Landbruksmelding for Trøndelag

Fylkesrådets vurdering:

Landbruksnæringa har stor betydning for Trøndelag og særlig stor betydning i Nord-Trøndelag.

I Trøndelag er landbruket fortsatt den næringa som betyr mest for total verdiskaping, sysselsetting og økonomisk utvikling. Mer enn hver tiende trønderske arbeidsplass er skapt med grunnlag i eller som ringvirkning av landbruket, viser Trøndelag Forskning og Utviklings framlagte rapport, Landbrukets økonomiske betydning i Trøndelag.

Rapporten viser at landbruket gir grunnlag for 18 prosent av arbeidsplassene i Nord-Trøndelag. Sysselsettinga i landbruket er spesielt viktig i Namdalen. Ringvirkningene i næringens egen foredlingsindustri og i samfunnet og arbeidslivet for øvrig, gjør at utviklingen av landbruket i Nord-Trøndelag er av vital betydning for både lokalsamfunn, kommuner og fylket som helhet.

Landbruksmelding for Trøndelag er produsert i et nært samarbeid med fylkeskommunen i Sør-Trøndelag og med fylkesmennenes landbruksavdelinger som faglig rådgiver og sekretariat. Faglagene i næringen har deltatt i referansegruppe for arbeidet. Det er fylkesrådets vurdering at denne prosessen har vært preget av et tett og godt samarbeid og vært et godt eksempel på et velfungerende partnerskap. Dette vil være sentralt i det videre arbeid med oppfølging av meldingen.

Meldinga gir bilder på ulike scenarioer for landbruket framover, som tydelig viser landbrukets betydning i Trøndelag.

På bakgrunn av forskningsrapporter og tilbakemeldinger i høringsprosessen, går det fram at flere deler av næringen har en krevende situasjon. Sammen med spørsmål omkring blant annet rekruttering, rovdyrpolitikk og landbruket sin rolle og muligheter i klimasammenheng, gir dette god grunn for Fylkesrådet til å legge fram en bred gjennomgang og analyse for landbruket i Trøndelag for Fylkestinget.

Fylkeskommunens nye oppgaver.

Behandling av Landbruksmeldinga faller i tid sammen med at fylkeskommunene gjennom forvaltningsreformen får utvidede og nye oppgaver på landbruksområdet, og at regjeringen signaliserer en ny nasjonal landbruksmelding i 2011. Fylkesrådet har forventning om at ny nasjonal landbruksmelding også drøfter viktige premisser for landbruket som odelslov og bo og driveplikt.

Fylkeskommunen skal fra og med 2010 avgi uttalelse til jordbruksoppgjøret.

Fylkesrådet finner det hensiktsmessig å legge fram Landbruksmeldinga som grunnlag for egen analyse men også for innspill til og påvirkning av nasjonal landbrukspolitikk, og innspill til årets jordbruksforhandlinger.

Jordbruksforhandlingene.

Landbruket har store utfordringer knyttet til lønnsomhet.

Nord-Trøndelag er det fylket i landet som har størst andel sysselsatte i landbruket, men også det fylket der denne andelen går sterkest tilbake. Fylkesrådet er bekymret for situasjonen innen melkeproduksjon, med tanke på at det har skjedd en betydelig strukturrasjonalisering og effektivisering uten at lønnsomheten har bedret seg tilfredsstillende. Melkeproduksjon er den største og viktigste driftsformen, både i Nord- og Sør-Trøndelag. Det er i melkeproduksjonen at tapet av arbeidsplasser har vært sterkest. Fylkesrådet mener det er avgjørende at jordbruksoppgjøret innrettes mot å bedre lønnsomheten i melkeproduksjon.

Skognæringens betydning
Etter melkeproduksjon er det skogbruk og relatert industri som er av størst betydning i det trønderske landbruket. Fylkesrådet ser at denne delen av trøndersk landbruksrelatert produksjon står under sterkt økonomisk press. Fylkesrådet mener skogpotten i jordbruksavtalen må økes for å sikre tiltak som øker hogsten og styrker primærleddet i skognæringa.

Det understrekes at tilsvarende analyse og arbeid for skogbruket, som for denne meldinga er gjort i Kystskogmeldinga. Denne er omtalt i kapittel 7.5 i Landbruksmeldinga med de innspill til nasjonal politikk for skogbruket som ligger der.

Med behandling av Landbruksmelding for Trøndelag gis dermed hele landbruket en regionalpolitisk gjennomgang med en styrking av næringen som overordnet målsetting.

