Sak nr 09/217

Tilbudsstruktur 2010-2011

Behandlet/ Behandles av	Sted	Møtedato	Sak nr.
Fylkesrådet i Nord-Trøndelag	Fylkets Hus	23.11.2009	09/217

Saksbeh:	Frank Sjøli
Arkivsak:	09/05341
Arkivkode:	521-2

Fylkesrådens innstilling til vedtak:

1. Fylkesrådet vedtar det fremlagte forslag til tilbudsstruktur for inntaket 2010/2011

2. Administrasjonssjefen gis fullmakt til å ta endelig stilling til:

· Fordeling av ressurser til ordinær undervisning, inkludert AOS, voksenopplæring og spesialundervisning.

Fordeling av ressurser til barn/unge i institusjoner etter §13-2 i Opplæringsloven og ressurser til fordeling til styrket norskopplæring for minoritetsspråklige etter § 13-12 i Opplæringsloven.

· Kjøp og salg av elevplasser inkludert oppgjør mellom Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommuner for elever som omfattes av grenseavtaler.

· Fastsetting av endelig kapasitet innenfor det enkelte utdanningsprogram basert på prøveinntak våren 2010.

3. Fylkesrådet holdes orientert under inntaksprosessen, slik at nødvendige politiske avveininger kan tas underveis.

Fylkesrådens vurdering:

Tilbudsstrukturen for skoleåret 2010/2011 inneholder få forslag til endringer i forhold til strukturen inneværende år. Dette henger sammen med at tilbudsstrukturen i Kunnskapsløftet er innført og det vil nå være viktig å sikre kvalitet i de tilbudene som er kommet på plass.

Fortsatt krav til omstilling og fornying og strammere budsjettrammer i økonomiplanperioden, gjør det nødvendig å kommentere noen av sidene ved tilbudsstrukturen for 2010/2011 spesielt:

Fylkesråden mener at antall Vg2 tilbud bør reduseres, slik at en så langt som mulig unngår flere parallelle Vg2-tilbud i samme inntaksregion. Smale fag bør vurderes tilbudt kun ett sted i fylket og kravet til et minste elevtall før tilbud igangsettes, bør overholdes. Dette er viktige grep også for å sikre fagmiljø og kvalitet på tilbudene.

Dagens 4-årige tilbud innenfor det ordinære utdanningsprogrammet idrettsfag foreslås avviklet for Vg2-elever fra skoleåret 2010/2011. Fylkesråden vil understreke at det fortsatt vil være mulig, for den enkelte skole, å legge til rette for 4-årige løp for de elevene som har behov for det, innenfor skolenes tildelte rammer.

I tråd med fylkesrådets vedtak om spisset toppidrett i sak 08/201, foreslår fylkesråden å opprette spisset toppidrett i handball ved Verdal videregående skole. Forventningene til opprettelse av stadig nye tilbud innenfor spisset toppidrett, er svært krevende å imøtekomme. Fylkesråden ønsker likevel at dialogen med initiativtakerne for spisset toppidrett i fotball ved Steinkjer videregående skole opprettholdes, og at spørsmålet konkluderes i en egen sak.

Det er lagt opp til en fortsatt kostnadseffektiv utnyttelse av kapasiteten, det er liten avstand mellom foreslått kapasitet og faktisk elevtall. Fylkesråden er klar over at dette vil kunne medføre betydelige utfordringer, både for tilbudet samlet sett og for tilbudet på den enkelte skole.

Tilgangen på lærlingplasser vil etter all sannsynlighet bli en utfordring også i 2010/2011. Fylkesråden mener det vil være viktig å følge utviklingen framover, slik at kapasiteten innenfor enkelte yrkesfag, kan endres på bakgrunn av tilgang på lærlingplasser.

Bestemmelsen om at ungdommer med fagbrev/svennebrev skal ha mulighet til å ta Vg3 påbygging, til generell studiekompetanse, etter endt utdanning på videregående nivå, trer i kraft fra dette skoleåret. Et slikt tilbud vil kunne resultere i at flere ungdommer velger å ta fagutdanning i stedet for å ta Vg3 påbygging etter 2 år i skole. Dette tilbudet medfører også at det er naturlig å vurdere behovet for dagens TAF-ordning nærmere.

Tilbudsstrukturen for skoleåret 2010/2011 har vært til høring hos de videregående skolene, KS, LO, NHO, andre berørte parter i næringslivet, yrkesopplæringsnemnda og representanter for lærerorganisasjonene. Høringsuttalelser er vedlagt saken.

Steinkjer, 18. november 2009

Anne Marit Mevassvik

fylkesråd for utdanning

Saksutredning for fylkesrådet

Sammendrag

Fylkesutdanningssjefens forslag til tilbudsstruktur for skoleåret 2010/2011 ble sendt ut til kommentering til berørte parter den 15.oktober med svarfrist 30.oktober. I forkant av utarbeidelsen av tilbudsstrukturen ble skolene bedt om sende inn forslag til nye og/eller endring av tilbud.

De foreslåtte endringer er drøftet med fylkesråden, leder og nestleder i yrkesopplæringsnemnda. Den foreslåtte strukturen er også drøftet med opplæringskontorene og yrkesopplæringsnemnda i egne møter.

I arbeidet med tilbudsstrukturen for skoleåret 2010/2011 er fylkesrådets politiske plattform for perioden 2008-2011 lagt til grunn sammen med vedtatte føringer i tilbudsstrukturen for perioden 2008-2018, elevtallsutviklingen i Nord-Trøndelag for kommende skoleår, konjunkturutviklingen innenfor de enkelte yrkesfag og erfaringene fra tilbudsstrukturen 2009/2010.

Den foreslåtte kapasitet baseres på faktisk elevtall i skolene pr. 01.10.09, antall 10.klassinger i fylket brutt ned på regioner.

Inneværende skoleår er det 65 ”ledige” elevplasser i skolene etter telling 1.10.09 mot ca. 135 ledige elevplasser forrige skoleår. De fleste høringsinstanser har avgitt uttalelser. Det er lagt vekt på å ta hensyn til uttalelsene i utforming av forslaget.

Trykte vedlegg:

Brev, 17.11.09 fra N-T Idrettskrets – Uttalelse vedr. forslag til tilbudsstruktur ved vg skoler i NT skoleåret 2010-2011

Utrykte vedlegg:

Høringsbrev om tilbudsstruktursaken 2010-2011

Fylkesutdanningssjefens forslag til tilbudsstruktur 2010-2011

Høringsuttalelser til tilbudsstruktursaken

1. Utredning

Bakgrunn for saken

Tilbudsstrukturen skal for det enkelte skoleår avspeile de nasjonale og lokale politiske føringer og signaler fra næringsliv om behovet for lærlinger regionalt og lokalt innenfor det enkelte utdanningsprogram. Dimensjoneringen av kapasitet innenfor det enkelte utdanningsprogram i forslag til tilbudsstruktur skal baseres på elevtallsutviklingen i fylket regions vis og antall elever som allerede er inne i et opplæringsløp. Tilbudsstrukturen skal også vurdere om nye tilbud som er foreslått skal igangsettes og som kan være i tråd med de satsingsområder som er vedtatt nasjonalt og lokalt.

Nord-Trøndelag fylkeskommune har et utstrakt samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune om felles tilbud for trønderungdom og strukturen utvikles innenfor dette området. Det samme gjelder tilbud som er landsdekkende eller rene landslinjer. Det er viktig at tilbudene i strukturen skal ta høyde for utfordringer i forhold til spesialundervisning, opplæring av barn/unge i barnevernsinstitusjoner og tilbud til minoritetsspråklige grupper gjennom dimensjoneringen. Prosjektet ”Flere gjennom” er et stikkord i så henseende. Forslag til budsjett for sektoren legger rammene for strukturen.

Overordnede føringer

I arbeidet med tilbudsstrukturen for skoleåret 2010/2011 er fylkesrådets politiske plattform for perioden 2008-2011 lagt til grunn sammen med vedtatte føringer i tilbudsstrukturen for perioden 2008-2018, den disponible økonomiske rammen for skoleåret 2010/2011, jfr. årsbudsjett for 2009 og økonomiplan 2009-2012, elevtallsutviklingen i Nord-Trøndelag for kommende skoleår og erfaringene fra tilbudsstrukturen 2009/2010.

Føringer i forhold til regional utvikling:

· Desentralisert tilbudsstruktur

· Regionalt ansvar for hele årskullet

· Lokal rekruttering etter signaler fra næringslivet

· Elevenes søkermønster om prioriteringer ved nærmeste videregående skole.

I Nord-Trøndelag har en tradisjon for å tillegge elevenes første ønske stor vekt, spesielt på Vg1. Med bakgrunn i satsingen på Flere gjennom må denne målsettingen vurderes og kanskje nedtones i forhold til signaler om tilgangen på læreplasser. En må være rimelig sikker på at elever som tas inn til Vg1 yrkesfaglige utdanningsprogram også skal ha tilgang til nødvendig opplæring i bedrift for å få sin sluttkompetanse.

