Sak nr. 09/31
Årsbudsjett 2009. Fylkesrådets fordeling av fylkestingets rammer

                                                                                                                                                           

                                                                                                                                                           

Behandlet/ Behandles av

Sted

Møtedato

Sak nr.

Fylkesrådet i Nord-Trøndelag

Fylkets Hus, Steinkjer

9.2.2009

09/31

 

Saksbeh:

May-Wenche Hestø

Arkivsak:

08/02773

Arkivkode:

111

 

 

Fylkesrådsleders innstilling til vedtak:

 

  1. Fylkestingets driftsrammer i årsbudsjett 2009, jfr. FT 08/68, fordeles i samsvar med vedlegg 1 og 2. Videre fordeling av bevilgningene i vedlegg 1, foretas av administrasjonssjefen.
  2. Fylkesrådet som kollegium disponerer midler på enkeltposter i budsjettet ved vedtak i enkeltsaker. Fylkesrådet som kollegium og fylkesråder disponerer bevilgninger på enkeltkonti i budsjettet i samsvar med vedlegg 3. Disponeringen skjer gjennom møteprotokoll eller tilsagnsbrev.  For øvrig har administrasjonssjefen fullmakt til å disponere midlene i budsjettet i hht. vedtak i fylkesrådets sak 2/2003.

 

 

Fylkesrådsleders vurdering:

 

Saken er tilpasset det styringsbehov som Fylkesrådet som kollegium har i rollen som utførende organ for fylkestinget, og de behov de enkelte fylkesråder har ut fra det tildelte ledelsesansvar. Budsjettfordelingen og delegeringen er derfor strukturert ulikt i de enkelte budsjettområdene.

Fullmakt til å endre budsjettet i løpet av året innenfor hver virksomhet sin ramme, er delegert til administrasjonssjefen, (som igjen har delegert myndigheten til sektorledere/virksomhetsledere), med unntak av bevilgninger som er fordelt helt detaljert av fylkesrådet i vedlegg 2.

 

Steinkjer,  3. februar 2009

 

 

Susanne Bratli

fylkesråd for regional utvikling

(sign.)

 

for

Alf Daniel Moen

fylkesrådsleder

 

 

 


 

Saksutredning for fylkesrådet

 

Sammendrag

 

Fylkesrådet tar i denne saken stilling til hvor detaljert budsjettet for 2009 skal fastsettes av

fylkesrådet som kollegium, den enkelte fylkesråd og administrasjonssjefen. Forsalg til innstilling bygger på den fordelingen som ble gjort for budsjettet for 2008 i fylkesrådets sak 08/23. Fullmakt til å disponere bevilgningene blir også fastsatt i denne saken.

 

 

Hjemmel/Referanse for saken:

  • FT-sak 08/68 Årsbudsjett 2009 og økonomiplan 2009-12
  • FT-sak 03/27 Budsjettreglement og finansieringsreglement for Nord-Trøndelag fylkeskommune
  • FR- sak 07/169 Fullmakt til fordeling av budsjettet

·         FR-sak 03/02 Fylkesrådets delegering av anvisningsmyndighet

·         FR- sak 05/167 Tilpasning til kravene om attestasjon og anvisning

  • FT-sak 07/67 Endring av reglement for: Trafikksikkerhetsutvalget, Folkehelsekomiteen, Rådet for funksjonshemmede, Eldrerådet, Nord-Trøndelag Teater, Musikk i Nord-Trøndelag

Trykte vedlegg:

Tallvedlegg (dokument 08/02773-23)

 

Utrykt vedlegg:

FT-sak 08/68 Årsbudsjett 2009 og økonomiplan 2009-12

 

Utredning:

 

Fylkestinget gjorde den 11.12.08 vedtak om årsbudsjett 2009 og økonomiplan 2009-12 i sak 08/68. Fylkestinget gjorde i punkt 7 slikt vedtak:

”7.      Fylkesrådet og kontrollutvalget skal innen medio februar 2009 fordele

fylkestingets bevilgninger for 2009 innenfor eget ansvarsområde i samsvar med budsjettreglementet.”

I foreliggende sak blir det lagt fram forslag til fylkesrådets videre fordeling av rammene i FT 08/68, og til disponeringsfullmakt. Forslaget er i samsvar med fylkesrådets vedtak i sak 07/169, Fullmakt til fordeling av budsjettet.

