Økonomistrategi 2011-14

Fylkesrådets vurdering:

Stor aktivitet og rekordinvesteringer kjennetegner vedtatt budsjett og økonomiplan. Det er aldri før investert så mye penger på veg, skole og tannhelse i Nord-Trøndelag. Fylkestinget har et solid fundament for denne satsingen og vedtatt økonomiplan er i balanse. Kommuneproposisjonen, som ble lagt fram midt i mai, innebærer ingen vesentlig endringer. Regjeringas opplegg for 2011 samsvarer godt med våre forventninger, slik de er uttrykt i vedtatt økonomiplan.

I budsjett 2010 ble det understreket at det høye investeringsnivået betinger en sterk økonomistyring. Rente- og avdragutgifter øker. Med samme veksttakt i økonomien som vi har opplevd de senere år, har vi bæreevne til dette. Tegn i tida gjør det likevel nødvendig med større aktsomhet. Regjeringa varsler omlegging av inntektssystemet for fylkeskommunene fra 2014. Det er usikkert hvordan det vil slå ut. Vi er følsomme for endringer i rentenivå. Vi har per i dag en underdekning i slutten av neste økonomiplanperiode.

Økonomistrategisaken er fylkestingets mulighet til å påvirke innretningen på fylkesrådets forslag til budsjett 2011 og økonomiplan 2011 – 2014. Tradisjon tro spiller vi inn forhold som vi mener er av vesentlig betydning for økonomien framover, og stiller spørsmål til fylkestinget. Fylkestinget står fritt til å reise andre problemstillinger som anses relevant.

Spørsmål 1: Fylkesrådet ønsker å foreta en avsetning for å bygge opp en framtidig buffer for å møte endringer i økonomien. Er fylkestinget enig i det?

Ved behandlingen av budsjettet for 2010 ga fylkestinget klarsignal til en gjennomgang av ressursbruken på alle områder. Dette ble først og fremst igangsatt for å få fram kunnskap om og en oversikt over den totale pengebruken som fylkestinget har ansvaret for. Videre for å se på tiltak som kan være aktuelle gitt vi får en dempet offentlig satsing de nærmeste årene. Rapport fra ressursgjennomgangen legges fram som vedlegg til denne saken.

Fylkesrådet vil understreke at den framlagte rapporten ikke er forslag til tiltak som skal gjennomføres, men mer en dokumentasjon av ressursbruken. Dette er viktig av flere grunner. Det viktigste er at denne gir oss kunnskap om totaliteten i våre budsjetter. Selv om gjennomgangen så langt er foretatt sektorvis, og ikke undergitt en helhetsvurdering, synliggjør den både muligheter og konsekvenser om fylkesting i nær framtid blir tvunget til å gjennomføre omfattende endringer som følge av lavere veksttakt og en dempet offentlig satsing.

Fylkesrådet vil foreta en helhetlig vurdering av de muligheter som framkommer i arbeidet med budsjett 2011 og økonomiplan 2011 – 2014. Vi vurderer en tilnærming av de ulike skisserte tiltak basert på fire ulike kriterier.

Konkrete tiltak som kan iverksettes
Ressursgjennomgangen har synliggjort flere konkrete tiltak som umiddelbart kan iverksettes og representere besparelser. Dette kan gjennomføres innenfor de fullmakter som ligger i budsjettet.

2. Tiltak som kan utredes videre for vedtak
Innenfor flere sektorer er det pågående aktiviteter som det stilles spørsmål ved riktigheten av å fortsette med. Dette er tiltak som det vil være riktig å utrede videre med sikte på omlegging eller nedlegging.

Handlingsrom som gir grunnlag for omprioriteringer
Det er en sterk vilje – politisk og administrativt – til å bedre tjenestetilbud og gjennomføre nye, større satsinger. Derfor er det en normalsituasjon at innmeldte behov går langt ut over de økonomiske rammene man rår over. Ressursgjennomgangen er et godt verktøy som grunnlag for omprioriteringer innenfor den enkelte sektor.
Tiltak i beredskap i tilfelle innstramming i økonomien
Mange av de tiltak som er skissert i ressursgjennomgangen strir mot vedtatt politikk fra fylkestinget. Det er gjort politiske valg for å øke kvaliteten på enkelte tjenesteområder eller beholde spesielle desentraliserte strukturer, innenfor områder som skole, tannhelse og kultur. Tiltakene er likevel viktig som beredskap, gitt en framtidig innstramming i våre rammebetingelser som tvinger oss til omfattende kutt i tjenesteproduksjonen.

Spørsmål 2: Er fylkestinget enig i en slik ”oppdeling” i det videre arbeidet med gjennomgangen av ressursbruken?

Gjennom satsingen «Flere gjennom» har vi oppnådd resultater ved at stadig flere av våre ungdommer fullfører sin videregående opplæring. Dette er fortsatt den viktigste oppgaven på utdanningsområdet.

Fylkesråd for utdanning har satt ned en oppvekstkommisjon som har som mandat å identifisere og formulere de viktigste utfordringene for oppvekst i Nord-Trøndelag, bidra til offentlig debatt og foreslå tiltak. Resultatet av kommisjonens arbeid vil foreligge i løpet av høsten, og det er grunn til å tro at den vil påvirke enkelte satsinger i budsjettet for 2011.

Videregående opplæring er av stor betydning for vekst og utvikling i fylket. Nord-Trøndelag bruker mer penger enn landsgjennomsnittet på å gi våre ungdommer et kvalitativt godt skoletilbud. En utfordring er å få en innretning på den totale satsingen slik at ressursene fordeles mest mulig rettferdig mellom ordinær undervisning og spesielle satsinger mot få elever som gis et tilbud av relativt høy kvalitet.

Spørsmål 3: Skal ressursbruken innenfor utdanningsområdet vris fra spesielle satsinger til fordel for ordinær undervisning?

Spørsmål 4: Hvis den statlige overføringsordningen til fagskolen ikke dekker de reelle kostnadene til drift, bør vi likevel prioritere dette skoletilbudet?

Fra 2010 fikk fylkestinget ansvaret for vesentlig mer veg, i og med at vi, med unntak av stamvegene, ble gitt ansvaret for hele riksvegnettet. I Nord-Trøndelag har vi vedtatt ambisiøse planer for vegnettet. De «gamle» fylkesvegene skal få fast dekke i løpet av tiårsperioden fram mot 2020. Samtidig legges det opp til omfattende investeringer i de «nye» fylkesvegene – både gjennom nybygging og opprustning av eksisterende vegnett.

Behovet på vegsektoren er stort. Det trengs betydelige beløp på «gamle» og «nye» fylkesveger for å nå målsettingen om en tilfredsstillende vegstandard i årene framover både i forhold til drift, vedlikehold og investering. Nye tall i fylkesvegplanen 2010 – 2013 viser et gap på om lag 50 millioner kroner i perioden når det gjelder det vi har til disposisjon og de det uttrykte behovet for drift- og vedlikehold. Skal gapet dekkes må det enten skje gjennom en omprioritering på vegbudsjettet, eller tilføring av midler fra andre sektorer.

Spørsmål 5: I et valg mellom nyinvesteringer eller vedlikehold, er fylkestinget enig i en dreining av bruken av vegpengene til fordel for vedlikehold?

Kultur spiller en viktig rolle i det nordtrønderske samfunn. Det er viktig å videreføre en profil på kultursatsinga som ivaretar kulturlivets særpreg i vår region. I vårt fylke skapes mye av identiteten innenfor amatørkulturen og frivilligheten. Dette ligger også til grunn for de mål og ambisjoner som ligger i vedtatte planer på kulturområdet. Det er sterke ønsker på flere områder. Skal ønsker oppfylles må det skje gjennom omprioriteringer på kulturområdet eller at kultur får en større andel av totalbudsjettet.

Et spørsmål som reises i dette dokumentet, og som også er berørt i ressursgjennomgangen, er hvordan vi skal videreføre Musikk i Nord-Trøndelag. Distriktsmusikerordningen har fått vesentlig endret rammebetingelser og står overfor omstillingsutfordringer,

Spørsmål 6: Er fylkestinget innstilt på å få seg forelagt en sak som innebærer en omlegging av distriktsmusikerordningen?

Det er store forventninger i nordtrøndersamfunnet til de virkemidler som settes inn i Regionalt utviklingsprogram. De siste årene har vi vridd ressurbruken mot et stadig sterkere næringsfokus. I 2009 og 2010 har vi sett et større behov for avhjelpende tiltak mot industrimiljø i fylket som har vært rammet av konjunkturnedgangen. Presset på de regionale utviklingsmidlene oppleves som større og større. Det er stor iderikdom og mange prosjekter som søker støtte. Vi har ikke de beste måleinstrumenter for å sikre oss at pengene nyttes der de gis best effekt og størst verdiskaping.