Fylkesrådet mener fylkeskommunen må løfte landbruksnæringa med de virkemidler fylkeskommunen rår over. I tillegg til nye forvaltningsoppgaver fra 2010, ønsker fylkesrådet å ha sterkere fokus på utvikling, partnerskap, kompetanse, kunnskaps og omdømmebygging i landbruksnæringa. Fylkesrådet registrerer at utarbeidelsen av en regional Landbruksmelding for Trøndelag har fanget sentrale myndigheters oppmerksomhet. Det er i fortsettelsen viktig å styrke Trøndelag som landbrukspolitisk foregangsregion.

Fylkesrådet slutter seg til målsettingen for arbeidet slik de opprinnelig er formulert i Tenkeloft Trøndersk Landbruk:

Attraktiv næring for kompetente mennesker
Attraktive bygdesamfunn
Økt verdiskaping av landbrukets samlede ressurser
Miljø- og klimavennlig næring

I tillegg til behandling av landbruksmeldinga inviteres fylkestinget til å gi føringer for de konkrete innspillene i forkant av jordbruksforhandlingene.

Også kommende år vil fylkesrådet legge fram en sak med mulighet for å gi slike innspill.

Steinkjer, 2. februar 2010

Alf Daniel Moen
fylkesrådsleder
(sign.)

Ingvild Kjerkol
fylkesråd for regional utvikling
(sign.)

SAMMENDRAG

Landbruksmeldinga er en overordnet melding for landbruket i Trøndelag. Nord-Trøndelag fylkeskommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune er eiere og initiativtagere til meldinga. Meldinga er forankret i felles fylkesplan for Trøndelag og beskriver sentrale utviklingstrekk for landbruket i Trøndelag, synliggjør utfordringer og muligheter og foreslår aktuelle strategier framover. Arbeidet er utført av fylkesmannens landbruksavdelinger i Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag innenfor rammene av nasjonal politikk.

Landbruksmeldinga skal gi kunnskap om landbruket, samt være et viktig styringsredskap for å bidra til ønsket samfunnsutvikling, arealbruk og et viktig regionalpolitisk redskap for å fremme nasjonale og regionale mål og interesser. Meldinga skal være retningsgivende for utviklingstiltak, prosjekter og virkemiddelbruk, og skal danne grunnlag for utforming av regionalpolitiske strategidokumenter og handlingsplaner.

Landbruksmeldinga skal bidra til å styrke landbruket og landbruksbasert næringsutvikling i Trøndelag samt identifisere de regionale fortrinn. Den skal stimulere til debatt omkring utviklingsmuligheter innen trøndersk landbruk, samtidig som den skal ha ambisjon om å gi tydelige innspill til nasjonal politikk.

I meldinga reises det en rekke spørsmålsstillinger samtidig som en rekke utfordringer og dilemmaer søkes synliggjort.

Meldinga er bygd opp av tre hovedbolker:

Faktiske rammevilkår og status/utviklingstrekk i næringen
Drøfting av dilemma, muligheter og utvikling innenfor rammene av en nasjonal landbrukspolitikk.
Oppstilling av strategier og satsingsområder med forslag til innspill til nasjonal landbrukspolitikk.

Målsettinger:

I tråd med resultater fra tidligere arbeid i Tenkeloft trøndersk landbruk, settes fire hovedmål:

Attraktiv næring for kompetente mennesker
Attraktive bygdesamfunn
Økt verdiskaping av landbrukets samlede ressurser
Miljø- og klimavennlig næring

I tillegg er skogbruket og Trøndelags plass i Kystskogmeldinga omtalt i kapittel 7.5 med de innspill til nasjonal politikk for skogbruket som ligger i denne meldinga.

Utviklingen i næringen skjer innenfor de naturgitte rammer og innenfor de politiske rammer som gis gjennom nasjonale og internasjonale vedtak og avtaler.

Hjemmel/referanse for saken:

Felles fylkesplan 2009- 2012 m/ samhandlingsprogram 2009
Forespørsel til Sør-Trøndelag fylkeskommune om samarbeid om meldingen. Ref saksnr 08/02443-6.
Svar fra Sør-Trøndelag fylkeskommune om samarbeid, fylkesutvalgets sak 362/2008 behandlet 09.12.2008
Fylkestinget i NT sitt vedtak i sak 09/57 i møte 11.06.2009.
Fylkestinget i ST sitt vedtak i sak 50/2009 i møte 24.06.2009.

Trykte vedlegg:

Utrykte vedlegg:

De fullstendige høringsuttalelsene følger saken som utrykt vedlegg.

For sent innkommet høringsuttalelse.

BAKGRUNN

Arbeidet med Landbruksmelding for Trøndelag ble igangsatt med bakgrunn i en interpellasjon fra fylkestingsrepresentant Ingvild Kjerkol (Ap) i fylkestinget i Nord- Trøndelag 22.04.2008, og vedtak i fylkesutvalget i Sør- Trøndelag fylkeskommune 09.12.2008.

