1 Innledning

Driftsrapporten pr. 31.7.2010 til fylkesrådet er utarbeidet i hovedsak med bakgrunn i Perioderapportering. Dette er et nyinnført rapportverktøy der hovedfokus er prognosen for hele året. Det betyr av budsjettavvik hittil i år ikke kommenteres særskilt og regnskapsbildet er heller ikke tilrettelagt for det.

Tabellene som er brukt i denne rapporten, er sammendrag for alle sektorene og en virksomhetsoversikt pr. sektor (punktene 2 og 3). Alle tall er i 1000 kr. og gjelder rammene for netto driftsutgift for året 2010.

I driftsrapporteringen fra og med 2010 vil fagskolene være holdt utenfor. Det vises til egen rapportering fra fagskolene direkte til fagskolestyret. Fagskolene skal holdes utenfor sektor utdanning i den ordinære rapporteringen til fylkesråd og fylkesting. Dette er pr rapporteringsdato ennå ikke på plass.

2 Sammendrag drift 2010

Bildet over viser rapportstatus på administrasjonssjefsnivå. Prognosert avvik er vurdert avvik fra revidert budsjett og korrigert for tiltak. Prognose (anslaget for hele året) er revidert budsjett korrigert for prognosert avvik. I dette bildet vises et forventet merforbruk på 4,26 mill kroner i 2010 for Nord-Trøndelag Fylkeskommune mot prognose 3,33 mill kroner pr 30.4.10. Endring i prognosen gjelder sektor 2 Utdanning med høyere merforbruk 2 mill kroner, sektor 3 Tannhelse og folkehelse med lavere merutgift på 2 mill kroner og er dermed innenfor budsjettramme, sektor 6 Kontroll og tilsyn med høyere merinntekt 0,16 mill kroner, sektor 9 med høyere merinntekt 0,3 mill kroner. I tillegg er det for sektor 7 Regional utvikling merutgift på 1,3 mill kroner som pr 30.4.10. kun var nevnt verbalt i rapporten.

Felles:

Lønnsvekstanslaget for 2010 er justert ned av staten i revidert nasjonalbudsjett 2010, med et anslag på 3¼ %, mot 3½ % i nasjonalbudsjettet 2010. Den samlede effekten for fylkeskommunens virksomheter ventes å ligge på 2,1 mill. kroner. Dette kan imidlertid ses opp mot forventet økte kostnader til energi. En evaluering av sektorrammene med bakgrunn i dette, vil være et naturlig ledd i utarbeidingen av driftsrapport pr. september 2010.

Sammendrag årsprognose for sektorene:

Sektor 0 Fylkesordfører og fylkesting: Rapporterer ikke forventet avvik fra tildelt revidert budsjett.

Sektor 1 Politisk virksomhet, ledelse og stab: Rapporterer ikke forventet avvik fra tildelt revidert budsjett.

Sektor 2 Utdanning: Rapporterer et merforbruk på 3,42 mill kroner etter tiltak, men arbeider for å gå i budsjettmessig balanse. Merforbruk skyldes i hovedsak høyere energiutgifter samt økte utgifter til spesialundervisning og opplæring i sosialmedisinske institusjoner.

Sektor 3 Tannhelse og folkehelse: I forhold til rapport 1/2010 rapporteres en klar forbedring av drift. Tiltak som iverksettes gjør at sektoren forventer å holde seg innenfor tildelt revidert budsjett.

Sektor 6 Kontroll og tilsyn: Rapporterer en innsparing på 0,16 mill kroner.

Sektor 7 Regional utvikling: Rapporterer et merforbruk på veg med 1,3 mill kroner som skyldes endring i regnskapsprinsipp fra 12 til 13 perioder i 2010.

Sektor 8 Kultur: Rapporterer ikke forventet avvik fra tildelt revidert budsjett

Sektor 9 Fylkestingets enekompetanse, finans: Rapporterer en merinntekt på 0,3 mill kroner. Forventningene til noe lavere lønnsvekst i 2010 (revidert nasjonalbudsjett), trekker isolert sett kommunenes skatteinntekter ned. Den løpende skatteinngangen knyttet til forskuddstrekk, er fortsatt god. Samlet sett anslås kommunesektorens skatteinntekter om lag som i nasjonalbudsjettet.

Rammetilskuddet for 2010 er justert opp med om lag 14 mill. kroner for alle fylkeskommunene, men gir en økning for Nord-Trøndelag fylkeskommune på 0,54 mill. kroner i forhold til revidert budsjett for 2010. Sum frie inntekter vil ligge tilnærmet på nivå med revidert budsjett, med forbehold om endelig skatteinntekt og inntektsutjevning.

