Fylkestinget - Møteprotokoll fra samling 16.-18.02.2010

SAKLISTE / INNHOLD

	Side
Møte 16. februar: Fellesmøte mellom Jämtlands Läns Landstingsfullmäktige og Fylkestinget i Nord-Trøndelag	3
Møte 17. februar: Åpning/Konstituering	4-6
Spørretime	6
Interpellasjonsdebatt	6/38-47
Møte 18. februar: Møtestart	7
Behandling jf. saklista, sak 10/1-10/13	9-37
Felles uttalelse fra Jämtlands Läns Landsting og Fylkestinget i Nord-Trøndelag	8

SAKLISTE			Side

		Saker til behandling:
10/1	09/05539	Forslag til vernehjemmel i jordloven	9-12
10/2	09/07269	Forslag på kandidater til styrene i helseforetakene eid av Helse Midt-Norge RHF og forslag på kandidater til styret for Oslo universitessykehus HF	12-13
10/3	10/00459	Kontrollutvalgets årsrapport 2009	14
10/4	07/08642	Klima- og energiplan for Nord-Trøndelag	14-18
10/5	08/02443	Landbruksmelding for Trøndelag	18-25
10/6	07/01748	Museumsstrategisk plattform for Nord-Trøndelag fylkeskommune	25-27
10/7	10/00405	Rammeavtale mellom Statens vegvesen Region midt og Nord-Trøndelag fylkeskommune	27
10/8	04/04016	Digital kompetanse - evaluering	28-29
10/9	08/00021	Kontrollutvalgets gjennomgang av fylkesrådets reglementfestede rapportering til fylkestinget (jf. kontrollutvalgets reglement pkt. 7)	29
10/10	04/05532	Lierne Nasjonalparksenter IKS - Godkjenning av vedtekter og valg til representantskapet.	30-31
10/11	10/00084	Fylkeskommunens eierskap og øvrige engasjementer i bedrifter - Melding	31-32
10/12	09/03356	Fylkestingets delegasjon av myndighet	32-36
10/13	10/00543	Nord-Trøndelag som GMO-fritt område	36-37
		Interpellasjoner:
10/1	10/00545	Einar Strøm (Sp): Det grenseløse oppvekstløftet	38-39
10/2	09/00459	Adrian Wahlborg (SV): Flere reelle "drop outs" gjennom	40-42
10/3	10/00679	Gunnar Alstad (Sp): Folkevalgt styring over rovviltforvaltningen?	42-45
10/4	10/00735	Mildred Marita Ramberg Røthe (V): Naturmangfaldåret 2010	46-47

TIRSDAG 16. FEBRUAR 2010 KL 09.00:

Fellesmøte mellom Jämtlands Läns Landstingsfullmäktige og Fylkestinget i Nord-Trøndelag

Program:

Velkomsthilsener v/fullmäktiges ordförande Hans Lundqvist og
fylkesordfører Gunnar Viken

Kulturinnslag v/Marita Ramberg Røthe og Andreas Axelsson

Strategisk arbeid for påvirkning av EU
Innledning: Robert Uitto, landstingsstyrelsens ordförande

Thomas Andersson, ledamot i landstingsstyrelsen

Anledning til spørsmål/dialog

Landstingets arbeid med miljø- og energipolitikk
Innledning: Anna Hildebrand, landstingsråd

Gunnar Fackel, miljöchef

Anledning til spørsmål/dialog

Landstingets arbeid med samferdsel/infrastruktur og næringsliv
Innledning: Harriet Jorderud, landstingsråd

Anledning til spørsmål/dialog

Samarbeid innenfor utdanning og kultur

Innledning: Ingrid Printz, kulturchef

Arne Nilsson

Anledning til spørsmål/dialog

Samarbeid innen folkehelseområdet / PODD og HUNT-undersøkelsene

Innledning: Göran Hallman, folkhälsopolitisk strateg, og
Kyrre Kvistad, folkehelsekoordinator

Om HUNT: Steinar Krokstad, daglig leder HUNT forskningssenter, NTNU

Spørsmål/dialog

Oppsummering av dagen v/Hans Lundqvist og Gunnar Viken

Uformell partikontakt på tvers av riksgrensen.

Felles middag på ”Arctura”
Vertskap: Jämtlands läns landstingsfullmäktige

----------

FYLKESTINGETS MØTE / ÅPNING 17. FEBRUAR 2010

Den 17. februar 2010 kl 09.10 åpnet fylkestinget i Nord-Trøndelag sine forhandlinger i Folkets Hus (OSD), Østersund, under ledelse av fylkesordfører Gunnar Viken, etter et kort fellesmøte med Landstingsfullmäktige og Ungdomstinget i Jämtland.

Fylkesordføreren ønsket velkommen til fylkesting.

Fylkesordføreren viste til innkalling av representantene ved brev av 5. januar 2010 og til annonse i avisene. Ingen hadde merknader til innkallinga.

Fylkesordføreren foretok navneopprop. Følgende representanter møtte:

DET NORSKE ARBEIDERPARTI

1. Sara Kveli

2. Endre Lysø

3. Edvard Øfsti

4. Jan Inge Kaspersen ¹⁾

5. Tormod Haugan

6. Hildur Fallmyr

7. Bjørn Iversen

8. Camilla H. Skjelstad

9. Terje Sørvik

10. Torkil Berg

11. Carl Sitter Geving

12. Jorunn Klinkenberg ²⁾

13. Stig Ove Skjelstad

FREMSKRITTSPARTIET

1. Endre Skjervø

2. Ole Berget

3. Ola-Morten Teigen

4. Marit Laurgård Bratås

5. Tore Kristiansen ³⁾

HØYRE

1. Gunnar Viken

2. Joar Olav Grøtting

3. Elin Agdestein

______

KRISTELIG FOLKEPARTI

1. Britt Tønne Haugan

2. Carl Peter Vikdal

SENTERPARTIET

1. Anne Irene Myhr

2. Steinar Aspli

3. Einar Strøm

4. Gunnar Alstad

5. Trude Holm

6. Bjørn Arild Gram

7. Vigdis Hjulstad Belbo

SOSIALISTISK VENSTREPARTI

1. Arnfinn Monsen

2. Adrian K. Wahlborg

3. Rune Hegge ⁴⁾

VENSTRE

1. Trond Prytz

2. Marita Ramberg Røthe

1. Åse Marie Hagen var innvilga sjukepermisjon. 3. vararepr. på Aps liste, Jan Inge Kaspersen, møtte.

2. Bjørn Erik Øvrelid var innvilga permisjon for heile samlinga. 2. vararepr. på Aps liste, Jorunn Klinkenberg, møtte.

3. Oddvar Bakke var innvilga permisjon for heile samlinga. 2. vararepr. på Frps liste, Tore Kristiansen, møtte.

4. Hilde Tyldum Stordahl var innvilga sjukepermisjon. 1. vararepr. på SVs liste, Rune Hegge, møtte.

Ingen hadde merknader til de gitte permisjoner eller møtende representanter.

Fylkestinget var fulltallig med 35 representanter, og fylkesordføreren erklærte fylkestinget for lovlig satt.

Fylkesordføreren foretok deretter opprop av fylkesrådet. Fylkesrådet var fulltallig med:

1. Alf Daniel Moen, fylkesrådsleder

2. Anne Marit Mevassvik, fylkesråd for utdanning

3. Tor Erik Jensen, fylkesråd for samferdsel

4. Ingvild Kjerkol, fylkesråd for regional utvikling

5. Annikken Kjær Haraldsen, fylkesråd for kultur

6. Johannes Sandstad, fylkesråd for miljø

---------

Fylkesordføreren opplyste at Anne Irene Myhr (Sp) var innvilga permisjon fra kl 16.00 og for resten av samlinga, og at 2. vararepresentant på Senterpartiets liste, Vegard Austmo, var innkalt. Ingen merknader framkom.

Representantene Marita Ramberg Røthe og Arnfinn Monsen ble valgt til å underskrive møteprotokollen sammen med fylkesordføreren.

Valg av midlertidig fylkesvaraordfører.

Fylkesvaraordfører Åse Marie Hagen var innvilga sjukepermisjon.

Fylkesordføreren ba om forslag på midlertidig fylkesvaraordfører.

Carl Sitter Geving (Ap) foreslo Camilla H. Skjelstad (Ap).

Forslaget ble enstemmig vedtatt.

Camilla H. Skjelstad tok deretter sete ved styrebordet.

Minneord

Fylkesordføreren framsa minneord om tidligere fylkestingsrepresentant Trygve Silset, Namdalseid, som døde 4. desember 2009, 101 år.

------------

Fylkesordføreren viste til utlagt program, som var noe justert i forhold til det tidligere tilsendte.

Ingen hadde merknader til det justerte programmet.

Fylkesordføreren viste til tilsendt sakliste.

Arnfinn Monsen (SV) fremmet forslag om at ny sak - Nord-Trøndelag som GMO-fritt område – ble satt på saklista, jf. pkt. 25 i Reglement for fylkestinget. Forslaget var på forhånd gjort kjent for fylkestingsmedlemmene.

Fylkesordføreren foreslo at saka ble satt på saklista som sak nr 10/13 og oversendt Komite for samferdsel, næring og miljø.

Ingen merknader framkom, og endret sakliste ble godkjent.

Fylkesordføreren viste videre til 4 innkomne interpellasjoner, og foreslo at fylkestinget ferdigbehandlet interpellasjonene samme dag, men at eventuelle forslag ble avvotert 18.2.10. Ingen merknader framkom.

Fylkesordføreren foreslo, i samråd med gruppelederne, slik taletid:

Første innlegg 4 min., senere innlegg fra samme representant i samme sak: 3 min.

Interpellasjonsdebatt: 4 min. for spørrer, 5 min. for svarer og 3 min. for øvrige innlegg.

Forslaget ble godkjent.

Sak nr 10/2 ble enstemmig vedtatt oversendt til valgnemnda.

Fylkesordføreren ga en del praktiske orienteringer.

Spørretime

Spørretimen ble ledet av midlertidig fylkesvaraordfører Camilla H. Hansen.
Panelet besto av fylkesordfører Gunnar Viken, fylkesrådsleder Alf Daniel Moen, fylkesrådene Anne Marit Mevassvik, Tor Erik Jensen, Ingvild Kjerkol, Annikken Kjær Haraldsen, Johannes Sandstad og kontrollutvalgsleder Ola-Morten Teigen.

Følgende stilte hovedspørsmål:

1. Steinar Aspli (Sp) om hastigheten til ”Namdalingen” - muligheten for å opprettholde såkalt ”fredagsfart” i sommerhalvåret.
Fylkesråd Tor Erik Jensen svarte på spørsmålet.
Aspli kommenterte svaret.

2. Ole Berget (Frp) om Helse Midt-Norge – fødestuer/to fullverdige lokalsykehus.
Fylkesrådsleder Alf Daniel Moen svarte på spørsmålet.
Berget stilte tilleggsspørsmål, som Moen svarte på.

3. Rune Hegge (SV) om skoleutvalg ved vg. skoler, om råd/uttalelser fra disse blir tatt til følge/fulgt opp.
Fylkesråd Anne Marit Mevassvik svarte på spørsmålet.
Hegge stilte tilleggsspørsmål, som Mevassvik svarte på.

Spørretimen ble avsluttet etter ca. 10 min.

Interpellasjonsdebatt

Interpellasjon nr. 10/1 Arkivsak: 2010/00545

Einar Strøm (Sp): Det grenseløse oppvekstløftet

Protokoll er inntatt på side 38-39.

Interpellasjon nr. 10/2 Arkivsak: 2009/00459

Adrian Wahlborg (SV): Flere reelle "drop outs" gjennom

Protokoll er inntatt på side 40-42.

Interpellasjon nr. 10/3 Arkivsak: 2010/00679

Gunnar Alstad (Sp): Folkevalgt styring over rovviltforvaltningen?

Protokoll er inntatt på side 42-45.

Interpellasjon nr. 10/4 Arkivsak: 2010/00735

Mildred Marita Ramberg Røthe (V): Naturmangfaldåret 2010

Protokoll er inntatt på side 46-47.

----------

Neste plenum: Torsdag 18. februar 2010 kl 08.00.

Møtet ble hevet kl 11.40 for komitemøter vekselvis med gruppemøter.

Kl 15.00 – 16.00:
Etter henvendelse fra fylkestingsmedlem Endre Skjervø (Frp) orienterte
styreleder Bjørn Skjevik og direktør Torbjørn Skjerve i NTE Holding AS om nettleia.

Komitemøtene/gruppemøtene fortsatte etter orienteringa.

----------

FYLKESTINGETS MØTE 18. FEBRUAR 2010 Kl 08.00

Fylkestinget var fulltallig med uendra sammensetning fra forrige møte, med unntak for:

· Bjørn Iversen var innvilga permisjon og hadde fratrådt.
1. vararepresentant på Arbeiderpartiets fylkestingsliste, Signar Berger, møtte.

· Anne Irene Myhr hadde fratrådt, jf. godkjent permisjon i møte 17.02.10.
2. vararepresentant på Senterpartiets fylkestingsliste, Vegard Austmo, møtte.

· Fylkesråd for utdanning, Anne Marit Mevassvik, var innvilga permisjon og hadde fratrådt.

Ingen hadde innvendingar mot de gitte permisjoner/møtende vararepresentant.

----------

Mellom kl 08.15 og 08.30 overvar fylkestinget en kort seanse med ”Cirkus Kul och Bus” sammen med Ungdomstinget i Jämtland og Landstingsfullmäktige.

----------

Til behandling:

Votering over forslag fremma under behandling av interpellasjon nr 10/3.

Protokoll er inntatt på side 45.