Behandlingen i Nord- Trøndelag fylkeskommune forutsatte et trøndersk samarbeid om oppgaven. Sør- Trøndelag fylkeskommune og fylkesmennene i begge fylker ga sin tilslutning til å delta i dette. Landbruksavdelingene hos fylkesmennene har produsert og bearbeidet det faglige innhold i meldinga, mens fylkeskommunene har hatt ansvar for politisk framlegging, høringsrunde og videre oppfølging.

En referansegruppe med representanter fra næringens organisasjoner, fra fylkesmennenes landbruksavdelinger og fylkeskommunene har drøftet og gitt innspill underveis i produksjonen av meldingen. Denne prosessen har vært preget av et tett og godt samarbeid og har slik vært et godt eksempel på et velfungerende partnerskap. Dette vil være sentralt i det videre arbeid med oppfølging av meldingen.

I tillegg til politisk behandling underveis, og innspill fra referansegruppa, er meldinga supplert med faglige innspill fra partnerskapet gjennom Tenkeloft Trøndersk Landbruk og omfattende verdiskapingsundersøkelser gjennomført av Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) og Trøndelag Forskning og Utvikling (TFoU).

Om oppfølgingen av fylkestingenes behandling i juni

Fylkestinget i Nord-Trøndelag behandlet rapport om foreløpig arbeid med landbruksmeldingen i møte 11. juni 2009 og fylkestinget i Sør-Trøndelag i møte 24. juni 2009. Begge fylkestingene gav tydelige innspill til videre arbeid og ferdigstilling av meldingen.

Begge fylkesting uttrykte at vilkårene for beitenæringene med dagens rovdyrbestand og rovdyrforvaltning sammen med næringens rolle i klimadebatten måtte gis en tydelig drøfting videre. Det samme ble også framholdt i forhold til jordvern og potensiale for egen matproduksjon i tilegg til spørsmål om lønnsomhet og bevaring og styrking av kompetanse i næringen.

Disse viktige og overordnede innspill er sammen med andre innspill fra behandlingen i fylkestingene og fra uttalelsene i høringsrunden i september og oktober 2009, forsøkt fulgt opp i det endelige framlegg av meldingen. I tillegg er meldingen oppdatert i forhold til endringer i jordlov, konsesjonslov, odelslov og retningslinjer fra Politisk plattform for flertallsregjeringen (2009 – 2013).

HØRING/INNKOMNE UTTALELSER

Meldingen ble sendt på høring til alle kommuner i begge fylkene, til næringens organisasjoner og til andre aktuelle mottakere med frist for uttalelse 10. november 2009. Det er avgitt til sammen 36 høringsuttalelser.

Kommuner, 17 uttalelser:

Tydal, Oppdal, Midtre Gauldal,Selbu,Orkdal,Meldal.

Snåsa, Røyrvik, Grong, Steinkjer, Frosta, Leka, Vikna, Nærøy, Midtre Namdal Samkommune, Lierne, Indre Namdal regionråd.

Utdanning/ FoU, 6 uttalelser:

Hint/TFoU, Hist, Skjetlein videregående skole, Mære landbruksskole Oi! / Grønn forskning, Bygdefolkets Studieforbund (BSF) i Midt- Norge.

Næringsorganisasjoner, 8 uttalelser:

Kjøtt- og Fjørfebransjens Landsforbund, NT sau og geit, Allskog, Norskog, Bondelagene i NT og ST, Reindriftsforvaltningen, Nord-Trøndelag Bonde og småbrukarlag, Namdalseid Bonde- og småbrukerlag.

Interesseorganisasjoner, 5 uttalelser:

Naturvernforbundet i NT, Forum for Natur og friluftsliv i NT, ST Bygdekvinnelag, WWW Midt-Norge, Oikos Innherred.

En nærmere oversikt over hovedpoengene i de enkelte høringsuttalelsene følger saksframlegget som trykt vedlegg. De fullstendige høringsuttalelsene foreligger som utrykt vedlegg og er i tillegg utlagt på hjemmesidene til STFK og NTFK.

Uttalelsene i høringsrunden er forsøkt fulgt opp i det endelige framlegg av meldingen.

