Fylkesrådets vurdering:
Museumstrategisk plattform for Nord-Trøndelag fylkeskommune definerer en egen politisk retning for fylkestingets innsats på museumsområdet. Museumsstrategien beskriver status i norsk museumsutvikling og gir en oversikt over museumslandskapet i Nord-Trøndelag. Dokumentet synliggjør hva et demokratisk utvalg ungdom i Nord-Trøndelag sier om museum, og ulike utfordringer knyttet til tema som museum og ungdom, det museumsfaglige og museum som samfunnsgode.
Et velfungerende museum som kunnskapskapsinstitusjon og kulturell møteplass trer frem som et stadig viktigere samfunnsgode. Den viktigste hovedutfordringen for museumsområdet fremover er hvordan fylkeskommunen skal legge til rette for et faglig solid museumstilbud for alle innbyggere i Nord-Trøndelag uavhengig av geografisk bosted, alder, utdanning, inntekt og kjønn. Nødvendigheten av en aktiv og utviklingsorientert museumspolitikk som rekker ut til alle bør sidestilles med andre velfungerende samfunnspolitiske områder.
En videre konsolidering av museumsdriften hvor de små museene i fylket blir ivaretatt på en slik måte at en får et styrket museumsfaglig solid tilbud til alle innbyggjerne i fylket, trer i høringsdokumentet og i høringsuttalelsene frem som viktigste utfordring på museumsområdet i Nord-Trøndelag. Dette er også i tråd med Stortingets Familie- og kulturkomiteens merknad til statsbudsjettet for 2010 (Inst.14S-2009-2010), hvor komiteen bl.a. påpeker at det vil det være behov for stimuleringsmidler for nye konsolideringer over statsbudsjettet for 2011 for å utjevne skillet mellom kommunene innenfor dagens konsoliderte enheter og de som er utenfor.
Kommunene og de konsoliderte museene bør være motor i videre konsolideringsarbeid med fylkeskommunen, regionråd, frivillige lag og organisasjoner som aktive støttespillere. Målet må være en ivaretakelse av de små museenes rolle som lokal identitetsbærer og arena for tilhørighet samtidig med en videreutvikling av faglig innhold innenfor det konsoliderte museumslandskapet. Først gjennom en sterkere integrering av de små museene kan Nord-Trøndelag få en helhetlig museumspolitikk og et felles museumskart som gjør hele Nord-Trøndelag sin historie tilgjengelig for alle.
Museene har i dag fått en tydeligere rolle som samfunnsaktører og regionale utviklingsaktører med krav om å være i bevegelse og speile den pågående samfunnsdebatten for å vekke publikum til debatt og engasjement. Ut fra museene sin nye rolle kan en også se synergier mellom framlagte strategiske innsatsområder for museumsdrift og målsettinger i Felles Fylkesplan, Regionalt Utviklingsprogram, Reiselivsstrategi for Trøndelag, Plan for profesjonell kunst og Strategiplan for kulturnæringar i Trøndelag.
Fire ulike museumstrategiske innsatsområder som føringer for fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør og driftstilskudd for museumsområdet legges til grunn:
1) Ungt eierskap
2) Felles museumskart
3) Museum for alle
4) Museum i bevegelse
Det har vært gjennomført en omfattende høringsprosess og høringsuttalelsene slutter seg i stor grad til de fire foreslåtte strategiske innsatsområdene.
Nord-Trøndelag har lange tradisjoner for samhandling og dugnadskultur, i tillegg til bra organisering og gode kanaler for dialog. Dette gir gode forutsetninger for en videreutvikling av alle museene i Nord-Trøndelag til viktige samfunnsinstitusjoner.
Steinkjer 2. februar 2010
|
Alf Daniel Moen |
Annikken Kjær Haraldsen |
Saksutgreiing for fylkesrådet
Samandrag
Denne saka er ei oppfølging av Fylkesrådet i Nord-Trøndelag si politiske plattform og fylkesrådssak nr 8/24 og 9/43. Museumsstrategien beskriv status i norsk museumsutvikling og gir ei oversikt over museumslandskapet i Nord-Trøndelag. Dokumentet synleggjer kva eit demokratisk utval ungdom i Nord-Trøndelag seier om museum, og ulike utfordringar knytt til tema som; museum og ungdom, det museumsfaglege, og museum som samfunnsgode. Fire strategiske innsatsområde som føringar for fylkeskommunen sine framtidige driftstilskot til musea vert presentert. Desse er: 1) Ungt eigarskap, 2) Felles museumskart, 3) Museum for alle og 4) Museum i bevegelse. Det blir i dokumentet gjort greie for prosessen med utforminga av den strategiske plattforma. Gjennom høyringsseminar og skriftlege innspel har ein fått brei oppslutnad om dei fire strategiske innsatsområda, i tillegg til høyringsinnspel kring tema som; musea og dei frivillige, breidde og samordning, og behovet for vidare konsolidering. Ei vidare konsolidering av museumsdrifta kor småmusea i fylket blir ivaretekne slik at ein får eit styrka museumsfaglig solid tilbod til alle innbyggjarane i fylket, trer i høyringsdokumentet og i høyringsuttalane fram som viktigaste utfordring på museumsområdet i Nord-Trøndelag.