De ulike nivå i budsjettprosessen er omtalt i budsjettdokumentet, avsnitt 8.3.3. Omtale av fordelingsfullmakter m.v, er omtalt i del 2.

1. Sektorvise kommentarer

I det følgende blir det gitt kommentarer for hver sektor som supplement til omtalen i budsjett 2009 og økonomiplan 2009-12.

 

Fylkesordfører og fylkesting

Sektoren 0 Fylkesordfører og fylkesting har en netto driftsramme på 14,6mill. kroner. Det er budsjettert med 0,1 mill. kroner i inntekter som gjelder refusjon fra NAV vedrørende permisjoner, slik at brutto driftsramme er 14,5 mill kroner.

Budsjettet skal dekke fylkesordførerens og fylkestingets aktivitet i 2008. Det er fylkestinget selv som i sitt budsjettvedtak vedtar netto ramme til henholdsvis fylkesordfører og fylkestinget. Det er administrasjonssjefen i samråd med fylkesordføreren som fordeler rammen ut på de enkelte budsjettposter.

Fylkesrådet har med andre ord ingen fullmakter vedrørende sektorens budsjett, og omtalen her er kun av orienterende art.

I fylkestingets budsjett inngår støtten til fylkestingsgruppene med bortimot 6,6 mill kroner, partistøtte med 2,6 mill. kroner og aktiviteten i ulike komiteer (som forretningsutvalget, Trøndelagsrådet og klagenemnda). Budsjettets utgiftsside tar også høyde for:

  • Driftsmidler til komiteledernes arbeid
  • Valgutgifter 2009
  • Økningen i partistøtten i tråd med vedtak i FT, desember 2007

Det vises for øvrig til budsjettdokumentet. 

 

Politisk virksomhet, ledelse og stab

1.1 Om sektoren

Sektor 1 Politisk virksomhet, ledelse og stab har en netto budsjettramme på 87,2 mill kroner. Det er budsjettert med 15,9 mill kroner i inntekter på sektoren. Budsjettert brutto driftsutgift er på 103,1 mill kroner.

Budsjettet skal dekke aktiviteten til:

·         Fylkesrådet

·         Administrasjonssjefen

·         Administrasjonsavdelingen herunder politisk sekretariat

  • Informasjon

Fra 2009 er Politisk sekretariat overført til administrasjonsavdelingen. Tjenesten er lagt som en tjeneste under ansvar 130000 Stab.

I tillegg til utgifter til ”drift” av sektoren selv, budsjetteres det med ulike fellesutgifter innenfor sektoren. Med fellesutgifter menes utgifter som budsjetteres og betales samlet, men som forbrukes på alle, eller noen av fylkeskommunens virksomheter.

Eksempler:

·         Innkjøp, utvikling og drift av flere gjennomgående IT-system, som økonomisystemet som benyttes av alle virksomhetene

·         Utgifter, bl.a. lisenser, for en del IT-system som benyttes innenfor for eksempel utdanning

·         Midler til personaltiltak, inkludert seniortiltak, som benyttes i alle virksomhetene

·         Midler til drift av tillitsmannsapparatet, inkludert hovedverneombud

·         Kontingenter til for eksempel KS

  • Disposisjonsposter

 

1.2 Vurdering og prioriteringer ved fordeling av rammen på ulike aktiviteter/funksjonsområder

Omprioriteringer innenfor sektorrammen og økning i budsjettrammen i FT behandling av årsbudsjettet, har medført at sektoren prioriterer følgende tiltak:

·         Endringer i komiteenes arbeidsmåte med påfølgende godtgjørelse til komitéledere

·         Ny stilling innenfor innkjøp

·         Ny stilling innenfor IT-området

·         Miljøsertifisering

·         Trainee

·         Mastergradstudier for medarbeider

·         Arbeidsmiljøundersøkelse

  • Gjennomføring av virksomhetsplaner med hovedvekt på forbedring og utvikling

Førsteprioritet i forslaget til spesifisert budsjett er å få basistjenestene til å fungere tilfredsstillende. Kravene til sektorens tjenesteyting endres kontinuerlig, og de omprioriteringer som er gjort i tjenesteytingen vil sette sektoren i stand til å gi sektorens interessenter enda bedre tjenester.

For å finansiere nye prioriterte tiltak er budsjettpostene til kjøp av konsulenttjenester redusert. I tillegg er lønnsmidler for tidl. ass. Administrasjonssjef omprioritert til gjennomføring av sektorens prioriterte tiltak.

