Sak nr. 09/31
Årsbudsjett 2009. Fylkesrådets fordeling av fylkestingets rammer
|
Behandlet/ Behandles av |
Sted |
Møtedato |
|
|
Fylkesrådet i Nord-Trøndelag |
Fylkets Hus, Steinkjer |
9.2.2009 |
09/31 |
|
Saksbeh: |
May-Wenche Hestø |
|
Arkivsak: |
08/02773 |
|
Arkivkode: |
111 |
Fylkesrådsleders
innstilling til vedtak:
Fylkesrådsleders vurdering:
Saken er tilpasset det
styringsbehov som Fylkesrådet som kollegium har i rollen som utførende organ
for fylkestinget, og de behov de enkelte fylkesråder har ut fra det tildelte
ledelsesansvar. Budsjettfordelingen og delegeringen er derfor strukturert ulikt
i de enkelte budsjettområdene.
Fullmakt til å endre budsjettet i løpet av året innenfor
hver virksomhet sin ramme, er delegert til administrasjonssjefen, (som igjen
har delegert myndigheten til sektorledere/virksomhetsledere), med unntak av
bevilgninger som er fordelt helt detaljert av fylkesrådet i vedlegg 2.
Steinkjer,
3. februar 2009
fylkesråd for regional utvikling
(sign.)
for
Alf Daniel Moen
fylkesrådsleder
Saksutredning
for fylkesrådet
Sammendrag
Fylkesrådet tar i denne saken stilling til hvor detaljert
budsjettet for 2009 skal fastsettes av
fylkesrådet som kollegium, den enkelte fylkesråd og
administrasjonssjefen. Forsalg til innstilling bygger på den fordelingen som
ble gjort for budsjettet for 2008 i fylkesrådets sak 08/23. Fullmakt til å
disponere bevilgningene blir også fastsatt i denne saken.
Hjemmel/Referanse for saken:
·
FR-sak 03/02 Fylkesrådets delegering av
anvisningsmyndighet
·
FR- sak 05/167 Tilpasning til kravene om
attestasjon og anvisning
Trykte vedlegg:
Tallvedlegg (dokument
08/02773-23)
Utrykt vedlegg:
FT-sak 08/68 Årsbudsjett 2009 og økonomiplan 2009-12
Utredning:
Fylkestinget gjorde den 11.12.08
vedtak om årsbudsjett 2009 og økonomiplan 2009-12 i sak 08/68. Fylkestinget
gjorde i punkt 7 slikt vedtak:
”7.
Fylkesrådet og kontrollutvalget skal innen medio februar 2009 fordele
fylkestingets bevilgninger
for 2009 innenfor eget ansvarsområde i samsvar med budsjettreglementet.”
I foreliggende sak blir det lagt fram forslag til fylkesrådets videre fordeling av rammene i FT 08/68, og til disponeringsfullmakt. Forslaget er i samsvar med fylkesrådets vedtak i sak 07/169, Fullmakt til fordeling av budsjettet.
De ulike nivå i
budsjettprosessen er omtalt i budsjettdokumentet, avsnitt 8.3.3. Omtale av
fordelingsfullmakter m.v, er omtalt i del 2.
I det følgende blir det gitt kommentarer for hver sektor som
supplement til omtalen i budsjett 2009 og økonomiplan 2009-12.
Sektoren 0 Fylkesordfører og fylkesting har en netto driftsramme på 14,6mill. kroner. Det er budsjettert med 0,1 mill. kroner i inntekter som gjelder refusjon fra NAV vedrørende permisjoner, slik at brutto driftsramme er 14,5 mill kroner.
Budsjettet skal dekke
fylkesordførerens og fylkestingets aktivitet i 2008. Det er fylkestinget selv som i sitt budsjettvedtak vedtar netto ramme til
henholdsvis fylkesordfører og fylkestinget. Det er administrasjonssjefen i
samråd med fylkesordføreren som fordeler rammen ut på de enkelte
budsjettposter.