Kapasitet tilbudsstrukturen inneværende skoleår

Kapasitet er redusert med 37 elevplasser inneværende skoleår sammenlignet med skoleåret 2008/2009. Antall faktiske elever er i samme periode økt med 16 elever etter telling pr.1.10. Som det går fram av tabell under, er ”antall ”ledige” elevplasser redusert ned til 65 for skoleåret 2009/2010.

Tabell 1. Kapasitet og ledige elevplasser 2009-2010

	Vg1	Vg2	Vg3/Vg4	Sum
Kapasitet	2184	2121	1343	5648
Elevtall pr.01.10.09. Inkl. 60 Aolovelever og 28 deltidselever	2188	2045	1350	5583
"Ledige" elevplasser	-4	76	-7	65

AOLOV elever er elever som ikke er tatt inn på et eget utdanningsprogram, men som kan ha ulike opplegg utdanningsprogram.

Fra skoleåret 2007/2008 til 2009/2010 t er forskjellen mellom kapasitet og ”ledige” elevplasser pr.01.10 redusert med 225 elevplasser.

Dimensjoneringsgrunnlag for skoleåret 2010/2011 basert på elevtallsutvikling og kapasitet inneværende skoleår

Den samlede kapasiteten for alle utdanningstilbud ved de videregående skolene for kommende skoleår er harmonisert ut fra det reelle antall elever som går i den videregående skolen skoleåret 2009/2010 pr.1.10.2009 og antall 10.klassinger som er ferdig på ungdomsskolen våren 2010.

Kapasitet Vg1

Som det går av tabell 2 under, vil det være en økning på 64 elever som går ut fra ungdomsskolen våren 2010 sammenlignet med årets kull. Det er relativt store endringer i de ulike regionene. I regionene Stjørdal, Levanger/Verdal og Ytre Namdal vil det være en vekst, men for de andre to regionene vil det være en nedgang i antall avgangselever fra ungdomsskolen. Tallgrunnlaget i tabell 2 er hentet fra SSB sitt tallgrunnlag for elevtallsutviklingen i Nord-Trøndelag fram mot 2018. I dimensjoneringen av kapasitet på Vg1 for skoleåret 2010/2011 er det tatt hensyn til endringene i de ulike regionene ut fra antall avgangselever våren 2010.

Tabell 2 Endring antall avgangselever fra grunnskolen pr. region

Antall avgangselever	2009/2010	2010/2011	Differanse
Stjørdals regionen	381	407	26
Levanger/Verdals regionen	571	615	44
Steinkjerregionen	398	382	-16
Indre Namdals regionen	388	377	-11
Ytre Namdals regionen	122	143	21
Økning totalt i fylket	1860	1924	64

Kapasitet Vg2, Vg3/Vg4

I tabell 3 under vises forslaget til endringer i kapasitet på Vg2 og Vg3/Vg4 fra inneværende skoleår til skoleåret 2010/2011. Kapasitetstallene kommer fram på grunnlag av antall elever som går på de ulike nivåene inneværende skoleår.

Det vil være marginale endringer i kapasitetene på Vg2 kommende skoleår, mens det vil bli en stor nedgang i antall elevplasser på Vg3/Vg4. Årsaken til den store nedgangen i kapasitet på Vg3/Vg4 er et resultat av kapasitetsreduksjonen som har skjedd på Vg1 og Vg2 de to siste skoleårene og antallet elever som går på tilbudene etter telling pr. 01.10 og som nå får virkning på Vg3/Vg4.

I den foreslåtte kapasiteten på Vg3 kommende skoleår, er det ikke vurdert hvor mange med fagbrev/svennebrev som vil søke Vg3 påbygging. Skoleåret 2010/2011 vil være det første året etter Kunnskapsløftet hvor lærlinger med bestått fag/svennebrev har fått en rett til komme inn på Vg3 påbygging til generell studiekompetanse.

Tabell 3 Kapasitet kommende skoleår på Vg2, Vg3/Vg4

Skoleår	Vg2	Vg3/Vg4	Sum
09-10	2121	1343	3464
10-11	2127	1255	3382
Differanse	6	-88	-82

Samlet kapasitet kommende skoleår

Som det går fram av tabell 4 under, er den forslåtte kapasiteten kommende skoleår, på 5636 elevplasser, en samlet nedgang på 12 elevplasser fra inneværende skoleår.

Tabell 4

Utvikling utdanningsprogram 2005-2010
	2005-2006	2006-2007	2007-2008	2008-2009	2009-2010	2010-2011
Studiespesialisering	1934	1971	1942	1924	1914	1777
Studiespes. m. formgiving			60	78	77	91
Sum stspes. + formgiving	1934	1971	2002	2002	1991	1868
Idrettsfag	577	629	633	603	585	607
Musikk/dans/drama	317	339	339	301	312	330
Media og kommunikasjon	247	301	318	298	289	288
Bygg/anleggsteknikk	379	389	430	450	414	410
Design og håndverk	428	330	212	179	188	198
Elektro	247	199	205	214	236	233
Helse- og sosialfag	591	573	522	481	523	585
Naturbruk	207	183	214	224	237	235
Restaurant og matfag	281	259	246	229	209	198
Sevice og samferdsel	125	191	282	272	254	275
Teknikk og indust. prod.	419	472	455	432	416	411
Sum kapasitet	5752	5836	5858	5685	5648	5638
Elevtall pr. 01.10	5579	5706	5573	5568	5583
Overkapasitet	173	130	285	117	65

Viser til kapitel 2 om flere detaljer omkring de enkelte utdanningsprogram

Utvikling i elevtallet for 16-19 åringer i Nord- Trøndelag i årene framover.

Antallet 16-19 åringer i tabellen innbefatter alle ungdommene i aldersgruppen i fylket og gjenspeiler ikke det faktiske antallet som vil gå i den offentlige videregående skolen i Nord-Trøndelag fram mot 2018. Diagrammet viser at det vil være en relativ sterk økning i antallet elever fram mot skoleåret 2013/2014 deretter vil elevtallet falle ganske kraftig fram mot skoleåret 2017/2018. Det vil være en utfordring å planlegge og tilpasse riktig kapasitet på de forskjellige utdanningstilbudene med så store endringer på relativt kort tid. Det blir nødvendig å ta utgangspunkt i arbeidslivets behov. I en periode på under 10 år vil vi først få en vekst på ca.150 ungdommer, fram mot 2013/2014 og så med en nedgang på over 200 elever fra 2013 til siste del av perioden. Det er viktig at de videregående skolene tidlig ser de omstillingsutfordringer de må tilpasse seg.

Tabell 5

Fordeling av elever %vis innenfor de tre hovedretningene, studiespesialisering, studieforberedende og yrkesfag

Tabell 6 100	2005-2006	2006-2007	2007-2008	2008-2009	2009-2010	2010-2011
Studiespesialisering
Studiespesialisering med formgiving
Sum stspes. + formgiving	33,62	33,77	34,18	35,22	35,34	33,14
Idrettsfag	10,03	10,78	10,81	10,61	10,36	10,77
Musikk/dans/drama	5,51	5,81	5,79	5,29	5,42	5,80
Media og kommunikasjon	4,29	5,16	5,43	5,24	5,12	5,11
Bygg/anleggsteknikk	6,59	6,67	7,34	7,92	7,33	7,27
Design og håndverk	7,44	5,65	3,62	3,15	3,33	3,42
Elektro	4,29	3,41	3,50	3,76	4,18	4,12
Helse- og sosialfag	10,27	9,82	8,91	8,46	9,26	10,34
Naturbruk	3,60	3,14	3,65	3,94	4,20	4,17
Restaurant og matfag	4,89	4,44	4,20	4,03	3,70	3,67
Sevice og samferdsel	2,17	3,27	4,81	4,78	4,50	4,88
Teknikk og industriell produksjon	7,28	8,09	7,77	7,60	7,28	7,29
Sum kapasitet	100	100	100	100	100	100
Tilbud som gir st.kompetanse	49,17	50,36	50,77	51,12	51,12	49,72
Yrkesfag	50,83	49,64	49,23	48,88	48,88	50,28

Tabell 6 over viser utviklingen innenfor de ulike utdanningsprogrammene i Nord-Trøndelag fra 2005 og fram til i dag. Ut fra tabellen kan en lese at søkemønstret ikke har endret seg vesentlig de senere årene. Nord-Trøndelag skiller seg fortsatt ut med at relativt få ungdommer som søker studiespesialisering sammenlignet med landsgjennomsnittet, ca.10% laver.

Dersom en sammenligner antallet ungdommer som totalt får generell studiekompetanse i Nord- Trøndelag med resten av landet, er det kun 3 % flere som tar generell studiekompetanse på landsbasis.

Dette har sammenheng med at Nord-Trøndelag har en høyere andel ungdommer som går på de studieforberedende utdanningsprogrammene idrett og musikk, dans og drama.