De stadig endrede krav til sektoren samt de krav til utvikling og kvalitetsforbedring som stilles fra alle våre brukere, nødvendiggjør planer på flere områder og nivå. Planverket ”Forenkling – Kvalitet – Omdømme” er administrasjonssjefens ledergruppes sektorovergripende plan, som omfatter følgende satsingsområder:

  • Etablere bedre møteplasser og indre kommunikasjon i NTFK
  • Befeste organisasjonens innsikt i og forståelse av helhetsorganisasjonen NTFK, samt bygge kvalitet på sektorovergripende områder
  • Ha høy etisk standard på alt vårt virke
  • Fokusere på brukervennlighet: Fornye og forenkle administrative verktøy, fornye og forenkle skjema, rutiner, regelverk. Forenkle dokumenter, brev.
  • Gi enkle styringssignaler
  • Utvikle ledergruppas funksjon, arbeidsmåte, kompetanse

Sektor 1 har ansvar for mye av arbeidet med og gjennomføringen av tiltakene i planen. Dette vil medføre økte kostnader.

1.3 Tjenester og tjenesteproduksjon

Det vises til omtale i budsjettdokumentet.

 

 

Utdanning

Sektorens netto ramme for 2009 er på 825,2 mill. kroner. Dette er en nominell økning på 25,4 mill. kroner i forhold til opprinnelig budsjett 2008.

Lønns- og prisstigning, budsjettekniske endringer og endrete forutsetninger representerer netto en økning på 13 mill. kroner, slik at det økonomiske grunnlaget for tjenesteproduksjonen øker med 12,4 mill. kroner.

Økning av tjenesteproduksjon gjelder ulike tiltak får å få ”Flere gjennom”. Til sammen 11 mill. kroner er satt av til mange ulike formål knyttet til dette. Lovfestet rett til videregående opplæring for voksne med 1 mill. kroner, og opplæring for språklige minoriteter med 0,4 mill. kroner.

Med de rammer fylkestinget legger til grunn i budsjettet 2009, og økonomiplan 2009-12, vil vi makte å gjennomføre en god tjenesteproduksjon innenfor det 3-4 årige løpet for 16-18 åringene.

Det pågår et omfattende investeringsprogram ved samtlige videregående skoler. Knyttet til FT-sak 06/21 Skoler for framtida – videregående skoler i Nord-Trøndelag mot 2020 ble det vedtatt et investeringsprogram frem til 2020 på 805 mill. kroner. I økonomiplanperioden 2009-12 er investeringsprogrammet på totalt 644,7 mill. kroner. Totalbudsjettet for investeringer i 2009 er på 220,8 mill. kroner.

Med bakgrunn i de mange og omfattende byggeprosjekt legges det stor vekt på å ivareta elevene og kvaliteten i utdanningstilbudet i utbyggingsprosessen.

2. Økonomiske rammer

I 2006 vedtok fylkesrådet en ny ressurstildelingsmodell for videregående opplæring i Nord-Trøndelag (FR-sak 06/136). Denne ble ferdigstilt høsten 2006. For tilbudsstrukturen ble den tatt i bruk fra skoleåret 2006/2007, og fra 01.01.07 for resterende del av de berørte budsjettposter.

Et av vedtakene i denne saken var at modellen skulle evalueres våren 2008. Denne evalueringen er nå gjennomført.

Samtidig som politiske prioriteringen skal komme bedre fram i modellen har målsettingen for evalueringen blant annet vært å ytterligere forenkle ressursfordelingen og gi skolene en større grad av økonomisk ansvar og handlingsrom i sitt planleggingsarbeide. Modellen skal også gi ytterligere forutsigbarhet og sørge for at skolene vet hva som kommer av ressurser hvert år, herunder tildeling av minimumsressurs primo mai for kommende skoleår.

Med utgangspunkt i mål om å få synliggjort de politiske prioriteringene bedre, samt et ønske om forenkling av modellen støttet fylkesrådet forslaget om å gå bort i fra tildeling av rammetimer og at det i stedet gis et kronebeløp pr elver pr utdanningsprogram. Dette gjelder også forslaget om at det i modellen fortsatt tas hensyn til at det er forskjellig gjennomsnittslønn på skolene. Fylkesrådet støttet også forslaget om at stimuleringsmidler til små grupper differensier mellom det som er smale tilbud, det vil si tilbud som gis bare en plass i fylket og det som er distriktspolitikk gjennom distriktsskoler og spesialistskoler. Et bredt tilbud ute i distriktene ivaretas også, noe fylkesrådets ønske er at flest mulig elever skal slippe å flytte på hybel for tidlig.