Felles uttalelse fra Landstingsfullmäktige i Jämtland og Fylkestinget i Nord-Trøndelag

Einar Strøm (Sp) la fram forslag til slik felles uttalelse fra Landstingsfullmäktige i Jämtland og Fylkestinget i Nord-Trøndelag, utarbeidet etter forslag fra Einar Strøm under fellesmøtet 16.02.2010, og ba om at uttalelsen også ble sendt til Sør-Trøndelag fylkeskommune for mulig lik uttalelse:

Landstingsfullmäktige i Jämtlands län og fylkestinget i Nord-Trøndelag har vært samlet til felles møte i Østersund 16. og 17. februar 2010 og vil uttale følgende:

Det har i mange år vært jobbet for å få en bedre tverrforbindelse med jernbanen mellom Sundsvall – Østersund – Trondheim. På svensk side er det gjennomført elektrifisering fram til Storlien, og banen er rustet opp for høyere hastigheter. Flaskehalsen er strekningen riksgrensen – Trondheim fordi den ikke er elektrifisert og på grunn av lav standard på selve banen.

Denne banestrekningen er veldig viktig både for person- og godstransport. En raskere forbindelse vil øke regionens attraktivitet. Det vil muliggjøre en utvikling av handel både østover og vestover utenom Mittnordenbeltet, som vil gi store utviklingsmuligheter for næringslivet både i Trøndelag og Jämtland. Det er viktig med en opprusting av Meråkerbanen ut fra et miljøsynspunkt. På norsk side vil det være riktig å se på moderniseringen av Meråkerbanen som en del av elektrifiseringen av Trønderbanen.

Møtet er kjent med utredningsarbeidet om Meråkerbanen og Mittbanan som nå pågår i Jernbaneverket og Banverket med frist 1. november 2010. Vi vil understreke viktigheten av at dette tas på alvor, og at det settes av nødvendige midler for å gi banen på norsk side samme standard som på svensk side. Tidsplanen som ligger i mandatet for dette utredningsarbeidet er ikke ambisiøs nok. Arbeidet må igangsettes så raskt som mulig. Det er ikke rimelig at innsatsen på Meråkerbanen først skjer på 2020-tallet.

Uttalelsen ble tatt opp til votering og enstemmig vedtatt.

Signert uttalelse er vedlagt møteprotokollen.

----------

Kl 13.00 deltok fylkestinget i fellesmøte med Landstingsfullmäktige og Ungdomstinget i Jämtland. Tema var: ”Rättvis vård i Jämtland”.

Under avslutningen av fellesmøtet ble det også felles avslutning med landstingsfullmäktige – v/fylkesordfører Viken og fullmäktiges ordførande Hans Lundqvist - med overrekking av gaver og takk for møter.

Fylkestinget ble satt igjen kl 14.15.

Til behandling, jf. saklista:

Sak nr. 10/1 Arkivsak: 2009/05539

Forslag til vernehjemmel i jordloven

Fylkestingets vedtak, fattet i plenum 18.2.2010

1. Fylkestinget deler departementets bekymring for en fortsatt omfattende omdisponering av våre jordressurser. Vår prinsipielle holdning er at slike avklaringer skal skje i de ordinære, regionale og kommunale planprosesser. Fylkestinget anbefaler derfor ikke at det tas inn en egen vernehjemmel i jordloven.
I rapporten "klimaskifte for jordvernet" er skissert en rekke andre tiltak som bør vurderes. Dette gjelder både økonomiske virkemidler og en generelt strengere holding til omdisponeringer. Dette vil være tiltak som kan utformes slik at de får den ønskede effekten, og i langt mindre grad overstyre de regionale og lokale prosessene i slike saker.

2. En eventuell endring i jordloven bør ikke innbefatte bestemmelser som hindrer deling eller sammenslåing av eiendom.

3. En eventuell jordvernprosess bør begrenses til arealer hvor jordloven gjelder og bør ikke kunne innbefatte arealer som allerede er godkjent omdisponert gjennom regulerings- og kommuneplaner, men ikke gitt byggetillatelse.

4. En eventuell lovendring bør ikke innbefatte bestemmelser som hjemler innføring av strengere dispensasjonsbestemmelser eller et midlertidig vern i utredningsfasen av vernet.

----------

Saksbehandling/Saksgang

Fylkesrådets innstilling til vedtak:

2. En eventuell endring i jordloven bør ikke innbefatte bestemmelser som hindrer deling eller sammenslåing av eiendom.

4. En eventuell lovendring bør ikke innbefatte bestemmelser som hjemler innføring av strengere dispensasjonsbestemmelser eller et midlertidig vern i utredningsfasen av vernet.

Behandling i Komité for plan og økonomi 17.2.2010

Saksordfører Trude Holm la fram saka.

FORSLAG:

Endre Skjervø, alternativt forslag på vegne av Fremskrittspartiet:

Fylkestinget vil fremheve at den private eiendomsretten må styrkes.

En kraftig forenkling av lov- og regelverk er nødvendig for å sikre en fremtidsrettet jordbrukspolitikk. Fylkestinget går imot forslaget til innstramninger i jordvernet, og ønsker en oppmykning i forhold til gjeldende regelverk.

Fylkestinget mener i tillegg at kommunene i langt større grad må gis frihet til å vurdere og å avgjøre arealplanlegging og arealbruk i egen kommune, og at Fylkesmannens overprøvingsmulighet fjernes.

Arnfinn Monsen på vegne av Sosialistisk Venstreparti:

1. Sett i et globalt perspektiv med stor befolkningsvekst, mat- og klimakrise, er det et nasjonalt ansvar å sikre at landets beste matproduserende areal er tilgjengelig for produksjon. Norsk matjord er en begrenset ressurs og Fylkestinget deler regjeringens målsetting om halvering av nedbygging av de mest verdifulle jordressursene våre. Skal vi nå dette målet, mener Fylkestinget det er nødvendig i all hovedsak å støtte det framlagte forslag til ny vernehjemmel i jordloven, selv om plan- og bygningsloven fortsatt vurderes å være den mest sentrale loven for sikring av jordbruksarealer til fortsatt jordbruksproduksjon.

2. En eventuell endring i jordloven bør ikke innbefatte bestemmelser som hindrer deling eller sammenslåing av eiendom.

VOTERING:

Fremskrittspartiets alternative forslag	Falt, idet 2 stemte for (Frp) og 9 stemte mot (AP,Sp,SV,H,V,KrF).
Sosialistisk Venstrepartis forslag pkt. 1	Falt, idet 2 stemte for (1 SV og 1 Sp) og 9 stemte mot (AP,1Sp,FrP,H,V,KrF).
Fylkesrådets innstilling pkt. 1	Vedtatt, idet 9 stemte for (AP,1Sp,FrP,H,V,KrF) og 2 stemte mot (1 SV og 1 Sp).
Fylkesrådets innstilling pkt. 2, 3 og 4	Vedtatt, idet 10 stemte for (AP,Sp,Frp,H,V,KrF) og 1 stemte mot (SV).

KOMITEINNSTILLING:

2. En eventuell endring i jordloven bør ikke innbefatte bestemmelser som hindrer deling eller sammenslåing av eiendom.

4. En eventuell lovendring bør ikke innbefatte bestemmelser som hjemler innføring av strengere dispensasjonsbestemmelser eller et midlertidig vern i utredningsfasen av vernet.

Fylkestingets behandling i plenum

Saksordfører Trude Holm la fram komiteinnstillinga.

Følgende hadde innlegg:
Trude Holm (Sp), Endre Skjervø (Frp), Arnfinn Monsen (SV), Britt Tønne Haugan (KrF), Vegard Austmo (Sp), Carl Sitter Geving (Ap).

FORSLAG:

Endre Skjervø på vegne av Fremskrittspartiet:

Fylkestinget vil fremheve at den private eiendomsretten må styrkes.

En kraftig forenkling av lov- og regelverk er nødvendig for å sikre en fremtidsrettet jordbrukspolitikk. Fylkestinget går imot forslaget til innstramninger i jordvernet, og ønsker en oppmykning i forhold til gjeldende regelverk.

Fylkestinget mener i tillegg at kommunene i langt større grad må gis frihet til å vurdere og å avgjøre arealplanlegging og arealbruk i egen kommune, og at Fylkesmannens overprøvingsmulighet fjerne.

Arnfinn Monsen på vegne av Sosialistisk Venstreparti:

2. En eventuell endring i jordloven bør ikke innbefatte bestemmelser som hindrer deling eller sammenslåing av eiendom.

VOTERING:

Forslag fra SV v/Monsen:	Falt idet 6 stemmer ble avgitt for og 29 imot.
Forslag fra Frp v/Skjervø:	Falt idet 5 stemmer ble avgitt for og 30 imot.
Pkt. 1 i komiteinnstillinga:	Vedtatt med 29 mot 6 stemmer.
Pkt. 2 i komiteinnstillinga:	Enstemmig vedtatt.
Pkt. 3 i komiteinnstillinga:	Vedtatt med 32 mot 3 stemmer.
Pkt 4 i komiteinnstillinga:	Vedtatt med 32 mot 3 stemmer.

Endelig vedtak er gjengitt fremst i saka.

Sak nr. 10/2 Arkivsak: 2009/07269

Forslag på kandidater til styrene i helseforetakene eid av Helse Midt-Norge RHF og forslag på kandidater til styret for Oslo universitessykehus HF

Fylkestingets vedtak, fattet i plenum 18.2.2010

Fylkestinget foreslår følgende 4 kandidater til styrene for St. Olavs Hospital HF,
Helse Nord-Trøndelag HF, Helse Nord-Møre og Romsdal HF og Helse Sunnmøre HF:

Einar Strøm (Sp) - Leksvik	St. Olavs Hospital HF
Endre Skjervø (Frp) – Steinkjer	St. Olavs Hospital HF
Tore Kristiansen (Frp) - Verran	St. Olavs Hospital HF
Tove Sagenes (Ap) - Namdalseid	St. Olavs Hospital HF
Elin Agdestein (H) - Steinkjer	St. Olavs Hospital HF
Inger Marit Eira-Åhrèn (Ap) - Namsos	Helse Nord-Trøndelag HF
Siw Bleikvassli (H) - Namsos	Helse Nord-Trøndelag HF
Steinar Aspli (Sp) - Nærøy	Helse Nord-Trøndelag HF
Reidar Viken (SV) - Høylandet	Helse Nord-Trøndelag HF
Endre Skjervø (Frp) - Steinkjer	Helse Nord-Trøndelag HF
Tore Kristiansen (Frp) - Verran	Helse Nord-Trøndelag HF

Fylkestinget foreslår følgende 3 kandidater til styrene for Sykehusapotekene i Midt-Norge HF og Rusbehandling Midt-Norge HF:

Elin Agdestein (H) – Steinkjer	Sykehusapotekene i Midt-Norge HF
Anne Brit Skjetne (V) - Levanger	Sykehusapotekene i Midt-Norge HF
Tore Kristiansen (Frp) - Verran	Sykehusapotekene i Midt-Norge HF
Runbjørg Bremseth Hansen (SV) - Nærøy	Rusbehandling Midt-Norge HF
Andre Skjelstad (V) - Verran	Rusbehandling Midt-Norge HF
Karin Wang Holmen (KrF) - Steinkjer	Rusbehandling Midt-Norge HF

Fylkestinget foreslår følgende 4 kandidater til nytt styre ved Oslo universitetssykehus HF:

Bjørn Iversen (Ap) - Verdal	Oslo universitetssykehus HF
Britt Tønne Haugan (KrF) - Levanger	Oslo universitetssykehus HF
Bjørn Arild Gram (Sp) - Steinkjer	Oslo universitetssykehus HF

----------

Saksbehandling/Saksgang

Fylkesordførerens innstilling:

Saken forelegges valgnemnda for innstilling til fylkestinget.

Fylkestingets behandling i plenum

Fung. leder i valgnemnda, Trude Holm, la fram slik innstilling fra valgnemnda:

Fylkestinget foreslår følgende 4 kandidater til styrene for St. Olavs Hospital HF,
Helse Nord-Trøndelag HF, Helse Nord-Møre og Romsdal HF og Helse Sunnmøre HF:

Einar Strøm (Sp) - Leksvik	St. Olavs Hospital HF
Endre Skjervø (Frp) – Steinkjer	St. Olavs Hospital HF
Tore Kristiansen (Frp) - Verran	St. Olavs Hospital HF
Tove Sagenes (Ap) - Namdalseid	St. Olavs Hospital HF
Elin Agdestein (H) - Steinkjer	St. Olavs Hospital HF
Inger Marit Eira-Åhrèn (Ap) - Namsos	Helse Nord-Trøndelag HF
Siw Bleikvassli (H) - Namsos	Helse Nord-Trøndelag HF
Steinar Aspli (Sp) - Nærøy	Helse Nord-Trøndelag HF
Reidar Viken (SV) - Høylandet	Helse Nord-Trøndelag HF
Endre Skjervø (Frp) - Steinkjer	Helse Nord-Trøndelag HF
Tore Kristiansen (Frp) - Verran	Helse Nord-Trøndelag HF

Fylkestinget foreslår følgende 3 kandidater til styrene for Sykehusapotekene i
Midt-Norge HF og Rusbehandling Midt-Norge HF:

Elin Agdestein (H) – Steinkjer	Sykehusapotekene i Midt-Norge HF
Anne Brit Skjetne (V) - Levanger	Sykehusapotekene i Midt-Norge HF
Tore Kristiansen (Frp) - Verran	Sykehusapotekene i Midt-Norge HF
Runbjørg Bremseth Hansen (SV) - Nærøy	Rusbehandling Midt-Norge HF
Andre Skjelstad (V) - Verran	Rusbehandling Midt-Norge HF
Karin Wang Holmen (KrF) - Steinkjer	Rusbehandling Midt-Norge HF

Fylkestinget foreslår følgende 4 kandidater til nytt styre ved Oslo universitetssykehus HF:

Bjørn Iversen (Ap) - Verdal	Oslo universitetssykehus HF
Britt Tønne Haugan (KrF) - Levanger	Oslo universitetssykehus HF
Bjørn Arild Gram (Sp) - Steinkjer	Oslo universitetssykehus HF

Det ble votert samla over innstillinga.

