Nord-Trøndelag fylkeskommune

Fylkesrådet i Nord-Trøndelag

Sak nr. 10/127

Ny petroleumsmelding. Innspill.

Behandlet/ Behandles av	Sted	Møtedato	Sak nr.
Fylkesrådet i Nord-Trøndelag	Fylkets Hus	15.6.2010	10/127

Saksbeh:	Knut Viggo Larsen
Arkivsak:	10/02940
Arkivkode:	322

Fylkesrådens innstilling til vedtak:

1. Olje – og gassvirksomheten, er – og vil i mange år være viktig både for staten og for lokalsamfunn over hele landet. Den skaper inntekter og sysselsetting og vil være bærebjelken for å kunne opprettholde vår levestandard. Derfor er det viktig at regjeringen utformer industriens rammebetingelser slik at de både vil kunne bevare kompetansen og samtidig tiltrekke seg selskaper som besitter den nødvendige teknologi og som er i stand til å kunne møte utfordringene for en sokkel som har behov for nye løsninger. Oljeselskapene, med sin finansielle styrke, høye kompetanse og teknologiske løsninger må gis oppgaver som gjør at de fortsatt vil være i stand til å skape verdier, både for sine eiere og for landet.

2. Norsk sokkel må sikres en langsiktig og bærekraftig utvikling. For å opprettholde kompetansen, norsk sokkels internasjonale konkurranseevne og stimulere internasjonale selskaper til å investere på norsk sokkel, er det viktig at man åpner nye områder for letevirksomhet. I områder som ennå ikke er åpnet bør det settes i gang konsekvensanalyser. Det må legges vekt på miljømessige forhold og total verdiskaping, inkludert næringsvirksomhet, sysselsetting og inntektsgrunnlag både for staten og de berørte lokalsamfunn. Samtidig må det stilles krav til industrien om å utvikle nødvendig og eventuell ny teknologi for å kunne operere i det som er/blir definert som særlig sårbare områder. Det er imidlertid en forutsetning at det stilles strenge krav til helse, miljø og sikkerhet dersom disse områdene skal åpnes. Alle nye prosjekter på sokkelen må bli underlagt vurderinger knyttet til elektrifisering. Igangsetting av nye prosjekter for å få ned klimautslippene i næringen vil ha svært høye kostnader. Med utgangspunkt i dagens CO2-avgift bør regjeringen derfor opprette et klimafond som kan bidra til ytterligere utslippsreduksjoner, tilsvarende næringslivets NOx-fond. Et tilsvarende CO2-fond vil være den riktige veien å gå for å oppnå gode og kostnadseffektive løsninger.

3. Det er viktig å sørge for tilstrekkelig rekruttering for møte petroleumsindustriens fremtidige utfordringer. Skal man lykkes i dette er det viktig både å sørge for tilstrekkelig og relevant utdanningskapasitet. Det må samtidig arbeides for at det bygges et omdømme for petroleumsindustrien som har substans og er bygget på realiteter, og som gjør at ungdommen er i stand til å velge utdannelse innen dette fagområdet på et så faktamessige riktig grunnlag som mulig. Dette er viktig, ikke minst for å kunne opprettholde kompetansen innenfor næringen.

4. Norsk olje – og gassvirksomhet drives i henhold til de strengeste helse , - miljø og sikkerhetskravene i verden. Regjeringen bør likevel foreta en gjennomgang av regelverket for å kunne identifisere forbedringsområder. Særlig gjelder dette innenfor sikkerhetsarbeidet, der potensialet for ulykker må reduseres til et absolutt minimum. Når det gjelder klimautslipp må arbeidet intensiveres for å kunne møte Norges internasjonale forpliktelser. Petroleumsindustrien står for nesten en tredjedel av uslippene i Norge. Her bør regjeringen i sine videre vurderinger legge vekt på de tiltakene som er foreslått i ”Klimakur 2020”. Blant de områdene som kan være aktuelle er energieffektivisering, elektrifisering av installasjoner og karbonfangst. Særlig energieffektivisering, som oppgradering av turbiner og gammelt utstyr, kan ha et potensiale som kan være økonomisk forsvarlig å gjennomføre. Regjeringen bør i denne sammenheng vurdere å finansiere slike prosjekter ved å opprette et fond basert på CO2-kvote-systemet. Ved operasjoner i særlige sårbare strøk, må oljevernberedskapen bygges videre ut og styrkes slik man, så langt som mulig, vil være i stand til å møte skadelige utslipp. Dette vil også gjelde i tilfelle oljeutslipp fra tankskipstrafikk som passerer kysten. For Nord-Trøndelag fylke og resten av Norskehavsregionen, vil det være av særlig betydning å få kartlagt lagringsmuligheter for CO2 i Norskehavet. CO2-lagring i Norskehavet vil kunne ha betydelige ringvirkninger for regionen. Lagringsmuligheter gir grunnlag for både miljøvennlig energiproduksjon, elektrifisering av sokkelen, ilandføringsmuligheter og ny industriproduksjon hvor CO2-utslipp kan håndteres.