Saksfremstilling/problemstillinger

Landbruket er en dominerende næring i Trøndelag med tanke på både bosetting, verdiskaping og sysselsetting. I tillegg er landbruket en viktig forutsetning for skjøtsel av kulturlandskapet og utvikling av nye gårdstilknytta næringer. Den totale sysselsettingen i jordbruk, skogbruk og tilleggsnæringer er i Trøndelag samlet på ca 9000 årsverk. I følge tall fra Statistisk Sentralbyrå utgjør dette 16 prosent av alle direkte sysselsatte i landbruket i Norge (SSB 2008). For Trøndelag sett under ett, er 6,5% sysselsatt i landbruket direkte. Når vi inkluderer ringvirkningene, er sysselsettingen beregnet til 11,4% av total sysselsetting i landsdelen.

Hele 21,8 prosent av befolkningen i Nord-Trøndelag er bosatt på en landbrukseiendom. Tilsvarende tall for Sør-Trøndelag er 10,4 prosent. Ses det bort fra Trondheims befolkning som utgjør omtrent 58 prosent, vil Sør-Trøndelags andel ligge på 22,7 prosent.

Dette viser den avgjørende betydning utviklingen i landbruket har for utviklingen av lokalsamfunn, kommuner og Trøndelag som helhet. Dette er i seg selv grunnlag for en gjennomgang av status og utviklingsmuligheter for næringen i et regionalt, trøndersk perspektiv. Utfordringene i næringen slik de beskrives i meldingen og den bebudede stortingsmelding om landbruk i 2011, gjør også at det er behov og grunnlag for en regional landbruksmelding nå.

Det er en økende konkurranse om arbeidskraft i næringslivet som helhet. Personer i landbruket har ofte en bred og etterspurt kompetanse. Dette gir muligheter for annet og godt lønnet arbeid som legger press på utvikling av egen arbeidsplass på gården. Dette har de siste ti åra bidratt til en sterk økning i antall deltidsbruk.

Økt internasjonalisering, økt behov for kunnskap og teknologi setter sitt preg på omstillingene. Utvikling i bygningsteknikk, fôringsopplegg og maskinpark har stor betydning for produksjonen. Framgangen innen husdyravl og planteforedling har vært stor. Landbruket er etter hvert basert på høy teknologi og gir utfordrende, kunnskapsintensive og kompetansekrevende arbeidsplasser. Dette setter store krav til utdanningsinstitusjoner og utdanningstilbud på ulike nivå.

Den samlede økonomi og inntektsevne på et gårdsbruk vil som regel bestå av næringsinntekt fra bruket, lønnsinntekt og eventuell annen næringsinntekt. Næringsinntekten fra bruket viser hva selve driften og produksjonen på gården gir som arbeidsvederlag og vil som nevnt måtte sammenlignes med og konkurrere med annen sysselsetting.

I 2007 lå gjennomsnittlig næringsinntekt fra jordbruket i NT på ca kr 180 000 og i ST på ca kr 150 000. Rogaland hadde de høyeste inntekter med ca kr 190 000 pr årsverk mens det for landet som helhet lå på kr 136 000 pr årsverk.

Dette gjenspeiler i noen grad tyngden av ulike produksjoner i fylkene idet svin- og fjørfehold gir de høyeste inntektene mens kornproduksjon og sauehold gir de laveste.

Samlet sett er den svake inntektsevnen i landbruket en betydelig utfordring i forhold til konkurranse om rekruttering og arbeidskraft fra andre yrker.

Om nye fylkeskommunale oppgaver innen landbruk etter endringer i forvaltningslovgivningen.

Ut fra endringer i forvaltningslovgivningen gjennom Ot.prp.nr 10 (2008-2009), er fylkeskommunene gitt utvidede og nye oppgaver innenfor landbruks – og matområdet og et medansvar for gjennomføring av landbrukspolitikken. Foreløpig tilskuddsbrev fra Landbruks- og matdepartementet av 17.11.2009 gir rammer og føringer for fylkeskommunenes rolle i forhold til disse nye oppgavene:

Verdiskaping i landbruket

Samspill i de regionale og lokale partnerskapene er særlig viktig for økt innovasjon og verdiskaping i landbruket. Eierskapet til Innovasjon Norge gir fylkeskommunene økt innflytelse over virkemidlene til næringsutvikling. Fylkeskommunen vil bli invitert til å delta i framtidige revideringer av nasjonale og regionale næringsstrategier og handlingsplaner.

Fylkeskommunene skal være en aktiv samarbeidspartner i verdiskapingsprogrammene som forvaltes av Innovasjon Norge, herunder verdiskapingsprogrammet for matproduksjon, trebasert innovasjonsprogram, bioenergiprogrammet og verdiskapingsprogrammet for reindrift. Fylkeskommunene vil bli representert i Innovasjon Norges faglige møtearenaer på nasjonalt nivå.

Klima, areal og samfunnsplanlegging

Fylkeskommunene skal bidra til at landbruks-, klima- og energipolitiske mål ivaretas bedre i samfunnsplanleggingen, herunder gjennom økt bruk av fornybar energi og styrket jordvern.

