Det
fremlagte årsregnskapet og årsberetningen fastsettes som årsoppgjør for
fylkeskassen i Nord-Trøndelag for 2009, med et regnskapsmessig mindreforbruk i drift på kr. 80.053.025,89
og et investeringsregnskap avsluttet i regnskapsmessig balanse.
2. Udisponert
mindreforbruk på kr. 56.522.900,-
etter fradrag for mindreforbruk i sektorene på
kr. 23.530.126,-, avsettes til disposisjonsfondet med følgende
budsjettendring:
Kto 15401.191000.88001
Avsetning disposisjonsfond kr. 56.522.900
Kto 19301.191000.88004
Bruk av overskudd 2009- kr. 56.522.900
----
Følgende forslag oversendes fylkesrådet uten
realitetsvotering:
Fra Senterpartiet – forslag 1:
En viser til vedlegg 4 i sak 10/17, og foreslår følgende disponering av
overskuddet for 2009:
Formål: Fylkesrådets innstilling: Forslag Sp:
|
Avsetning til
disposisjonsfond |
8,4 |
|
|
Asfalt på fylkesveger |
|
5,0 |
|
Landbruk -
kompetansetilbud |
|
1,0 |
|
Det 13-årige
skoleløpet |
|
1,4 |
|
Høykapasitets fiber |
|
1,0 |
|
Politisk virksomhet,ledelse,stab |
1,5 |
1,5 |
|
Utdanning |
17,9 |
17,9 |
|
Tannhelse og
folkehelse |
1,3 |
1,3 |
|
Kultur |
5,4 |
5,4 |
|
RUP |
23,0 Herav :
Styrking av utviklingsmidler/ Ferjer+kaier 8,0 Jøa-brua 5,0 |
23,0 |
|
SUM |
57,5 |
57,5 |
Fra Senterpartiet - forslag 2:
Parallelt med arbeidet i oppvekstkommisjonen bes
fylkesrådet komme tilbake til fylkestinget med en sak der man presenterer en
strategi for hvordan fylkeskommunen kan bidra til å bekjempe økende
narkotikamisbruk blant nordtrøndersk ungdom. Sakens aktualitet tilsier at en
slik sak, herunder eventuelle økonomiske konsekvenser, presenteres for
fylkestinget i junimøtet i 2010.
Fra Fremskrittspartiet:
1.
Det
fremlagte årsregnskapet og årsberetningen fastsettes som årsoppgjør for
fylkeskassen i Nord-Trøndelag for 2009, med et regnskapsmessig mindreforbruk i drift på kr. 80.053.025,89
og et investeringsregnskap avsluttet i regnskapsmessig balanse.
2.
Udisponert mindreforbruk på kr. 56.522.900,-
etter fradrag for mindreforbruk i sektorene på kr.
23.530.126,-, avsettes i hovedsak til disposisjonsfondet med følgende
budsjettendring.
Avsetning til ekstraordinært veivedlikehold kr. 20.000.000
Kto
15401.191000.88001 Avsetning disposisjonsfond kr.
36.522.900
Kto
19301.191000.88004 Bruk av overskudd 2009
- kr. 56.522.900
----------
Saksbehandling/Saksgang
Fylkesrådets
innstilling til vedtak:
Kto
15401.191000.88001 Avsetning disposisjonsfond kr.
56.522.900
Kto
19301.191000.88004 Bruk av overskudd 2009 - kr.
56.522.900
Behandling i Komité for plan og økonomi 28.4.2010
Saksordfører Carl Sitter Geving la fram saken.
FORSLAG:
Trude Holm på vegne av Senterpartiet:
Forslag 1
Fylkestinget ber om at følgende forslag oversendes fylkesrådet uten
realitetsvotering.
En viser til vedlegg 4 i sak 10/17, og foreslår følgende disponering av
overskuddet for 2009:
Formål: Fylkesrådets innstilling:
Forslag Sp:
|
Avsetning til disposisjonsfond |
8,4 |
|
|
Asfalt på fylkesveger |
|
5,0 |
|
Landbruk - kompetansetilbud |
|
1,0 |
|
Det 13-årige skoleløpet |
|
1,4 |
|
Høykapasitets fiber |
|
1,0 |
|
Politisk virksomhet,ledelse,stab |
1,5 |
1,5 |
|
Utdanning |
17,9 |
17,9 |
|
Tannhelse og folkehelse |
1,3 |
1,3 |
|
Kultur |
5,4 |
5,4 |
|
RUP |
23,0 Herav : Styrking av utviklingsmidler/ Ferjer+kaier 8,0
Jøa-brua 5,0 |
23,0 |
|
SUM |
57,5 |
57,5 |
Forslag 2:
Parallelt med
arbeidet i oppvekstkommisjonen bes fylkesrådet komme tilbake til fylkestinget
med en sak der man presenterer en strategi for hvordan fylkeskommunen kan bidra
til å bekjempe økende narkotikamisbruk blant nordtrøndersk ungdom. Sakens
aktualitet tilsier at en slik sak, herunder eventuelle økonomiske konsekvenser,
presenteres for fylkestinget i junimøtet i 2010.
Tore Kristiansen
på vegne av Fremskrittspartiet:
Fylkestinget ber om at følgende forslag oversendes fylkesrådet uten
realitetsvotering.
1. Det
fremlagte årsregnskapet og årsberetningen fastsettes som årsoppgjør for
fylkeskassen i Nord-Trøndelag for 2009, med et regnskapsmessig mindreforbruk i drift på kr. 80.053.025,89
og et investeringsregnskap avsluttet i regnskapsmessig balanse.
2. Udisponert mindreforbruk på kr. 56.522.900,-
etter fradrag for mindreforbruk i sektorene på kr. 23.530.126,-,
avsettes i hovedsak til disposisjonsfondet med følgende budsjettendring:
Avsetning til ekstraordinært veivedlikehold kr. 20.000.000
Kto 15401.191000.88001 Avsetning
disposisjonsfond kr. 36.522.900
Kto 19301.191000.88004 Bruk av overskudd
2009 - kr. 56.522.900
VOTERING:
|
Fylkesrådets
innstilling |
Enstemmig
vedtatt. |
|
Senterpartiets
oversendelsesforslag (Forslag 1): |
Enstemmig
vedtatt oversendt uten realitetsvotering. |
|
Senterpartiets
oversendelsesforslag (Forslag 2): |
Enstemmig
vedtatt oversendt uten realitetsvotering. |
|
Fremskrittspartiets oversendelsesforslag: |
Enstemmig vedtatt oversendt uten
realitetsvotering. |
KOMITEINNSTILLING
1.
Det fremlagte årsregnskapet og
årsberetningen fastsettes som årsoppgjør for fylkeskassen i Nord-Trøndelag for
2009, med et regnskapsmessig mindreforbruk i drift på
kr. 80.053.025,89 og et investeringsregnskap
avsluttet i regnskapsmessig balanse.
2.
Udisponert mindreforbruk
på kr. 56.522.900,- etter fradrag for mindreforbruk i sektorene på kr. 23.530.126,-,
avsettes til disposisjonsfondet med følgende budsjettendring:
Kto 15401.191000.88001 Avsetning disposisjonsfond kr. 56.522.900
Kto 19301.191000.88004 Bruk av overskudd 2009- kr. 56.522.900
----
Følgende forslag oversendes fylkesrådet uten
realitetsvotering:
Fra Senterpartiet – forslag 1:
En viser til vedlegg 4 i sak 10/17, og foreslår
følgende disponering av overskuddet for 2009:
Formål: Fylkesrådets innstilling: Forslag Sp:
|
Avsetning til
disposisjonsfond |
8,4 |
|
|
Asfalt på fylkesveger |
|
5,0 |
|
Landbruk -
kompetansetilbud |
|
1,0 |
|
Det 13-årige
skoleløpet |
|
1,4 |
|
Høykapasitets fiber |
|
1,0 |
|
Politisk virksomhet,ledelse,stab |
1,5 |
1,5 |
|
Utdanning |
17,9 |
17,9 |
|
Tannhelse og
folkehelse |
1,3 |
1,3 |
|
Kultur |
5,4 |
5,4 |
|
RUP |
23,0 Herav :
Styrking av utviklingsmidler/ Ferjer+kaier 8,0 Jøa-brua 5,0 |
23,0 |
|
SUM |
57,5 |
57,5 |
Fra Senterpartiet - forslag
2:
Parallelt med arbeidet i oppvekstkommisjonen bes
fylkesrådet komme tilbake til fylkestinget med en sak der man presenterer en
strategi for hvordan fylkeskommunen kan bidra til å bekjempe økende
narkotikamisbruk blant nordtrøndersk ungdom. Sakens aktualitet tilsier at en
slik sak, herunder eventuelle økonomiske konsekvenser, presenteres for
fylkestinget i junimøtet i 2010.
Fra Fremskrittspartiet:
1.
Det
fremlagte årsregnskapet og årsberetningen fastsettes som årsoppgjør for
fylkeskassen i Nord-Trøndelag for 2009, med et regnskapsmessig mindreforbruk i drift på kr. 80.053.025,89
og et investeringsregnskap avsluttet i regnskapsmessig balanse.
2.
Udisponert mindreforbruk på kr. 56.522.900,-
etter fradrag for mindreforbruk i sektorene på kr. 23.530.126,-,
avsettes i hovedsak til disposisjonsfondet med følgende budsjettendring.
Avsetning til ekstraordinært veivedlikehold kr. 20.000.000
Kto 15401.191000.88001 Avsetning disposisjonsfond kr. 36.522.900
Kto 19301.191000.88004 Bruk av overskudd 2009 - kr. 56.522.900
Fylkestingets
behandling i plenum
Saksordfører Carl Sitter Geving la fram komiteinnstillinga.
Følgende hadde innlegg:
Carl Sitter Geving (Ap), Trude Holm (Sp), Vigdis
Hjulstad Belbo (Sp).
VOTERING:
Komiteinnstillinga ble enstemmig vedtatt.
Endelig vedtak er gjengitt fremst i saka.
Sak
nr. 10/18 Arkivsak: 2010/00964
Midtdnordenkomiteen - Årsberetning for 2009
Fylkestingets vedtak, fattet i plenum 29.4.2010
Årsberetning for 2009 for Midtnordenkomiteen
tas til orientering.
----------
Saksbehandling/Saksgang
Fylkesrådets
innstilling til vedtak:
Årsberetning for 2009 for Midtnordenkomiteen
tas til orientering.
Behandling i Komité for samferdsel, næring og miljø
28.4.2010
Saksordfører Steinar Aspli la fram saken.
Komiteen tilrådde enstemmig fylkesrådets
innstilling til vedtak.
KOMITEINNSTILLING
Årsberetning for 2009 for Midtnordenkomiteen
tas til orientering.
Fylkestingets
behandling i plenum
Saksordfører Steinar Aspli la fram komiteinnstillinga.
Følgende hadde innlegg: Arnfinn Monsen (SV).
VOTERING:
Komiteinnstillinga ble enstemmig vedtatt.
Endelig vedtak er gjengitt fremst i saka.
Sak
nr. 10/19 Arkivsak: 2009/01724
Trafikksikkerhetsutvalget i
Nord-Trøndelag - Årsmelding 2009
Fylkestingets vedtak, fattet i plenum 29.4.2010
Fylkestinget tar årsmelding 2009 fra
Trafikksikkerhetsutvalget i Nord-Trøndelag til orientering.
----------
Saksbehandling/Saksgang
Fylkesrådets innstilling til vedtak:
Fylkestinget tar årsmelding 2009 fra
Trafikksikkerhetsutvalget i Nord-Trøndelag til orientering.