5. Midler til petroleumsforskning må økes. Det er viktig at det bevilges ytterligere midler til utvikling av metoder som kan øke utvinningsgraden og øke levetiden for eksisterende installasjoner. Forskningsmidler til å styrke og videreutvikle forskningsmiljøene i Trondheim er en sentral oppgave. Det må legges til rette for å styrke og utvikle laboratoriefasiliteter og sikre internasjonal konkurransedyktighet for forskningsmiljøene.

6. Sikre norsk eierskap til sentrale virksomheter og leverandørindustri er viktig. Mange norske bedrifter med unik teknologikompetanse og internasjonal konkurransedyktighet er utsatt for utenlandske oppkjøp. Meldingen bør analysere mulighetene for å ta vare på eierskapet i våre internasjonale leverandørbedrifter og gi strategier for hvordan man kan sikre norsk eierskap og hovedkontor i Norge.

7. Helse, miljø og sikkerhet må fortsatt være en helt sentral del av norsk petroleumsvirksomhet. Det er viktig å styrke forskning og utvikling av utstyr og redskaper for oljevernberedskap. Meldingen må beskrive strategier for hvordan denne forskningen og utviklingen best kan skje.

8. Petroleumsvirksomheten må organiseres slik at den også gir optimale ringvirkninger for lokalsamfunn og bedrifter. Regjeringen bør i denne sammenheng vurdere å endre lisensbetingelsene slik at de sikrer et høyt norsk innhold i forbindelse med fremtidige kontraktstildelinger, i tråd med intensjonene i petroleumsloven, men ikke i strid med internasjonale avtaler (som EØS-avtalen og WTO). En viktig faktor for å sikre at leverandørindustrien beholder sin konkurranseevne og at petroleumsvirksomheten gir lokale og regionale ringvirkninger, er etableringen av base og driftsmiljøer. Meldingen må foreslå tiltak som kan styrke eksiterende miljøer i Norskehavsregionen, og ta opp til vurdering aktuelle situasjoner der nye miljøer vil være aktuelle å etablere. Det siste gjelder spesielt ny ilandføring til Ytre Namdal. Dette vil bidra til økte ringvirkninger for leverandørindustrien både regionalt og lokalt. Meldingen må angi en politikk for hvordan dette best kan skje.

9. Norsk leverandørindustri er blant de fremste i verden når det gjelder kvalitet og fremtidsrettet teknologiutvikling. Denne industrien har over mange år vist seg omstillingsdyktig når det gjelder å kunne møte nye virkeligheter. Dette vil også gjelde utviklingen av teknologi innen fornybare energikilder som havvind. Regjeringen må legge forholdene til rette slik at det blir utformet skikkelige rammebetingelser for at industrien skal kunne delta i denne virksomheten som for mange av dem er ny. Dette vil også gjelde internasjonalt, der Norge kan bli en sentral aktør innen dette området.

Fylkesrådens vurdering:

Regjeringen har i Soria Moria II varslet at den vil drøfte petroleumspolitikken i en egen stortingsmelding. Olje- og energidepartementet har startet opp arbeidet med den nye meldingen og planen er at den skal legges fram for Stortinget 1. kvartal 2011.

