Yrkesopplæringsnemnda, sak nr. 08/1

Saksutredning for Yrkesopplæringsnemnda

Hjemmel/Referanse for saken:

Vedtak i Yrkesopplæ= ringsnemnda

YON sak 20/2004

YON sak 6/2007

Opplæringsloven

§ 4-8 Oppgåven= e til fylkeskommunen knytte til fag- og yrkesopplæringa

Utrykte vedlegg:

1. YON sak 20/2004

2. YON sak 6/2007

3. Lærlingundersøkelsen 2006

4.&n= bsp; Opplæringsloven

= Sammendrag

Veiledningsbesøk i selvstendige lærebedrifter og opplæringskontor er gjennomf&osla= sh;rt med bakgrunn i vedtak i Yrkesopplæringsnemnda sak nr 20/2004 og 6/2007.

Totalt er det gjennomf&os= lash;rt 31 besøk etter fastsatt mal i selvstendige lærebedrifter og 5 besøk i opplærlingkontor. 40% av de selvstendige lærebedriftene er til nå besøkt. Dette arbeidet forstett= er imidlertid videre og det tas sikte på å få gjennomf&oslas= h;rt besøkene så snart det er kapasitet til dette, fortrinnsvis i løpet av 2008.

Samtlige bedrifter og opplæringskontor har fått et notat fra møtet som beskriv= er hvordan saksbehandler oppfatter opplæringen i bedriften innen temaene: planlegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon. Vektleggingen innen disse temaene kan ha variert ut fra lærebedriftenes antatte beh= ov og ønsker.

I 39 % av de besøk= te selvstendige lærebedriften er det behov for videre oppfølging. Dette viser at det vil være riktig å prioritere dette arbeidet i fremtiden. Samtidig er det viktig å påpeke at mange av de selvstendige lærebedrifter har utarbeidet egne gode rutiner og system= er for å gjennomføre opplæringen.

Disse resultatene er ikke= basert på noe vitenskaplig grunnlag, med ut fra saksbehandlernes egen individuelle vurdering etter bedriftsbesøkene.

Oppl&= aelig;ringskontorenes systemer og kvalitetssikring er i tråd med tidligere kjente kvalitetsnivå, og det bør vurderes bedriftsbesøk i medlemsbedriftene som en oppfølging av disse besøkene.

Utredning:

Veiledningsbesøk 2007

Veiledningsbesøk i selvstendige lærebedrifter og opplæringskontor er gjennomført med bakgrunn i vedtak i Yrkesopplæringsnemnda sak nr 20/2004 og 6/2007. Dette = er også i tråd med opplæringsloven paragraf 4-8 som trå= ;dde i kraft 01.11.2007:

§ 4-8 Oppgåvene = til fylkeskommunen knytte til fag- og yrkesopplæringa

Fylkeskommunen har også oppgåver etter §§ 4-3, 4-5 og 4-6, knytte til fag- og yrkesopplæringa. I samband med godkjenning av lærebedrifter skal fylkeskommunen rettleie og følgje opp bedriftene, i tillegg til &ari= ng; kontrollere at den enkelte bedrifta fyller krava for å få godkjenning.

Høsten 2006 ble det fastsatt en felles mal og utarbeidet en veileder/presentasjon for å gjennomføre oppfølging- og veiledningsbes&oslas= h;k i selvstendige lærebedrifter og opplæringskontor. Dette for &arin= g; gjøre besøkene gjenkjennelig og for å kunne gi et bedre grunnlag for en enhetlig rapport. Veilederen for opplæringskontorene = blir i tillegg ”skreddersydd” for hvert enkelt kontor med utdrag av lærlingundersøkelsen og statistikk fra AVGO.

I løpet av 2007 er= det gjennomført 24 oppfølgings- og veiledningsbesøk i selvstendige lærebedrifter. Totalt er det gjennomført 31 besøk etter fastsatt mal.

I opplæringskontor = er det og gjennomført 4 oppfølgings- og veiledningsbesøk i 2007. Totalt er det gjennomført 5 besøk etter fastsatt mal.