2. Om tilbudsstrukturen

2.1. Hensyn og føringer til tilbud og kapasitet

· Politiske føringer om desentralisert skolestruktur, 1.ønske og nærskole

· Justering av tilbud på Vg2 knyttet opp mot elevtall på de ulike utdanningsprogram på Vg1

· Forslag til nye tilbud, endring av tilbud

· Fokus på satsingsområder

· Signaler fra næringsliv, opplæringskontor og andre interessenter i kapasitets vurdering innenfor utdanningsprogram på yrkesfag

· Tilpassing av kapasitet i forhold til forventet søkning med bakgrunnstall i årgangstall 16-19 åringer sett opp med reelle elevtall inneværende skoleår

· Kommentarer til forslaget fra de enkelte skoler, tilbud og kapasitet

2.2. Tilbudsstruktur

For skoleåret 2010/2011 er det ikke gjort vesentlige endringer i tilbudsstrukturen i fylket. Forslagene fra skolene til nye og endring i skoletilbud, er for kommende skoleår ikke så omfattende som tidligere år. Dette kan ha en sammenheng med at hele løpet innenfor Kunnskapsløftet er på plass og at man nå først og fremst har fokus på å få videreutviklet struktur og kvalitet i reformen gjennom de endringene Kunnskapsløftet har ført med seg.

De mange satsingsområdene i skolen de senere årene som blant annet ”flere gjennom”, ”bedre gjennom”, ”digital kompetanse”, ”overgang grunnskole/videregående skole/ arbeidsliv” og etter/videreutdanning i forbindelse med reformen, gjør at skolene i en periode framover ønsker å satse på dette framfor å utvikle nye tilbud.

Føringen om en desentralisert tilbudsstruktur gjennom at Nord-Trøndelag skal ivareta bosettingen i distriktene og være en partner i regionalt utviklingsarbeid, er lagt til grunn.

Videre er det i tilbudsstrukturen lagt vekt på at ungdommene i størst mulig grad skal få komme inn på sitt høyeste ønske og å få tilbud på sin nærskole. Inntaksreglene i fylket er basert på en slik praksis.

I tilbudsstrukturen framover vil det være aktuelt å se nærmere på enkelte områder som er av prinsipiell art.

2.3. Små grupper

Utfordringene ved en slik struktur, ligger i at det blir mange små grupper med få elever innenfor mange fagområder.

I en tid hvor kvalitet i opplæringen er et fokusområde, ligger det utfordringer i å få til pedagogiske gode opplæringstilbud i grupper med få elever. I tabell 7 under vises en oversikt over antall små grupper fordelt på de enkelte skoler. Noen skoler har signalisert at de vil ha større grupper med forslag om å samle små tilbud på færre skoler.

Ved å fordele like tilbud på færre skoler i en region for å unngå grupper med få elever, vil handlingsrommet til skolene bli større. Skolene vil få tilført ressurser til ”hele klasser” og i større grad unngå problematikken med sammenslåing av grupper fra ulike utdanningsområder og programfag og gi en bedre kvalitet i opplæringen.

I ressurstildelingsmodellen får skolene et ekstra tilskudd for små grupper. Små grupper er definert med et elevtall fra 3 til 10 elevplasser. Distriktsskolene får tillegget fra og med grupper på 3 elevplasser, de øvrige skolene får tillegg fra og med 6 elevplasser og opp til 10 elevplasser.

· For skoleåret 2010/2011 vil tilbud ikke bli igangsatt dersom gruppene ikke blir større en de størrelsene som er definert i ressurstildelingsmodellen som gir ekstraressurs. Det vil si mindre gruppestørrelser en 3 og 6. Unntatt fra regelen vil være Vg2 Duodji og Vg2 reindrift ved Grong videregående skole og andre tilbud påVg2 og Vg3 nivå hvor elevene har rett til å få fullført sin utdanning når det ikke foreligger andre alternativer.

· Videre foreslås det å se på muligheter å samle like tilbud på Vg2 og Vg3 med svak søkning innenfor samme region.

Tabell 7 Små grupper	2006-2007	2007-2008	2008-2009	2009-2010
Meråker vg skole	0	3	0	0
Ole Vig vg skole	5	11	8	9
Leksvik vg skole	7	10	8	7
Levanger vg skole	10	12	10	7
Verdal vg skole	11	9	7	9
Inderøy vg skole	3	7	8	6
Steinkjer vg skole	7	9	6	7
Mære landbruksskole	1	2	3	2
Olav Duun vg skole	6	10	7	7
Grong vg skole	9	12	11	11
Ytre Namdal vg skole	5	5	5	9
Sum	64	90	73	74

2.4. Minoritetsspråklige

Gjennom endring i Opplæringslovens §3-12 har fylkeskommunene fått større ansvar for at ”elevar i vidaregåande opplæring med anna morsmål enn norsk eller samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar.”

Loven ble innført fra 01.08.08. Det må hvert år gjennomføres en kartleggingsprøve som avdekker behovet for norskopplæring. Ressursbruken er avhengig av antall og mulig samordning av opplæringen. I loven står det at opplæringen ikke nødvendigvis trenger å foregå på skolen elevene går på. Etter et år er det fortsatt uvisst hvor stor kostnad dette vil medføre for fylkeskommunen framover. Det er å anta at det dreier seg om betydelige beløp gjennom at det må tilsettes flere lærere, kursing/etterutdanning av lærere og om nødvendig leie inn lærere som kan foreta morsmålsopplæring av elevene.

Inneværende skoleår er det opprettet egne innføringsklasser på tre skoler for minoritetsspråklige elever som har for dårlige norskkunnskaper til å følge ordinær undervisning innenfor et utdanningsprogram. For kommende skoleår foreslås det at:

· Minoritetsspråklige med rett til forsterket norskopplæring tas inn på ordinære utdanningsprogram med muligheter til å ta Vg1 tilbudet de går på over to år eller at de gjør et omvalg til nytt Vg1 tilbud. Dette er ikke avvikende rettigheter i forhold til andre elevgrupper. Flere av denne gruppen minoritetsspråklige kan være i stand til å ta ordinært Vg1 over ett år og ha muligheter til å fullføre på normert tid. Det må imidlertid legges til rette slik at de får godkjent norskpensum etter de ordinære læreplaner over to år.

· Det er viktig at minoritetsspråklige elever blir kartlagt i forhold til behov for tilrettelagt norskopplæring. Denne kartleggingen kan foregå i samarbeid med grunnskolen.

2.5. Ansvar for opplæring av barn/unge i barnevernsinstitusjoner

Fra 1.01.08 har fylkeskommunen der institusjonen ligger faglig, juridisk og økonomisk ansvar for å oppfylle retten til opplæring for elever bosatt i barneverninstitusjon. Dette ansvaret gjelder elever både i grunnskole og videregående skole. Forskrift § 19-7 gir refusjonsrett til hjemfylkeskommunen etter fastsatte satser. Pr dato er ca 35 barn/unge hjemmehørende i Nord-Trøndelag plassert i barneverninstitusjon i og utenfor fylket. Antall plasser i fylkets 8 godkjente offentlige og private barneverninstitusjoner er ca 50, og disse er stort sett oppfylt med barn/unge fra ulike fylkeskommuner. De aller fleste barn/unge i barneverninstitusjon har et omfattende behov for spesialundervisning. Det er opprettet avtaler med den enkelte kommune for kjøp av grunnskoleopplæring, og rutiner med alle samarbeidsparter for å ivareta rettigheter til den enkelte elev. Hvor mange institusjonsplasser som blir opprettet i Nord-Trøndelag hvert år, har ikke fylkeskommunen ansvar for, det samme gjelder plassering av barn/unge fra Nord-Trøndelag i institusjoner i andre fylker. Dagens refusjonssatser og utgifter til opplæringen for denne barne/ungdomsgruppen harmonerer ikke og koster fylkeskommunen flere millioner kroner hvert år.

· Det planlegges iverksatt et arbeid for å dokumentere utgifter fylkeskommunen har til denne gruppen barn/ungdommer for å få endret refusjonssatsene og tilskuddet fra staten.

2.6. AOS (alternativ opplæring i skole) for de ungdommene som ønske læreplass, men ikke får læreplass

For inneværende skoleår ser det ut til at antallet ungdommer som ønsker et AOS-tilbud er økende. For høsten 2009 ble det sendt ut forespørsel til 250 ungdommer som ikke hadde fått læreplass hvor de ble spurt om de ønsket et alternativ opplegg i skolen eller ikke. Av disse var det 130 som svarte på brevet. I arbeidet med denne ungdomsgruppen er det nå 50 som ønsker et AOS-tilbud innenfor ulike fagområder. Ungdommer som har takket ja til AOS-tilbud, skal ta fag/svennebrev i løpet av ett år i motsetning til lærlinger som bruker 2 år på å tilegne seg samme kompetanse. Erfaringene viser at det er få som greier å ta fag/svennebrev på dette ene året og at det må jobbes med å finne alternativer til denne ordningen, ikke minst av hensyn til ungdommene. I tillegg brukes det mye midler på ordningen som burde ha vært disponert annerledes for å oppnå et tilfredsstillende resultat.

· Det iverksettes et arbeid for å se på alternative opplegg for ungdommer som ønsker læreplass, i stedet for dagens ordning med egne AOS klasser i den videregående skolen.