VOTERING:

Valgnemndas innstilling ble enstemmig vedtatt.

Endelig vedtak er gjengitt fremst i saka.

Sak nr. 10/3 Arkivsak: 2010/00459

Kontrollutvalgets årsrapport 2009

Fylkestingets vedtak, fattet i plenum 18.2.2010

Kontrollutvalgets årsrapport 2009 tas til orientering.

----------

Saksbehandling/Saksgang

Kontrollutvalgets innstilling til vedtak:

Kontrollutvalgets årsrapport 2009 tas til orientering.

Fylkestingets behandling i plenum

Saksordfører Bjørn Arild Gram la fram saka.

VOTERING:

Kontrollutvalgets innstilling ble enstemmig vedtatt.

Endelig vedtak er gjengitt fremst i saka.

Sak nr. 10/4 Arkivsak: 2007/08642

Klima- og energiplan for Nord-Trøndelag

Fylkestingets vedtak, fattet i plenum 18.2.2010

1. Fylkestinget i Nord-Trøndelag vedtar framlagte klima- og energiplan for Nord-Trøndelag.

2. Fylkestinget forutsetter at fylkesrådet følger opp og operasjonaliserer planen.

3. Statusrapport for arbeidet legges fram for fylkestinget årlig.

----------

Saksbehandling/Saksgang

Fylkesrådets innstilling til vedtak:

1. Fylkestinget i Nord-Trøndelag vedtar framlagte klima- og energiplan for Nord-Trøndelag.

2. Fylkestinget forutsetter at fylkesrådet følger opp og operasjonaliserer planen.

3. Statusrapport for arbeidet legges fram for fylkestinget årlig.

Behandling i Komité for samferdsel, næring og miljø 17.2.2010

Saksordfører Steinar Aspli la fram saka.

FORSLAG

Steinar Aspli, på vegne av Senterpartiet:

Alternativt forslag til pkt 3:

3. Planen følges opp med årlige handlingsplaner og statusrapporter som vedtas av fylkestinget.

Tore Kristiansen, på vegne av Fremskrittspartiet:

Tilleggsforslag:

4. RUP-midler kan brukes til å støtte klima- og energieffektiviseringsinitiativ der disse er økonomisk konkurransedyktig med andre søknader. Det må allikevel ikke skje at slike tildelinger går på bekostning av økonomisk bedre prosjekter.

5. Fylkestinget i Nord-Trøndelag mener det er viktig å legge til rette for fortsatt spredt boligbygging i fylket.

6. Fylkestinget i Nord-Trøndelag ber fylkesrådet jobbe for at mindre utbygginger av vannkraft som krever små og lite synlige installasjoner må underlegges langt mindre rigide reguleringer enn i dag.

7. Teknologiutviklingsprosjekter med sikte på å utarbeide økonomisk levedyktige installasjoner for oppsamling av metan i driftsbygninger vies plass i RUP.

Rune Hegge, på vegne av Sosialistisk Venstreparti:

Alternativt forslag:

Fylkestinget i Nord-Trøndelag vedtar framlagte klima- og energiplan for Nord-Trøndelag.
Fylkestinget forutsetter at fylkesrådet følger opp og operasjonaliserer klima- og energiplanen gjennom en handlings- og tiltaksplan med tidfesting av tiltakene.
De økonomiske konsekvensene synliggjøres i den årlige behandlingen av budsjett og økonomiplan.
Statusrapport for arbeidet legges fram for fylkestinget årlig i forkant av den årlige rulleringa av planen.
Fylkestinget ber NTEs bedriftsforsamling vedta at 1 % av NTEs overskudd årlig avsettes til fylkeskommunal enøkrådgivning. Rådgivningen må være gratis for privatkunder og subsidiert for bedriftskunder.
Nye fylkeskommunale bygninger skal være av passivhusstandard eller plusshusstandard senest fra 2018.

VOTERING:

Punktvis votering over SVs forslag:

SVs forslag, pkt 1:	Falt idet 3 stemmer (Sp og SV) ble avgitt for, og 6 stemmer (Ap, Frp og Krf) imot.
SVs forslag, pkt 2:	Falt idet 1 stemme (SV) ble avgitt for, og 8 stemmer (Ap, Sp, Frp og Krf) imot.
SVs forslag, pkt 3:	Falt idet 4 stemmer (Sp, Frp og SV) ble avgitt for, og 5 stemmer (Ap, og Krf) imot.
SVs forslag, pkt 4:	Falt idet 1 stemme (SV) ble avgitt for, og 8 stemmer (Ap, Sp, Frp og Krf) imot.
SVs forslag, pkt 5:	Falt idet 1 stemme (SV) ble avgitt for, og 8 stemmer (Ap, Sp, Frp og Krf) imot.

SVs forslag, pkt 6:

Falt idet 1 stemme (SV) ble avgitt for, og 8 stemmer
(Ap, Sp, Frp og Krf) imot.

Alternativ votering mellom innstillingens pkt. 3 og Senterpartiets forslag til pkt. 3:	Innstillingen ble vedtatt med 5 stemmer (Ap og Krf), mot 4 stemmer (Sp, Frp og Sv) for Senterpartiets forslag.

Punktvis votering over Frps
tilleggsforslag:

Frps tilleggsforslag, pkt 4:	Falt idet 1 stemme (Frp) ble avgitt for, og 8 stemmer (Ap, Sp, SV og Krf) imot.
Frps tilleggsforslag, pkt 5:	Falt idet 3 stemmer (Sp og Frp) ble avgitt for, og 6 stemmer (Ap, Sp, og Krf) imot.
Frps tilleggsforslag, pkt 6:	Falt idet 1 stemme (SV) ble avgitt for, og 8 stemmer (Ap, Sp, Frp og Krf) imot.
Frps tilleggsforslag, pkt 7:	Falt idet 4 stemmer (Sp, Frp og SV) ble avgitt for, og 5 stemmer (Ap, og Krf) imot.

Innstillingen ble enstemmig vedtatt.

KOMITEINNSTILLING

1. Fylkestinget i Nord-Trøndelag vedtar framlagte klima- og energiplan for Nord-Trøndelag.

2. Fylkestinget forutsetter at fylkesrådet følger opp og operasjonaliserer planen.

3. Statusrapport for arbeidet legges fram for fylkestinget årlig.

--- ---

MERKNAD

(det voteres ikke over merknader)

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Fremskrittsparitets medlem vil understreke betydningen av at planen for Mære som senter for klimatiltak og fornybar energi i landbruket, blir realisert. Et slikt ”fyrtårn” og kompetansesenter vil være svært viktig for å stimulere til å kunne utvikle og utprøve ulike former for fornybar energi. Dette vil kunne bli en attraktiv arena for nasjonale og internasjonale forskningsmiljø til å samarbeide om IFU/OFU prosjekter og gjøre Nord-Trøndelag til et foregangsfylke.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Fremskrittspartiets medlem vil understreke betydningen av at Klima og energiplanen utvikler strategier for å utnytte det store næringsutviklingspotensialet som ligger i en offensiv klima og energisatsing.

På den annen side vil disse medlemmer understreke at det må være stort fokus på at en aktiv klima og energipolitikk i minst mulig grad må være til ulempe for næringsliv og befolkning som rammes, og ikke føre en til en negativ utvikling for næringsutvikling og bosetting i Nord –Trøndelag.

Fylkestingets behandling i plenum

Saksordfører Steinar Aspli la fram komiteinnstillinga.

Følgende hadde innlegg:
Sara Kveli (Ap), Steinar Aspli (Sp), Rune Hegge (SV), Trond Prytz (V), Britt Tønne Haugan (KrF), Jan Inge Kaspersen (Ap), Ola-Morten Teigen (Frp), Ole Berget (Frp), Arnfinn Monsen (SV).

FORSLAG:

Steinar Aspli på vegne av Senterpartiet:

Alternativt forslag til pkt 3:

3. Planen følges opp med årlige handlingsplaner og statusrapporter som vedtas av fylkestinget.

Tore Kristiansen på vegne av Fremskrittspartiet:

Tilleggsforslag:

5. Fylkestinget i Nord-Trøndelag mener det er viktig å legge til rette for fortsatt spredt boligbygging i fylket.

7. Teknologiutviklingsprosjekter med sikte på å utarbeide økonomisk levedyktige installasjoner for oppsamling av metan i driftsbygninger vies plass i RUP.

Rune Hegge på vegne av Sosialistisk Venstreparti:

1. Fylkestinget i Nord-Trøndelag vedtar framlagte klima- og energiplan for Nord-Trøndelag.

2. Fylkestinget forutsetter at fylkesrådet følger opp og operasjonaliserer klima- og energiplanen gjennom en handlings- og tiltaksplan med tidfesting av tiltakene.

3. De økonomiske konsekvensene synliggjøres i den årlige behandlingen av budsjett og økonomiplan.

4. Statusrapport for arbeidet legges fram for fylkestinget årlig i forkant av den årlige rulleringa av planen.

5. Fylkestinget ber NTEs bedriftsforsamling vedta at 1 % av NTEs overskudd årlig avsettes til fylkeskommunal enøkrådgivning. Rådgivningen må være gratis for privatkunder og subsidiert for bedriftskunder.

6. Nye fylkeskommunale bygninger skal være av passivhusstandard eller plusshusstandard senest fra 2018.

VOTERING:

Forslag fra SV v/Hegge, pkt. 1:	Falt idet 10 stemmer ble avgitt for og 25 imot.
” 2:	Falt idet 15 stemmer ble avgitt for og 20 imot.
” 3:	Falt idet 15 stemmer ble avgitt for og 20 imor.
” 4:	Falt idet 15 stemmer ble avgitt for og 20 imot.
” 5:	Falt idet 3 stemmer ble avgitt for og 32 imot.
” 6:	Falt idet 3 stemmer ble avgitt for og 32 imot.

Komiteinnstillinga, pkt. 1 og pkt. 2:	Enstemmig vedtatt.
Alternativ votering mellom pkt. 3 i komiteinnstillinga og forslag fra Sp v/Aspli:	Komiteinnstillinga ble vedtatt med 20 stemmer. idet 15 stemmer ble avgitt for forslaget fra Sp.
Forslag fra Frp v/Kristiansen, pkt. 4:	Falt idet 5 stemmer ble avgitt for og 30 imot.
” 5:	Falt idet 15 stemmer ble avgitt for og 20 imot.
” 6:	Falt idet 5 stemmer ble avgitt for og 30 imot.
” 7:	Falt idet 15 stemmer ble avgitt for og 20 imot.

Endelig vedtak er gjengitt fremst i saka.

Sak nr. 10/5 Arkivsak: 2008/02443

Landbruksmelding for Trøndelag

Fylkestingets vedtak, fattet i plenum 18.2.2010

1. Landbruksmelding for Trøndelag legges til grunn for det videre arbeidet med utvikling av landbruket i Nord-Trøndelag.

2. Fylkestinget forutsetter at fylkesrådet i samhandling med Sør-Trøndelag følger opp og operasjonaliserer meldingen gjennom en handlings- og tiltaksplan.

3. Fylkestinget vil uttale følgende om situasjonen i landbruket i Nord-Trøndelag:

Hovedutfordringen i det nordtrønderske landbruket

Fylkestinget viser til at Landbruksmelding for Trøndelag og de innkomne høringsuttalelser, dokumenterer og underbygger at hovedutfordringen i det nordtrønderske landbruket nå er av økonomisk art. Det handler om svake driftsresultater og manglende kapital for å dekke nødvendige investeringer. Dette går ut over omstilling og utvikling, kompetansebygging og rekruttering.

Ved siden av de økonomiske vilkårene for næringen, spiller også andre begrensende faktorer som bl.a. natur- og klimaforhold, reguleringer av forskjellig art, vernebestemmelser samt klima- og miljøkrav inn.

Sysselsettingen i landbruket er av vesentlig næringsmessig betydning i vårt fylke, og spesielt viktig i den nordlige delen, Namdalen. TFoU og NILFs rapport ”Landbrukets økonomiske betydning i Trøndelag”, viser at landbruket er grunnlag for 18 % av arbeidsplassene i Nord-Trøndelag. Derfor er det avgjørende for de som lever av dette, og bosettingen i fylket, at det gis vilkår som betyr større muligheter for videreføring av næringen.

Det vil være et betydelig paradoks i en tid med sterk folketallsøkning globalt, og også nasjonalt, om enn i mindre grad, om det skjer en nedbygging av landbruket og den nasjonale matproduksjonen. Ut fra et beredskapshensyn, og for å møte befolkningsutviklingen, må det planlegges med en økning av produksjonsvolumet i norsk landbruk, i størrelsesorden 1 % vekst pr. år i de nærmeste 20 årene.

Situasjonen for melkeproduksjonen

Spesielt krevende oppleves nå driftssituasjonen og økonomien innenfor melkeproduksjonen. Landbruksdirektøren i fylket dokumenterer gjennom en analyse av denne delen av næringen, at det er svært lav lønnsomhet i driften. Siden 2004 er antallet melkeleverandører redusert fra 2.200 til 1.100 i 2009. Årsinntekt for melkebønder i fylket i 2007 utgjorde 160.000 kroner mot 280.000 kroner for korn- og griseprodusenter. Inntektsutviklingen har i de senere år ikke kompensert for kostnadsøkningen. Tilleggsinntekter betyr stadig mer, og mindre enn 50 % av melkebøndenes inntekter hentes nå fra gårdsdriften. Nordtrønderske melkebønder produserer ennå ca 12 % av all melk i Norge, og med fylkets naturforhold er dette den mest utbredte av landbruksproduksjonene, ressursmessig sett basert på gras. Melkebrukene er slik spesielt viktige i mange distriktskommuner i Nord-Trøndelag. Det trengs et løft for inntektsmulighetene i melkeproduksjonen, noe som må prioriteres i de kommende jordbruksoppgjør.