Innenfor eksterne finansposter ventes en mindreutgift for innlånsrenter på 12-15 mill kroner. Det ventes noe merinntekt for innskuddsrenter.

3 Sektorkommentarer drift 2010

Sektor 0 Fylkesordfører og fylkesting

Sammendrag/konklusjon

Ut fra regnskapsmessig forbruk hittil i år forventes det ikke vesentlige avvik mellom regnskap og budsjett pr. 31.12.2010.

I fylkestingets sak 10/27 Godtgjørelser for politisk arbeid, er godtgjørelsen for fylkestingets gruppeledere i tilknytning til fylkestingssamlingene definert inn under deres faste årsgodt-gjørelse. Denne endringen gjelder fra og med 1.6.2010.

Formålet med endringen:

· En administrativ effektiviseringsgevinst, ved at det etableres mest mulig standardiserte kriterier for godtgjørelser til politiske ledere.

· En slik standardisering vil bli oppfattet som mer rettferdig, og blir dessuten enklere å kommunisere og administrere.

De økonomiske konsekvensene av denne regelendringen er ikke analysert.

Sektor 1 Politisk virksomhet, ledelse og stab

Sammendrag/konklusjon

I FT sak 10/30 vedtok fylkestinget å tilføre sektoren 1,5 mill kroner for å dekke økte behov i 2010. Etter denne tilførselen forventes sektoren å gå i balanse i 2010.

Budsjettkontroll drift

Sektoren forventer å gå i budsjettmessig balanse pr 31.12.2010. Økonomien i sektoren er noe mer anstrengt enn tidligere år. Dette medfører at man legger opp til strammere styring og mer fokus på effektivisering enn tidligere. Forslag til områder som kan effektiviseres ligger i ressursgjennomgangen. Dette arbeidet er viktig å få igangsatt, da sektorens driftsrammer for 2011 er betydelig redusert i forhold til dagens reviderte budsjettramme.

Sektoren har gjennom utredningen i ressursgjennomgangen hatt fokus på effektiv drift. Noen av de foreslåtte tiltak som nevnes i denne utredningen vil man allerede i år begynne å gjennomføre. Den økonomiske effekten i 2010 vil være marginal. Likevel er det viktig å starte dette arbeidet nå for å stå best mulig rustet til vedtatte reduksjoner i sektorrammen i senere økonomiplanår.

På administrasjonssjefens budsjettområde forventes en besparelse på 0,3 mill kroner knyttet til kjøp av konsulenttjenester.

Informasjonsavdelingen har et prognosert merforbruk på 0,3 mill kroner knyttet til prosjekter. Prosjekt nytt intra- internett har hatt ekstra utgifter i år som følge av nødvendige tilpasninger av systemet. Også prosjektene ”Ung i NT” og ”Engasjement uansett” har medforbruk i 2010 da disse prosjektene har utgifter uten at det er vedtatt finansiering av disse prosjektene i 2010.

Aktivitet/produksjon/nøkkeltall

I løpet av våren har man skiftet ut alle lysarmaturer i fylkets hus. Det er installert romfølere for lysstyring i alle rom.

11. mai startet arbeidet med å konvertere til vannbåren varme i Fylkets Hus. Dette arbeidet vil stå ferdig i løpet av høsten 2010.

Sektor 2 Utdanning

Virksomhet (ansvar 2 siffer)	Rev. Bud.	Vurdert avvik	Tiltak	Prognosert avvik	Prognose
AVDELING VIDEREGÅENDE OPPLÆRING	149 001	-200	0	-200	148 801
EIENDOMSAVDELINGEN	26 636	0	0	0	26 636
MERÅKER VIDEREGÅENDE SKOLE	22 307	700	0	700	23 007
OLE VIG VIDEREGÅENDE SKOLE	126 728	0	0	0	126 728
LEVANGER VIDEREGÅENDE SKOLE	95 537	1 900	-980	920	96 457
VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE	71 154	1 200	0	1 200	72 354
LEKSVIK VIDEREGÅENDE SKOLE	19 646	0	0	0	19 646
INDERØY VIDEREGÅENDE SKOLE	33 791	0	0	0	33 791
MÆRE LANDBRUKSSKOLE	36 304	800	0	800	37 104
OLAV DUUN VIDEREGÅENDE SKOLE	98 723	0	0	0	98 723
STEINKJER VIDEREGÅENDE SKOLE	143 816	0	0	0	143 816
GRONG VIDEREGÅENDE SKOLE	37 874	0	0	0	37 874
YTRE NAMDAL VIDEREGÅENDE SKOLE	43 474	0	0	0	43 474
Totalt:	904 991	4 400	-980	3 420	908 411