2.7. TAF (tekniske allmenne fag)

I dag er det to skoler som har hatt opplæring av elever på TAF- ordningen. Levanger videregående skole har et tilbud innenfor teknikk og industriell produksjon og Verdal videregående skole med tilbud innenfor bygg og anleggsteknikk. Hver skole har en kapasitet på 6 elevplasser på hvert trinn i 4 år, til sammen 48 elevplasser. Tilbudet gir både fag/svennebrev og spesiell studiekompetanse og er blitt et populært tilbud, samtidig som bedrifter er meget fornøyd med tilbudet. Dette tilbudet gir ungdommer som søker ingeniørutdannelse en ekstra og verdifull kompetanse i kommende studier til ingeniøryrket og er samtidig en god måte å rekruttere ungdommer til å ta en ingeniørutdannelse. Det er uttrykt ønske fra skoler om å få utvidet TAF- tilbudet til å omfatte flere fagtilbud. Tilbudene innenfor TAF koster fylkeskommunen ca. 2 millioner kroner ekstra i året.

I tilbudsstruktursaken for skoleåret 2009/2010 ble det gjort et vedtak om å la ungdommer med fag/svennebrev tatt etter innføring av Kunnskapsløftet, få rett til å ta studiekompetanse på Vg3 påbygging til generell studiekompetanse. Denne ordningen kan være et alternativ til TAF-ordningen selv om utdanningen vil vare ett år lenger.

Et annen alternativ vei til ingeniørutdanning er gjennom den såkalte Y-veien. Y-veien er en mulighet for lærlinger til å begynne direkte på ingeniørstudier etter fag/svennebrev uten å ha den nødvendige godkjente studiekompetansen før de blir tatt opp som studenter på høyskolene. I Nord-Trøndelag finnes det ikke en slik ordning.

· Før TAF-ordningen utvides, bør det foretas en kartlegging på hvor mange av ungdommene som har gjennomført denne opplæringen, begynner på ingeniørstudier eller tilsvarende.

· Det må vurderes om ordningen med retten til å få studiekompetanse etter endt fagutdanning, kan erstatte dagens TAF-tilbud.

· Y-veien som et alternativ til ingeniørutdanning, bør utredes om det finnes muligheter til å opprette slike ordninger ved høyskolene i Trøndelag.

· Det bør vurderes om fylkeskommunen skal bruke ekstra midler på denne ordningen.

2.8. Landslinjer

Nord-Trøndelag fylkeskommune har landslinjetilbud innenfor flere utdanningsprogram. Meråker har landslinje innenfor langrenn . Skiskyting blir opprettet fra høsten 2010. Grong videregående skole har landslinje for sportsfiske som næring og hobby med en kapasitet på inntil 30 elevplasser på hvert årstrinn. Ole Vig videregående arrangerer fortløpende sertifikat kurs innenfor yrkessjåføropplæring på landsbasis. Tilskuddene til landslinjene fra staten kompenserer ikke utgiftene fylkeskommunen har til nevnte landslinjetilbud. For 2009 kostet tilbudene ved Meråker fylkeskommunen kr.21000,- pr elevplass, til sammen 1,2 millioner kroner. Ole Vig får et tilskudd fra fylkeskommunen på 1 millioner kroner for å drive landslinjen for yrkessjåfør opplæring og utgiftene til landslinjen på Grong varier i forhold til inntatte elever, men det er et misforhold mellom tilskudd fra staten og reelle utgifter på kr. 65000,- pr. elevplass.

· Det må arbeides med å få økt satsene på tilskudd til landslinjene for å redusere utgiftene til fylkeskommunen. Samtidig vil det være naturlig å justere satsen i ressurstildelingsmodellen fra skoleåret 2010-2011 for landslinje for sportsfiske som næring og hobby slik at den er i samsvar med utdanningsprogrammet fylkeskommunen får tilskudd for.

2.9. 4.år idrettsfag

Ved Meråker videregående skole og Steinkjer videregående skole er det gjennom flere år utviklet seg en praksis å la noen av elevene som går på idrettsfag få bruke 4 år på utdanningen. Dette har en sammenheng med at flere av elevene som deltar aktivt i konkurranse idrett på nasjonalt nivå, mister en del undervisning og trenger således mer tid på å få fullført utdanningen. Det 4.året er i utgangspunktet ikke fylkeskommunen forpliktet til å ha og tilbudet har en merkostnad på ca. 2,5 millioner kroner hvert år. I tillegg er det nå opprettet spisset toppidrettstilbud med ulik fordypning. De ungdommene som begynner på spisset toppidrettstilbud tar opplæringen over 4 år.

· Dagens 4 årige tilbud innenfor det ordinære utdanningsprogrammet idrettsfag avvikles. Ordningen trer i kraft fra det kullet som starter på Vg2 skoleåret 2010/2011.

2.10. Vg1 og tilhørendeVg2 tilbud

Et grunnleggende prinsipp i tilbudsstrukturen er at en skole som skal ha et Vg2 tilbud også skal ha et Vg1 tilbud i samme utdanningsprogram.

For å gi elevene på Vg1 et bredt tilbud å velge i på nærskolen kan en skole ha et Vg1 tilbud uten at skolen har et tilhørende Vg2 tilbud innenfor samme utdanningsprogram. Med utgangspunkt i framtidig nedgang i elevtall er det viktig at samme utdanningsprogram med rellativt få elever ikke legges til skoler som ligger i samme region. Spesielt viktig er det at en gjennom utbygging av skolene i samme region ikke prioriterer nybygg og utstyr til paralelle tilbud.

Det vil være nødvendig med et enda større fokus på regionstenking i tilbusstrukturen framover.

2.11. Kapasitet

I en turbulent tid hvor en ser at veksten innenfor mange bransjer vil avta og sannsynligvis gå ned på grunn av den pågående internasjonale finanskrisen, vil tilgangen på lærlingplasser også påvirkes. Vi ser allerede inneværende skoleår at formidling av lærlinger har vært vanskeligere innenfor enkelte faggrupper. Dette har gitt seg utslag i at det må opprettes flere AOS-tilbud.

I dialogmøte med opplæringskontorene for utdanningsprogrammene innenfor yrkesfag, var det kun innenfor utdanningsprogrammene helse - og sosialfag og service og samferdsel hvor opplæringskontorene så for seg mulighetene til en økning i kapasiteten kommende skoleår. De andre opplæringskontorene mente at dagens nivå var akseptable eller at kapasitet måtte tas ned. Dette gjaldt spesielt innenfor elektrobransjen. Bredden av AOS-klasser i høst viser at vi har en overkapasitet på mange fagområder.

Dimensjonering av kapasitet ut fra ønsker og mål er en ballansekunst, i nedgangstider må vektingen av enkelte hensyn tillegges større vekt. Skal vi nå målene om 90 % gjennomføring i 2012 må vi sikre at de fleste elever som velger yrkesfag får fullført sin utdanning i bedrift, arbeidslivets signaler bør derfor tillegges stor vekt. Skolene ønsker forutsigbarhet og langsiktighet, men må ta innover seg den omstilling endringen i elevtall i de ulike opplæringsregioner vil kreve.

For kommende skoleår blir det en økning i elevtallet på Vg1på rundt 70 elevplasser ut fra SSB statistikk. I en tid da tilgangen på læreplasser ser ut til å avta innenfor enkelte fagområder, er det enda viktigere å ha en god karriere – og rådgivingstjeneste og informasjon fra næringsliv, både i grunnskolen og den videregående skolen.

Kapasitet innenfor de enkelte tilbud vil bli vurdert nærmere når resultat fra prøveinntak foreligger. Når vi vektlegger arbeidslivets behov kan det føre til at flere elever ikke får sitt høyeste ønske innfridd. I 2009 fikk 93% av elevene sitt førstevalg, det er langt over gjennomsnittet for andre fylker, en reduksjon er derfor fullt ut forsvarlig

Etter prøveinntaket våren 2010 må det være handlingsrom for å arbeide videre med kapasiet og tilbud.I den kapasiteten som er foreslått innefor de enkelte utdanningsprogram og programfag er det tatt hensyn til elevtallsutviklingen i den enkelte region basert på faktiske elevtall i de videregående skolene inneværende skoleår, og avgangselever fra ungdomskolene som nevnt i saksdokumentet.

De fleste skoler ønsker et høyere kapasitetstall en det som er foreslått i vedlegg 1.

2.12 Oppsummering kapasitet

· Den forslåtte kapasitet for kommende skoleår, er basert på tall fra SSB og reell antall avgangselever når det gjelder nye elever på Vg1 og telling av elever som går i den videregående skolen pr.1.10.2009. Det er tatt hensyn til elevtallsutviklingen i de enkelte regionene og kapasitet i forhold til de tilbud Nord-Trøndelag har på de ulike landslinjetilbudene.

· Det er et utstrakt samarbeid med Sør-Trøndelag når det gjelder ulike trøndertilbud. Det er vanskelig å ta høyde for antall elever som kommer fra Sør-Trøndelag i kapasitetsvurderingen på dette tidspunkt. Basert på tidligere års erfaringer vil det i utgangspunktet ikke dreie seg om mange elever.

· I Nord-Trøndelag finnes det mange barnevernsinstitusjoner og hvor fylkeskommunen har et opplæringsansvar for alle barn/unge i institusjonene. Antallet barn i institusjonene fra eget fylke og andre fylker varierer fra år til år slik at det er vanskelig å fastsette eksakt nødvendig opplæringsplasser på nåværende tidspunkt.