Rammevilkår for skogbruket

Skognæringen er etter melkeproduksjon den viktigste delen av landbruket. Også denne delen av næringen er under sterkt press økonomisk. Det er nødvendig med bedrede rammevilkår for å styrke næringen, for å øke verdiskapingen gjennom økt hogst og skogkultivering og skogens rolle i klimasammenheng.

Skogbruket er også underlagt vernebestemmelser, og beskrivelsene av inngrepsfrie områder (INON), som delvis vanskeliggjør atkomst til skogområder, som ellers kunne drives og utvikles med økonomisk og klimamessig utbytte.

Beitenæringens problemer

Beitebruk må vies spesiell oppmerksomhet bl.a. på grunn av landskapspleie, reiseliv og driftsøkonomi. Det er derfor viktig med driftsformer, hvor beitebruk er en naturlig og viktig del. I den forbindelse må rovdyrpolitikken avgjort finne nye veier.

Rovdyrbelastningen for beitenæringen er i ferd med å ødelegge næringsgrunnlaget. Det handler her om eventuelt ikke lenger å kunne utnytte det naturgrunnlaget som store utmarksbeiter utgjør. Det er nødvendig med sterkere fokus på forholdet mellom rovdyrbestand og bestandsmål, og uttak av skadedyr. Det handler også om funksjonelle erstatningsordninger ved tap av beitedyr.

Gjennom generasjoner har lokalbefolkning og beitebrukere utviklet en sameksistens mellom rovdyrbestander og brukere. I de siste 10-årene har lokalt skjønn og innsikt blitt overstyrt av en form for biologisk kunnskap som har rammet beitebruket hensynsløst, og dramatisk redusert næringen i mange bygder.

Målsetting for landbruket i Nord-Trøndelag

Landbruksmelding for Trøndelag har formulert en målsetting for det nordtrønderske landbruket som gjennom strategisk satsing, god samhandling, kompetanse og nettverksbygging, kan gjøre Trøndelag til en ”landbrukspolitisk foregangsregion”. Skal dette oppnås, kreves det at næringen gis rammevilkår som muliggjør lønnsomhet i driften og mulighet for nødvendige investeringer.

Men det er også andre vesentlige politiske forhold som er viktige for utviklingen i fylkets landbruk, som: Hvilke internasjonale og nasjonale føringer som ellers legges, regionale og lokale tiltak, utvikling av sterke fagmiljøer med høy kompetanse, forholdet produksjon og foredlingsindustri, jordvern, forskjellige reguleringer, vernebestemmelser, klima- og miljøkrav.

Skal landbruket fortsatt være bærebjelken i det nordtrønderske samfunnet, er det behov for en betydelig inntektsøkning i næringen. Det er stadig større gap mellom inntekter og kostnader, og uten en årsinntekt på nivå med andre grupper i samfunnet, kan det ikke forventes at ungdom velger landbruket som levevei. Inntektsmulighetene vil derfor være avgjørende for at næringen skal kunne opprettholdes og øke produksjonen framover, i takt med befolkningsøkningen og behovet for selvforsyning.

Ved siden av næringens direkte betydning for de som henter sine inntekter her, er det avgjørende for liv og virksomhet forøvrig i nordtrønderske bygder at landbruket kan opprettholdes og utvikles.

Gjennom forvaltningsreformen har fylkeskommunen en viktig rolle for landbruket i Nord-Trøndelag, både som premissleverandør for nasjonal politikk, gjennomføring av politikken og eget ansvar på flere områder. Det pekes spesielt på fylkeskommunens sentrale rolle i utviklingen av landbruket, direkte og sammen med Innovasjon Norge, og utvikling av fagmiljø og kompetanseheving i landbruket i Nord-Trøndelag.

4. Innspill til årets jordbruksforhandlinger:

Med utgangspunkt i de utfordringer som bl.a. er beskrevet i Landbruksmelding for Trøndelag med høringsuttalelser, i rapport fra fylkets landbruksdirektør, og i prioriteringer fra landbruksorganisasjonene i fylket, vil fylkestinget peke på følgende behov for fylkets landbruk i forhold til årets jordbruksforhandlinger:

1. Et generelt inntektsløft for næringen for å tette gapet i inntekt mellom landbruket og andre grupper.

2. Et inntektsløft for melkeproduksjonen må prioriteres spesielt.

3. Bedre rammevilkår for skogbruket.

4. Bedre driftsvilkår for beitenæringen, herunder bedre rovdyrforvaltning. Det må være effektive uttak av skadedyr og styrking av erstatningsordningene.

5. Innføring av særskilte tiltak for distrikter med stor avhengighet av landbruket som næringsvei.

6. Det må legges til rette for en økning av produksjonsvolumet i norsk landbruk med 1 % vekst pr. år de neste 20 årene. I forbindelse med EØS og WTO-forhandlingene, må det sikres et importvern som gjør dette mulig.

----------

Saksbehandling/Saksgang

Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Landbruksmelding for Trøndelag legges til grunn for det videre arbeidet med utvikling av landbruket i Nord-Trøndelag.

Fylkestinget forutsetter at fylkesrådet i samhandling med Sør-Trøndelag følger opp og operasjonaliserer meldingen gjennom en handlings- og tiltaksplan.

Behandling i Komité for samferdsel, næring og miljø 17.2.2010

Saksordfører Terje Sørvik la fram saka.

FORSLAG:

Terje Sørvik, på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti:

Tilleggsforslag til innstillingen:

Fylkestinget vil uttale følgende om situasjonen i landbruket i Nord-Trøndelag:

Hovedutfordringen i det nordtrønderske landbruket

Situasjonen for melkeproduksjonen

Rammevilkår for skogbruket

Beitenæringens problemer

Målsetting for landbruket i Nord-Trøndelag

Landbruksmelding for Trøndelag har formulert en målsetting for det nordtrønderske landbruket som gjennom strategisk satsing, god samhandling, kompetanse og nettverksbygging, kan gjøre Trøndelag til en ”landbrukspolitisk foregangsregion”. Skal dette oppnås, kreves det at næringen gis rammevilkår som muliggjør lønnsomhet i driften og mulighet for nødvendige investeringer.

Ved siden av næringens direkte betydning for de som henter sine inntekter her, er det avgjørende for liv og virksomhet forøvrig i nordtrønderske bygder at landbruket kan opprettholdes og utvikles.

Terje Sørvik, på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti:

Innspill til årets jordbruksforhandlinger

1. Et generelt inntektsløft for næringen for å tette gapet i inntekt mellom landbruket og andre grupper.

2. Et inntektsløft for melkeproduksjonen må prioriteres spesielt.

3. Bedre rammevilkår for skogbruket.

4. Bedre driftsvilkår for beitenæringen, herunder bedre rovdyrforvaltning. Det må være effektive uttak av skadedyr og styrking av erstatningsordningene.

5. Innføring av særskilte tiltak for distrikter med stor avhengighet av landbruket som næringsvei.

VOTERING

Pkt 1 – 3 ble enstemmig vedtatt.

Pkt 4 ble vedtatt med 8 stemmer (Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti) – mot 1 stemme (Fremskrittspartiet).

KOMITEINNSTILLING

1. Landbruksmelding for Trøndelag legges til grunn for det videre arbeidet med utvikling av landbruket i Nord-Trøndelag.

2. Fylkestinget forutsetter at fylkesrådet i samhandling med Sør-Trøndelag følger opp og operasjonaliserer meldingen gjennom en handlings- og tiltaksplan.

3. Fylkestinget vil uttale følgende om situasjonen i landbruket i Nord-Trøndelag:

Hovedutfordringen i det nordtrønderske landbruket

Situasjonen for melkeproduksjonen

Rammevilkår for skogbruket

Beitenæringens problemer

Målsetting for landbruket i Nord-Trøndelag

4. Innspill til årets jordbruksforhandlinger:

1. Et generelt inntektsløft for næringen for å tette gapet i inntekt mellom landbruket og andre grupper.

2. Et inntektsløft for melkeproduksjonen må prioriteres spesielt.

3. Bedre rammevilkår for skogbruket.

4. Bedre driftsvilkår for beitenæringen, herunder bedre rovdyrforvaltning. Det må være effektive uttak av skadedyr og styrking av erstatningsordningene.

5. Innføring av særskilte tiltak for distrikter med stor avhengighet av landbruket som næringsvei.

Fylkestingets behandling i plenum

Saksordfører Terje Sørvik la fram komiteinnstillinga.

Følgende hadde innlegg:
Carl Sitter Geving (Ap), Gunnar Alstad (Sp), Trond Prytz (V), Trude Holm (Sp), Vigdis Hjulstad Belbo (Sp), Endre Skjervø (Frp), Rune Hegge (SV), Steinar Aspli (Sp), Britt Tønne Haugan (KrF), Terje Sørvik (Ap), Arnfinn Monsen (SV), Joar Olav Grøtting (H), Vegard Austmo (Sp), fylkesråd Ingvild Kjerkol.

VOTERING:

Komiteinnstillinga, pkt. 1, 2 og 3:	Enstemmig vedtatt.
Komiteinnstillinga, pkt. 4, med underpkt. 1, 2, 3, 4 og 5:	Enstemmig vedtatt.
Komiteinnstillinga, pkt. 4, underpkt. 6:	Vedtatt med 30 mot 5 stemmer.

Endelig vedtak er gjengitt fremst i saka.

Sak nr. 10/6 Arkivsak: 2007/01748

Museumsstrategisk plattform for Nord-Trøndelag fylkeskommune

Fylkestingets vedtak, fattet i plenum 18.2.2010

1. Fylkestinget vedtar Museumsstrategisk plattform for Nord-Trøndelag fylkeskommune. Arbeid etter følgende fire strategiske innsatsområder vil legge føringer for fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør og fremtidige driftstilskudd til museene:

1) Ungt eierskap

2) Museum for alle

3) Felles museumskart

4) Museum i bevegelse

2. Fylkestinget vil sammen med kommuner som ønsker det, de konsoliderte museene og andre aktører aktivt gå inn i videre konsolideringsprosesser med mål om et faglig solid museumstilbud for innbyggerne i alle kommunene i Nord-Trøndelag.

3. Arbeidet med oppfølgingen av de strategiske innsatsområdene i den museumstrategiske plattformen blir gjennomført i tråd med økonomiplaner og årlige budsjettforslag.

----------

Saksbehandling/Saksgang

Fylkesrådets innstilling til vedtak:

1) Ungt eierskap

2) Museum for alle

3) Felles museumskart

4) Museum i bevegelse

3. Arbeidet med oppfølgingen av de strategiske innsatsområdene i den museumstrategiske plattformen blir gjennomført i tråd med økonomiplaner og årlige budsjettforslag.

Behandling i Komité for utdanning, kultur og helse 17.2.2010

Fylkesråd Annikken Kjær Haraldsen og fylkeskultursjef Ragnhild Kvalø orienterte om saka.

Saksordfører Torkil Berg la fram saka.

Komiteen tilrådde enstemmig fylkesrådets forslag til vedtak.

KOMITEINNSTILLING

1) Ungt eierskap

2) Museum for alle

3) Felles museumskart

4) Museum i bevegelse

3. Arbeidet med oppfølgingen av de strategiske innsatsområdene i den museumstrategiske plattformen blir gjennomført i tråd med økonomiplaner og årlige budsjettforslag.

Fylkestingets behandling i plenum

Saksordfører Torkil Berg la fram komiteinnstillinga.

Følgende hadde innlegg:
Torkil Berg (Ap), Einar Strøm (Sp), Trond Prytz (V), Trude Holm (Sp).

VOTERING:
Komiteinnstillinga ble enstemmig vedtatt.

Endelig vedtak er gjengitt fremst i saka.

Sak nr. 10/7 Arkivsak: 2010/00405

Rammeavtale mellom Statens vegvesen Region midt og Nord-Trøndelag fylkeskommune

Fylkestingets vedtak, fattet i plenum 18.2.2010

1. Framlagte forslag til rammeavtale legges til grunn for samarbeidet mellom Nord-Trøndelag fylkeskommune og Statens vegvesen Region midt.

2. Fylkesrådet gis fullmakt til å inngå årlige leveranseavtaler med grunnlag i rammeavtalen.

----------

Saksbehandling/Saksgang

Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Framlagte forslag til rammeavtale legges til grunn for samarbeidet mellom Nord-Trøndelag fylkeskommune og Statens vegvesen Region midt.

Fylkesrådet gis fullmakt til å inngå årlige leveranseavtaler med grunnlag i rammeavtalen.

Behandling i Komité for samferdsel, næring og miljø 17.2.2010

Saksordfører Carl Peter Vikdal la fram saka.

VOTERING:

Komiteen tiltrådte enstemmig fylkesrådets innstilling.

KOMITEINNSTILLING

Framlagte forslag til rammeavtale legges til grunn for samarbeidet mellom Nord-Trøndelag fylkeskommune og Statens vegvesen Region midt.

Fylkesrådet gis fullmakt til å inngå årlige leveranseavtaler med grunnlag i rammeavtalen.

Fylkestingets behandling i plenum

Saksordfører Carl Peter Vikdal la fram komiteinnstillinga.

Følgende hadde innlegg: Edvard Øfsti (Ap).

VOTERING:
Komiteinnstillinga ble enstemmig vedtatt.