Fylkesrådet har med andre ord ingen fullmakter vedrørende sektorens
budsjett, og omtalen her er kun av orienterende art.
I fylkestingets budsjett inngår støtten til fylkestingsgruppene med bortimot 6,6 mill kroner, partistøtte med 2,6 mill. kroner og aktiviteten i ulike komiteer (som forretningsutvalget, Trøndelagsrådet og klagenemnda). Budsjettets utgiftsside tar også høyde for:
Det vises for øvrig til
budsjettdokumentet.
Sektor 1 Politisk virksomhet, ledelse og stab har en netto budsjettramme på 87,2 mill kroner. Det er budsjettert med 15,9 mill kroner i inntekter på sektoren. Budsjettert brutto driftsutgift er på 103,1 mill kroner.
Budsjettet skal dekke aktiviteten til:
· Fylkesrådet
· Administrasjonssjefen
· Administrasjonsavdelingen herunder politisk sekretariat
Fra 2009 er Politisk sekretariat overført til administrasjonsavdelingen. Tjenesten er lagt som en tjeneste under ansvar 130000 Stab.
I tillegg til utgifter til ”drift” av sektoren selv, budsjetteres det med ulike fellesutgifter innenfor sektoren. Med fellesutgifter menes utgifter som budsjetteres og betales samlet, men som forbrukes på alle, eller noen av fylkeskommunens virksomheter.
Eksempler:
· Innkjøp, utvikling og drift av flere gjennomgående IT-system, som økonomisystemet som benyttes av alle virksomhetene
· Utgifter, bl.a. lisenser, for en del IT-system som benyttes innenfor for eksempel utdanning
· Midler til personaltiltak, inkludert seniortiltak, som benyttes i alle virksomhetene
· Midler til drift av tillitsmannsapparatet, inkludert hovedverneombud
· Kontingenter til for eksempel KS
1.2 Vurdering og prioriteringer ved fordeling av rammen
på ulike aktiviteter/funksjonsområder
Omprioriteringer innenfor sektorrammen og økning i budsjettrammen i FT behandling av årsbudsjettet, har medført at sektoren prioriterer følgende tiltak:
· Endringer i komiteenes arbeidsmåte med påfølgende godtgjørelse til komitéledere
· Ny stilling innenfor innkjøp
· Ny stilling innenfor IT-området
· Miljøsertifisering
· Trainee
· Mastergradstudier for medarbeider
· Arbeidsmiljøundersøkelse
Førsteprioritet i forslaget til spesifisert budsjett er å få basistjenestene til å fungere tilfredsstillende. Kravene til sektorens tjenesteyting endres kontinuerlig, og de omprioriteringer som er gjort i tjenesteytingen vil sette sektoren i stand til å gi sektorens interessenter enda bedre tjenester.
For å finansiere nye prioriterte tiltak er budsjettpostene til kjøp av konsulenttjenester redusert. I tillegg er lønnsmidler for tidl. ass. Administrasjonssjef omprioritert til gjennomføring av sektorens prioriterte tiltak.
Sektor 1 har ansvar for mye av arbeidet med
og gjennomføringen av tiltakene i planen. Dette vil medføre økte kostnader.
1.3 Tjenester
og tjenesteproduksjon
Det vises til omtale i budsjettdokumentet.
Sektorens netto ramme
for 2009 er på 825,2 mill. kroner. Dette er en nominell økning på 25,4 mill.
kroner i forhold til opprinnelig budsjett 2008.
Lønns- og
prisstigning, budsjettekniske endringer og endrete forutsetninger representerer
netto en økning på 13 mill. kroner, slik at det økonomiske grunnlaget for
tjenesteproduksjonen øker med 12,4 mill. kroner.