Hjemmel/Referanse for saken:
Fylkesrådssak nr 8/24 Museumspolitikk – museumsbudsjett 2008 – prioriteringer
Fylkesrådssak nr 9/43 Museumspolitikk – museumsbudsjett 2009 – prioriteringer
Trykte vedlegg:
Museumstrategisk plattform for Nord-Trøndelag
fylkeskommune
Utrykte vedlegg:
St.meld nr 49 (2008-2009) Framtidas museum – forvaltning, forsking, formidling, fornying
HUNT3 data (2006-2008)
Utgreiing:
Innleiing/bakgrunn
Fylkesrådet initierte våren 2008 eit arbeid for å utforme ein heilskapleg museumspolitikk for Nord-Trøndelag til grunnlag for fylkeskommunen sin rolle som regional utviklingsaktør og fylkeskommunen sine årlege driftstilskot til musea. Arbeidet med utforming av ei museumstrategisk plattform har blitt gjennomført i tråd med fylkesrådet si politiske plattform, Regionalt Utviklingsprogram og Felles Fylkesplan for Trøndelag. Det har i prosessen særleg vore lagt vekt på utforming av ein museumspolitikk som ivaretek ungdom som målgruppe.
Eit demokratisk utval av ungdommar har vore henta inn til hjelp i arbeidet med utforminga av museumsstrategisk plattform for Nord-Trøndelag fylkeskommune. Desse har vore styret i Nord-Trøndelag Barne- og Ungdomsråd (NTBUR), alle ungdomsråd i kommunane, samt ein vidaregåande andre års klasse ved samfunnsfaglig linje.
I prosessen med utforming av framlagt dokument har det vore halde ulike møter mellom musea, kommunane, fylkeskommunen og ABM-U. Møte mellom NTBUR og musea, og ein museumspolitisk verkstad for kommunane si politiske og administrative leiing, ungdomsråda og musea. Ei referansegruppe beståande av museumsdirektørane for dei to konsoliderte musea, tre ungdommar frå NTBUR/ Ungdomsråda i kommunane og to frå fylkeskommunen sin kulturadministrasjon vart sett ned som eit resultat av den museumspolitiske verkstaden. Gruppa har hatt gjennomgang og kommentarar til skriftlege utkast, struktur og prosess for høyringsrunde. Gruppa har bestemt høyringsform, og ungdommane i gruppa har delteke aktivt i utforming og gjennomføring av to høyringsseminar. Det har komme inn i alt 23 skriftlige høringsuttalelser frå kommunar, enkeltpersonar, frivillige lag og organisasjonar, næringsforening, ungdomsråd og museer.
Det har i prosessen vore viktig å vere tydeleg i forhold til ansvarsfordelinga mellom fylkeskommune, kommunar og dei konsoliderte musea. Det har difor vore viktig å skilje mellom museumsstrategisk plattform for Nord-Trøndelag fylkeskommune, som skal synleggjere strategiske innsatsområde som føringar for fylkeskommunen sine tildelingar og bestilling til musea, og musea sine sjølvstendige ansvar for eigne strategiske handlingsplanar. Vedlagt dokument er såleis ikkje ein strategiplan, men ei strategisk plattform for fylkeskommunen sin museumspolitikk. Det blir her vist til figur 1 i vedlagt dokument.
Undervegs i prosessen har museumsområdet i Norge fått ei ny stortingsmelding, St.meld nr 49 (2008-2009) Framtidas museum – forvaltning, forsking, formidling, fornying, kor innhaldet er konsentrert om innhaldsutvikling i musea etter konsolideringsprosessen.
Vidare har HUNT3 (2006-2008) gjort tilgjengeleg data som synleggjer samanhengane mellom kulturaktivitet og deltaking etter geografi, alder, kjønn og sosio-økonomiske faktorar som yrke og inntekt. Kulturaktivitet inkluderer m.a. eigen kategori for besøk på museum, kunstutstilling, Funna frå HUNT3 vert presentert i det museumstrategiske dokumentet. Det er vert å merke at resultata enno ikkje er bearbeida for aldersgruppa ungdom i undersøkinga.
