Fylkestinget

Nord-Trøndelag fylkeskommune

 

 

Sak nr 10/60

Prosjektet Flere gjennom - sluttrapport

                                                                                                                                                           

Behandlet/ Behandles av

Sted

Møtedato

Sak nr.

Fylkesrådet i Nord-Trøndelag

Rørvik

21.9.2010

10/190

Fylkestinget i Nord-Trøndelag

Steinkjer Rådhus

7.10.2010

10/60

 

Saksbeh:

Marit Størvold Damås

Arkivsak:

09/00459

Arkivkode:

521

 

Fylkesrådets innstilling til vedtak:

 

1.     Fylkestinget tar rapporten til orientering

2.    Fylkestinget vurderer prosjektet som vellykket både i forhold til;

-          Oppnådde mål og resultater

-          Høsting av erfaring og kompetanse

-          Innsikt i kritiske virkemidler

3.    Fylkestinget ser at tiltak og kritiske virkemidler som har blitt utprøvd i prosjektperioden og som har hatt effekt i forhold til økt gjennomføring i videregående opplæring kan sorteres på følgende hovedområder:

I.              Grunnleggende ferdigheter

II.            Sikre kvaliteten ved overganger

III.           Styrke fag- og yrkesopplæringen i skole og bedrift

IV.          Sterkere læringsmiljø og styrket psykisk helse

4.    Fylkestinget ser også at samarbeid med blant annet kommunene gjennom intensjonsavtalen om det 13-årige skoleløpet mellom kommunene og Nord-Trøndelag fylkeskommune, og partnerskapsavtale mellom NAV og Nord-Trøndelag fylkeskommune også må trekkes frem som kritiske faktorer.

5.    Fylkestinget vil i desembertinget behandle en egen sak om videreføring og implementering av tiltak som har hatt effekt for økt gjennomføring, på bakgrunn av resultatene fra prosjektet.  Dette skal sees i sammenheng med anbefalinger som kommer fra Oppvekstkommisjonen samt budsjett 2011 og økonomiplan for 2011-2014.

 

----------

 

Fylkesrådets vurdering:

Nord-Trøndelag fylkeskommune har etter eget initiativ fra fylkestinget gjennomført en betydelig satsing i videregående opplæring med prosjektet Flere gjennom. Prosjektet er nå avsluttet og den vedlagte sluttrapporten oppsummerer de erfaringer som er gjort. Mange av de konklusjonene som gjøres i rapporten samsvarer med de funn som er publisert i ulike forskningsrapporter i den senere tid.

 

Fylkesrådet er av den oppfatning at prosjektet som helhet har bidratt til gode resultater, og et forsterket fokus på gjennomføring av videregående opplæring.

 

Fylkesrådet er tilfreds med at antallet sluttere i videregående opplæring i skole er redusert i prosjektperioden. Det er også positivt at samarbeidet både med kommunene, NAV og andre eksterne aktører vurderes som forsterket i samme perioden. Dette er en nødvendig forutsetning i det videre arbeidet.

 

Prosjektet har også resultert i sikrere tallmateriale om fravær og gjennomføring som grunnlag for å følge utviklingen på fylkesnivå og på den enkelte skole. Det er også positivt at det i prosjektperioden har vært gjennomført undersøkelser og kartlegginger knyttet til gjennomføring. Undersøkelser gjennomført i forbindelse med prosjektet viser at et betydelig antall elever avbryter opplæringen etter Vg2. Dette skyldes i vesentlig grad mangel på læreplasser, manglende gjennomføring av 3.års påbygging studiespesialisering (3PÅ) og heving av lærekontrakter. Fylkesrådet mener at dette er et signal om at det på dette området trengs en forsterket innsats.

 

Prosjektrapporten er også tydelig på hva en ikke har kommet i mål med i løpet av prosjektperioden, og hva som kunne vært gjort bedre. Det er alltid viktig at et prosjekt synliggjør disse områdene og den eksterne rapporten fra Trøndelag Forskning og Utvikling oppsummerer dette på en god måte.