Økning av
tjenesteproduksjon gjelder ulike tiltak får å få ”Flere gjennom”. Til sammen 11
mill. kroner er satt av til mange ulike formål knyttet til dette. Lovfestet
rett til videregående opplæring for voksne med 1 mill. kroner, og opplæring for
språklige minoriteter med 0,4 mill. kroner.
Med de rammer
fylkestinget legger til grunn i budsjettet 2009, og økonomiplan 2009-12, vil vi
makte å gjennomføre en god tjenesteproduksjon innenfor det 3-4 årige løpet for
16-18 åringene.
Det pågår et
omfattende investeringsprogram ved samtlige videregående skoler. Knyttet til
FT-sak 06/21 Skoler for framtida – videregående skoler i Nord-Trøndelag mot
2020 ble det vedtatt et investeringsprogram frem til 2020 på 805 mill.
kroner. I økonomiplanperioden 2009-12 er investeringsprogrammet på totalt 644,7
mill. kroner. Totalbudsjettet for investeringer i 2009 er på 220,8 mill.
kroner.
Med bakgrunn i de
mange og omfattende byggeprosjekt legges det stor vekt på å ivareta elevene og
kvaliteten i utdanningstilbudet i utbyggingsprosessen.
2. Økonomiske rammer
I 2006 vedtok
fylkesrådet en ny ressurstildelingsmodell for videregående opplæring i
Nord-Trøndelag (FR-sak 06/136). Denne ble ferdigstilt høsten 2006. For
tilbudsstrukturen ble den tatt i bruk fra skoleåret 2006/2007, og fra 01.01.07
for resterende del av de berørte budsjettposter.
Et av vedtakene i
denne saken var at modellen skulle evalueres våren 2008. Denne evalueringen er
nå gjennomført.
Samtidig som
politiske prioriteringen skal komme bedre fram i modellen har målsettingen for
evalueringen blant annet vært å ytterligere forenkle ressursfordelingen og gi
skolene en større grad av økonomisk ansvar og handlingsrom i sitt
planleggingsarbeide. Modellen skal også gi ytterligere forutsigbarhet og sørge
for at skolene vet hva som kommer av ressurser hvert år, herunder tildeling av
minimumsressurs primo mai for kommende skoleår.
Med utgangspunkt i
mål om å få synliggjort de politiske prioriteringene bedre, samt et ønske om
forenkling av modellen støttet fylkesrådet forslaget om å gå bort i fra
tildeling av rammetimer og at det i stedet gis et kronebeløp pr elver pr
utdanningsprogram. Dette gjelder også forslaget om at det i modellen fortsatt
tas hensyn til at det er forskjellig gjennomsnittslønn på skolene. Fylkesrådet
støttet også forslaget om at stimuleringsmidler til små grupper differensier
mellom det som er smale tilbud, det vil si tilbud som gis bare en plass i
fylket og det som er distriktspolitikk gjennom distriktsskoler og
spesialistskoler. Et bredt tilbud ute i distriktene ivaretas også, noe
fylkesrådets ønske er at flest mulig elever skal slippe å flytte på hybel for
tidlig.
En slik omlegging har
ført til at det er blitt jobbet fram en ny konkret ressursberegning av
modellen, og som er brukt i forbindelse med rammetildelingen for 2009.
2.1 Fordeling på ansvarsområder
|
Fordeling av netto driftsramme 2009 |
||
|
(Tall i tusen) |
|
|
|
Virksomhet: |
|
Beløp: |
|
20 AVGO/Fylkesutd.sjefen |
158 865 |
|
|
21 Eiendom |
|
15 603 |
|
22 Meråker vgs |
19 564 |
|
|
23 Ole Vig vgs |
103 963 |
|
|
24 Levanger vgs |
91 920 |
|
|
26 Verdal vgs |
64 870 |
|
|
27 Leksvik vgs |
18 838 |
|
|
28 Inderøy vgs |
30 817 |
|
|
29 Mære landbr.skole |
31 747 |
|
|
30 Steinkjer vgs, avd. Guldbergaunet |
82 504 |
|
|
31
Steinkjer vgs, avd.Egge |
|
41 713 |
|
32
Olav Duun vgs |
92
553 |
|
|
34 Grong vgs |
34
299 |
|
|
35 Ytre Namdal vgs |
37
932 |
|
|
SUM |
|
825 188 |
3 Utfordringer,
mål og prioriteringer.