· Tiltakene i prosjektet ”flere gjennom” sammen med andre tiltak, har hatt positive virkninger slik at en ser en nedadgående trend i antall elever som slutter i skolen. Dette kan gi utslag i at en får flere elever som fortsetter i skolen kommende skoleår og som kan påvirke den kapasitet som er satt.

· Arbeidsmarkedet framover er usikkert, noe som kan påvirke tilgangen på lærlingplasser. Dette kan få konsekvenser for kapasiteten innenfor Vg3 påbygging og at det må opprettes flere alternative opplæringsarenaer i skolen. (AOS)

· Kapasiteten som er satt på det enkelte utdanningsprogram og programfag på skolenivå og totalt i de enkelte regioner, vil kunne forskyve seg når søknad på skoleplass fra elevene foreligger på nyåret. En må da vurdee nærmere hvilke fagområder som skal prioriteres.

· Den totale kapasitet som er satt for skoleåret 2010/2011 kan for hele fylket sett under ett, være satt noe lavt.

2.13 Forslag til endringer i tilbud skoleåret 2010/2011 fremmet av skolene

• Meråker vg skole

Landslinje skiskyting

• Ole Vig vg skole

Vg1 naturbruk

Innføringsklasse minoritetsspråklige

• Leksvik vg skole

Vg3 byggrestaurering

• Levanger vg skole

Vg2 Salg, service og sikkerhet (konsekvensklasse) 

Endring kapasitet BUP skolen 

Innføringsklasse minoritetsspråklige

• Verdal vg skole

Vg2 kokk/servitør og Vg2 matfag

Spisset toppidrett håndball og orientering

Innføringsklasse minoritetsspråklige.

TAF HS-fag

• Inderøy vg skole

Vg2 Helsefagarbeider

• Steinkjer vg skole

Innføringsklasse minoritetsspråklige 

Spisset toppidrett fotball 

TAF-elektro

Vg2 Frisør

Vg2 Helseservice

Vg3 Interiør eller utstillingsdesign (konsekvensklasse)

• Mære landbruksskole

Vg2 Blomsterdekoratør 

Vg2 Matfag 

Vg2 Arbeidsmaskiner

· Olav Duun vg skole

Vg2 Interiør og utstillingsdesign

Vg2 matfag

· Grong vg skole

Vg3 naturbruk studieforberedende

• Ytre Namdal vg skole

2.14 Kommentarer til endringsforslag (konklusjoner til endringer er gjort i kapitel 5)

2.14.1 Meråker videregående skole

Landslinje skiskyting

I brev fra Kunnskapsdepartementet datert 19.10.09 har Meråker videregående skole fått utvidet antall plasser på landslinjene fra 60 til 70 elevplasser, inkludert skiskyting. De 70 plassene er fordelt på alle nivåer i utdanningen. I brevet fra departementet står det at de tildelte plassene skal kunne nyttes fritt mellom langrenn og skiskyting. Dette er å forstå at totalkapasiteten i årene framover blir på 70 elevplasser på de to landslinjetilbudene

2.14.2 Ole Vig videregående skole

Vg1 naturbruk

Vg1 naturbruk ble opprettet første gang ved skolen første gang skoleåret 2007/2008. Opprettingen av tilbudet var en konsekvens av at aktiviteten på Staup ble flyttet til Mære Landbruksskole. Søkningen til tilbudet ved skolen har vært lav og inneværende år kom tilbudet ikke i gang.

Innføringsklasse minoritetsspråklige

Innføringsklasse minoritetsspråklige er kommenter med forslag i punkt 2.4

Medier og kommunikasjon

Skolen ønsker å etablere lærebedrift innen mediegrafikerfag for 6-8 lærlinger.

2.14.3 Leksvik videregående skole

Vg3 byggrestaurering

Skolen har utarbeidet læreplan i et nytt Vg3 tilbud innenfor bygg/anleggsteknikk. Skolen har gitt faget benevnelsen Vg3 byggrestaurering. Nye tilbud i Kunnskapsløftet må godkjennes av Kunnskapsdepartementet før iverksetting.

2.14.4 Levanger videregående skole

Vg2 salg, service og sikkerhet

Som en konsekvens av oppretting av Vg1 service og samferdsel inneværende skoleår, søker skolen i år om oppretting av Vg2 salg, service og sikkerhet. Læreplasstilgangen innenfor lærefaget er god. Det er ikke oppgitt kostnader fra skolen på investeringsbehov for tilbudet.

Innføringsklasse minoritetsspråklige

Innføringsklasse minoritetsspråklige er kommenter med forslag i punkt 2.4

Skolen er i gang med et samarbeidsprosjekt med Levanger kommune, Frol oppvekstsenter og Sjefsgården, for å få til et helhetlig system med felles informasjon og kartlegging, slik at de nødvendige enkeltvedtak blir fattet i henhold til Opplæringsloven med forskrifter. Dette arbeidet er nødvendig for å ivareta inneværende skoleårs elever på en god måte, men er også en god forberedelse til å kunne sette i gang en Innføringsklasse fra kommende skoleår.

2.14.5 Verdal videregående skole

Vg2 kokk/servitør, Vg2 matfag

Inneværende år har skolen fordelt Vg2 elevene mellom Vg2 matfag og Vg2 kokk/servitør etter en kartlegging når skolen startet opp inneværende skoleår. I utgangspunktet søkte elevene kun på Vg2 matfag som også var skolene primærønske å opprette.

Spisset toppidrett håndball

I samarbeid med Levanger håndballklubb har skolen søkt om å få til et tilbud innenfor spisset toppidrett innenfor håndball. I fylkesrådssak 08/201, ble følgende vedtak gjort: ”Det arbeides med å få til et idrettstilbud med fordypning i håndball i Levanger/Verdal regionen med utgangspunkt i utdanningsprogrammet idrettsfag ved Verdal videregående skole. Det kan søkes om på å få satt i gang håndball som spisset toppidrettstilbud i regionen på et senere tidspunkt når forutsetningene er tilstede.”

Arbeidet for å tilrettelegge et slikt tilbud er godt i gang sammen med involverte parter i saken.

Viser til punkt 5.12.1 i saken

Spisset toppidrett orientering

Igangsette ikke.

TAF helse- og sosialfag

Fremtidig TAF ordning er kommentert i punkt 2.7 i saksdokumentet

Innføringsklasse minoritetsspråklige

Innføringsklasse minoritetsspråklige er kommenter med forslag i punkt 2.4

2.14.6 Inderøy videregående skole

Vg2 helsefagarbeider

Inderøy videregående skole har i dag et tilbud for elever på Vg2 barne- og ungdomsarbeid. I tilbakemeldinger fra opplæringskontorene, er det ønskelig å øke kapasitet innenfor Vg2 helsefagarbeider faget.

2.14.7 Mære videregående skole

Vg2 blomsterdekoratør, Vg2 matfag og Vg2 arbeidsmaskiner

Skole ønsker å tilby Vg2 blomsterdekoratør, Vg2 matfag og Vg2 arbeidsmaskiner. Mære Landbruksskole har ikke utdanningsprogram på Vg1 som kan rekruttere til disse tilbudene.

2.14.8 Steinkjer videregående skole

Innføringsklasse minoritetsspråklige 

Innføringsklasse minoritetsspråklige er kommentert med forslag i punkt 2.4

Spisset toppidrett fotball 

Steinkjer videregående skole oppfyller kriterier som er satt i forhold til å sette i gang et spisset toppidrettstilbud innenfor fotball. Det legges opp til en dialog med fotballmiljøet i Steinkjer for å se på mulighetene for en samfinansiering og oppstart av spisset toppidrett innenfor fotball fra høsten 2010.

Viser til punkt 5.12.1 i saken

TAF - elektro

Fremtidig TAF ordning er kommentert i punkt 2.7 i saksdokumentet

Vg2 Frisør

Frisørfaget er et populært fag hvor søkningen til faget er stor hvert år. Tilgangen på læreplasser er i følge opplæringskontor, begrenset.

Vg2 Helseservice

I dag er det kun Levanger videregående skole som har et tilbud innenfor helseservicefaget i Nord-Trøndelag. Generelt er det ønskelig med en økning innenfor de fleste tilbud innenfor helse- og sosialfag.

Vg3 Interiør- eller utstillingsdesign

Oppretting av Vg3 tilbud innenfor utdanningsprogrammet design og håndverk, vil være en konsekvensklasse i og med at skolen fikk opprettet et nytt Vg2 tilbud inneværende skoleår.

Samme tilbudet har en ved Verdal videregående skole innenfor en liten gruppe elever.

Innføringsklasse minoritetsspråklige

Innføringsklasse minoritetsspråklige er kommenter med forslag i punkt 2.4

2.14.9 Olav Duun videregående skole

Vg2 interiør og utstillingsdesign

Skolen ønsker å endre tilbud på Vg2 innenfor utdanningsprogrammet design og håndverk fra Vg2 design og tekstil til Vg2 interiør og utstillingsdesign. Design og tekstil kom ikke i gang skoleåret 2009/2010.

Vg2 matfag

Skolen ønsker også å lyse ut Vg2 matfag med fordypning innenfor bakerfaget.