Behandling i Komité for samferdsel, næring og miljø
28.4.2010
Saksordfører Edvard Øfsti la fram saken.
Komiteen tilrådde enstemmig fylkesrådets
innstilling til vedtak.
KOMITEINNSTILLING
Fylkestinget tar årsmelding 2009 fra Trafikksikkerhetsutvalget
i Nord-Trøndelag til orientering.
Fylkestingets
behandling i plenum
Saksordfører Edvard Øfsti la fram komiteinnstillinga.
Følgende hadde innlegg:
Edvard Øfsti (Ap), Britt Tønne Haugan (KrF).
VOTERING:
Komiteinnstillinga ble enstemmig vedtatt.
Endelig vedtak er gjengitt fremst i saka.
Sak
nr. 10/20 Arkivsak: 2009/00719
Strategi for små vannkraftverk i
Nord-Trøndelag
Fylkestingets vedtak, fattet i plenum 29.4.2010
1. Framlagte
”Strategier for små vannkraftverk i Nord-Trøndelag”, som del av klima- og
energiplanarbeidet for fylket, vedtas.
2. Det
forutsettes at fylkesrådet følger opp strategiene i forhold til kommunal
planveiledning og i arbeidet med mikro- og minikraftverk.
3. Fylkestinget ber fylkesrådet komme tilbake med en sak i fylkestingets
møte i desember 2010 der en legger fram en oversikt over mulige løsninger
for å utnytte vannkrafta i Nord-Trøndelag bedre, blant annet i vernede vassdrag inkludert sideelvene.
Fylkestinget legger til grunn at en økt utnyttelsesgrad ikke skal komme i
konflikt med de verneverdier vernet er ment å ta vare på.
----------
Saksbehandling/Saksgang
Fylkesrådets
innstilling til vedtak:
Framlagte ”Strategier for små vannkraftverk i
Nord-Trøndelag”, som del av klima- og energiplanarbeidet for fylket, vedtas.
Det forutsettes at fylkesrådet følger opp
strategiene i forhold til kommunal planveiledning og i arbeidet med mikro- og
minikraftverk.
Behandling i Komité for samferdsel, næring og miljø
28.4.2010
Saksordfører Carl Peter Vikdal la fram saken.
FORSLAG:
Tilleggsforslag
fra Vegard Austmo på vegne av Senterpartiet:
Fylkestinget ber fylkesrådet komme tilbake med en sak i
fylkestingets møte i desember 2010 der en legger fram en oversikt over
mulige løsninger for å utnytte vannkrafta i Nord-Trøndelag bedre, blant annet i vernede vassdrag
inkludert sideelvene. Fylkestinget legger til grunn at en økt
utnyttelsesgrad ikke skal komme i konflikt med de verneverdier vernet er ment å
ta vare på.
Endringsforslag
fra Rune Hegge på vegne av Sosialistisk Venstreparti:
Framlagte
”Strategi for små vannkraftverk i Nord-Trøndelag” vedtas med følgende endringer
under punkt 5.
5.2 Strategier for lokalisering
5.2.c. Ved utbygging skal man spesielt unngå direkte inngrep i
* naturvernområder
* varig verna vassdrag
* fredede kulturminner/-miljøer
* prioriterte særverdiområder for reindrift
* nasjonale laksevassdrag
* områder med arter i rødlista og spesielt
verneverdige naturtyper
* INON-områder
5.2.d. Det skal vises forsiktighet ved utbygging som berører
* regionalt viktige kulturlandskap
* regionalt viktige friluftsområder
* viktige områder for reindrift
Tilleggsforslag fra Oddvar Bakke på vegne av
Fremskrittspartiet:
VOTERING
|
Sosialistisk
Venstrepartis forslag: |
Falt, idet 1
stemme (SV) ble avgitt for og 8 stemmer (Ap, Sp, Frp
og Krf) imot. |
|
Fremskrittspartiets
tilleggsforslag: |
Falt, idet 1
stemme (Frp) ble avgitt for og 8 stemmer (Ap, Sp,
SV og Krf) imot. |
|
Senterpartiets
tilleggsforslag: |
Vedtatt idet 7
stemmer (3Ap, Sp og Frp) ble avgitt for og 2
stemmer (1Ap, og
SV) imot. |
|
Fylkesrådets innstilling: |
Enstemmig vedtatt. |
KOMITEINNSTILLING
1.
Framlagte ”Strategier for små vannkraftverk
i Nord-Trøndelag”, som del av klima- og energiplanarbeidet for fylket, vedtas.
2.
Det forutsettes at fylkesrådet følger opp
strategiene i forhold til kommunal planveiledning og i arbeidet med mikro- og
minikraftverk.
3.
Fylkestinget ber fylkesrådet
komme tilbake med en sak i fylkestingets møte i desember 2010 der en
legger fram en oversikt over mulige løsninger for å utnytte vannkrafta i
Nord-Trøndelag bedre, blant annet i
vernede vassdrag inkludert sideelvene. Fylkestinget legger til grunn at
en økt utnyttelsesgrad ikke skal komme i konflikt med de verneverdier vernet er
ment å ta vare på.
Fylkestingets
behandling i plenum
Nytt vedlegg:
Sammendrag av
høringsuttalelser.
Saksordfører Carl Peter Vikdal la fram komiteinnstillinga.
Følgende hadde innlegg:
Terje Sørvik (Ap), Oddvar Bakke (Frp), Rune Hegge
(SV), Trond Prytz (V), Carl Peter Vikdal (KrF), Vegard Austmo
(Sp), Joar Olav Grøtting (H).
FORSLAG:
Oddvar Bakke på
vegne av Fremskrittspartiet:
Rune Hegge på
vegne av Sosialistisk Venstreparti:
Følgende endring
foreslås:
5.2 Strategier for
lokalisering
5.2.c. Ved
utbygging skal man spesielt unngå direkte inngrep i
* naturvernområder
* varig verna vassdrag
* fredede kulturminner/-miljøer
* prioriterte særverdiområder for reindrift
* nasjonale laksevassdrag
* områder med arter i rødlista og spesielt
verneverdige naturtyper
* INON-områder
5.2.d. Det skal
vises forsiktighet ved utbygging som berører
* regionalt viktige kulturlandskap
* regionalt viktige friluftsområder
* viktige områder for reindrift
Begrunnelse for endringsforslag:
SV mener det er svært viktig at det blir laget en helhetlig plan som ser
på muligheter og begrensninger når det gjelder utbygging av småkraftverk i
Nord-Trøndelag, og hvordan man kan bygge ut med minst mulig ulempe for naturen.
Derfor er det viktig å se helheten og analysere den akkumulerte sumeffekten av mange små utbygginger også i et miljøfaglig
perspektiv.
SV mener det vil være urealistisk å forvente realisering av målet på
total utbygging. Dette vil nok først og fremst være økonomisk urealiserbart,
men det vil heller ikke være realiserbart i forhold til de nasjonalt politisk
vedtatte verneinteresser, målsettinger og retningslinjer. Derfor mener SV at
Nord-Trøndelag fylkeskommune også skal være kritiske i forhold til å prioritere
utbygging i de områdene som burde ha spesiell verneinteresse.
Planens intensjoner om betydelig lokal næringsutvikling, mener SV er i
overkant av det lokalsamfunnene kan forvente å få igjen ved vannkraftutbygging.
I en etableringsperiode, vil det nok bli økt aktivitet, men i driftsfasen vil
det være minimalt med lokal næringsutvikling basert på selve utbyggingen. SV
mener det vil være langt større potensial for friluftslivsbasert næring. I
dette perspektivet vil nedbygging av naturressursene kunne gi motsatt effekt i
forhold til lokal sysselsetting.
Planen gir også til dels signaler om at det kan stilles mindre strenge
miljøkrav i konsesjonsbehandling i næringssvake kommuner. SV mener dette er et
feil signal å gi. Nord-Trøndelag Fylkeskommune bør være spesielt opptatt av å
ta ekstra godt vare på naturmangfoldet også i 2010 og i årene som kommer. Det
er lokalbefolkningen som vil miste deler av sine naturverdier ved eventuell
ukritisk utbygging. Den samme lokalbefolkningen som kan ha nytte og glede av
urørte naturressurser.
Dagens regjering har signalisert at ”…det skal
utarbeides fylkesvise planer for bygging av småkraftverk, som sikrer at
naturmangfold, friluftsliv eller store landskapsverdier går tapt. …” Planen som
nå foreligger tar ikke godt nok høyde for dette, og vil da i sum kunne direkte
forårsake den nedbygging dagens regjering ønsker å motarbeide.
Planen gir heller ikke tydelige nok signaler om hva som bør kunne kreves
av konsekvensutredninger. Dette er en klar svakhet ved den foreliggende planen
og burde utdypes tydelig i det videre arbeidet med å sette denne ut i livet. SV
forventer at Fylkestinget selv skal avgjøre konsesjoner som gis for utbygginger
hvor fylkeskommunen er konsesjonsmyndighet, og at dette ikke direkte delegeres
til fylkesrådet. Dette for at lokalbefolkningen skal kunne ha en mulighet til å få sin stemme
hørt også i et offentlig forum før avgjørelse tas.
Etter hvert som
eventuelle framtidige utbygginger skal godkjennes må konsekvensene ses i
forhold til det naturmangfoldet som framtidige generasjoner skal leve av og
med. For vi eier ikke jorden vi lever på, vi låner den av våre barn!
Fylkestinget var satt med 34 representanter.
VOTERING:
|
Forslag fra SV: |
Falt idet 3
stemmer ble avgitt for og 31 imot. |
|
Komiteinnstillinga, pkt. 1: |
Enstemmig vedtatt. |
|
Komiteinnstillinga, pkt. 2: |
Enstemmig vedtatt. |
|
Komiteinnstillinga, pkt. 3: |
Vedtatt med 27
stemmer, idet 7 stemmer ble avgitt imot. |
|
Forslag fra Frp: |
Falt idet 5 stemmer ble avgitt for og 29 imot. |
Endelig vedtak er gjengitt fremst i saka.
Sak nr. 10/21 Arkivsak: 2006/00108
Marin
Strategiplan Trøndelag
- Årsrapport 2009
Fylkestingets vedtak, fattet i plenum 29.4.2010
Fylkestinget tar årsrapport 2009 for ”Marin
Strategiplan Trøndelag 2007-2010” til etterretning.
----------
Saksbehandling/Saksgang
Fylkesrådets
innstilling til vedtak:
Fylkestinget tar årsrapport 2009 for ”Marin
Strategiplan Trøndelag 2007-2010” til etterretning.
Behandling i Komité for samferdsel, næring og miljø
28.4.2010
Saksordfører Terje Sørvik la fram saken.
FORSLAG:
Forslag fra Rune Hegge på vegne av Sosialistisk
Venstreparti:
Fylkestinget tar
årsrapport 2009 for ”Marin Strategiplan Trøndelag 2007 – 2010” til etterretning
med følgende presisering:
I det videre
arbeid med Marin Strategiplan Trøndelag bør det stadfestes at fiskeoppdrett i
Trondheimsfjorden og Namsenfjorden skal stanses. Det
bør videre slås fast at torskeoppdrett ikke skal etableres i framtida.
Dersom det initieres næring basert på uttak av LUR-arter
må det skje på bakgrunn av konsekvensanalyser.
VOTERING:
|
Sosialistisk Venstrepartis forslag |
Falt, idet 1 (SV) stemte for og 8 (Ap, Sp, Frp og KrF) stemte imot. |
|
Innstillingen ble enstemmig vedtatt. |
|
KOMITEINNSTILLING
Fylkestinget tar årsrapport 2009 for ”Marin
Strategiplan Trøndelag 2007-2010” til etterretning.
