Nord-Trøndelag fylkeskommune

Fylkestinget

 

 

Sak nr. 09/19

Strategi for kompetanseutvikling i videregående opplæring i Nord-Trøndelag 2009-2012

                                                                                                                                                           

Behandlet/ Behandles av

Sted

Møtedato

Sak nr.

Fylkesrådet i Nord-Trøndelag

Fylkets Hus, Steinkjer

31.03.2009

09/63

Fylkestinget

Steinkjer Rådhus

29.04.2009

09/19

 

Saksbeh:

Vigdis Nyhus

Arkivsak:

09/00233

Arkivkode:

522. T05

 

 

Fylkesrådets innstilling til vedtak:

 

  1. Fylkestinget vedtar forslaget til kompetansestrategi for perioden 2009-2012.

 

  1. Fylkestinget vedtar forslaget til kompetanseplan for 2009.

 

----------

 


Fylkesrådets vurdering:

 

Fylkesrådet viser til Fylkestingssak 35/2005: Stortingsmelding nr. 30 (2003-2004) – Kultur for læring – Implementering i Nord-Trøndelag 2005-2008, med Strategisk kompetanseplan. Saka ble behandlet i Fylkestinget i april 2005. 

 

Innføringsperioden for Kunnskapsløftet er nå over, selv om ikke alt er på plass. Fylkesrådet har i perioden vært orientert om aktiviteten og har behandlet årlige kompetanseplaner. Fylkesrådet er opptatt av at det gode arbeidet som her er gjort, må få fortsette. Den nye strategien fortsetter den den forrige slapp og legger opp til videreføring av viktig satsing. Fylkesrådet har i forbindelse med behandling av årsplaner lagt spesiell vekt på at de faglige nettverkene må sikres fortsatt drift. 

 

Fylkesrådet støtter vektleggingen av tre hovedområder i strategien for 2009-2012:  

          kompetanse i fag og fagdidaktikk

          kompetanse i pedagogikk og metode, fokus på lærer/instruktørrolle og læringsmiljø

          Kompetanse i ledelse, kvalitetsutvikling og helhetstenking    

 

Kunnskapsdepartementet legger nå opp til en vridning av kompetansesatsingen mot lengre og poenggivende videreutdanning på prioriterte felt. Fylkesrådet støtter en satsing mot mer langsiktig videreutdanning på sentrale områder. Men fylkeskommunene må selv, innen disse rammene, kunne planlegge tiltak i de fagene der de lokale og regionale behovene er størst. Slik ordningen nå er lagt opp, er den statlige detaljstyringen for sterk, prosedyrene byråkratiske og tiltakene for kostnadskrevende. Fylkesrådet er opptatt av å finne gode måter å organisere videreutdanning på, slik at verken elever eller lærere får uheldige belastninger, og slik at midler til videreutdanning kan komme flest mulig lærere til gode. Statens løsning vil binde opp så store deler av kompetansemidlene at bare svært få vil få del i det som skulle være en stor satsing. Fylkesrådet finner at videregående opplæring i vårt fylke ikke er tjent med denne ordningen slik den foreligger. 

 

Aktiviteten i de faglige nettverkene innebærer kompetanseutvikling i vid forstand. Nettverkene har vist seg å være nødvendig redskaper, ikke bare for å forestå analyse og kompetanseutvikling i forhold til de nye læreplanene i alle fag, men også for å konkretisere innhold og metode i reformen. Dette er utfordringer som vil vedvare. Det er viktig at de faglige nettverkene gis mulighet til fortsatt å organisere etterutdanning og kortere kurs ut fra behovene til lærere og instruktører, og til å arbeide videre med utvikling og metode i fagene.

 

Det kan forventes redusert statlig støtte til kompetanseutvikling i videregående opplæring i strategiperioden, sammenlignet med bevilgningene i innføringsperioden for Kunnskapsløftet. Nord-Trøndelag fylkeskommune har imidlertid lagt opp til en fortsatt sterk satsing på kompetanse i økonomiplanperioden, selv om budsjettene vedtas for ett år av gangen.