2.14.10 Grong videregående skole

Vg3 naturbruk studieforberedende

Skolen ønsker å opprette Vg3 naturbruk studieforberedende. Vg3 landslinje sportsfiske som næring og hobby fører fram til generell studiekompetanse på lik line med VG3 naturbruk studieforberedende. Det vil derfor ikke være naturlig å opprette Vg3 naturbruk studieforberedende.

2.14.11 Ytre Namdal videregående skole

Vg2 matfag

Skolen har i dag vg2 kokk/servitør og ønsker på nytt å lyse ut Vg2 matfag med tanke på rekruttering til de flere foredlingsbedrifter innen sjømat og bakeribedrifter regionen har.

Kommentarer til hvert utdanningsprogram

2.15 Studiespesialisering (inkl. påbygging Vg3)

Kapasitet 2009/2010, foreslått kapasitet 2010/2011 Tabell 8

Studiespesialisering
	2009			2010
	Vg1	Vg2	Vg3	Vg1	Vg2	Vg3
Meråker vg skole	8	7	9	7	7	7
Ole Vig vg skole	108	108	185	123	108	154
Leksvik vg skole	27	19	17	20	24	25
Levanger vg skole	96	96	168	108	96	144
Verdal vg skole	40	35	60	54	42	55
Inderøy vg skole	22	23	14	20	21	23
Steinkjer vg skole	96	96	178	81	81	150
Mære landbruksskole
Olav Duun vg skole	81	81	96	54	54	100
Grong vg skole	20	17	37	27	26	34
Ytre Namdal vg skole	42	40	67	40	35	57
Sum	540	522	831	534	494	749
Sum Vg1, Vg2 og Vg3	1914			1777

Studiespesialisering utgjør i dag ca.33 % av den totale elevmassen innenfor ordinær undervisning, noe som er betydelig lavere en gjennomsnitt på landsbasis. Men som nevnt innledningsvis, kompenseres dette i NT med at langt flere ungdommer velger musikk/dans/drama og idrettsfag for å tilegne seg studiekompetanse.

2.15.1 Kapasitet

Som det går fram av tabell over, er det en nedgang på 137 elevplasser fra 2009/2010 til 2010/2011. Største nedgangen finner vi på Vg3 hvor årsak skyldes antall elever som går Vg2 inneværende skoleår.

2.15.2 Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Søkningen til Vg3 påbygging er stor. For skoleåret 2009/2010 var kapasiteten innenfor tilbudet på 265 elevplasser. Elever søker på tilbudet fra mange ulike utdanningsprogram, størst søkning er det fra Vg2 barne- og ungdomsarbeider 44 søkere, Vg2 media og kommunikasjon 30 søkere, Vg2 helsefagarbeider 30 søkere samt Vg2 salg, service og sikkerhet med 17 søkere. Det er bekymringsfullt at mange elever ikke greier å gjennomføre tilbudet, enten ved at de slutter eller ikke består. Siste registrering viser at over 50% av de som begynte på Vg3 påbygging enten sluttet eller ikke består. Tabell under viser hvor elever som slutter eller ikke består kommer fra.

Tabell 9

Som det går fram av tabellen over er det flest sluttere/strykere av elever som kommer fra utdanningsprogrammene service og samferdsel og helse og sosialfag. Årsaken til det store antallet som ikke greier å gjennomføre Vg3 påbygging er flere, blant annet mangel på læreplasser, at det blir for krevende eller at undervisningsopplegget blir for teoretisk.

· Det er igangsatt et arbeid i gjennom prosjektet flere gjennom for å finne årsaken til at så mange enten avbryter opplæringen eller ikke består på Vg3 påbygging. Resultatet fra dette arbeidet kan ha konsekvenser for hvordan tilbudet organiseres neste skoleår.

2.15.3 Studiespesialisering med formgivingsfag

Kapasitet 2009/2010, foreslått kapasitet 2010/2011 Tabell 10

Studiespesialisering med formgiving
	2009			2010
	Vg1	Vg2	Vg3	Vg1	Vg2	Vg3
Ole Vig vg skole	0	0	0	0	0	0
Levanger vg skole	12	12	4	12	5	16
Verdal vg skole	6	6	3	15	9	0
Inderøy vg skole	5	3	3	0	0	0
Steinkjer vg skole	12	12	4	9	9	10
Olav Duun vg skole	0	0	6	0	0	0
Grong videregående skole	0	0	0	0	0	0
Sum	35	33	20	36	25	26
Sum Vg1, Vg2 og Vg3	77			91

2.15.4 Kapasitet

Ved innføringen av Kunnskapsløftet var det 7 skoler som kunne tilby studiespes. med formgiving. For kommende skoleår er det kun 4 skoler som har tilbudet. I tillegg er det ikke foreslått kapasitet på formgiving på Inderøy vg.skole, men at skolen får lyse ut tilbudet for å se om det er nok søkere til at skolen fortsatt kan ha tilbudet. Det samme gjelder tilbudet på Vg3 ved Verdal vg.skole. Formgivingsfaget tilbys nå kun i midt regionen i fylket. Det hadde vært ønskelig og hatt et tilbud innenfor hver region på sikt. Det tas sikte på å lyse ut tilbudet ved Olav Duun videregående neste skoleår.

2.15.5 Idrettsfag

Kapasitet 2009/2010, foreslått kapasitet 2010/2011 Tabell 11

Idrettsfag
	2009			2010
	Vg1	Vg2	Vg3/Vg4	Vg1	Vg2	Vg3/Vg4
Meråker vg skole	50	33	69	60	28	48
Meråker vg skole LL	Inkl.	20	20		20	20
Leksvik vg skole	5	5	7	0	0	3
Verdal vg skole	30	28	20	40	30	28
Steinkjer vg skole	60	55	53	60	60	62
Olav Duun vg skole	30	30	27	30	30	30
Grong vg skole	18	16	12	22	23	11
Sum	193	187	208	212	191	204
Sum Vg1, Vg2 og Vg3	585			607

2.15.6 Kapasitet

Kapasiteten på utdanningsprogrammet idrettsfag er økt med 23 elevplasser på Vg1 skoleåret 2010/2011. Meråker har fått godkjenning til å utvide antall plasser på landslinje for langrenn/skiskyting med 10 elevplasser og en økning på Verdal vg.skole med 10 elevplasser med bakgrunn i elevtallsøkningen i regionen.

Når det gjelder nye tilbud innenfor landslinjene vises til punkt 2.8 i saksdokumentet. Om finansieringen av et Vg4 innenfor idrettsfag, vises til punkt 2.9 i saksdokumentet. Det er kommet inn søknad om oppstart av spisset toppidrett innenfor håndball og orientering fra Verdal videregående skole og spisset toppidrett innenfor fotball ved Steinkjer videregående skole. Tilbudene fra de to skolene er kommentert i punktene 2.14.5 og 2.14.8 i sakdokumentet. Spisset toppidrett som tilbud i Nord-Trøndelag skal utprøves i en 4 års periode med oppstart høsten 2009. Etter at prøveperioden er over, vil ordningen med spisset toppidrett med ulike fordypninger, bli evaluert før en eventuell videreføring og utvidelse blir bestemt. Dersom nye tilbud kommer i gang fra høsten 2010, vil også disse tilbudene vare ut den vedtatte prøveperioden fram til våren 2013.

2.15.7 Musikk, dans og drama

Kapasitet 2009/2010 Tabell 12

Musikk,dans,drama	Musikk			Dans			Drama
Vg1, Vg2 og Vg3	2009			2009			2009
	Vg1	Vg2	Vg3	Vg1	Vg2	Vg3	Vg1	Vg2	Vg3
Ole Vig videregående skole	24	15	17	10	11	9
Inderøy videregående skole	27	27	22	10	6	10	20	9	12
Olav Duun videregående skole	16	16	15	14	10	11
Sum	67	59	54	34	27	30
Sum musikk (Vg1,Vg2,Vg3)			180
Sum dans (Vg1,Vg2,Vg3)						91
Sum drama (Vg1,Vg2,Vg3)									41

Totalsum: 312

Foreslått kapasitet 2010/2011 Tabell 13

Musikk,dans,drama	Musikk			Dans			Drama
Vg1, Vg2 og Vg3	2010			2010			2010
	Vg1	Vg2	Vg3	Vg1	Vg2	Vg3	Vg1	Vg2	Vg3
Ole Vig videregående skole	20	24	15	10	9	8
Inderøy videregående skole	30	25	27	14	8	4	16	20	9
Olav Duun videregående skole	16	16	15	15	14	10
Sum	76	65	57	39	31	22
Sum musikk (Vg1,Vg2,Vg3)			198
Sum dans (Vg1,Vg2,Vg3)						87
Sum drama (Vg1,Vg2,Vg3)									45

Totalsum 330

2.15.8 Kapasitet

Kapasiteten på musikk På Vg1 på Ole Vig er tatt ned fra 24 til 20 elevplasser etter ønske fra skolen selv. På Vg2 er kapasiteten på Ole Vig økt fra 15 elevplasser til 24 elevplasser 2010/2011. Dette har sin bakgrunn av at Sør-Trøndelag kjøpte plasser på VG1 inneværende skoleår. Kapasiteten på dram på Inderøy er økt med 11 elevplasser med bakgrunn i elevtallet på Vg1 inneværende skoleår. Etter ønske fra skolen er det gjort en endring i forholdet mellom Vg1 dans og drama. Til sammen er det en kapasitetsøkning innenfor hele utdanningsprogrammet på 18 elevplasser.