Regjeringens melding må legge føringer for olje- og gassvirksomheten både på kort og lenger sikt og skape en felles forståelse for utfordringene mellom de ulike aktørene. Regjeringen bør også søke å forankre den så bredt politisk som mulig i Stortinget, slik at de lange linjene ligger fast. Det er viktig å understreke at prosessen vedrørende den kommende petroleumsmeldingen blir et strategidokument som er bredt debattert i forkant og vel forankret i både petroleumsnæringen og i de politiske miljøene, i form av et bredt forlik. Det oppfordres til at regjeringen presenterer en petroleumsmelding hvert 2. år fremover. Ved å gjøre dette kan man regelmessig få en god offentlig debatt om landets viktigste næring.

Stortingsmeldingen bør fokusere på de langsiktige utfordringene petroleumsvirksomheten står overfor, men den bør også måtte trekke opp linjene i forhold til det større energibildet. Den nye energivirkeligheten bør vurderes både i et internasjonalt, nasjonalt, regionalt og lokalt perspektiv. Norsk olje- og gassvirksomhet skal utvikle seg i mange ti - år fremover, men den skal drives på en slik måte at utslippene minimaliseres samtidig som verdiskapingen opprettholdes. I dette bildet bør Norge også legge til grunn utviklingen som skjer innen fornybar energi og hvordan forskning og ny teknologi kan bli drivere for en bærekraftig energifremtid for landet.

Den fremtidige petroleumsvirksomheten på norsk sokkel vil være preget av teknologiske utfordringer. Det vil settes større krav til forskning – og utvikling for å finne og produsere olje og gass fra områder med større vanndyp, fra kompliserte reservoarer og tildels mer utfordrende miljøforhold. Det er viktig at regjeringen setter av tilstrekkelige midler i budsjettene fremover, for å legge til rette for mer forskning – og utvikling. Samtidig må det også stilles krav til industrien om å bidra til utvikling av nødvendig teknologi for å kunne møte de ulike utfordringene.

Steinkjer, 11. juni 2010

Ingvild Kjerkol

Fylkesråd for regional utvikling

Saksutredning for fylkesrådet

Sammendrag

Regjeringen har i Soria Moria II varslet at den vil drøfte petroleumspolitikken i en egen stortingsmelding. Det er viktig at kommende petroleumsmeldingen danner grunnlag for en bred styringsplattform som myndighetsorganer og næringsliv trenger, for å kunne forvalte og utnytte de norske petroleumsressursene på en bærekraftig måte. Norge har med sin ressursrikdom, et geopolitisk ansvar for å forvalte petroleumsressursene på norsk lsokkel på en god måte.

Utredning:

Innledning/bakgrunn

Stortingsmeldingen om petroleumsvirksomheten skal legges fram for Stortinget 1. kvartal 2011. I samarbeid med andre fylkeskommuner og organer er det nå i gang en prosess for å utarbeide innspill til meldingen - i regi av bla Norsk Gassforum, Norskehavsrådet og de enkelte fylkeskommuner. Statsråden har også invitert til samrådsmøte om saken og trøndelagsmiljøet var invitert til samråd på Rica Hell Hotell den 4. mai.

Oljeproduksjonen fra norsk sokkel faller – og funnene som er gjort så langt er for små til å erstatte produksjonsvolumet. Samtidig klarer man bare å få opp ca. halvparten av den oljen som er funnet. Det er derfor nødvendig med et krafttakt for å stimulere selskapene og forskningsmiljøene for å kunne øke utvinningsraten. Regjeringen bør vurdere å opprette et (klima)fond som, basert på innbetalt CO2-avgifter, kan øremerkes prosjekter for klimaforbedrende tiltak innen petroleumsvirksomheten.

Synspunkter blant annet fra samrådsmøtet med statsråden (SINTEF, Statoil, Det Norske, NTNU, leverandørindustrien, mfl), innspill fra Rogaland fylkeskommune, Norsk Gassforum og Nord-Trøndelag fylkeskommunes kjennskap til utfordringene innenfor denne sektoren, danner grunnlaget for saksutredningen.