3.1
Mål og utfordringer i planperioden
Utdanningssektoren representerer et område med store utfordringer,
endringskrav og eksternt press. Tiden vi er inne i, fremstår som en kompleks sammenstilling
av eksterne og interne utfordringer og krav av dimensjoner vi tidligere ikke
har sett. Henviser til budsjett 2009, økonomiplan 2009-12 side 17, avsnitt
1.2.1.
3.2 Omstillingsutfordringer
I økonomiplan 2008-11 lå det inne at sektoren må omprioritere 17,7
mill. kroner for å løse prioriterte oppgaver i utdanningssektoren.
Omprioriteringen gjøres ved følgende tiltak:
Driftsrapportene fra 2008 viser at skolene i forskjellig grad har løst
de utfordringene omstillingen medfører. Omdisponering og styring av lærernes
arbeidstid for å sikre at ressursene brukes der elevene er til stede, krever
nye arbeidsmåter for planlegging av timer til undervisning.
De omprioriterte midlene vil for våren 2009 bli brukt til å dekke opp
behovet for kompetanseheving, utvikling av nye tilbud og internasjonalisering.
Øremerkede statlige midler til kompetanseheving knyttet til implementering av
Kunnskapsløftet faller bort i 2009. Et godt system for etter- og
videreutdanning er svært viktig for utvikling av lærernes kompetanse og
kvaliteten i opplæringa. Dette arbeidet vil derfor ha høy prioritet.
3.3 Pedagogisk funksjonelle
skoleanlegg.
Prioritering ved gjennomføring av investeringsprogrammet ”Skoler for
framtida – videregående skoler i Nord-Trøndelag mot
Opprinnelig vedtatt investeringsprogram er senere supplert med
investeringsrammer for energi- og miljøtiltak knyttet til oppnåelse av
nasjonale og regionale mål energibruk og klimautslipp.
4. Tjenester og tjenesteproduksjon
4.1 Kommentarer til
tjenesteområder
Det henvises til budsjett 2009 og økonomiplan 2009-12, sidene 19 – 22
når det gjelder kommentarer til tjenesteområdene.
4.1.1 Ordinær skoledrift
Skolenes budsjettrammer
Forslaget til skolenes budsjettrammer er med utgangspunkt i aktiviteten
for opplæringsåret 2008/2009, og innføring av endring av ressurstildeling som
nevnt tidligere. Ved endelig fastsetting av opplæringstilbudet for 2009/2010
endres skolenes budsjettrammer for høsten 2009 basert på endring i aktivitet.
4.1.2 Særskilt
tilrettelegging
Spesialundervisning vil som tidligere bli organisert gjennom
tilrettelagt Vg1, Vg2 og Vg3, og med opplæring etter individuelle
opplæringsplaner. Oppretting av egne klasser/grupper vurderes i forhold til
behov som framkommer ved sakkyndig tilrådning fra PPT og i samråd med skolene.
5. Investeringer
Det henvises til budsjett 2009 og økonomiplan 2009-12, sidene 24 – 29
når det gjelder kommentarer til investeringer.
Totalbudsjettet for investeringer i 2009 er på 220,8 mill. kroner.
Virksomheten innenfor folkehelsefeltet forutsettes opprettholdt på samme økonomiske nivå i 2009 som i 2008. Nåværende nivå inkluderer ca. 1,5 mill. kr. pr. år fra statlig finansieringsordning for folkehelsearbeid i kommunene.
