Fylkesrådets innstilling til vedtak:

1. Med hjemmel i lov om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 1 –2 (2), blir det i 2009 å utligne inntektsskatt til Nord-Trøndelag fylkeskommune med 2,65 % av skattbar inntekt ved kommuneskattelikningen for personlige skatteytere og dødsboer. Dersom Stortinget vedtar andre maksimalsatser for året 2009, gjøres disse gjeldende.

2. Årsbudsjett 2009 og økonomiplan 2009-12 vedtas i samsvar med foreliggende forslag fra fylkesrådet, datert 18. november 2008.

3. Rammene for driftsbudsjettet settes til:

4. Rammene for investeringsbudsjettet settes til:

Investeringsbudsjettet spesifiseres på prosjekt i samsvar med vedlegg 1.

5. Sektorenes netto besparelser (mindreforbruk) og netto overskridelser (merforbruk) i forhold til gitte budsjettrammer, gjenbevilges i det påfølgende budsjettår. Slik gjenbevilgning skjer såfremt sektorene samlet sett ikke har et mindreforbruk (besparelser) og virksomhet 19 Fellesinntekter og -utgifter har et merforbruk (overskridelse/ inntektssvikt). Oppstår denne situasjonen skal gjenbevilgningen behandles som en del av årsoppgjøret.
Virksomhetene kan velge å avsette deler av gjenbevilgningen til fond og disponere denne senere.

6. Det opptas investeringslån på til sammen 229,2 mill. kroner i 2009 i henhold til investeringsbudsjettet.
Avdragstid på lånene fastsettes i henhold til foreliggende budsjett (avdrag) og kommunelovens bestemmelse. De øvrige lånevilkår fastsettes i medhold av finansreglement.

Fylkesrådet og kontrollutvalget skal innen medio februar 2009 fordele fylkestingets bevilgninger for 2009 innenfor eget ansvarsområde i samsvar med budsjettreglementet.

Netto driftsramme til fylkesordfører og fylkesting, fastsettes slik:

9. Godtgjørelse til fylkesordfører og fylkesråder justeres opp med 5%, og støtte til fylkestingsgruppene justeres opp med 3,6% i tråd med alminnelig lønns-og prisstigning.

Forventingen om utbytte fra NTE Holding as følger av fylkestingets vedtak i sak 08/60 om ny utbyttemodell, og settes til et foreløpig minimumsnivå på 20 mill. kroner, som forutsettes utbetalt i 2009. Dette kommer i tillegg til renter og avdrag av ansvarlig lån på 2 mrd. kroner.

(Saken skal behandles videre i fylkestinget)

Fylkesrådets vurdering

Budsjett 2009: Økt aktivitet i Nord-Trøndelag

Budsjett for 2009 er et budsjett for å øke aktiviteten i Nord-Trøndelag. Aldri før er det brukt så mye penger på nye bygg for skoler og tannhelse, og til opprusting av fylkesvegene. Dette betyr først og fremst økt velferd og bedre tjenester for befolkningen. Satsingen er også svært viktig for å holde hjulene i gang i ei tid preget av stillstand og lavt aktivitetsnivå i øvrige deler av nordtrøndersamfunnet.

Forslag til budsjett og økonomiplan blir derfor en motvekt til den vanskelige situasjonen som også nordtrøndersk næringsliv nå opplever som følge av uroen i verdensøkonomien. Planlagte investeringer på over en milliard kroner fra 2009 til 2012 kan gi en samlet sysselsetting på anslagsvis 1400 årsverk. Rundt halvparten av disse i utførende bygge- og anleggsvirksomhet. Enda flere vil komme i arbeid om vi får utnyttet den nye ordningen for rente- og avdragsfrie lån til skolebygg.

Om sentrale myndigheter finner det hensiktsmessig å stimulere ytterligere til offentlige investeringer som et tiltak i en motkonjunkturpolitikk, er vi innstilt på å komme raskt på banen. Innenfor skole, kultur og tannhelse finnes det flere oppgaver for både vedlikehold og nybygg. Det samme er tilfelle for veg og annen infrastruktur. Det kan også påvises en rekke ulike tiltak i forhold til miljø, klima og energi. Gjennom kartlegging og planlegging vil vi kunne foreslå ulike løsninger. Da kan vi gi regjeringa et raskt svar. Vi kan sette i gang tiltak som er etterspurte og som vil gi ønskede resultater.

På driftssida legges det fram et budsjett med en realvekst på 30 millioner kroner. I tillegg er det satt av 19 millioner kroner til vegfond og 15 millioner kroner for å dekke økning i renter og avdrag. Dette gir økt handlingsrom innenfor alle sektorer. For å oppnå politiske mål er det også nødvendig med omstilling og omprioriteringer. Budsjettet er i tråd med fylkestingets bestilling fra juni. Utdanning og tannhelse er gitt førsteprioritet. På fylkesvegene øker vi innsatsen når det gjelder asfaltering og standardheving, samtidig som kvaliteten på vedlikeholdet søkes opprettholdt. Innsatsen på klima- og energiområdet konkretiseres og forsterkes.

Veksten i budsjettet er forbeholdt prioriterte tiltak. Virksomhetene får full kompensasjon for lønns- og prisveksten. Utover det, letter ikke budsjettet vesentlig på det som kan oppleves som en stram økonomi innenfor driften av de enkelte virksomhetene. Det er i stor grad opp til enhetene å finne løsninger og skaffe eget handlingsrom gjennom omprioritering, fornying og effektivisering. Regnskap og driftsrapporter viser at virksomheter med tilnærmet samme utgangspunkt og samme utfordringer takler dem på ulike måter. Det er til dels store forskjeller. Slik blir også virkelighetsoppfatningen rundt økonomi forskjellig. Å forsterke ledelse, økonomistyring og budsjettkontroll, er sammen med fortsatt fokus på omstilling de viktigste tingene vi kan gjøre for å skaffe den enkelte virksomhet større handlingsrom.

Vil ha flere gjennom

Ungdomskonferansen 2008 utfordret fylkestinget til å gi ungdom direkte innflytelse på utdanningspolitikken i Nord-Trøndelag. Dette følges opp med tiltak som setter eleven i sentrum. Vi vil etablere et organ der ungdommen får plass rundt bordet sammen med lærernes organisasjoner og fylkesråden for utdanning. Dette er et av ange tiltak for å styrke arbeidet med økt kvalitet på læring og veiledning, tilpasset opplæring og det å få langt flere ungdommer i fylket til å fullføre videregående opplæring.

I reelle tall gir budsjettet 12,4 millioner kroner mer til utdanning. Sektorens omprioriteringer i 2008 frigjør også midler når tiltakene får helårseffekt i 2009. Dette gir samla muligheter til følge opp ambisjonene på utdanningsområdet. Det gjelder først og fremst:

· Satsingen «Flere gjennom» som skal bidra til å sette våre ungdommer i stand til å gjennomføre videregående opplæring. I løpet av perioden er det et mål å halvere antallet elever, lærlinger og lærekandidater som ikke gjennomfører videregående opplæring.

· Bidra til at flere elever har et godt grunnlag for å velge riktig utdanningsprogram gjennom økt samarbeid med grunnskolen om det 13-årige skoleløpet.

· Et enda større fokus på læringsarbeid og hvilke forutsetninger som må være til stede for å lykkes. Fram mot 2012 skal vi oppnå en synlig forbedring av elevenes faglige framgang.