 

Fylkesrådet vil i den sammenheng spesielt fokusere på at det i tida fremover settes årlige gjennomføringsmål, både for fylket som helhet, men også for den enkelte skole. Dette er i samsvar med utviklingsplan for sektoren og målsettingen som nå også settes på nasjonalt nivå. Fylkesrådet mener også at implementeringen av erfaringene fra prosjektet Flere gjennom i stor grad blir en viktig lederoppgave både på fylkesnivå, den enkelte skole, hos aktuelle samarbeidsparter som kommune, NAV, bedrifter og andre offentlige virksomheter.

 

Fylkesrådet slutter seg til konklusjonene i rapporten fra Flere gjennom som viser at tiltak og kritiske virkemidler som har blitt utprøvd i prosjektperioden, og som har hatt effekt i forhold til økt gjennomføring i videregående opplæring kan sorteres på følgende hovedområder:

 

I.              Grunnleggende ferdigheter

II.            Sikre kvaliteten ved overganger

III.           Styrke fag- og yrkesopplæringen i skole og bedrift

IV.          Sterkere læringsmiljø og styrket psykisk helse

Videreføring og implementering av tiltak som har hatt effekt for økt gjennomføring på bakgrunn av resultatene fra prosjektet vil behandles som egen sak i fylkestinget i desember. Fylkesrådet mener det er svært viktig at resultatene og erfaringene fra Flere gjennom sees i sammenheng med anbefalinger som kommer fra Oppvekstkommisjonen samt budsjett 2011 og økonomiplan for 2011-2014.

 

Rørvik, 21.september 2010

 

Alf Daniel Moen
fylkesrådsleder
(sign.)

Anne Marit Mevassvik
fylkesråd for utdanning
(sign.)

Saksutredning for fylkesrådet

 

Sammendrag

 

Fylkestingets sak nr 09/8 Prosjektet ”Flere gjennom” i videregående opplæring – statusrapport pr. januar 2009 og sak nr. 09/93 Prosjektet ”Flere gjennom” i videregående opplæring – statusrapport pr. november 2009.

 

Nord-Trøndelag Fylkeskommune deltok i 2004-2006 i det nasjonale prosjektet ”Satsing mot frafall”. Dette prosjektet var en oppfølging av regjeringens ”Tiltaksplan mot fattigdom”, og svar på et internasjonalt fokus på frafall blant ungdom.  

 

Prosjektet ”Flere gjennom” ble første gang presentert på en temadag i Fylkestinget 8. mars 2007, og prosjektbeskrivelse var et vedlegg til Kvalitetsmeldinga sak 07/42 samme år. Prosjektet startet 1. august 2007.

 

Det er tidligere rapportert på prosjektet til fylkestinget i januar 2009 og desember 2009. 

I saken presenteres kort de ulike tiltakene som har vært prøvd ut i prosjektperioden og resultater som nå foreligger. Konklusjonene i rapporten fra Flere gjennom viser at tiltak og kritiske virkemidler som har blitt utprøvd i prosjektperioden, og som har hatt effekt i forhold til økt gjennomføring i videregående opplæring kan sorteres på følgende hovedområder:

 

I.              Grunnleggende ferdigheter

II.            Sikre kvaliteten ved overganger

III.           Styrke fag- og yrkesopplæringen i skole og bedrift

IV.          Sterkere læringsmiljø og styrket psykisk helse

 

Videreføring og implementering av tiltak som har hatt effekt for økt gjennomføring på bakgrunn av resultatene fra prosjektet, vil behandles som egen sak i fylkestinget i desember. Dette skal sees i sammenheng med anbefalinger som kommer fra Oppvekstkommisjonen samt budsjett 2011 og økonomiplan for 2011-2014.

 

Det er gjennomført ekstern evaluering av prosjektet Flere gjennom av Trøndelag Forskning og Utvikling (TFoU), hvor de blant annet peker på betydningen av å formulere egne måltall.

 

Prosjektet har hatt effekt. I særlig grad ser vi en tydelig nedgang i antall sluttere. Graden av gjennomføring kan vi ikke måle presist ennå, men foreløpige resultater viser fremgang.

Det har vært en solid økning i antall opplæringskontrakter, som en del av fokus på lærekandidatordningen. Rutiner har kommet på plass på sentrale områder, og fraværsregistreringen er forbedret. Satsingen på intensive kurs for søkere til læreplass har medført gode resultater på eksamen, som mottiltak for strykkarakter.

