Nord-Trøndelag fylkeskommune

Fylkestinget

 

 

Sak nr 09/20

Fylkesvegplan 2010 - 2013

                                                                                                                                                           

Behandlet/ Behandles av

Sted

Møtedato

Sak nr.

Fylkesrådet i Nord-Trøndelag

Fylkets Hus, Steinkjer

31.03.2009

09/79

Fylkestinget

Steinkjer Rådhus

29.04.2009

09/20

 

Saksbeh:

Joar Nordtug

Arkivsak:

08/00329

Arkivkode:

812

 

 

Fylkesrådets innstilling til vedtak:

 

Fylkestinget slutter seg til framlagte forslag til Fylkesvegplan 2010-2013, som er i tråd med vedtatt strategi i Fylkestingets sak nr. 08/25.

 

----------

 


Fylkesrådets vurdering:

 

Forslag til Fylkesvegplan for perioden 2010-2013 er utarbeidet med grunnlag i Fylkestingets valg av strategi (Fylkestingssak nr. 08/25) og økonomiske rammer for planperioden (Fylkestingssak nr. 08/68). Det er gjennomført en omfattende planprosess for å sikre medvirkning og innspill i forbindelse med planarbeidet. Plandokumentet viser prioriteringer i planperioden, og omfatter i tillegg et perspektiv framover i de neste planperiodene for realisering av asfaltstrategien. I prioriteringene er det lagt vekt på rasjonell anleggsdrift for å oppnå størst mulig samlet nytte av investeringene ved felles anbud for flere mindre prosjekter. Samlet økonomisk ramme til fylkesveginvesteringer i planperioden er 403,9 mill. kr. Dette er en betydelig økning sammenlignet med foregående periode, og er en nødvendig opptrapping for å nå målsettingen om fast dekke på alle fylkesveger innen 2020. I tillegg til den fylkeskommunale økonomiske rammen inngår bidrag fra kommunene til gang- og sykkelveger samt trafikksikkerhetstiltak.

 

Planforslaget omfatter 357 mill. kr til drift og vedlikehold inkludert foreslått tillegg fra investeringsbudsjettet. Det må vurderes en økning av budsjettet til drift og vedlikehold i planperioden sammenlignet med forutsetningene i økonomistrategien for fylkeskommunen. Omfang og fordeling av fylkesvegbudsjettet framover vil bli lagt fram for Fylkestinget i forbindelse med sak om økonomistrategi i juni 2009.

 

Forslaget til fylkesvegplan 2010-2013 konkretiserer en sterk satsning innenfor fylkeskommunal infrastruktur i Nord-Trøndelag, og innebærer en tydelig økning av andelen veger med fast dekke og bidrar til en generell standardheving av fylkesvegnettet. Ved planlegging og gjennomføring av fylkesvegprosjekter vil tilrettelegging for bredbåndsutbygging inngå som en del av arbeidet.

 

 

Steinkjer, 31. mars 2009

 

Susanne Bratli

fungerende fylkesrådsleder

(sign.)

Tor Erik Jensen

fylkesråd for samferdsel

(sign.)

 


Saksutredning for fylkesrådet

 

Sammendrag

Fylkesvegplan for perioden 2010-2013 erstatter gjeldende fylkevegplan for perioden 2006-2009. og er basert på fylkestingets strategivedtak (FT-sak 08/25) der det uttrykkes målsetting om en generell standardheving av fylkesvegene og økt andel fastdekke. I tillegg inneholder vedtaket kriterier for prioritering av prosjekter, og det er lagt til grunn at drift- og vedlikeholdsstandarden for fylkesvegene skal opprettholdes eller økes.

 

Resultatene fra utført arbeid i perioden 2006-2009 viser at målsettingene for denne perioden i stor grad er oppfylt. Oppnådde resultater i planperioden sammenlignet med målsettingen er primært påvirket av at investeringsbudsjettene er økt i perioden sammenlignet med forutsetningene ved utarbeidelsen av Fylkesvegplan 2006-2009, og at investeringsstrategien er gradvis endret i planperioden. Videre er det registrert en trafikkøkning på fylkesvegnettet, men nivået på investeringer og drift/vedlikehold har ikke vært tilstrekkelig til å forhindre en økning av antall km fylkesveg med framkommelighetsproblemer. Planlagte investeringer er med få unntak gjennomført i perioden, og på grunn av økte budsjetter er det også realisert flere tilleggsprosjekter.

 

I tilknytning til utarbeidelsen av plandokumentet er det gjennomført et omfattende forarbeid. Etter strategivedtaket i Fylkestinget er det gjennomført dialogmøter med kommunene i Nord-Trøndelag for å registrere innspill og forslag til prioriteringer. Synspunkt presentert på møtene, samt skriftlige innspill i etterkant, utgjør et vesentlig grunnlag for utformingen av planforslaget. Det er også åpnet for innspill fra andre berørte parter, og gjennomført møter for å belyse problemstillinger som er vesentlige å ha med i planarbeidet. I forbindelse med utarbeidelsen av planen er det gjennomført en oppdatering og kvalitetskontroll av registrert årsdøgntrafikk (ÅDT), og det er foretatt egne vurderinger av næringslivets transportbehov.