En slik omlegging har ført til at det er blitt jobbet fram en ny konkret ressursberegning av modellen, og som er brukt i forbindelse med rammetildelingen for 2009.

2.1 Fordeling på ansvarsområder

Fordeling av netto driftsramme 2009

(Tall i tusen)

 

 

Virksomhet:

 

Beløp:

20 AVGO/Fylkesutd.sjefen

158 865

21 Eiendom

 

15 603

22 Meråker vgs

19 564

23 Ole Vig vgs

103 963

24 Levanger vgs

91 920

26 Verdal vgs

64 870

27 Leksvik vgs

18 838

28 Inderøy vgs

30 817

29 Mære landbr.skole

31 747

30 Steinkjer vgs, avd. Guldbergaunet

82 504

31 Steinkjer vgs, avd.Egge

 

41 713

32 Olav Duun vgs

92 553

34 Grong vgs

34 299

35 Ytre Namdal vgs

37 932

SUM

 

825 188

 

3 Utfordringer, mål og prioriteringer.

3.1 Mål og utfordringer i planperioden

Utdanningssektoren representerer et område med store utfordringer, endringskrav og eksternt press. Tiden vi er inne i, fremstår som en kompleks sammenstilling av eksterne og interne utfordringer og krav av dimensjoner vi tidligere ikke har sett. Henviser til budsjett 2009, økonomiplan 2009-12 side 17, avsnitt 1.2.1.

3.2 Omstillingsutfordringer

I økonomiplan 2008-11 lå det inne at sektoren må omprioritere 17,7 mill. kroner for å løse prioriterte oppgaver i utdanningssektoren. Omprioriteringen gjøres ved følgende tiltak:

  • Elevkapasiteten er fra skoleåret 2008 – 2009 redusert med ca. 170 elevplasser. Kun en liten del av dette skyldes reduksjon i samlet elevtall.
  • Tildeling av rammer for spesielle tiltak er redusert.
  • Skolene omstiller for 5,5 mill. kroner jfr. FT vedtak ved å overføre ressurser fra timer hvor lærerne er frigjort fra planlagt undervisning til timer hvor lærerne er fraværende fra planlagt undervisning.

Driftsrapportene fra 2008 viser at skolene i forskjellig grad har løst de utfordringene omstillingen medfører. Omdisponering og styring av lærernes arbeidstid for å sikre at ressursene brukes der elevene er til stede, krever nye arbeidsmåter for planlegging av timer til undervisning.

De omprioriterte midlene vil for våren 2009 bli brukt til å dekke opp behovet for kompetanseheving, utvikling av nye tilbud og internasjonalisering. Øremerkede statlige midler til kompetanseheving knyttet til implementering av Kunnskapsløftet faller bort i 2009. Et godt system for etter- og videreutdanning er svært viktig for utvikling av lærernes kompetanse og kvaliteten i opplæringa. Dette arbeidet vil derfor ha høy prioritet.

3.3 Pedagogisk funksjonelle skoleanlegg.

Prioritering ved gjennomføring av investeringsprogrammet ”Skoler for framtida – videregående skoler i Nord-Trøndelag mot 2020”, opprinnelig vedtatt i 2006 til totalt 805 mill. kroner, sikrer de videregående skoler en utvikling av skoleanleggene som en pedagogisk funksjonell læringsarena.

Opprinnelig vedtatt investeringsprogram er senere supplert med investeringsrammer for energi- og miljøtiltak knyttet til oppnåelse av nasjonale og regionale mål energibruk og klimautslipp.

4. Tjenester og tjenesteproduksjon

4.1 Kommentarer til tjenesteområder

Det henvises til budsjett 2009 og økonomiplan 2009-12, sidene 19 – 22 når det gjelder kommentarer til tjenesteområdene.

4.1.1 Ordinær skoledrift

Skolenes budsjettrammer

Forslaget til skolenes budsjettrammer er med utgangspunkt i aktiviteten for opplæringsåret 2008/2009, og innføring av endring av ressurstildeling som nevnt tidligere. Ved endelig fastsetting av opplæringstilbudet for 2009/2010 endres skolenes budsjettrammer for høsten 2009 basert på endring i aktivitet.