2.15.9 Bygg/anleggsteknikk

Kapasitet 2009/2010, foreslått kapasitet 2010/2011 Tabell 14

Bygg/anleggsteknikk
	2009			2010
	Vg1	Vg2	Vg3	Vg1	Vg2	Vg3/vg4
Ole Vig vg skole	40	59		40	52
Leksvik vg skole	7	7		8	6
Verdal vg skole	40	38		40	37
Steinkjer videregående skole	42	42		45	40
Olav Duun vg skole	40	36		36	30
Grong vg skole	13	13		12	10
Ytre Namdal vg skole	5	12		12	5
Verdal vg skole - TAF	9	9	6	6	6	15
Sum	193	211	11	199	196	15
Sum Vg1, Vg2 og Vg3/vg4	414					411

2.15.10 Kapasitet

Søkningen til bygg/anleggsteknikk holder seg stabil og det er foreslått en ca. lik kapasitet skoleåret 2010/2011. Opplæringskontoret for byggfag har signalisert at kapasiteten ser bra ut i forhold til rekrutteringsbehov innenfor de ulike fagområdene og medlemsbedrifter.

Etter signaler fra opplæringskontor for bygg/anleggsfag i Nord-Trøndelag, var det et ønske å øke kapasiteten innenfor Vg2 overflateteknikk og opprette et nytt tilbud på Verdal videregående skole. Søknaden til Verdal ble lav og for skoleåret 2010/2011 vil tilbudet bli lyst ut uten kapasitet.

2.15.11 Helse- og sosialfag

Kapasitet 2009/2010, foreslått kapasitet 2010/2011 Tabell 15

Helse og sosialfag
Vg1, Vg2 og Vg3	2009			2010
	Vg1	Vg2	Vg3	Vg1	Vg2	Vg3
Ole Vig vg skole	45	23		45	30
Leksvik vg skole	14	3		12	15
Levanger vg skole	30	45	6	36	42	6
Verdal vg skole	24	30		30	30
Inderøy vg skole	15	2		15	10
Steinkjer vg skole	60	51	20	60	71	19
Olav Duun vg skole	45	42		45	42
Grong vg. skole	12	14		12	12
Ytre Namdal vg skole	27	14		28	23
Sum	272	224	26	283	275	25
Sum Vg1, Vg2 og Vg3	523			583

2.15.12 Kapasitet

Som det går fram av kapasitetstallene er det foreslått en kraftig økning innenfor utdanningsområdet, spesielt på Vg2. Dette har sin bakgrunn i kapasitet som ble satt inneværende skoleår på Vg1. På Vg1 er kapasiteten økt med ytterligere 11 elevplasser i forhold til inneværende år. Økningen er i tråd med det rekrutteringsbehovet som sektoren trenger i årene framover. Det er en utfordring i at mange fra utdanningsprogrammet velger Vg3 påbygging i stedet for å velge læreplass. For skoleåret 2009/2010 var det 74 søkere fra helse- og sosialfag som hadde Vg3 påbygging som sitt 1.ønske.

Ved Leksvik, Inderøy og Grong videregående skoler er det foreslått en samlet kapasitet på Vg2 Barne- og ungdomsarbeid og Vg2 helsefagarbeider. Det vil være opp til skolene å fordele kapasiteten mellom de to programfagene.

Steinkjer videregående skole ønsker å opprette Vg2 helseservice fag. Fra før er det Levanger videregående skole som har tilbudet med 15 elevplasser. Det er foreslått at Steinkjer videregående skole får en samlet kapasitet på 50 elevplasser fordelt på Vg2 tilbudene barne og ungdomsarbeider, helsefagarbeider og helseservice fag.

2.15.13 Design og håndverk

Kapasitet 2009/2010, foreslått kapasitet 2010/2011 Tabell 16

Design og håndverk
Vg1, Vg2 og Vg3	2009			2010
	Vg1	Vg2	Vg3	Vg1	Vg2	Vg3
Ole Vig vg skole	20	12	0	24	15
Levanger vg skole	20	27		20	27
Verdal videregående skole	15	6	9	15	6	10
Steinkjer videregående skole	15	13		15	14
Olav Duun vg skole	24	15		24	15
Grong vg skole	8	2		8	0
Sum	102	75	11	106	77	10
Sum Vg1, Vg2 og Vg3	188			198

2.15.14 Kapasitet

Kapasiteten på utdanningsprogrammet design og håndverk økes med 10 elevplasser.

Steinkjer ønsker å tilby Vg3 interiør og eller utstillingsdesign som en konsekvens av at skolen fikk opprette Vg2 interiør og utstillingsdesign inneværende skoleår. Der er foreslått å lyse ut tilbudet uten kapasitet og avhengig av antall søkere, kan tilbudet sees opp mot tilbudet som Verdal vg. skole har.

Vg2 Duodji og Vg2 reindrift på Grong videregående skole lyses ut uten kapasitet. Dersom det kommer søkere til dette tilbudet, settes tilbudet i gang uavhengig av antall søkere. Grong vg.skole har et spesielt ansvar for å ivareta den sør-samisk i regionen.

Vg2 frisør på Olav Duun og Levanger vg.skoler beholder kapasiteten, men tilbudene har nå en maksimal kapasitet i fylket i forhold til læreplasser i følge bransjen.

Vg2 blomsterdekoratør ønskes opprettet av Mære Landbruksskole, viser i denne sammenhengen til tidligere behandling i tilbudsstruktursaken for 2008/2009 med konkludering av at tilbudet fortsatt skal tilbys kun på Levanger vg. skole.

2.15.5 Elektro

Kapasitet 2009/2010, foreslått kapasitet 2010/2011 Tabell 17

Elektrofag
	2009			2010
	Vg1	Vg2	Vg3	Vg1	Vg2	Vg3
Ole Vig vg skole	30	22	8	30	22	5
Levanger vg skole	30	25	15	30	30	15
Steinkjer videregående skole	24	20		24	20
Olav Duun vg skole	24	17	4	24	15	0
Grong vg skole	9	8		9	8
Sum	117	92	27	117	95	20
Sum Vg1, Vg2 og Vg3	236			233

2.15.6 Kapasitet

Kapasiteten på elektro er foreslått holdt på samme nivå som inneværende år. Det er imidlertid stor bekymring innenfor bransjen at kapasiteten er for høy i forhold til tilgang på læreplasser. Det er opprettet 8 elevplasser som et AOS-tilbud inneværende år. Søkningen til utdanningsprogrammet er stor med ventelister. Det er registrert at mange elever fra Vg2 elektro søker Vg3 påbygging. Det hadde også vært ønskelig og fått flere av elvene til å velge Vg2 data-elektronikk i stedet for Vg2 elenergi. Det bør vurderes om kapasiteten på Vg1 elektro skal settes ned ut fra de signaler bransjen har kommet med.

Inneværende skoleår var det drøftinger med bransjer, opplæringskontor og skoler når det gjaldt kapasitet og plassering av Vg2 automatisering. I følge opplæringskontor er kapasiteten innefor programfaget for stor i forhold til tilgang på læreplasser. I dag har Olav Duun 5 elevplasser og Levanger 10 elevplasser på Vg2 automatisering.

Det ble opprettet Vg3 tilbud på Ole Vig med 3 elevplasser, Olav Duun med 4 elevplasser og Levanger med 15 elevplasser for å imøtekomme ønsker fra skolene og intensjonsavtaler om læreplasser fra lokale bedrifter. Faget er et treårig fag i skole med 1 ½ års læretid.

I lys av å redusere antall små grupper som nevnt i saksdokumentet og antallet elevplasser ved Ole Vig og Olav Duun i dag, forslås det å legge Vg2 og Vg3 automasjon kun til Levanger videregående skole. I høringssvar fra skolene, ønsker alle skolene å opprette eller fortsette med Vg2 og Vg3 automasjon.

2.15.7 Naturbruk

Kapasitet 2009/2010, foreslått kapasitet 2010/2011 Tabell 18

Naturbruk
	2009			2010
	Vg1	Vg2	Vg3	Vg1	Vg2	Vg3
Ole Vig	0			0
Mære landbruksskole	57	77	34	57	74	34
Grong vg skole	23	23	7	24	19	12
Ytre Namdal vg skole	8	5		8	7
Sum	88	105	41	89	100	46
Sum Vg1, Vg2 og Vg3	237			235

2.15.8 Kapasitet

Kapasiteten er justert med 2 elevplasser for kommende skoleår. For Grong videregående skole kan kapasitet økes på landslinjen for sportsfiske som næring og hobby. De er tildelt 30 elevplasser på hvert nivå. Naturbruk på Ole Vig kom ikke i gang inneværende skoleår. For skoleåret

2007/2008 hadde tilbudet en kapasitet på 4 elevplasser. Det foreslås derfor ikke å lyse ut tilbudet ved Ole Vig videregående skole for skoleåret 2010/2011.