Sammendrag/konklusjon

I sektor utdanning pr. 31.07.10 vurderes det et årsavvik på ca. 4,4 mill. kroner ift revidert budsjett. Som følge av en kald etterjulsvinter og en økning i kostnadene for elektrisk energi, har dette ført til ekstra kostnader som påvirker driften av sektoren. Her er det snakk om ekstrakostnad på ca. 3,5 mill. kroner. Videre har sektoren utfordringer innenfor opplæring i sosialmedisinske institusjoner sammen med spesialundervisning, som viser økende ressursbehov. Seniortiltak, og behov for inventar og utstyr som følge av nybygg på skolene er også områder som sektoren har utfordringer på i 2010.

Ut fra de økonomiske tilbakemeldingene pr. 31.07.10 fra virksomhetene, opprettholder fylkesutdanningssjefen forventningen og målsettingen om at sektoren skal komme ut i balanse eller innenfor budsjettert ramme for året 2010.

Budsjettkontroll drift:

Sektoren vil arbeide for å gå i budsjettmessig balanse pr. 31.12.2010. Dette selv om virksomhetene har store utfordringer fremover. For å komme ut i balanse må man legge opp til en strammere styring og mer fokus på effektivisering.

Fylkesutdanningssjefens sentrale midler:

Opplæring i sosialmedisinske institusjoner:

Usikkerheten innen virksomhetsområdet knytter seg i hovedsak til at opplæring i sosialmedisinske institusjoner ikke alene styres av fylkeskommunen da man her er avhengig av antall plasserte elever på institusjon. Sammen med spesialundervisning er det her et økende ressursbehov, og man forventer å gå med et overforbruk innenfor opplæring i sosialmedisinske institusjoner med ca. 3 mill. kroner.

Fagopplæring:

Formidlingen til læreplass er på langt nær avsluttet, men det er mye som taler for at antall plasser blir noe under det budsjettert. Dette skyldes i hovedsak følgende:

- Færre lærlinger fra andre fylkeskommuner

- Et lavere inntak av lærlinger og lærekandidater enn forutsatt

Avdeling videregående opplæring:

Regnskapet for virksomheten AVGO er så langt i samsvar med budsjett. Det følges imidlertid med på utviklingen innen sos.med.institusjoner. Dette er en kostnad som ikke avdelingen styrer og som viser en økende utvikling. Overforbruk på enkeltområder innenfor AVGO sees opp mot underforbruk på andre områder slik at virksomheten går i balanse.

Virksomhetene:

De fleste skolene melder om en meget stram driftssituasjon. I og med at ressurstildelingen til skolene fordeles for det meste etter elevplasser, vil rammene til skolene gå opp eller ned etter hvordan elevplassene på skolene er til enhver tid. Langsiktige prognoser fra SSB viser at elevtallet vil redusere i de fleste inntaksregionene, etter en kort periode med vekst. For sektoren vil det være svært viktig at skolene utvikler driftsløsninger som er fleksible og framtidsrettede slik at de kan tilpasse seg reduserte økonomiske rammer på sikt.

Meråker vgs:

Meråker videregående skole er inne i et år fylt med positive utfordringer. De har fått en ny og flott skole som gir grobunn for videre utvikling både for skolen og deres elever. Imidlertid melder skolen at den økonomiske situasjonen for skolen er stram. Noe av dette skyldes at de har fått en del ekstra kostnader ved innflytningen i ny skole. Disse kostnadene er knyttet til to områder, nemlig innkjøp av nytt og nødvendig utstyr, og ekstra kostnader ved drift av skoleanlegget. Skolen styrer i år mot et underskudd på mellom 0,3 – 0,7 mill. kroner.

Levanger vgs:

Skolen har problemer med å hente inn merforbruket fra 2009 på 0,9 mill. kroner. Egenandel på seniortiltak, og en uvanlig kald vinter gir økte utgifter. Virkningen av lønnsoppgjøret er et usikkerhetsmoment, mens innsparing pga streiken trekker i riktig retning. Det samme gjelder økt elevtall fra høsten 2010.

Verdal vgs:

Konklusjonen er at skolen også i år vil få en svært stram økonomi og planlegger ut fra dette, også med tanke på at de får redusert elevkapasitet fra høsten av og ut fra usikkerheten i kraftmarkedet. I dette ligger det en risiko og en beslutning under usikkerhet. Skolen vurderer fortløpende innsparinger både på lønn og drift, men på rapporteringstidspunktet er det ikke tiltak til hvordan merforbruket skal inndekkes.