I henhold til vedtak i YO= N sak 20/2004 og 6/2007 skulle alle selvstendige bedrifter som ikke hadde hatt besøk besøkes i løpet av 2007. Det har det dessverre i= kke vært kapasitet til. Det er en aktiv periode som fagopplæring er inne i med innføring av Kunnskapsløftet og et rekordår i antall tegnede lærekontrakter. Dette har medført at ikke alle oppfølgings- og veiledningsbesøkene er gjennomført ett= er intensjonen i vedtaket. Totalt er det gjennomført besøk i kun= 40% av de selvstendige lærebedriftene. Av opplæringskontorene er det gjennomført besøk i 5 av i alt 9 opplæringskontor som s= kal ha besøk. Dette arbeidet forstetter imidlertid videre, og det tas si= kte på å få gjennomført besøkene så snart= det er kapasitet til dette, fortrinnsvis i løpet av 2008. I tillegg til oppfølgings- og veiledningsbesøkene må det også settes av tid til å følge opp de bedriftene som det er avdekket behov for videre oppfølging. Denne oppfølgingen vil være viktig for at arbeidet skal få den ønskede effekten og som en kvalitetssikring i arbeidet med å heve kvaliteten på opplæ= ;ringen i bedrift.

I tillegg til oppfø= ;lgings- og veiledningsbesøkene er det også gjennomført mange bedriftsbesøk som eksempelvis i forbindelse med avklaringer rundt læreforhold og godkjenningsbesøk som ikke er registrert som op= pfølgings- og veiledningsbesøk i denne rapporten.

Spørsmålssti= llingen er i utgangspunktet den samme for de selvstendige lærebedrifter og opplæringskontorene, men med en annen vinkling: eks. hvordan lærebedriften arbeider med at: bedriften gjennomfører vurderingssamtaler hvert ½ år. og hvor= dan opplæringskontoret arbeider med at: medlemsbedriften gjennomfører vurderingssamtaler hvert ½ år.

Selvstendige lærebedrifter=

Hovedfokuset har væ= rt å danne et bilde av hvordan lærebedriftene gjennomfører opplæringen og gi konkrete tilbakemeldinger på det gjennom skriftlige rapporter. Mange selvstendige lærebedrifter har utarbeidet egne gode rutiner og system= er for å gjennomføre opplæringen. Det har derfor vært= viktig i vårt arbeid å gå inn med åpent blikk å f&ar= ing; en dialog rundt hvordan opplærlingen gjennomføres i bedriften, uten først å presentere ferdige opplegg og standarder fra vår side. Dette har bidratt til mange gode utveksling- og utviklingssamtaler med lærebedriftene. De tilbakemeldingene og det innblikket som saksbehandlere får ved å arbeide med oppsøkende virksomhet er verdifull kompetanse å ta med seg vid= ere.

I de fleste møtene= har i tillegg til saksbehandler på det aktuelle faget fra AVGO har faglig leder, ansvarlig leder og en lærling fra bedriften deltatt.

Diagrammet nedenfor viser= en oversikt over antall besøk i de ulike programområdene med behov for oppfølging og antallet ikke besøkte. Som det fremgå= r av diagrammet er det avdekket avvik i forhold til de punktene som det er satt fokus på av en slik karakter at det er nødvendig med oppfølging videre. I 39% av de besøkte selvstendige lærebedriften er det behov for et oppfølgingsbesøk. Det= te viser at det vil være riktig å prioritere dette arbeidet i fremtiden. Alle lærerbedriftene har fått et notat fra mø= tet som beskriver hvordan saksbehandler oppfatter opplæringen i bedriften innen temaene: planlegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjo= n. Vektleggingen innen disse temaene kan ha variert ut fra lærebedriften= es antatte behov og ønsker.

Felles for alle bes&oslas= h;kene er at det er konkret satt fokus på seks målepunkter:

1) Bedriften har en plan for hvordan opplæringen av lærlinger skal organiser= es og gjennomføres.