Spørsmål 7: De senere årene har bruken av regionale utviklingsmidler hatt et sterkere næringsfokus. Er fylkestinget enig i at vi også bør legge større vekt på målinger av effekten når det gis RUP-tilskudd?

Steinkjer, 25. mai 2010

Alf Daniel Moen
fylkesrådsleder
(sign.)

Saksutredning for fylkesrådet

Hjemmel/Referanse for saken:

Fylkesrådets vedtak i sak 10/17, Økonomiprosesser i 2010

FT 09/77, Årsbudsjett 2010 og økonomiplan 2010-13

Trykte vedlegg:

Saken ble behandlet i møte i Administrasjonsutvalget 25. mai, hvor den ble tatt til orientering.

Utrykte vedlegg:

Fylkesrådets vedtak i sak 10/17, Økonomiprosesser i 2010
FT 09/77, Årsbudsjett 2010 og økonomiplan 2010-13
Kommuneproposisjonen for 2011 ((St.prp.nr. 124 S (2009-2010)), som er tilgjengelig på Kommunal- og regionaldept. sine nettsider på:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/dok/regpubl/prop/2009-2010/Prop-124-S-2009-2010.html?id=604522
Revidert nasjonalbudsjett 2010 (St.meld. nr. 2 (2009-2010)), som er tilgjengelig på finansdept. sine nettsider på: http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/regpubl/stmeld/2009-2010/Meld-St-2-2009-2010.html?id=604528

Utredning:

1. Økonomien etter at forslag til revidert nasjonalbudsjett 2010 og kommuneproposisjonen 2011 er lagt fram

Revidert nasjonalbudsjett for 2010 og Kommuneproposisjonen for 2011 ble lagt fram den 11. mai d.å. I det følgende blir fylkestinget gitt en orientering om konsekvensene for oss av forslagene, en orientering om de økonomiske utfordringene og strategier for å håndtere disse i årene framover. Fylkestinget inviteres til å gi signaler i forkant av budsjett- og økonomiplanarbeidet til høsten.

Den siste orienteringen om økonomien overfor de folkevalgte, ble foretatt i årsbudsjett 2010 og økonomiplan 2010-13 (FT 09/77), med supplerende opplysninger om stortingsbehandlingen av statsbudsjettet for 2010 (notat 26.11.09 (09/03469-22).

1.1 Frie inntekter i kommuneproposisjonen

Av samlet vekst i frie inntekter i Kommuneproposisjonen på mellom 2,5 og 3 mrd. kroner til kommunesektoren, legges det opp til at 200 mill. kroner fordeles til fylkeskommunene. Fylkeskommunenes andel av den samlete veksten er mindre enn den har vært de siste årene. Dette er begrunnet med at den demografiske utviklingen for neste år gir størst økonomiske utfordringer for kommunene.

Nord-Trøndelag fylkeskommunes andel av veksten i frie inntekter kan bli mellom 5-6 mill. kroner over det nivået vi har lagt i økonomiplanen 2010-13. I Revidert nasjonalbudsjett legges det også opp til bare mindre justeringer av inneværende års inntekter. Statens signaler er helt i tråd med våre antakelser i økonomiplanen om en noe dempet offentlig satsing i de nærmeste årene.

Teknisk Beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) beregner hvert år hvordan kostnadene til kommunesektorens drift av velferdstjenester vil utvikle seg. For neste år vil den demografiske utviklingen medføre økte kostnader på om lag 2,4 mrd kroner. Kostnadsøkningen blir klart høyere enn økningen har vært de senere årene. Det skyldes først og fremst en betydelig sterkere befolkningsvekst blant de eldste eldre. 170 mill. kroner av kostnadsveksten neste år faller på fylkeskommunene. Antallet 16-18 åringer antas å være stabilt fra 2010 til 2011.

I økonomiplanen 2010-13 er det ikke oppført inntektsforventninger utover det statens opplegg for 2010 tilsier. Det tas heller ikke sikte på å budsjettere med slike forventninger videre framover. Realvekst bevilget fra statens side og virkningen av det varslete, nye inntektssystemet vil ha stor innvirkning på utviklingen i årene framover.

1.2 Nytt inntektssystem er utsatt

I forslaget til statsbudsjett for 2010 ble det varslet at en ny kostnadsnøkkel for fylkeskommunene ville bli lagt fram i kommuneproposisjonen for 2011.

Nå går det fram at Kommunal- og regionaldepartementet har behov for ytterligere utredningsarbeid. Det legges derfor ikke fram en ny kostnadsnøkkel for fylkeskommunene nå. Det er heller ikke opplyst når ny nøkkel kan foreligge. Signaler kan tyde på at det blir tidligst om to år. Flere uavklarte faglige spørsmål må vurderes videre. Innen videregående opplæring er det behov for ytterligere utredning for å finne ut om merkostnader med spredt bosetting fanges opp på en god måte. Man må også foreta valg av kriterier for fagskoler. For lokale ruter (kollektivtransport) er det utfordringer med å finne gode kriterier. Det gjelder særlig for kriterier som skal avspeile variasjoner i utgifter til båt/ferge.

1.3 Befolkningsutvikling

I økonomiplanen 2010-13 har vi lagt befolkningsprognosen Middels nasjonal vekst fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) til grunn for vår prognose for de frie inntektene. Tilsvarende vil også bli lagt til grunn for perioden 2011-14. Siste prognose ble laget av SSB i juni 2009. En oppdatering er ventet i juni i år. Det vil vi ta hensyn til i budsjett 2011 og økonomiplan 2011-14.

Nedenfor vises utviklingen i to sentrale størrelser i befolkningsprognosen – samlet folketall og antall personer i aldersgruppen 16 – 18 år. Vi vil få en generell befolkningsvekst fra 2010 til 2011 på 0,4 prosent, mens landet vil få en vekst på 1,1 prosent. For årene videre framover mot 2020 vil vi ha en årlig vekst på 0,5 prosent, mens landet vil ha en vekst på om lag 1 prosent. For aldersgruppen 16-18 år er det en del svingninger mellom år. Svingningene hos oss følger utviklingen for landet, men er større begge veier. Dette medfører både økonomiske og organisatoriske utfordringer i årene framover. Fra 2010 til får vi en nedgang i antallet 16-18 år på 0,6 prosent, mens landet ikke får noen endring. Fra 2011 til 2012 er en økning på om lag en halv prosent både for oss og landet, mens vi fra 2012 til 2013 får en økning på 2,4 prosent. Det er dobbelt så mye som for landet (1,2 prosent). Fra 2013 til 2014 får vi en nedgang på 0,9 prosent. Da har landet en økning på 0,4 prosent. Fra 2015 og til 2020 vil antallet bli redusert. Da vil vår nedgang vil være relativt sterkere enn for landet, med unntak for 2017 som viser en økning på 0,9 prosent hos oss og en reduksjon på 0,1 prosent for landet.

Fig.1 Endring i folketall i Nord-Trøndelag og landet ifølge prognose MMMM fra SSB, faktiske tall for perioden 2008-10, prognosetall fra 2011.

Nord-Trøndelag er en av de fylkeskommuner som taper frie inntekter pga. befolkningsutviklingen. Dette skyldes at vår befolkningsvekst ligger under landsgjennomsnittet.
I perioden 2005-2010 har vi hatt en generell befolkningsvekst på 2,4 prosent, mens landet har hatt en vekst på 5,5 prosent i samme periode. I samme periode økte antall 16-18 åringer hos oss med 7,2 prosent, mens landet hadde en økning på 11,8 prosent. I perioden 2005-2010 har vi hatt et økonomisk tap på til sammen nesten 34 mill. kroner.

Med virkning fra 2010 blir innbyggertilskudd og utgiftsutjevning i rammetilskuddet beregnet ut fra folketallet pr. 1. juli i året før budsjettåret. Tidligere beregnet man disse inntektene ut fra folketallet pr. 01.01. i budsjettåret (med en oppdatering av innbyggertallet midt i budsjettåret). Edringen fører til at vårt tap i 2010 nå beregnes til 3,7 mill. kroner, mens tapet etter den tidligere ordningen ville ha blitt på 6,4 mill. kroner.

1.4 Fylkestingets budsjettområde – endringer og utfordringer i planperioden

Det går fram av økonomiplanen 2010-13 at det totale inntektsnivået på fylkestingets budsjettområde synker fra 2010 til 2011 med 11 mill. kroner, og fra 2011 til 2012/13 med ytterligere 5 mill. kroner. Nye beregninger viser at inntektsnivået i 2014 vil ligge på omlag samme nivå som i 2013. Ettersom inntekter og utgifter må balansere de enkelte år, må økonomiplanen vise tilsvarende reduksjon for de samlede sektorrammene. Dette innebærer at nesten alle sektorer får reduserte rammer i løpet av økonomiplanperioden 2010-13.