Fylkestingets
behandling i plenum
Saksordfører Terje Sørvik la fram komiteinnstillinga.
Følgende hadde innlegg:
Terje Sørvik (Ap), Steinar Aspli (Sp), Arnfinn Monsen
(SV), Carl Peter Vikdal (KrF), Bjørn Iversen (Ap).
FORSLAG:
Arnfinn Monsen på vegne av Sosialistisk Venstreparti:
Fylkestinget tar årsrapport 2009 for ”Marin
Strategiplan Trøndelag 2007 – 2010” til etterretning med følgende
presisering:
I det videre arbeid med Marin Strategiplan Trøndelag bør det
stadfestes at fiskeoppdrett i Trondheimsfjorden og Namsenfjorden
skal stanses. Det bør videre slås fast at
torskeoppdrett ikke skal etableres
i framtida.
Dersom det initieres
næring basert på uttak av LUR-arter må det skje på
bakgrunn av konsekvensanalyser.
Fylkestinget var satt med
34 representanter.
VOTERING:
|
Alternativ votering
mellom komiteinnstillinga og forslag fra Sosialistisk Venstreparti: |
|
Endelig vedtak er gjengitt fremst i saka.
Sak nr. 10/22 Arkivsak: 2008/05347
Regionalt
utviklingsprogram (RUP) 2009. Rapport.
Fylkestingets vedtak, fattet i plenum 29.4.2010
Fylkestinget tar ”Regionalt utviklingsprogram for
Nord-Trøndelag – Rapport 2009” til etterretning.
Fylkestinget ber Fylkesrådet intensivere arbeidet
med å utvikle parametre for effektmåling av virkemiddelbruken under Regionalt
Utviklingsprogram/RUP.
----------
Saksbehandling/Saksgang
Fylkesrådets
innstilling til vedtak:
Fylkestinget tar ”Regionalt utviklingsprogram for
Nord-Trøndelag – Rapport 2009” til etterretning.
Behandling i Komité for plan og økonomi 28.4.2010
Saksordfører Trude Holm la fram saken.
FORSLAG:
Bjørn Iversen på
vegne av Arbeiderpartiet:
Fylkestinget ber Fylkesrådet intensivere arbeidet med å utvikle
parametre for effektmåling av virkemiddelbruken under Regionalt
Utviklingsprogram/RUP.
Trude Holm på
vegne av Senterpartiet:
Tilleggsforslag:
2) Landbruket og
landbruksrelaterte næringer er grunnlag for 18 % av arbeidsplassene i
Nord-Trøndelag. ( I flg. Rapport 2009:3 fra TFoU.) F.o.m 1/1-10 overtok fylkeskommunene viktige oppgaver med bl.a. å stimulere til rekruttering og å styrke verdiskapingen og
kompetansen i landbruksnæringen. Fylkesrådet bes gjennom et samarbeid
med HINT, Mære og TFoU bidra til å styrke etterutdanningstilbudet for
landbruksutøvere, for eksempel bygd på
samlingsbaserte moduler.
3) Fylkesrådet bes om å følge opp
samarbeidsavtalen som er inngått mellom Nord-Trøndelag Fylkeskommune (NTFK) og
kommunene om det 13-årige skoleløpet.
Denne vil måtte innebære en økt ressursbruk fra fylkeskommunens side.
4) Høykapasitets fibernett må
bygges ut til alle kommuner skal vi nå vårt mål om gode tjenester i hele
fylket. Det er hele 10 kommuner i Nord-Trøndelag; Frosta, Leksvik, Mosvik,
Verran, Flatanger, Fosnes, Nærøy, Leka, Røyrvik og Lierne, hvor rådhuset /
kommunesenteret fortsatt mangler fibertilknytning. NTFK må ta et større ansvar
for å strekke fiber i fylket vårt i de områder der markedet ikke gir økonomisk
grunnlag for utbygging.
5) Fylkesrådet bes om å legge fram en sak for
fylkestinget som tar opp i seg fylkestingets vedtak i punkt 11 i sak 08/76, der
et mer utfyllende planverktøy for utviklingsoppgaver i Nord-Trøndelag
etterspørres.
VOTERING:
|
Innstillingen: |
Enstemmig
vedtatt. |
|
Forslag fra
Arbeiderpartiet: |
Vedtatt, idet 10
stemmer (Ap, Sp, Frp, H, V og KrF) ble avgitt for
og 1 stemme (SV) imot. |
|
Senterpartiets
tilleggsforslag, pkt 2: |
Falt, idet 2
stemmer (Sp) ble avgitt for og 9 stemmer (Ap, Frp,
H, SV, V og Krf) imot. |
|
Senterpartiets tilleggsforslag,
pkt 3: |
Falt, idet 4
stemmer (Sp og Frp) ble avgitt for og 7 stemmer
(Ap, H, SV, V og Krf) imot. |
|
Senterpartiets
tilleggsforslag, pkt 4: |
Falt, idet 5
stemmer (Sp, Frp og SV) ble avgitt for og 6 stemmer
(Ap, H, V og Krf) imot. |
|
Senterpartiets tilleggsforslag, pkt 5: |
Falt, idet 4 stemmer (Sp og Frp)
ble avgitt for og 7 stemmer (Ap, H, SV, V og Krf)
imot. |
KOMITEINNSTILLING
Fylkestinget tar ”Regionalt utviklingsprogram for
Nord-Trøndelag – Rapport 2009” til etterretning.
Fylkestinget ber Fylkesrådet intensivere arbeidet
med å utvikle parametre for effektmåling av virkemiddelbruken under Regionalt
Utviklingsprogram/RUP.
---
MERKNAD
(det voteres ikke
over merknader)
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet, Tore
Kristiansen,
beklager at man ikke i større grad har fått overført midler til veivedlikehold
og lokalt forvaltede næringsfond. Dette medlem viser til
Fremskrittspartiets forslag i forbindelse med Fylkestingets behandling av sak
82/2009 Regionalt utviklingsprogram 2010.
Dette medlem påpeker at Nord-Trøndelag som fylke har en veistandard som både er inflasjonsdrivende og virker
hemmende for næringsutviklingen generelt, slik at det vil være et svært viktig
skritt for å bedre næringslivets inntekts- og mulighetsgrunnlag vesentlig.
Dette medlem vil påpeke at økt næringsutvikling i
lavinntektsfylket Nord-Trøndelag vil bety økte skatteinntekter også for
kommunene i Fylket slik at man kan øke inntektsgrunnlaget og bedre
velferdstjenesteproduksjonen i hver enkelt kommune.
Fylkestingets
behandling i plenum
Saksordfører Trude Holm la fram komiteinnstillinga.
Følgende hadde innlegg:
Bjørn Iversen (Ap), Trude Holm (Sp), Britt Tønne Haugan (KrF), fylkesråd
Ingvild Kjerkol.
FORSLAG:
Trude Holm på
vegne av Senterpartiet:
Tilleggsforslag:
2)
Landbruket og landbruksrelaterte næringer er grunnlag for 18 % av
arbeidsplassene i Nord-Trøndelag. ( I flg. Rapport 2009:3 fra TFoU.) F.o.m 1/1-10 overtok fylkeskommunene viktige oppgaver med
bl.a. å stimulere til rekruttering og å
styrke verdiskapingen og kompetansen i landbruksnæringen. Fylkesrådet
bes gjennom et samarbeid med HINT, Mære og TFoU bidra
til å styrke
etterutdanningstilbudet for landbruksutøvere, for eksempel bygd på samlingsbaserte moduler.
3)
Fylkesrådet
bes om å følge opp samarbeidsavtalen som er inngått mellom Nord-Trøndelag
Fylkeskommune (NTFK) og kommunene om det 13-årige skoleløpet.
Denne vil måtte innebære en økt ressursbruk fra fylkeskommunens side.
4)
Høykapasitets fibernett må bygges ut til alle kommuner skal vi nå vårt
mål om gode tjenester i hele fylket. Det er hele 10 kommuner i Nord-Trøndelag;
Frosta, Leksvik, Mosvik, Verran, Flatanger, Fosnes, Nærøy, Leka, Røyrvik og
Lierne, hvor rådhuset / kommunesenteret fortsatt mangler fibertilknytning. NTFK
må ta et større ansvar for å strekke fiber i fylket vårt i de områder der
markedet ikke gir økonomisk grunnlag for utbygging.
5)
Fylkesrådet
bes om å legge fram en sak for fylkestinget som tar opp i seg fylkestingets
vedtak i punkt 11 i sak 08/76, der et mer utfyllende planverktøy for utviklingsoppgaver
i Nord-Trøndelag etterspørres.
Fylkestinget var satt med 34 representanter.
VOTERING:
|
Komiteinnstillinga: |
Enstemmig
vedtatt. |
|
Forslag
fra Senterpartiet -– pkt. 2: |
Falt idet 11
stemmer ble avgitt for og 23 imot. |
|
” ” 3: |
Falt idet 15
stemmer ble avgitt for og 19 imot. |
|
” ” 4: |
Falt idet 15
stemmer ble avgitt for og 19 imot. |
|
” ” 5: |
Falt idet 15 stemmer ble avgitt for og 19 imot. |
Endelig vedtak er gjengitt fremst i saka.
Sak
nr. 10/23 Arkivsak: 2010/00344
Eldrerådet i Nord-Trøndelag - Årsrapport
2009
Fylkestingets vedtak, fattet i plenum 29.4.2010
Fylkestinget tar Eldrerådet
i Nord-Trøndelags årsrapport for 2009 til orientering.
----------
Saksbehandling/Saksgang
Fylkesrådets
innstilling til vedtak:
Fylkestinget tar Eldrerådet
i Nord-Trøndelags årsrapport for 2009 til orientering.
Behandling i Komité for
utdanning, kultur og helse 28.4.2010
Saksordfører Marita Ramberg Røthe la fram saka.
Komiteen tilrådde enstemmig fylkesrådets innstilling til vedtak.
KOMITEINNSTILLING
Fylkestinget tar
Eldrerådet i Nord-Trøndelags årsrapport for 2009 til
orientering.
Fylkestingets behandling i plenum
Saksordfører Marita Ramberg Røthe la fram komiteinnstillinga.
Følgende hadde innlegg:
Hildur Fallmyr (Ap), Marita Ramberg Røthe (V).
VOTERING:
Komiteinnstillinga ble enstemmig vedtatt.
Endelig vedtak er gjengitt fremst i saka.
Sak nr. 10/24 Arkivsak: 2010/00345
Rådet for likestilling av
funksjonshemmede i Nord-Trøndelag - Årsmelding 2009
Fylkestingets
vedtak, fattet i plenum 29.4.2010
Fylkestinget tar Årsmelding 2009 for Rådet for
likestilling av funksjonshemmede i Nord-Trøndelag til orientering.
----------
Saksbehandling/Saksgang
Fylkesrådets
innstilling til vedtak:
Fylkestinget tar Årsmelding 2009 for Rådet for
likestilling av funksjonshemmede i Nord-Trøndelag til orientering.
Behandling i Komité for utdanning, kultur og helse
28.4.2010
Saksordfører Torkil Berg la fram saka.
Komiteen tilrådde enstemmig fylkesrådets
innstilling til vedtak.
KOMITEINNSTILLING
Fylkestinget tar Årsmelding 2009 for Rådet for
likestilling av funksjonshemmede i Nord-Trøndelag til orientering.
Fylkestingets
behandling i plenum
Saksordfører Torkil Berg la fram komiteinnstillinga.