 

Fylkesrådet konstaterer at det er gjort et godt arbeid i innføringen av Kunnskapsløftet og innstiller på at strategi for perioden 2009-2012 og kompetanseplan for 2009 vedtas. Fylkesrådet vektlegger de faglige nettverkene i kompetansearbeidet. Fylkesrådet vil sørge for oppfølging og tilbakemelding til Fylkestinget om kompetansearbeidet.  

 

 

 

Steinkjer, 31. mars 2009

 

Susanne Bratli
fungerende fylkesrådsleder
(sign.)

Anne Marit Mevassvik
fylkesråd for utdanning
(sign.)


Saksutredning for fylkesrådet

 

Sammendrag

Kompetansestrategi for perioden 2005-2008 i videregående opplæring ble vedtatt av Fylkestinget i Nord-Trøndelag i april 2005. En ny strategi skal nå vedtas. Saka gir en oversikt over arbeidet med kompetanseutvikling i videregående opplæring under innføringen av Kunnskapsløftet, med vekt på aktiviteten i året 2008. Videre presenteres premisser for arbeidet med en treårsstrategi, forslag til strategi for 2009-2012 samt årsplan for 2009.

 

Hjemmel/Referanse for saken:

 

Trykte vedlegg:

1.      Kompetanse for kvalitet: Kunnskapsdepartementets strategi for videreutdanning av lærere, med

2.      Brev av 3. desember 2008, og notat om statlig satsing datert 9. februar 2009.  

3.      Brev fra Utdanningsdirektoratet: Tildeling av midler til videreutdanning i 2009 og oversikt over tildelte studieplasser i Nord-Trøndelag  

 

Utrykte vedlegg:

 

 

1. Kunnskapsløftet og kompetansestrategi for videregående opplæring i Nord-Trøndelag 2005-2008

 

Innføring av Kunnskapsløftet i videregående opplæring i Nord-Trøndelag ble prosjektorganisert med 8 arbeidsgrupper og en styringsgruppe bestående av alle rektorene, KS, NHO, LO, Utdanningsforbundet og fagopplæring. Fylkesutdanningssjefen ledet styringsgruppa, som var operativ fra januar 2005 til juni 2008.

 

Styringsgruppa for Kunnskapsløftet utarbeidet og behandlet forslag til kompetansestrategi, som ble vedtatt av Fylkestinget i april 2005. Strategien la grunnlag for årlige kompetanseplaner, som har vært vedtatt i fylkesråd og administrasjonsutvalg.

 

Strategien og de årlige planen har vært bygd opp omkring følgende hovedsatsinger:

 

I løpet av perioden har Nord-Trøndelag fylkeskommune disponert nær 40 mill til kompetanse-og utviklingstiltak. Av dette er vel 13 mill statlige kompetansemidler. Ca 26 mill er fylkeskommunale kompetanse-og utviklingsmidler. En stor del av de fylkeskommunale midlene har vært øremerket for større prosjekter innen digital kompetanse, realfag og gjennomføring, samt store satsinger innen kvalitetsutvikling og ledelse.

 

Kompetanseutvikling har foregått på en rekke arenaer:

 

Aktiviteten har vært initiert og ivaretatt på ulike nivå

 

De faglige nettverkene har disponert ca. 6 mill kroner i perioden 2006 – vinteren 2009. Aktiviteten i de faglige nettverkene innebærer kompetanseutvikling i vid forstand. Nettverkene har vist seg å være et nødvendig redskap, ikke bare for å forestå analyse og kompetanseutvikling i forhold til de nye læreplanene i alle fag, men også for å konkretisere innhold og metode i reformen. Kunnskapsløftet forutsetter at svært mange løsninger finnes undervegs, og nettverkene har gjort og gjør en uvurderlig innsats på mange felt:

 

Skoleåret 2008/2009 er de nye læreplanene på plass på alle trinn i skole, og de første reformlærlingene er ute i bedrift. Dette innebærer økt kompleksitet og mangfold i kompetansearbeidet og økte krav til godt og nært samarbeid mellom skole og bedrift i nettverkene. 