4.1.2 Særskilt tilrettelegging

Spesialundervisning vil som tidligere bli organisert gjennom tilrettelagt Vg1, Vg2 og Vg3, og med opplæring etter individuelle opplæringsplaner. Oppretting av egne klasser/grupper vurderes i forhold til behov som framkommer ved sakkyndig tilrådning fra PPT og i samråd med skolene.

5. Investeringer

Det henvises til budsjett 2009 og økonomiplan 2009-12, sidene 24 – 29 når det gjelder kommentarer til investeringer.

Totalbudsjettet for investeringer i 2009 er på 220,8 mill. kroner.

 

Helse og sosial

1. Folkehelse - drift

Virksomheten innenfor folkehelsefeltet forutsettes opprettholdt på samme økonomiske nivå i 2009 som i 2008. Nåværende nivå inkluderer ca. 1,5 mill. kr. pr. år fra statlig finansieringsordning for folkehelsearbeid i kommunene.

Folkehelsearbeidet er i sluttfasen for en omorganisering, fra prosjektbasert satsing til fastere strukturer. I tillegg skal nye kommuner nyte godt av fylkeskommunens innsats på folkehelsefeltet.

 

2. Tannhelse - drift

Rammen i årsbudsjettet for 2009 er nominelt sett ca. 5 mill.kr. høyere enn opprinnelig budsjett for 2008, men samtidig bare litt i overkant av netto driftsutgifter for 2008.

Med en betydelig merutgift pga. flere tannlegeårsverk i 2009, må andre poster justeres tilsvarende for å oppnå økonomisk balanse.

Det budsjetteres derfor med økte egeninntekter, samt reduserte kjøp av tjenester fra private tannleger. Begge disse to tilpasningene muliggjøres av flere egne tannleger og dermed økt kapasitet. 

  • Personal:

I begynnelsen av 2009 er de fleste faste tannlegestillinger besatt. Et par tannleger er i permisjon. Det må forventes en betydelig pensjonering av tannleger i de kommende 2-4 årene.

I 2008 ble gjennomtrekken blant tannleger sterkt redusert, sammenlignet med forutgående år. Det er foreløpig heller ikke tegn til økt gjennomtrekk i år.  Det budsjetteres derfor med vesentlig høyere personalkostnader i 2009, sammenlignet med 2008.

·         Salgsinntekter fra betalende pasienter:

Salgsinntekter fra betalende voksne pasienter har i tidligere år ligget i størrelsesorden ca. 20 % av nettobudsjettet. Pga. stor tannlegegjennomtrekk og kapasitetsproblemer, er disse inntektene blitt redusert i de senere årene.

Med nåværende relativt høye bemanningsnivå bør det være mulig å øke voksenbehandlingen, og dermed egeninntektene, til tidligere nivå. Dette er viktig både av økonomiske og rekrutteringsmessige grunner.

Det budsjetteres derfor med at egeninntektene skal øke fra ca. 10 mill. kr. i 2008 til ca. 12 mill. kr. i 2009, dvs. en økning på ca. 20 %. Dette forutsetter både aktivitets- og takstøkninger.

  • Kjøpte tjenester fra private tannleger

Denne posten kom ut med en budsjettoverskridelse på hele 85 %  i 2008. Årsaker til den sterke økningen var vakanser/kapasitetsmangel blant egne tannleger, økt behandling/prioritering av rusavhengige pasienter, økt bruk av kostnadskrevende implantater til barn og ungdom, samt en relativt liberal praksis overfor enkelte grupper fritt klientell mht. valg av privat tannlege.

Årlige budsjettrammer for sektoren gir ikke grunnlag for det forbruket av kjøpte tjenester fra private som ble etablert i løpet av 2008. Med nåværende relativt høye bemanningsnivå, bør det være mulig å øke egenproduksjonen og dermed redusere disse kostnadene vesentlig.

Det budsjetteres med 6,4 mill. til slike kjøp i 2009. Dette er en økning på 1,7 mill. kr. i forhold til budsjettet for 2008, men samtidig en reduksjon på 2,2 mill. kr. i forhold til faktisk kjøp av slike tjenester i 2008. 