Følgende hadde innlegg:
Tore Kristiansen (Frp), Carl Peter Vikdal (KrF).
VOTERING:
Komiteinnstillinga ble enstemmig vedtatt.
Endelig vedtak er gjengitt fremst i saka.
Sak nr. 10/25 Arkivsak: 2009/05750
Forslag på styrerepresentanter fra
Nord-Trøndelag til Innovasjon Norges hovedstyre
Fylkestingets vedtak, fattet i plenum 29.4.2010
1. Som
aktuelle personer fra Nord-Trøndelag til Innovasjon Norges hovedstyre foreslås
følgende:
1.
Bjørnar Skjevik, Verran
2.
Randi Dille, Namsos
Forslaget
oversendes valgkomiteen for Innovasjon Norges Hovedstyre.
----------
Saksbehandling/Saksgang
Fylkesrådets
innstilling til vedtak:
1. Som
aktuelle personer fra Nord-Trøndelag til Innovasjon Norges hovedstyre foreslås
følgende:
1……………………………………………………..
2……………………………………………………..
Forslaget
oversendes valgkomiteen for Innovasjon Norges Hovedstyre.
Fylkestingets
behandling i plenum
Saken ble i møte 27.04.2010
oversendt til valgnemnda.
I møte 28.04.2010 la leder
i valgnemnda, Åse Marie Hagen, fram slik innstilling fra valgnemnda:
1.
Som
aktuelle personer fra Nord-Trøndelag til Innovasjon Norges hovedstyre foreslås
følgende:
1. Bjørnar Skjevik, Verran
2. Randi Dille, Namsos
Forslaget oversendes valgkomiteen for Innovasjon Norges Hovedstyre.
VOTERING:
Valgnemndas innstilling ble enstemmig vedtatt.
Endelig vedtak er gjengitt fremst i saka.
Sak
nr. 10/26 Arkivsak: 2008/00021
Kontrollutvalgets gjennomgang av
fylkesrådets reglementfestede rapportering til
fylkestinget (jf. kontrollutvalgets reglement pkt. 7)
Fylkestingets vedtak, fattet i plenum 29.4.2010
Fylkestinget har ingen merknader til saker og
vedtak i henhold til fylkesrådets egen rapportering i sak 10/51.
----------
Saksbehandling/Saksgang
Kontrollutvalgets
innstilling til vedtak, fattet i møte 28.4.2010
Fylkestinget har ingen merknader til saker og
vedtak i henhold til fylkesrådets egen rapportering i sak 10/51.
Fylkestingets
behandling i plenum
Saksordfører Camilla H. Skjelstad la fram
innstillinga fra Kontrollutvalget.
VOTERING:
Innstillinga fra Kontrollutvalget ble enstemmig vedtatt.
Endelig vedtak er gjengitt fremst i saka.
Sak
nr. 10/27 Arkivsak: 2007/06619
Godtgjørelser for politisk arbeid -
effektivisering/kostnadsreduksjon - justering av reglement
Fylkestingets vedtak, fattet i plenum 29.4.2010
Faste oppgaver for gruppeledere og komiteledere defineres slik:
Gruppeledere:
Fylkestingsmøter, gruppemøter, komitémøter, forretningsutvalgsmøter og alle
andre oppgaver knyttet til verv som belaster N-T fylkeskommunes budsjetter
dekkes etter 60% av fylkesrådets godtgjørelse.
Kontrollutvalgets leder og varaordfører:
Fylkestingsmøter, gruppemøter, komitémøter, forretningsutvalgsmøter og
alle andre oppgaver knyttet til verv som belaster N-T fylkeskommunes budsjetter
dekkes etter 30% av fylkesrådets godtgjørelse.
Komiteledere:
Fylkestingsmøter, gruppemøter, komitémøter, forretningsutvalgsmøter og alle
andre oppgaver knyttet til verv som belaster N-T fylkeskommunes budsjetter
dekkes etter 20% av fylkesrådets godtgjørelse.
Denne andelen skal dekke alle disses verv i
fylkeskommunen. Dersom antall møter for den enkelte overskrider antall møter 20% er ment å dekke, dekkes overstigende møter etter pkt. 1.5,2
og 3.
Fylkesordfører:
Fylkestingsmøter, gruppemøter, komitémøter, forretningsutvalgsmøter og alle
andre oppgaver knyttet til verv som belaster N-T fylkeskommunes budsjetter
dekkes etter 80% av fylkesrådets godtgjørelse.
I dette ligger også tid til forberedelse
(møtegodtgjørelsen/møte) og møter innkalt av FO og/eller FR i tilknytning til
ovenfor nevnte møter.
1. Godtgjørelsen
for fylkestingets gruppeledere og komiteledere i
tilknytning til fylkestingssamlingene defineres inn under deres faste årsgodtgjørelse. Den faste årsgodtgjørelsen
skal dermed dekke alle ombudsroller og arbeidsoppdrag
som gruppelederne og komitelederne utfører for
Nord-Trøndelag fylkeskommune, og som er knyttet til disse vervene. Gruppelederne
og komitelederne skal derfor ikke lenger godtgjøres
særskilt for møtedager under fylkestingssamlingene.
Jfr. avsnittet om ”faste oppgaver for gruppeledere og komitéledere defineres
slik”.
2.
Fylkeskommunens regler for godtgjørelse og
dekning av utgifter vedrørende fylkeskommunale ombud, tilpasses ovenfor nevnte
vedtak, på følgende måte:
·
I reglementets pkt. 1.3 strykes følgende
setning: ”med unntak av godtgjørelser i tilknytning til
fylkestingssamlingene, der gruppelederne fortsatt skal ha godtgjørelse etter
pkt. 1.5,2 og 3”.
·
I reglementets pkt. 1.3 under ”Refusjon av
utgifter” strykes følgende setning: ”samt etter punkt 3.1-3.2 for
fylkestingssamlingene”
·
I reglementets pkt. 1.5 skal siste setning
lyde: ”Medlemmer av fylkestinget som får godtgjørelse etter punkt 1.1, 1.2 eller
1.3, får ikke godtgjørelse etter dette punktet (pkt. 1.5).
·
I reglementets pkt. 1.2-1 skal det stå 20%.
Pkt. 1 og 2 trer i kraft fra 01.06.2010.
----------
Saksbehandling/Saksgang
Fylkesordførerens
innstilling til vedtak:
1.
Godtgjørelsen for fylkestingets
gruppeledere i tilknytning til fylkestingssamlingene defineres inn under deres
faste årsgodtgjørelse. Den faste årsgodtgjørelsen
skal dermed dekke alle ombudsroller og arbeidsoppdrag
som gruppelederne utfører for Nord-Trøndelag fylkeskommune. Gruppelederne skal
derfor ikke lenger godtgjøres særskilt for møtedager
under fylkestingssamlingene
2.
Fylkeskommunens regler for
godtgjørelse og dekning av utgifter vedrørende fylkeskommunale ombud, tilpasses
ovenfor nevnte vedtak, på følgende måte:
· I reglementets pkt. 1.3 strykes følgende setning: ”med unntak av godtgjørelser i tilknytning
til fylkestingssamlingene, der gruppelederne fortsatt skal ha godtgjørelse
etter pkt. 1.5,2 og 3”.
· I reglementets pkt. 1.3 under ”Refusjon av utgifter” strykes
følgende setning: ”samt etter punkt
3.1-3.2 for fylkestingssamlingene”
· I reglementets pkt. 1.5
skal siste setning lyde: ”Medlemmer av
fylkestinget som får godtgjørelse etter punkt 1.1, 1.2 eller 1.3, får ikke godtgjørelse etter dette punktet (pkt. 1.5).
3.
Pkt. 1 og 2 trer i kraft fra 01.06.2010.
Behandling i Komité for plan og økonomi 28.4.2010
Saksordfører Tore Kristiansen la fram saken.
FORSLAG:
Joar Olav Grøtting på vegne av Arbeiderpartiet,
Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti:
Forslag til endring av FO sin innstilling til
vedtak:
Faste oppgaver for
gruppeledere og komiteledere defineres slik:
Gruppeledere:
Fylkestingsmøter,
gruppemøter, komitémøter, forretningsutvalgsmøter og alle andre oppgaver
knyttet til verv som belaster N-T fylkeskommunes budsjetter dekkes etter 60% av
fylkesrådets godtgjørelse.
Kontrollutvalgets leder og varaordfører: Fylkestingsmøter, gruppemøter, komitémøter,
forretningsutvalgsmøter og alle andre oppgaver knyttet til verv som belaster
N-T fylkeskommunes budsjetter dekkes etter 30% av
fylkesrådets godtgjørelse.
Komiteledere: Fylkestingsmøter, gruppemøter, komitémøter, forretningsutvalgsmøter og
alle andre oppgaver knyttet til verv som belaster N-T fylkeskommunes budsjetter
dekkes etter 20% av fylkesrådets godtgjørelse.
Denne andelen skal dekke alle disses verv i fylkeskommunen. Dersom
antall møter for den enkelte overskrider antall møter 20%
er ment å dekke, dekkes overstigende møter etter pkt. 1.5,2 og 3.
Fylkesordfører:
Fylkestingsmøter, gruppemøter, komitémøter, forretningsutvalgsmøter og alle
andre oppgaver knyttet til verv som belaster N-T fylkeskommunes budsjetter
dekkes etter 80% av fylkesrådets godtgjørelse.
I dette ligger også tid til forberedelse (møtegodtgjørelsen/møte) og
møter innkalt av FO og/eller FR i tilknytning til ovenfor nevnte møter.
2. Fylkeskommunens regler for godtgjørelse og
dekning av utgifter vedrørende fylkeskommunale ombud, tilpasses ovenfor nevnte
vedtak, på følgende måte:
·
I
reglementets pkt. 1.3 strykes følgende setning: ”med unntak av godtgjørelser i tilknytning til fylkestingssamlingene,
der gruppelederne fortsatt skal ha godtgjørelse etter pkt. 1.5,2 og 3”.
·
I
reglementets pkt. 1.3 under ”Refusjon av utgifter” strykes følgende setning: ”samt etter punkt 3.1-3.2 for
fylkestingssamlingene”
· I reglementets pkt. 1.5 skal siste setning
lyde: ”Medlemmer av fylkestinget som
får godtgjørelse etter punkt 1.1, 1.2 eller 1.3, får ikke godtgjørelse
etter dette punktet (pkt. 1.5).
·
I
reglementets pkt. 1.2-1 skal det stå 20%.
Pkt. 1 og 2 trer i kraft fra 01.06.2010.
VOTERING:
Det ble stemt alternativt over fylkesordførerens
innstilling til vedtak og forslaget fra AP,H,V og KrF.
Forslaget fra AP,H,V og
KrF enstemmig vedtatt.
KOMITEINNSTILLING
Faste oppgaver for
gruppeledere og komiteledere defineres slik:
Gruppeledere:
Fylkestingsmøter, gruppemøter, komitémøter, forretningsutvalgsmøter og alle
andre oppgaver knyttet til verv som belaster N-T fylkeskommunes budsjetter
dekkes etter 60% av fylkesrådets godtgjørelse.
Kontrollutvalgets leder og varaordfører:
Fylkestingsmøter, gruppemøter, komitémøter, forretningsutvalgsmøter og alle
andre oppgaver knyttet til verv som belaster N-T fylkeskommunes budsjetter
dekkes etter 30% av fylkesrådets godtgjørelse.
Komiteledere:
Fylkestingsmøter, gruppemøter, komitémøter, forretningsutvalgsmøter og alle
andre oppgaver knyttet til verv som belaster N-T fylkeskommunes budsjetter
dekkes etter 20% av fylkesrådets godtgjørelse.