I økonomiplanen i avsnitt 3.2 (side 61) har vi omtalt utfordringer etter planperioden i slik størrelsesorden i forhold til 2013:

I forhold til 2010 representerer dette salderingsutfordringer på 50 mill. kroner i 2014 og 62 mill. kroner i 2020. Disse utfordringer oppstår pga. frafall av momskompensasjonsinntekter i driften fra 2014, økende utgifter til renter og avdrag m.m.

Utgifter til renter og avdrag øker med om lag 51 mill. kroner fra 2010 til 2013. Det kan bli en besparelse i renteutgiftene i år, men på sikt viser prognosene et høyere rentenivå på linje med det som er lagt opp til i vår økonomiplan.

I sak 09/233 den 15.12.2009, i fylkesrådet, ble avtale om ansvarlig lån mellom NTE og fylkeskommunen godkjent. Avtalen medfører en årlig utbetaling på 150 mill. kroner i renter. Det er ikke forutsatt avdrag i fastrenteperioden på 10 år. Samlet sett gir dette noe høyere utbetaling enn det som ligger inne i økonomiplanen 2010-13. Renteinntekten på 150 mill. kroner pr. år vil imidlertid ikke bli prisjustert.

Av årsbudsjett 2010 og økonomiplan 2011-14, fylkesrådets vurdering, går det fram bl.a at ”Det høye investeringsnivået i 2010 og årene framover betinger en sterk økonomistyring. Rente og avdragsutgiftene øker. Med samme veksttakt i økonomien som vi har opplevd de senere år, har vi bæreevne til tunge investeringer og samtidig kunne løse andre viktige oppgaver som fylkestinget har ansvar for. Tegn i tida kan tyde på en lavere veksttakt og en noe dempet offentlig satsing de nærmeste årene. Vi velger å ta dette inn over oss at dette kan bli en realitet.”

I og med at vårt lånenivå vil øke som følge av den planlagte investeringstakten framover, vil også eksponeringen overfor rentesvingninger øke. Denne risikoøkningen kan det være naturlig å møte med avsetninger f.eks. til et rentefond, slik at man sikrer stabile driftsforhold selv om renteutgiftene skulle øke mye. Innsparinger i driften kan finansiere et slikt rentefond, samtidig.

1.5 Gjennomgang av ressursbruk

Arbeidet med Økonomistrategi 2011-14 er innledet med en gjennomgang av ressursbruken på alle områder i tråd med mandat gitt av fylkesrådet den 23.11.2009. Rapport fra ressursgjennomgangen med vedlegg følger som vedlegg til saken (dokument 10/00579-11 og 10/00579-10).

Ressursgjennomgangen er satt i gang bl.a fordi fylkesrådet ønsker mer fokus på alle pengene som fylkeskommunen disponerer over, og ikke bare på fordeling av den årlige veksten. Man har også følt behov for bedre kunnskap om og oversikt over ressursbruk og effekter, også politiske. All vår aktivitet har en politisk begrunnelse eller vilje. Denne viljen kan variere i styrke og kan også endre seg over tid; det er ikke sikkert at all ressursbruk er like godt begrunnet nå som tidligere.

Gjennomgang av ressursbruken viser en del muligheter for å fremskaffe økonomisk handlingsrom for omprioritering av bruken av våre midler. Gjennomgang er foretatt sektorvis, og er ikke undergitt en helhetsvurdering.

Med signaler og innspill fra fylkestinget til Økonomistrategi 2011 – 14, vil fylkesrådet i budsjett 2011 og Økonomiplan 2011-14, foreta en helhetlig vurdering av de muligheter som er framkommet. Vurderingen vil bygge på fylkesrådets politiske plattform, ønskede dreininger i ressursbruk, behov som vanligvis oppstår i vår løpende drift og som vanskelig kan unngås, økonomiske utsikter m.v.. Ikke minst vil det være nærliggende å vurdere om fordelingen mellom sektorene er den beste.

De ansatte er sikret adgang til medvirkning i våre økonomiprosesser gjennom bl.a informasjonsmøter og drøftingsmøter både vår og høst. Dersom det ligger an til omstilling som får betydning for de ansatte, vil arbeidsgiver legge opp til en tettere dialog med de tillitsvalgte, og forsøke å finne virkemidler som ligger innenfor rammene for en god personalpolitikk. En omstilling gjennom naturlig avgang vil være mulig ut fra den alderssammensetningen som vi ser oppstår i de nærmeste årene. Omstilling basert på naturlig avgang vil kreve god planlegging i forkant.

2. Investeringer

Investeringer i økonomiplanen 2010-13 forutsettes videreført i planperioden 2011-14. Veginvesteringer tas det sikte på å videreføre i 2014 på samme nivå som 2013 i økonomiplanen. I de øvrige sektorer er det til planleggingsformål, satt opp et investeringsnivå på til sammen 40 mill. kroner i 2014. Dette innebærer at de nye investeringer som er omtalt i vedlegg 3, rapporten om status og utvikling av skoleanleggene fram mot 2025, og de økonomiske konsekvenser som følger av dem, ikke er hensyntatt i omtalen i kap. 1.4.

3. Sektorenes driftsrammer

3.1 Pensjonsutgifter

Det foreligger ingen ny aktuarberegning for normalnivået på våre pensjonsutgifter før til høsten. Våre anslag for pensjon for årene framover står dermed inntil videre på samme nivå som omtalt i økonomiplan 2010-13 (i avsnitt 3.4, side 66).

Av kommuneproposisjonen. for 2011 går det fram at pensjonsreformen innføres fra 1. januar 2011, og at de regelendringer som følger av reformen isolert sett vil medføre reduserte kommunale pensjonsforpliktelser (levealderjustering, lønnsvekst fratrukket 0,75 prosent m.m.). Årskull til og med 1953 skal beholde dagens opptjenings- og beregningsregler i folketrygdens alderspensjon. Nye regler for samordning med ny alderspensjon i folketrygden skal utarbeides. Disse vil kunne påvirke utgiftene til de offentlige tjenestepensjonsordningene.

I kommuneproposisjonen opplyses det at de forutsetninger som ble gjort i 2005 om levealder fram mot 2020, allerede er i ferd med å bli nådd. Arbeidsdepartementet vil derfor vurdere nye justeringer med virkning fra 2012. En oppdatering av levealderforutsetningene vil kunne innebære kostnadsøkninger for de kommunale pensjonsordningene. Arbeidsdepartementet varsler i kommuneproposisjonen at det kan bli en tilpasning i reglene for tjenestepensjon for årskullene fra 1954. Konsekvenser for kommunesektoren av pensjonsreformen og nye levealderforutsetninger vil bli nærmere vurdert i kommuneproposisjonen for 2012.

3.2 Politisk virksomhet, ledelse og stab

3.2.1 Målsettinger

På mange av satsingsområdene i fylkesrådets plattform ”Med blikket mot framtida” vil måloppnåelsen i større eller mindre grad være avhengig av medvirkning fra sektoren.

Sektoren er et av konsernets viktigste verktøy for at fylkeskommunen skal utvikles som en helhetlig, samlet organisasjon.

Sektoren skal samlet og gjennom sine fagfunksjoner:

o Gi profesjonell faglig støtte til virksomhetene i fylkeskommunen

o Bidra til koordinering og effektivisering av nødvendige stabs- og støttefunksjoner, slik at virksomhetene i større grad kan konsentrere seg om sine basisfunksjoner

o Bidra til at virksomhetene kan utøve sin eksterne tjenesteproduksjon overfor innbyggere og lokalsamfunn i samsvar med generelle og spesifikke normer for effektivitet og lovlighet.

o Bidra direkte i fylkeskommunens tjenester overfor innbyggere og lokalsamfunn, eksempelvis gjennom leverandørutviklingsarbeidet.

o Sektorens tiltak skal bidra til at fylkesrådet når sine mål innenfor miljø- og klimapolitikk.

o Bidra til at Nord-Trøndelag fylkeskommune framstår som en helhetlig organisasjon.

3.2.2 Hovedutfordringer og strategi fremover

Administrasjonsavdelingen har gjennom ressursgjennomgangen avdekket at man har et potensial for effektivisering og profesjonalisering innenfor sektorens område. Det er også avdekket at hovedutfordringene for sektoren også er utfordringer for konsernet: Det gjøres mye dobbeltarbeid i konsernet, der det sentrale ledd fungerer som en kontrollinstans. Det er viktig at man i begge ledd sørger for læring og forbedring der feil og mangler avsløres.

Det er dermed et ønske om å øke både fag- og systemkompetanse innad i sektoren og i fylkeskommunens virksomheter.