 

Trykte vedlegg:

1.    Flere gjennom, Sluttrapport 2010, Avdeling for videregående opplæring

2.    Styrket satsing på lærekandidater og læringsmiljøet i lærebedriftene, sluttrapport delprosjekt ”Flere gjennom” 2008 – 2010 pr. 31.07. 2010.

3.    Sammenstilling av delprosjektene 2009/10

4.    Flere gjennom, En studie av prosjektet ”Flere gjennom” i perioden 2007 - 2010, Trøndelag Forskning og utvikling.

Utrykte vedlegg:

1.    Gull av gråstein. Tiltak for å redusere frafall i videregående opplæring. Gudmund Hernes, Fafo

2.    Norden. Frafall i utdanning for 16-20 åringer i Norden. Eifred Markussen (red.) TemaNord 2010:517

3.    SØF-RAPPORT nr 08/06 Frafall i videregående opplæring: Betydningen av grunnskolekarakterer, studieretninger og fylke. Senter for økonomisk forskning AS (SØF)

4.    SØF-RAPPORT nr 01/10 Prestasjonsforskjeller mellom skoler og kommuner: Analyse av nasjonale prøver 2008. Senter for økonomisk forskning AS (SØF)

5.    SØF-RAPPORT nr 03/10 Årsaker til og konsekvenser av manglende fullføring av videregående opplæring.  Senter for økonomisk forskning AS (SØF)

 

Utredning:

 

Innledning/bakgrunn

Det er knyttet stor nasjonal og internasjonal oppmerksomhet til utfordringene med å redusere frafallet i videregående opplæring.  Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU STEP) har vært en sentral aktør innenfor forskning på videregående opplæring.  Eifred Markussen har sammen med flere forskere ved instituttet ledet forskningen, bla gjennom prosjektet Bortvalg og kompetanse.  Eifred Markussen stiller spørsmål om videregående opplæring faktisk er for alle og bidrar til sosial utjevning, og om ungdom i videregående får et tilpasset opplæringstilbud, slik at samfunnets målsettinger med videregående opplæring for samfunnet og den enkelte nås. Gudmund Hernes har i rapporten ”Gull av gråstein” sett på tiltak som har virket, kan virke og virke raskt, forutsatt at de rette grep blir fulgt opp organisatorisk og med politisk trykk. Den nasjonale forskningen er av stor betydning for arbeidet som blir gjort i Nord-Trøndelag. Forskningen er så langt med og underbygger og bekrefter de erfaringer og resultater som prosjektet Flere gjennom viser til i løpet av prosjektperioden 2007-2010.

 

Saksframstilling/problemstillinger

Den vedlagte sluttrapporten oppsummerer resultater og erfaringer fra prosjektet, i saken trekkes frem de generelle trekk ved denne.

 

I prosjektet har det vært lagt vekt på at de videregående skolene har tatt utgangspunkt i utfordringer de selv har definert som viktige i forhold til gjennomføringsproblematikk, og vært utfordret til å samarbeide med grunnskole og/eller bedrift/opplæringskontor der dette var naturlig. Tiltakene som er valgt har også bakgrunn i erfaringer fra prosjektet ”Satsing mot frafall” og NIFU STEPs forskning om ”Bortvalg i videregående opplæring” (Markussen og Sandberg).

 

Tiltak i prosjektet har vært delt inn i følgende kategorier:

·         Overgang grunnskole – videregående skole

·         Tiltak i videregående skole

·         Tiltak i overgang skole – bedrift

·         Styrket satsing på lærekandidatordningen og læringsmiljø i lærebedrifter

·         Flere fylkeskommunale læreplasser

 

Fylkestinget har satt som målsetting at graden av gjennomføring skal være 90 % innen 2012, og at strykprosenten skal halveres fra 8 % til 4 % i samme periode. Målsettingen har medført økt fokus på gjennomføring og større bevissthet om hvilke tiltak som er av betydning for at flere lykkes. Prosjektet har skapt debatt og det uttrykkes forventninger om at flere unge fullfører videregående opplæring. Det har vært en klar holdningsendring fra at ”noen slutter” i videregående skole, til at det i større grad stilles spørsmål om årsaken til at elever og lærlinger slutter underveis. Prosjektet har på mange områder medført en større bevissthet om viktigheten av videregående opplæring.