 

Planforslaget omfatter investeringer for 403,9 mill. kr i planperioden, i tillegg til at det er forutsatt kommunale bidrag på 21,5 mill. kr til trafikksikkerhetstiltak og gang-/sykkelveger.

Framlagte planforslag er tilpasset en offensiv alfaltstrategi ved en klar prioritering av ”forsterkning 10T asfalt”. Det er gjennomført en vurdering for å konkretisere målsettingen om fast dekke på alle fylkesvegene innen 2020. Beregningene viser langt på veg en oppfyllelse av målsettingen om fast dekke på hele fylkesvegnettet ved en videreføring av investerings-budsjettet som er lagt til grunn for perioden 2010-2013. Beregningene viser at omlag 90 % av dagens fylkesvegnett vil være oppgradert med de enhetskostnadene som er lagt til grunn i kombinasjon med en videreføring av planlagt investeringsnivå. Beregningene er usikre, og avviket mellom oppnådd resultat i beregningene og målsettinger er innenfor usikkerhetsavviket for utregningen.

 

Det er beregnet et vedlikeholdsetterslep på over 500 mill.kr (2008-kr) innenfor fylkesvegnettet i Nord-Trøndelag. I planforslaget har Statens vegvesen oppgitt et behov på 399 mill. kr (2010-kr) til drift og vedlikehold av fylkesvegnettet i planperioden. I fylkeskommunens økonomistrategi og med videreføring av nivået til 2013 er avsatt beløp 343 mill. kr. For å unngå forfall av eksisterende veger slik at andelen fylkesveger med akseptabel standard øker i planperioden foreslås en økning av drift og vedlikeholdsbudsjettet til 385 mill. kr i perioden 2010-2013. For å oppnå dette reduseres investeringsbudsjettet (forsterkning 10 T asfalt) med 14 mill. kr, og i tillegg vil det være nødvendig å øke drift og vedlikeholdsbudsjettet med 28 mill. kr i planperioden.

 

På grunn av den tette dialogen med kommunene og andre berørte parter er mange av uttalelsene positive til planforslaget. Innspillene uttrykker derfor i stor grad ønsker om tilleggsprosjekter med lavere prioritering som ønskes inkludert, og/eller at prioriterte prosjekter ønskes realisert tidligere enn planen viser. Det er foretatt en konkret vurdering av alle forslag til suppleringer og endringer, og med denne bakgrunn er det gjennomført enkelte justeringer av utsendte planforslag.


Hjemmel/Referanse for saken:  - Fylkestinget i Nord-Trøndelag sak nr. 08/25

 

 

Trykte vedlegg:

  1. Plandokument Fylkesvegplan 2010-2013
  2. Oppsummering av høringsuttalelser

 

Utrykte vedlegg:

-          Saksprotokoll fra Fylkestinget i Nord-Trøndelag sak nr. 08/25

-          Høringsuttalelser

 

 

Utredning:

 

Innledning/bakgrunn

Fylkesvegplan for perioden 2010-2013 erstatter gjeldende fylkevegplan for perioden 2006-2009 som ble vedtatt 28.4.2005. I løpet av planperioden fra 2006 til 2009 er det foretatt en endring av strategi for fylkesveginvesteringene, i tillegg til at det er vedtatt betydelig økte ambisjoner. Dette gjenspeiles også i fylkesvegbudsjettene der det er innført en stor økning, samtidig som økonomiplanen for perioden 2010-2012 legger til grunn at dette nivået skal videreføres også i kommende fylkesvegplanperiode. Plandokumentet omfatter prioriteringene for de fire neste årene, samt et perspektiv videre framover i de to neste planperiodene, med fokus på hvordan de nye ambisjonene (asfaltstrategi) skal realiseres.

 

Forslaget til ny fylkesvegplan legges fram for endelig vedtak i fylkestinget, etter at kommunene og andre berørte parter er gitt anledning til å uttale seg om forslaget i en formell høring. Ved utarbeidelse av fylkesvegplanen er fylkesrådets politiske plattform for perioden 2007-2011 lagt til grunn for prioriteringene for å oppnå en generell standardheving av fylkesvegnettet og økt andel fastdekke.

 

 

Saksframstilling/problemstillinger

Fylkestingets vedtak om strategi (FT-sak 08/25) er lagt til grunn for utarbeidelsen av plandokumentet. Som grunnlag for arbeidet er det foretatt en gjennomgang av status og hva som er/vil bli oppnådd i inneværende planperiode (2006-2009). økonomistrategiene (2010-2012) for fylkeskommunen er lagt til grunn for finansieringen av tiltakene, og det er videre antatt en videreføring av nivået fra 2012 i 2013. Figuren nedenfor illustrerer utviklingen av investeringene innenfor fylkesvegnettet i Nord-Trøndelag:

 

Figur 1:       Illustrasjon av årlige beløp (løpende priser) til fylkesveginvesteringer i perioden 2005- 2009, og planlagte beløp i perioden 2010-2012 (2009-kroner). I figuren er det videre antatt samme investeringsomfang i 2013 som planlagt beløp i 2012.