2.15.9 Restaurant og matfag

Kapasitet 2009/2010, foreslått kapasitet 2010/2011 Tabell 19

Restaurant og matfag
Vg1 og Vg2	2009		2010
	Vg1	Vg2	Vg1	Vg2
Ole Vig vg skole	24	18	24	20
Leksvik vg skole	3	7	3	2
Levanger vg skole	12	21	15	12
Verdal videregående skole	15	10	12
Steinkjer vg skole	35	20	30	20
Olav Duun vg skole	8	6	12	6
Grong vg skole	2	4	6	5
Ytre Namdal vg skole	15	9	15	15
Sum	114	95	117	80
Sum Vg1 og Vg2	209		197

2.15.10 Kapasitet

Vg2 tilbudene er delt mellom Vg2 matfag og Vg2 kokk og servitør. For kommende skoleår foreslås det at Grong og Ytre Namdal videregående skole fordeler den totale kapasiteten mellom de to tilbudene etter søkning.

I høringsutkastet ble det foreslått å gi Verdal videregående skole Vg2 matfag og Levanger videregående skole Vg2 kokk og servitør. Det er kommet fram i høringssvar at Levanger videregående skole er den eneste skolen i fylket som har utstyr til å utdanne elever innenfor fagområdet industriell matproduksjon. Det vil derfor være naturlig å øke den totale kapasiteten på Vg2 ved Levanger videregående skole slik at skolen kan ha tilbud innenfor begge Vg2 tilbudene. Den totale kapasiteten innenfor kokk og servitør er stor nok i fylket i forhold til tilgang på læreplasser er det ikke ønskelig fra bransjen å øke kapasiteten. Det foreslås derfor at Vg2 matfag lyses ut uten kapasitet og at Vg2 kokk og servitør legges til Levanger videregående skole i regionen.

2.15.11 Service og samferdsel

Kapasitet 2009/2010, foreslått kapasitet 2010/2011 Tabell 20

Service og samferdsel
Vg1 og Vg2	2009		2010
	Vg1	Vg2	Vg1	Vg2
Ole Vig vg skole	24	55	24	54
Levanger videregående skole	20	0	20	15
Verdal vg skole	20	34	24	36
Steinkjer vg skole	20	30	20	24
Olav Duun vg skole	12	24	12	24
Grong vg skole	4	4	4	4
Ytre Namdal vg skole	5	3	8	6
Sum	105	150	112	163
Sum Vg1 og Vg2	255		275

2.15.12 Kapasitet

Behovet for arbeidskraft innenfor salg, service og sikkerhet har økt sterkt de senere årene og da spesielt innenfor sikkerhetsfaget som vekter. Forslag til kapasitet for skoleåret 2010/2011ligger inn med en økning på 25 elevplasser til sammen på Vg1 og Vg2. Sett opp mot kapasitet på andre tilbud hvor lærlingsituasjonen er vanskelig, vil service og samferdsel være et utdanningsområde hvor det er naturlig å øke kapasiteten.

Levanger fikk opprettet nytt Vg1 service og samferdsel inneværende skoleår, som en konsekvens opprettes Vg2 salg, sikkerhet og service.

2.15.13 Teknisk industriell produksjon

Kapasitet 2009/2010, foreslått kapasitet 2010/2011 Tabell 21

Teknikk og industriell produksjon
	2009			2010
	Vg1	Vg2	Vg3/Vg4	Vg1	Vg2	Vg3/Vg4
Ole Vig vg skole	35	14		35	18
Leksvik vg skole	12	3		12	6
Levanger vg skole	24	20		24	20
Verdal vg skole	36	23		36	23
Steinkjer videregående skole	50	54		45	54
Olav Duun vg skole	24	35		24	35
Ytre Namdal vg skole	24	34		24	32
Levanger vg skole - TAF	6	6	11	6	6	11
Sum	211	194	11	206	194	11
Sum Vg1, Vg2 og Vg3/Vg4	416			411

2.15.14 Kapasitet

Kapasitet innenfor utdanningsprogrammet teknikk og industriell produksjon er tatt ned med 5 elevplasser på Vg1 for kommende skoleår. Det er mye som kan tyde på at kapasiteten innenfor Vg2 kjøretøy, Vg2 bilskade, lakk og karosseri og Vg2 produksjon og industriteknikk kan være noe høy i forhold til tilgang på læreplasser inneværende skoleår. Det vil bli opprettet AOS tilbud innenfor nevnte områder på til sammen 15 elevplasser.

2.15.15 Medier og kommunikasjon

Kapasitet 2009/2010, foreslått kapasitet 2010/2011 Tabell 22

Medier og kommunikasjon
Vg1, Vg2 og Vg3	2009			2010
	Vg1	Vg2	Vg3	Vg1	Vg2	Vg3
Ole Vig videregående skole	30	28	12	30	27	14
Levanger videregående skole	30	26	16	30	25	15
Steinkjer videregående skole	30	27	15	30	27	15
Olav Duun videregående skole	30	30	15	30	30	15
Sum	120	111	58	120	109	59
Sum Vg1, Vg2 og Vg3	289			288

2.15.16 Kapasitet

Kapasiteten går kraftig ned på Vg3 medier og kommunikasjon. I følge statistikk var det 30 elever fra Vg2 medier og kommunikasjon som søkte Vg3 påbygging til generell studiekompetanse i stedet for å fullføre 3. året på medier og kommunikasjon. Det er få elever som går på utdanningsprogrammet som velger å gå over til et lærefag etter Vg2. Medier og kommunikasjon er populært blant ungdommer som et utdanningstilbud for å skaffe seg studiekompetanse.

3. Andre tilbud og forhold som berører tilbudsstrukturen

3.1 Fagopplæring

Antall lærekontrakter i Nord-Trøndelag steg jevnt i perioden 2002 til 2008. Tallene for 2002 viste 374 nye lærekontrakter og dette var steget til 706 i 2008. Foreløpige tall for 2009 viser at antall nye læreplasser vil ende på i overkant av 600. Dette er en nedgang fra rekordårene 2007 og 2008, og som en konsekvens av finanskrisen og dårlige konjunkturer.

Målsettinga i Reform -94 var at en tredjedel av ungdomskullet, dvs ca 600 stk, skulle få læreplass. Når flere enn dette får læreplass kan det synes som om målet er nådd, men inne i disse tallene ligger en stor andel voksne. Dette betyr at det fortsatt er søkere som ikke får læreplass, samtidig som at det finnes noen ledige læreplasser innenfor enkelte fag. Til disse plassene finnes det ikke søkere som er kvalifiserte ut fra bedriftenes krav. Tiltak for å kvalifisere søkerne til læreplass inngår i satsingen på flere igjennom. Bedre rutiner for oppfølging av elever i overgangen mellom Vg2 i skole og læretid i bedrift vil også være et viktig innsatsområde innenfor dette prosjektet for å sikre en høgere grad av gjennomføring av videregående opplæring.

I Kunnskapsløftet er sammenhengen i det 13-årige opplæringsløpet et sentralt satsingsområde. For å lykkes med dette er man mellom annet avhengig av at antall læreplasser samsvarer med behovet den vedtatte tilbudsstruktur og elevenes valg tilsier.

I perioden 2006-2008 var samsvaret mellom elevenes ønsker og arbeidslivets kapasitet og behov bedre enn noen gang. Likevel var det en utfordring at en del søkere ikke tilfredsstilte arbeidslivets krav. I 2009 medfører finanskrisen at en større andel som ikke får læreplass. Dette gjelder først og fremst tømrer, rørlegger, elektriker, skogfaget, industrimekaniker og sveiser. I tillegg er det en god del søkere igjen i barne- og ungdomsarbeider, frisør, salgsfaget, automasjon, kokk og bilfagene. For elektriker, rørlegger og bilfagene kan de se ut som skolekapasitet er større enn det lærebedriftene selv i gode tider kan tilby.

Situasjonen innenfor elektrofagene er ekstra vanskelig i 2009 med 17 søkere som ikke har fått læreplass. Årsaken er en kombinasjon av at NTE elektro AS i år ikke tar inn lærlinger, nedkonjunktur og at kapasiteten på Vg2 elenergi er høy. Noe av problemet innen elektrofagene er at tilbudet er for smalt. Ungdommene skjønner at størst sjanse for å få læreplass er å søke Vg2 elenergi, og tilbudene på nærskolene leder også den veien. Steinkjer avd. Egge sliter med å få fordelt sine søkere på henholdsvis Vg2 elenergi og Vg2 dataelektronikk.

Satsingen på helsefagarbeiderutdanninga er godt i gang, men kommunene signaliserer at det ikke får tilstrekkelig med søkere til faget. Kommunene har redusert inntaket innenfor barn– og ungdomsarbeiderfaget og her er det en god del som ikke får læreplass. Mange av elevene fra Vg2 helsearbeider søker påbygg til studiekompetanse istedenfor læreplass. Dette er en utfordring for bransjen som mangler rekruttering. Når en samtidig vet at mange elever på påbygg stryker er det naturlig å stille spørsmål om at flere burde fått rådgivning ift. å velge læreplass .

I de tilfeller det ikke er nok læreplasser i de enkelte fag, har fylkeskommunen plikt til å opprette et alternativt Vg