· Å videreutvikle kvalitet med utgangspunkt i nasjonale mål og føringer, fylkestingets målsettinger og skolenes egne utviklingsmål.

· En forsterket innsats for at de videregående skolene skal bidra til utvikling i sine regioner. Arbeids- og samfunnslivet skal utnyttes som opplæringsarena. Slik kan en større andel av opplæringen skje i bedrift.

· Å satse enda mer på internasjonalt samarbeid slik at nordtrøndersk ungdom i større grad skal kunne lære utenfor fylkets og landets grenser.

Har oppnådd resultater

Tannhelsetjenestens største utfordring de siste åra har vært rekruttering av nye tannleger og å få de som er ansatt til å stå i jobbene lengst mulig. Tilstrekkelig bemanning er helt avgjørende om tjenesten skal være i stand til å sikre innbyggerne i alle deler av Nord-Trøndelag et akseptabelt tannhelsetilbud. Fylkestinget har viet dette stor oppmerksom og vist vilje til å prioritere tannhelsen. Dette har gitt resultater. Høsten 2008 har vi bemanning i 34 av 35 tannlegestillinger innenfor den offentlige tannhelsetjenesten i fylket. Dette er oppnådd som en følge av en rekke ulike rekrutterings- og stabiliseringstiltak.

Tida er ikke inne til å lene seg tilbake og være fornøyd med det som er oppnådd. Skal vi klare å opprettholde en såpass god dekning i tida framover er det nødvendig å holde trykket oppe. Investering i nye hovedklinikker i Stjørdal, Levanger, Steinkjer, Grong og Rørvik anses også som viktige tiltak i den forbindelse.

I reelle tall foreslås det en styrking av helse- og sosialsektoren med 5 millioner kroner i 2009. Pengene er nødvendig for å bedre rekruttering og øke stabilitet innenfor bemanning, og for å etablere en tannlegevaktordning i Nord-Trøndelag. Folkehelsearbeidet forutsettes videreført på dagens nivå. De viktigste mål innenfor sektoren er:

· Å opprettholde en massiv innsats rettet mot rekruttering og stabilisering av tannhelsepersonell. Uten en stabil kjerne av erfarne tannleger, vil ikke tannhelsetjenesten kunne videreføres på nåværende nivå.

· Innenfor folkehelsevirksomheten må det skapes samfunnsmessige forutsetninger for god helse for hele befolkningen i fylket. Det skal settes et særskilt fokus på grupper i befolkningen som er utsatt for sviktende helse.

· Bearbeidet materiale fra HUNT-undersøkelsene tas i bruk på en måte som gjør at nordtrønderen får bedre helse som takk for dugnadsinnsatsen.

Kultur til alle

Forslaget til statsbudsjett er en bekreftelse på at fylkestingets kulturpolitikk har gjennomslagskraft. Regjeringen kommer Nord-Trøndelag i møte på viktige kultursatsinger som fylkestinget har støttet opp om sammen med kommunene, kultur- og næringsliv. De foreslår 6,4 millioner kroner til Rock City Namsos, Nord-Trøndelag Teater, de konsoliderte museene og Steinvikholmen Musikkteater fører også til at fylkesting og kommunestyrer.

I forslaget til fylkesbudsjett foreslås det økte bevilgninger som imøtekommer statens foreslåtte økninger til kulturinstitusjonene i Nord-Trøndelag. Rock City Namsos får økt bevilgning fra fylkestinget gjennom økte tilskudd fra regionalt utviklingsprogram.

Den reelle veksten i kulturbudsjettet er på 2,3 millioner kroner i 2009. I tillegg til satsingene som er nevnt tidligere, er det funnet rom for økte rammer til fylkesbiblioteket, fylkesgalleriet, Nord-Trøndelag Idrettskrets og aktiviteter i kulturminneåret 2009.

De viktigste mål for kultursektoren i 2009 vil være:

Økt kunst- og kulturformidling for hele befolkningen med barn og ungdom som hovedmålgruppe
Videreutvikle samarbeidet mellom fritids-, interesseorganisasjoner og lokalsamfunn
Videreutvikle kulturdimensjonen som virkemiddel for andre samfunnsområdet som helse, skole og næring

Miljøvennlig bestillingstransport

Kombinasjonen av store avstander, liten befolkning og spredt bosetting gjør at Nord-Trøndelag er et krevende fylke for å nå våre ambisjoner om et godt og tidsriktig kollektivtilbud. I noen sammenhenger framstår bruk av buss som mindre miljøvennlig enn privatbilen. Målt mot antall brukere blir dette også et kostbart tilbud. Samtidig er det et uttrykt ønske, særlig fra de yngste brukerne, at fylkestinget bør satse på kollektivtrafikken. Fylkesrådet er enig i det. I budsjett og økonomiplan prioriteres satsingen «Kollektivtransport i distriktene». Dette skal opprettholde og videreutvikle et bedre og mer fleksibelt rutetilbud. Bussruter som er lite benyttet skal erstattes med bestillingstransport med mindre kjøretøy. På sikt vil det gi både økonomiske og miljømessige gevinster.

Tilfredsstillende kvalitet og framkommelighet på fylkesvegnettet er den andre store oppgaven på samferdselsområdet. Innen 2020 skal alle fylkesvegene ha asfaltdekke. I 2009 skal det investeres for 72,5 millioner kroner, 10 millioner kroner mer enn det som ligger i vedtatt økonomiplan. Fra 2011 investeres det mer enn 100 millioner kroner årlig. Også vedlikeholdsrammen foreslås økt i 2009. Når vi ser vedlikehold og investeringer i sammenheng er det mulig å få en generell standardheving av fylkesvegnettet og økt andel med fastdekke.

Verdiskaping og livskvalitet

«Verdiskaping og livskvalitet i Nord-Trøndelag» er tittelen på Regionalt utviklingsprogram for 2009. 140 millioner kroner brukes direkte gjennom RUP 2009. Fylkesrådet er opptatt av å styrke næringsperspektivet. Derfor legges det opp til at det som hovedregel skal være en næringsmessig begrunnelse for bruk av midler gjennom programmet. Dette gjelder også for andre aktører som disponerer virkemidler gjennom RUP. Vi legger opp til at en økning til kommunale og regionale fond vil oppmuntre til regionalt samarbeid om næringsutvikling. I tillegg til den avsetning fra Fylkestinget som foreslås, vil fylkesrådet vurdere en økning av avsetningen til RUP i forbindelse med regnskapsavslutningen for 2008.

Den reelle veksten på budsjettet for regional utvikling er 8,7 millioner kroner fra 2008 til 2009. Dette skal dekke satsingene på rutetransport og vegvedlikehold. Det ligger også inne rentekostnader for vedtatt forskottering av riksvegprosjekter i Namsos og Stjørdal, samt økte avsetninger til omlegging av riksvegen forbi Stiklestad Nasjonale Kultursenter. De viktigste målene i sektoren er:

· Opprettholde og videreutvikle et kollektivtilbud som er mer effektivt, klima- og brukervennlig enn dagens.

· Sikre tilfredsstillende kvalitet og framkommelighet på fylkesvegnettet gjennom å se vedlikehold og investeringer mer i sammenheng.

· Hovedfokus på næringsutvikling i utviklingsarbeidet

· Oppmuntre kommunene til regionalt samarbeid om næringsutvikling

· Fortsette arbeidet med utbygging av bredbånd og bedre mobildekning i fylket.