 

Figuren ovenfor viser en svært stor økning til fylkesveginvesteringer med en firedobling (løpende priser) av investert beløp i perioden fra 2005 til 2011. Figuren nedenfor viser midler brukt til drift og vedlikehold i perioden 2005- 2009, samt avsatt beløp i økonomistrategien i perioden 2010-2012 videreført til 2013:

 

Figur 2:       Illustrasjon av årlige beløp (ordinære midler) anvendt til drift og vedlikehold av fylkesvegene i Nord-Trøndelag i perioden 2005- 2009 (løpende priser), og planlagte beløp i perioden 2010-2012 (2009-kroner). I figuren er det antatt videreføring av samme beløp i 2013 som i 2012. (Kilde: Statens vegvesen)

 

Illustrasjonen i figuren ovenfor viser at anvendt beløp til drift og vedlikehold av fylkesvegnettet i perioden 2005-2013 har vært tilnærmet stabile i løpende kroner i perioden 2005-2009. Bevilgningene har ikke tatt høyde for prisstigning i perioden og i faste priser er det en betydelig reduksjon i perioden. Anvendt beløp i 2005 tilsvarer for eksempel 102 mill. 2009-krioner.  I 2009 tilføres i tillegg ekstraordinære midler (tiltakspakker) slik at samlet anvendt beløp er antatt å bli 105 mill. kr. Det er derfor stor avstand mellom beløp fastsatt i økonomistrategien og de beløpet som er anvendt de seneste årene.

 

Resultatene fra utført arbeid i perioden 2006-2009 er omtalt i plandokumentet. Gjennom-gangen viser at lengden fylkesveg med framkommelighetsproblemer er redusert noe mindre enn forutsatt. Andelen av vegnettet med 10 tonn aksellast har økt mer enn forutsatt i planen, og andelen fastdekke er også overoppfylt sammenlignet med målsettingen for perioden 2005-2009. Antallet personer plaget av støy fra fylkesveg har økt, mens lengden med gang- og sykkelveg har økt mer enn ambisjonen i fylkesvegplan 2006-2009. Oppnådde resultater i planperioden sammenlignet med målsettingen er primært påvirket av følgende faktorer:

 

·                                                              Investeringsbudsjettene er økt i perioden sammenlignet med forutsetningene ved utarbeidelsen av Fylkesvegplan 2006-2009

·                                                              Investeringsstrategien er gradvis endret i planperioden

·                                                              Det har vært en trafikkøkning på fylkesvegnettet

·                                                              Nivået på investeringer og drift/vedlikehold har ikke vært tilstrekkelig til å forhindre en økning av antall km fylkesveg med framkommelighetsproblemer

 

Planlagte investeringer er med få unntak gjennomført i perioden, og på grunn av økte budsjetter er det også realisert flere tilleggsprosjekter. Det er forutsatt realisering av tiltak i 2009, og det kan påregnes at enkelte av tiltakene blir gjennomført/fullført i 2010 på grunn av uforutsette forhold eller kostnadsendinger. På grunn av budsjettøkningene er det samlet sett gjennomført mer omfattende investeringer i perioden 2006-2009 enn de ambisjonene fylkesvegplanen for perioden uttrykker. Det er spesielt prosjekter for å øke andel fastdekke som er supplert med bakgrunn i tilleggsbevilgninger (FT-saker nr. 07/11, 07/34, 08/44).

 

Innenfor de fem funksjonskontraktområdene er det utført lite drift- og vedlikeholdsarbeid for å redusere forfallet innenfor fylkesvegnettet. Grusvegene er imidlertid prioritert etter hvert som nye kontrakter er inngått, og tilført grusmengde er økt og det er gjennomført noe grøfterensk. Kravet til klippebredde langs fylkesveger er også økt noe for å redusere ulempen med ugrasspredning ved dyrket mark og gjengroing i skogsterreng. I planperioden er det innarbeidet samme standard på vinterdrift av fylkesveger som for riksvegene. Det er innarbeidet en standardøkning i funksjonskontraktene i perioden. I tillegg har det vært en betydelig prisstigning for de løpende kontraktene.