Innføring av elektroniske systemer har ikke i stor nok grad, ført til at effektiviseringsgevinst er tatt ut. Det er trolig rett at det er slik, for de første årene med nye systemer vil man ofte oppleve at oppgavene som skal løses, kan virke både større og tyngre. I tillegg påtar man seg gjerne nye oppgaver når et nytt system innføres. I årene fremover vil nye oppgraderinger komme, og nye moduler kjøpes inn og benyttes. Organisasjonen er nå på et nivå der effektiviseringsgevinst kan tas ut i flere sammenhenger. Målet må være å bidra til at virksomhetene i større grad kan konsentrere seg om sine basisfunksjoner. For å kunne ta ut effektiviseringsgevinster etter hvert som nye systemer implementeres i organisasjonen, vil man i sektoren sørge for at det samtidig innføres nye arbeidsrutiner.

Elektroniske systemer kan tas i bruk på stadig nye områder. Dette vil bli gjort i perioden.

Et større antall ansatte i sektoren vil I løpet av perioden 2011 – 2014 gå av ved oppnådd pensjonsalder eller med AFP. Opprettholdelse av kompetanse innenfor de forskjellige fagområdene i sektoren vil være en kritisk faktor for å lykkes med å nå sektorens målsettinger.

Sektoren skal også i fremtiden levere tjenester på høyt faglig nivå overfor virksomhetene. Dette skal gjøres gjennom effektivisering av arbeidsoppgaver, aktiv bruk av kompetansekartleggingen som er gjennomført i løpet av våren 2010, omorganisering av enkelte deler av virksomheten og satsing på fortsatt høy faglig kompetanse hos ansatte.

Innenfor tidsperioden dekket i Økonomistrategi 2011 – 2014 vil sektoren arbeide med utvikling og effektivisering på følgende områder innen egen sektor og i konsernet:

Oppgradering og bruk av nye moduler innenfor de elektroniske systemer Agresso og Public 360. Herunder kobling mot andre fagsystemer for å unngå manuelle dobbeltregistreringer.
Ny organisering/endret ressursbruk i avdelingen og på områder som også omfatter ytre virksomheter, herunder ny organisering av IT-funksjonen i NTFK.
Innføring av digitalt fylkesråd og papirløst fylkesting
Sterkere fokus på internkontroll og økt kontroll på områder der konsernet fungerer ineffektivt og feilfrekvensen er stor
Opplæring og kompetanseheving av internt og eksternt personale
Effektivisering innad i Fylkets Hus, inkludert avvikling av selskapet Fylkets Hus AS dersom dette er ressursbesparende.
Arealeffektivisering i Fylkets hus
Miljøtiltak i henhold til mål satt i fylkesråd og fylkesting

Oppreisning for barnehjemsbarn blir en større sak for kommunene i Nord-Trøndelag i planperioden. I likhet med i andre fylker ønsker kommunene at fylkeskommunen skal administrere ordningen. Dette vil bli en større ekstra kostnad for avdelingen de nærmeste to til tre årene.

Seniorordningen er under evaluering. Dersom dagens ordning videreføres, vil det bli behov for ressurstildeling til personaltiltak utover Økonomiplan 2010 – 2013.

3.2.3 Oppsummering

I alt sitt arbeid vil sektoren ha som målsetting at Nord-Trøndelag fylkeskommune skal utvikles som helhetlig, profesjonell organisasjon.
Sektoren vil gjennomføre det meste av sin effektivisering og utvikling gjennom omprioritering i egen sektor og i øvrige virksomheter.
Det vil bli behov for ressurser utover Økonomiplan 2010 – 2013 til kommunenes satsing på oppreisning for barnehjemsbarn.
Det vil bli behov for ressurser utover Økonomiplan 2010 – 2013 til en styrking av personalmidlene dersom seniortiltakene videreføres på dagens nivå.

3.2.4 Investeringer

Investeringer vedtatt i Økonomiplan 2010 – 13 forutsettes gjennomført.

Det er mulig å integrere fagsystemene Agresso og Extens. Dette vil gi stor effektiviseringseffekt for arbeidet med føring av fastlønn for alle ansatte på skolene. Det tas sikte på å innføre integrasjonen i 2012.

3.3 Utdanning

3.3.1 Målsettinger

Nord-Trøndelag fylkeskommune har høye ambisjoner for utdanningssektoren. Resultatene våre viser at vi er på god vei, men vi må fortsatt strekke oss for å bli i stand til å nå de sentrale målsettingene.

Videregående opplæring i Nord-Trøndelag skal kjennetegnes ved at alle under utdanning har innvirkning på hele læringsprosessen og muligheten til å utvikle sine evner og talenter i et trygt og kreativt læringsfelleskap. Den grunnleggende respekten for medmennesket og dets mangfold skal ligge i bunnen for all læring. Personlig vekst, kompetanse, nærings- og samfunnsutvikling er det langsiktige målet.

Styringsgrunnlaget for utdanningssektoren finner vi primært i opplæringslovgivingen. Sentrale styringsdokumenter innen NTFK er fylkesrådets plattform, fylkesplan/sektorplan utdanning og utviklingsmål vedtatt av fylkestinget. Fra dette styringsgrunnlaget kan vi uteske følgende målsettinger.

Flere gjennom

Andel elever, lærlinger og lærekandidater som gjennomfører videregående opplæring skal økes, og fravær og frafall reduseres.

En av de mest sentrale prioriteringene er at de som ikke fullfører videregående opplæring skal reduseres til 10 % innen høsten 2012. Det vil si at 90 % skal ha fullført eller fortsatt være under utdanning. I tillegg er målsettingen at antallet som stryker reduseres til 4 %.

Forskning viser at elevadferd med fravær fra undervisning er et tegn på at eleven ikke mestrer opplæringssituasjonen eller har vansker som siden fører til frafall eller stryk. Vi skal derfor utvikle og iverksette gode rutiner for bruk av skolearena (elektronisk fraværssystem) og tett oppfølging av enkeltelever. Elevenes tilstedeværelse i opplæringen skal økes i planperioden.

Elever, lærlinger og lærekandidater på den ene siden og lærere, instruktører og skoleledelse på den andre skal ha fokus på læringsarbeidet og hvilke forutsettinger som skal være tilstede for å lykkes.

Økt innsats skal styrke samarbeid og sikre gode overganger fra grunnskole til videregående skole, fra skole til bedrift og til universitet/høgskole. Forskningsbasert viten skal ha fokus.

De videregående skolene skal bidra til utvikling i sine regioner. Innsatsen skal økes for å styrke samarbeid og sikre gode overganger fra grunnskole til videregående skole og fra skole til bedrift. Skoler, bransjer og bedrifter skal i fellesskap utvikle og utnytte hensiktsmessige møteplasser for skole og arbeidsliv.

Det skal oppnås økt tilgang på rådgiving/karriereveiledning. I statsbudsjettet for 2010 satses det videre i arbeidet med Partnerskap for karriereveileding. Målet for dette arbeidet er å utvikle et forpliktende partnerskap for koordinering og samarbeid om utdannings- og yrkesrådgivning i et livslangt perspektiv i hvert fylke. Man håper at arbeidet i partnerskapene på sikt vil bidra til å redusere feilvalg og at flere elever fullfører videregående opplæring.

Kvalitetsutvikling

På skolen skal det være en felles kultur, der lærerne og ledelsen jobber mot felles mål, og der de grunnleggende verdiene gjenfinnes i det praktiske arbeidet med elevene.

Det strategiske utviklingsarbeidet skal drives systematiske og har utgangspunkt i kunnskap om virksomhetens status og resultater, med forankring i nasjonale mål og føringer, styringsgrunnlag for sektoren (FR politisk plattform, FR sektorplan, FT utviklingsmål), samt skolens egne mål. Det skal være fokus på at skoler og lærebedrifter utvikler sin organisasjonsmessige læring.

Fokus på ledelse og ledelsesbevissthet på alle nivå i sektoren skal styrkes.

Følge opp de igangsatte kompetansetiltakene, og sikre at kompetansekravene til ledelse blir ivaretatt. Tilrettelegge for nye lederarenaer i sektoren med styrket fokus på ledelse og utøvelse av lederrollen.

Fylkeskommunen skal systematisk kvalitetssikre den opplæring og veiledning som skjer i den enkelte lærebedrift.

Rekruttering til arbeids- og samfunnsliv

De videregående skolene skal bidra til utvikling og kompetanseheving i sine regioner.

Skoler, bransjer og bedrifter skal i fellesskap utvikle og utnytte hensiktsmessige møteplasser for skole og arbeidsliv.

Skolenes satsing på utvikling av entreprenørskap som pedagogisk metode skal videreføres og forsterkes.

Arbeids- og samfunnslivet skal utnyttes som opplæringsarena. Det skal være mulig å ta i bruk alternative opplæringsmodeller. Det skal legges til rette for alternativ opplæringsarenaer der en større del av opplæringen skjer i bedrift.