Folkehelsearbeidet er i sluttfasen for en omorganisering, fra prosjektbasert satsing til fastere strukturer. I tillegg skal nye kommuner nyte godt av fylkeskommunens innsats på folkehelsefeltet.
Rammen i årsbudsjettet for 2009 er nominelt sett ca. 5 mill.kr. høyere enn opprinnelig budsjett for 2008, men samtidig bare litt i overkant av netto driftsutgifter for 2008.
Med en betydelig merutgift pga. flere tannlegeårsverk i 2009, må andre poster justeres tilsvarende for å oppnå økonomisk balanse.
Det budsjetteres derfor med økte egeninntekter, samt reduserte kjøp av tjenester fra private tannleger. Begge disse to tilpasningene muliggjøres av flere egne tannleger og dermed økt kapasitet.
I begynnelsen av 2009 er de fleste faste tannlegestillinger besatt. Et par tannleger er i permisjon. Det må forventes en betydelig pensjonering av tannleger i de kommende 2-4 årene.
I 2008 ble gjennomtrekken blant tannleger sterkt redusert, sammenlignet med forutgående år. Det er foreløpig heller ikke tegn til økt gjennomtrekk i år. Det budsjetteres derfor med vesentlig høyere personalkostnader i 2009, sammenlignet med 2008.
· Salgsinntekter fra betalende pasienter:
Salgsinntekter fra betalende voksne pasienter har i tidligere år ligget i størrelsesorden ca. 20 % av nettobudsjettet. Pga. stor tannlegegjennomtrekk og kapasitetsproblemer, er disse inntektene blitt redusert i de senere årene.
Med nåværende relativt høye bemanningsnivå bør det være mulig å øke voksenbehandlingen, og dermed egeninntektene, til tidligere nivå. Dette er viktig både av økonomiske og rekrutteringsmessige grunner.
Det budsjetteres derfor med at egeninntektene skal øke fra ca. 10 mill. kr. i 2008 til ca. 12 mill. kr. i 2009, dvs. en økning på ca. 20 %. Dette forutsetter både aktivitets- og takstøkninger.
Denne posten kom ut med en budsjettoverskridelse på hele 85 % i 2008. Årsaker til den sterke økningen var vakanser/kapasitetsmangel blant egne tannleger, økt behandling/prioritering av rusavhengige pasienter, økt bruk av kostnadskrevende implantater til barn og ungdom, samt en relativt liberal praksis overfor enkelte grupper fritt klientell mht. valg av privat tannlege.
Årlige budsjettrammer for sektoren gir ikke grunnlag for det forbruket av kjøpte tjenester fra private som ble etablert i løpet av 2008. Med nåværende relativt høye bemanningsnivå, bør det være mulig å øke egenproduksjonen og dermed redusere disse kostnadene vesentlig.
Det budsjetteres med 6,4 mill. til slike kjøp i 2009. Dette er en økning på 1,7 mill. kr. i forhold til budsjettet for 2008, men samtidig en reduksjon på 2,2 mill. kr. i forhold til faktisk kjøp av slike tjenester i 2008.
I kapitalbudsjettet er innredning og tilleggsutstyr til nye hovedtannklinikker finansiert med bare ca. 50 % av påregnelige investeringskostnader. Klinikkene både i Stjørdal, Levanger og Rørvik forventes åpnet i løpet av 2009. Resterende finansieringsbehov er i størrelsesorden 1,0-2,0 mill. kr. pr. klinikk, dvs. i alt ca. 3,0 – 6,0 mill, kr.
Når tre klinikker ferdigstilles samtidig, er det neppe mulig for å finansiere ovennevnte merutgift innenfor ordinær driftsramme for 2009.
Deler av statlige utviklingsmidler kan muligens øremerkes til enkelte investeringsobjekter som forutsettes benyttet til samarbeid med private tannleger.
Det kan imidlertid likevel gjenstå et behov som må finansieres gjennom tilleggsbevilgning i 2009, eller ved at anskaffelsen av nytt utstyr til dels utsettes og tas igjen over tid.