 

Planforslaget

I tilknytning til utarbeidelsen av plandokumentet er det gjennomført et omfattende forarbeid, inkludert dialogmøter og innspill fra berørte parter. I forbindelse med utarbeidelsen av planen er det også gjennomført en oppdatering og kvalitetskontroll av registrert årsdøgntrafikk (ÅDT). Det er ikke gjennomført betydelige endringer, men i tillegg til en oppdatering av trafikktall er det foretatt enkelte endringer av inndelingen i parseller for å oppnå mer beskrivende registreringer. Det er imidlertid fortsatt slik at registrerte ÅDT-tall er en felles norm for å beskrive trafikkmengde. Årsdøgntrafikk (ÅDT) er et tall for total trafikk i løpet av et helt år delt på 365. For et gitt punkt på en veg og et bestemt tidspunkt vil ikke ÅDT være beskrivende, men opplysningene kan anvendes for å illustrere forskjeller i trafikkmengde innenfor fylkesveg-nettet. Det er også gjennomført egne vurderinger av næringstransporter i planarbeidet for å fokusere spesielt på næringslivets transportbehov. Det foreligger enkelte vurderinger av behovet for utbedringer relatert til næringsliv (f.eks tømmertransport), men det er begrenset med informasjon om næringstransporter på fylkesvegnettet. Primærnæringene utgjør dessuten en vesentlig del av næringsaktiviteten langs fylkesvegene, og dette innebærer et desentralisert produksjonsmønster som gir lite grunnlag for spesielle tilpasninger. Strategivedtaket i fylkestinget er referert på dialogmøtene, og det er forventet at kommunene også inkluderer næringslivets behov i sine prioriteringer og innspill til planarbeidet. 

 

Prioriteringene i tiltak i fylkesvegplan 2010-2013 er foretatt med grunnlag i dialog og innspill til arbeidet, og denne delen av planarbeidet er gjennomført etter følgende metodikk:

 

1.                  Vurdering av prosjekter som er omtalt i fylkesvegplan for inneværende planperiode, men som ikke er gjennomført

2.                  Innspill fra kommuner og andre berørte parter under og etter dialogmøter, inkludert næringslivets behov

3.                  Faglig vurdering av teknisk standard, blant annet basert på innspill fra vedlikeholdsansvarlige

4.                  Registrerte saker og innspill som er registrert i løpet av inneværende planperiode

5.                  Hensyn til rasjonell anleggsdrift

 

Denne gjennomgangen er gjentatt flere ganger for å oppnå en prosjektportefølge som ivaretar registrerte synspunkter og behov på en best mulig måte. Geografisk fordeling er også tillagt vekt men har ikke avgjørende betydning for rekkefølgen av tiltak. Det er lagt større vekt på å oppnå mest mulig nytte av tilgjengelige investeringsmidler kombinert ved en kanalisering til veger med stort behov for utbedringer. Registrerte ÅDT-tall er også tillagt betydelig mindre vekt enn tidligere. Metodikken som er anvendt for prioritering av tiltak innebærer at det er foreslått flere prosjektpakker, noe som innebærer at det ikke er oppnådd en jevn geografisk fordeling av tiltak i planperioden. Fylkesvegene med størst utbedringsbehov er ikke geografisk jevnt fordelt, og det er også stor forskjell på samlet lengde fylkesveg i de enkelte kommunene. Det er for eksempel en svært stor andel grusveger på Innherred. En ensidig vektlegging av geografisk fordeling er vurdert som uhensiktsmessig for å realisere vedtatte målsettinger på en effektiv måte. Figuren nedenfor viser en kommunevis oversikt over fylkesvegnettet med fordeling på grusveger og asfaltdekke.

 

Figur 3:       Kommunevis fordeling av fylkesvegnettet og angivelse av dekketype

 

 

Det er store forskjeller mellom kommunene både i lengde på fylkesvegnettet og andel med fast dekke. Andel grusveger varierer fra 0 % til 98 %, og antall km fylkesveg varierer fra om lag 7 til 238. Det er også store forskjeller i standarden på vegnettet, i tillegg til at mengden trafikk har store variasjoner. Alle forholdene som er nevnt foran tilsier at en fordeling av fylkesveg-investeringene med hovedvekt på geografiske kriterier er lite hensiktsmessig. Tabell 1 nedenfor viser antatt kommunevis fordeling av investeringer til ”forsterkning 10 T med asfalt” under forutsetning av at investeringene fordeles jevnt over perioden:

 

Tabell 1:     Kommunevis fordeling av prioriterte prosjekter ”forsterkning 10T asfalt” ved en jevn fordeling av investeringene i planperioden

 

ÅR

Kommune

Antall km fast dekke

2010

Steinkjer

19,0

Vikna

17,0

Leksvik

4,9

Levanger

2,5

2011

Levanger

18,2

Snåsa

13,3

Overhalla

14,5

Høylandet

6,1

2012

Steinkjer

9,4

Inderøy

9,0

Stjørdal

22,7

2113

Flatanger

21,5

Nærøy

17,8

Verran

1,0

Mosvik

16,0

Levanger

7,4

Verdal/Levanger

3,9

Frosta

0,5

Perioden 2010-2013

204,7

 

Fordelingen på investeringsår i tabellen ovenfor er ikke entydige, og opplistingen må oppfattes som foreløpig og illustrerende. Med utgangspunkt i realisering av planforslaget illustrerer figuren nedenfor hvilken andel grusveger som vil få fast dekke i kommunene i planperioden:

 

Figur 4:       Illustrasjon av hvilken andel av grusvegene i respektive kommuner som får fast dekke i perioden 2010-2013 ved realisering av planforslaget

Store forskjeller i antall km fylkesveg og grusvegandel innebærer at det er lite samsvar mellom antall prosjekter, beløp til investeringer og hvilken andel av fylkesvegnettet i den enkelte kommune som får fast dekke (kfr. figur 3 foran).