Saksframstilling/problemstillingar
I det museumsstrategiske dokumentet vert det føreslått fire strategiske innsatsområde som eit resultat av møte mellom musea og NTBUR og museumspolitisk verkstad.
Dei strategiske innsatsområda blir føreslått som føringar for fylkeskommunen sin forsterka rolle som regional utviklingsaktør, og for overføringane av regionalt driftstilskudd for museumsområdet. Dette vil danne grunnlag for fylkeskommunen sin bestilling til dei konsoliderte musea framover. Føreslåtte innsatsområde er:
1) Ungt eigarskap
2) Museum for alle
3) Felles museumskart
4) Museum i bevegelse
Sentrale
utfordringar
Dei viktigaste utfordringane som har blitt avdekka i arbeidet med den museumsstrategiske plattforma er ungdom sin manglande medverknad og fritidsbruk av musea, musea sin nye samfunnsrolle og spørsmålstillingar dette reiser knytt til fordelingspolitiske spørsmål, behovet for vidare konsolidering samt balansen mellom spissing, breidde og samordning i museumslandskapet.
Ungdom
og museum
Ung medverknad har vore ei overordna politisk målsetjing i Nord-Trøndelag over lang tid.
Ei sentral utfordring i vidareutvikling av fylkeskommunen sin innsats på museumsområdet kan formulerast i spørsmåla om korleis ungdom kan bli meir delaktige i museumsutviklinga i fylket, og korleis musea kan bli ein naturleg arena for ungdom på fritida.
Vitensenteret i Trondheim gjennom aktiv involvering av dei besøkande, og Falstadsenteret gjennom sine dagsaktuelle problemstillingar knytt til menneskerettigheiter, blir av ungdom i fylket utpeika som institusjonelle stjerner og gode eksempel i det eksisterande musseumstilbodet. Ungdom etterlyser vidare ei utvikling av musea som sosial arena for ungdom, i tillegg til rolla museet har som kunnskapsarena.
Ungdom i Nord-Trøndelag seier dei ønskjer å vere meir på museum, og musea i Nord-Trøndelag ønskjer hjelp av ungdom til å finne svaret på korleis dei kan gjere musea meir attraktive for ungdom.
Ungdom meiner musea si marknadsføring bør skje på arenaer og gjennom kanalar ungdom brukar. Musea bør utvikle seg til å bli arenaer som er fysisk meir opne, med meir tilrettelegging for aktivitet, deltaking og eksperiment. Digitalisering og interaktivitet er metodiske stikkord som blir etterlyst. Ungdom opplever ikkje at dei har innverknad på museet sitt innhald, at innhaldet difor i lita grad treff dei og at eigarskapet til musea heller ikkje er tilstades. Formaliserte møtestader mellom ungdom og museum har blitt føreslått.
Høyringsuttalane er eintydige i ønskje om å støtte opp om utvikling av sterkare ungt eigarskap ved musea. Ei høyringsuttale frå eit museum føreslår ungdom i styrande museumsorgan ved at ungdomsråda i kvar kommune vel representantar til dei lokale museumsstyra, og at NTBUR vel representantar til styra for dei konsoliderte einingane. Andre har føreslått oppretting av eigne kontaktforum som formalisert møteplass mellom museum og ungdom.
Musea
i ny samfunnsrolle og som arena fordelingspolitiske spørsmål
Musea si samfunnsrolle er endra. Dei har i dag fått ei tydelgare rolle som samfunnsaktør og regionale utviklingsaktørar med oppgåve å spegle den pågåande samfunnsdebatten og vekke publikum til debatt og engasjement. Musea blir som kunnskapsarena og møteplass i sterkare grad enn før tydeleggjort som eit samfunnsgode.
Etter museumsreforma har dei konsoliderte musea fått ei jamn auke i sine øknomiske tilskot frå det offentlege ved stad, fylke og kommune, noko som blir synliggjort i figur 4:
Figur 4: Driftstilskot til musea frå Nord-Trøndelag fylkeskommune 2002 - 2008
Dei små musea i kommunar som ikkje har gått inn i dei konsoliderte museumseiningane, har i motsetning til økonomisk vekst til museumsdrift blitt fråtekne sine direkte tilskot frå det offentlege etter museumsreforma.