2) Lærebedriften tar lærlingen med på planlegging av arbeidet/opplæringen.=

3) Bedriften og lærlingen bruker opplæringsbok/logg i planlegging av arbeidet/opplæringen.

4) Bedriften gjennomfører vurderingssamtaler hvert ½ år.

5) Bedriften vurderer sitt ”eget system” for hvordan opplæring av lærlinger organiseres og gjennomføres.

6) Bedriften dokumenterer at opplæring og vurdering er gitt

(eks. opplæringsb= ok og lignende – skriftlig tilbakemelding på vurderingssamtale).

Det målepunktet som= har flest anmerkninger i forhold til behov for oppfølging er punkt 3, br= uk av opplæringsbok i planlegging av opplæringen/arbeidet. Dette er også i samsvar med lærlingundersøkelsen i 2006 der 50,8%= av lærlingen i selvstendige lærebedrifter gir tilbakemelding p&ari= ng; at de ikke i det hele tatt eller i mindre grad bruker opplæringsboken= til planleggingsarbeid.

Neste på listen er = punkt 4 og 6 gjennomføring av vurderingssamtaler og dokumentasjon av at opplæring og vurdering er gitt. Dette er også i tråd med tilbakemeldingene i lærlingundersøkelsen der dokumentasjonen i selvstendige lærebedrifter synes å ha forbedringspotensiale. Samtidig er det mange lærebedrifter som er vurdert til høgste score innen dokumentasjon og opplæring. Noe som sier oss at her er det stor variasjon fra det ypperste til meget mangelfullt.

Det er heller ikke uvente= t at punkt fem er det punket som totalt scorer dårligst av målepunkt= ene, altså har størst forbedringspotensiale uten at det er av en karakter som gjør det nødvendig med oppfølgingsbesøk. Som oftest er det lærlingen som står i fokus når det gjelder vurdering, og ikke hvordan lærebedriften har lagt til rette opplæringen for at lærli= ngen skal få best mulig opplæring.

Målepunkt 2, lærebedriften tar lærlingen med på planlegging av arbeidet/opplæringen, er det målepunket som lærebedriftene kommer best ut på. Lærlingene har deltatt i de fleste besøkene og har selv kunne gitt de tilbakemeldingene sammen med representanter fra lærebedriften. 93,1% av lærlingene i selvstendige lærebedrifter gir i lærlingundersøkelsen tilbakemelding om at de er i noen til stor grad aktive i planlegging i arbeidet/opplæringen.

Disse resultatene er ikke= basert på noe vitenskaplig grunnlag, men ut fra saksbehandlernes egen individuelle vurdering etter bedriftsbesøkene. De gir oss likevel no= en antydninger å forholde oss til. Disse målepunktene er heller ik= ke tilfeldig valgt, men ut fra en forforståelse som administrasjonen had= de for aktuelle og viktige temaer å ta opp.

De manglene som er avdekk= et er i de fleste tilfeller et resultat av manglende kvalitetskrav fra fylkeskommun= en. Det er ikke registrert noen uvilje fra lærebedriftene på å forbedre seg i de punktene som er påpekt av saksbehandlerne. Derimot = er det tilbakemeldinger på at det er bra at fylkeskommunen er ute og set= ter fokus på dette. Som selvstendige lærebedrifter har de et ansvar= for å selv å komme opp på det kvalitetsnivå som er forventet. Hvis de ikke er i stand til det vil samarbeid med andre som innmelding i opplæringskontor eller ytterste konsekvens å frata godkjenningen som lærebedrift være nødvendig

En tilbakemelding so= m flere av lærebedriftene trakk frem var kommunikasjonslinjene fra AVGO og ut= til de selvstendige lærebedriftene. I dag går det mye informasjon elektronisk direkte til opplæringskontorene som også kan v&aeli= g;re interessant for selvstendige lærebedrifter å få på = et tidlig tidspunkt. Mye av denne informasjonen er heller ikke mulig å søke opp på våre nettsider. Det er derfor et ønsk= e om å bli lagt til i maillistene som det sendes aktuell informasjon ut på.