Mulighetene som ligger i internasjonalt samarbeid skal utnyttes. Elever og lærlinger skal kunne lære utenfor fylkets og landets grenser. Dette skal knyttes både til skoletilbud og yrkespraksis og kompetanseutvikling.

Pedagogisk funksjonelle skoleanlegg

Prioritering ved gjennomføring av investeringsprogrammet ”Skoler for framtida - videregående skoler i Nord-Trøndelag mot 2020”, opprinnelig vedtatt i 2006 til totalt 805 mill NOK, sikrer de videregående skoler en utvikling av skoleanleggene som en pedagogisk funksjonell læringsarena. Uhensiktsmessig arealkrevende bygningsmasse med relativt stort vedlikeholdsetterslep, erstattes med hensiktsmessige arealer tilpasset økte krav til universell utforming

Opprinnelig vedtatt investeringsprogram er senere supplert med investeringsrammer for energi- og miljøtiltak knyttet til oppnåelse av nasjonale og regionale mål energibruk og klimautslipp.

Fagskolen etter forvaltningsreformen

Gjennom forvaltningsreformen, får fylkeskommunen fra 2010, ansvar for drift og økonomi av fagskolene. Dette gjelder de utdanningstilbudene som er finansiert av staten og som ut fra dette skal være gratis for studentene. I Nord-Trøndelag er dette de tekniske fagskolene og fagskoler med tilbud innenfor helse- og sosialfag.

Fylkeskommunen har som mål å sørge for at det finnes tilbud på fagskolenivå som tar hensyn til lokalt, regionalt og nasjonalt kompetansebehov innenfor prioriterte samfunnsområder. Fagskolen vil være et sentralt element for tertiærnivået i norsk utdanningspolitikk og at koblingen som fagskolen representerer mellom utdanning og næringsliv har en viktig funksjon.

3.3.2 Hovedutfordringer og strategi fremover

Konsekvenser av forslaget til kommuneproposisjon for 2011

Ved en gjennomgang av kommuneproposisjon for 2011, kan man ikke finne noen momenter som har noen store betydninger for utdanningssektoren.

I forbindelse med forvaltningsreformen ble drifts- og finansieringsansvaret for fagskolene overført til fylkeskommunene i 2010, og tilskuddet innlemmet i inntektssystemet. For 2010 ble det gjort en særskilt fordeling av tilskuddet utenfor utgiftsutjevningen, på basis av antall registrerte studenter. Det foreslås at midlene også for 2011 gis en særskilt fordeling basert på studenttall. Grunnlagstallene vil imidlertid bli oppdatert, slik at det for fylkeskommunal teknisk fagskoleutdanning er antall registerte studenter høsten 2009 som legges til grunn for fordelingen av midler i 2011.

Elevtallsutvikling

Befolkningsutviklingen påvirker vår økonomi, og det er derfor viktig å ha oversikt over de befolkningsendringer som kan ventes framover. Statistisk sentralbyrå (SSB) vil legge fram nye befolkningsprognoser i juni 2010. Dette betyr at tenkningen omkring befolkningsutviklingen i Økonomistrategi 2011-14 må bygge på den siste befolkningsprognosen fra SSB som ble lagt fram 11.06.09. Den prognosen er også lagt til grunn for økonomiplanen 2010-13.

Antallet 16-18 åringer i Nord-Trøndelag har redusert litt fra 2009 til 2010. Prognosene fra SSB viser at det ytterligere vil være en liten nedgang fra 2010 til 2011, før antallet øker igjen fra 2011 fram til 2013 med 160 personer. Fra 2014 starter en reduksjon som vil fortsette til 2020, med unntak for 2017. For perioden 2015 – 2020 er den samlede reduksjonen på 480 personer. Innenfor planperioden 2011-14, er det en forskjell på 160 personer fra bunn i 2011 til en topp i 2013.

Svingningene opp og ned i antall 16-18 åringer i årene framover, vil representere utfordringer både økonomisk og organisatorisk. Sektoren men også hver enkelt skole, må etablere en beredskap for tilpasning til svingningene da omstillingsutfordringene faller sammen med en strammere økonomisk situasjon.

Befolkningsprognosen middels nasjonal vekst (MMMM) viser at utviklingen i antall 16-18 åringer vil variere mellom de forskjellige geografiske områdene i Nord-Trøndelag; slik (faktiske tall i 2008 -2010):

*Stjørdalsområdet består av Meråker, Stjørdal og Frosta kommuner. Levanger/Verdalsområdet består av Levanger, Verdal, Leksvik, Mosvik og 60% av Inderøy. Steinkjerområdet består av Steinkjer, Verran, Inderøy (40%), Snåsa (30%), Namdalseid (70%). Indre Namdalsområdet består av Namsos, Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong, Høylandet, Overhalla, Fosnes, Flatanger, Snåsa (70%) og Namdalseid (30%).
Ytre Namdalsområdet består av Vikna, Nærøy og Leka.

Regionale forskjeller i elevtallsutvikling vil forsterke behovet for fleksibilitet og omstillingsevne. For å imøtekomme elevenes 1. ønske har vi i dag marginale tilbud på flere skoler. Endringer i elevtall vil derfor påvirke tilbudsstrukturen og kan i verste fall også gjøre det nødvendig å vurdere skolestrukturen i Nord-Trøndelag.

Tilbudsstruktur

Ressursgjennomgangen har vist at handlingsrommet for utdanningssektoren først og fremst ligger i de delene av tilbudsstrukturen som går ut over lovpålagte oppgaver og tilbud, men som bidrar til høy kvalitet, ”nordtrøndermodellen”. Vi har mange ressurskrevende tilbud, det ligger derfor store ressurser i selve tilbudsstrukturen.

Kostnadene pr elev over landsgjennomsnittet er betydelig redusert (fra kr 9000 til kr 5000), og skyldes i dag i hovedsak den spredte bosettinga i fylket.

Ledelsen på skolene og organisasjonene har bidratt til god ressursutnyttelse som bestilt av FT i budsjettet for 2008. Gjennom god ressursstyring og gode individuelle arbeidsplaner for lærerne sikrer man at elevene får sitt minste årstimetall. Denne ressursutnyttelsen fører til bedre lærerdekning i fagene.

Videregående opplæring er av stor betydning for vekst og utvikling i fylket. Relativt store ressurser brukes til spesielle elevgrupper som gis tilbud av svært høy kvalitet. Vi må vurdere om denne satsingen har et omfang som bidrar til at ordinær undervisning har for lite ressurser.

Spesialundervisning / Sosial-medisinske institusjoner

I 2008 ble det innført nye forskrifter fra staten vedrørende hvem som har ansvaret for elever på institusjoner, samt justering av satsene på tilskuddet. Det viser seg at antallet nordtrøndere på barnevernsinstitusjoner har økt, samt en økning i antallet elever som trenger spesialundervisning og graden av vansker hos disse. Det er en utfordring å planlegge riktig kapasitet på området da fylkeskommunen ikke bestemmer hvor mange som tas inn på helse- og barnevernsinstitusjoner. Dette antallet er stigende. I tillegg har fylkeskommunen opplæringsansvaret både for grunnskole og videregående opplæring.

Flere gjennom – oppvekstkommisjonen

FT har utfordret fylkesrådet til et tett partnerskap med andre relevante aktører for å få en helhetlig tilnærming til de store utfordringene Nord-Trøndelag har når det gjelder utdanning og oppvekst. Det gjelder både at flere skal fullføre og bestå videregående opplæring men også at alle elever skal utnytte sine ressurser og prestere bedre.

Mandatet for oppvekstkommisjon er:

Oppvekstkommisjonen skal identifisere og formulere de viktigste utfordringene for oppvekst i Nord-Trøndelag, bidra til offentlig debatt og foreslå tiltak.

Kommisjonens arbeid skal ende opp i forslag til tiltak rettet mot utdannings- og oppvekstområdet i Nord-Trøndelag. Sluttdokumentasjon vil bli lagt fram for fylkestinget, men det forutsettes at et bredt partnerskap tar ansvar for oppfølging og gjennomføring.

I prosjektet Flere gjennom har vi høstet erfaringer fra ulike type tiltak. Det paradoksale i arbeidet er at det koster ekstra ressurser for å lykkes med at flere elever fortsetter opplæringa og det koster ekstra når vi lykkes og elevene blir i skolen. Den store gevinsten for at arbeidet gir resultater tas ut av andre i samfunnet. Utfordringen for oss blir å ha råd til begge deler.

Fagskolen

Det tekniske og maritime fagskoletilbudet er godt utbygd i Nord-Trøndelag, 70% av studentene er fra andre fylker. Fylkeskommunene har fått forvaltningsansvaret for denne utdanningen og finansieringen vil etter hvert gjøres i rammeoverføringene etter objektive kriterier. Fylkeskommunene arbeider i fellesskap med ordninger som skal sikre god flyt av studenter mellom fylkene, men trolig vil det bli vanskelig å finansiere det tilbudet vi har i dag.