Gjennom ny plan- og bygningslov har fylkeskommunene mulighet til å båndlegge areal over en viss tidsperiode. Dette gir fylkeskommunene mulighet til å ta mer ansvar for vern av dyrket og dyrkbarjord gjennom fylkesdelplaner og i dialog med kommunene i planprosesser.

Innspill til jordbruksforhandlingene 2010

En stor del av grunnlaget og virkemidlene for landbruks- og matpolitikken blir utformet i den årlige jordbruksavtalen. Landbruks- og matdepartementet legger vekt på å gi berørte aktører mulighet for å påvirke politikkutformingen gjennom tilbakemeldinger og innspill i forbindelse med jordbruksoppgjøret. Etter at fylkeslandbruksstyrene er lagt ned fra 01.01.2010, er fylkeskommunene gitt rett og mulighet til å gi innspill og uttalelse i forkant av forhandlingene. Innspill til jordbruksoppgjøret for 2010 sendes Landbruks- og mat departementet innen 01.03.2010.

Rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket

Fylkeskommunens ansvar for dette området må ses i sammenheng med fylkeskommunenes brede rolle som utdanningspolitisk og regionalpolitisk aktør. Fra før ivaretar fylkeskommunene sektorens interesser gjennom å tilby utdanningsprogram for naturbruk innenfor videregående opplæring. Det vil være et stort behov for å arbeide med ulike rekrutteringstiltak og utvikling av gode etter- og videreutdanningstilbud for landbruksnæringen.

Fra 2010 får fylkeskommunene ansvar for drift og finansiering av fagskoleutdanning, og får et generelt ansvar for å sørge for at fagskoletilbudet tar hensyn til lokalt, regionalt og nasjonalt kompetansebehov.

Oppgaven i forhold til rekruttering, likestilling og kompetanse følges av tilskuddsmidler avsatt i jordbruksoppgjøret 2009. Tildeling for 2010 til Nord-Trøndelag er oppgitt til kr 1.740.000,- av en total nasjonal ramme på kr 20.000.000,- Disse midlene må ses i sammenheng med regionale utviklingsmidler og ulike andre virkemidler forvaltet av andre aktører. En aktiv involvering av næringen og partnerskapet forøvrig vil styrke samhandlingen, bidra til effektiv ressursutnytting, og størst mulig måloppnåelse.

Status i enkelte produksjoner

Status og utvikling i de enkelte produksjoner tilsvarer i større og mindre grad de generelle utviklingstrekk som er beskrevet ovenfor.

Melkeproduksjon, svinekjøttproduksjon og eggproduksjon har hatt en sterk strukturutvikling til færre og større enheter men med opprettholdt eller økt produksjon. Slaktekylling har den sterkeste økning i produksjonen med både flere og større produksjonsenheter.

Produksjonen i saueholdet er preget av økende rovdyrbestand og de tap dette medfører for beitenæringene. I en tidligere sauekommune som Lierne har denne situasjonen redusert produksjonen meget sterkt mens i Sør-Trøndelag er bildet mer nyansert med større variasjoner i produksjonsutvikling i noen grad mer uavhengig av rovdyrsituasjonen. I tillegg er svak driftsøkonomi og uttynning i produsentmiljøet også i saueholdet en årsak til at en del går ut av produksjonen.

Potet- og hagebruksproduksjonene er over tid konsentrert slik at det er enkelte kommuner eller områder som står for hovedandelen av produksjonen. Produksjonen av grovfor utøves i hele Trøndelag mens kornproduksjonen i hovedsak ligger i flatbygdene ned mot og langs Trondheimsfjorden.

Økologisk produksjon som driftsform har økende omfang i begge fylkene. På mange bruk ligger forholdene godt til rette med tilstrekkelig areal og tilgang til husdyrgjødsel. Trøndelag er nå gitt status som økologisk foregangsregion og dette gir gode forutsetninger for å styrke denne produksjonsformen ytterligere og nå regjeringens målsettinger på området.

Innen lokal matproduksjon og ulike tjenesteproduksjoner rettet mot helse/omsorg, utdanning, reiseliv og andre områder, er det en sterk og bred satsing i begge fylkene. I tillegg arbeides det for å utnytte potensialet som ligger i bioenergi og småkraftverksutbygging.

Samlet er disse tilleggsnæringene viktige bidrag til sysselsetting og verdiskaping i næringen og bør ha et potensiale for videre utvikling og produksjonsøkning.

For en mer utfyllende omtale av status og utvikling innen de enkelte produksjoner og driftsformer, henvises til meldingen fra side 22.