 

Det har vært sendt årlige rapporterer til Utdanningsdirektoratet. Her har det vært redegjort for aktivitet på de statlig prioriterte områdene. I forbindelse med behandling av de årlige kompetanseplanene har også fylkesrådet vært orientert om aktiviteten i foregående år.

Målet har vært at alle lærere i fylket skal ha tilbud om kompetanseutvikling i forhold til kunnskapsløftet og nye læreplaner i alle fag. De årlige oppsummeringene tyder på at målet er nådd.

 

Perioden 2005-2008  har vært preget av mye nytt:

 

 

Kvaliteten i opplæringen påvirkes av alle faktorene. Det vil være vanskelig å definere hvilke av faktorene som virker sterkest inn på elevenes læringsutbytte og trivsel og de ansattes trivsel og arbeidsmiljø. 

 

 

2. Gjennomføring av tiltakene i kompetanseplanen for 2008 

 

Tiltakene i kompetanseplanen for 2008 er i det store og hele gjennomført eller igangsatt. Det vises i den forbindelse til årsmelding for 2008.

 

Rapport fra skolene viser følgende deltakelse i utviklingstiltak på en del områder:

 

Fagområder

Lærere

Skole-

ledere

Læreplananalyse/forståelse

893

63

Fag

698

40

Skoleledelse

 53

82

Utvikling av skolen som lærende org

900

109

Evaluering av egen praksis, bruk av kvalitetssystem

554

70

Tilpasset opplæring, utvikling av læringsmiljø

942

83

Utdannings- og yrkesveiledning, karriereveiledning 

73

20

Fysisk aktivitet

62

11

Elev-og lærlingvurdering

720

92

Pedagogisk bruk av IKT

953

98

 

I tillegg har 460 ansatte i opplæringsbedrifter deltatt i tiltak som omfatter arbeidet med nye læreplaner og vurdering. 

 

Oversikten viser at aktiviteten i 2008 har vært stor og har omfattet tilbud for hele undervisningspersonalet og et stort antall ansatte i bedrift. De faglige nettverkene rapporterer om i alt 150 kurs, møter og fagsamlinger med 4-80 deltakere, i alt 1800 registrerte deltakertilfeller.

 

 

3. Premisser for kompetansestrategi 2009-2012

 

Statlige premisser

          Stortingsmelding 31: Kvalitet i skolen

          Statsbudsjettet for 2009

          Karlsen-utvalget – NOU 2008:18 – Fagopplæring for framtida

          Kompetanse for kvalitet – Kunnskapsdepartementets strategi for videreutdanning av lærere – oktober 2008, med brev av 3. desember 2008 og

          Foreløpige signaler fra arbeidet med stortingsmelding om kompetansebehov i framtida

          Statlig satsing på etter- og videreutdanning 2009 – notat fra Utdanningsdirektoratet, datert 9. februar 2009 og informasjon om tildeling av midler, datert 4. mars

 

Den statlige kompetansesatsingen, slik den er blitt konkretisert gjennom tildelingsbrev og ressursfordeling i mars 2009, er blitt en sentralstyrt, tungrodd og kostnadskrevende utfordring. Nord-Trøndelag fylkeskommune er her tilgodesett med fire øremerka studieplasser i fagene fysikk og kjemi ved NTNU i Trondheim. Valg av fag er bestemt sentralt. Vikarutgiftene for hver av de fire lærerne vil komme på kr 200 000. I tillegg kommer reise, opphold, læremidler m.m. Videreutdanning for fire lærere vil derved belaste kompetansebudsjettet med nær 1 mill. kroner. Kommuner i fylket gir uttrykk for at satsingen er lite egnet, og det blir i fellesskap tatt initiativ for å få endret ordningen.