3.3.3 Oppsummering

Utdanningssektoren er i omstilling og har mange utfordringer. Ressursbruken ligger fortsatt over landsgjennomsnittet men spredt bosetting og en desentralisert skolestruktur utgjør hovedårsaken til dette. I tillegg brukes det ekstra ressurser til en skjev fordelingen mellom yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogram, Vi har langt flere elever på yrkesfaglige utdanningsprogram enn landsgjennomsnittet. Vi har flere elever enn landsgjennomsnittet på dyre utdanningsprogram og spesielle nordtrønderske satsninger.

For ytterligere omprioriteringer/rammekutt/effektivisering i tillegg til allerede omstillingsutfordringer fra økonomiplan 2010-13, er man nødt til å se på de områder som nevnt ovenfor.

3.3.4 Investeringer

Investeringer i skolebygg

I økonomiplanperioden frem til 2013 er FT 21/06 ”Skoler for framtida – De videregående skoler i Nord-Trøndelag 2006-20” forsert til ferdigstilling i løpet av 2013. Dette vil bety fokus på etablering av pedagogisk funksjonelle anlegg. Om lag halvparten av kapitalkostnadene til skoleinvesteringene er vedtatt inndekket gjennom effektiviseringskrav til sektoren, dvs reduserte rammer til virksomhetene.

Fra nåtid til ny tid (SFF) mai-2010

Foreløpige konklusjoner fra arbeidsgruppe nedsatt med følgende mandat: Utarbeide rapport om status på gjennomføringen av skoleinvesteringsvedtaket FT 21/06 ”Skoler for framtida – De videregående skoler i Nord-Trøndelag 2006-20”. Premisser til grunn for vurderingen har vært status i skolesaken, elevtallsutviklingen, ressursgjennomgangen 2010 og St.m. nr. 11, 16, 31 og 44.

Stikkord for de nye læringsarenaene i 2005 var generalitet, elastisitet og fleksibilitet. Denne tanken videreføres i de senere St.m. I tillegg kommer et økt behov for spesialundervisning, økt fokus på kvalitet i opplæringa og gjennomstrømming. En ser behovet for å gjøre plass til flere minoritetsspråklige elever. Behovet for gode løsninger knytta til økt IKT-bruk er tydelig. Voksnes rett til opplæring blir understreket, det samme gjelder muligheter for sommerskoler og ettermiddagsundervisning. Intensjonen om økt samarbeid mellom skole og heim og skole og næringsliv videreføres.

Ellers vil økt tilsyn i den videregående skolen, ny timeplanorganisering ved skolene i NTFK, ressursgjennomgangen 2010, jfr skolestruktur og tilbudsstruktur, Oppvekstkommisjonens arbeid og Utdanningsdirektoratets satsning på fysisk og sosialt læringsmiljø (2009-2014) kunne ha innvirkning på bygningsmessige behov i tida framover.

Rapport med noen hovedføringer/prioritering for planperioden herunder endringer prioriteringer i investeringsrammer 2011-14 samt vil bli fremlagt som en del av det pågående økonomistrategiarbeidet

Det settes i gang et større prosjekt, Ny tids skole, med mandat til å skissere føringer for nye skolebygg/ombygginger av de videregående skolene i NTFK fram mot 2025 basert på pedagogiske, arkitektoniske og funksjonelle prinsipper. Arbeidsgruppa vil bli ledet av arkitekt Lars Sundstrøm med deltakere fra Eiendomsavdelingen, skoleutvikling og fra skolene. Gruppa utarbeider en rapport med frist mai-2011. Rapporten sendes FR for videre behandling.

Energi- og miljøinvesteringer

I planperioden vil det opprettholdes fokus på energi- og miljøinvesteringer for å oppnå vedtatte målsetninger mht energibruk og klimagassutslipp

Investeringsprogram for perioden 2010-13 forutsettes videreført på samme nivå i 2014

Universell utforming

Ny plan- og bygningslov stiller økte krav til tilgjengelighet for alle - universell utforming. I perioden 2011-12 vil alle eksisterende bygg bli kartlagt med sikte på en tiltaksplan for å sikre god tilgjengelighet.

Investeringsprogram i gjeldende økonomiplan inneholder tiltak i perioden 2012-13. Disse bør videreføres/forsterkes i siste del av planperioden for dette formålet

3.4 Tannhelse og folkehelse

3.4.1. Målsettinger

Folkehelse

Folkehelsevirksomheten har som målsetting å skape samfunnsmessige forutsetninger for en god helse for hele befolkningen
Reduksjon av sosiale forskjeller i helse skal være gjennomgående rød tråd i strategier og tiltak
Folkehelsearbeidet skal bidra til borgermedvirkning, og være kunnskapsbasert
og -utviklende. Det skal tas hensyn til lokale og regionale utfordringer
Bearbeidet materiale fra HUNT-undersøkelsene skal tas i bruk og bidra til at nordtrønderne får bedre helse.

Tannhelse

Å gi befolkningen et tilstrekkelig og godt tilbud på tannhelsetjenester, gjennom bl.a. riktige prioriteringer, effektiv drift og god ressursutnyttelse

3.4.2. Hovedutfordringer og strategi fremover

Folkehelse

Gjennom ny Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet fikk fylkeskommunen fra 1. januar 2010 et lovpålagt ansvar for folkehelsearbeidet. Dette innebærer å ivareta folkehelse i egen tjenesteyting, og være pådriver for og samordne / koordinere folkehelsearbeidet i fylket. Dette skal bl.a. gjøres gjennom alliansebygging og partnerskap, og ved å understøtte kommunenes folkehelsearbeid.

Fylkeskommunen yter i dag økonomisk støtte til kommunenes folkehelsearbeid, i form av aktivitetsstøtte og til lokale folkehelsekoordinatorer. Det vil være av avgjørende betydning at fylkeskommunen viderefører denne stimuleringsordningen i en tid hvor det blir spesielt viktig å ivareta folkehelsearbeidets befolkningsstrategiske tilnærming, kontra Samhandlingsreformens fokus på styrking av de sykdomsforebyggende helsetjenester. I tillegg skal fylkeskommunen framskaffe kunnskap og oversikt om helsetilstanden i fylket og om faktorer som påvirker helsen.

Lovkravene sammenfaller dermed godt med fylkeskommunenes hovedstrategi om å styrke og videreutvikle det kunnskapsbaserte folkehelsearbeidet i kommunene. Dette gjøres blant annet ved å legge til rette for at HUNT 3-data blir benyttet som grunnlag for planlegging og gjennomføring av folkehelsearbeidet. Det arbeides med planer for en videreutvikling av dette prosjektet som en felles satsing der både fylkeskommunen, kommunene v/KS og HUNT forskningssenter involveres.

I tråd med fylkestingssak 08/4 legges strategien i folkehelsearbeidet gradvis om fra prosjektbasert virksomhet til arbeid innen faste innsatsområder som skal virke på tvers av sektorer og nivåer.

Tannhelse

Hovedutfordringen er for tiden å prioritere bruken av samlet behandlingskapasitet, etter at alle tannlegestillinger nå er besatt.

Full bemanning medfører vesentlig høyere lønnskostnader enn tidligere år, som var preget av høy personalmessig gjennomtrekk, omfattende vakanser og dermed relativt lave personalkostnader.

De høye lønnskostnadene skaper økt press på nåværende økonomirammer. Allerede i innebærende år (2010) er den økonomiske situasjonen innenfor sektoren svært stram. For å kunne holde driften innenfor budsjettets rammer, har det vært nødvendig å iverksette sterk økning i egeninntekter fra betalende pasienter, samt vesentlig reduksjon i tjenestekjøp fra private tannleger (dvs. reduksjon i ”fritt tannlegevalg” for visse grupper av prioriterte pasienter).

Begge de to nevnte salderingstiltakene har som effekt at deler av de siste års økning i behandlingskapasiteten blir disponert til behandling av nevnte pasientgrupper, og indirekte på bekostning av øvrige prioriterte pasienter.

Fylkesrådet har i sin politiske plattform gått inn for ei prøveordning med gratis tannhelsetjeneste for ungdom opp til 21 år. Nå betaler ungdommene 25 % av honorartakstene de årene de fyller 19 og 20 år. Å gi disse to årskullene gratis behandling, vil medføre reduserte honorarinntekter i størrelsesorden 1 million kroner pr. år. Skal ordningen også gjelde hele eller deler av det året de fyller 21 år, øker kostnadene betydelig, da disse nå dekker alle utgiftene selv.