Mære landbruksskole:

Mære gikk inn i 2010 med et reelt akkumulert underskudd på 1,1 mill. kroner. Det er i budsjettet for 2010 avsatt 0,3 mill. kroner til underskuddsdekning. Det var et håp om at de skulle kunne redusere underskuddet ytterligere i år, men med økte strømutgifter og kapasitetsreduksjon, så blir det vanskelig. Resterende del av underskuddet på 0,8 mill. kroner må overføres til 2011.

For de resterende skolene meldes det om at de forutsetter å gå i balanse ved årets slutt.

Sektor 3 Tannhelse og folkehelse

Sammendrag/konklusjon

Årsprognosen for tannhelsetjenesten er et driftsunderskudd på ca 0,3 mill som inndekkes ved økning av honorarinntekter. Sektoren samlet sett forventes å ligge innenfor budsjett 2010.

Budsjettkontroll drift

Innenfor tannhelsevirksomheten er forventet driftsresultatet i 2010 et merforbruk på 0,3 mill. kroner.

Dette resultatet framkommer som følge av følgende budsjettmessige avvik (merutgifter/mindreinntekter):

Mindreutgifter til lønn og sosiale kostnader: 4,2 mill kroner

Merutgifter til kjøpte tjenester/private tannleger: 1,8 mill kroner

Mindreinntekter fra betalende pasienter: 2,7 mill kroner

Driftsresultat sektor: 0,3 mill kroner

Ny årsprognose for 2010 innenfor tannhelsevirksomheten (og dermed for sektoren) er ihht. ovennevnte et driftsunderskudd på 0,3 mill. kroner. Dette er en vesentlig forbedring i forhold til driftsrapporten pr. 30.04.2010, hvor årsprognosen var et driftsunderskudd på 2-3 mill. kroner. Den nye årsprognosen framkommer etter en omfattende økonomisk gjennomgang av sektoren, hvor følgende forhold har framkommet:

• I spesifisert budsjett for 2010 viser det seg å være en feilberegning (overvurdering) av personalkostnader (jf. ovennevnte betydelige mindreutgifter)

• I driftsrapporten pr. 30.04.2010 viser det seg å være en feil i den generelle periodiseringsnøkkelen for sektoren (tannhelsevirksomheten), hvilket ga et for dårlig driftsresultat pr. 30.04 og dermed også for årsprognosen.

Det knytter seg en viss usikkerhet også til den nye årsprognosen, for eksempel:

• Kjøp av tjenester fra private tannleger skjer i stor grad til prioriterte rettighetspasienter på geografiske steder hvor vi selv mangler egen tannlege eller nødvendig spesialistkompetanse • Inntekter fra betalende pasienter er avhengig av faktorer utenfor fylkeskommunens kontroll, for eksempel generelle markedsforhold.

Det holdes derfor et kontinuerlig fokus på begge disse postene i sektorens driftsstyring.

Lønnskostnadene anses nå å være under kontroll. Når det gjelder øvrige regnskapsposter, er den generelle erfaringen at disse ofte blir litt høyere i annet halvår sammenlignet med første halvår. Disse postene forventes derfor samlet å gå i budsjettmessig balanse for året som helhet.

Tiltak og virkningen av tiltakene

Merforbruk dekkes inn ved økte honorarinntekter.

Aktivitet/produksjon/nøkkeltall

Det er ikke tatt ut produksjonstall for perioden, men stabil bemanning i de fleste distrikter skulle tilsi aktivitet noe over fjorårets nivå.

Sektor 6 Kontroll og tilsyn

Sektoren forventes å gå med et mindreforbruk på kr 160.000 i 2010 i forhold til revidert budsjett og som skyldes reduksjon i overføring til KomSek.

Sektor 7 Regional utvikling

Sammendrag/konklusjon.

Det ligger an til et merforbruk på gamle fylkesveger på omlag 1,3 mill. kroner. Dette har sammenheng med at overgang fra statens kontantprinsipp til fylkeskommunens anordningsprinsipp fører til 13 måneders rapportering for 2010. Det knytter seg i tillegg usikkerhet med hensyn til drivstoffkostnader innen bilrutetjenester, men som pr.d.d. er vanskelig å anslå i forhold til årsprognose. Lønns- og driftsutgifter er ellers ihht budsjett. Årets prognoserte merforbruk vurderes gjennomgått ved driftsrapport II.

Budsjettkontroll drift

Lønns- og andre driftsutgifter på sektoren ligger innenfor budsjettrammen.