Denne andelen skal dekke alle disses verv i fylkeskommunen.
Dersom antall møter for den enkelte overskrider antall møter 20%
er ment å dekke, dekkes overstigende møter etter pkt. 1.5,2 og 3.
Fylkesordfører:
Fylkestingsmøter, gruppemøter, komitémøter, forretningsutvalgsmøter og alle
andre oppgaver knyttet til verv som belaster N-T fylkeskommunes budsjetter
dekkes etter 80% av fylkesrådets godtgjørelse.
I dette ligger også tid til forberedelse
(møtegodtgjørelsen/møte) og møter innkalt av FO og/eller FR i tilknytning til
ovenfor nevnte møter.
1. Godtgjørelsen
for fylkestingets gruppeledere og komiteledere i
tilknytning til fylkestingssamlingene defineres inn under deres faste årsgodtgjørelse. Den faste årsgodtgjørelsen
skal dermed dekke alle ombudsroller og arbeidsoppdrag
som gruppelederne og komitelederne utfører for
Nord-Trøndelag fylkeskommune, og som er knyttet til disse vervene.
Gruppelederne og komitelederne skal derfor ikke
lenger godtgjøres særskilt for møtedager under
fylkestingssamlingene. Jfr. avsnittet om ”faste oppgaver for gruppeledere og komitéledere
defineres slik”.
2. Fylkeskommunens
regler for godtgjørelse og dekning av utgifter vedrørende fylkeskommunale
ombud, tilpasses ovenfor nevnte vedtak, på følgende måte:
·
I reglementets pkt. 1.3 strykes følgende
setning: ”med unntak av godtgjørelser i tilknytning til
fylkestingssamlingene, der gruppelederne fortsatt skal ha godtgjørelse etter
pkt. 1.5,2 og 3”.
·
I reglementets pkt. 1.3 under ”Refusjon av
utgifter” strykes følgende setning: ”samt etter punkt 3.1-3.2 for
fylkestingssamlingene”
·
I reglementets pkt. 1.5 skal siste setning
lyde: ”Medlemmer av fylkestinget som får godtgjørelse etter punkt 1.1, 1.2 eller
1.3, får ikke godtgjørelse etter dette punktet (pkt. 1.5).
·
I reglementets pkt. 1.2-1 skal det stå 20%.
Pkt. 1 og 2 trer i
kraft fra 01.06.2010.
Fylkestingets
behandling i plenum
Saksordfører Tore Kristiansen la fram komiteinnstillinga.
VOTERING:
Komiteinnstillinga ble enstemmig vedtatt.
Endelig vedtak er gjengitt fremst i saka.
Interpellasjonsdebatt
Interpellasjon
nr. 10/5 Arkivsak: 2010/02104
Trude Holm (Sp): Profesjonell kunst og talentutvikling
Profesjonell kunst
og talentutvikling
Nord-Trøndelag
er et av de fylkene i landet som har færrest profesjonelle kunstnere. Det er
viktig at vi får flere utøvende kunstnere til å bosette seg her fordi
etterspørselen etter kunst og kultur øker, kravet til kvalitet øker og breie
amatørsatsinger bygges oftere og oftere rundt en profesjonell kjerne. Dessuten vil et sterkt innslag av kulturarbeidere
være med på å skape et kreativt miljø, som tiltrekker seg nyskapende
arbeidskraft også innenfor næringsliv, industri og forskning.
Regjeringen har satt seg det mål at 1% av
statsbudsjettet skal gå til kultur innen 2014. Ved årets statsbudsjett var det
en storstilt satsing på kultur, men beklageligvis kom det ikke mer kulturpenger
til vårt fylke. Nord-Trøndelag kom også svært dårlig ut da Norsk Kulturråd
fordelte penger nå i mars. Dette er ingen ny situasjon. Nord-Trøndelag har i
flere år nå ligget nederst i sjiktet når kulturpenger tildeles. Slik kan det
ikke være, for den statlige finansieringen spiller en helt sentral rolle dersom
det skal utvikles et profesjonelt kulturliv i fylket vårt. Derfor forventer
Senterpartiet at fylkeskommunen tar skikkelig grep for å få mer av den statlige
kulturpengepotten. Vi må ha ambisiøse kulturplaner, og
vi må dra nytte av og høste energi av våre eksisterende ressurser for å få opp
sterke nok prosjekter som vil utløse mer kulturmidler.
Gjennom å sikre oss vår del av
kulturpotten, gis Nord-Trøndelag større mulighet å ta vare på de talentene vi
har innen kunst og kultur, og legge til rette for at flere bosetter seg her.
Kulturskoletilbudet rundt om i kommunene gir alle som ønsker det opplæring i en
eller annen kunstform. Kulturskolen oppdager også talentene. Spesielt talentfulle
elever innen kunst/kultur må få mulighet til tilpasset opplæring i form av mer
krevende faglig utfordringer i nærheten av der de bor. Det skuffer meg stort
når fylkesråden for kultur i T-A av 19/2 sier at ”fylkeskommunen
hjelper musikktalentene opp og fram blant annet ved å støtte lokale spell og
arrangement,” og ” det er ikke aktuelt å gå inn med midler for å få stablet en nord-trøndersk lørdagsskole på beina”.
For å kunne utdanne flere profesjonelle kunstnere og beholde disse, må det
satses tyngre. Vi må få på plass et lørdagsskoletilbud og det må legges en
strategi for å etablere flere profesjonelle ensembler i fylket, det være seg
innen musikk eller teater. Vi må sette oss ambisiøse mål.
Skal fylket nå sitt mål innen
profesjonell kunst og talentutvikling, må det samhandles bedre. Det må skapes
kreative arenaer der vi engasjerer og trekker veksler på den kulturkompetansen
vi allerede besitter, slik at det skapes blomstrende miljøer som gjør det
lettere for nye kunstnere å etablere seg. Kreative prosesser
skjer gjerne i møtet mellom ulike kunstuttrykk og i en samhandling mellom
profesjonelle og amatører. Nord-Trøndelag har stort fokus på amatøren og vi har gode produksjoner
som er utviklet i møte mellom profesjonell og amatør. Dyktige profesjonelle vil
bidra til å utvikle både topp og bredde.
Vi må trekke veksler på den kompetansen
utdanningsinstitusjonene våre har og på allerede etablerte profesjonelle miljø.
Fylkeskommunen må ha ambisiøse kulturplaner. Uten det, ingen utvikling.
Spørsmål til fylkesråden for kultur:
1)
Vil fylkesråden for kultur
bidra til at vi får i gang lørdagsskolen for musikktalenter i fylket vårt?
2)
Hvordan vil fylkesråden styrke
søkerkompetansen og tyngden i prosjektene for å øke fylkets andel av nasjonale
kulturmidler?
3)
Trøndelag
trenger flere profesjonelle kulturarbeidere både for å gi talentene
undervisning og tilfredsstille et publikum, men også for å skape ringvirkninger
til kreative næringer og stimulere til et rikt kulturliv. Hvilke tiltak vil fylkesråden
bruke for at flere yrkeskunstnere skal kunne finne det attraktivt å arbeide i
nordtrønderske lokalsamfunn?
Fylkestingets
behandling i plenum
Interpellasjonen ble behandla i møte 28.4.2010.
Votering over fremma forslag ble foretatt i møte 29.4.2010.
Trude Holm la fram interpellasjonen.
Fylkesrådsleder Alf
Daniel Moen svarte slik
(i fylkesråd for kultur, Annikken K. Haraldsens
sjukefravær):
Det er viktige tema innenfor kulturfeltet i
Nord-Trøndelag som interpellanten Trude Holm tar opp.
Første spørsmål i interpellasjonen omhandler
lørdagsskole for musikktalenter i fylket. Jeg vil i den sammenheng vise til
opplæringsloven som sier at alle kommuner alene, eller i samarbeid med andre
kommuner, skal ha et musikk- og kulturskoletilbud til barn og unge, organisert
i tilknytning til skoleverket eller kulturlivet ellers.
Formuleringene i opplæringsloven er også fulgt opp
i statsbudsjettet for 2010 og gjennom ”Kulturløftet II” som sier: Det skal
gjennomføres et kulturskoleløft slik at alle barn som ønsker det får et
kulturskoletilbud av god kvalitet til en rimelig pris. Det står også at dette
skal sikres ved statlige stimuleringsmidler og en solid kommuneøkonomi.
Det viktigste grepet for å utvide dagens muligheter
for unge musikktalenter er samarbeid mellom de ulike aktørene som har ansvar
for opplæring innenfor musikk på ulike nivå, slik at de statlige
stimuleringsmidlene også finner veien til Nord-Trøndelag. Eierskapet må først
og fremst ligge hos kulturskolene som har fått rollen som lokalt ressurssenter
for barnehage, grunnskole og videregående opplæring.
Fylkeskommunen kan gjennom Musikk i Nord-Trøndelag
bidra i en slik ressurstenking; administrativt, pedagogisk og med fagpersonell.
Når det gjelder søkerkompetanse og mulighet til å
øke fylkets andel av de nasjonale kulturmidlene, så omfatter det et bredt felt
– fra kulturminnevern til kunstprosjekter.
Jeg begrenser meg til området som gjelder
profesjonell kunst, som jeg oppfatter er temaet i interpellasjonen.
I begynnelsen av mars hadde Fylkesråd Annikken Kjær
Haraldsen et møte med Norsk Kulturråd. Målet for møtet var å presentere dataene
fra HUNT3 om kulturdeltakelse, få svar på hva som kjennetegner søknadene fra
Nord-Trøndelag og invitere til søkerkonferanse her i fylket.
Det ble en god dialog og jeg er godt fornøyd med at
Norsk Kulturråd kommer oppover i slutten av september for å møte aktuelle
søkere.
I tillegg til midler fra Norsk Kulturråd er jeg
kjent med at noen nordtrønderske kunstnere har fått innvilget etablererstipend
fra Innovasjon Norge. Jeg har ikke eksakt oversikt over hvor mange det gjelder,
men slike etablererstipend gir profesjonelle kunstnere i Nord-Trøndelag
mulighet til å utvikle og produsere kunst over lengre tidsrom. Kultur- og
opplevelsesnæringer er en av ni sektorsatsinger for Innovasjon Norge nasjonalt.
De har også flere programmer spesielt rettet mot kulturnæringer.
Det offentlige har lagt til rette for flere
arbeidsmuligheter for profesjonelle utøvere. Fylkeskommunens egne institusjoner
som Nord-Trøndelag Teater, Musikk i Nord-Trøndelag og de videregående skolene
har flere utøvende kunstnere innenfor ulike sjangere ansatt.
Nord-Trøndelag fylkeskommune har også etablert egne
kunststipend for talentfulle nordtrønderske ungdommer av nasjonal og
internasjonal nivå.
Den kulturelle skolesekken gir alle barn og unge i
Nord-Trøndelag profesjonell kunst og kultur, tre til fire ganger i året. DKS er
viktig for å nå ut til alle i et distriktsfylke som vårt, men samtidig oppnår
vi sysselsetting av profesjonelle utøvere for kortere eller lengre tid. Tallene
viser at det er nesten 100 kunstnere innom DKS i løpet av ett år.
Tindved kulturhage og Rock City Namsos har vektlagt
kulturnæringsinngangen. Vi ser allerede nå at det har kommet flere
profesjonelle utøvere rundt disse miljøene, og jeg er overbevist om at det vi
ser bare er den spede begynnelsen.