En alternativ måte å oppnå budsjettmessig balanse på, vil kunne være å reversere noe av de siste to årenes økning i bemanning/behandlingskapasitet. Det forestående generasjonsskiftet blant tannlegene og tannhelsesekretærene innebærer en teoretisk mulighet for slik reduksjon i bemanning og dermed i kostnadsnivå. Det kan også vurderes å endre strukturen ved å ansette flere tannpleiere og redusere antall tannleger og tannhelsesekretærer noe.

Selv om vi nå har tilnærmet full bemanning, må vi fortsatt arbeide langsiktig for å motivere våre ansatte til stabilitet i stillingene. Vi må dessuten rekruttere en del nye medarbeidere, i takt med naturlig avgang i årene framover. Vi må derfor kunne tilby attraktive fag- og arbeidsmiljøer, og må derfor videreutvikle våre nye hovedklinikker til sentrale arenaer for dette.

Vår desentraliserte klinikkstruktur er også en kostnadsmessig utfordring, som må vurderes opp mot de ulempene lange reiseavstander ville medføre for pasientene. Fylket har 27 klinikker, derav 11 såkalte ambuleringsklinikker, det vil si klinikker som ikke har fast ansatt tannhelsepersonell, men som betjenes enkelte dager av ansatte som har sin faste arbeidsplass på nærmeste hovedklinikk.

3.4.3 Oppsummering

Folkehelse

Folkehelseområdet er inne i en nødvendig oppbyggingsfase i forhold til å etablere området som en lovpålagt tjeneste med nødvendig kompetanse og økonomiske ressurser. Vår hovedstrategi er å styrke og videreutvikle det kunnskapsbaserte folkehelsearbeidet i samarbeid med våre partnere, i første rekke kommunene gjennom økonomisk stimulering og tilføring av kompetanse.

Tannhelse

Bemanningen og dermed behandlingskapasiteten og personalkostnadene er i de siste par årene økt vesentlig. Uten full budsjettmessig kompensasjon for nevnte økning i personalkostnadene, må driften tilpasses/salderes i vesentlig grad.

Dette må på kort sikt skje ved at deler av den økte behandlingskapasiteten brukes til å skaffe egeninntekter fra betalende pasienter, samt til å redusere kjøp av tjenester fra private tannleger.

På noe lengre sikt vil en også kunne foreta endringer i både personellstruktur gjennom naturlig avgang, og i klinikkstruktur gjennom oppsigelse av nåværende leieavtaler for klinikklokalene.

3.4.5 Investeringer

Investeringer vedtatt i Økonomiplan 2010 – 13 forutsettes gjennomført.

Hovedklinikker Grong og Guldbergaunet:

Eventuelt udekket investeringsbehov beregnes når konkrete planer foreligger.

3.5 Kultur

3.5.1 Målsettinger

• Økt kunst- og kulturformidling for hele befolkningen med barn- og ungdom som hovedmålsgruppe

• Videreutvikle samarbeidet mellom fritids-, interesseorganisasjoner og lokalsamfunn

• Oppfylle krav til universell utforming innenfor kulturområdet

• Videreutvikle kulturdimensjonen som virkemiddel for andre samfunnsområder, eks. kultur og helse og kultur og næring m.v.

3.5.2 Hovedutfordringer og strategi fremover

Hovedutfordringen for kulturområdet er å sikre bredden og kvaliteten innenfor kulturområdet slik at alle kan oppleve kunst og kultur uavhengig av sosial bakgrunn og funksjonsdyktighet. Jfr. Kulturlov vedtatt 1.august 2007.

Kultur spiller en viktig rolle i det nordtrønderske samfunn. Det er viktig å videreføre en profil på kultursatsinga i Nord-Trøndelag som ivaretar kulturlivets særpreg i vår region. I vårt fylke skapes mye av den kulturelle identiteten innenfor amatørkulturen og frivilligheten.

Det vil derfor være viktig for fylkeskommunen å forsterke partnerskapet med de kommuner hvor HUNT 3 resultatene avdekker lav kulturdeltakelse og tilrettelegge for stimulering av frivillighetsarbeidet i et spleiselag med fylkeskommunens midler. Her vil det være viktig å se sammenhengen mellom kulturinnsatsen og den innsatsen fylkeskommunen gjør innenfor folkehelseområdet.

Det vil være en utfordring å sikre tilgang til økonomiske ressurser og fagkompetanse for å kunne gjennomføre planer som har blitt vedtatt i fylkestinget, eks.: plan for profesjonell kunst, idrettspolitiske manifest, handlingsplan for kulturminnepolitikken m.v. Foreslåtte strategier og tiltak vil kunne sikre en god framtidig kulturell infrastruktur, i tillegg vil det være viktig at fylkeskommunen i partnerskap med kommunene og staten sikrer forutsigbare økonomiske ”grunnmurer” for de organisasjoner og institusjoner som skal ha en regional rolle.

Spesielt innenfor kulturminneområdet hvor fylkeskommunen er delegert statlig myndighet er det et stort forventningsgap mellom forventet arbeidsoppgaver og tilgjengelige ressurser. Nye krav til oppfølging fra fylkeskommunen sin side av bl.a store kulturmiljøfredninger som Sør-Gjæslingan og Levanger sentrum, vil kreve ny fagkompetanse som må etableres gjennom et tettere partnerskap mellom kommunene og staten.

Videre vil det være fokus på balansen mellom økt profesjonalitet og utvikling for det frivillige kultur- og idrettsliv slik fylkestinget påpekte i økonomistrategien for 2010 – 2013. Her vil det i tillegg til forventninger om utviklingsmidler for frivilligheten/ amatørvirksomheten også være forventninger om produksjonsmidler for de profesjonelle kunstnere som velger å bo og produsere i fylket.

I St.meld nr 23 (2008 – 2009) Bibliotek blir det fokusert på fylkesbibliotekets rolle som regional utviklingsaktør. Dette blir fulgt opp gjennom bedre samordning og organisasjonsmessige endringer mellom fylkesbiblioteket og fylkeskommunens kulturansvar generelt ved en forsterking av kultur som regional utviklingselement.

Musikk i Nord-Trøndelag er en samordnet tjeneste innenfor musikkområdet med hovedvekt på produksjon/ utøvende virksomhet gjennom samarbeidsavtale med Rikskonsertene om skolekonserter og undervisningstjenester rettet mot kommunale, fylkeskommunale og statlige virksomheter. Et av Musikk i Nord-Trøndelag sitt basiselement er distriktsmusikerordningen. Distriktsmusikerordningen slik den ble etablert først på 1990-tallet var knyttet til 40/50% inntjening av tilgang på undervisningsoppgaver knyttet til vertskommuner og videregående skole. Endring med utgangspunkt i at både vertskommunene og videregående skole har prioritert å ha eget musikkpedagogisk personell gjør at ordningen ikke oppnår den inntjeningen som var forutsatt. Ut i fra dette vil det være nødvendig å se på endringer i forhold til dagens distriktsmusikerordning.

Av nye satsinger som vil kreve driftsmidler er fylkeskommunens forpliktelser over Rock City Namsos slik det er skissert i FT-sak juni 2009.

I forbindelse med større utbygginger både innenfor idrettsområdet og museumsområdet forventes det fylkeskommunale investeringstilskudd i hele fylket.

3.5.3 Oppsummering

For å kunne utvikle rollen som regional utviklingsaktør ved bruk av kultur, forventes det at fylkeskommunen har tilgang til økonomi og fagkompetanse for å gjennomføre handlingsplaner som er vedtatt av fylkestinget, ivareta økonomiske forpliktelser som er bundet opp i partnerskapsavtaler mellom stat og kommune, og er en aktør i formidling av profesjonell kunst i et samspill med amatørkulturen.

For å styrke dette arbeidet vil det være nødvendig med omprioriteringer innenfor sektoren for å skape et nødvendig handlingsrom.

3.6 Regional utvikling

3.6.1 Målsettinger

• Standardheving på fylkesvegnettet og økt andel fastdekke.

I Handlingsprogram for nye fylkesveger 2010-13 er det klar målsetting å prioritere drift og vedlikehold, samt økt fokus på trafikksikkerhet gjennom økt budsjett for gang- og sykkelveger. På gamle fylkesveger er det et mål å få til en generell standardheving av fylkesvegnettet og økt andel med fastdekke. Målsettingen om fastdekke på alle fylkesveger innen 2020 ligger fast, samt at drifts- og vedlikeholdsstandarden skal opprettholdes.

• Videreutvikling av kollektivtilbudet/ bestillingstransport i fylket

Det er en målsetting å se sammenheng mellom kollektivtilbudet for hele fylket og bestillingstransport i distriktene, samt videreutvikling og samordning av TT-transport i den forbindelse. Gjennom prosjektet ”Kollektivtransport i distriktene” (KID) er det et mål at prosjektet skal inkluderes i fylkeskommunens ordinære driftsbudsjett.