 

 

Konsekvenser

Framlagte planforslag er tilpasset en offensiv alfaltstrategi ved en klar prioritering av ”forsterkning 10T asfalt”. Forslaget er videre basert på et jevnt investeringsnivå til dette formålet i planperioden. Investeringsnivået er fastsatt ved en videreføring av vedtatt økonomistrategi for perioden 2010-2012.

 

Plandokumentet viser en gjennomgang og beregning av kostnader og måloppnåelse for en asfaltstrategi de neste tre planperiodene. Beregningene er basert på erfaringstall og er usikre fordi det er stor variasjon i kostnadene for oppgraderingen av vegnettet. Med grunnlag i valgte enhetskostnader innebærer en videreføring av investeringsbudsjettet som er lagt til grunn for perioden 2010-2013 langt på veg en oppfyllelse av målsettingen om fast dekke på hele fylkesvegnettet. Beregningene viser at omlag 90 % av dagens fylkesvegnett vil være oppgradert med de enhetskostnadene som er lagt til grunn i kombinasjon med en videreføring av planlagt investeringsnivå. Hvis disse beregningene legges til grunn innebærer dette at målsettingen vil bli nådd to til tre år etter ambisjonene.

 

Beregningene er som nevnt usikre, og avviket mellom oppnådd resultat i beregningene og ambisjonene er innenfor usikkerhetsavviket for utregningen. Enkle følsomhetsberegninger viser at det ikke er store endringer i forutsetningene som kreves for at målsettingene blir oppnådd. Følgende endringer kan illustrere hva som kreves for at målsettingen skal oppnås i løpet av tre planperioder:

 

-                                                             Om lag 10 % reduksjon av enhetskostnadene (anleggskostnader/innsatsfaktorer)

-                                                             Gjennomsnittlig økning av investeringsbudsjettet med 18 % i de tre planperiodene (jevnt fordelt eller gradvis økning)

-                                                             Økt andel av investeringsbudsjettet til asfaltering/oppgradering fra 68 % til 81 %

 

Enhetskostnadene vil bli mer sikre etter hvert som det opparbeides ytterligere erfaringstall med denne typen prosjekter. En ytterligere økning av investeringsbudsjettene innebærer en betydelig økning av de samlede utgiftene til fylkesvegnettet fordi større andel med fast dekke også vil medføre en økning av vedlikeholdskostnadene. En større andel av fylkesvegbudsjettet til asfaltering vil medføre reduksjoner av andre typer tiltak.

 

Med bakgrunn i vurderingene av asfaltstrategien er prioriteringen av ”forsterkning 10 T asfalt” ytterligere styrket i planforslaget sammenlignet med forslaget i forbindelse med fylkestingets behandling av sak nr. 08/25 (strategivalg for fylkesvegplan 2010-2013). I utarbeidet planforslag er andelen av investeringene økt til 68 % til dette formålet fra 64 % i strategidokumentet. Det er videre foretatt en økning av andelen investeringer til gang- og sykkelveger (fra 7 % til 10 %) og til bruer (fra 4 % til 5 %). For å kunne gjennomføre økningen til formålene nevnt foran er det foreslått en tilsvarende reduksjon på ”strekningsvise investeringer” (fra 8 % til 2 %) og ”underganger/flaskehalser” og ”andre tiltak” (fra 3 % til 1 %). Prioriteringen av asfaltstrategien, trafikksikkerhet og bruer er basert på vedtatte målsettinger og registrerte behov.

 

Gjennomgangen i plandokumentet viser at fast dekke på alle fylkesvegene innen 2020 er en meget krevende ambisjon som må løses i kombinasjon med andre behov (for eksempel trafikksikkerhet og bruer) samt et tilstrekkelig vedlikehold for å unngå forvitring av vegkapitalen.

 

 

Vedlikehold

Det er registrert et betydelig forfall av fylkesvegene på samme måte som for riksvegene i fylket. Vedlikeholdsetterslepet eller forfallet innenfor fylkesvednettet er beregnet av Statens vegvesen til over 500 mill.kr (2008-kr) i Nord-Trøndelag. Det er først og fremst drenering og vegfundament/-dekke som fører til store utfordringer slik det framgår av tabellen nedenfor:

 

Tabell 2:     Beregnet etterslep/forfall av dagens fylkesvegnett (beløp i 2008-kroner)(Kilde: Statens vegvesen)

 

Kostnadspost

Etterslep/forfall

(mill. 2008-kr)

Drenering

124

Vegfundament og vegdekke

319

Vegutstyr

44

Bru og kai

45

SUM

532

 

Beregningene som er gjennomført er generelt usikre, men antas likevel å gi en illustrasjon av de utfordringene som foreligger. Resultatene i tabell 1 viser vedlikeholdsetterslep, det vil si ”kostnaden ved å bringe objektet fra sin nåværende tilstand og til et definert standardnivå, slik at objektet oppfyller sin tiltenkte funksjon over en normal levetid.” I tillegg til vedlikeholds-etterslep kan det oppstå et standardetterslep som skyldes at vegen ikke er tilpasset trafikkutvikling eller dagens krav i vegnormalene. 