Jeg er helt enig med interpellanten når det gjelder
kulturens betydning i Nord-Trøndelag og betydningen av å få flere profesjonelle
utøvere til vårt fylke. Samtidig vil jeg vise til fylkestingets vedtak for
Økonomistrategi 2010 – 2013 som sa ”Det er viktig å videreføre en profil på
kultursatsinga i Nord-Trøndelag som ivaretar kulturens særpreg i vår region.
Fylkestinget mener at håndteringen av balansen mellom økt profesjonalitet og
utvikling for det frivillige kultur- og idrettsliv må få stor oppmerksomhet. ”
Utgangspunktet skulle være det aller beste i
Nord-Trøndelag. Dobbelt så mange som landsgjennomsnittet går på estetiske fag –
musikk, dans og drama i våre videregående skoler. Og vi vet at flere enn
landsgjennomsnittet blant våre ungdommer velger å gå videre på høyere utdanning
innen ulike kunstfag.
Jeg vil til
slutt ta en snartur innom Ungdommens Kulturmønstring som går gjennom hele
fylket og som ble avsluttet med fylkesmønstringen på Kolvereid i helga. Her møttes
over 400 ungdommer fra hele fylket. Der var det workshops,
kurs og forestillinger med kunst og kultur fra fredag til søndag. Jeg er
virkelig imponert over nivået, intensiteten, kreativiteten og ikke minst motet
til å stå fram med sitt eget ”produkt”
Fylkesråden for
kultur, Annikken Kjær Haraldsen besøkte arrangementet og kom tilbake full av
beundring.
----------
Følgende hadde innlegg:
Trude Holm (Sp), Ole Berget (Frp).
FORSLAG:
Trude Holm på
vegne av Senterpartiet:
Fylkestinget
ber fylkesrådet, i samarbeid med de kommunale kulturskolene, ta ansvar for å få
på plass Lørdagsskoletilbud for musikktalenter i fylket vårt i løpet av 2010.
Fylkestinget var satt med 34 representanter.
VOTERING:
Forslaget falt, idet 7 stemmer ble avgitt for og 27 imot.
Interpellasjon
nr. 10/6 Arkivsak: 2009/03528
Terje Sørvik (Ap): Regionalt
utviklingsprogram 2010 - Bruk av virkemidler
REGIONALT
UTVIKLINGSPROGRAM 2010 - BRUK AV VIRKEMIDLER
Et enstemmig fylkesting vedtok i desember 2009
Regionalt Utviklingsprogram 2010, med tilhørende økonomiske rammer.
RUP 2010 legger i større grad ut virkemidler til
kommunene enn tidligere gjennom en sterk satsning på kommunale/ regionale fond
og en omfattende avsetning til omstilling. I tillegg til økte rammer fra
Kommunal- og regionaldepartementet, velger fylkeskommunen å plusse på en
ytterligere økning fra fylkeskommunale midler, slik at økningen totalt sett fra
2009 blir på 4,1 mill. Dette bla. for å skape økt
politisk engasjement for et aktivt næringsutviklingsarbeid i kommunene.
Nytt i programmet
for 2010 var en ekstraordinær satsning på Namdalen. Dette ble begrunnet i at
Fiskeri- og Kystdepartementet overfører en andel av laksekonsesjonsmidlene til
fylkeskommunene til fri bruk innen fylkeskommunenes virksomhetsområder. Det ble
besluttet at tildelingen på totalt 21 mill avsettes som
"kystutviklingsmidler" disponert over flere år med en avsetning på
6 mill for 2010. Omfang, innretning og organisering av satsningen utvikles
i partnerskap med berørte kommuner. Følgende prinsipper for bruk av midlene ble
vedtatt:
-
nærings og
samfunnsutvikling i kystkommunene
-
næringsutviklingstenking
innen marin sektor
-
oppfølging av Marin
Strategiplan Trøndelag
-
FoU- aktiviteter knytta til
fiskeri- og havbruk/ kystkommunene
-
lokal og regional
veilednings- og forvaltningskompetanse innen fiskeri og havbruk.
Gjennom oppslag i media den senere tid kan man få
inntrykk av at det hersker usikkerhet omkring innretning/ bruk av
kystutviklingsmidlene, og fravær av prosess med kommunene.
Jeg ber på bakgrunn av dette fylkesrådet orientere
fylkestinget om status for samarbeidet med de berørte kommuner i forbindelse
med kystutviklingsmidlene, samt den generelle dialogen angående virkemidler
gjennom Regionalt Utviklingsprogram 2010.
Fylkestingets
behandling i plenum
Interpellasjonen ble behandla i møte 28.4.2010.
Votering over fremma forslag ble foretatt i møte 29.4.2010.
Terje Sørvik la fram interpellasjonen.
Fylkesråd for
regional utvikling, Ingvild Kjerkol, svarte slik:
Tildeling av 21 millioner
i såkalte kystutviklingsmidler fra Fiskeri- og kystdepartementet er en
engangsoverføring med frie midler som fylkeskommunen står fritt til å bruke til
hvilket formål som helst. Så vidt vi vet har ingen andre fylkeskommuner valgt å
legge midlene direkte ut til kommunene. Fylkestinget har valgt å bruke disse
midlene til utviklingstiltak i de berørte kommuner. Midlene er derfor en del av
Regionalt utviklingsprogram, med disposisjon over flere år. Avsetningen for
2010 er på 6 mill.
Fylkestinget har
vedtatt noen prinsipper for bruken av midlene, bl.a. at de skal bidra til
nærings- og samfunnsutvikling i kystkommunene. Fylkestinget har også sagt at omfang, innretning og organisering av
satsingen utvikles årlig i partnerskap med berørte kommuner.
Kystutviklingsmidlene
samordnes med øvrig utviklingsarbeid
Fylkestinget har
valgt å legge kystutviklingsmidlene inn i Regionalt utviklingsprogram for å
samordne midlene med øvrig utviklingsarbeid i fylket. Regionalt
utviklingsprogram, utarbeidet bla. i samarbeid med
kommunene, har prioritert noen innsatsområder som løftes fram for at vi skal nå
målene for utviklingsarbeidet. Konsekvensen blir at programmets prinsipper for
virkemiddelbruken også gjelder for kystutviklingsmidlene.
Dette betyr at
kystutviklingsmidlene normalt kan utgjøre maksimalt 50%
av finansieringen av aktuelle prosjekt. Det betyr ikke at kommunene må
finansiere resterende 50%, men at øvrig finansiering
(næringsliv, organisasjoner, kommuner osv.) til sammen må utgjøre 50%.
Kommunenes egeninnsats i form av eget arbeid godkjennes også som ”matching” av
kystutviklingsmidlene.
Fylkestinget har
økt tildelingen til regionale/kommunale fond til kommunene
Tildeling til
kommunenes regionale/kommunale fond er økt fra 13,2 mill. i 2009 til 17,4 mill
i 2010. Disse midlene kan representere kommunenes egeninnsats i samfinansiering med kystutviklingsmidlene. Økte
bevilgninger til fond medfører imidlertid redusert handlingsrom
for fylkeskommunen.
Målet er utvikling
og økt verdiskaping
Fylkestinget har
valgt å bruke kystutviklingsmidlene for å få fram gode utviklingsprosjekter og
oppnå økt verdiskaping i kystkommunene i fylket. Fylkestinget kunne brukt disse
midlene til driftsoppgaver, men har valgt å prioritere kystkommunene i ei
ekstraordinær satsing. Hvis midlene skulle brukes utelukkende til kommunenes
egenandeler, ville det blitt færre satsinger og følgelig mindre utvikling som
resultat.
Status i
samarbeidet med kommunene og generell dialog ang. RUP
Fylkesrådet
vektlegger dialog, og jeg har hittil hatt to møter med berørte kommuner. Vi har
diskutert prinsippene for bruken av midlene, og kommunene jobber nå med en
prioritering av prosjekter som de skal stå samla bak. Når deres liste er klar,
tar vi et møte på det. Den generelle dialogen om virkemidler gjennom Regionalt
utviklingsprogram 2010 går som beskrevet i programmet. Det pågår kontinuerlig
dialog om enkeltprosjekter og satsinger, RUP-partnerskapet
har hatt møte, og fylkeskommunen er, sammen med partnerskapet, i gang med den
årlige møterunden med kommunene på vårparten. Fylkesrådet synes det er viktig å
gjenta overfor fylkestinget at det i årets RUP er et rekordstort handlingsrom for omstilling, utvikling og nyskaping i
kystkommunen, og spesielt i ytre namdal. Og at vi ser
fram til å få dette til sammen med kommunene.
----------
Følgende hadde innlegg:
Terje Sørvik (Ap), Steinar Aspli (Sp), Arnfinn Monsen (SV).
FORSLAG:
Steinar Aspli på
vegne av Senterpartiet:
Fylkestinget vedtar at ”kystutviklingsmidlene” som er avsatt i RUP 2010
kan brukes utover regelverket om partnerskapsfinansiering slik at disponeringen
blir i samsvar med de behov kystkommunene i Nord Trøndelag har beskrevet i
møter med fylkesrådet.
Fylkestinget opphever begrensingen for 2010 med å disponere inntil 6
mill.kr. av totalt 21 mill.kr. slik at de prioriteringer kystkommunene i
felleskap har fremmet kan imøtekommes.
Arnfinn Monsen på
vegne av Sosialistisk Venstreparti:
Midlene som er avsatt til ”Bærekraftig utnyttelse av naturressursene” i
regionalt utviklingsprogram 2010 (6 millioner kroner), brukes hovedsakelig
til forskning på luseproblematikk og mulighet for sterilisering av smolt i
oppdrettsnæringa.
Fylkestinget var satt med 34 representanter.
VOTERING:
|
Forslag fra
Senterpartiet: |
Falt idet 7
stemmer ble avgitt for og 27 imot. |
|
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti: |
Falt idet 3 stemmer ble avgitt for og 31 imot. |
Interpellasjon
nr. 10/7 Arkivsak: 2009/05601
Arnfinn Monsen (SV): Nedlegging av
stoppested for toget ved Sykehuset Levanger
Fylkestingets
vedtak, fattet i plenum 29.4.2010
Fylkestinget ber fylkeskommunen ta kontakt med
Jernbaneverket med sikte på å utsette avgjørelsen om å legge ned togstoppet ved
Sykehuset Levanger slik at lokale aktører får anledning til å foreslå
alternative løsninger som ivaretar togpassasjerenes
behov.
----------
Nedlegging av
stoppested for toget ved Sykehuset Levanger
Stoppestedet ved sykehuset Levanger er et av de
mest brukte på Trønderbanen. 90 000 benytter stasjonen for av- eller
påstigning årlig.
En vesentlig del av brukerne av denne stasjonen er avhengige av at det ikke er
for langt å gå til sykehuset.
Jernbaneverket er i dag sentralisert slik at nesten
all makt er flyttet til Oslo. Dette ble svært synlig når det ble vedtatt å
legge ned denne stasjonen. Ingen i Nord-Trøndelag ble – etter det vi vet - hørt
eller orientert.
Dersom instanser lokalt hadde fått deltatt i
prosessen kunne ulike løsninger og alternativer blitt resultatet. Det er mange
både lokalt og på fylkesnivå som har ideer om løsninger som kunne fungert til
beste for brukerne.
Det som har skjedd gir grunnlag for to spørsmål:
1.
Hva kan fylkeskommunen gjøre for å få
flyttet mer makt ut fra Oslo i forbindelse med utbygging og drift av jernbanen?
2.
Hva kan gjøres for å få opprettholdt
stoppestedet ved Sykehuset Levanger, eventuelt utsatt nedleggelsen til alternative
løsninger er vurdert.
Fylkestingets
behandling i plenum
Interpellasjonen ble behandla i møte 28.4.2010.