HELHETLIG DRØFTING

De overordnede rammer for en drøfting av dette antas å bygge på:

· en videreføring av de nasjonale målsettinger innenfor en ambisiøs offentlig landbrukspolitikk

· en erkjennelse av at disse rammer i økende grad legges i internasjonale fora og forhandlinger

· et større fokus på nasjonal og internasjonal klimapolitikk

Basis for produksjon og utvikling i landbruket vil i stor grad være knyttet til vår egen samfunns- og befolkningsutvikling i Norge. Det forventes en økning i antall innbyggere i Norge på 20 % fra 4,8 mill til 5,8 mill på 20 år. Beregnet ut fra energiinnhold, importerer vi i dag 50 % av matvarebehovet. Ut fra spørsmål om matvaresikkerhet og generelle beredskapshensyn, vil det framover være både ønskelig og nødvendig å opprettholde selvforsyningsgraden. Bare ut fra befolkningsøkningen kreves det derfor at matproduksjon i Norge øker med nesten 20 % i løpet av de neste 20 årene. I tillegg vil det kunne bli større knapphet på mat internasjonalt, slik at en økning i matproduksjonen på 20 % er minimum av det Norge bør ha som ambisjon i løpet av 20 år. Det må kunne antas at dette på sikt gir økte muligheter og styrkede rammer for landbruket i hele landet.

For å kunne utnytte de muligheter dette gir, og nå målene om levende bygder, bosetting og verdiskaping i distriktene, er det behov for både produksjonsøkning i de tradisjonelle næringer samt at vi forsterker og utvikler arbeidet med næringsutvikling i bygdene. Næringsutvikling innen, og i tilknytning til landbruket, vil være avgjørende for verdiskaping og for ressurstilgang både menneskelig og materielt spesielt i de mest sårbare distriktsområdene. Dette understrekes i TFoU og NILF sin rapport ”Landbrukets økonomiske betydning i Trøndelag” hvor bygdenes avhengighet av den primære landbruksproduksjon og spesielt melkeproduksjonen synliggjøres. En reduksjon i melkeproduksjonen gir store negative ringvirkninger både i landbruket og i samfunnet for øvrig.

Rekruttering og attraktivitet være helt avgjørende for utviklingen av landbruk og bygder. Forskning viser at identitet og imagebygging kan ha stor betydning for om ei bygd eller en kommune oppleves som attraktiv. Dette kommer i tillegg til de mer tradisjonelle forhold som også må være på plass: arbeid, skole, helse, infrastruktur, fritidsaktiviteter m.v. Attraktiviteten kan også være ulik sett i forhold til ulike aldersgrupper. En barnefamilie i etableringsfase vektlegger andre forhold enn ungdom i en utdanningsfase.

Med denne generelle vurdering av rammer som vil være viktige for utviklingen som bakgrunn, vil en videre søke å gi noen eksempler på spørsmål og områder som vil ha avgjørende betydning for utvikling og måloppnåelse i næringen:

Næringsøkonomi:

Landbrukets kanskje største utfordring er økonomien i næringa. Svak inntektsutvikling over lang tid i de aller fleste produksjoner har ført til manglende investeringer i nytt driftsapparat, og kapitalslitet er betydelig på mange gårdsbruk. Dette medfører, når fornyelse av driftsapparatet ikke lenger kan utsettes, at mange velger å legge ned drifta. Kapitalslitet har også en klar kobling til rekruttering da det er rimelig å anta at det er langt mindre attraktivt å overta et gårdsbruk med nedslitt driftsapparat. I Trøndelag må investeringstakten opprettholdes, og aller helst økes, for at et nødvendig antall driftsenheter skal få et driftsapparat som tilfredsstiller dagens og framtidens krav vedrørende arbeidsmiljø, dyrehold og dyreetikk.

Dette er særlig tilfelle i i melkeproduksjon og gir en alvorlig utfordring både for enkelte bruk og for næringen samlet. Inntektsmulighetene framover vil være helt avgjørende for rekruttering og for at næringa skal makte å opprettholde og øke produksjonen i takt med de behov en ser ut fra befolkningsutvikling og sjølforsyningsgrad.

Dette vil avgjøres av hva som er mulig å ta ut av inntekter fra markedet og hva som kan oppnås som oppgjør for andre samfunnsoppgaver, dvs gjennom budsjettoverføringer.

Handlingsrommet for dette legges både gjennom resultatet av internasjonale forhandlinger og gjennom vilje og innhold i den nasjonale politiske behandling.

Teknologi/strukturutvikling:

Teknologiske nyvinninger som for eksempel melkeroboten, styrer i stor grad strukturutviklingen i næringen. Dette er nødvendige framskritt som gjør næring og produksjon mer effektiv og interessant men som samtidig fører til en sterk økning i kostnadsnivå og sårbarhet.