 

 


Fylkeskommunale premisser

          Fylkesplan 2009-2012

          Fylkesrådets politiske plattform 2007-2011

          Sektorplan 2009 – 2012

          Fylkestingets vedtatte utviklingsmål 2008-2009

          Budsjett 2009 og økonomiplan 2009-2012

 

Prosess i Nord-Trøndelag  

Lærerorganisasjonene i fylket har uttrykt at siden de hadde liten innflytelse på utarbeidelse av strategien fra 2005, har den reelle påvirkningsmuligheten på de årlige planene på fylkesnivået vært mindre enn ønskelig. Det er derfor lagt opp til nært samarbeid med de ansattes organisasjoner i arbeidet med ny kompetansestrategi fra 2008 til 2012. Behov og prioriteringer er meldt inn via et titalls møter med nettverkledere, rektorer, fagforeninger og arbeidsgrupper. Saka behandles i Yrkesopplæringsnemnda den 23. mars 2009.

 

Kompetansekartlegging

Kompetansearbeidet i videregående opplæring under Kunnskapsløftet har tatt utgangspunkt i opplevde behov hos ansatte, virksomheter og i samfunnet – som følge av nye læreplaner, ny forskning, overordna signaler og samfunnsendringer. Personalavdelingen i fylkeskommunen planlegger nå i samarbeid med fagforeningene et system for kompetansekartlegging, i henhold til KS-rundskriv B-15/2008: ”Med kompetanse i fokus”. Nord-Trøndelag fylkeskommune samarbeider i den forbindelse med tre andre fylkeskommuner om å utvikle kompetansemodulen i Agresso lønns-og personalsystem. I løpet av våren 2009 starter utprøving av dette systemet.   

Deltakelse i kompetansetiltak rapporteres inn fra skolene og de faglige nettverkene hvert år ved årsskiftet og tas inn i sektorens årsmelding. Kurs og studieopplegg evalueres fortløpende. 

 

Følgende tiltak er i gang/planlagt i Nord-Trøndelag i 2009 

 

 

4. Kompetansestrategi 2009 – 2012

 

Solid faglig ballast er den beste forsikringen for ungdom som skal ut i en verden preget av endringer og utfordringer i arbeids- og samfunnsliv. Da trengs lærere og instruktører som kan fag og metode, og organisasjoner som er lærende og reflekterende. Det knytter seg stadig utfordringer til å gi tilpasset opplæring, variert undervisning og å utnytte digitale arbeidsmåter på en sikker og profesjonell måte, alt i lys av nyere forskning. For å forberede dagens unge på det internasjonale samfunn, trengs lærere og instruktører med erfaring og kompetanse innen kulturell forståelse, språk og toleranse.

 

Kompetanseutvikling er fortsatt viktig i vårt fylke.

 

I sektorplan for videregående opplæring 2009 – 2012, vedtatt av Fylkesrådet høsten 2008, heter det blant annet:  

          Det skal være fokus på at skoler og lærebedrifter utvikler sin organisasjonsmessige læring

          Etter- og videreutdanning skal systematiseres blant annet gjennom faglige nettverk

          Lærere og instruktører skal dele og utvikle kunnskap i et profesjonelt fellesskap internt på skolen og mellom skoler og bedrifter

          Det skal avsettes tid til etterutdanning, pedagogisk ledelse og refleksjon, slik at skoler og lærebedrifter kan utvikle seg som lærende organisasjoner

 

Utviklingsplan for videregående opplæring 2009 sier:

          Alle ansatte/aktører i videregående opplæring skal gjennomføre etter-/videreutdanning i henhold til nye krav

 

 

Sentrale elementer i kompetansestrategi 2009-2012:

•          kompetanse i fag og fagdidaktikk

•          kompetanse i pedagogikk og metode, fokus på lærer/instruktørrolle og læringsmiljø

•          Kompetanse i ledelse, kvalitetsutvikling og helhetstenking     

 


1. Fagspesifikk etter- og videreutdanning  

Næringsliv, høyskoler og universitet påpeker behovet for solid faglig kompetanse.  Poenggivende videreutdanning i sentrale fag prioriteres fra statens side, og strategien i Nord-Trøndelag tar høyde for en sterkere satsing på etter-og videreutdanning av noe lengre varighet. Samtidig må de faglige nettverkene fortsatt ha mulighet til å fungere som fag- og utviklingsfora og kunne sette i gang kurs og fagsamlinger av kortere varighet ut fra opplevde behov i miljøene. Fagdidaktikk er en viktig utfordring i arbeidet med fagene, og økt bevissthet og kompetanse innen yrkesretting av fellesfagene er nødvendig for bedre gjennomføring i yrkesfaglige utdanningsprogram. Hospitering skole/bedrift skal prioriteres.      