· For å nå et langsiktig mål om bredbåndsfiber i alle deler av fylket, legges det trekkrør for fiber i forbindelse med utbedring og asfaltering av fylkesvegene.

Setter klare klimamål

Fylkestinget har satt klare klimamål. Nord-Trøndelag må bidra til oppnåelse av 30 prosent klimagassreduksjon innen 2020, i tråd med nasjonale føringer på området. Innenfor fylkestingets virksomheter skal en i samme periode redusere utslippene med 50 prosent. Dette arbeidet er igangsatt og alle sektorer viser i budsjett og økonomiplan hvilke klimatiltak som iverksettes og hva slags mål som kan oppnås gjennom disse. Det legges også vekt på holdningsskapende arbeid for å øke forståelsen for en mer aktiv klima- og miljøpolitikk.

De viktigste tiltakene i 2009 er:

· Det søkes klimavennlige løsninger i alt arbeid som gjøres gjennom investeringsprogrammet «En skole for framtida». Tiltak som iverksettes skal redusere energiforbruket med nesten en tredel i forhold til i dag.

· Et nytt bygg ved Meråker videregående skole reises som lavenergibygg i massivt tre. Det brukes mest mulig trevirke i nye Steinkjer videregående skole.

· Klimautslipp er et viktig kriterium ved innkjøp av transporttjenester og alt annet innkjøp i våre virksomheter.

· Flere møter skal arrangeres som telefon- og videokonferanser. Resultatet blir mindre reiseaktivitet og de totale reisebudsjettene i 2009 er redusert med 400.000 kroner.

· Det er startet et arbeid med et klimaregnskap for NTFK der man over tid kan dokumentere reduksjoner i klimautslipp som følge av fylkeskommunal aktivitet.

· Å etablere et godt samarbeid lokalt og regionalt, med offentlige myndigheter, næringsliv og organisasjoner, som har som felles mål å finne tiltak for å redusere klimagassutslippene

På lengre sikt

Selv om fylkestinget har tatt store løft på investeringssiden anses de økonomiske utsiktene i planperioden som gode. Vi har lagt inn mindre forventninger om vekst i budsjettene framover. Likevel viser budsjett og økonomiplan at vi vil være i stand til å opprettholde tjenesteproduksjonen, samtidig som vi klarer å betjene en voksende lånemasse. Våre totale lån ventes å vokse fra i underkant av 800 millioner kroner til 1400 millioner kroner i år 2012.

Når vi skal oppfylle politiske ambisjoner og innfri innbyggernes forventninger vil det være nødvendig å skaffe handlingsrom ut over det vi ser i budsjettet for 2009. Det viktigste tiltaket i så måte er et kontinuerlig arbeid for å drive organisasjonen mest mulig rasjonelt. Vi må utfordre oss selv på omprioritering, fornying og bedre ressursutnyttelse. I vår organisasjon har vi mange gode eksempler på at nytt handlingsrom er skaffet gjennom kreativitet og smarte løsninger.

Samtidig ligger det til fylkesting og fylkesråd å arbeide for at sentrale myndigheter gir best mulig rammebetingelser for Nord-Trøndelag. De siste åra har vi slåss for et mer rettferdig inntektssystem. Dette har gitt resultater. Statsbudsjettet for 2009 vil gi en vekst over landsgjennomsnittet både for kommunene og fylkestinget i Nord-Trøndelag. Den viktigste grunnen for kommunene er at vi vant fram med argumentasjonen for innføring av Nord-Norge-vilkår for kommunene i Namdalen.

Neste skritt på vegen mot større rettferdighet kommer til våren når regjeringa legger fram forslag til nytt inntektssystem for fylkeskommunene. Det vil da være logisk at Nord-Trøndelag blir behandlet på samme måte som fylkeskommunene nord for oss. Får vi gjennomslag vil det gi fylkestinget mellom 35 og 40 millioner kroner i økte inntekter fra 2010. Å få gjennomslag for dette vil være en prioritert oppgave i vårt påvirkningsarbeid mot regjering og storting i tida framover.

Steinkjer, 18. november 2008

Alf Daniel Moen Tor Erik Jensen

Fylkesrådsleder Fylkesråd for samferdsel

1. Tjenesteproduksjon

FYLKESORDFØRER OG FYLKESTING

1.1 Sektorens driftsramme

Til sektoren foreslås fordelt en netto driftsramme på 14,5 mill. kroner. Sektoren er styrket med 3,1 mill. kroner i 2009. Dette gjelder utgifter i forbindelse med stortingsvalget og budsjetteknisk justering som følge av at partistøtte er overført fra fylkesrådet til fylkestingets budsjettområde.

Fylkestinget vil i 2009 ha 5 samlinger – slik som i år. Ei samling vil være felles med Sør-Trøndelag. Samlinga i april vil mest sannsynlig være i Sverige / Åre.

Elektroniske saksforelegg til fylkestinget har vært drøftet tidligere. Innføres dette vil NTFK kunne spare vesentlige portoutgifter samt trykkingsutgifter. Det kan være nødvendig å investere i skrivere til fylkestingspolitikerne. Dette fordi det fortsatt vil være bedre å lese saksdokumenter på papir. Kostnader med å innføre dette er vanskelig å anslå, men det forventes at besparelsene på sikt vil dekke utgiftsøkningen med å investere i skrivere til fylkestingspolitikerne.

Komitélederne har ytret ønske om å få stilt til rådighet midler som de kan bruke for å dekke utgifter til reiser, konferanser, engasjere ressursperson etc. Det er antydet 30 – 40 000 pr. komité, totalt 100 – 120 000. Midlene omprioriteres fra prosjekter som i dag er lagt under fylkestinget budsjettområde – dette gjelder bl.a. forretningsutvalget, gruppeledere, KS.

Tabellen viser løpende prisnivå, dog 2009-kroner fra 2009. Lønns og prisstigning fra 2008 til 2009 utgjør 0,4 mill. kroner.

Det er bevilget 0,5 mill. kroner til gjennomføring av stortingsvalget 2009.

Vedtatt økning i partistøtte med 0,25 mill. kroner pr år fra og med 2008 til 2011, slik at partistøtten er 1 mill. kroner over 2007 nivå i 2011 er også innarbeidet i budsjettet.

Godtgjørelser er justert opp i tråd med den generelle lønns og prisveksten.

Det er fylkestinget selv som vedtar nettobudsjettet til henholdsvis fylkesordfører og fylkestinget, jamfør innstillingens punkt 8. Det foreslås slik fordeling:

POLITISK VIRKSOMHET, LEDELSE OG STAB

1.1 Sektorens driftsramme

Til sektoren foreslås fordelt en netto driftsramme på 87,2 mill. kroner. Det er en økning på 5,3 mill. kroner i forhold til opprinnelig budsjett for 2008. Det er da tatt høyde for utgiftsøkninger i forbindelse med vedtak om endringer i godtgjørelsesreglementet for fylkeskommunale ombud, og innføring av ordning med komitémøter en uke før fylkestingets samlinger. I tillegg er rammen økt på grunn av en budsjetteknisk justering ved at alle midler til personaltiltak er budsjettert på sektorens budsjettområde. Lønns- og prisstigning, representerer netto en økning på 3,3 mill. kroner. Partistøtte er tatt ut av sektorens budsjettområde og overført til fylkestingets budsjettområde. Dette utgjør en reduksjon på 2,6 mill kroner.