3. Investeringer - tannhelse

I kapitalbudsjettet er innredning og tilleggsutstyr til nye hovedtannklinikker finansiert med bare ca. 50 % av påregnelige investeringskostnader. Klinikkene både i Stjørdal, Levanger og Rørvik forventes åpnet i løpet av 2009. Resterende finansieringsbehov er i størrelsesorden 1,0-2,0 mill. kr. pr. klinikk, dvs. i alt ca. 3,0 – 6,0 mill, kr.

Når tre klinikker ferdigstilles samtidig, er det neppe mulig for å finansiere ovennevnte merutgift innenfor ordinær driftsramme for 2009.

Deler av statlige utviklingsmidler kan muligens øremerkes til enkelte investeringsobjekter som forutsettes benyttet til samarbeid med private tannleger.

Det kan imidlertid likevel gjenstå et behov som må finansieres gjennom tilleggsbevilgning i 2009, eller ved at anskaffelsen av nytt utstyr til dels utsettes og tas igjen over tid.

 

 

Kultur

 

Til sektoren foreslås fordelt en netto driftsramme på 54,6 mill. kroner i 2009.

 

Rammen pr. 2 siffer ansvar fordeles seg slik:

 

Fordeling av netto driftsrammer 2009

80 Fylkeskultursjef

35,4

81 Fylkesbiblioteksjef

6,0

82 Fylkesgallerileder

1,7

83 Musikkleder

6,1

84 Teatersjef

5,4

Sum

54,6

 

Som følge av økning i statsbudsjettet har de konsoliderte museene fått 0,7 mill. kroner i økt støtte og Steinvikholmen Musikkteater har fått 0,16 mill. kroner. Fylkesbiblioteket har fått 0,3 mill. kroner, økt husleie som følge av setningsskader m.m v/ Namsos kulturhus er løftet inn med 0,6 mill. kroner, kulturminneåret 2009 0,3 mill. kroner og støtte til idretten er tilgodesett med 0,1 mill. kroner i økning. I tillegg er det overført lønnsmidler for 50% stilling fra administrasjonsavdelingen.

I forbindelse med søknader for 2009 er det fra søkere med fast plass på budsjettet, lagt inn følgende forventninger om økte driftstilskudd fra Nord-Trøndelag fylkeskommune:

Nils Aas Kunstverksted kr 450.000 mot kr 291.000 i spesifikasjonsforslaget for 2009,

Nord-Trøndelag Idrettskrets kr 2.800.000 mot kr 1.682.000 i spesifikasjonsforslaget for 2009

Midtnorsk Filmsenter kr 600.000 mot kr 207.000 i spesifikasjonsforslaget for 2009.

 

Driftssituasjonen for Musikk i Nord-Trøndelag (MiNT) og Nord-Trøndelag Teater blir meget krevende i 2009 da MINT har et merforbruk fra 2007 som i liten grad har vært mulig å ta inn i 2008. Ved MINT arbeides det med strukturendringer for å kompensere for inntektsbortfallet i forhold til pedagogiske tjenester i videregående skole og derigjennom tilpasse seg en reell driftssituasjon.

Nord-Trøndelag Teater vil gå inn i 2009 med et akkumulert merforbruk som vil kreve endrede kostnadsstrukturer i 2009 for å komme i balanse i løpet av året.

 

Viser ellers til Kultur s. 35- budsjett 2009 – økonomiplan 2009- 2012.

 

 

Regional utvikling

Til sektoren foreslås fordelt en netto driftsramme på 351,3 mill. kroner i 2009.

 

Rammen pr. 2 siffer ansvar fordeles seg slik:

 

Fordeling av netto driftsrammer 2009

70 Fylkesutviklingssjef

324,3

72 Regionalt utviklingsprogram

27,0*

Sum

351,3

 

*Regionalt utviklingsprogram omfatter i alt en sum på 139 680 000, dette inkluderer midler fra KRD og Sametinget (tospråkelighetsmidler) og egne midler

 

For 2009 er rammen for bilrutetjenester økt med 2 mill. kroner og fylkesvegvedlikehold med 2 mill. kroner utover prisveksten. Det vil til sammen bli brukt om lag 158 mill. kroner til drift og investering på fylkesveg, som er en økning i forhold til 2008 på over 30 mill. kroner. Enkelte utgifter som tidligere har vært utgiftsført på vedlikehold flyttes over til investeringsbudsjettet, og dette bidrar til å redusere gapet mellom behov og ramme på drift.  