Bakgrunn

Olje- og gassnæringens gir avgjørende bidrag til velferden. Det handler om arbeidsplasser, verdiskaping både lokalt og nasjonalt, en bransje med verdensledende spisskompetanse, skatteinntekter både for staten og lokale myndigheter og et voksende pensjonsfond som per i dag utgjør ca. 3000 milliarder kroner. I den kommende Stortingsmeldingen er det viktig å få frem den store betydningen petroleumsnæringen har for norsk økonomi. I tillegg til høye sysselsettingstall står næringen alene for en fjerdepart av Norges samlede verdiskaping målt ved bruttonasjonalprodukt og mer enn halvparten av norsk eksport.

Norsk petroleumsvirksomhet bidro i 2009 med 420 milliarder kroner av statens totale inntekter. (Kilde: Finansdepartementet). Virksomheten sysselsetter totalt (direkte og indirekte) ca. 250.000 personer. Virksomheten er med dette landets viktigste, både når det gjelder omsetning og volum. Det er derfor avgjørende at denne næringen gis bærekraftige, forutsigbare, langsiktige og stabile rammebetingelser for fortsatt å kunne bidra til verdiskapingen både lokalt, regional og nasjonalt. Det må være en forutsetning at Regjeringen i den kommende petroleumsmeldingen legger forholdene til rette for at den norske petroleumsvirksomheten fremdeles skal være en drivkraft for videreutviklingen av den norske velferdsstaten.

Det må fortsatt stilles strenge krav til helse, miljø og sikkerhet. I lys av klimautfordringene er det avgjørende at forholdene legges til rette slik at den norske petroleumsnæringen fortsatt kan lete, produsere og transportere olje og gass på en renest mulig måte.

Mange av selskapene tilknyttet petroleumsvirksomheten er også engasjert i internasjonal virksomhet. Dette skjer ofte i samarbeid med andre klynger som den maritime, prosessindustrien og fremveksten av sektoren for ny/fornybar energi. Utviklingen av petroleumsvirksomheten må derfor også sees i sammenheng med utviklingen i disse næringene. Energipolitikken av avgjørende betydning for petroleumsvirksomheten framover og når de lange linjene skal legges for næringen for fortsatt å kunne bidra til verdiskaping og opprettholdelse av den norske velferdsmodellen, må energipolitikken framover være en del av næringens rammebetingelser.

Norske myndigheter må legge til rette for at store oppdrag designes slik at de norske selskapene får utnyttet sine fortrinn fullt ut. I denne sammenheng er der grunn til å vise til petroleumslovens formålsbestemmelse hvor det slås fast at: Forvaltningen av ressursene skal blant annet bidra til å sikre velferd, sysselsetting og et bedre miljø, og styrke norsk næringsliv og industriell utvikling”.

Saksframstilling

Føringer for arbeidet med petroleumsmeldingen:

I meldingen må regjeringen legge til grunn at petroleumsvirksomheten vil og skal være en langsiktig virksomhet. Utviklingen av fornybare energikilder vil på lengre sikt kunne bidra til både verdiskaping og utslippsbegrensninger, men de vil i uoverskuelig fremtid ikke kunne erstatte energiproduksjonen fra olje – og gassressursene. I arbeidet med å utarbeide den varslede petroleumsmeldingen må regjeringen legge dette til grunn.

Konkurranseevne og rammebetingelser:

Den norske petroleumsnæringen opererer i et internasjonalt marked. Dette betyr globale vekstmuligheter for industrien, men også økt konkurranse på hjemmemarkedet. Det er viktig at man er denne situasjonen bevisst, slik at man ikke iverksetter tiltak som kan virke konkurransehemmende. Norsk leverandørindustri må ikke beskyttes på norsk sokkel slik at det hindrer en naturlig internasjonal konkurransesituasjon. Rammevilkårene må medvirke til at petroleumsformuen blir forvaltet best mulig, og de må gi sterke føringer om målsettinger i olje- og gasspolitikken. Det er behov for forutsigbarhet, samtidig som det trengs tiltak for å nå nye industri- og næringspolitiske mål.