 

2. Pedagogikk og læringsmiljø

Læreren og instruktøren er de viktigste forutsetningene for læring. Pedagogisk kompetanse, trygghet i voksenrollen og evne til å ta i bruk varierte arbeidsmetoder er nødvendig, samtidig som lærer/instruktørautoriteten skal koples med åpenhet for elev- og lærlingmedvirkning og god og rett vurdering. Alle elever har krav på tilpasset opplæring, men det er også grupper i skole og bedrift som har helt spesielle behov og rettigheter, der spesialkompetanse trengs. Digital kompetanse er fortsatt en stor utfordring, og en undersøkelse som gjennomføres blant lærere våren 2009 vil gi grunnlag for planlegging av tiltak. Gjennomgående digitale dokumentasjonssystem skole/bedrift krever tiltak også i bedrift.

 


3. Kvalitet og ledelse

Sentralt i Kunnskapsløftet er målsetningen om at skoler og lærebedrifter skal være lærende organisasjoner. Lokale arenaer for refleksjon og vurdering av egen praksis må videreutvikles. Sammenhengen mellom grunnskole, videregående skole og opplæring i bedrift skal styrkes, slik at opplæringen i større grad oppleves som et sammenhengende løp. Dette fordrer utvikling, nærhet og læring både blant ledere og i fagmiljøene. Møteplasser mellom nivåene i opplæringen bør i seg selv tjene som kompetansearenaer, der kunnskap utveksles og suppleres. Internasjonale møteplasser og tilbud må oppsøkes og utnyttes. Videregående opplæring må i større grad knytte organisasjonslæringen til forskningsmiljø og ta i bruk forskning i større grad. Kravene til skoleledelse er store, og er nå også formalisert i Nord-Trøndelag. Ledelsesutvikling og lederopplæring prioriteres.  20 deltakere fra videregående skolene i fylket har nylig gjennomført poenggivende videreutdanning (30 studiepoeng) i karriereveiledning. Revisjonsrapporten fra kommunerevisjonen, lagt fram i januar i år, viser at det fortsatt er behov for kompetanse og rutiner på dette feltet, og det skal arbeides videre med dette. Det vises her også til egen fylkestingssak om karriereveiledning. 

 

 

Arenaer for kompetanseutvikling

Aktuelle arenaer for kompetanseutvikling vil være:  

          Videreutdanning gjennom kurs og studier som gir studiepoeng

          Etterutdanning i form av kurs og fagsamlinger som ikke gir studiepoeng

          Deltakelse i nettverk

          Kollegaveiledning

          Læring i arbeidssituasjonen

          Hospitering skole/bedrift

          Hospitering og deltakelse i internasjonalt samarbeid  

          Prosjektarbeid

          Annet utviklingsarbeid

          Samarbeid med/bruk av forskning og forskningsmiljø 

          Samarbeid grunnskole/videregående skole

          Samarbeid videregående skole/bedrift

          Arenaer for refleksjon og egenvurdering

 

Årlige planer

Det skal utarbeides årlige kompetanseplaner på bakgrunn av kompetansestrategien. Planene legges fram for fylkesrådet, sammen med en oppsummering av aktiviteten foregående år. Kompetansearbeidet inngår også i sektorens årsmelding.