 

Det er viktig å opprettholde vedlikeholdet også i perioder med økende investeringer for å ivareta vegkapitalen. I plandokumentet er dette illustrert ved ”vedlikeholdsfellen”, som er basert på at vedlikeholdet må økes i takt med antall år med investeringer. For å oppnå en varig oppgradering av vegnettet er det nødvendig med en hensiktsmessig fordeling mellom investeringer og vedlikehold i fylkesvegbudsjettene. Hovedandelen av kostnadene er knyttet til funksjonskontraktene som inngås i perioder på fem år, og som dermed gir sterke bindinger til de enkelte årsbudsjett. Det er lite hensiktsmessig å reforhandle avtaler i avtaleperioden fordi dette innebærer en situasjon uten noen form for konkurranse. Det vil for øvrig fortsatt være nødvendig med en oppfølging og videreutvikling av funksjonskontraktene for å oppnå hensiktsmessige løsninger og samsvar mellom kriterier (funksjon) og kostnader. Funksjonskontraktene er utfordrende i budsjettsammenheng fordi reduksjoner i bevilgningene innebærer at nødvendige tillegg til ordinær drift og vedlikehold må dekke eventuelle reduksjoner. Flere av disse tilleggene (f.eks reasfaltering, drenering, kantryddig) er tiltak der en utsettelse innebærer økte kostnader.

 

Økt andel fastdekke innebærer drift- og vedlikeholdsutfordringer. På tross av at kostnadene for ett enkelt år kan være små, innebærer reasfaltering så store utgifter at det samlet sett og over tid er mer økonomisk krevende å vedlikeholde en asfaltert veg enn en grusveg. På store deler av fylkesvegnettet vil trafikkmengden være så lav at levetiden til dekker i stor grad avgjøres av klimatiske forhold, men det vil uansett være nødvendig å ha et kontinuerlig program for reasfaltering for å kunne opprettholde fylkesvegstandarden.

 

I utsendte planforslag har Statens vegvesen oppgitt et behov på 399 mill. kr (2010-kr) til drift og vedlikehold av fylkesvegnettet i planperioden. I fylkeskommunens økonomistrategi og med videreføring av nivået til 2013 er avsatt beløp 343 mill. kr. En slik reduksjon vil innebære en svært uheldig reduksjon av vedlikeholdet hvis eksisterende driftsstandard skal opprettholdes. Drift og vedlikeholdsbudsjettet bør økes til 385 mill. kr i perioden 2010-2013 for å unngå forfall av eksisterende veger slik at andelen fylkesveger med akseptabel standard øker i planperioden. For å bidra til dette er investeringsbudsjettet foreslått redusert (forsterkning 10 T asfalt) med 14 mill. kr, men i tillegg vil det være nødvendig å vurdere en økning av drift og vedlikeholdsbudsjettet i planperioden. Med en slik tilpasning vil kombinasjonen av nyinvesteringer og vedlikehold bidra til en generell standardheving av fylksvegnettet i planperioden. En alternativ tilpasning for å øke innsatsen til drift og vedlikehold kan være å redusere investeringsnivået ytterligere for å ta vare på vegkapitalen og unngå forfall. En slik løsning over tid vil imidlertid være i strid med ambisjonen om fast dekke på alle fylkesvegene innen 2020.

 

Planprosessen

Planprosessen har vært involverende, og det er lagt spesielt stor vekt på å engasjere kommunene i planarbeidet. Kommunene ble invitert til å uttale seg i forbindelse med fylkestingets behandling av strategi, og det ble sendt ut et strateginotat som grunnlag for en høringsrunde før fylkestingets behandling av saken. Med grunnlag i vedtatt strategi (FT-sak 08/25) er det videre gjennomført dialogmøter med kommunene der det er orientert om arbeidet samtidig som det er anmodet om innspill til utarbeidelsen av plandokumentet. Mange av kommunen har fattet politiske vedtak som innspill og prioritering til planarbeidet. Det er også gjennomført dialogmøter med andre berørte parter. I begynnelsen av februar ble forslag til ny fylkevegplan sendt på høring til kommunene i Nord-Trøndelag og andre berørte parter. Høringsfristen var satt til 5.3.2009, men det er også inkludert uttalelser som er registrert etter denne fristen. Det er mottatt 29 uttalelser til planforslaget.  En kortfattet oppsummering av høringsuttalelsene følger saken som trykt vedlegg, og samtlige høringsuttalelser er tilgjengelige som uttrykte vedlegg.