Behov for nye områder for letevirksomhet, også sett i relasjon til klimamessige tiltak:

Olje og gassvirksomheten på norsk sokkel må sikres en langsiktig og bærekraftig utvikling. For å opprettholde kompetansen, norsk sokkels internasjonale konkurranseevne og stimulere internasjonale selskaper til å investere på norsk sokkel, er det viktig at man åpner nye områder for letevirksomhet. I områder som ennå ikke er åpnet bør det settes i gang konsekvensanalyser. De skal vurdere alle relevante fordeler og ulemper ved en eventuell åpning. Det må legges vekt på miljømessige forhold og total verdiskaping, inkludert næringsvirksomhet, sysselsetting og inntektsgrunnlag både for staten og de berørte lokalsamfunn. Samtidig må det stilles krav til industrien om å utvikle nødvendig og eventuell ny teknologi for å kunne operere i det som er/blir definert som særlig sårbare områder.

Skal petroleumsvirksomhetens langsiktige perspektiv opprettholdes, er en av forutsetningene at det åpnes opp for nye områder på norsk sokkel. Åpning av nye områder vil ha stor betydning for industrien når det gjelder den langsiktige verdiskapingen og dermed også sysselsettingseffekten. Regjeringen må derfor snarest starte en prosess for å konsekvensutrede disse områdene. Dersom en konsekvensutredning skulle konkludere med at det ut fra dagens vurderingsgrunnlag ikke er tilrådelig å sette i gang med petroleumsvirksomhet, må konsekvensen være at området kan utelukkes for petroleumsvirksomhet for en nærmere fastsatt periode. Det å verne områder varig vil være feil strategi.

Tilgangen på nye arealer vil bety svært mye med hensyn til å opprettholde investeringsviljen og kompetansen innen petroleumsvirksomheten i Norge. Dette er en grunnleggende erkjennelse som regjeringen må legge til grunn ved utarbeidelsen av petroleumsmeldingen. Det er imidlertid en forutsetning at det stilles strenge krav til helse, miljø og sikkerhet dersom disse områdene skal åpnes. Alle nye prosjekter på sokkelen må bli underlagt vurderinger knyttet til elektrifisering. Igangsetting av nye prosjekter for å få ned klimautslippene i næringen vil ha svært høye kostnader. Med utgangspunkt i dagens CO2-avgift bør regjeringen derfor opprette et klimafond som kan bidra til ytterligere utslippsreduksjoner, tilsvarende næringslivets NOx-fond. Et tilsvarende CO2-fond vil være den riktige veien å gå for å oppnå gode og kostnadseffektive løsninger.

Rekruttering og omdømme:

Stortingsmeldingen må bære preg av fremtidstro og en offensiv tone. Olje- og gassnæringens avgjørende bidrag til velferden må synliggjøres. Det er viktig å vise betydningen næringen har for norsk økonomi. I tillegg til høye sysselsettingstall står næringen alene for en fjerdepart av Norges samlede verdiskaping målt ved Brutto Nasjonalprodukt, og mer enn halvparten av norsk eksport.

Myndighetene har et særskilt ansvar for å styrke petroleumsnæringens, vise sammenhengen mellom verdiskapingen fra petroleumsvirksomheten og det å kunne opprettholde den norske velferdsstatsmodellen Det må skapes samfunnsmessige aksept for at petroleumsindustrien er ”stuerein”, både miljømessig, sikkerhetsmessig og operasjonelt. Regjeringen har et spesielt ansvar for å bidra til å sikre industriens omdømme, basert på fakta. Et riktig og positivt omdømme er kritisk med hensyn til nåværende og fremtidig rekruttering og videre kompetansebygging. Norsk olje – og gassproduksjon er blant de mest miljøvennlige i verden. Virksomheten er også blant de sikreste globalt sett. Den er også blant de fremste teknologisk. Petroleumsvirksomheten vil være den viktigste næringen for Norge i generasjoner fremover og må derfor sikres både bærekraftige vekstvilkår og forutsigbare rammebetingelser.