Til sektoren foreslås fordelt en netto driftsramme på 54,6 mill. kroner i 2009.
Rammen pr. 2 siffer ansvar fordeles seg slik:
|
Fordeling av netto driftsrammer 2009 |
|
|
80 Fylkeskultursjef |
35,4 |
|
81 Fylkesbiblioteksjef |
6,0 |
|
82 Fylkesgallerileder |
1,7 |
|
83 Musikkleder |
6,1 |
|
84 Teatersjef |
5,4 |
|
Sum |
54,6 |
Som følge av økning i statsbudsjettet har de konsoliderte museene fått 0,7 mill. kroner i økt støtte og Steinvikholmen Musikkteater har fått 0,16 mill. kroner. Fylkesbiblioteket har fått 0,3 mill. kroner, økt husleie som følge av setningsskader m.m v/ Namsos kulturhus er løftet inn med 0,6 mill. kroner, kulturminneåret 2009 0,3 mill. kroner og støtte til idretten er tilgodesett med 0,1 mill. kroner i økning. I tillegg er det overført lønnsmidler for 50% stilling fra administrasjonsavdelingen.
I forbindelse med søknader for 2009 er det fra søkere med fast plass på budsjettet, lagt inn følgende forventninger om økte driftstilskudd fra Nord-Trøndelag fylkeskommune:
Nils Aas Kunstverksted kr 450.000 mot kr 291.000 i spesifikasjonsforslaget for 2009,
Nord-Trøndelag Idrettskrets kr 2.800.000 mot kr 1.682.000 i spesifikasjonsforslaget for 2009
Midtnorsk Filmsenter kr 600.000 mot kr 207.000 i spesifikasjonsforslaget for 2009.
Driftssituasjonen for Musikk i Nord-Trøndelag (MiNT) og Nord-Trøndelag Teater blir meget krevende i 2009 da MINT har et merforbruk fra 2007 som i liten grad har vært mulig å ta inn i 2008. Ved MINT arbeides det med strukturendringer for å kompensere for inntektsbortfallet i forhold til pedagogiske tjenester i videregående skole og derigjennom tilpasse seg en reell driftssituasjon.
Nord-Trøndelag Teater vil gå inn i 2009 med et akkumulert merforbruk som vil kreve endrede kostnadsstrukturer i 2009 for å komme i balanse i løpet av året.
Viser ellers til Kultur s. 35- budsjett 2009 – økonomiplan 2009- 2012.
Til sektoren foreslås fordelt en netto driftsramme på 351,3 mill. kroner i 2009.
Rammen pr. 2 siffer ansvar fordeles seg slik:
|
Fordeling av netto
driftsrammer 2009 |
|
|
70 Fylkesutviklingssjef |
324,3 |
|
27,0* |
|
|
Sum |
351,3 |
*Regionalt utviklingsprogram omfatter i alt en sum på 139 680 000, dette inkluderer midler fra KRD og Sametinget (tospråkelighetsmidler) og egne midler
For 2009 er rammen
for bilrutetjenester økt med 2 mill. kroner og fylkesvegvedlikehold
med 2 mill. kroner utover prisveksten. Det vil til
sammen bli brukt om lag 158 mill. kroner til drift og investering på fylkesveg,
som er en økning i forhold til 2008 på over 30 mill. kroner. Enkelte utgifter som tidligere
har vært utgiftsført på vedlikehold flyttes over til investeringsbudsjettet, og
dette bidrar til å redusere gapet mellom behov og ramme på drift.
I
tillegg er rammen økt med
bakgrunn i våre forpliktelser i forbindelse med forskuttering av vegprosjekt RV
769 Lænn-Sørenget og Havnekrysset på E6 i Stjørdal. Finansieringskostnadene
(renter) for disse 2 prosjektene er satt til 2,5 mill. kroner i 2009.