Endelig vedtak er gjengitt fremst i saka.

Sak nr. 10/8 Arkivsak: 2004/04016

Digital kompetanse - evaluering

Fylkestingets vedtak, fattet i plenum 18.2.2010

1. Ordningen med bærbare PC-er til alle elever og lærere i Nord-Trøndelag videreføres.

2. Kompetanseheving for elever og lærere skal prioriteres og innarbeides i kompetanseplaner.

3. NTFK skal fortsette å bidra til at NDLA kan utvikle digitale læremidler for alle fag i videregående opplæring, og viderefører nivået på økonomisk bidrag.

----------

Saksbehandling/Saksgang

Fylkesrådets innstilling til vedtak:

1. Ordningen med bærbare PC-er til alle elever og lærere i Nord-Trøndelag videreføres.

2. Kompetanseheving for elever og lærere skal prioriteres og innarbeides i kompetanseplaner.

3. NTFK skal fortsette å bidra til at NDLA kan utvikle digitale læremidler for alle fag i videregående opplæring, og viderefører nivået på økonomisk bidrag.

Behandling i Komité for utdanning, kultur og helse 17.2.2010

Saksordfører Adrian Wahlborg la fram saka.

FORSLAG:

Adrian Wahlborg på vegne av Sosialistisk Venstreparti:

Nytt punkt 2

Kompetanseheving av lærere innen pedagogisk bruk av IKT, skal innarbeides i kompetanseplanen. Kompetansehevingen gjøres obligatorisk der kompetanseplanen synliggjør et behov.

VOTERING:

Alternativ votering mellom pkt. 2 i innstillinga fra fylkesrådet og forslag fra SV v/Wahlborg:

PKt. 2 i innstillinga fra fylkesrådet ble vedtatt med 7 stemmer, idet 2 stemmer ble avgitt for forslaget fra SV.

KOMITEINNSTILLING

1. Ordningen med bærbare PC-er til alle elever og lærere i Nord-Trøndelag videreføres.

2. Kompetanseheving for elever og lærere skal prioriteres og innarbeides i kompetanseplaner.

3. NTFK skal fortsette å bidra til at NDLA kan utvikle digitale læremidler for alle fag i videregående opplæring, og viderefører nivået på økonomisk bidrag.

Fylkestingets behandling i plenum

Saksordfører Adrian Wahlborg la fram komiteinnstillinga.

Følgende hadde innlegg:
Torkil Berg (Ap), Vegard Austmo (Sp), Adrian Wahlborg (SV), Rune Hegge (SV), Endre Lysø (Ap), Ole Berget (Frp), Joar Olav Grøtting (H).

FORSLAG:

Adrian Wahlborg på vegne av Sosialistisk Venstreparti:

Nytt punkt 2.

Kompetanseheving av lærere innen pedagogisk bruk av IKT, skal innarbeides i kompetanseplanen. Kompetansehevingen gjøres obligatorisk der kompetanseplanen synliggjør et behov.

VOTERING:

Komiteinnstillinga, pkt. 1 og 3:	Enstemmig vedtatt.
Alternativ votering mellom pkt. 2 i komiteinnstillinga og forslag fra SV v/Wahlborg:	Pkt. 2 i komiteinnstillinga ble vedtatt med 27 stemmer, idet 8 stemmer ble avgitt for forslaget fra SV.

Endelig vedtak er gjengitt fremst i saka.

Sak nr. 10/9 Arkivsak: 2008/00021

Kontrollutvalgets gjennomgang av fylkesrådets reglementfestede rapportering til fylkestinget (jf. kontrollutvalgets reglement pkt. 7)

Fylkestingets vedtak, fattet i plenum 18.2.2010

Fylkestinget har ingen merknader til saker og vedtak i henhold til fylkesrådets egen rapportering i sak 10/11.

----------

Saksbehandling/Saksgang

Kontrollutvalgets innstilling til vedtak, fattet i møte 17.2.2010:

Fylkestinget har ingen merknader til saker og vedtak i henhold til fylkesrådets egen rapportering i sak 10/11.

Fylkestingets behandling i plenum

Saksordfører Elin Agdestein la fram Kontrollutvalgets innstilling til vedtak.

VOTERING:
Kontrollutvalgets innstilling ble enstemmig vedtatt.

Endelig vedtak er gjengitt fremst i saka.

Sak nr. 10/10 Arkivsak: 2004/05532

Lierne Nasjonalparksenter IKS - Godkjenning av vedtekter og valg til representantskapet.

Fylkestingets vedtak, fattet i plenum 18.2.2010

1. Redegjørelsen tas til etterretning.

2. Vedtekter og Selskapsavtale for Lierne Nasjonalparksenter IKS godkjennes.

3. Som fylkeskommunens representanter i representantskapet til Lierne Nasjonalparksenter IKS oppnevnes:

Britt Tønne Haugan (KrF)	Levanger
Endre Skjervø (Frp)	Steinkjer

Varamedlemmer:

Terje Sørvik (Ap)	Vikna
Anne Irene Myhr (Sp)	Steinkjer

Oppnevninga gjøres gjeldende for fylkestingsperioden.

----------

Saksbehandling/Saksgang

Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Redegjørelsen tas til etterretning.

Vedtekter og Selskapsavtale for Lierne Nasjonalparksenter IKS godkjennes.

Som fylkeskommunens representanter i representantskapet til Lierne Nasjonalparksenter IKS oppnevnes:

Varamedlemmer:
3:

Oppnevninga gjøres gjeldende for fylkestingsperioden.

Behandling i Komité for plan og økonomi 17.2.2010

Saksordfører Arnfinn Monsen la fram saka.

VOTERING:

Fylkesrådets innstilling pkt. 1 og 2	Enstemmig vedtatt
Fylkesrådets innstilling pkt. 3	Oversendes Valgnemnda

KOMITEINNSTILLING

1. Redegjørelsen tas til etterretning.

2. Vedtekter og Selskapsavtale for Lierne nasjonalparksenter IKS godkjennes.

Fylkesrådets innstilling pkt. 3 oversendes Valgnemnda.

Fylkestingets behandling i plenum

Saksordfører Arnfinn Monsen la fram komiteinnstillinga.

Fung. leder i Valgnemnda, Trude Holm, la fram slik innstilling fra Valgnemnda ang. pkt. 3 i fylkesrådets innstilling:

Som fylkeskommunens representanter i representantskapet til Lierne nasjonalparksenter IKS oppnevnes:

Britt Tønne Haugan (KrF)	Levanger
Endre Skjervø (Frp)	Steinkjer

Varamedlemmer:

Terje Sørvik (Ap)	Vikna
Anne Irene Myhr (Sp)	Steinkjer

Oppnevninga gjøres gjeldende for fylkestingsperioden.

Det ble votert samla over komiteinnstillinga og innstillinga fra Valgnemnda.

VOTERING:
Komiteinnstillinga og innstillinga fra Valgnemnda ble enstemmig vedtatt.

Endelig vedtak er gjengitt fremst i saka.

Sak nr. 10/11 Arkivsak: 2010/00084

Fylkeskommunens eierskap og øvrige engasjementer i bedrifter - Melding

Fylkestingets vedtak, fattet i plenum 18.2.2010

Fylkestinget tar saken til orientering.

Fylkestinget ber om at det legges fram en årlig eiermelding for fylkestinget.
Denne skal redegjøre for strategien fylkeskommunen har lagt til grunn for utøvelsen av eierskapet og om viktige forhold knyttet til det enkelte selskap.

----------

Saksbehandling/Saksgang

Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Fylkestinget tar saken til orientering.

Behandling i Komité for plan og økonomi 17.2.2010

Saksordfører Britt Tønne Haugan la fram saka.

FORSLAG:

Trude Holm på vegne av Senterpartiet:

VOTERING:

Fylkesrådets innstilling:	Enstemmig vedtatt.
Forslag fra Sp v/Trude Holm:	Enstemmig vedtatt.

KOMITEINNSTILLING

Fylkestinget tar saken til orientering.

Fylkestingets behandling i plenum

Saksordfører Britt Tønne Haugan la fram komiteinnstillinga.

Følgende hadde innlegg:
Bjørn Arild Gram (Sp), Britt Tønne Haugan (KrF).

VOTERING:
Komiteinnstillinga ble enstemmig vedtatt.

Endelig vedtak er gjengitt fremst i saka.

Sak nr. 10/12 Arkivsak: 2009/03356

Fylkestingets delegasjon av myndighet

Fylkestingets vedtak, fattet i plenum 18.2.2010

1. Det foreslås at alle fullmakter gitt i særlovgivningen delegeres fra fylkestinget til fylkesrådet, med unntak av:

Lov	§	Lovtekst	Begrunnelse
Opplæringslova	§ 12-3	Fylkeskommunen skal oppnevne yrkesopplæringsnemnd	FT sin enekompetanse
Opplæringslova	§ 13-10	Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier, dvs fylkestinget	FT sin enekompetanse
Plan- og bygningsloven	§ 3-4	Fylkeskommunens myndighet til å vedta regional plan	Prinsipiell beslutning
Plan- og bygningsloven	§ 8-3	Fylkeskommunen myndighet til å fastsette regional planbestemmelse og behandle disse i samsvar med § 8-3	Prinsipiell beslutning
Lov om erverv av vannfall (Industrikonsesjonsloven)	§ 24	Fylkeskommunens myndighet til å avgi uttalelse i saker om søknad om konsesjon.	Prinsipiell beslutning
Vassdragsreguleringsloven	§ 6	Fylkeskommunens myndighet til å avgi uttalelse om vassdragsregulering, herunder konsesjonssøknader	Prinsipiell beslutning
Vegtrafikkloven - 18.06.1965 nr 4	§ 7a	Vedtak om tillatelse til vegprising	Prinsipiell beslutning
EUs rammedirektiv for vann (Vanndirektivet)	Hele direktivet	Vannforskriften; Forskrift av 15. desember 2006 om rammer for vannforvaltningen: Vedta Vannforvaltningsplan med mer Vannregionutvalg; § 21 Prosess; lokale vannområdeutvalg med mer; § 27-28	Prinsipiell beslutning

2. Myndigheten til å disponere tilskuddsmidler som følge av forvaltningsreformen delegeres til fylkesrådet

3. Følgende punkter vedtas som tillegg til tabell under pkt. 1:

- Opplæringslovens §13-3; planlegge og bygge ut…

- Opplæringsloven§13-10; Fylkeskommunen har ansvaret for å stille…

- Plan- og bygningsloven; Fylkeskommunens myndighet etter §6-3

- Naturmangfoldloven; Fylkeskommunens myndighet etter §18 til å uttale seg i saker der det skal treffes vedtak om vern eller fredning.

----------

Saksbehandling/Saksgang

Fylkesrådets innstilling til vedtak:

1. Det foreslås at alle fullmakter gitt i særlovgivningen delegeres fra fylkestinget til fylkesrådet, med unntak av:

Lov	§	Lovtekst	Begrunnelse
Opplæringslova	§ 12-3	Fylkeskommunen skal oppnevne yrkesopplæringsnemnd	FT sin enekompetanse
Opplæringslova	§ 13-10	Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier, dvs fylkestinget	FT sin enekompetanse
Plan- og bygningsloven	§ 3-4	Fylkeskommunens myndighet til å vedta regional plan	Prinsipiell beslutning
Plan- og bygningsloven	§ 8-3	Fylkeskommunen myndighet til å fastsette regional planbestemmelse og behandle disse i samsvar med § 8-3	Prinsipiell beslutning
Lov om erverv av vannfall (Industrikonsesjonsloven)	§ 24	Fylkeskommunens myndighet til å avgi uttalelse i saker om søknad om konsesjon.	Prinsipiell beslutning
Vassdragsreguleringsloven	§ 6	Fylkeskommunens myndighet til å avgi uttalelse om vassdragsregulering, herunder konsesjonssøknader	Prinsipiell beslutning
Vegtrafikkloven - 18.06.1965 nr 4	§ 7a	Vedtak om tillatelse til vegprising	Prinsipiell beslutning
EUs rammedirektiv for vann (Vanndirektivet)	Hele direktivet	Vannforskriften; Forskrift av 15. desember 2006 om rammer for vannforvaltningen: Vedta Vannforvaltningsplan med mer Vannregionutvalg; § 21 Prosess; lokale vannområdeutvalg med mer; § 27-28	Prinsipiell beslutning

2. Myndigheten til å disponere tilskuddsmidler som følge av forvaltningsreformen delegeres til fylkesrådet

Behandling i Komité for plan og økonomi 17.2.2010

Saksordfører Trond Prytz la fram saka.

FORSLAG:

Endre Skjervø på vegne av Fremskrittspartiet:

Tillegg til innstilling

Følgende punkter foreslås som tillegg til tabell under punkt 1:

- Opplæringsloven §10-8; begge punkter

- Opplæringslovens §13-3; planlegge og bygge ut…

- Opplæringsloven§13-10; Fylkeskommunen har ansvaret for å stille…

- Lov om kulturminner; Fylkeskommunens myndighet etter §22

- Plan- og bygningsloven; Fylkeskommunens myndighet etter §6-3

- Plan- og bygningsloven; Fylkeskommunens myndighet etter §7-1

- Plan- og bygningsloven; Fylkeskommunens myndighet etter §8-1

- Vegloven; Fylkeskommunens myndighet etter §15 til å foreta ekspropriasjon

- Vegloven; Fylkeskommunens myndighet etter §4 til å ta opp kommunal eller privat veg som fylkesveg.

- Vegloven; Fylkeskommunens myndighet etter §7 til å uttale seg om nedlegging eller omgjøring av riksveg

- Naturmangfoldloven; Fylkeskommunens myndighet etter §18 til å uttale seg i saker der det skal treffes vedtak om vern eller fredning.