Kompetanse(opp)bygging:

Norsk petroleumsvirksomhet står også ved et veiskille. Svært mange av veteranene fra de første årene er i ferd med å forlate arbeidslivet. Kompetanse blir derfor viktigere enn noensinne, og er en forutsetning for å sikre at de gjenværende reservene kan finnes, utvikles og utvinnes på en bærekraftig måte. Norsk petroleumsvirksomhet er og vil i mange år framover være vår viktigste kunnskapsnæring. Verden trenger mer energi og Norge har en reell mulighet til å framstå som ledende gjennom en bærekraftig energiproduksjon. Norsk sokkel har også de beste forutsetninger til å bli den første til å kunne få etablert en kommersiell verdikjede for fangst, deponering og lagring av CO2, men en vil ikke kunne nå dette målet og kunne dele en praksis med andre uten en kompetent og oppgående verdiskapingskjede. Regjeringen må legge opp til et jevnt, stabilt og høyt aktivitetsnivå slik at de sterke kompetansemiljøene utvikles videre. Virksomheten innen petroleumsnæringen vil i årene fremover fremdeles kreve høy – og til dels ny kompetanse. Myndighetene må derfor i sterkere grad legge forholdene til rette for at våre undervisningsinstitusjoner kan styrke realfagutdanningen. Satsningen på realfag på alle nivåer i utdanningssystemet må videreføres, og det må gis gode og relevante studietilbud i petroleumsrelaterte fag på høyskole – og universitetsnivå. Regjeringen bør vurdere å opprette egne stipendordninger for de som ønske å studere realfag.

Miljø, klima og sikkerhet. Oljevernberedskap:

Norsk olje og gassvirksomhet drives i henhold til de strengeste helse, miljø og sikkerhetskravene i verden. Regjeringen bør likevel foreta en gjennomgang av dette regelverket for å kunne identifisere forbedringsområder. Særlig gjelder dette innenfor sikkerhetsarbeidet, der potensialet for ulykker må reduseres til et absolutt minimum.

Petroleumsvirksomheten blir trukket fram som en meget negativ aktivitet i forhold til klima og miljøutfordringene. Petroleumsmeldingen må drøfte dette forholdet opp mot konsekvensene av å erstatte olje og gass med andre energikilder. Meldingen må drøfte muligheter og utfordringer knyttet til alternative energikilder.

CO2-håndtering er en meget kostnadskrevende øvelse, og må vurderes i forhold til tiltak i andre sektorer: Miljøvennlig krafttilførsel, energiøkonomisering, andre transportløsninger, oppgradering av vannkraftverk, etc. For Nord-Trøndelag fylke og resten av Norskehavsregionen, vil det være av særlig betydning å få kartlagt lagringsmuligheter for CO2 i Norskehavet. CO2-lagring i Norskehavet vil kunne ha betydelige ringvirkninger for regionen. Lagringsmuligheter gir grunnlag for både miljøvennlig energiproduksjon, elektrifisering av sokkelen, ilandføringsmuligheter og ny industriproduksjon hvor CO2-utslipp kan håndteres.

Ved operasjoner i særlig sårbare strøk, må oljevernberedskapen bygges videre ut og styrkes, slik at man vil være i stand til å møte skadelige utslipp. Meldingen må diskutere hvordan forskning og utvikling av bedre utstyr og redskaper kan ivaretas på best mulig måte.

Forskning og utvikling:

Sentralt innenfor dette området er muligheten for økt utvinningsgrad, finne gjenværende ressurser før plattformer stenges ned, styrke investeringer i utstyr og laboratorier ved universiteter og institutter.

Stadig flere installasjoner på norsk sokkel blir eldre og vil trenge modifikasjoner, oppgradering og ikke minst kontinuerlig vedlikehold. Regjeringen må legge til rette for at leverandørindustrien, i samspillet med forsknings- og utviklingsinstitusjoner, kan videreutvikle teknologi som trenges for å møte de kommende utfordringene norsk sokkel står overfor og bidra til å opprettholde det petroleumsindustrielle mangfoldet.

Det er grunn til å tro at der fremdeles er store olje- og gassresurser på dypt vann der de operasjonelle forholdene vil være krevende. For å kunne håndtere denne type utfordringer, må det her satses sterkere på forskning og utvikling (F&U) relatert til leting, utbygging og drift.

Det er meget viktig at eksisterende forskningsmiljø får muligheten for å opprettholde og styrke sin posisjon. Dette krever at de blir tilført tilstrekkelige midler til laboratoriefasiliteter, forskningsutstyr, samt bygging av piloter for utprøving av nye forskningsresultater.