Tabellen viser løpende prisnivå, dog 2009-kroner fra 2009. Lønns og prisstigning fra 2008 til 2009 utgjør 3,3 mill. kroner

1.2 Utfordringer, mål og prioriteringer

1.2.1 Utfordringer

På svært mange områder vil et høyere aktivitetsnivå i fylkeskommunen føre til økt aktivitet i sektoren. Sektorens økonomiske ramme gir rom for begrenset ny satsing i planperioden.

En hovedutfordring blir da å balansere mellom på den ene side forsvarlig drift av basistjenester som budsjettering, regnskapsføring, lønnberegning/utbetaling og arkivering, og på den annen side være pådriver og bidragsyter i nødvendig nytenkning, utvikling og omstilling. Førsteprioritet blir å sørge for at basistjenestene fungerer tilfredsstillende.

Personaltiltakene videreføres på noenlunde samme nivå som i 2008. 2009 er første år det nye seniortiltaket har full virkning for både pedagogisk og ikke-pedagogisk personale i NTFK. Samlet budsjett for personaltiltak er i 2009 redusert med 1,1 mill. kroner i forhold til opprinnelig budsjett 2008. Det er derfor knyttet stor usikkerhet til nødvendig budsjettnivå, og man må om nødvendig komme tilbake til dette i budsjettrevisjon. Personalmidler budsjettert på sektor 2 Utdanning er fra og med 2009 overført til sektor 1 Politisk virksomhet ledelse og stab. (Budsjetteknisk justering).

Etter drøftingsmøte med organisasjonene om budsjett og økonomiplan 23.10.08, gav Fagforbundet og Utdanningsforbundet skriftlig uttrykk for sine reaksjoner på budsjettforslaget. Fagforbundet kommenterer positivt at fylket nå har et eget seniortiltak for ansatte over 62, men beklager at refusjonene fra NTFK er lavere for ikke-pedagoger enn for pedagogisk personale. De ønsker også et sterkere fokus på arbeidet med å redusere uønsket deltid. Utdanningsforbundets kommentarer er i sin helhet rettet mot utdanningssektoren.

1.2.2 Mål

Sektoren skal samlet og gjennom sine fagfunksjoner:

o innenfor sine spisskompetanseområder bidra til profesjonell faglig støtte og koordinering overfor virksomhetene i fylkeskommunen

o bidra til at virksomhetene kan utøve sin eksterne tjenesteproduksjon overfor innbyggere og lokalsamfunn i samsvar med generelle og spesifikke normer for effektivitet og lovlighet.

o bidra direkte i fylkeskommunens tjenester overfor innbyggere og lokalsamfunn, eksempelvis gjennom leverandørutviklingsarbeidet.

o Sektorens tiltak skal bidra til at fylkesrådet når sine mål innenfor miljø- og klimapolitikk.

1.2.3 Prioriteringer

For å nå sektorens målsettinger i 2009 har det vært nødvendig å omprioritere til sammen 1,35 mill. kroner. Det omprioriteres midler fra alle funksjonsområder i sektoren. Det er lagt vekt på at reduksjonene ikke skal ha vesentlig betydning for tjenesteproduksjonen innenfor det enkelte funksjonsområde. Omdisponerte midler prioriteres til følgende tiltak:

· Ett årsverk innkjøp/leverandørutvikling/miljøpris

· Grunnutdanning i ledelse for inntil 30 ansatte

· Mastergradsstudier innen ledelse

· Trainee gjennom Intro Innherred traineeordning

· IT-satsinger

1.3 Tjenester og tjenesteproduksjon

1.3.1 Politisk styring og ledelse

Det foreslås bevilget 12,3 mill. kroner til fylkesrådet i 2009. Foruten lønns- og driftsutgifter til rådsmedlemmene omfatter dette partistøtte, utgifter til trafikksikkerhetsutvalget, Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag, fylkesrådets disposisjonspost, samt til internasjonalt arbeid. Partistøtten er fra og med 2009 overført til fylkestingets budsjettområde.

Budsjettet for 2009 er styrket med 1,8 mill. kroner i forhold til opprinnelig budsjett 2008. Endringene i godtgjørelsen til komitéledere og fylkeskommunale ombud som følge av fylkestingets vedtak i sak 07/84, Regler for godtgjørelse til fylkeskommunale ombud - er innarbeidet i budsjettforslaget. Godtgjørelsene foreslås justert opp i tråd med den generelle pris og lønnsveksten. Godtgjøring til fylkesrådene og støtten til partiene foreslås justert opp i tråd med den generelle pris- og lønnsveksten.

1.3.2 Administrasjonssjefen

Her budsjetteres administrasjonssjefen og felleskostnader for administrasjonssjefens lederteam. Lønnsutgifter til de andre medlemmene av administrasjonssjefens lederteam budsjetteres på sine respektive sektorer, inkl. utgifter til skyss, kost, kurs m.m..

1.3.3 Informasjon

Ett av målene for informasjonsvirksomheten er at den skal synliggjøre fylkestinget målsettinger, aktiviteter og rolle. Det legges stor vekt på å fortelle nordtrønderen om det ansvaret fylkestinget har innenfor tjenesteproduksjon og politikkutforming. Informasjonsvirksomheten brukes på et vidt felt som rådgiver og bistår hele organisasjonen med markedsføring, profilering og formidling. I budsjettet for 2009 legges det opp til en videreføring av dagens aktivitetsnivå.

1.3.4 Administrasjonsavdelingen

Administrasjonsavdelingen er en stab/støttefunksjon som både er rådgiver for virksomhetene og ivaretar et overordna (konsern)ansvar for sine fagområder.

Avdelingen har følgende funksjoner og hovedansvarsområder :

Stab – ansvar for bl.a. internkontroll og sektorovergripende saksbehandling.
Politisk sekretariat – ansvar for merkantile tjenester og rådgiving for fylkesråd, fylkesting og andre råd og utvalg
Økonomi – ansvar for overordna økonomistyring, budsjettering og regnskap.
Personal og lønn – ansvar for personalpolitikk og lønn.
Innkjøp – ansvar for innkjøpssamarbeid, leverandørutvikling og overordna innkjøpspolitikk.
Arkiv – ansvar for arkiv og saksbehandlingssystem.
IKT – ansvar for drift og utvikling av IKT systemer.
Intern drift – ansvar for drift av Fylkets hus.

Fra og med 2009 vil Politisk sekretariat utgå som eget budsjettområde. Budsjetteknisk legges Politisk sekretariat under stabssjefen som egen tjeneste.

1.3.5 Nærmere om noen tjenesteområder

1.3.5.1 Ledelse/arbeidsgiverpolitikk

Målene for fylkeskommunens arbeidsgiverpolitikk er å rekruttere, ivareta og utvikle medarbeidere for å nå fylkeskommunens mål.

Fylkeskommunen skal legge til rette for arbeidstakere i alle livets faser. En fleksibel seniorpolitikk er viktig både for å nå virksomhetenes mål og for å ivareta den enkelte arbeidstaker i siste del av arbeidslivet. Fylkesrådet vedtok i 2007 innholdet i fylkeskommunens seniorpolitikk, der alle over 62 år får en ny rettighet fra 2008.

Det er budsjettert med ca 9,9 millioner til personalpolitiske tiltak i 2009, som benyttes som virkemidler i personalpolitikken. Fra og med 2009 er budsjettmidlene til personalpolitiske tiltak på fylkesutdanningssjefens budsjettområde samlet på budsjettområdet til funksjonsleder lønn og personal.

