Nord-Trøndelag fylkeskommune

Fylkestinget

 

 

Interpellasjon nr. 09/5

Trude Holm (Sp): Bedre utnyttelse av vannkrafta

                                                                                                                                                           

                                                                                                                                                           

Behandlet/ Behandles av

Sted

Møtedato

Int. nr.

Fylkestinget

Steinkjer Rådhus

29.4.2009

09/5

 

Saksbeh:

 

Arkivsak:

09/02262

Arkivkode:

344

 

Bedre utnyttelse av vannkrafta

 

Det er i dag et stort fokus på klima og fornybar energi i hele verden. I Norge er vi i den heldige situasjon at vi fra naturens side er gitt et stort potensial innenfor vannkraft som har gjort at vi innenlands i Norge har en fornybar produksjonsandel på tilnærmet 100%. Men tar vi med produksjonen på norsk sokkel, reduseres imidlertid andelen betraktelig.

I Norge har vi begynt å sette oss mål for hvordan vi skal møte klimautfordringene og ta vår del av ”byrden”. Regjeringen har besluttet at Norge skal implementere EUs fornybardirektiv.  Det vil mest sannsynlig tilsi at vi må øke produksjonen av fornybar energi med 10-14%.

 

En økning på ca 14% i den totale energibruken innebærer en økning i produksjon/bruk av fornybar energi med ca 30 TWh/år. Regjeringens bioenergistrategi innebærer en økning i bruken av bioenergi fram til 2020 på 14 TWh. Med mindre vi klarer å redusere total energibruk fram til 2020, vil derfor behovet for ny fornybar strøm være minst 15 TWh. Skal vi i tillegg elektrifisere jernbanen og bilparken, må det til enda mer elektrisk strømproduksjon.

 

Norge har et stort potensiale innenfor vindkraft både på land og offshore. Potensialet på land kan raskt tas i bruk hvis man får på plass rammebetingelser og nettkapasitet. Potensialet offshore ligger lengre fram i tid og vil derfor ikke bidra i kraftbalansen på kort sikt.

Vindkraft behøver store subsidier for å kunne realiseres. Vannkraft derimot har ikke noe støtteregime i dag. Likevel realiseres betydelige mengder ny vannkraft uten støtte. Det er derfor ingen tvil om at vannkraft gir betydelig mer energi for pengene.

 

Vannkraft kommer i skyggen av andre energiformer når man ser på løsninger for å møte klimautfordringene. Dette til tross for at vannkraft er den billigste energiformen vi har i dag. Det som imidlertid legger restriksjoner på mulighetene for mengden ny vannkraft er dagens verneregime. I dag har vi bygd ut ca 3200 GWh vannkraft i Nord-Trøndelag, mens det er vernet et tilsvarende potensial. Ved å utnytte vannkrafta utenfor vernede vassdrag, kan vi i Nord-Trøndelag  få ca. 400 GWh.

Det finnes i dag muligheter til å bygge ut vannkraftverk inntil 1 MW i sideelver til vernede vassdrag. Det ligger altså et lite potensial her( ca 5 GWh) .

 

Etter krigen og fram til verneplanen for vassdrag ble vedtatt første gang i 1973, hadde vi i Norge en del brutale kraftutbygginger. Verneplanene var et godt redskap og var helt nødvendig for å ta vare på store deler av våre vassdrag, og ble altså etablert i en tid da det ble bygget ut betydelige mengder vannkraft på en mindre skånsom måte enn det som i dag er mulig. Å verne vassdragene var riktig. Nå er vi i en situasjon der fokuset på miljø og klima kanskje gjør at vi må se på verneområdene og sideelver til disse på nytt, dog uten å komme i konflikt med viktige verneverdier. I dag har vi en helt annen teknologi som gjør det mulig å bygge ut vannkraft uten store oppdemminger. Nå kan det bygges kraftverk i selve elvene eventuelt med et lite magasin i starten av vassdraget. Med dagens teknologi kan dette utføres på en skånsom måte hvor man tar hensyn til naturen.

Alle naturinngrep har miljøkonsekvenser ved seg. Det handler om å minimalisere disse. Vannkraftutbygging i dag har et miljøfokus som er oppdatert til den tid vi lever i og kan utføres på en miljømessig forsvarlig måte ved at man tar mange hensyn i planleggingsfasen, utbyggingsfasen og ved at man samtidig gjennomfører nye miljøtiltak for å redusere konsekvensene.

 

Spørsmål til fylkesråden for miljø:

 

1)      Hvordan vurderer fylkesråden muligheten for å nytte ut vannkraftressursen i noen av dagens vernede vassdrag, herunder utnyttelsen av sideelver til disse, når man har som mål at en eventuell bedre utnyttelse ikke skal komme i konflikt med viktige verneverdier?

2)      Vil fylkesråden ta initiativ til at en bedre utnytting av vannkraftressursen blir utredet?