 

Antall sluttere Vg1 har gått ned fra 5,54 % i 2007 til 3,53 % i 2010. Dette er en positiv utvikling og representerer en type resultat som det er naturlig å koble til ulike delprosjekter som er gjennomført. Samtidig vil en nok få en tilleggseffekt ved et fokus på økt gjennomføring som prosjektet innebærer.

 

Graden av gjennomføring kan først måles nøyaktig i 2012 i forhold til måltallet på 90 %. Dette kan forklares med at den nasjonale statistikken har en tilbakevendt måleperiode på 5 år, og er ikke ennå synkron med prosjektperioden. Allikevel kan vi si ut fra simuleringer av denne målemetoden at vi har fremgang.

 

Delprosjektet på lærekandidatordningen har ført til at det er tegnet langt flere opplæringskontrakter under prosjektperioden, sammenlignet med tidligere. I løpet av prosjektperioden er antallet løpende kontrakter økt fra 5 kontrakter i 2006 til 75 løpende kontrakter i 2010.  Selv om dette antallet har økt betydelig, vil det fortsatt være aktuelt at langt flere elever benytter ordningen. 

 

Det er i Iøpet av prosjektperioden forbedret og utviklet nye rutiner på områder med betydning for gjennomføringen. Dette handler blant annet om overgangen mellom grunnskolen og videregående opplæring, formidling av lærlinger og lærekandidater, heving av lærekontrakter, og fraværsregistrering. Rutiner og systemer er blitt bedre, men det gjenstår fortsatt noe arbeid i forhold til implementering.

 

Det er igangsatt arbeid med å prøve ut intensive kurs for søkere til læreplass med stryk. Det ble i samarbeid med kurssentrene ved to av fylkets videregående skoler avviklet tre kurs våren 2010 i fagene norsk, naturfag og engelsk.  Målet for deltakerne var å bestå ny eksamen. Karakterene vitner om meget gode resultater for de kandidatene som meldte seg på kurs og avla ny eksamen. De positive resultatene fra intensive kurs med påfølgende eksamen videreføres som tiltak høsten 2010.

 

Prosjektet Flere gjennom har vært en betydelig satsing for å øke gjennomføringen i videregående opplæring. I prosjektet er det gjennomført til sammen 20 delprosjekter. Hvert enkelt av disse har gitt den enkelte skole nyttige erfaringer som grunnlag for videre arbeid.

 

Prosjektets målsetting om 90 % gjennomføring i videregående opplæring, er knyttet til nasjonale tall for gjennomføring. På det tidspunktet prosjektet startet var det en uttalt forutsetning at resultatet skulle måles mest mulig objektivt og sammenlignbart med andre.  Utfordringen er at de nasjonale tallene som innhentes av SSB og publiseres gjennom Skoleporten gjelder for det elevkullet som startet for 5 år tilbake i tid. Det ble ikke satt tallmessige delmål for det enkelte år. Nødvendigheten av å følge den enkelte årgang, vil være viktig i fremtiden. I dag skjer en slik registrering systematisk på skolenivå. 

 

Prosjektet hadde en klar målsetting om å øke antall lærekontrakter i fylkeskommunale virksomheter. Tross ulike tiltak har de ikke ført fram. Virksomhetene viser til at de økonomiske forutsetningene setter begrensninger for inntak av lærlinger. 

 

Nasjonal satsing

Regjeringen presenterte ved skolestart i høst den nye satsingen for å få flere til å fullføre
”Ny GIV ” (Gjennomføring i videregående opplæring). Dette er startskuddet for en nasjonal dugnad for å øke gjennomføringen.  Et viktig satsingsområde her vil være bedre og mer sammenlignbare tall for gjennomføring både i videregående opplæring og i grunnskolen. Fylkeskommunene har sagt seg villig til å delta i et tett samarbeid med nasjonale myndigheter for å lykkes med dette. Satsingen vil gå frem til 2013.

 

Den nasjonale satsingen vil i større grad også stille krav til fylkeskommunene om presise målsettinger som skal følges opp og rapporteres årlig til departementet. Det er også forslag om å innføre en ny tellemåte hvor elevene telles ved overganger mellom skoleslag og nivå og ved overgang til bedrift.  Dette vil i praksis bety at elevene i langt større grad vil ”spores” og det vil være nødvendig å følge de tettere i overgangene.