VOTERING:

Fylkesrådets innstilling pkt. 1 og 2	Enstemmig vedtatt
Fremskrittspartiets tillegg til innstillingen:
Strekpunkt	Falt, idet 2 stemte for (Frp) og 9 stemte mot (Ap,Sp,SV,H,V,KrF)
Strekpunkt	Enstemmig vedtatt
Strekpunkt	Enstemmig vedtatt
Strekpunkt	Falt, idet 3 stemte for (FrP og SV) og 8 stemte mot (Ap,Sp,H,V,KrF)
Strekpunkt	Vedtatt, idet 9 stemte for (Ap,FrP,SV,H,V,KrF) og 2 stemte mot (Sp)
Strekpunkt	Falt, idet 6 stemte mot (Ap,H,V,KrF) og 5 stemte for (Sp,FrP,SV,V)
Strekpunkt	Falt, idet 6 stemte mot (Ap,H,V,KrF) og 5 stemte for (Sp,FrP,SV,V)
Strekpunkt	Falt, idet 9 stemte mot (Ap,Sp,SV,H,V,KrF) og 2 stemte for (FrP)
Strekpunkt	Falt, idet 8 stemte mot (Ap,Sp,H,V,KrF) og 3 stemte for (FrP,SV)
Strekpunkt	Falt, idet 6 stemte mot (Ap,H,V,KrF) og 5 stemte for (Sp,FrP,SV,V)
Strekpunkt	Enstemmig vedtatt

KOMITEINNSTILLING

1. Det foreslås at alle fullmakter gitt i særlovgivningen delegeres fra fylkestinget til fylkesrådet, med unntak av:

Lov	§	Lovtekst	Begrunnelse
Opplæringslova	§ 12-3	Fylkeskommunen skal oppnevne yrkesopplæringsnemnd	FT sin enekompetanse
Opplæringslova	§ 13-10	Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier, dvs fylkestinget	FT sin enekompetanse
Plan- og bygningsloven	§ 3-4	Fylkeskommunens myndighet til å vedta regional plan	Prinsipiell beslutning
Plan- og bygningsloven	§ 8-3	Fylkeskommunen myndighet til å fastsette regional planbestemmelse og behandle disse i samsvar med § 8-3	Prinsipiell beslutning
Lov om erverv av vannfall (Industrikonsesjonsloven)	§ 24	Fylkeskommunens myndighet til å avgi uttalelse i saker om søknad om konsesjon.	Prinsipiell beslutning
Vassdragsreguleringsloven	§ 6	Fylkeskommunens myndighet til å avgi uttalelse om vassdragsregulering, herunder konsesjonssøknader	Prinsipiell beslutning
Vegtrafikkloven - 18.06.1965 nr 4	§ 7a	Vedtak om tillatelse til vegprising	Prinsipiell beslutning
EUs rammedirektiv for vann (Vanndirektivet)	Hele direktivet	Vannforskriften; Forskrift av 15. desember 2006 om rammer for vannforvaltningen: Vedta Vannforvaltningsplan med mer Vannregionutvalg; § 21 Prosess; lokale vannområdeutvalg med mer; § 27-28	Prinsipiell beslutning

2. Myndigheten til å disponere tilskuddsmidler som følge av forvaltningsreformen delegeres til fylkesrådet

3. Følgende punkter vedtas som tillegg til tabell under pkt. 1:

- Opplæringslovens §13-3; planlegge og bygge ut…

- Opplæringsloven§13-10; Fylkeskommunen har ansvaret for å stille…

- Plan- og bygningsloven; Fylkeskommunens myndighet etter §6-3

- Naturmangfoldloven; Fylkeskommunens myndighet etter §18 til å uttale seg i saker der det skal treffes vedtak om vern eller fredning.

Fylkestingets behandling i plenum

Saksordfører Trond Prytz la fram komiteinnstillinga.

Følgende hadde innlegg: Endre Skjervø (Frp).

FORSLAG:

Endre Skjervø på vegne av Fremskrittspartiet:

Tillegg til innstilling

Følgende punkter foreslås som tillegg til tabell under punkt 1:

- Opplæringsloven §10-8; begge punkter

- Lov om kulturminner; Fylkeskommunens myndighet etter §22

- Plan- og bygningsloven; Fylkeskommunens myndighet etter §7-1

- Plan- og bygningsloven; Fylkeskommunens myndighet etter §8-1

- Vegloven; Fylkeskommunens myndighet etter §15 til å foreta ekspropriasjon

- Vegloven; Fylkeskommunens myndighet etter §4 til å ta opp kommunal eller privat veg som fylkesveg.

- Vegloven; Fylkeskommunens myndighet etter §7 til å uttale seg om nedlegging eller omgjøring av riksveg

VOTERING:

Komiteinnstillinga, pkt. 1, 2 og 3:	Enstemmig vedtatt.
Forslag fra Frp v/Skjervø – tillegg pkt. 1	Falt idet 5 stemmer ble avgitt for og 30 imot.

Endelig vedtak er gjengitt fremst i saka.

Sak nr. 10/13 Arkivsak: 2010/00543

Nord-Trøndelag som GMO-fritt område

Fylkestingets vedtak, fattet i plenum 18.2.2010

Saken oversendes fylkesrådet uten realitetsvotering, og fylkestinget ber om at fylkesrådet fremmer saken i junitinget 2010.

----------

Saksbehandling/Saksgang

Saka ble fremmet av Arnfinn Monsen (SV) under fylkestingets åpning 17.02.2010, jf pkt 25 i Reglement for Nord-Trøndelag fylkesting. Forslaget var på forhånd gjort kjent for fylkesrådet og fylkestingsmedlemmene.

----

Nord-Trøndelag som GMO-fritt område.

Genmodifiserte organismer (GMO) er planter, dyr, bakterier eller andre organismer som har fått endra sitt arvestoff ved hjelp av genteknologi. Det er først og fremst soya, mais, ris, raps og bomull som er genmodifisert i verden i dag. Etter hvert som kunnskapen om GMO øker, blir det større og større skepsis mot genmodifiserte produkter. I EU er det nå over 4800 regioner som har erklært seg som ”GMO-frie”.

For nesten ett år siden fremmet centerpartisten Bogna Wojtkiewicz Adolfsson forslag i Länstinget om å erklære Jämtland som GMO-fritt län. Forslaget ble enstemmig vedtatt. At fylkestinget ble lagt til Østersund, bør inspirere oss til å vedta Nord-Trøndelag som GMO-fri sone.

Mange har advart mot de konsekvenser genmodifiserte produkter vil ha på naturen inkludert den menneskelige organismen. En fersk fransk undersøkelse advarer mot farlig GMO-mais. Den gjelder blant annet den norgesaktuelle gmo-maisen NK603, som gir uønskede virkninger og skader på hjerte, nyrer, lever, milt og binyrer hos pattedyr.

Hovedformålet med NK603 er at den er genmodifisert til å tåle sprøyting med glyfosat, som er den aktive substansen i ugressmidlet Roundup.

Andre eksempler: Man kan putte inn gener som er motstandsdyktige mot antibiotika i organismer. Dette kan lett spre seg til mennesker med de konsekvenser det får. Oppdrettfisk som har blitt fora med GMO-basert fòr, har tatt opp det endrede arvestoffet fra fòret, i kroppen.

Føre-var-prinsippet bør gjelde når det er stor usikkerhet i forhold til hvordan genmanipulerte organismer virker på menneskene og naturen. Det er få studier om helseeffekten på mennesker og dyr, men det er avdekket mange mulige problem. GMO utgjør en trussel mot biologisk mangfold. Det har vist seg at gmo-planter som blir dyrket på friland krysser seg med ville vekster, selv om man innfører sikkerhetssoner. Sameksistensen mellom GMO-organismer og vill natur er altså umulig. Har først GMO spredd seg i naturen, går det ikke an å reversere. GMO i naturen vil gi konsekvenser vi i dag ikke har oversikt over, og vi må derfor gjøre det vi kan for å stoppe disse eksperimentene.

Forslag til vedtak:

1. Fylkestinget i Nord-Trøndelag erklærer Nord-Trøndelag som GMO-fri sone.

2. Fylkeskommunen skal med informasjon og kunnskapsspredning arbeide for at landbruket og handel med dagligvarer innenfor fylket, skal være GMO-fritt.

3. Virksomheter som fylkeskommunen driver skal være GMO-frie.

Behandling i Komité for samferdsel, næring og miljø 17.2.2010

Representanten Rune Hegge (SV) ble utpekt som saksordfører.

Saksordfører Rune Hegge, la fram saken.

FORSLAG:

Rune Hegge endret på vegne av Sosialistisk Venstreparti (forslagsstiller) forslag til vedtak til å lyde slik:

Fylkestinget i Nord-Trøndelag stiller seg bak prinsippet om at Nord-Trøndelag skal være en GMO-fri sone.
Fylkeskommunen skal med informasjon og kunnskapsspredning arbeide for at landbruket og handel med dagligvarer innenfor fylket, skal være GMO-fritt.
Virksomheter som fylkeskommunen driver skal være GMO-frie.

Terje Sørvik, på vegne av Arbeiderpartiet:

Saken oversendes fylkesrådet uten realitetsvotering, og fylkestinget ber om at fylkesrådet fremmer saken i junitinget 2010.

VOTERING:

Ved alternativ votering mellom SVs forslag og Arbeiderpartiets, ble Aps forslag vedtatt med 8 stemmer (Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti) – mot 1 stemme (Sosialistisk Venstreparti) for SVs forslag.

KOMITEINNSTILLING

Saken oversendes fylkesrådet uten realitetsvotering, og fylkestinget ber om at fylkesrådet fremmer saken i junitinget 2010.

Fylkestingets behandling i plenum

Saksordfører Rune Hegge la fram komiteinnstillinga.

Følgende hadde innlegg:
Arnfinn Monsen (SV), Terje Sørvik (Ap).

VOTERING:
Komiteinnstillinga ble enstemmig vedtatt.

Endelig vedtak er gjengitt fremst i saka.

Interpellasjonsdebatt

Interpellasjon nr. 10/1 Arkivsak: 2010/00545

Einar Strøm (Sp): Det grenseløse oppvekstløftet

Det grenseløse oppvekstløftet

I utgangspunktet er det lett å være enig om at det i hovedsak er trygt og godt å vokse opp i Nord-Trøndelag. Likevel står vi overfor utfordringer, og alt for mye fragmentert ansvar og handling gir for dårlig uttelling i forhold til de ressursene som settes inn. Tiden er overmoden for å lansere samhandlingsreformen for oppvekst. Nasjonalt er det nok med helsereformen, men Nord-Trøndelag har et utgangspunkt som gjør det mulig å ta en nasjonal rolle.

Vi kan mye om samhandling og har en balansert struktur som gjør det forholdsvis lett å bygge oppvekstlaget. Fylkeskommunen har også hatt et tydelig ungdomsfokus i mange år.

Triple Helix er en modell for samarbeid mellom næringsliv, FoU/utdanningsmiljø og offentlige myndigheter. Overført til oppvekst kan dette være det gylne oppveksttrianglet. Sidene i samhandlingstrianglet er:

Barn, unge, foreldre og ”dem det ellers angår i familiesystemet”.
Offentlige aktører som har oppvekstansvar.
FoU/kunnskapsmiljø og næringsliv.

Første trinn i arbeidet må være å rigge laget, og det er først og fremst den jobben som må gjøres på tenkeloftet. Foreldregruppen må ha en nøkkelrolle. Eksempelvis husker vi fra styringsdialogkonferansen at barn og unge ikke sover nok om natta, men kompenserer med å slappe av i skoletimene. Dette kan aldri skolen makte å løse alene.

Oppvekstlaget bør ha som arbeidsmål:

· Et trygt oppvekstmiljø som reduserer behovet for reparerende barnevern.

· En sunn sjel i et sunt legeme.

· Bedre faglige resultater.

· Mindre frafall i den videregående skolen.

· Økt utdanningsnivå i fylket.

· Kompetent arbeidskraft til vårt næringsliv.

· Engasjerte samfunnsaktive innbyggere.

Jeg er klar over at dette er ”hårete mål”, men de ligger allerede i systemet. Det er det grenseløse samlende grepet som mangler. Jeg er sikker på at svært mange vil stille opp i et arbeid om dette er bredt og langsiktig nok. Dette kan bli en vinnersak for alle, der svært mye ligger til rette for at vi skal lykkes. Det mest skadelige er om vi tyr til kortsiktige, lettvinte løsninger.

Mine spørsmål til fylkesrådet blir da:

1. Vil fylkesrådet sette seg i førersetet for å samle de rette partene på Tenkeloftet?

2. Har fylkesrådet som ambisjon å rigge det grenseløse oppvekstløftet?

Fylkestingets behandling i plenum

Interpellasjonen ble behandlet i møte 17. februar 2010.

Einar Strøm la fram interpellasjonen.

Fylkesråd Anne Marit Mevassvik svarte slik:

Fylkesrådet presenterte på sin årlige pressekonferanse tirsdag 9. februar Oppvekstkommisjonen, en bredt sammensatt gruppe samfunnsaktører som inviteres med i et samarbeid for å stille de viktigste spørsmålene og finne de viktigste utfordringene som må løses for at ungdom i Nord-Trøndelag skal få gode oppvekst – og opplæringsvilkår, slik vi alle ønsker det. Det er også en målsetting at kommisjonen skal bidra til å skape en bred samfunnsdebatt om temaet.

Skal vi lykkes, må vi som Einar Strøm sa i sin interpellasjon til Fylkestinget i desember, bringe partene sammen for å bidra til et felles, og ikke fragmentert, løft for ungdommens oppvekstvilkår.