 

Mange av høringsinstansene er positive til hovedtrekkene i utsendte planforslag, og det er uttrykt bred støtte til et økt ambisjonsnivå og vektleggingen av en generell oppgradering av fylkesvegnettet inkludert fast dekke på fylkesvegene. Flere av de som har uttalt seg peker imidlertid på at det fortsatt må foretas en avveining mellom innsatsområdene slik at investeringene ikke gjennomføres med en ensidig vektlegging av asfaltstrategien. Noen tar også til orde for en økt vektlegging av gang- og sykkelveger, punktvis forsterkning og strekningsvise investeringer enn i planforslaget. Mange uttalelser peker på behovet for tilstrekkelig drift- og vedlikehold og at investeringsstrategien ikke må gå på bekostning av denne delen av fylkesvegbudsjettet.

 

Namsos kommune og Stjørdal kommuner uttrykker sterk misnøye med at kommunene ikke er prioritert tilstrekkelig i planforslaget. Stjørdal kommune begrunner oppfatningen blant annet med sammenlignbare kommuner, noe som må forstås som en anmodning om en geografisk fordeling av investeringene. Dette momentet er omtalt ovenfor, og det er fortsatt betraktet som hensiktsmessig å gjennomføre en generell oppgradering i form av prosjektpakker. Dette innebærer en prosjektrekkefølge, samt at valgt metodikk begrunner en oppfatning om at de vegene som det er mest viktig å utbedre inngår i planen.

 

På grunn av den tette dialogen med kommunene og andre berørte parter er mange av uttalelsene positive til planforslaget. Innspillene uttrykker derfor i stor grad ønsker om tilleggsprosjekter med lavere prioritering som ønskes inkludert, og/eller at prioriterte prosjekter ønskes realisert tidligere enn planen viser. Det er svært få ”nye” prosjekter som er meldt inn i høringsrunden. Det er foretatt en gjennomgang av alle forslag til suppleringer og endringer, og med denne bakgrunn er det gjennomført enkelte justeringer av utsendte planforslag. De viktigste endringene er omtalt nedenfor. Valgt metodikk innebærer ikke geografisk jevn fordeling av tiltak, og enkelte kommuner er kritiske til ”sin andel” av investeringene.

 

Det er foreslått mange gang- og sykkelvegprosjekter som tillegg til planforslaget (Stjørdal kommune, Frosta kommune, Levanger kommune, Inderøy kommune, Steinkjer kommune, Namdalseid kommune, Namsos kommune, Overhalla kommune, Namsskogan kommune og  Eldrerådet i Nord-Trøndelag). Det er foretatt en gjennomgang og vurdering av de konkrete forslagene, og i denne vurderingen er kriteriene om avstand til skole og trafikkmengde lagt til grunn. Hovedandelen av forslagene er utenfor den høyest prioriterte kategorien (innenfor 2 km fra skole), og noen forslag omfatter forbindelser til/fra friluftsområder (Inderøy, Stjørdal). I Stjørdal er dette behovet i kombinasjon med noe trafikk til/fra skole, i tillegg til at kommunen har vært svært tydelig i prioriteringene. Tiltaket er derfor innarbeidet i planforslaget som uprioritert tiltak (marginalliste) som erstatning for gang- og sykkleveg langs fv38 som har lavere prioritet i kommunen. Frosta kommune har forskuttert gang og sykkelveg langs fv64, og denne er prioritert i perioden 2010-2013 for å refundere forskutteringsbeløpet. Frosta kommune ber i sin uttalelse imidlertid om at en annen gang- og sykkelveg prioriteres i stedet. Det er valgt å opprettholde prioriteringen av den forskutterte gang- og sykkelvegen for å avslutte forskutteringssaken, men det alternative forslaget er inkludert i uprioritert liste slik at Frosta kommune eventuelt kan anmode om å forskuttere denne. Selv om det fortsatt er påvist mange behov for gang- og sykkelveger, er det valgt å opprettholde en tydelig prioritering av gang- og sykkelveger på høytrafikkerte veger nært skoler.

 

Flere høringsinstanser (Bartnes grendalag, Beitstad kontaktforum, Dag T. Kristoffersen as) har anmodet om at fv289 Skjevik- Tekset blir utbedret samtidig med fv285 Skjevik- Tekset i Steinkjer kommune. Steinkjer kommune har prioritert fv285, og det er flere omfattende ”prosjektpakker” i Steinkjer kommune. Hvis fv290 skal prioriteres vil dette eventuelt forskyve andre prioriterte prosjekter i kommunen. Steinkjer kommune har på sin side anmodet om av fv274 og fv277 inkluderes i tillegg til planforslaget. Det er valgt å imøtekomme Steinkjer kommune ved at fv277 inkluderes på uprioritert liste som erstatning for den minst trafikkerte delen av fv297, men det er ikke funnet rom for å prioritere fv289 i denne planperioden. Levanger kommune gjentar sin anmodning om prioritering av fv129 Heir- Munkeby i tillegg til de prosjektene i kommunen som inngår i planforslaget. Denne anmodningen er innarbeidet i planforslaget, og prosjektet inngår som erstatning for utbedring av fv132 som ikke har vært prioritert av kommunen.