Votering over fremma forslag ble foretatt i møte 29.4.2010.
Arnfinn Monsen la fram interpellasjonen.
Fylkesråd for samferdsel, Tor Erik Jensen, svarte
slik:
Grunnlaget for
nedlegging av stoppested Sykehuset Levanger er krav fra Jernbanetilsynet til Jernbaneverket
om økt krav til sikkerhet.
Det ble opprinnelig stilt slikt krav innen utgangen av 2012 fordi stoppestedet
ligger i en kurve og at passasjerer vil har en økt risiko for å ramle mellom
perrongen og toget. Jernbaneverket startet da utarbeidelsen av hovedplan for
stasjonsområdet i Levanger hvor både Helse Nord-Trøndelag og Levanger kommune
ble involvert.
Fylkeskommunen ble involvert gjennom bekymringsbrev fra Helse Nord-Trøndelag
hvor jeg i november 09 sendte brev til Jernbaneverket hvor vi frarådet
nedleggelse av stasjonen og anbefalte å flytte stoppestedet litt lengre nord
for å imøtekomme sikkerhetskravet om at stoppested må ligge på en rett
strekning.
Senere har
Jernbanetilsynet kommet med et nytt pålegg med bakgrunn i togframføringsforskriften.
Dette er en annen sikkerhetsforskrift som sier at to eller flere stoppesteder
ikke kan ligge innenfor det som kalles samme innkjør og samme utkjør. Stoppestedet
sykehuset ligger innenfor samme innkjør som Levanger stasjon. Jernbanetilsynet
har gitt kun en kort dispensasjonsfrist ti l 1. juli2010. Dette er bakgrunnen
for at Jernbaneverket har besluttet å legge ned stasjonen, og da fra 13. juni
hvor nye rutetabeller skal gjelde fra.
Da denne nye saken
ble kjent for fylkeskommunen, gjennom henvendelse fra NSB tok jeg umiddelbart
initiativ til et drøftingsmøte(26.3.2010) der Levanger kommune, NSB, Helse
Nord-Trøndelag og Jernbaneverket deltok.
Intensjonen var å påvise mulighetsområdet for tilpasninger, samt å fokusere på
eventuelle avbøtende tiltak hvis pålegget fra Jernbanetilsynet opprettholdes.
Umiddelbart etter møtet sendte
fylkeskommunen, i samråd med øvrige møtedeltakere, et brev til Jernbaneverket
der det ble anmodet om at gjeldende dispensasjon til 1.7.2010 må forlenges ut
2010 slik at det blir mulig å utvikle og realisere avbøtende tiltak. Konkret
dreier dette seg om JBV`s planer om bygging av en
gang- og sykkelveg mellom Levanger stasjon og Sykehuset. Det er imidlertid ikke
mulig å realisere denne løsningen innen 13.6.2010, samtidig som alle parter
betrakter det som viktig at denne gangvegen er bygd når stoppestedet avvikles.
NSB og Helse Nord-Trøndelag har vært særlig opptatt av dette. I tillegg er det
ønskelig å vurdere muligheter for tilbringertransporter.
Økt sikkerhet
innenfor samferdselssektoren er ønskelig og nødvendig, men det er svært uheldig
at holdeplass Sykehuset Levanger med 80 000- 90 000 reiser/år
avvikles. Av det totale antall reiser er om lag 10 000-15 000
pasientreiser, og det arbeides kontinuerlig med tilrettelegging for bruk av
offentlige kommunikasjonsmidler til og fra helseinstitusjonene i fylket. Nærhet
til reisemål er et svært sentralt kriterium for å oppnå økt kollektivandel, og
en flytting som øker avstanden fra holdeplass til sykehuset vil være svært
uheldig.
Det er svært
viktig at anmodningen om forlengelse av dispensasjonen blir etterkommet. En
slik forlengelse vil gi mulighet til å redusere konsekvensene av nedleggingen,
ved at både Jernbaneverket, Helse Nord-Trøndelag, Nord-Trøndelag fylkeskommune,
Levanger kommune og NSB kan gjennomføre nødvendige forberedelser og avbøtende
tiltak.
Jernbaneverket har
ikke håndtert informasjon og saksbehandling i forbindelse med
nedleggingen på en tilfredsstillende måte.
Den opprinnelige tidsfristen 31 des. 2012 var kommunisert til
berørte offentlige parter, men Jernbaneverket erkjenner mangelfull
kommunikasjon om endringen som følge av togframføringsforskriften
som medfører avvikling mer enn to år tidligere enn opprinnelig frist og har
beklaget dette.
Nord-Trøndelag
fylkeskommunen har normalt et godt samarbeid med Jernbaneverket, både i
forbindelse med enkeltsaker og i tilknytning til overordnet
samferdselsplanlegging. Med bakgrunn i fylkeskommunens økte ansvar som regional
utviklingsaktør er det nå også tatt initiativ til egne regionmøter med
Jernbaneverket for gjensidig orientering og dialog, slik dialog vi har
praktisert med Statens vegvesen i flere år.
i tillegg fungerer også Jernbaneforum Midt-Norge som en viktig møteplass.
Det er altså
etablert rutiner som bør gir grunnlag for en god dialog.
Det er mange som
har prøvd å flyte mer makt ut av Oslo uten å lykkes, dessverre. Og det handler
ikke bare om Jernbaneverket.
Arnfinn Monsen spør om hva fylkeskommunen kan gjøre for å få flyttet mer makt
ut fra Oslo, noe gjerne mange politiske partier også sier de ønsker, men når
det kommer til stykket ikke får til. Spørsmålet er i seg selv gjenstand for
egen debatt, noe det ikke er rom for i en interpellasjon.
Regjeringen selv er vel den nærmeste til å svare på dette spørsmålet.
Men vi vil gjerne hjelpe den med svarene om vi får anledning til det.
Jeg mener det kunne være fornuftig at fylkeskommunene overtok ansvaret for den regionale
tog trafikken for bedre å kunne se all kollektivtransport i Trøndelagsfylkene i
helhet.
----------
Følgende hadde innlegg:
Arnfinn Monsen (SV), Vegard Austmo (Sp), Tore Kristiansen (Frp),
fylkesråd Tor Erik Jensen.
FORSLAG:
Arnfinn Monsen på
vegne av Sosialistisk Venstreparti:
Fylkestinget ber fylkeskommunen ta kontakt med Jernbaneverket med sikte
på å utsette avgjørelsen om å legge ned togstoppet ved Sykehuset Levanger slik
at lokale aktører får anledning til å foreslå alternative løsninger som ivaretar
togpassasjerenes behov.
VOTERING:
Forslaget ble enstemmig vedtatt.
Endelig vedtak er gjengitt fremst i saka.
Interpellasjon nr. 10/8 Arkivsak: 2010/02329
Joar Olav
Grøtting (H) om
flomsikring i fylket
Flommen i
Nord-Trøndelag i februar 2006 forårsaket skader for hundretalls millioner
kroner. Dersom en tar hensyn til følgekostnadene, dreier kostnadene seg
sannsynligvis om flere hundretalls millioner bare i løpet av de første år.
Flom er ikke et
nytt fenomen i Norge, heller ikke i Nord-Trøndelag. Etter flommen på Østlandet
i 1995 ble det utarbeidet en fyldig rapport med klare anbefalinger til handling
for å unngå lignende skadeomfang ved flom, herunder vassdragsreguleringens
effekt på flom, kombinert med kraftutbygging.
Både i forbindelse
med flommen på Østlandet og siste flommen i Nord-Trøndelag ble det gjort store
skader på områder ved og omkring verna vassdrag. I arbeidet med verneplanene
for vassdrag har ikke flomdemping vært noe generelt tema ved vurdering av
bruker- og verneinteresser, selv om det i enkelte tilfeller ble trukket frem
gjennom behandlingene av St.prp. nr 89 (1984-85) Verneplan III for
vassdrag. Her ble det bl.a. ikke tatt hensyn til den betydning en
kraftutbygging ville ha for flomdemping av Gaulavassdraget,
og vassdraget ble varig vernet mot kraftutbygging.
I arbeidet med Strategi for små vannkraftverk har ikke flomsikring
vært et eget tema, noe som og er naturlig, da denne dreier seg om potensialet
for vannkraftutbygging. Generelt er det de største magasinene som vil ha den største
potensielle flomdempende effekten, samtidig som det er disse største
prosjektene som vil være de mest konfliktfylte. Det er imidlertid i rapporten
pekt på at selv mindre vassdrag vil flomdemping ha et betydelig potensiale både med tanke på vannreserver og på vern av
areal.
I arbeidet med strategien er det tatt utgangspunkt i tradisjonelle
kraftutbyggingsprosjekter, slik at flomdemping heller ikke har gitt utslag for
lokalisering eller de muligheter en kan oppnå i flomsikringssammenheng ved
utbygging. Resultatet av dette kan være at mange mulige utbyggingsprosjekter
med magasinvolumer av interesse for flomdemping kan bli oversett i forbindelse
med framtidige utbygginger, noe som både vil gi mindre magasinvolumer og ikke
gi bieffekten flomdemping.
Det blir i
rapporten etter flommen i 1995 pekt på at den flomdemping som faktisk kom, kom
som en bivirkning eller sideeffekt av utbygginger som er foretatt, og ikke var
et resultat av en bevisst holdning eller strategi for å oppnå flomdemping ved
vassdragsreguleringer. M.a.o. vil det være sannsynlig at en oppnår enda større
effekt dersom en ser på tiltak som i større grad kan ivareta
flomdempningshensyn ved nye og allerede gjennomførte vassdragsreguleringer,
samt i vassdrag hvor en per i dag ikke har reguleringer p.g.a. bl.a. vern mot
utbygging.
Denne vurderingen
vil også kunne benyttes opp mot vurderinger mot foreslåtte utbygningspotensiale
i Nord-Trøndelag samt allerede utbygde vassdrag, hvor flomproblematikken
sannsynligvis også er tilstede.
Vil fylkesrådet i N-T iverksette tiltak og arbeid
med sikte på å øke flomsikringen i fylket gjennom bl.a. å se på de muligheter
som reguleringer og flommagasiner kan gi for å forebygge skader ved store
nedbørsmengder?
Mener fylkesrådet at det er formålstjenlig å se på
hvilke grep en kan foreta seg opp mot de vassdrag som i dag er, og i framtida
vil bli definert som, utbyggingsklare vassdrag, men som kan utgjøre en
vesentlig fare for flomskade i forbindelse med store nedbørsmengder.
Fylkestingets
behandling i plenum
Joar Olav Grøtting la fram interpellasjonen.
Fylkesråd for miljø, Johannes Sandstad svarte slik:
Klimaforskerne
beskriver ei framtid med mer ekstremvær enn det vi har i dag. Utfordringene
knyttet til flomsikring som representanten Grøtting tar opp, er derfor relevante.
Kraftverksutbygging
og vassdragsreguleringer er i Norge utelukkende gjennomført med tanke på
energiproduksjon. Mye av økonomien ligger nettopp i dette å kunne ivareta
flomvann i perioder med store nedbørsmengder, magasinere dette, og produsere
elkraft når det er behov for krafta.
Reguleringens effekt
avhenger av mange forhold. Selve manøvreringen av magasin og kraftverk er
avgjørende. Her må faktorer som
tilsigsvolum, tilsigsareal, reguleringsgrad, magasinvolum osv. hensyntas.
I alle konsesjoner er
det lagt spesiell vekt på at etablering av damkonstruksjoner
ikke skal være med å forøke naturlig flom.