Til vegomlegging i
forbindelse med Stiklestad nasjonale kultursenter foreslås 2,2 mill. kroner,
slik at fylkeskommunens bidrag nå er til sammen 12,2 mill. kroner. Dette er delvis løst ved omdisponering av midler innenfor
sektoren.
Det er videre gjort interne justeringer i forhold til dekning av kostnadsøkningene på ferger og hurtigbåter. Dette er gjort ved reduksjon av regionale utviklingsmidler, samtidig som budsjetterte renteinntekter er økt med 2 mill. kroner på regionalt utviklingsfond, for å kompensere for dette.
For ytterligere detaljer vises til s 39-50 i økonomiplanen.
Prinsipper omkring fordeling av
budsjettet er vedtatt i budsjettreglementet (FT 03/27) og i fylkesrådets sak
07/169 om fullmakt til fordeling av budsjettet. Men det er først når budsjettet
fordeles at myndigheten til fylkesrådet og underliggende nivå, blir
konkretisert.
Fylkesrådets myndighet til å fordele budsjettet (jfr.
innstillingens punkt 1)
Vedtaket i fylkesrådets sak 07/169, Fullmakt til fordeling av budsjettet,
er lagt til grunn for forslaget til innstilling.
Fylkestingets netto rammer pr.
sektor fordeles videre ned på 2 siffer i ansvar, dvs. at hver virksomhet
tildeles en ramme. Dette er samme detaljeringsgrad som fylkesrådet la til grunn
for budsjett 2008 (FR 08/23).
Videre detaljering foretas av
administrasjonssjefen.
For de ansvar og tjenester som går fram av punkt B
i fylkesrådets vedtak i sak 07/169, (Begrensninger i administrasjonssjefens
anvisningsmyndighet – rådene sin mulighet til å disponere midler på
enkeltposter), foreslås det at fylkesrådet i samsvar med vedlegg 2 i
foreliggende sak, fordeler budsjettet helt ned på detaljert nivå (16-siffer i
økonomimodellen).
Dette gjelder ikke for Fylkesøkonomisjefen (ansvar
19), som omfatter fellesinntektene som fylkestinget selv har detaljert som vist
på side 76 i budsjettdokumentet i FT 08/68.
Myndighet til å foreta
budsjettendringer (følger av innstillingens punkt 1)
Endring av budsjett må skje på samme nivå (samme
organ) som fordelingen har skjedd på. Dette betyr at jo mer detaljert
fylkesrådet fordeler fylkestingets rammer, jo flere saker om budsjettendringer
vil fylkesrådet måtte behandle senere. Slik saken legges fram nå, vil
administrasjonssjefen, dvs. i praksis virksomhetslederne, ha fullmakt til å
endre budsjettet innenfor hver virksomhet sin totale ramme (jfr vedlegg 1), med
noen unntak (vedlegg 2).
Disponeringsfullmakt (jfr.
innstillingens punkt 2 og vedlegg 3)
Disponeringsfullmakt er gitt
til administrasjonssjefen. Forslag i innstillingens punkt 2 er en begrensning i
den generelle fullmakten, jfr. vedlegg 3 som viser hvilke konti som fylkesrådet
eller fylkesråder selv disponerer i budsjett 2009.
Investeringsbudsjettet
Investeringsbudsjettet er
spesifisert på prosjekt av fylkestinget i punkt 4 (med vedlegg) i FT 08/68.
Fylkesrådet har myndighet til å endre fordelingen av bevilgninger på prosjekter
som fylkestinget har vedtatt, men kun innenfor hver sektors brutto
investeringsramme. Det foreslås ingen slike endringer i foreliggende sak.
Fylkesrådet kan også,
for hele fylkeskommunen, øke rammen til investeringer i bygg og anlegg, såfremt
denne finansieres med overføringer fra drift til investering. Fylkesrådets
myndighet i dette avsnitt kan ikke delegeres videre.