Arbeidet med fylkeskommunen si museumsstrategiske plattforma har synleggjort ei samfunnspolitisk utfordring i den aukande forskjellen mellom fagleg kvalitet på museumstilbodet til innbyggjarane i kommunar som har valt å stå utanfor i konsolideringsprosessen, og tilbodet til innbyggjarane i kommunar med konsoliderte museum. Dette er eit skilje som synleggjer seg geografisk som ei linje gjennom fylket sine byar langs E6 og vidare nordvestover gjennom Namdalens to styrste byar.
Noverande ramer for museumsfaglige solide tilbod til innbyggjarane i kommunar med ikkje konsoliderte museum er truleg den styrste utfordringa innafor framtidig museumsdrift i fylket. Dette er utfordringar som ikkje vert kompensert gjennom samarbeidsavtalane mellom dei konsoliderte musea og småmusea i andre kommunar.
Ferske data frå HUNT3 forsterkar bilde av at fylkeskommunen sine utfordringar knytt til dagsaktuelle kulturpolitiske målsetjingar om kultur for alle når det kjem til museumtilbod. HUNT sine funn viser tydelege forskjellar i besøk på museum, kunstutstilling etter geografisk bustad, alder, kjønn og sosioøkonmiske faktorar som yrke og inntekt i Nord-Trøndelag. Her er det vert å merke at dei geografiske forskjellane i stor grad er samanfallande med det konsoliderte museumskartet. Dei sju kommunane i fylket som har konsolidert si museumsdrift er alle blant dei ti kommunane som skårar høgast på ”museum-kunstutstillings-” besøk i HUNT3 undersøkinga. Dette gjeld for både kvinner og menn. Det er her viktig å stoppe opp ved kva HUNT seier om samanhengen mellom kulturdeltaking og kulturell kapital, og kulturaktivitet sin innverknad på helse og livskvalitet.
Høyringsuttalane peikar mellom anna på at dei små musea har ”tapt” økonomisk og faglig på den gjennomførte museumskonsolideringa. Det blir vidare peika på at det i høyringsdokumentet til ny museumstrategisk plattform er for lite fokus på småmusea sine geografiske avstandar til dei konsoliderte musea og mangel på økonomi til museumsdrift.
Dette føresett ein aktiv dialog med dei ikkje konsoliderte kommunane som eigarar av småmusea og vidare arbeid med konsolideringsprosessar.
Ei vidare konsolidering for å ivareta dei små musea er også i tråd med Kulturkomitèen på Stortinget sin merknad til statsbudsjettet for 2010 (Inst.14S-2009-2010). Her peikar m.a. komitèen på at det vil vera behov for stimuleringsmidlar for nye konsolideringar over statsbudsjettet for 2011 for å jamne ut skilje mellom kommunane innafor dei konsoliderte museumseiningane og dei som er utafor.
Balanse
mellom spissing, breidde og samordning
Ulike problemstillingar har vore reist når spørsmålet om vidare konsolidering har komme opp i høyringsrundane kring den museumstrategiske plattforma.
I Namdalen er det positive krefter for vidare konsolidering samstundes som fleire kommunar er skeptiske til å miste det lokale museet som arena for ivaretaking og bygging av lokal identitet. Kommunane peikar også på geografiske avstander og økonomiske spørsmål som vanskeleggjer ei konsolidering.
I høyringsuttalane i sørlig del av fylket kjem det fram ei manglande tiltru til Stiklestad Nasjonale Kultursenter som museumseining for heile den sørlige delen av fylket sin museumsaktivitet. Det kan synast som om Stiklestad Nasjonale Kultursenter har vanskeleg for å ivareta den faglige og administrative rolla som konsolidert eining for regionen samstundes som institusjonen ivaretek formidlingsansvar på nasjonalt plan i rolla som knutepunktsinstitusjon for Olavsarv og det som høyrer inn i dette omgrepet, m.a. rikssamling og felles europeisk kristent kulturfellesskap. Dette er ei problemstilling som bør takast opp til vidare diskusjon.
Det vil i vidare konsolideringsarbeid vere viktig å ivareta småmusea sine viktige rollar knytt til lokal identitet og kunnskapsarena med ansvar for å bevare og formidle den spesifikt lokale kunnskapen. I Nord-Trøndelag sitt museumslandskap vil ein også framover ha ei breidde av store og små museum med ulik styrke. Det er likevel viktig å sjå på alle musea som likeverdige brikker for ivaretaking av regionen si samla historie. Dei frivillige kreftene si tilknyting til musea og desse si betydning for ivaretaking av regionen si kulturhistorie må her også understrekast.