 

Konklusjon

Prosjektet Flere gjennom sluttføres nå i skole og bedrift, og det er behov for implementering av tiltak basert på prosjektets erfaringer og resultat. Skolene er godt i gang med dette arbeidet.

 

I tillegg til de individuelle konsekvensene av ikke å gjennomføre videregående opplæring vil de samfunnsmessige konsekvensene av lav gjennomføring i videregående opplæring være betydelige. Personer uten videregående opplæring har lavere inntekt, svakere arbeidsmarkedstilknytning, større sannsynlighet for bruk av offentlige trygde- og stønadsordninger og økt sannsynlighet for svak helse. Økes gjennomføringsgraden med 10 % for hele landet vil kostnadsreduksjonen i samfunnet være mellom 5,4 og 8,8 milliarder pr elevkull (SØF). For fylkeskommunens del, vil økt gjennomføring også ha en ressursmessig side. Konsekvensene ved at en får økning elevmassen i forhold til samme kullstørrelse som tidligere, krever økt kapasitet og ressurser.

 

Den nasjonale satsingen ”Ny Giv” går fram til 2013. Satsingen er en nasjonal dugnad i forhold til økt gjennomføring i videregående opplæring. Denne satsingen, sammen med våre egne prosjekterfaringer, tilsier at det i hovedsak er fire områder som krever fortsatt stor innsats for å nå målet om bedre gjennomføring og fullføring av opplæring som leder til studiekompetanse, fag-/ svennebrev eller grunnkompetanse.

 

Videreføring og implementering av tiltak som har hatt effekt for økt gjennomføring på bakgrunn av resultatene fra prosjektet vil behandles som egen sak i fylkestinget i desember. Dette skal sees i sammenheng med anbefalinger som kommer fra Oppvekstkommisjonen samt budsjett 2011 og økonomiplan for 2011-2014.

 

Konklusjonene i rapporten fra Flere gjennom viser at tiltak og kritiske virkemidler som har blitt utprøvd i prosjektperioden, og som har hatt effekt i forhold til økt gjennomføring i videregående opplæring kan sorteres på følgende hovedområder:

 

I.                    Grunnleggende ferdigheter

II.                  Sikre kvaliteten ved overganger

III.                Styrke fag- og yrkesopplæringen i skole og bedrift

IV.                Sterkere læringsmiljø og styrket psykisk helse

 

1.    Grunnleggende ferdigheter

Det å kunne uttrykke seg gjennom å lese, være muntlig, skrive og regne er beskrevet som grunnleggende ferdigheter i de generelle læreplanene, i tillegg til digital kompetanse. Disse fem grunnleggende ferdighetene er det nødvendig å stimulere både i grunnskolen og i videregående opplæring.

 

Viktige tiltak vil være:

-       systemrettede tiltak i forhold til kartlegging og kursing av elever med generelle og spesielle lærevansker

-       kompetansehevende tiltak for lærere i både videregående skole og ungdomsskoler

-       kartlegging og oppfølging av elever som har behov for ekstra støtte

-       videreføre fokus på å sikre kvaliteten på klasseromsledelse

-       bedre ledelse for å øke elevenes motivasjon slik at de gjennomfører videregående opplæring

 

2.    Sikre kvaliteten ved overganger

Alle overganger representerer en utfordring for barn og unge. Allerede i overgangen barnehage – grunnskole vil det være forhold som er viktig å ta hensyn til i videre tilrettelegging for barnet og læring i skolen.  Erfaringsmessig er det viktig å sikre alle overganger det være seg fra barnehage til grunnskole, fra grunnskole til videregående skole, fra videregående skole til bedrift. Med sikring av overganger forstår vi her overføring av relevant informasjon som er av betydning for barns utvikling og at elever skal nå målet om fullført opplæring. 