Kollektivtransport:

Høye drivstoffkostnader medfører utfordringer innen bilrutetjenester. Forutsatt at det blir like høy dieselpris resten av året, vil det bli en overskridelse på i underkant av 1 mill kr i forhold til budsjettet. Utgifter til drosjeskyss ligger høyt i forhold til budsjettet både for grunnskoleelever og videregående elever. Det er registrert nedgang i bruk av transporttjenester for funksjonshemmede.

Fylkesveg drift/ vedlikehold:

I forbindelse med overgang til rapportering etter anordningsprinsippet, vil det bli regnskapsført og rapportert 13 måneder i år. Dette vil gi seg størst utslag på gamle fylkesveger der staten ikke har tatt en andel av merkostnadene (post 25). Det ligger an til et merforbruk på om lag 1,3 mill. kroner på gamle fylkesveger.

Regionalt Utviklingsprogram:

Regnskapsmessig legges det opp til at rammen vil være tilnærmet disponert, da det ikke forbrukes mer enn budsjettert ramme. Tilgjengelige midler sett opp imot foreliggende søknadsportefølje viser en underdekning. Regionalt Utviklingsprogram ble styrket med 10 mill. kroner og rammesituasjonen har bedret seg. (jfr. forslag til disponering av konsernoverskudd 2009)

Aktivitet/ produksjon/ nøkkeltall

Kollektivtransport:

Høye drivstoffkostnader medfører utfordringer innen bilrutetjenester. Forutsatt at det blir like høy dieselpris resten av året, vil det bli en overskridelse på i underkant av 1 mill kr i forhold til budsjettet. Høye drivstoffkostnader og et betydelig bruk av tilbud med bestillingstransport, nødvendiggjør overgang fra faste ruter til bestillingstransport flere steder i fylket. Det legges opp til at kutt i ruteproduksjon kan iverksettes i løpet av nærmeste framtid. Utgifter til drosjeskyss ligger høyt i forhold til budsjettet både for grunnskoleelever og videregående elever. Det knytter seg imidlertid stor usikkerhet til skyssomfanget for kommende skoleår. Det er derfor vanskelig å anslå om det kan bli overskridelse på dette området. Det er registrert nedgang i bruk av transporttjenester for funksjonshemmede. Flere brukere kjører kortere og færre turer. I tillegg er det flere tt-brukere som benytter bestillingstransport i stedet for tt-transport.

Fylkesveg drift/ vedlikehold:

Det er ingen endringer siden forrige driftsrapport.

Gamle fylkesveger:

Nye fylkesveger

Regionalt utviklingsfond:

Det vises til driftsrapport pr. 30.04. Situasjonen fordrer en stram virkemiddelforvaltning, ikke minst med tanke på muligheten til å følge opp nye initiativ.

Tiltak og virkning av tiltakene:

Høye drivstoffkostnader og et betydelig bruk av tilbud med bestillingstransport, nødvendiggjør overgang fra faste ruter til bestillingstransport flere steder i fylket. Det legges opp til at kutt i ruteproduksjon kan iverksettes i løpet av nærmeste framtid.

Sektor 8 Kultur

Virksomhet (ansvar 2 siffer)	Rev. Bud.	Vurdert avvik	Tiltak	Prognosert avvik	Prognose
KULTUR	53 408	-	-	-	53 408
FYLKESBIBLIOTEKET	6 543	-	-	-	6 543
MUSIKK I NORD-TRØNDELAG	5 845	-	-	-	5 845
Totalt:	65 797	-	-	-	65 797

Sammendrag/konklusjon

Det vises til driftsrapport I 2010 til fylkestinget,og situasjonen for sektoren er uendret. Det forventes at sektoren totalt sett ligger innenfor budsjett for 2010.

Budsjettkontroll drift

Lønns- og andre driftsutgifter på sektoren ligger innenfor budsjettrammen.

Årsprognosen innenfor kulturområdet herunder Musikktjenesten og Fylkesbiblioteket er i henhold til budsjett. Lønn-/driftsutgifter og tilskuddsposter forventes å gå i balanse ved årets slutt.

Musikktjenesten hadde et merforbruk i 2009 på 0,488. Dette er hensyntatt i disponibel ramme for 2010.

Kulturavdelingen har mange løpende prosjekt, som finansieres med eksterne midler fra bl.a. stat og kommune, samt egne RUP-midler. Dette er flerårige prosjekt som ved slutten av prosjektperioden skal gå i balanse. Regnskapsmessig avvik mellom utgift og inntekt oppstår på årsbasis, men prosjektperioden sett under ett skal prosjektene gå i balanse.