NTFK ser behovet for åpen og konstruktiv dialog med arbeidstakerorganisasjonene. Det er derfor utviklet nye møtearenaer, og organisasjonene inviteres på et tidlig tidspunkt inn i drøftinger om budsjett og økonomistrategi.

1.3.5.2 Arkivtjenester

Hovedfokus også i 2009 blir å arbeide videre med prosjekt oppgradering av saksstyringssystem, og fortsette tilretteleggingen for fullelektronisk arkiv. Det tas sikte på å ferdigstille prosjektet i 2010.

Også i 2009 vil det bli drevet aktiv opplæring i bruk av sak-/arkivsystemet. En vil ha et spesielt fokus på registrering av arkivverdige dokumenter som mottas og sendes via e-post. Arbeidet med bedre integrering mellom saksstyringssystemet og andre IKT-systemer fortsettes i 2009

1.3.5.3 Informasjonsteknologi (IT)

I de senere år har fylkeskommunen hatt en enhetlig strategi for implementering av gjennomgående IKT-løsninger, både for å løse administrative oppgaver og for å yte tjenester til elever og andre brukere. Målet er å bygge IKT-løsninger som fungerer som komplette arbeidsverktøy som følger arbeidsprosessene i en fleksibel organisasjon.

Med økt fokus på Digital kompetanse til ca. 7000 elever og lærere har kravene til funksjonalitet, kapasitet, oppetid og personellberedskap økt kraftig i elev-/ undervisningsnettet

De mange nye oppgaver innen IKT og den sterke veksten innen etablerte oppgaver gjør at ressursbehovet knyttet til sentral IKT-funksjon vil vokse.

1.3.5.4 Innkjøp

Innkjøpsfunksjonen bidrar til at fylkeskommunens innkjøp er miljøriktige, og gjennomføres med høy etisk, faglig og økonomisk kvalitet.

Innkjøpsfunksjonen bistår samarbeidende kommuner gjennom veiledning og gjennomføring av konkurranse, i tillegg til den adgangen kommunene har til fylkeskommunens avtaler. Innkjøpsfunksjonen er i tillegg er en aktiv bidragsyter for å kvalifisere nordtrøndersk næringslivet som leverandør til det offentlige Norge.

Et viktig satsningsområde er miljø og miljøriktig innkjøp. Det skal innføres en bevissthet til miljø og forurensning, spesielt knyttet til reduksjon av CO2-utslipp.

1.3.5.5 Økonomistyring

Økonomifunksjonen ivaretar en rekke støttefunksjoner som er helt avgjørende for at fylkeskommunens politiske styringssystem og dens mange enkeltvirksomheter kan opptre som en samlet og effektiv organisasjon.

Økonomiplanlegging og regnskap skal frambringe relevant, pålitelig og sammenlignbar informasjon om fylkeskommunens økonomi, slik at fylkestinget, fylkesrådet og virksomhetene får styringsinformasjon og settes i stand til å drive økonomistyring og ivareta fylkeskommunens interesser.

1.3.5.6 Politisk sekretariat

Politisk sekretariat leverer merkantile tjenester og rådgiving for fylkesting, fylkesråd og andre råd og utvalg. De ansatte innehar viktig kompetanse når det gjelder arbeidet i fylkesråd og fylkesting.

1.3.5.7 Intern drift - Fylkets hus

Fylkets hus eies av Fylkets Hus AS, et selskap som er heleid av fylkeskommunen. Utgiftene framstår som husleie i fylkeskassens regnskap. Kostnadene med vedlikehold og nødvendige endringer i rominndeling osv., fordeles mellom Fylkets Hus AS og fylkeskommunen etter inngåtte avtaler

Fylkets Hus sine lokaler vil bli utnyttet fullt ut når regionreformen trår i kraft.

Intern drift omfatter også kantine, sentralbord, vaktmester og renhold. De yter til sammen en god service til brukerne av huset.

1.4 Miljøtiltak

Fylkesrådet har gjennom sin politiske plattform ”med blikket mot framtida” lagt vekt på at det skal føres en aktiv miljø- og klimapolitikk. Videre ble det i FT-sak 08/38 Økonomistrategi 2009-12 vedtatt at Klima- og energi må inn i budsjettet både på drift og på investeringer på linje med fylkeskommunens andre ansvarsområder. Det er viktig å få en oversikt over de totale utgifter og besparinger som følge av igangsetting av tiltak. Administrasjonen har startet et arbeid med å tilpasse økonomisystemet i NTFK, slik at man fra og med 2009 skal kunne utarbeide et klimaregnskap for NTFK. Formålet med innføring av klimaregnskap for NTFK er at man over år kan dokumentere reduksjoner i klimautslipp som følge av fylkeskommunal aktivitet.

Sektoren har som mål at det i 2009 installeres videokonferanseutstyr ved alle fylkeskommunale virksomheter. Dette tiltaket innføres for å redusere antall tjenestereiser i NTFK. Lykkes man med å redusere reiseutgiftene som planlagt, kan dette ene tiltaket gi redusert utslipp på ca. 25 tonn CO2 pr. år.

1.5 Investeringer

Internettløsning

Leverandøren av dagens løsning for intra-/internett har sagt opp avtalen med NTFK. Avtalen utløper i 2009. Det er igangsatt et prosjekt for å se på ny løsning. Ny intra-/internettløsning vil ha en investeringsutgift på ca. 1. mill. kr.

System for IT-administrasjon

Fylkeskommunen har i dag ca 8000 pc-er (inkl. 6500 elevpc-er). På disse er det er behov for en enhetlig og effektiv løsning for å distribuere og oppdatere programvare. Anskaffelse av et nytt system er nødvendig for at vi skal få kontroll over pc-ene og til en hver tid vite at de inneholder riktig og godkjent programvare og at de er klarert for tilkobling til fylkeskommunens datanett (bl.a. med oppdatert virusprogramvare). Dette vil dessuten være kostnadseffektivt da det vil forenkle arbeidet for it-medarbeidere ved skolene og sentralt. Total investeringskostnad er ca. 1 mill. kroner. Det står ca 0,5 mill. kroner igjen i Prosjekt FEIDE som kan omdisponeres slik at behov for finansiering blir netto 0,5 mill. kroner.

Oppgradering Administrative systemer

Økonomifunksjonen har i 2007 og 2008 gjennomført forprosjekt i forhold til oppgradering av økonomisystemet Agresso. Ved innføring av oppgradert løsning for økonomisystemet vil NTFK få en mer moderne løsning som gir muligheter for å jobbe mer effektivt gjennom å ta i bruk ny funksjonalitet. Dette gjelder særlig på personalområdet.

Funksjonsområdet arkiv har i 2008 jobbet med prosjekt ”fullelektronisk arkiv”. Prosjektets formål er at man skal få godkjenning for at papirarkivet som vi har i dag, erstattes av de elektroniske lagrede dokumenter. Arkivtjenesten har således startet et forprosjekt i oppgradering av saksstyringssystemet Public 360. Oppgraderiing er en forutsetning for godkjenning for fullelektronisk arkiv.

Videokonferanseløsning

I saksutredningen i FR sak 08/125 Nord-Trøndelag fylkeskommunes reisepolicy, er det uttalt følgende: "Reisepolicyen har en klimapolitisk tilnærming, med målsetting om en bevisst holdning til planlegging av møte-/reiseaktivitet for oppnåelse av CO2-reduksjon i denne sammenheng framover". Som et tiltak for å redusere antall tjenestereiser ønskes det å installere videokonferanseløsning ved alle fylkeskommunens virksomheter. En naturlig måte å finansiere dette tiltaket på er å trekke inn driftsmidler på konto for skyss og kost tjenestemenn og fylkeskommunale ombud. I økonomiplanperioden er virksomhetenes driftsmidler for skyss og kost redusert varig med 0,4 mill. kroner. Investeringskostnaden er kostnadsberegnet til 1 mill. kroner.