 

Viktige tiltak vil være:

-        kvalitetssikre tiltak og arbeidsmåter i overgangen mellom grunnskole og videregående skole

-       bedre karriereveiledning og ”helhetlig system” for minoritetsspråklige elever

-       videreutvikle system for bruk av digitale mapper ved informasjonsutveksling i overgangen grunnskole til videregående skole

-       videreutvikle intensive kurs for elever med stryk

-       videreutvikle hybelskole som tiltak til å bedre overgangen fra grunnskole til videregående skole

 

3.    Styrke fag- og yrkesopplæringen i skole og bedrift

Det store frafallet i videregående opplæring er knyttet til de yrkesfaglige studieretninger. På studieforberedende utdanningsprogram sluttfører tre av fire på normert tid, på yrkesfag fire av ti. Forsinkelser er mindre på studieforberedende utdanningsprogram, frafallsprosenten er mindre enn halvparten (18 mot 45 prosent). Andelen som ikke har bestått er åtte prosent i begge slag. (Hernes s 11). Tall som er referert til tidligere viser at det er over dobbelt så mange som slutter etter Vg2, som de som slutter i skole.

Det er også viktig å merke seg at de som faller fra har i snitt bare vært et halvt år kortere i opplæring enn de som fullfører. Dette er viktig å belyse ut ifra at oppfølging på slutten av videregående opplæring vil ha en stor betydning for frafall. Dette er spesielt representativt for de som søker læreplass. Ikke alle som søker læreplass får det, og alternativene er da tilbud om Alternativ opplæring i skole (AOS), påbygging med studiekompetanse eller arbeidssøkende. I det hele tatt er det viktig å ha fokus på de som er ferdig med Vg2 i skole.

 

Aktuell tiltak vil være:

-       videreutvikle lærekandidatordningen og bruk av alternative opplæringsarenaer i samarbeid med videregående skoler og andre instanser

-       fortsatt satsing på videreutvikling av skolens tilbud til elevene om grunnkompetanse gjennom arbeidsliknende opplæringssituasjoner 

-       økt samarbeid med partene i arbeidslivet for å få opprettet flere læreplasser

-       økt fokus på praksis-/yrkesretting av fellesfagene og programfagene jfr nye læreplaner

-       tettere oppfølging av søkere til lærekontrakt/opplæringskontrakt

-       forebygge heving av lærekontrakter

-       forbedre tilbudet Vg3 påbygging studiekompetanse (3PÅ)

 

4.    Sterkere læringsmiljø og styrket psykisk helse

Rapporten om elevenes læringsmiljø og psykisk helse som ble gjennomført våren 2008, tilkjennegir et behov for å ha et sterkere fokus på dette området. Det ble også arrangert ulike fagdager i 2009 hvor temaet barn og unges psykiske helse stod på dagsorden. 

Aktuelle tiltak vil være:

-       tett samarbeid med foresatte om elevenes læringsarbeid

-       videreføre fokus på å øke kvaliteten på klasseromsledelse

-       bedre ledelse for å øke elevenes, lærlingenes og lærekandidatenes motivasjon slik at de gjennomfører videregående opplæring

-       ressursgruppe mot fravær med tett oppfølging av elevene, lærlinger og lærekandidater

-       bedre oppdagerkompetanse for psykiske helseproblemer hos elever, lærlinger og lærekandidater

-       bruk av tilleggskompetanse i skole

 

Rapporten fra prosjektet Flere gjennom oversendes til Fylkestinget i Nord-Trøndelag til orientering. Rapporten oppsummerer og vurder prosjektet som vellykket både i forhold til:

-       Oppnådde mål og resultater

-       Høsting av erfaring og kompetanse

-       Innsikt i kritiske virkemidler

 

Konklusjonene i rapporten fra Flere gjennom viser at tiltak og kritiske virkemidler som har blitt utprøvd i prosjektperioden, og som har hatt effekt i forhold til økt gjennomføring i videregående opplæring kan sorteres på følgende hovedområder:

 

1.       Grunnleggende ferdigheter

2.       Sikre kvaliteten ved overganger

3.       styrke fag- og yrkesopplæringen i skole og bedrift

4.       Sterkere læringsmiljø og styrket psykisk helse

Rapporten viser også til at intensjonsavtalen om det 13-årige skoleløpet mellom kommunene og Nord-Trøndelag fylkeskommune, samt partnerskapsavtale mellom NAV og Nord-Trøndelag fylkeskommune også må trekkes frem som kritiske faktorer.

Videreføring og implementering av tiltak som har hatt effekt for økt gjennomføring på bakgrunn av resultatene fra prosjektet Flere gjennom og anbefalinger fra Oppvekstkommisjon behandles som egne saker i fylkestinget i desember.

 

---