Driftsformen er basert på innendørs fôring og vil redusere bruken av beite og tungdrevne arealer som gir økt gjengroing og reduserte kulturlandskapsverdier. Det vil være et landbrukspolitisk spørsmål hvordan denne situasjonen kan møtes med virkemidler som stimulerer beiting og vedlikehold av kulturlandskapet.

Næringspolitikk og bygdeutvikling:

I Trøndelag har vi totalt noe over 20 000 landbrukseiendommer. Mange av disse er imidlertid bortleid eller er på annen måte ikke egen aktiv driftsenhet. Ca 7000 av disse 20 000 driftsenheter søker om produksjonstilskudd.

Vi har dermed en stor gruppe som ikke aktivt driver eiendommen sjøl men som sitter på både naturressurser, kompetanse og gjennomføringskraft. Disse vil i noe varierende grad ha et forhold til lokalsamfunnet og landbruket som næring. Det vil framover være viktig å kunne aktivisere denne gruppen og forløse de bidrag til utvikling av næring og lokalsamfunn som de utvilsomt representerer.

I vår landsdel er det store ulikheter i produksjonsgrunnlag og produksjonsvilkår. Dette gjelder ikke bare mellom flatbygdene rundt Trondheimsfjorden og innlandsbygdene i fjellregionene. Det er også store forskjeller i produksjonsvilkår og ressurstilgang i ulike deler innen enkelte kommuner. Dette blir i stor grad utlignet gjennom differensierte virkemidler i jordbruksavtalen. Det er likevel et spørsmål om det ville være hensiktsmessig å utvikle egne strategier og virkemidler for bygder og produksjonsmiljø som er truet eller preget av avvikling i næringen. En slik differensiert virkemiddelbruk vil også kunne omfatte lokal differensiering i bruken av jordlov, konsesjonslov og plan- og bygningslov.

Jordvern:

Sammenholdt med de produksjonsbehov en økende befolkning gir oss, vil trolig både dyrket og dyrkbar jord framover bli en minimumsfaktor. Dette er under stadig press fra samfunnsutviklingen for øvrig gjennom tettstedsutvikling, næringsareal og samferdselstiltak.

Det vil framover være helt avgjørende at jordvern og jordas verdi settes høyt på den politiske dagsorden og blir en sentral premiss i den generelle areal- og samfunnsplanlegging.

I denne sammenheng nevnes at Landbruks- og matdepartementet nå har rapporten ”Vernehjemmel i jordbruket” ute på høring. Hva resultatet i den saken blir er enda ikke avklart, men den synliggjør en ambisjon om et sterkere fokus på jordvern.

Rovdyr:

Beiteintersessene i landbruket og i reindriftsnæringen er i deler av Trøndelag i ferd med å tape næringsgrunnlaget på grunn av store rovdyrbelastninger. Det er fra regjeringens side satt inn tiltak for å bedre situasjonen. Dette omfatter økte muligheter til raskt å ta ut skadedyr og fokus på forholdet mellom reell bestand og vedtatte bestandsmål for noen av de store rovdyr.

I de samiske områder og i deres næring hvor reindrift og beite er så sentralt, er det et spørsmål om å greie å opprettholde den samiske kultur.

Fagmiljø og kompetanse:

Den raske og sterke utvikling i ulike deler av produksjon og produksjonsteknikk, gir økende behov for spesifikk kunnskap og kompetanse på flere områder. Det er derfor avgjørende at flere tar en landbruksfaglig grunnutdanning og også høyere utdanning innen fagområder knyttet til de tradisjonelle landbruksproduksjoner.

Endringer i struktur, effektiviseringer og deltidsbruk gir færre aktive brukere og brukere med mindre tid til næringsfaglige og sosiale aktiviteter. En slik uttynning av det produksjonsfaglige miljø er en sterk belastning i flere produksjoner.

Rekruttering og bosetting:

Spørsmål om rekruttering til næringen og om muligheter for sysselsetting og arbeid for familiemedlemmer/ektefeller, vil prege og påvirke utviklingen av mange bygdesamfunn framover. Ved situasjoner omkring eierskifte og brukerskifte vil arbeids- og trivselsmuligheter for hele familien være viktige forhold som har stor innvirkning på resultatet i slike prosesser.

Næringens og lokalsamfunnets evne til å utvikle nye sysselsettingsmuligheter ut fra det faktum at personene i næringen har en mer variert og utradisjonell bakgrunn enn før, vil være avgjørende for hvordan det enkelte bygdesamfunn og det enkelte landbruksmiljø utvikler seg. Det vil i denne sammenheng også være viktig at næringen kan inkludere innvandrere og personer fra andre kulturer i næring og lokalsamfunn ut fra et bredere perspektiv enn kun som brukere av disse personer sin arbeidskraft og arbeidstid.