I tillegg er rammen økt med bakgrunn i våre forpliktelser i forbindelse med forskuttering av vegprosjekt RV 769 Lænn-Sørenget og Havnekrysset på E6 i Stjørdal. Finansieringskostnadene (renter) for disse 2 prosjektene er satt til 2,5 mill. kroner i 2009.

Til vegomlegging i forbindelse med Stiklestad nasjonale kultursenter foreslås 2,2 mill. kroner, slik at fylkeskommunens bidrag nå er til sammen 12,2 mill. kroner. Dette er delvis løst ved omdisponering av midler innenfor sektoren.

Det er videre gjort interne justeringer i forhold til dekning av kostnadsøkningene på ferger og hurtigbåter. Dette er gjort ved reduksjon av regionale utviklingsmidler, samtidig som budsjetterte renteinntekter er økt med 2 mill. kroner på regionalt utviklingsfond, for å kompensere for dette.

 

For ytterligere detaljer vises til s 39-50 i økonomiplanen.

 

2. Generelt om fordelingsfullmakt

Prinsipper omkring fordeling av budsjettet er vedtatt i budsjettreglementet (FT 03/27) og i fylkesrådets sak 07/169 om fullmakt til fordeling av budsjettet. Men det er først når budsjettet fordeles at myndigheten til fylkesrådet og underliggende nivå, blir konkretisert. 

Driftsbudsjettet

Fylkesrådets myndighet til å fordele budsjettet (jfr. innstillingens punkt 1)

Vedtaket i fylkesrådets sak 07/169, Fullmakt til fordeling av budsjettet, er lagt til grunn for forslaget til innstilling.

Fylkestingets netto rammer pr. sektor fordeles videre ned på 2 siffer i ansvar, dvs. at hver virksomhet tildeles en ramme. Dette er samme detaljeringsgrad som fylkesrådet la til grunn for budsjett 2008 (FR 08/23).

Videre detaljering foretas av administrasjonssjefen.

For de ansvar og tjenester som går fram av punkt B i fylkesrådets vedtak i sak 07/169, (Begrensninger i administrasjonssjefens anvisningsmyndighet – rådene sin mulighet til å disponere midler på enkeltposter), foreslås det at fylkesrådet i samsvar med vedlegg 2 i foreliggende sak, fordeler budsjettet helt ned på detaljert nivå (16-siffer i økonomimodellen).

Dette gjelder ikke for Fylkesøkonomisjefen (ansvar 19), som omfatter fellesinntektene som fylkestinget selv har detaljert som vist på side 76 i budsjettdokumentet i FT 08/68.  

Myndighet til å foreta budsjettendringer (følger av innstillingens punkt 1)

Endring av budsjett må skje på samme nivå (samme organ) som fordelingen har skjedd på. Dette betyr at jo mer detaljert fylkesrådet fordeler fylkestingets rammer, jo flere saker om budsjettendringer vil fylkesrådet måtte behandle senere. Slik saken legges fram nå, vil administrasjonssjefen, dvs. i praksis virksomhetslederne, ha fullmakt til å endre budsjettet innenfor hver virksomhet sin totale ramme (jfr vedlegg 1), med noen unntak (vedlegg 2). 

Disponeringsfullmakt (jfr. innstillingens punkt 2 og vedlegg 3)

Disponeringsfullmakt er gitt til administrasjonssjefen. Forslag i innstillingens punkt 2 er en begrensning i den generelle fullmakten, jfr. vedlegg 3 som viser hvilke konti som fylkesrådet eller fylkesråder selv disponerer i budsjett 2009.

Investeringsbudsjettet

Investeringsbudsjettet er spesifisert på prosjekt av fylkestinget i punkt 4 (med vedlegg) i FT 08/68. Fylkesrådet har myndighet til å endre fordelingen av bevilgninger på prosjekter som fylkestinget har vedtatt, men kun innenfor hver sektors brutto investeringsramme. Det foreslås ingen slike endringer i foreliggende sak. 

Fylkesrådet kan også, for hele fylkeskommunen, øke rammen til investeringer i bygg og anlegg, såfremt denne finansieres med overføringer fra drift til investering. Fylkesrådets myndighet i dette avsnitt kan ikke delegeres videre.

Fylkesrådets myndighet til å øke sektorenes brutto investeringsramme til utstyr/maskiner, når økningen er finansiert med overføring fra drift til investering er delegert til administrasjonen i fylkesrådets sak 07/169, dvs. til den som har disponeringsfullmakten (anvisningsmyndigheten).