 

 

5. Kompetanseplan for 2009

 

 

 

FAGSPESIFIKK ETTER – OG VIDEREUTDANNING

 

 

TILTAK 2009

Fagsamlinger, kurs og aktiviteter i regi av de faglige

Nettverkene i alle fag, herunder vekt på

Fagdidaktikk

Yrkesretting av fellesfag

Digitale arbeidsmåter

Samarbeid i ”små fag”

Sikre ressurser til drift og tiltak i de faglige nettverkene og til samarbeid i ”små fag” 

Poenggivende videreutdanning i fag i henhold

til de statlige prioriteringene og ut fra lokale behov

 

 

Følge opp statens satsinger

Realfagprosjektet videreføres

Prioritere fremmedspråk gjennom egne stipendmidler   

Forts. studium i formgivingsfag/IKT  

Skolering i yrkesfaglige og fagligpedagogiske

tema – herunder også opplæringslov og forskrifter - for faglige ledere, instruktører,

prøvenemndsmedlemmer og yrkesfaglærere

En rekke kurs og samlinger  

Hospitering bedrift for y-faglærere

Individuelle tiltak og program gjennom faglige nettverk

 

 

 

PEDAGOGIKK OG LÆRINGSMILJØ

 

 

TILTAK 2009

Videreutdanning i spesialpedagogikk

Igangsettes i 2009. 30 studiepoeng

Videreutdanning i sosialpedagogikk

15 deltakere fra NT. 30 studiepoeng

Videreutdanning: Faglig løft for PPT

Spesialisering med deltakelse fra NTFK

Skolering i læreplanforståelse og vurdering for faglige ledere, instruktører, prøvenemndsmedlemmer og yrkesfaglærere

En rekke kurs og samlinger

Ansvarlige for eksamen

To samlinger for eksamensansvarlige på skolene

Ansvarlige for spesialundervisning

Spesped-koordinatorer på skolene/PPT: 2 dager

Personell med ansvar for elever med store behov: 1 fagdag

2-dagers konferanse om barn og unge i institusjon   

Ansvarlige for minoritetsspråklige

Fagdager vår og høst  

Ansvarlige for voksenopplæring  

2 fagsamlinger for ansvarlige i skolene.

Studietur til Finland.

Vurdering

 

Tilpasset opplæring, herunder entreprenørskap som pedagogisk metode  

 

Arbeidsgruppe som etableres våren 2009 vil komme med tiltak 

innen vurdering

Tiltak for å innarbeide og ta i bruk system for tilpasset opplæring

Prosjekt Flere/bedre gjennom – kompetanse- og erfaringsspredning

Lærerrollen og oppfølging av elever

Erfaringssamling for involverte

Studiebesøk i Akershus

Deltakersamling Bedre gjennom

Klasseromsledelse/oppfølging av fokuselever vurderes  

Nettverk for bedrifter med lærekandidater/lærlinger med særskilte behov etableres

Kompetanseutvikling i digital kompetanse

Utarbeide og iverksette samlet plan høsten 2009 

 

 


 

 

LEDELSE OG KVALITET

 

 

TILTAK I 2009

Ledelsesutvikling gjennom poenggivende studier

og gjennom bruk av ordinære

lederfora som kompetansearenaer

Fortsatt benytte ordinære ledelsesfora til læring

Viderføre/fullføre: 

          Grunnutdanning for ledere: 22 deltakere fra utdanning

          Ledelsesutviklingsprogram, utdanning: 50 deltakere   

          Masterstudier – 5 deltakere fra utdanning   

Videre profesjonalisering av innført kvalitetsutviklingssystem gjennom å følge opp, vedlikeholde og videreutvikle kompetansen i hele organisasjonen

Kvalitetssamlinger vår og høst 2009

Evalueringssamling

Åpen intro-samling

Oppfølging via skolebesøk 

Bruke forskning og forskningsmiljø i kompetanse- og utviklingsarbeidet

Delta i forskningsprogram

Støtte lokal relevant forskning

Benytte forskning i utviklings- og kompetansearbeid

Registrere og synliggjøre bruken av forskning og forskere

Internasjonalisering

Utveksling og hospitering

Deltakelse i de europeiske programmene, seminarer og prosjekter

* Metode- og kompetanseutvikling innen

karriereveiledning

Utvikle arenaene rundt karrieresentrene

Rådgiversamlinger

Regionale nettverk grunnskole-vgs-bedrift og tiltak i regi av disse

* Samarbeid og samhandling med grunnskole for å styrke det 13-årige utdanningsløpet – jf intensjonsavtalen NTFK – kommunene i NT 