Sektor 9 Sentral økonomi/finans

Sammendrag/konklusjon

Fylkeskommunens sentrale frie inntekter (rammetilskudd, inntektsutjevning og skatt) ventes å ligge tilnærmet på revidert budsjett for 2010. Det tas forbehold om endelige rammejusteringer som følge av endringer i lønns- og prisstigning samt i befolkningstall. Det siste påvirker inntektsutjevningen.

I henhold til revidert nasjonalbudsjett, er lønnsanslaget noe nedjustert for året 2009. Dette ventes oppveid av økte energikostnader. Samlet sett ventes dette å ligge innenfor virksomhetenes netto driftsrammer.

Innenfor eksterne finansieringsinntekter er det konstatert at det ikke vil bli delt ut utbytte fra NTE. I prognosen for året er dette nedjustert med 20 mill. kroner, tilsvarende budsjettert beløp. I prognosen motsvares dette av redusert avsetning til sentralt disposisjonsfond. Mindreforbruket på innlånsrenter er ventet å ligge på ca 12-15 mill kroner i 2010.

Det vises til kommentarene nedenfor.

Budsjettkontroll drift

EKSTERNE SENTRALE INNTEKTER, HERUNDER FINANSINNTEKTER

Rammetilskudd, skatteinntekt og inntektsutjevning ventes å ligge tilnærmet på nivå budsjett ut året 2010. Rammetilskuddet ventes å øke noe i henhold til revidert nasjonalbudsjett. Effekten for Nord-Trøndelag fylkeskommune er en økning på 0,54 mill. kroner. Dette har sammenheng med refusjon for rett til skyss for funksjonshemmede til og fra skolefritids-ordningen fra 1.8.2010. Videre gjelder økningen redusert trekk i fylkeskommunens rammer for elever i private videregående skoler.

Skatt og inntektsutjevning ventes samlet nedjustert med 0,2 mill. kroner og må ses i sammenheng med faktisk folketall pr. 1.1.2010 samt skatteberegningen generelt.

Skatteinntekten pr. juni 2010 var på nivå med opplysninger fra SSB. For fylkeskommunene samlet, var denne 2,7 % over tilsvarende i 2009. Imidlertid vil skatteinngangen i september og november i 2010 være avgjørende for den endelige skatteinntekten for året.

Prognosen for frie inntekter (rammetilskudd, inntektsutjevning, skatt) er en netto økning på 0,3 mill. kroner i forhold til revidert budsjett for året, dog med forbehold om endelig skatteinntekt og inntektsutjevning.

Budsjettforutsetningene i 2010 for investeringsmoms tar høyde for en forskriftsmessig tilbakeføring til investeringsregnskapet på 20 %. Dette øker til 40 % og videre opp til 100 % i løpet av de neste fire årene. Slik korrigering ivaretas fra og med 2010 i økonomisystemet og har effekt på investeringsprosjektenes netto finansieringsbehov (bruk av bl.a. lån innenfor vedtatte rammer).

Det regnskapsmessige resultatet i NTE i 2009 gjør at det ikke utbetales utbytte i 2010 som forutsatt i budsjettet.

Avtale om lånevilkår på ansvarlig lån til NTE, inngått i desember 2009, gir en renteinntekt i 2010 som er 10 mill. kroner høyere enn forutsatt i budsjettet. Imidlertid mottas ikke avdrag på nevnte lån, slik at nettoeffekten er 5 mill. kroner i merinntekt i forhold til de ansvarlige lånene.

EKSTERNE FINANSUTGIFTER

Slike utgifter består i hovedsak i avdragsbetaling og renteutgifter vedrørende innlån. Avdragene vil gå som forventet og med hovedbelastning i desember 2010.

Utviklingen i innlånsrenter er i stor grad sikret mot uønskede økninger. Fra Kommunal Gjeld AS (finansrådgiver) er varslet en reduksjon i innlånsrenten i 2010.

Forventningene til framtidig renteutvikling har endret seg mye det siste året. Bildet har vært en snarlig økning i markedsrentene. Dette har avspeilet seg bl.a. i Norges Banks renteprognoser. Etter hvert har det imidlertid vist seg at renteoppgangen ikke har kommet så raskt, noe som har nær sammenheng med den globale økonomiske utviklingen.

I Nord-Trøndelag fylkeskommune har vi vært forsiktige med å la det lave rentenivået få fullt utslag i renteutgiftsanslagene. Dette er begrunnet i varslet renteoppgang fra Norges Bank og usikkerheten som rådde og delvis fortsatt rår etter finanskrisen. Som nevnt har ikke rentene økt i den takt som var forespeilet. Av det budsjetterte låneopptak i 2010 på 395 mill. kroner, er så langt, ikke tatt opp mer enn 250 mill. kroner.