UTDANNING

1.1 Sektorens driftsramme

Til sektoren foreslås fordelt en netto driftsramme på 825,2 mill. kroner i 2009. Dette er en nominell økning på 25,4 mill. kroner i forhold til opprinnelig budsjett for 2008. Lønns- og prisstigning, budsjettekniske endringer og endrete forutsetninger representerer netto en økning på 13 mill. kroner, slik at det økonomiske grunnlaget for tjenesteproduksjonen øker med 12,4 mill.kroner.

Tjenesteproduksjonsøkningene gjelder ulike tiltak får å få ”Flere gjennom” med til sammen 11 mill. kroner, lovfestet rett til videregående opplæring for voksne med 1 mill. kroner, og opplæring for språklige minoriteter med 0,4 mill. kroner.

For ytterligere å løse behov for kompetanseheving, utvikling av nye tilbud og internasjonalisering, er det nødvendig å omprioritere nærmere 5,6 mill. kroner innenfor sektoren, jfr. omtale under pkt. 1.2.2.

Tabellen viser løpende prisnivå, dog 2009-kroner fra 2009. Nominell økning fra 2008 til 2009 er på 25,4 mill. kroner. I økonomiplanen 2008-11 lå det inne midler kun i 2008 (til læremidler og utstyr), slik at rammen fra 2008 til 2009 gikk ned med 11,9 mill. kroner. I 2009 styrkes sektoren nå reelt med 12,4 mill. kroner som omtalt innledningsvis. Lønns- og prisstigning fra 2008 til 2009 utgjør 38,1 mill. kroner og avskrivninger –5,4 mill. kroner. Resterende personaltiltaksmidler overføres fra utdanningssektoren til personal og organisasjon (3,2 mill. kroner). Utgifter til Statens Pensjonskasse reduseres og sektorrammen reduseres tilsvarende med 5 mill. kroner. Reduksjon av reiseutgifter pga videokonferanseløsning utgjør 0,2 mill. kroner.

1.2 Utfordringer, mål og prioriteringer.

1.2.1 Mål og utfordringer i planperioden

Nord-Trøndelag fylkeskommune har høye ambisjoner for utdanningssektoren. Resultater viser at vi fortsatt har utfordringer før vi når de målene vi har.

Først og fremst tar vi fatt i den utfordringen som ligger i at for mange elever, lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring ikke gjennomfører og fullfører videregående opplæring. De siste tallene som er offentliggjort fra SSB viser at for det kullet som startet opp i 2002 var det 23% som hadde avbrutt videregående opplæring 5 år etter at de hadde fullført grunnskolen. I denne gruppen hadde 15% avbrutt utdanningen og 8% hadde strøket eller ikke tatt nødvendige fag. I økonomiplanperioden er målet at denne andelen skal reduseres til 10%. Det vil si at 90 % skal ha fullført eller fortsatt være under utdanning. I tillegg er målsettingen at antallet som fortsatt er i videregående opplæring 5 år etter oppstart i perioden halveres – det vil si fra 8% til 4%.

Forskning viser at elevadferd med fravær fra undervisning er et tegn på at eleven ikke mestrer opplæringssituasjonen eller har vansker som siden fører til frafall eller stryk. Vi skal derfor utvikle og iverksette gode rutiner for bruk av skolearena (elektronisk fraværssystem) og tett oppfølging av enkeltelever. Elevenes tilstedeværelse i opplæringen skal økes i planperioden.

Elever, lærlinger og lærekandidater på den ene siden og lærere, instruktører og skoleledelse på den andre skal ha fokus på læringsarbeidet og hvilke forutsettinger som skal være tilstede for å lykkes. Lærerens rolle som leder av arbeidet, elevdemokrati, elevmedvirkning og vurdering av gjennomført arbeid med tilbakemelding til den enkelte elev er viktige forutsetninger for forbedrete resultat. I perioden skal elevene ha faglig framgang. Det betyr en forbedring av eksamensresultat og standpunktkarakter, spesielt i matematikk.

Virksomhetene skal drive kontinuerlig utvikling av kvalitet med utgangspunkt i nasjonale mål og føringer, fylkeskommunens utviklingsmål (årlig i Kvalitetsmelding) og skolens egne utviklingsmål. Fylkeskommunene skal systematisk kvalitetssikre den oppfølging og veiledning som skjer i den enkelte bedrift.

De videregående skolene skal bidra til utvikling i sine regioner. Innsatsen skal økes for å styrke samarbeid og sikre gode overganger fra grunnskole til videregående skole og fra skole til bedrift. Skoler, bransjer og bedrifter skal i fellesskap utvikle og utnytte hensiktsmessige møteplasser for skole og arbeidsliv. Arbeids- og samfunnslivet skal utnyttes som opplæringsarena. Det skal legges til rette for alternativ opplæringsarenaer der en større del av opplæringen skjer i bedrift.

Mulighetene som ligger i internasjonalt samarbeid skal utnyttes, og elever i vårt fylke skal kunne lære utenfor fylkets og landets grenser.

1.2.2 Omstillingsutfordring

I økonomiplan 2008-11 ligger det inne at sektoren må omprioritere 17,7 mill. kroner for å løse prioriterte oppgaver i utdanningssektoren. Størstedelen av omprioriteringen er gjort ved å redusere elevkapasiteten med ca170 elevplasser og ved justering av tildeling av rammer for spesielle tiltak. Videre har skolene selv forpliktet seg til å omstilt for 5,5 mill. kroner jfr FT vedtak ved å overføre ressurser fra timer hvor lærerne er frigjort fra planlagt undervisning til timer hvor lærerne er fraværende fra planlagt undervisning. Dette oppdraget presiseres i FT sak 08/65 der fylkestinget ber fylkesrådet sørge for god oppfølging av fylkesmannens tilsyn med utvikling og innføring av et system for å sikre elevenes krav om minste årstimetall gjennom god styring og utnyttelse av den enkelte lærers arbeidstid.

Driftsrapportene viser at skolene i forskjellig grad har løst de ut utfordringene omstillingen medfører. Omdisponering og styring av lærernes arbeidstid for å sikre at ressursene brukes der elevene er til stede, krever nye arbeidsmåter for planlegging av timer til undervisning. Omstillingskravet på skolenivå er mindre enn de ressursene som kan omdisponeres. Et godt system for ressursstyring vil derfor gi skolene et økonomisk handlingsrom som er nødvendig for å utvikle god kvalitet. Så langt har det vært utfordrende å finne løsninger i enighet med utdanningsorganisasjonen. Sektor- og skoleledelse må i fellesskap jobbe videre med dette og finne løsninger. Kravet om at alle elevene skal få et godt tilpasset opplæringstilbud krever frie ressurser til nye og fleksible løsninger, frigjorte ressurser må derfor øremerkes dette formålet.

En desentralisert skolestruktur setter store krav til skoleeier i forhold til lovverket og tilstrekkelig med ressurser - samtidig som en alltid vil være avhengig av at skolene utnytter de muligheter en fleksibel tilbudsstruktur og et ressurstildelingssystem gir.