Synergiar mot andre mål
Musea sine innhald og aktivitet er nær knytt til aktivitet innafor andre samfunnssektorar, slik mellom anna St.meld.nr 49 (2008-2009) synleggjer eit museums- og kulturminneansvar for i alt 13 ulike department. I ein regional samanheng kan ein sjå synerigar mellom føreslåtte strategiske innsatsområde for museumsdrift mot andre regionale målsetjingar m.a. i Felles Fylkesplan, Regionalt Utviklingsprogram, Reiselivsstrategi for Trøndelag, Plan for profesjonell kunst og Strategiplan for kulturnæringar.
Kulturbasert
næring og kulturnæringar
Ei problemstilling som er blitt reist av kommunane i arbeidet med den museumsstrategiske plattforma er balansegangen i arbeidet med ”børs og katedral” under overskrifta kulturbasert næring. Det blir frå kommunane peika på viktigheita av ei god fagleg forankring kor musea baserer seg på kjernen i museet sitt virke meir enn på reiselivet sine premissar.
Kunstmusea er på veg til å bli konsolidert i lag med dei historiske musea, samstundes som det er blitt større merksemd på musea som ein arena for kulturnæring. Ei utfordrande forståing av kulturnæring er å gjere museet til næringsarena for andre kulturaktørar gjennom integrering av nye yrkesgrupper frå kulturfeltet i museet sitt arbeid med å formidle kultur.
Museum på rot
Det blir frå både kommunar og andre høyringsinstansar etterlyst eit sterkare samarbeid mellom musea og kulturminnevernet for å ivareta kunnskapsinnhaldet i kulturminne som finnest på sin opphavelege plass. Dei vert også kalla ”museum på rot” og kan vere kulturminne som er eigd av musea, privatpersonar eller andre.
Økonomiske og
administrative konsekvensar
Det har frå enkelte høyringsinstansar blitt etterlyst ein meir offensiv strategi med meir detaljerte og konkrete innsatsområde utforma i fylkeskommunen sitt museumsstrategiske arbeid. Her er det igjen viktig å vise til ansvarsfordelinga mellom dei konsoliderte musea som driftseining for store delar av museumsaktiviteten i fylket, og fylkeskommunen sin rolle som regional utviklingsaktør, tilskotsgivar og bestillar av kulturpolitisk innhald.
Det er ikkje føreslått nye satsingar eller tiltak i den museumstrategiske plattforma. Arbeidet med oppfølging av dei strategiske innsatsområda blir ut frå dette føreslått gjennomført i tråd med økonomiplanen sine rammer og årlege budsjettforslag.
I lag med kommunar som ønskjer det, dei konsoliderte musea og andre vil fylkeskommunen bruke tid på vidare konsolideringsprosessar med mål om eit fagleg solid museumstilbod for innbyggjarane i alle kommunar i Nord-Trøndelag.
Konklusjon
Eit velfungerande museum som kunnskapskapsinstitusjon og som kulturell og sosial møteplass trer fram som eit stadig viktigare samfunnsgode.
Fire ulike museumstrategiske innsatsområde blir føreslått som føringar for fylkeskommunen si rolle som regional utviklingsaktør og fylkeskommunen sitt driftstilskudd for museumsområdet:
1) Ungt eigarskap
2) Museum for alle
3) Felles museumskart
4) Museum i bevegelse
Musea bør utvikle seg til å bli arenaer som er fysisk meir opne, med meir tilrettegging for aktivitet, deltaking og eksperiment gjennom m.a. auka metodisk bruk av digitalisering og interaktivitet for å bli meir interessant for ungdom. Marknadsføring av musea sine tilbod bør finne vegen til arenaer og kanalar ungdom brukar, og formaliserte møtestader mellom ungdom og museum bør sjåast nærare på som eit av fleire verkemiddel for å skape ung medverknad og eigarskap kring musea.
Ei videre konsolidering av museumsdrifta kor småmusea i fylket blir ivaretekne på ein slik måte at ein får eit styrka museumsfaglig solid tilbod til alle innbyggjarar i fylket, trer fram som viktigste utfordring på museumsområdet i Nord-Trøndelag. Kommunane og dei konsoliderte musea bør vere motor i vidare konsolideringsarbeid med fylkeskommunen, regionråd, frivillige lag og organisasjonar som aktive støttespelarar. Målet må vere ei ivaretaking av småmusea si rolle som lokal identitetsberar og arena for tilhørighet samtidig med ei vidareutvikling av faglig innhald innafor det konsoliderte museumslandskapet.
---