 

Samarbeidsfora på fylkes- og regionnivå og tiltak i regi av disse

Videre utvikling av faget Utdanningsvalg

Samarbeid og samhandling med bedrift for å styrke

det 14-årige utdanningsløpet skole-bedrift og bedre overgangen fra skole til bedrift

 

Videre utvikling av faget Prosjekt til fordypning

 

 

Utnytte alle møtearenaer Samhandlingsdag skole/bedrift

Kontinuerlig samhandling i de faglige nettverkene

Hospiteringsordninger

Felles fag- og metodekurs for skole og bedrift

Lærere deltar i arbeidet med læreplanforståelse og vurdering i bedrift

Erfaringsutveksling og videreutvikling av Prosjekt til fordypning

* Må ses i sammenheng med fylkestingssak om karriereveiledning

 

 


6. Økonomi

 

Det er i økonomiplanen for 2009-2012 sagt at skoleeier skal sørge for å ha riktig og nødvendig kompetanse, og ha et systematisk opplegg for å planlegge nødvendig og kontinuerlig kompetanseutvikling, for å fornye og utvide den faglige og pedagogiske kunnskapen i videregående opplæring.

 

Fokuset på kompetanseutvikling må videreføres på minimum samme nivå, også etter at implementeringsperioden for Kunnskapsløftet er ferdigstilt. Dette betyr at det i økonomiplanperioden legges inn et beløp på 3 mill ekstra pr år som er det samme som fylkeskommunen har fått av statlige overføringer i innføringsperioden for Kunnskapsløftet:

 

2009

2010

2011

2012

3 mill

3 mill

3 mill

3 mill

 

Fra og med 2005 er det gjort en stor jobb med å tilrettelegge for innføring av Kunnskapsløftet i Nord-Trøndelag. Kompetanseutvikling har vært og er en kjerneaktivitet i dette arbeidet. Kunnskapsløftet gir svaret på store utfordringer som utdanningssystemet står overfor. Videre solid satsing på etter-og videreutdanning er helt nødvendig for å sikre kvalitet i opplæringen, også etter at reformen er ferdig innført. De faglige nettverkene for lærere og instruktører skal opprettholdes og sikres økonomiske rammer. Kompetansesamarbeidet mellom grunnskole, videregående opplæring og høgskole/universitet og arbeidsliv skal videreutvikles.    

 

Det er i Kvalitetsmeldingen for satt en målsetting om at elevene skal ha faglig framgang i planperioden med en forbedring i standpunkt og eksamenskarakterer. Virkemidler på området omfatter blant annet kompetanseheving, videreføring av faglige nettverk, realfagsatsing og fokus på pedagogisk ledelse. Kunnskapsløftets læreplaner har større fokus på vurdering. Fag-/svenneprøvene blir i de fleste fagene mer omfattende enn tidligere, og dette medfører også økt ressursbruk i forhold til kompetanseheving.

 

Forskning viser at elevadferd med fravær fra undervisning er tegn på at eleven ikke mestrer opplæringssituasjonen. Vi skal ha tett oppfølging av enkeltelever. Elever, lærlinger og lærekandidater på den ene siden og lærere, instruktører og skoleledelse på den andre skal ha fokus på læringsarbeidet og hvilke forutsettinger som skal være tilstede for å lykkes. Læreren og instruktørens rolle som leder av arbeidet; elevdemokrati, elevmedvirkning og vurdering av gjennomført arbeid og tilbakemelding til den enkelte elev er viktige forutsetninger for forbedrete resultat.

 

7. Oppsummering

 

Innføringsperioden for Kunnskapsløftet er over, og Nord-Trøndelag fylkeskommunene har satset sterkt og ambisiøst. Oppfølging av reformen, sammen med signaler fra arbeidsliv og høyere utdanning, samfunnsendringer og nyere forskning fra inn- og utland, forutsetter at grepet om kompetansearbeidet ikke må svekkes. Strategien for perioden 2009-2012 varsler fortsatt evne og vilje til å satse.