De omprioriterte midlene på sektornivå for våren 2009 vil bli brukt til å dekke opp behovet for kompetanseheving, utvikling av nye tilbud og internasjonalisering på til sammen 5,6 mill. kroner. Øremerkede statlige midler til kompetanseheving knyttet til implementering av Kunnskapsløftet faller bort i 2009. Et godt system for etter- og videreutdanning er svært viktig for utvikling av lærernes kompetanse og kvaliteten i opplæringa. Dette arbeidet vil derfor ha høy prioritet.

1.2.3 Pedagogisk funksjonelle skoleanlegg

Prioritering ved gjennomføring av investeringsprogrammet ”Skoler for framtida - videregående skoler i Nord-Trøndelag mot 2020”, opprinnelig vedtatt i 2006 til totalt 805 mill NOK, sikrer de videregående skoler en utvikling av skoleanleggene som en pedagogisk funksjonell læringsarena. Uhensiktsmessig arealkrevende bygningsmasse med relativt stort vedlikeholdsetterslep, erstattes med hensiktsmessige arealer tilpasset økte krav til universell utforming

Opprinnelig vedtatt investeringsprogram er senere supplert med investeringsrammer for energi- og miljøtiltak knyttet til oppnåelse av nasjonale og regionale mål energibruk og klimautslipp.

1.3 Tjenester og tjenesteproduksjon

1.3.1 Videregående opplæring

Det er i Kvalitetsmeldingen satt en målsetting om at elevene skal ha faglig framgang i planperioden med en forbedring i standpunkt og eksamenskarakterer. Virkemidler på området omfatter blant annet kompetanseheving, videreføring av faglige nettverk, realfagsatsing og fokus på pedagogisk ledelse.
Fylkesrådet har i sin politiske plattform framhevet viktigheten av å se det 13-årige opplæringsløpet i sammenheng. I planperioden vil det bli inngått egen intensjonsavtale med kommunene som omfatter blant annet samarbeid om karriereveiledning, utdanningsvalg og andre utfordringer knyttet til overgangen mellom grunnskole og videregående opplæring.
Når det gjelder internasjonalisering tas det sikte på å utvide muligheten elevene og lærlingene i Nord-Trøndelag har til å ta videregående opplæring i andre land. Det er blant annet inngått egne samarbeidsavtaler med Belgia, Russland og England og egne avtaler for lærlinger gjennom Leonardo da Vinci programmet. For å oppnå dette må en øke personalressursen for koordinering på fylkesnivå
Opplæringsloven har gitt språklige minoriteter forsterkede rettigheter. Dette gjelder blant annet i forhold til obligatorisk kartlegging av språkferdigheter der de vil få rett til opplæringstilbud på grunnlag av dette. I denne sammenheng vil det gjennomføres en kartlegging av hvem som omfattes av ordningen og hvordan en best gir opplæringstilbud til denne gruppen.
Voksne har fra høsten 2008 fått utvidet sin rett til videregående opplæring ved at det er innført en rett fra 25 år eller eldre. Fortsatt har en ikke full oversikt på hvor mange dette innebærer i Nord-Trøndelag, men en antar at budsjettøkningen i stor grad tilsvarer behovet. Gruppen voksne som omfattes av ordningen vil inngå i fylkeskommunens ordinære opplæring av voksne gjennom studieverkstedmodellen.
Regjeringen har innført en ny ordning med gratis læremidler i videregående opplæring og fra 2009 vil alle trinn i videregående opplæring omfattes av ordningen. Nord-Trøndelag har valgt en modell som både gir elevene gratis lærebøker, digitale læringsressurser og bærbar pc mot en lovmessig egenandel på kr 800 pr elev. Ordningen vil bli evaluert i løpet av 2009. Fylkeskommunene har fått ansvaret for tilbudet av læremidler. Nasjonal digital læringsarena (NDLA), er et innkjøps- og utviklingssamarbeid mellom 18 fylkeskommuner for å sikre tilgang på digitale læringsressurser. I 2008 har 10% av ressursene til læremidler blitt kanalisert gjennom NDLA for å tilrettelegge for fulldekkende digitale læremidler i sentrale fag for VG1 fra 2009. Samme ressursramme for innkjøp og utvikling av nye fag vil bli brukt i 2009. I økonomiplanperioden vil det bli vurdert å øke denne ressursrammen til 20% for å sikre likeverdige digitale læringsressurser i alle fag. Nord-Trøndelag er det fylket som har flest redaksjoner i arbeid under NDLA.. I naturfag, kroppsøving og helse og sosialfag er redaksjonsansvaret lagt til Nord-Trøndelag.
Antall lærekontrakter i Nord-Trøndelag har i løpet av de siste årene steget mer enn de målsettinger som Yrkesopplæringsnemnda har satt, og som økonomiplan har forutsatt. Antall søkere til læreplass er på samme nivå som for tidligere år, mens andelen som formidles til læreplass øker. I 2008 vil det bli forvaltet over 2.000 læreforhold mot i underkant av 1.900 i 2007 og ca 1.700 i 2006. Antall lærekontrakter inngått i 2007 og 2008 er langt over tidligere år, og dette medfører økonomiske forpliktelser overfor lærebedriftene også i 2009 og 2010.
I sammenheng med økte maksimalsatser for dekning av tapt arbeidsfortjeneste vedtatt i FT-sak 84/07, samt økninger innenfor reiseregulativet med virkning fra 1. mai 2008, vil det brukes 1 mill. kroner ekstra til fagprøveavvikling for 2009.

· Kunnskapsløftets læreplaner har en større fokus på vurdering. Fag-/svenneprøvene blir i de fleste fagene mer omfattende enn tidligere, dette medfører også økt ressursbruk. Det vil settes større krav til dokumentert underveisvurdering for hele opplæringsløpet som blant annet medfører behov for nye kompetansetiltak.

1.3.2 Flere gjennom

I dag er det en stor utfordring at for mange elever, lærlinger ikke fullfører videregående opplæring. En del elever har ikke nødvendige forutsetninger for å fullføre ordinært løp, men kan lykkes gjennom et tilpasset opplæringsløp med deler av læreplanens opplæringsmål, lærekandidatordningen. Nord-Trøndelag er fortsatt et av de fylkene der flest fullfører, men statistikk viser en negativ utvikling, det er flere som stryker enn tidligere. Gjennom satsingen på ”Flere gjennom” har fylkestinget formulert klare resultatkrav til sektoren og dens virksomheter. Gjennom prosjektet med samme navn utforskes nye arbeidsmåter på skolenivå, blant annet prøves det ut tiltak som bedrer overgang grunnskole – videregående skole, sørger for tett fraværsoppfølging, kartlegger elevers ferdigheter i basisfag og tilpasser undervisningen til resultatene, bedrer oppfølgingen av elever med psykiske helseproblemer, og lager system for formidling av lærekandidater. Forskning har vist at dette er områder som har stor betydning for gjennomføring i videregående opplæring.

Samtidig følger arbeidet med elever i faresonen på den enkelte skole tett og ny kunnskap fra prosjektene formidles til alle skoler slik at skoleledelsen kontinuerlig kan forbedre sitt arbeid med problemet.