I kritiske perioder
har en i varierende grad mulighet for å regulere kjøringen av kraftverket, slik
at fare for flomskader nedstrøms fra reguleringsmagasinet kan reduseres.
Det er bygd opp
betydelig kompetanse i å manøvrere eksisterende magasiner og kraftverk på en
slik måte at en ivaretar både ønsket om å ta vare på energipotensialet og
samtidig redusere faren for flomskader.
Løpende innhenting av
data fra vassdragene sammen med avanserte prognosemodeller gjør det mulig å
forutsi vannføringen med stor grad av sikkerhet.
Grøtting nevner de
retningslinjene som ble sendt ut fra NVE etter storflommen på Østlandet i 1995.
Her presiseres
regulantens ansvar, bl.a. ved å understrekes at:
•
Regulanten har ansvar for å manøvrere aktivt
innenfor manøvreringsreglementet for å begrense flomskader.
•
Regulanten skal varsle NVE ved fare for
skadeflom og skal vurdere og informere NVE om avvik
fra manøvreringsreglementet.
NVE arbeider nå med
implementering av EUs flomdirektiv som allerede er iverksatt innen EU. Flomdirektivet har som formål å håndtere den
risikoen flom representerer for mennesker, miljø, kulturarv og økonomi med
sikte på å redusere skader ved flom.
Direktivet
stiller krav om risikokartlegging og en nedbørsfeltvis,
helhetlig planlegging av skadeforebyggende tiltak, inkludert vannregionvise
forvaltningsplaner for flom. Konsekvenser for arealutnytting og utbygginger i
flomutsatte områder er en viltig problemstilling.
Til de konkrete
spørsmål interpellanten Grøtting reiser er det å si:
•
Jeg viser til det arbeidet som er nevnt og
som foregår i regi av NVE. De spørsmål og problemstillinger som reises inngår i
stor grad i dette arbeidet. Fylkesrådet vil forholde seg til dette, både i
plansammenheng og i konkrete areal- og andre utbyggingssaker. Vår
skoleutbygging på Guldbergaunet er et eksempel på
hvor flomrisikovurderinger kommer inn.
·
Resterende utbyggingspotensiale
i Nord-Trøndelag, som i hovedsak består av småkraft uten reguleringer, vil ha
liten, og i de fleste tilfeller, ingen innvirkning på flomsituasjonene i det
vassdraget de etableres i.
En skal samtidig ikke underslå at det også ved små utbygginger kan være forhold
som gir økt flomfare. Dette må derfor vurderes og hensyntas
i hvert enkelt tilfelle.
----------
Følgende hadde innlegg: Joar Olav Grøtting (H).
Sak
nr. 10/9 Arkivsak: 2010/02330
Steinar Aspli (Sp): Gjenopprett
rutefrekvensen på Namdalingen
Gjenopprett
rutefrekvensen på Namdalingen.
Hurtigbåtsambandet Namsos – Rørvik – Leka er et svært viktig transport/kollektiv-tilbud
i Ytre Namdal som har stor betydning for bosetting og bolyst.
Det er derfor naturlig at ny konsesjonsperiode som bl.a. innbefattet
investering i en ny båt, førte til stor lokal interesse og engasjement rundt
endringene i tilbudet. Flere av de argumenter som ble framført er det i dag
lite å gjøre med, i og med at ny båt er bestilt og nå er under produksjon.
Fylkesråd Tor Erik Jensen og adm. dir. Per Christian Stubban i Fosen Namsos Sjø AS har i en
felles kronikk i fylkets aviser redegjort for de kvaliteter de mener ny båt og
nytt ruteopplegg vil gi.
Her gis det inntrykk av at redusert fart er en
forbedring av tilbudet. Befolkningen i Ytre Namdal er sterkt uenig i et
slikt resonnement og ser det som svært negativt at reisetida er vesentlig
forlenget. (Ca en time ekstra tur/ retur for de som bor på Leka.)
Som en følge av dette er det allerede nå klare
indikasjoner på at bruken av Namdalingen er redusert og at alternativet er bruk
av privat bil.
Miljøhensynet har vært det viktigste argumentet for
å redusere farten og pålegge befolkningen i Ytre Namdal en ulempe.
Klima og miljøplan for Nord Trøndelag, side 24, viser at en ny og mindre båt
med nytt design, lettere materiale og moderne motorer, selv om farten på
Namdalingen opprettholdes på 30 knop, likevel bidrar til å redusere
utslippene med 945 T CO2. På denne måten bidrar Ytre Namdal
derfor betydelig til Fylkeskommunes klimaambisjoner, og det burde være
tilstrekkelig når en ser på de ulemper forlenget reisetid har for befolkningen.
Dette er noe Nord Trøndelag fylkeskommune og
Fosen Namsos Sjø AS i fellesskap kan gjøre noe med gjennom
justering av avtalen, om det er forståelse for, og vilje til det. Vi viser til
samme kronikk som gir inntrykk av at en svært opptatt av å gi et godt tilbud.
En betydelig forlengelse av reisetid for den del av
befolkningen i Nord Trøndelag som i enhver sammenheng alltid har lengst
reisetid til de regionale tilbud og knutepunkt, synes Sp rimer dårlig når vi
opplever at det i en hver annen sammenheng fokuseres sterk på reduksjon i
reisetid, eksempelvis Steinkjer- Trondheim på en time og spørsmål om å utrede
lyntog Trondheim – Oslo.
Senterpartiet
utfordrer derfor fylkesråden for samferdsel på følgende:
Fylkestingets
behandling i plenum
Interpellasjonen ble behandla i møte 28.4.2010.
Votering over fremma forslag ble foretatt i møte 29.4.2010.
Steinar Aspli la fram interpellasjonen.
Fylkesråd for samferdsel, Tor Erik Jensen, svarte
slik:
Jeg antar det er en skrivefeil fra interpellanten
når det kreves at rutefrekvensen gjenoppretters. Rutefrekvensen er ikke endret
som følge av ny avtale. Men hastigheten er blitt noe endret.
Spørsmålene fra representanten Aspli har jeg svart
på tidligere overfor gruppelederen i Senterpartiet Trude Holm i brev av 4. august
2009.
I tillegg ble hurtigbåtavtalen behandlet som egen
sak 09/70 i sept 2009 for fylkestinget hvor fellesforslaget fra SP, FrP og SV
om å reforhandle avtalen ble
nedstemt av fylkestinget.
Svaret på spørsmål 2 skulle derfor gi seg selv.
I løpet av høsten 2010 vil en ny og mer
miljøvennlig båt være på plass i hurtigbåtsambandet. Det vil gi de reisende
bedre komfort, tilgjengelighet og regularitet.
Av miljømessige hensyn er hastigheten på
hurtigbåten redusert i ny avtale. Det samme har andre fylkeskommuner gjort
langs kysten både nordover og sørover.
Redusert hastighet fører til at reisetiden mellom
Leka og Rørvik utvides med 10 minutter (fra 48 min. til 58 minutter).
Passasjerer mellom Rørvik og Namsos få 14 min. lengre reisetid (fra 1 time
og 8 min. til 1 time og 22 min.). I følge operatøren er det
svært få som hver dag pendler mellom Leka og Namsos og dermed reiser hele
strekningen.
Hurtigbåten har hatt en nedgang i antall passasjerer
både i 2008 og 2009. Denne trenden har fortsatt i 2010. Dette er imidlertid en
generell trend som også gjelder andre ferje – og hurtigbåtsamband i
Trøndelagsregionen. Foreløpig er det derfor ikke statistisk grunnlag å hevde at
økt reisetid på hurtigbåtsambandet har ført til trafikknedgang.
Ved eventuelle forsinkelser i ruten kan båten ta
inn dette ved å øke farten slik at det ikke vil gå utover punktligheten i
rutesambandet.
På fredag ettermiddag hvor trafikken er stor og
båten kjører to turer til og fra Leka, er hastighet og reisetid uendret i
forhold til tidligere; altså 30 knop. Med ny båt og bedre tilrettelagt
infrastruktur, vil reisetiden faktisk kunne bli redusert på fredag ettermiddag
fra Namsos til Leka; også i forhold til reisetiden før 1. januar 2010.
Vi reduserer ikke farten på hurtigbåten for å
optimalisere fylkeskommunens klimamål. Klimamålsettingen er viktige
målsettinger for de aller fleste partiene i landet. Tenke globalt men handle
lokalt.
Dersom Fylkesrådet bare hadde lagt klimamålsettinger til grunn, ville vi kunne
ha vurdert å ta bort tilbudet med hurtigbåt i sin helhet, og erstattet dette
med et utvidet busstransporttilbud som er 10 ganger mer miljøvennlig enn
hurtigbåten på samme strekning.
Men Fylkesrådet ønsket gjennom den nye langsiktige avtalen fortsatt å sikre
innbyggerne langs kysten et godt hutigbåttilbud fordi
dette er en del av et godt kollektivtransporttilbud for å bla å opprettholde bolyst; til tross
for at det finnes rimeligere og mer miljøvennlige transportmåter.
I henhold til ny Lov om universell utforming har
fylkeskommunen satt strenge krav til ny båt i forbindelse med ny avtaleperiode.
Båten skal blant annet ha en hydraulisk landgang. Med de tidevannsforskjeller
som er i Trøndelag, vil en løsning med hydraulisk landgang ikke bli helt
optimalt alene. Både selskap og Fylkesrådet vurderer at den beste og
fremtidsrettede løsning på dette er flytebrygger i tilknytning til dagens
kaier.
Fylkeskommunen samarbeider nå tett med de aktuelle kommunene for å få
oppgradert infrastrukturen generelt og få installert flytebrygger der det er
aktuelt, og vil bidra også økonomisk.
Dette er tiltak som da også vil tilfredsstille de
krav selskapet har satt til kommunene som kaieiere om
å gjennomføre de utbedringer/reparasjoner som selskapet har krevd for å ivareta
sikkerhet og unngå skade. Dette er krav fra selskapet som er uavhengig av den ny hurtigbåtavtalen, og som måtte bli gjennomført uansett.
Flytebrygger vil ikke bare løse utfordringene i
forhold til universell utforming.
De vil også bidra til raskere om bord og ilandstiging, den såkalte
terminaltiden vil gå ned, og dermed også bidra til å redusere reisetiden. Nye
rutetabeller vil bli utarbeidet når slike løsninger er på plass.
Hurtigbåtsambandet
Leka – Rørvik – Namsos skal fortsatt være et viktig kollektivtilbud for
befolkning og næringsliv i Ytre Namdal. Det har Fylkesrådet også lagt til grunn
i vår behandling av denne saken.
----------
Følgende hadde innlegg:
Steinar Aspli (Sp), Oddvar Bakke (Frp), Carl Sitter
Geving (Ap), Bjørn Arild Gram (Sp), Terje Sørvik (Ap),
fylkesråd Tor Erik Jensen.
FORSLAG:
Steinar Aspli på
vegne av Senterpartiet:
Fylkestinget ber fylkesrådet ta opp forhandlinger med Fosen Namsos Sjø AS
om endring av avtalen for hurtigbåtsambandet Namsos – Rørvik – Leka slik at
rutefrekvensen som var før
Fylkestinget var satt med 34 representanter.
VOTERING:
Forslaget falt idet 12 stemmer ble avgitt for og 22 imot.
--------
Fylkestinget
var ferdig med saklista.
Fylkesordføreren
takka for samlinga og minnet om neste fylkestingssamling, som avholdes i Kolvereid
8., 9. og 10. juni 2010.
Fylkestinget ble
hevet kl 14.20
|
Elin
Agdestein |
Gunnar Viken |
Tore
Kristiansen _________________ Rannveig
Vingsand |