En prognose nå, oppdatert pr. 18. august d.å., viser sum renteutgifter på 41,1 mill. kroner, mens budsjetterte utgifter er 57,6 mill. kroner. Tatt høyde for vanlig usikkerhetshåndtering for resten av året 2010, vil man ut fra dette, kunne anslå at renteutgiftene vil bli 12 – 15 mill. kroner lavere enn budsjett.

Reduksjonen i innlånsrenter sammen med merinntekt renter fra NTE nevnt over, oppveier redusert mulighet for bruk av utbyttefond 2010.

Tiltak og virkninger av tiltak

Det er ikke ventet iverksatt spesielle tiltak innenfor sentral økonomi i 2010 i forhold til forutsetningene i budsjettet. Gjennomgang av finansinntekter og –utgifter vil skje ved driftsrapportering 2/2010 til fylkestinget.

Aktivitet / produksjon / nøkkeltall (drift)

Sentral økonomi forutsetter å kunne registrere, følge opp og rapportere tilgang til og bruk av sentrale midler (både eksterne og interne) som forutsatt i rammene for året.

4 Nærmere om investeringer

Sektor 1 Politisk virksomhet, ledelse og stab

IT-avdelingen på fylkets hus har i løpet av våren startet opp prosjekt ”Virtualisering av servere” i datarommet. Dette innebærer at en sparer investeringer i maskinvare, kjøling, serverrom-fasiliteter og strøm (og dermed også miljø), samtidig som at vi også utnytter systemene mer effektivt. Det er beregnet en besparelse på ca 0,2 mill. kroner bare i rent strømforbruk til drift og kjøling av serverrom i Fylkets Hus. Prosjektet har et budsjett i 2010 på 3 mill kroner hvorav det pr 31.07.10 er påløpt 1,29 mill kroner.

Investeringer i forhold til oppgradering av økonomisystemet Agresso er satt på vent inntil man har fått på plass ny konsulentavtale.

Oppgradering av sak- og arkivsystemet Public er igangsatt. Prosjektet forventes å ferdigstilles i løpet av våren 2011.

Sektor 2 Utdanning

Skolesaken:

Bakgrunn

Hver skole defineres som ett prosjekt relatert til delegasjonsreglementet for investeringer.

• Alle prosjekt har avsatt 5 % til felles reserve

• Alle prosjekt har avsatt 1 % til prosjektadministrasjon til dekning av leie eksterne prosjektledere og økt bemanning Eiendom.

• Alle prosjekt har fått kompensert for 10 % pristigning fra budsjettendringsvedtak. Resterende vedtatt prisstigningskompensasjon fordeles ihht lokale markedssvingninger.

• Delprosjekt sluttrapporteres inn mot hovedprosjekt skole.

Kostnadskontroll 2006-2013

Akkumulerte påløpte kostnader pr. 31.07.2010: 630,4 mill. kroner

Akkumulert budsjett 2006 -10: 762,3 mill. kroner

Budsjett/økonomiplan 2006 -13: 1 214,9 mill. kroner

Påløpt pr. 31.07.10 er 83 % av budsjett 2006-10 og 52 % av budsjett/økonomplan 06-13.

Påløpt pr. 31.07.10 er 118,2 mill. kroner mot totalt budsjett hele året på 250,1 mill.kroner (inkl. rest fra tidligere år og reserver).

Årets investeringer forutsettes gjennomført ihht budsjett.

Rest avsatt fellesreserve viser 5,5 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett 06-10. For hele planperioden 06-13 er rest 17,2 mill. kroner. Prosjektbudsjett pr. 31.07.10 viser en overskridelse på 3,8 mill. kroner på avsluttet arbeid ved Meråker vgs. Dette vil bli utlignet med budsjettjustering mot reserver. Forventet sluttkostnad ved Ytre Namdal vgs vil bli ca 3,5 mill kroner høyere enn budsjett. Overskridelse vil bli utlignet mot avsatte reserver. Videre er det en midlertidig forskjell ved Ole Vig vgs som skyldes periodisering av totalbudsjett i økonomiplan. Denne vil teknisk bli midlertidig korrigert mot reserve i årsoppgjør 2010.

Ikke fordelte priskompenseringsmidler er på 7,9 mill. kroner av vedtatt budsjett 06-10. For hele planperioden 06-13 er rest 31,5 mill. kroner.