 

I planforslaget er det foreslått bevilgning til ”strekningsvise investeringer” redusert betydelig sammenlignet med inneværende periode. Flatanger kommune foreslår et nytt kapittel i plandokumentet med omtale av større investeringsprosjekter, og foreslår prioritering av fv215 Lauvsnes- Sitter og ny veg (fra fv491) mellom Jøssund og Osen kommune i Sør-Trøndelag. I fylkesvegsammenheng er dette svært store prosjekter som krever en helt annen fordeling av investeringsbudsjettet enn det er lagt opp til i utsendte forslag. Presentasjonen av asfaltstrategien er en svært krevende og det er ikke foreslått omdisponeringer som innebærer en økning av foreslått budsjett til strekningsvise investeringer. Dette innebærer også at andre forslag om strekningsvise investeringer ikke har blitt innarbeidet i planforslaget.

 

Noen av de som har uttalt seg etterlyser enkelte mindre tiltak (trafikksikkerhet, kollektivtiltak, universell utforming m.v) er inkludert i planforslaget uten at tiltakene er omtalt eksplisitt. Ved realisering av ”Trafikksikkerhetstiltak” samt ”Miljø- og servicetiltak” vil kommunenes uttaleser inngå som grunnlag for prioriteringer. Stjørdal kommune peker på at kollektivtiltak ikke omtalt i plandokumentet. Behovet for tilrettelegging for kollektivtiltak langs fylkesvegene er ikke vurdert som omfattende, og aktuelle tiltak er planlagt gjennomført innenfor de to nevnte budsjettpostene.

 

Både NTE og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag v/Landbruksavdelingen uttrykker behov for dialog ved planlegging og gjennomføring av tiltak. Statens vegvesen har etablert rutiner for utsendelse av informasjon ved byggeplanlegging, men det vil bli gjennomført en revisjon som sikrer at aktuelle bidragsytere får anledning til å gi innspill til arbeidet.

 

Mange uttalelser fokuserer på behovet for å opprettholde tilfredsstillende vedlikehold av fylkesvegnettet. (Stjørdal kommune, Inderøy kommune, Flatanger kommune, LO i Nord-Trøndelag, Norges Automobilforbund, NLF avd. Nord-Trøndelag og NHO Trøndelag). Det er gjennomført en vurdering av drift- og vedlikeholdsbudsjettet til fylkesvegene, og det foreslås en økning sammenlignet med fylkeskommunens økonomistratgi for perioden 2010-2012. Økt trafikksikkerhet opptar også flere (Inderøy kommune, Steinkjer kommune, Flatanger kommune, Fosnes kommune, Leka kommune, Namsskogan kommune, Eldrerådet i Nord-Trøndelag, NLF avd. Nord-Trøndelag, MA Innherred avd., NHO Trøndelag). Planforslaget omfatter et økt budsjett til trafikksikkerhet sammenlignet med inneværende periode. I tillegg vil trafikksikkerhet bli viet spesiell oppmerksomhet ved gjennomføring av et trafikksikkerhetsprosjekt for å kartlegge effekter av asfaltstrategien.

 

I presentasjonen av status og oppnådde resultater i inneværende planperiode er det forutsatt at planlagte prosjekter i 2009 gjennomføres som forutsatt. Etter en gjennomgang av prosjektene og vedtatt budsjett for 2009 er noen prosjekter ført opp i starten av planperioden 2010-2013 for å sikre realisering og unngå behov for ekstraordinære løsninger. Dette gjelder Fv543 Klungvik- Ottersøy (Nærøy kommune) der det har tatt tid å oppnå nødvendige planavklaringer og utvikle en hensiktsmessig løsning. Nærøy kommune forutsetter at dette tiltaket realiseres i sin uttalelse til planforslaget. I tillegg gjenstår tiltak på Fv89 Sellikammen (Leksvik kommune) på grunn av behov for planavklaring, og restbehov for dette tiltaket er inkludert i forsterkningsprosjektet Fv89 Lyng- Dretvik ø. Videre er gang- og sykkelvegen langs Fv391 Hærøyfeltet- Lissåa (Grong kommune) inkludert i neste planperiode. Prosjektet er et tilleggsprosjekt i perioden 2006-2009 (FT-sak nr. 07/34), men budsjettsituasjonen som følge av overskridelser på andre gang- og sykkelvegprosjekter har ført til at prosjektet ikke har blitt realisert.

 

 

Konklusjon

Forslag til ny fylkesvegplan er utarbeidet med grunnlag i vedtatt strategi, og utgjør en konkretisering av målsettingen om fast dekke på alle fylkesveger innen 2020 og en generell standardheving av fylkesvegnettet. Planarbeidet er gjennomført i et tett samarbeid med kommunene i Nord-Trøndelag og andre berørte parter.

 

 

---