• Båt/ferje

Det er en prioritert oppgave å opprettholde rutetilbudet for fylkesveiferjesambandet Eidshaug-Gjerdina og Borgan-Ramstadlandet. Gjennom forvaltningsreformen har fylkeskommunen fått utvidet ansvar for ferjedrift og tilhørende kaianlegg. Det er stort behov for vedlikehold av kaianleggene både for nye og gamle fylkesvegferjer, og i samarbeid med de aktuelle kommunene er det en målsetting å komme i gang med dette arbeidet

• Gjennomføring av forvaltningsreformen, kompetanse
De nye oppgavene som er tilført gjennom forvaltningsreformen stiller store krav til samhandling med andre aktører, ikke minst kommunene. Det er et mål å ha en kompetanse som kan bidra positivt i en slik samhandling.

• Regionalt utviklingsprogram
For å få en best mulig utnytting av de regionale utviklingsmidlene er det et mål at kommunene samhandler for å utvikle gode utviklingsprosjekter. Det skal settes større fokus på effekten av bruken av regionale utviklingsmidler. Øke graden av forutsigbarhet gjennom tydeligere prioriteringer for bruken av midlene til fylkeskommunenes egne virksomheter i deres regionale utviklingsarbeid.

3.6.2 Hovedutfordringer og strategi fremover

Fylkesveg

Nye tall i Fylkesvegplan 2010-2013 viser et gap på om lag 50 mill. kroner i perioden når det gjelder økonomiske rammer og uttrykt behov på drift/ vedlikehold fylkesveg. Hovedandelen av kostnadene er knyttet til funksjonskontrakter (avtaleregulerte kostnader), samt at standardkravene innenfor både sommer- og vintervedlikehold er økt. Det er et uttalt mål å få til en generell standardheving av fylkesvegnettet og økt andel med fastdekke.

Overføring av ansvaret for øvrige riksveger innebærer et stort investeringsbehov for å oppgradere vegnettet til akseptabel standard. Etterslepet på vedlikehold er stort og økende og for å nå målsettingen om en tilfredsstillende vegstandard er det nødvendig med betydelige økte midler til drift og vedlikehold i flere år framover.

Kollektivtransport

Det er inngått langsiktige rammeavtaler med de største rutebilselskapene om godtgjørelse for drift av lokale rutetilbud, inkludert skoleskyss. Økte lønnskostnader vil, i tillegg til en stadig økende drivstoffpris, føre til at fylkeskommunen vil ha store utfordringer med å opprettholde tjenestetilbudet innenfor dette området. Utgiftene til skoleskyss øker som følge av økt omfang av drosjeskyss ved delt foreldreansvar og skyss med spesialbil av funksjonshemmede elever. Det jobbes aktivt med å finne kostnadseffektive og gode løsninger for elevene, med bl.a. samkjøring av elever der det er mulig.

Kollektivandelen i Nord-Trøndelag er svært lav. Det arbeides derfor med å videreutvikle kollektivtilbudet gjennom bedre tilrettelegging i forhold til passasjerenes behov. Arbeidet med å videreutvikle tilbudet med bestillingstransport i distriktene er igangsatt.

Utgiftene til TT-transport har økt jevnt de siste årene. Med en slik utvikling også framover, ville det vært nødvendig med en økning i rammen for å opprettholde tilbudet. Samferdselsdepartementet har tildelt midler til prøveprosjekt med samordning av bestillingstransport og TT-transport i Nord-Trøndelag. Målet er et mer tilgjengelig samfunn, hvor flest mulig av dagens TT-brukere skal kunne benytte den ordinære kollektivtransporten, som bestillingstransport og serviceruter som er åpne for alle. Evt. frigjorte midler som følge av dette prosjektet, skal gå til styrking av tilbudet til TT-brukere med særskilte behov og utvidelse av tilbudet med bestillingstransport.

Ordningen med ungdomskort ble innført på ekspressbussen mellom Namsos og Stjørdal fra 01.01.08. Det arbeides videre med å utvide ordningen til også å omfatte Namdalsekspressen, riksvegferjene og NSB, og det vil trolig være nødvendig å kompensere for selskapenes inntektstap.

Alle skolebusser skal være utstyrt med sikkerhetsseler fra 01.01.2010. Flere selskap har investert i nye busser, fordi ettermontering ikke har vært mulig. Det er inngått langsiktige avtaler med de største selskapene i fylket, som medfører delvis fylkeskommunal dekning av økte kapitalkostnader ved investering ut over ordinær investeringsramme for busskjøp.

Kaier og ferjeleier

Kaier og ferjeleier er med få unntak i dårlig forfatning. Fylkeskommunen må i samarbeid med aktuelle kommuner, gjøre noe aktivt snarest mulig før situasjonen blir for prekær. Her ligger det store økonomiske utfordringer, spesielt for de aktuelle kommunene, både når det gjelder utbedring og vedlikehold. For å løse dette er det opprettet et kaifond til formålet.

Forvaltningsreformen

Gjennom forvaltningsreformen gis fylkeskommunen nye oppgaver som vil kreve utvikling av kompetanse på områdene innen landbruk/ miljø og fiskeri/havbruk. I løpet av første driftsår 2010 vil omfanget av arbeidet være klarlagt og behovet for videreutvikling vil avdekkes.

Ny plan- og bygningslov legger opp til en sterkere grad av samordning mellom kommunal og regional samfunnsplanlegging, slik samhandling er ressurskrevende og krever større fokus i administrasjonen.

Regionale utviklingsmidler

Avdelingen er tillagt en rolle som partnerskapsledende i mange utviklingsoppgaver, dette krever utvikling av kompetanse.

Det må utvikles bedre metoder for måling av resultater av bruken av utviklingsmidler. Samhandlingen med kommunene er en sentral del av dette arbeidet, og samhandling mellom kommunene er viktig for å få best mulig effekt av midlene.

Fylkestinget gjør en rekke vedtak om intensjoner omkring utvikling på en rekke områder uten at det fattes bevilgningsvedtak i tilknytning til plandokumenter o.l. Plandokumenter og intensjoner om satsing på en rekke områder innebærer en stor etterspørsel og forventninger om dekning av utgifter både til investeringer, utviklingsoppgaver og drift fra regionalt utviklingsprogram. For å gi en større forutsigbarhet må det foretas tydeligere prioriteringer og krav om effektvurdering for bruken av midlene til fylkeskommunenes egne virksomheter i deres regionale utviklingsarbeid. Dette er også nødvendig for å gi et større handlingsrom til å kunne bidra i viktige utviklingsprosjekter.

3.6.3 Oppsummering

Det er behov for betydelige beløp på ”gamle” og nye fylkesveger for å nå målsettingen om en tilfredsstillende vegstandard i årene fremover både i forhold til drift, vedlikehold og investering.

Utgiftene til TT-transport øker jevnt og det er nødvendig med en økning i rammen for å opprettholde tilbudet. For å løse dette ser man på muligheter for samordning av bestillingstransport både i forhold til den ordinære kollektivtransporten og TT-ordningen. Det er i tillegg uløste oppgaver knyttet til ordningen med ungdomskort og sikkerhetsseler i alle skolebusser.

Det er også nødvendig å se på muligheten for reduksjon av produksjonen av bil/ båtruter for å opprettholde båt/ ferjetilbudet.

Fylkeskommunen må i samarbeid med aktuelle kommuner, gjøre noe aktivt før situasjonen for kaianlegg blir for prekær. Det vil være mulig å ta en kaiavgift både for kommunene og fylkeskommunen til formålet. Det foreslås å sette av midler til et kaifond

Nye oppgaver i forbindelse med forvaltningsreformen innen landbruk/ miljø og fiskeri/havbruk gjør det nødvendig med utvikling av kompetansen på dette området.

For å få størst mulig effekt av de regionale utviklingsmidlene må det arbeides videre med utvikling av resultatmålinger.

For å være forutsigbar for egne virksomheter og andre som er regionale utviklingsaktører, er det nødvendig med en strengere prioritering av hva som skal finansieres gjennom Regionalt utviklingsprogram. Et mindre handlingsrom innebærer at utviklingsmidler til egne virksomheter vil måtte reduseres, ved siden av at ostehøvelprinsippet kan benyttes på overføringer av rammer til andre, slik som Innovasjon Norge, LU, kommunale/regionale fonds m.v.

3.6.4 Investeringer

Investeringer vedtatt i Økonomiplan 2010 – 13 forutsettes gjennomført.

Behandlet/ Behandles av	Sted	Møtedato	Sak nr.
Fylkesrådet i Nord-Trøndelag	Fylkets Hus	25.5.2010	10/118
Fylkestinget	Kolvereid	10.6.2010	10/31

Saksbeh:	May-Wenche Hestø
Arkivsak:	10/01478
Arkivkode:	114