Exit:

Med en sterk konkurranse om arbeidskraft og kompetanse i samfunnet generelt og kompetansen i landbruksbefolkningen spesielt, aktualiseres spørsmålet om å gå fra arbeid i landbruket til annen sysselsetting. Også av andre årsaker er det alltid personer som ønsker å gå ut av næringen. Dette kan løses ved utleie av driftsapparat men også ved salg til andre som har et genuint ønske om å gå inn i næringen som aktive brukere.

Det vil være viktig å utvikle en positiv holdning til dette både i næringen og i lokalsamfunnet for øvrig som gjør dette akseptert og ivaretar den enkelte sin situasjon under en slik prosess.

Klima/ miljø:

Klimaendringene globalt vil i beste fall kunne slå positivt ut for Trøndelag gjennom en forlenget vekstsesong, men dette er framskrivninger som det hefter stor usikkerhet omkring da det er vanskelig å forutse virkningene av mer nedbør/ erosjon (ekstremvær), hyppige svingninger i klimatiske forhold, nye plante og dyresykdommer.

Landbruket bidrar til en betydelig andel av utslippene av klimagasser. Samtidig har jordbruket og skogbruket et stort potensial i forbindelse med både reduksjon av utslipp og binding av CO2.

Ny nasjonal landbruksmelding

Regjeringen nå har igangsatt arbeidet med ei ny nasjonal landbruksmelding. Denne vil erstatte St. meld. nr 19 (1999- 2000) Om norsk landbruk og matproduksjon. Landbruksmelding for Trøndelag vil danne grunnlaget for regionens innspill til utarbeidelse av ny nasjonal landbruksmelding.

Samlet vurdering for valg av retning framover:

I meldingens kapittel 6 gis en beskrivelse av 4 ulike scenarier for utviklingen av trøndersk landbruk framover.

Det påpekes at denne utviklingen i stor grad vil være styrt av og avhengig av politiske valg i norsk og internasjonal landbrukspolitikk. Dette vil gjelde utviklingen både i landbruket som næring og også i like stor grad i lokalsamfunn for øvrig. En ønsket og riktig retning kan ligge i området som dekkes av beskrivelsene i scenario 6.2 Mangfoldsbygda og 6.4 Framskrivingsbygda og at innspill til nasjonal politikk bør preges av dette.

KONKLUSJON

Landbruket har stor betydning for verdiskaping, bosetting og sysselsetting i Trøndelag.

Trøndelag har gode forutsetninger for å ha et aktivt landbruk. I ei tid med befolkningsvekst og økt etterspørsel etter mat, nasjonalt og internasjonalt, gir dette muligheter for landbruket.

Det ligger også store muligheter i utvikling av nye næringer i tilknytning til landbruket, bl.a. kan spesialprodukter av mat, reiseliv, energi og tjenesteproduksjon nevnes.

I tillegg er et aktivt landbruk en forutsetning for å ta vare på kulturlandskapet og vil ha en sentral plass og rolle i klimaspørsmål framover.

Landbruket står imidlertid overfor store utfordringer. Svak lønnsomhet i forhold til andre næringer nevnes spesielt. Dette har bidratt til at investeringene i nytt driftsapparat ikke har holdt tritt med kapitalslitet, lav rekruttering til næringa og nedleggelse av driftsenheter. I Trøndelag må investeringstakten opprettholdes, og helst økes, for at et nødvendig antall driftsenheter skal få et driftsapparat som tilfredsstiller dagens og framtidens krav til produksjon, arbeidsmiljø, dyrehold og dyreetikk.

Med bakgrunn i hovedmålene gir meldinga avslutningsvis en oppstilling av strategier og tiltak med forslag til innspill til nasjonal landbrukspolitikk. Dette er bred sammenstilling, og meldinga bør derfor følges opp og operasjonaliseres gjennom en handlings- og tiltaksplan.

Den ønskede og riktige retningen kan ligge i området som dekkes av beskrivelsene i scenario 6.2 Mangfoldsbygda og 6.4 Framskrivingsbygda og at innspill til nasjonal politikk bør preges av dette.

---

Behandlet/ Behandles av	Sted	Møtedato	Sak nr.
Fylkesrådet i Nord-Trøndelag	Fylkets Hus	2.2.2010	10/20
Fylkestinget	Østersund	18.2.2010	10/5

Saksbeh:	Knut E Steinsli
Arkivsak:	08/02443
Arkivkode:	311