Jeg kan derfor svare ja på interpellantens første spørsmål. Vi har satt oss i førersetet og jobber nå for å få på plass de partene og personene som skal delta i dette brede samarbeidet. Interpellanten er for øvrig allerede invitert til å delta og har takket ja. Jeg har mottatt mange innspill fra ulike hold både til sammensetningen av kommisjonen og innhold i arbeidet. Alle disse blir tatt med i fylkesrådets arbeid med å sette sammen gruppa.

En virkelig stor utfordring, slik jeg ser det, blir å skape en god arena og en god prosess for kommisjonens arbeid. Arbeidsformen blir veldig viktig når så mange mennesker skal delta. Vi må bruke de ressurser og den kompetanse som er nødvendig for å lykkes med denne prosessen.

Dersom vi skal lykkes med å skape helhetlige rammer for oppvekst må alle parter ta sitt ansvar, ikke bare for egne oppgaver men også for helheten. Vi må være villig til å evaluere egen praksis og ressursbruk og være åpen for at oppgaver kan og bør løses på nye måter.

Debatten er allerede i gang og mange peker på fylkeskommunen og fylkeskommunens ressurser, at vi skal løse utfordringene. Jeg vil advare mot at man på dette stadiet i prosessen allerede har funnet løsningene, og jeg er svært skeptisk til at ansvar skifter eier. Vi skal lykkes og da må det være en åpen inngang til problemstillingene.

Oppvekstkommisjonen skal møtes og få fram de viktigste spørsmål og problemstillinger knyttet til barn og unges oppvekstvilkår og læring. Fylkesrådslederen sa i sin kronikk i Trønder-Avisa i romjula, at det er forskning og kunnskap som skal hjelpe oss til å finne svarene på hvordan nordtrøndersamfunnet skal utvikle seg videre.

Fylkesrådet har derfor ambisjoner om å rigge det grenseløse oppvekstløftet og sørge for god bistand fra forskere og forskningsresultat i arbeidet med å analysere utfordringer og foreslå løsninger. På den måten vil vi forsikre oss om at de tiltak og prioriteringer kommisjonen anbefaler, med rimelig grad av sikkerhet, skal bidra til at vi lykkes.

Oppvekstkommisjonen har ingen formell plass i beslutningssystemet. For at kommisjonen og kommisjonens arbeid skal ha legitimitet i nordtrøndersamfunnet, må flere av deltakerne inneha posisjoner som sannsynliggjør at tiltak som blir foreslått lar seg gjennomføre.

Fylkesrådet vil derfor ta umiddelbare grep for å sørge for at kommisjonen kan tre sammen med det aller første, og jeg vil gjøre mitt beste for å sikre gode prosesser i kommisjonsarbeidet. Vi vil deretter fremme sak om oppfølging av kommisjonens arbeid for fylkestinget i løpet av høsten 2010. Fylkestinget har ansvar for videregående opplæring og skal beslutte hvordan vi skal bidra til oppvekstløftet.

Fylkeskommunen må også bidra til at andre parter, kommunestyrer og regionale statlige institusjoner følger opp de forslag som berører deres ansvarsområder. Et godt samarbeid om barn og unges oppvekstvilkår vil i seg selv føre til

-------

Følgende hadde innlegg:
Einar Strøm (Sp), Ole Berget (Frp), Joar Olav Grøtting (H), Bjørn Iversen (Ap), Rune Hegge (SV), Trond Prytz (V), Britt Tønne Haugan (KrF).

Interpellasjon nr. 10/2 Arkivsak: 2009/00459

Adrian Wahlborg (SV): Flere reelle "drop outs" gjennom

Flere reelle ”drop outs” gjennom

Nord-Trøndelag fylkeskommunes satsning på å få flere gjennom videregående opplæring er av mange beskrevet som en stor suksess fordi den tar tak i mange viktige problemstillinger for å få flere til å lykkes med sitt utdanningsvalg.

Satsingen tar utgangspunkt i de etter hvert allment kjente tallene for såkalte ”drop outs” eller sluttere i videregående opplæring. Tall fra SSB viser at opptil 1/3 av elevene i videregående skole bruker vesentlig mer enn normert tid eller slutter helt fra sitt valgte videregående utdanningsløp. Et svært høyt tall, som i Norge har dannet grunnlag for stor bekymring for framtidas kunnskapssamfunn. Men hva ligger egentlig bak dette høye tallet?

Fakta er dette: Statistisk sentralbyrå (SSB) har definert ”en elev som fullfører på normert tid”, til en som tar generell studiekompetanse eller yrkeskompetanse med fagbrev i løpet av 5 år. Elever som ikke fullfører dette løpet, defineres av SSB automatisk som sluttere. Men hvilke elevgrupper finner vi i tallene for ”drop outs”?

Etter en gjennomgang av de elever som inngår i de 1/3 som ikke fullfører videregående skole, finner vi først elever som følger lærekandidatordningen. En ordning som er tilrettelagt for elever med lavere mål enn fagbrev, men som gir tydelig yrkeskompetanse. Vi finner elever med tilrettelagt undervisning som har lettere eller tyngre funksjonsnedsettelse. Elever som aldri hadde som realistisk mål å oppnå studie eller yrkeskompetanse, men som kan fungere godt kompetansemessig innenfor sine satsningsområder. Til slutt finner vi også elever som kun skifter skole, eller ikke finner læreplass i bedrift innen rimelig tid etter yrkesopplæringen og som da faktisk blir regnet som sluttere på den skolen de forlater.

Noen av disse elevgruppene har til dels svært lavt fravær og har, gjennom tilrettelagte og ofte individuelle opplegg, ikke noen gang hatt som mål å oppnå den kompetansen SSB definerer som målbart resultat for å være vellykket i dagens samfunn. Andre grupper velger å skifte skole eller så klarer ikke storsamfunnet å gi dem læreplass i faget de har fått elevplass i. Slik definerer det norske kunnskapssamfunnet store elevgrupper som til dels mislykket uten noen som helst grunn. For svært mange av disse elevene fullfører alle sine mål, og de fleste med stil!

Etter en gjennomgang av tallmaterialet ved for eksempel Ole Vig videregående skole pr.15.jan. 2010, kunne man konkludere med at tallet på reelle sluttere, var 2,2 %, ikke over 30 % som SSB hevder.

SV mener nå det er på tide å ta opp dette med sentrale myndigheter. Vi kan ikke være bekjent med å diskriminere større grupper elever som fullfører den utdanningen de har startet på innefor rammene av det som er avtalt, bare fordi utdanningsløpet deres ikke passer inn i statlige definisjoner. Derfor har Nord-Trøndelag SV nå tatt opp dette med Kunnskapsdepartementet.

Som skoleeier kan heller ikke Nord-Trøndelag fylkeskommune på kort sikt være bekjent av å fortsette å definere store grupper elever som sluttere når de ikke er det.

Derfor vil SV spørre fylkesrådet om følgende:

1. Vil fylkesrådet foreta en umiddelbar gjennomgang av tallmaterialet for å kartlegge de reelle slutterne i de videregående skolene i Nord-Trøndelag og legge dette til grunn med det videre arbeidet med prosjektet flere gjennom?

2. Vil fylkesrådet ta opp problemstillingen slik at gjennomført planlagt utdanning verdsettes som reell kompetanse slik tilfellet er med generell studiekompetanse og yrkeskompetanse med fagbrev?

3. Vil fylkesrådet foreslå at SSB gjennomfører sine tellinger etter 6 år fra fullført ungdomsskole, slik at de som er syke, tar år av utdanningen i utland, bruker litt lenger tid på å finne lærlingeplass eller føder barn i løpet av opplæringen også blir telt med blant de som fullfører videregående skole?

Fylkestingets behandling i plenum

Interpellasjonen ble behandlet i møte 17. februar 2010.

Adrian Wahlborg la fram interpellasjonen.

Fylkesråd for utdanning, Anne Marit Mevassvik, svarte slik:

Svar på spørsmål 1.og 2:

Under fylkestinget i desember 2009 ble en egen statusrapport for utviklingsprosjektet ”Flere gjennom” behandlet.

Målsettingen i ”Flere gjennom” er å redusere antallet elever og lærlinger som avbryter videregående opplæring til 10 %, og samtidig halvere antallet som blir stående med stryk til 4 %. Disse målene skal videregående opplæring nå innen 2012. Målsettingen er fastsatt ut fra offisielle tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) som offentliggjøres i september hvert år. Denne statistikken viser gjennomføringsgrad i det enkelte elevkull og måles 5 år etter at elevene startet i videregående opplæring. Det vil si at de tallene som ble offentliggjort i september 2009 gjelder det kullet som startet i videregående opplæring i 2003. For NT gjelder følgende:

· 70 % gjennomførte på normert tid eller ved hjelp av ett år ekstra

· 7 % er fortsatt i videregående opplæring

· 7 % med stryk

· 16 % hadde avbrutt utdanning

I nevnte statusrapport er den problemstillingen som interpellanten berører, nevnt flere steder. Under pkt 2 om målsetting står det bl.a: ” I tallmaterialet fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) kommer lærekandidater som oppnår kompetansebevis i kategorien ”avbrudd”. Videre står at ”det er en langt større gruppe (5-10 %) som har mangelfulle forutsetninger for å nå målet om fagbrev eller studiekompetanse. Planlagte utdanningsløp som fører frem til kompetansebevis gjelder for elever med stor grad av spesialundervisning. Det er viktig å fastsette mål for opplæringa, og at det er beskrevet i sakkyndig vurdering i forbindelse med søknad om inntak med behov for spesialundervisning. Det er få elever som har så lite fravær som elever med planlagt kompetanse på lavere nivå, og de ønsker sjelden å slutte i skolen. Det er svært viktig at denne gruppen får et planlagt utdanningsløp med opplæring de kan mestre og mål de kan nå. Denne gruppen bør derfor på sikt bygges inn i gruppen elever som har gjennomført videregående opplæring”. (sitat slutt)

I den forbindelse er det gjort flere henvendelser til blant annet ansvarshavende for Skoleporten, som er Utdanningsdirektoratets publiseringskanal for gjennomføring av videregående opplæring basert på tall innrapportert fra fylkene til SSB. Det er også gitt lovnad om at dette er en problemstilling som direktoratet vil vurdere. Fylkesråden har sendt en skriftlig purring til ansvarlige i Utdanningsdirektoratet om disse henvendelsene. Kunnskapsministeren er også gjort oppmerksom på denne mangelfulle registreringen i tellemåten til SSB.

Svar på spørsmål 3:

Dette er en interessant og relevant problemstiling. Telletidspunkt etter 6 år vil gi mer realistiske tall, spesielt i forhold til de utdanningsprogram med læretid. Samtidig vil dette telletidspunktet forsinke tallmaterialet med ett år. Dette er et spørsmål som må vurderes nærmere og fylkesrådet vil komme tilbake til problemstillingen i forbindelse med sluttrapporten for ”Flere gjennom” som kommer til behandling i Fylkestinget i oktober.

Til slutt vil fylkesråden understreke viktigheten av å ha en nasjonal nøytral database med riktig tallmateriale som fanger opp de problemstillinger som angår gjennomføring av videregående opplæring for elever, lærekandidater og lærlinger. En slik nasjonal database gjør det mulig å følge utviklingen i det enkelte fylke samtidig som den gjør det mulig å sammenlikne utviklingen mellom fylker.

Jeg har også forhåpninger til at det som i forskriften omtales som ”kompetanse på lavere nivå” etter hvert vil regnes som fullført videregående opplæring. Det vil ikke være aktuelt å lage en egen tellemåte for Nord-Trøndelag fylkeskommune, men vi vil fortsette arbeidet med å påvirke sentrale myndigheter til å endre praksis.

----------

Følgende hadde innlegg: Adrian Wahlborg (SV).

Interpellasjon nr. 10/3 Arkivsak: 2010/00679

Gunnar Alstad (Sp): Folkevalgt styring over rovviltforvaltningen?

Fylkestingets vedtak, fattet i plenum 18.2.2010

Fylkestinget i Nord Trøndelag er svært kritisk til at Miljøverndepartementet overprøvde den regionale rovviltnemnda for region 6, og reduserte kvoten for gaupejakta i år, med bakgrunn i følgende forhold.

· Regjeringa har gjennom Soria Moria 2 slått fast at rovviltforvaltningen skal skje på en slik måte at antall ynglinger holdes så nært bestandsmålet som mulig.

· Region 6 er den regionen i landet som har hatt størst økning i antall familiegrupper av gaupe de siste to årene. Likevel er altså rovviltnemndas forslag til kvote for gaupejakt blitt overprøvd og hunndyrkvoten redusert både i 2009 og 2010.

· Tapt sau på beite forårsaket av gaupe har økt betydelig i Nord-Trøndelag, dette på tross av at det er brukt betydelige midler på forebyggende tiltak de siste årene.

· Reindrifta i Nord-Trøndelag er i en kritisk situasjon på grunn av ekstreme rovdyrtap, og den store gaupebestanden er en av de største truslene mot reindriftsnæringa. Fylkestinget i Nord Trøndelag er bekymret for utviklinga i den sørsamiske reindriftsnæringa og krever at regjeringa snarest følger opp de tiltak beskrevet i ”Rapporten fra arbeidsgruppen for reduksjon av konfliktnivået rovdyr-reindrift i Nord-Trøndelag” ( 2009).

· Fylkestinget i Nord Trøndelag er svært misfornøyd med at det lokale skjønnet overprøves av departementet på denne måten, og mener dette er med på å skape unødvendig mistillit mellom forvaltning og lokalsamfunn.

Fylkestinget i Nord Trøndelag krever at Regjeringen snarest tar en gjennomgang av forvaltningspraksisen ved fastsettelse av gaupejaktskvoter. Dette er nødvendig for å skape tillit til forvaltningen og for å redusere konfliktnivået mellom lokalsamfunn og sentral forvaltningsmyndighet.