Vi håper at gj= ennom disse besøkene er satt fokus på aktuelle forbedringsområ= der i lærebedriftene og at dette vil være med å gi et l&oslas= h;ft i forhold til kvaliteten generelt i de selvstendige lærebedriftene. Spesielt interessant vil det være å følge med lærlingundersøkelsene i årene fremover for å se utviklingen i responsen fra lærlingene.

= Opplæringskontorene<= /b>

Fylkeskommunen er f&oslas= h;r godt kjent med at opplæringskontorene som er lokalisert i Nord- Trøndelag har gode systemer og arbeidsmetoder gjennom det tette samarbeidet som er mellom AVGO og opplæringskontorene. Veilednings- og oppfølgingsbesøkene bekrefter dette. Nord- Trøndelag F= ylkeskommune har en god samarbeidspartner å forholde seg til som er opptatt av høy kvalitet i sitt arbeid.

Dette har vært nybrottsarbeid for fylkeskommunen også, men opplæringskontorene= har mottatt oss med åpent sinn og det har vært en rimelig god gjennomgang av kvalitetsarbeidet i kontorene.

I møtene ble det s= att fokus på deres arbeidshverdag opp mot medlemsbedriftene – hvord= an arbeider opplæringskontorene med at lærebedriftene skal innarbe= ide deres kvalitetssystemer og kvalitetskrav.

Selv om opplæringsk= ontorene samarbeider om utvikling av kvalitetssystemer vil gjennomføringen variere fra de enkelte kontorene. Noen synes å arbeide mer med oppfølging av de enkelte læreforhold og mindre med system til medlemsbedriftene for oppfølging av lærlingene.

I noen av de aktuelle områder er det forbedringspotensialer og enighet om å arbeide videre med i enkelte opplæringskontor: dokumentasjon og gjennomføring av vurderingssamtaler, nærmere dialog mellom saksbehandler og opplæringskontoret, lærlingene mer aktive i planleggingen av opplæringen (ansvarliggjøring) og oppfølging av lærlingundersøkelsen er nevnt i noen rapporter. Tilbakemeldinger i ettertid er at det har hatt en virkning at de= t er satt fokus fra fylkeskommunen på enkelte områder.

Det kan være aktuelt som en oppfølging på disse besøkene å gjennomføre tilsvarende besøk i noen = av medlemsbedriftene til opplæringskontoret som i selvstendige lærebedrifter. Dette vil gi et bedre grunnlag for å si noe om gjennomføringen av opplæringskontorets arbeid med kvalitet i fagopplæringen.

<= /p>

Op= psummering

Veiledning og oppfølgingsbesøk er et viktig verktøy i forbindelse med å heve kvaliteten på opplæringen i lærebedriftene. Fylkeskommunens arbeid med å sette fokus på viktige kvalitetskriterier og gi bedriftene konstruktive tilbakemeldinger i forhold= til dette er mottatt positivt i lærebedriftene.

Fylkeskommunens ressurser= til å gjennomføre veilednings- og oppfølgingsbesøk s= er ut til å være for små til at en klarer å gjennomføre dette innen Yrkesopplæringsnemndas ønskede tidsperioder. Det vil det være viktig å prioritere dette arbeid= et fremover.

=

Oppl&= aelig;ringskontorenes systemer og kvalitetssikring er i tråd med tidligere kjente kvalitetsnivå. Det bør vurderes bedriftsbesøk i noen av medlemsbedriftene som en oppfølging av veilednings- og oppfølgingsbesøkene i opplæringskontorene.

Lærlingunders&oslas= h;kelsene i årene fremover vil gi oss resultater som kan si om denne satsningen= er riktig.

Fylkesutdanningssjefen i Nord-Trøndelag
Steinkjer, 18. januar 2008

Marit Schønberg
sign.

Behandlet/ Behandles av	Sted	Møtedato
Yrkesopplæringsnemnda	Fylkets Hus, Smia	11.03. 2008
	Saksbeh:	Arne Jostein Vestnor
	Arkivsak:	04/07779
	Arkivkode:<= /o:p>	30-B=