Fremdriftskontroll

Fremdrift er ihht til korrigerte forutsetninger økonomiplan 2010-13 med unntak av ferdigstillelse av Steinkjer vgs som vil skje våren 2012. Utsettelse skyldes forsinkelse i kontraheringsprosess trinn 2 og praktiske forhold i koordineringen av makeskiftet med Steinkjer Kommune. Fremdrift er i samsvar med Steinkjer vgs ønsker.

Investering generelt:

Det vises for øvrig til investeringskommentar i driftsrapport pr april.

Sektor 3 Tannhelse og Folkehelse

Prosjekt 539001 Utstyr tannklinikker. Investeringer til innredning og utstyr på de tre nye klinikkene (Stjørdal, Levanger og Ytre Namdal), som det var bevilget midler til i 2009, er fullført i løpet av første halvår 2010. Av årets bevilgning gjenstår ca 1,9 mill. kr, som skal benyttes til å utstyre gjenstående behandlingsrom på to av disse klinikkene, og til nødvendig utstyrsfornyelse på andre klinikker.

Prosjekt 539003 Digital røntgen. Det er installert digital røntgen på fem klinikker og utstyr innkjøpt for ytterligere et par klinikker. Årets budsjett er da disponert, og videre utrulling må vente til neste år.

Sektor 7 Regional utvikling - Fylkesveg investeringer.

Etter forrige driftsrapport og senere vedtak i fylkestinget (juni) FT 38/10, er investeringsbudsjettet endret. 31,6 mill kr er midlertidig omdisponert i år fra ”nye” fylkesveger til ”gamle” fylkesveger.

Gamle fylkesveger:

I disponible midler inngår midlertidig omdisponering fra ”nye” fylkesveger på 31,6 mill kr. Prognosen pr. juli tilsvarer disponible midler, men det er usikkerhet på enkelte prosjekt i forhold til finansiering/oppstart/forbruk i år. Forsering av 20 prosjekt, hovedsakelig forsterknings- og bruprosjekt. For øvrig ingen endring av prognoser på prosjekt.

Nye fylkesveger:

I disponible midler inngår mindreforbruk fra 2009 samt midlertidig omdisponering til ”gamle” fylkesveger.

I driftsrapport 1/2010 til fylkestinget ble årsprognosen for flere prosjekter endret på strekningsvise investeringer med 57,5 mill kroner. På følgende prosjekt er prognosen ytterligere redusert:

Fv 769 Vemundvik-Sørenget: Prognose forbruk i 2010 endret fra 34 til 30 mill kroner

Fv 777 Seierstad ferjeleie: Prognose forbruk i 2010 endret fra 12 til 5 mill kroner

Fv 766 Åsnes bru: Prognose forbruk i 2010 endret fra 10 til 5 mill kroner

Prognose for 2010 pr 30.4. for samlede investeringer på nye fylkesveger var 120 mill kroner. Sum endringer i prognose for 2010 pr 31.7. er 16 mill kroner til 104 mill kroner.

Dette fører til et antatt mindreforbruk på nye fylkesveger til sammen blir om lag 50 mill. kroner. Mindreforbruk på nye fylkesveger i 2010 skyldes forsinket oppstart av prosjekter. Kontrakter for aktuelle investeringer vil bli inngått i 2010, men betydelige deler av kostnadene vil påløpe i påfølgende budsjettår. Prognosen for mindreforbruk er derfor ikke uttrykk for forventet besparelse, men skyldes at kostnadene påløper/faktureres senere enn tidligere antatt. Planlagte investeringer vil bli gjennomført i planperioden i henhold til vedtatt handlingsprogram. Det foreslås en justering av budsjettet v/ neste driftsrapport til fylkestinget.

Sektor 9 Sentral økonomi/finans

Det er ikke registrert egne investeringsprosjekt for sentral økonomi i 2010, med unntak av prosjekt for avhending av aksjene i Trønderbilene AS. Her har fylkeskommunen en sum eierandel på 33 %. Konsekvensen av aksjesalget vil bli omtalt i senere perioderapport og når salget er gjennomført.

For øvrig ventes det gjennomført sentral finansiering av vedtatte investeringsprosjekt. Dette skjer gjennom bruk av lån og fonds etter behov og innenfor gitte rammer for slik finansiering i 2010. Det vises til sentral prosess for avslutning av fylkeskommunens regnskap pr. 31.12.

Det er knyttet en viss usikkerhet til framdriften for investeringene og dermed nivået for inntekstført investeringsmoms. Videre er forventet utvikling i fritt investeringsfond avhengig av tiltak som forventet innenfor eiendomsavvikling mv.