Marintek med havlaboratoriet, flerfaseanlegget på Tiller, CO2-laboratoriet på Tiller, Gassteknisk senter er eksempler på viktige forskningsmiljøer som må støttes opp om og videreutvikles. Meldingen må diskutere hvordan dette best kan skje.

Regjeringen må legge til rette for at leverandørindustrien, i samspillet med forsknings – og utviklingsinstitusjoner, kan videreutvikle et teknologisamarbeid for å møte de utfordringene norsk sokkel står overfor og opprettholde det petroleumsindustrielle mangfoldet. Den varslede petroleumsmeldingen må også legge de rette innovasjonsføringer og dermed videreutvikle virkemiddelapparatet for å sikre en optimal utnyttelse av ressursene på norsk sokkel.

Gass er den mest miljøvennlige hydrokarbonbaserte energibærer, og gass er den beste broen fra et hydrokarbonbasert samfunn til et fornybart energisamfunn. Regjeringen må ta ansvar for og gripe muligheten i utvikling av miljøvennlig og energieffektiv produksjon og bruk av gass.

Samtidig melder representanter fra både industrien og forskningsmiljøene rundt om i landet om vesentlige mangler i virkemiddelapparatet. Disse dreier seg særlig mot den avsluttende fasen i innovasjonsprosjekter. Der synes å være rimelig god tilgang på finansiering i fasene grunnforskning, anvendt forskning og utvikling. Problemene oppstår ofte i den kritiske verifikasjons – og testfasen som er siste fase før kommersialisering. Regjeringen må derfor sørge for at petroleumsmeldingen har et tydelig innovasjonsfokus gjennom hele verdikjeden.

Næringsutvikling – Mangfold og styrket klyngesamarbeid i fremtidsrettet energivirksomhet:

Mange regioner i landet fremstår med sine mangfold innen de ulike klyngene (petroleum, marin, vannkraft, prosessindustrien og utviklingen av fornybare energikilder) som totalleverandører for den norske energivirksomheten. Dette skyldes ikke minst kreativitet og ”gründerskap” blant alle de små og mellomstore bedriftene. Samtidig deltar mange av disse bedriftene internasjonalt i konkurranse med selskaper i andre land med andre kostnadsstrukturer og støtteordninger for egen industri. Det er viktig at regjeringen legger til rette et optimalt norsk innhold når det gjelder kontrakter på norsk sokkel.

Det viktig å opprettholde mangfoldet i industrien, og det bør bli tettere og mer forpliktende samarbeid mellom ulike sektorer som klyngemessig er tilknyttet virksomheten på norsk sokkel. Blant disse er petroleumssektoren, maritim sektor, prosessindustrien og den kommende sektoren for utvikling av ny/fornybare energi.

Særlig kreves det fokus på den siste, der erfaringene gjort innen petroleumssektoren kan overføres til utviklingen av nye energiformer, som havvind. Myndighetene må medvirke til at disse klyngene stimuleres til økt samarbeid også internasjonalt for dermed å bedre den totale konkurransedyktigheten for norsk industri.

Petroleumsvirksomheten må organiseres slik at den også gir optimale ringvirkninger for lokalsamfunn og bedrifter engasjert i klynger. Regjeringen bør i denne sammenheng vurdere å endre lisensbetingelsene slik at de sikrer et høyt norsk innhold i forbindelse med fremtidige kontraktstildelinger, i tråd med intensjonene i petroleumsloven.

En viktig faktor for å sikre at leverandørindustrien beholder sin konkurranseevne og at petroleumsvirksomheten gir regionale og nasjonale ringvirkninger, er etableringen av base og driftsmiljøer. Meldingen må foreslå tiltak som kan styrke eksiterende base- og driftsmiljøer og ta opp til vurdering aktuelle situasjoner der nye miljøer vil være aktuelle å etablere. Det siste gjelder spesielt ny ilandføring til Ytre Namdal. Dette vil bidra til økte ringvirkninger for leverandørindustrien både regionalt og lokalt. Meldingen må angi en politikk for hvordan dette best kan skje.