Fylkestinget ber Fylkesrådet følge opp overfor Miljøverndepartementet de momentene beskrevet ovenfor.

----------

Folkevalgt styring over rovviltforvaltningen?

Miljødepartementet har for andre året på rad overprøvd rovviltnemnda i Region 6 ( NT, ST og MR) sitt vedtak om gaupejaktskvote. I Forskrift om forvaltning av rovvilt gis rovviltnemnda ansvar for å fatte vedtak om kvote for jakt på gaupe dersom bestanden ligger over det fastsatte nasjonale målet for gaupe i regionen.

Bestandsovervåkningen viser at gaupebestanden i region 6 ligger langt over bestandsmålet på 12 ynglinger. Det var ved avsluttet bestandsregistrering våren 2009 registrert 26,5 familiegrupper i regionen og dette tallet har vokst hvert år fra hhv 15 i 2007, 23 i 2008 og altså 26,5 familiegrupper i 2009.

I Soria Moria II står det ”..rovviltforvaltningen skal skje på en slik måte at antallet ynglinger holdes så nær bestandsmålet som mulig”

Videre står det i Rapporten fra arbeidsgruppen for reduksjon av konfliktnivået rovdyr-reindrift i Nord Trøndelag ( 2009):”…rovviltnemnda må sette tilstrekkelige høye kvoter for kvotejakten på gaupe, slik at en når målet satt i forvaltningsplanen så fort som mulig.”

Trass i bl.a. dette overprøver altså Miljødepartementet for andre år på rad det folkevalgte organ som er satt til å forvalte gaupebestanden. Senterpartiet er svært misfornøyd med at det lokale skjønnet overprøves av departementet på denne måten, og mener at dette ikke er med på å skape den nødvendige tillit mellom forvaltningen og lokalsamfunn.

Mine spørsmål til fylkesrådet er:

1. Mener Fylkesrådet at rovviltnemnda i denne saken er fratatt den myndighet de er gitt innenfor rammene av rovviltforvaltningen?

2. Hva kan Fylkesrådet gjøre for å sikre folkevalgt styring over rovviltforvaltningen?

3. Fylkesrådeleder sa i ”Fylkesrådets tiltredelseserklæringen” at rådet skulle fylle det politisk tomrom som var i rovviltpolitikken. Hva har fylkesrådet gjort for å fylle dette rommet?

Fylkestingets behandling i plenum

Interpellasjonen ble behandlet i møte 17. februar 2010.

Votering over forslag fremma i møtet, ble foretatt 18. februar 2010.

Gunnar Alstad la fram interpellasjoen.

Fylkesråd for miljø, Johannes Sandstad, svarte slik:

Interpellanten Gunnar Alstad tar opp flere viktige spørsmål av stor prinsipiell betydning. Et hovedspørsmål er hvorvidt Rovviltnemnda skal kunne utøve den oppgaven den er tiltenkt gjennom gjeldende forskrift.

Rovviltnemnda har fått et klart mandat. Dette framgår av rovviltforskriftens § 7 hvor det heter:

”Rovviltnemnden har myndighet til å fatte vedtak om kvote for felling etter forskriften § 8 og § 10 og kvote for jakt etter forskriften § 11 når bestanden av den enkelte art ligger over de nasjonalt fastsatte bestandsmålene for regionen, jf. forskriften § 4.”

Slik interpellanten også understreker er det dokumentert at de nasjonale bestandsmålene over lengre tid er overoppfylt.

Rapporter og data fra DNs Rovviltdatabase viser at gaupebestanden de siste 14 år – med 2-3 unntak – har ligget godt over det nasjonale bestandsmålet på 12 familiegrupper/ynglinger per år. Siden Rovviltnemnda ble opprettet i 2005 har bestanden blitt fordobla; fra 14 til 26,5 familiegrupper. Dette kan vanskelig tolkes på annen måte enn at Rovviltnemnda har vært for forsiktig og for lojale mot sitt sekretariat i sin kvotefastsettelse.

1) Jeg er derfor enig i at den praksisen Miljøverndepartementet har fulgt de to siste årene har fratatt den Regionale Rovviltnemnda den myndigheten de er tillagt.

Disse forholdene viser også at Miljøverndepartementet ved klagebehandling de to siste årene ikke kan ha forholdt seg til Stortingets bestemmelser på området.

Med bakgrunn i tallene for bestandsmål og faktisk bestandsstørrelse er det svært vanskelig å se hvilke faglige begrunnelse som kan ligge til grunn for Departementets handling.

2. Det oppleves utfordrende for det politiske miljøet i Nord Trøndelag, hvor det er stor enighet om rovdyrpolitiske spørsmål, når vår folkevalgte rovdyrnemnd overprøves av et forvaltningsorgan. Det oppleves om mulig enda mer utfordrende at det samme forvaltningsorgan synes å vektlegge innspill fra en miljøorganisasjon sterkere enn vedtak i et lovbestemt folkevalgt organ.

Jeg vil ta opp forholdene omkring de to siste års kvotetildelinger med Miljøverndepartementet og be om en nærmere begrunnelse for deres overprøving av rovviltnemndas kvotetildeling. Sakens demokratiske og lovmessige overtone gjør at den for øvrig også bør være av interesse både for regjeringens ledelse og for Stortinget.

3. Vår intensjon om å fylle det rovdyrpolitiske tomrommet står ved lag. Etter at representanten Sara Kveli i en interpellasjon i Fylkestingert tok opp spørsmålet om ulik praktisering av erstatningsordningen for tap av beitedyr, tok jeg kontakt med Departementet der det ble formidlet et ønske om at reglene måtte håndheves på en lik og forutsigbar måte. Selv om resultatet ikke ble slik vi hadde ønsket, ble det tatt et initiativ i den hensikt å bedre situasjonen.

Ved aktuelle anledninger har fylkesrådet på eget initiativ avgitt uttalelser, eksempelvis til Forvaltningsplan Rovvilt for region 6. Det er også gitt støtte til Nord-Trøndelag Reindriftlag for prosjekt knytta til auka medvirkning fra reindriftsutøverne ved uttak av skadevoldende rovvilt; bl.a. jerv.

Oppstart av prosjekt knytta til regional rovviltkoordinator i Indre Namdal ble også gitt støtte fra fylkeskommunen. Fylkesrådet vil fortsatt hevde fylkeskommunens synspunkter og problemer ved rovviltforvaltninga overfor sentrale politiske myndigheter.

Fylkesrådet kommer også i fortsettelsen til å ha et våkent øye på rovviltsituasjonen og rovdyrforvaltningen, og på den måten bidra til at vi får en rovdyrsituasjon som er til å leve med, og som i alle fall ikke skal føre til større belastninger enn det som er nødvendig etter de overordnede bestemmelsene som Stortinget har vedtatt.

----------

Følgende hadde innlegg:
Gunnar Alstad (Sp), Sara Kveli (Ap), Endre Skjervø (Frp), Carl Sitter Geving (Ap), Joar Olav Grøtting (H), Ole Berget (Frp).

FORSLAG:

Gunnar Alstad på vegne av Senterpartiet:

· Regjeringa har gjennom Soria Moria 2 slått fast at rovviltforvaltningen skal skje på en slik måte at antall ynglinger holdes så nært bestandsmålet som mulig.

· Tapt sau på beite forårsaket av gaupe har økt betydelig i Nord-Trøndelag, dette på tross av at det er brukt betydelige midler på forebyggende tiltak de siste årene.

· Reindrifta i Nord-Trøndelag er i en kritisk situasjon på grunn av ekstreme rovdyrtap, og den store gaupebestanden er en av de største truslene mot reindriftsnæringa. Fylkestinget i Nord Trøndelag er bekymret for utviklinga i den sørsamiske reindriftsnæringa og krever at regjeringa snarest følger opp de tiltak beskrevet i ”Rapporten fra arbeidsgruppen for reduksjon av konfliktnivået rovdyr-reindrift i Nord-Trøndelag” ( 2009).

Fylkestinget ber Fylkesrådet følge opp overfor Miljøverndepartementet de momentene beskrevet ovenfor.

VOTERING:
Forslaget ble enstemmig vedtatt.

Endelig vedtak er gjengitt fremst i saka.

Interpellasjon nr. 10/4 Arkivsak: 2010/00735

Mildred Marita Ramberg Røthe (V): Naturmangfaldåret 2010

Naturmangfaldåret 2010

Jordkloden har eit enormt mangfald av levande vesen, det fins truleg over ti millionar artar. Berre litt under to millionar er vitenskapleg skildra. Mens forskarane kvar dag oppdagar nye artar, blir enno fleire utrydda for godt.

Vi reknar med at det fins 60.000 artar i Noreg, men det er berre rundt 20.000 vi veit noko om.

FN har valt 2010 som Det Internasjonale Naturmangfaldåret. Hovudbodskapen i Naturmangfaldåret er at artsmangfaldet går tapt i eit svært høgt tempo. Det hastar med å gjere noko for å stoppe denne utviklinga. Vi er avhengige av tenestene naturen gir oss, og, sjølvsagt, det handlar om eit moralsk ansvar. Naturmangfaldet er verdifullt, vi har ikkje råd til å miste meir av det.

I år, 2010, skal målsettingane fornyast og innsatsen aukast.

Spørsmål til fylkesråd for miljø:

Korleis kan fylkesrådet bidra for å markere Naturmangfaldåret 2010?

Fylkestingets behandling i plenum

Interpellasjonen ble behandlet i møte 17. februar 2010.

Marita Ramberg Røthe la fram interpellasjonen.

Fylkesråd for miljø, Johannes Sandstad, svarte slik:

FN har valt 2010 som Det Internasjonale Naturmangfaldåret. Miljøverndepartementet (MD) har hovudansvaret for Naturmangfaldåret. Direktoratet for naturforvaltning (DN) bidreg praktisk til gjennomføringa.

I markeringsåret blir det lagt stor vekt på samarbeid for å stoppe tapet av naturmangfald.

Naturmangfald har fått auka fokus i forvaltninga dei siste åra, og vi fekk ny Naturmangfaldlov i 2009. Lova gir grunnlag for auka ambisjonar for vern og større omsyn til naturmangfaldet både i samfunnsplanlegginga og i utbyggingssaker. Det er Fylkesmannen som har det regionale hovudansvaret for forvaltninga av dette lovverket. Utbyggarar, kommunar og fylkeskommunar skal sjølvsagt òg legge til grunn og ta omsyn til naturmangfaldet i sine planar.

Fylkeskommunen er frå 01.01.2010 gitt auka forvaltningsansvar på fleire område innan natur- og miljøområdet. Dette omfattar mellom anna friluftsliv, jaktbart vilt, ikkje trua innlandsfisk, vassforvaltning, akvakultur, og klimatiltak. Vi vil i større grad ta med vurderingar av naturmangfaldet i våre eigne planar og strategiarbeid framover.

I denne samanhengen er det naturleg å nemna dei utfordringane vi står overfor når det gjeld villaksen i dei nordtrønderske lakseelvane. Fylkeskommunen har bidratt til opprettelsen av kunnskapssenteret for laks og vannmiljø, og har allereie lagt opp til eit møte med senteret der der dette temaet er en hovudsak.

Fylkeskommunen har ikkje hatt nokon tradisjon for å markere dei ulike ”miljøåra” i eigen regi. Vårt engasjement på dette området er kanalisert til frivillige ”paraplyorganisasjonar”, gjennom økonomisk stønad. Som eksempel kan nemnast:

· Det nasjonale ”Friluftslivets år 2005” vart markert med ei rekke tilstellingar i regi av Forum for natur og friluftsliv/Nord-Trøndelag. Fylkeskommunen bidrog økonomisk til dette, gjennom støtte til Forum for natur og friluftsliv, og tok del i fleire arrangement.

· Det nasjonale ”Kulturminneåret 2009” vart markert med ei rekke tilstellingar og arrangement i Nord-Trøndelag. Fylkeskommunen si avdeling for kunst, kultur og kulturminne bidrog økonomisk med tilskott, med vidare fordeling til prosjekt gjennom Nord-Trøndelag Kulturvernråd. Kommunar og organisasjonar stod for dei ulike arrangementa.

Fylkeskommunen er ikkje kjent med at det er teke initiativ frå sentrale miljømyndigheiter til å involvere regionale etatar i markeringa av naturmangfaldsåret.

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag legg opp til fleire fagkonferansar med kommunar og organisasjonar denne våren. Dette både som opplæring i den nye Naturmangfaldlova, samt ei sterkare bevisstgjering innan dette fagområdet i plansamanheng. Dette kan òg sjåast som fylkesmannen si synleggjering og markering av Naturmangfaldåret 2010, og som ein del av fylkesmannen sitt arbeid på dette området.

Til det konkrete spørsmålet som reises av interpellanten Marita Ramberg Røthe er det derfor å seie at Fylkesrådet vil bidra til auka fokus på naturmangfald i sitt arbeid. Dette vil i hovudsak gjelde for det regionale planarbeidet og forvaltning innan fylkeskommunen sine ansvarsområde. Fylkeskommunen har så langt ikkje lagt opp til nokon markering av Naturmangfaldåret, i eigen regi.

----------

Følgende hadde innlegg:
Marita Ramberg Røthe (V), Trude Holm (Sp), Rune Hegge (SV), fylkesråd Johannes Sandstad.

--------

Fylkestinget var ferdig med saklista.

Fylkesordføreren takka for samlinga og minnet om neste samling i Steinkjer 27., 28. og 29. april 2010.

Fylkestinget ble hevet kl 15.20

Marita Ramberg Røthe
(sign.)

Gunnar Viken
(sign.)

Arnfinn Monsen

(sign.)

_________________

Rannveig Vingsand
sekretær (sign.)