Elever med manglende basisferdigheter fra grunnskolen skal gis et tilpasset opplæringstilbud der de eventuelt må gis tid og hjelp til å ta igjen manglende kunnskaper. Gjennom økt samarbeid med grunnskolen om det 13-årige skoleløpet skal en bidra til at flere elever har et godt grunnlag for å velge riktig utdanningsprogram. Fylkeskommunen avsetter derfor midler til faget utdanningsvalg i ungdomsskolen. Det settes også av midler til økt samarbeid for å styrke rådgivertjenesten i grunnskolen. Flere gjennom betyr flere lærlinger og flere avlagte læreprøver – dette fører til økte utgifter til lærlingtilskudd og til prøvenemndenes arbeid.

Statikkgrunnlaget som brukes for å sjekke ut hvor en ligger i forhold til målsettingen vil være tallmaterialet fra SSB som legges ut på Utdanningsdirektoratets portal Skoleporten og publiseres i september hvert år. Foreløpig registreres lærekandidatene, elever med et tilpasset løp og en definert sluttkompetanse på lavere nivå i gruppen ikke fullført. Dette arbeides det med å få endre på.

1.3.3 Tilbudsstruktur og tilbudsutvikling i Kunnskapsløftet

Arbeidet med tilbudsstrukturen for skoleåret 2009/2010 er forankret i fylkesrådets politiske plattform for perioden 2007-2011 sammen med vedtatt føringer i langtidsplanen for tilbudsstrukturen for perioden 2008-2018, elevtallsutviklingen i Nord-Trøndelag for kommende skoleår, konjunkturutviklingen innenfor de enkelte yrkesfag og erfaringene fra tilbudsstrukturen 2008/2009.

Den foreslåtte kapasitet baseres på faktisk elevtall i skolene pr. 01.10.08, antall 10.klassinger i fylket i hver region. Inneværende skoleår var det 138 ”ledige” elevplasser i skolene etter telling 01.10.08 mot ca. 300 ledige elevplasser forrige skoleår. Den foreslåtte kapasiteten skoleåret 2009/2010 tar høyde for en ytterligere reduksjon i antall ledige plasser.

Nye tilbud som foreslås i saken er blant annet spisset toppidrett som innebærer at enkelte elever på idrettsfag får et 4-årig tilbud for utvikle sine talenter på elitenivå. I saken blir det åpnet for at ungdom som har fått fagbrev også skal ha muligheten til å få studiekompetanse. Videre foreslås det igangsatt 2 tilbud knyttet til internasjonalisering gjennom den skandinaviske skolen i Brussel og eget Baccalaurete (IB) tilbud ved Ole Vig videregående skole. Det tas også sikte på å igangsette eget tilbud for elever med store lærevansker ved Inderøy videregående skole. Det er også foreslått en del nye tilbud innen yrkesfag ved flere skoler.

Videre vil de føringer Fylkestinget har vedtatt i sak nr 08/5 – Tilbudsstruktur for videregående skoler i Nord-Trøndelag – Langtidsprognose for 2008-2018 lagt til grunn.

1.3.4 Kvalitet i opplæringen

Riktig kvalitet i opplæringen

Dette handler først og fremst om arbeidet med å gjennomføre utdanningssektorens eget system for å vurdere hvorvidt kravene til drift som er nedfelt i lov og forskriftsverk oppfylles, samt å følge opp arbeidet med sektorens kvalitetsutviklingssystem, for på den måten å sikre det lovbestemte oppfølgingsansvaret for kvalitetsvurderingene.

Både dokumentasjonsgrunnlaget (i form av undersøkelser, analyser, resultat etc) og det praktiske oppfølgingsarbeidet vil få sterkere fokus i perioden. Systemarbeidet i sektoren skal føre til bedre resultat og mer riktig kvalitet i hele sektoren. I tillegg vil det bli ytterligere fokus på skolenes kompetanse for å gjennomføre dette arbeidet, samt å legge til rette for arenaer for felles læring og utvikling.

Ledelse

Sektorens satsing på ledelse vil få fullt utslag fra og med 2009. Det er innført kompetansekrav for alle ledere i utdanningssektoren. Både grunnkompetanse og videreutdanning i ledelse tilbys og iverksettes, samtidig som det pågår et program for lederutvikling. Oppfølgingsarbeidet både mot ledelse og lederkompetanse intensiveres derfor ytterligere.

Kompetanse, etter- og videreutdanning.

Skoleeier skal sørge for å ha riktig og nødvendig kompetanse, og å ha et systematisk opplegg for å planlegge nødvendig og kontinuerlig kompetanseutvikling, for å fornye og utvide den faglige og pedagogiske kunnskapen i skolen.

Fokus på kompetanseutvikling må videreføres på minimum samme nivå, også etter at implementeringsperioden for Kunnskapsløftet er ferdigstilt.

1.3.5 Drift av bygninger

Verdibevaring gjennom planmessig vedlikehold

Det ligger betydelige verdier i egen bygningsmasse – planlagt periodisk vedlikehold er viktig for en langsiktig verdiforvaltning. Frem til 2005 ble vedlikeholdsbudsjettet årlig styrket med 0,5 mill frem til dagens nivå på budsjetterte 9,9 mill, hvorav 40 % disponeres fritt innenfor rammen av de enkelte virksomheter mens 60 % øremerkes til tekniske og bygningsmessige vedlikeholdsprosjekter og gjennomføres i regi av Eiendomsavdelingen.

Drift og vedlikehold av bygg inngår som del av virksomhetenes frie ressursramme sammen med de øvrige kostnader for utdanning. Innenfor begrensningen av gjeldende sektorrammer er drift av bygg redusert til ca 60 % av normert nivå. Det er i de senere år ikke foretatt kompensering for økende energiutgifter, og investeringer i energi- og miljøtiltak er gjennomført gjennom krav til inntjening, dvs reduserte rammer.

Hvorvidt virksomhetene gjennomfører faktisk drift og vedlikehold i forholde til de forutsatte rammer er uklart.

I løpet av 2009 vil det bli utarbeidet en plan for styrking og organisering av det planlagte, periodiske og forebyggende vedlikeholdet på bygningsmassen, som beslutningsgrunnlag for en gjennomførings- og opptrappingsplan.

Totalt bør drifts- og vedlikeholdsrammen for bygg økes. En økning på kr. 15 pr. m2 vil utgjøre 2,8 mill. pr. år. Dette kan skje gjennom en opptrappingsplan over en tidsperiode.

Drifts- og arealeffektivisering

Driftseffektivisering er fortsatt et tjenlig virkemiddel for å frigjøre ressurser til direkte opplæring og fokus vil være på effektivt renhold samt energiøkonomisering - både ut fra økonomi- og klimahensyn

Innenfor rammene av sektorens totale driftsressurser er det et mål at så stor andel som mulig er direkte knyttet til opplæringa. Gjennomføring av skoleinvesteringene (jfr FT 06/21) bidrar til pedagogisk funksjonelle skoleanlegg hvor skoleanleggene støtter opp om de kvalitetskrav vi har til den videregående opplæring.

Store deler av skoleinvesteringenes kapitalkostnader er belastete sektorens driftsrammer som et effektiviseringskrav. Tidligere års drifts- og arealeffektiviseringskrav, er inndekket ved gjennomføring av prosjektene, samt at vedlikeholdsetterslepet reduseres gjennom oppgradering av eksisterende bygningsmasse samt at byggene tilpasses universell utforming.

1.3.6 Universell uforming

Alle skolebygg skal være tilpasset lovpålagte og egne målsetninger om ønske om likeverd og tilgjengelighet

Av investeringsrammen på ca. 1,0 milliard i nye skolebygg 2006-2020 i nye pedagogisk funksjonelle skoleanlegg, er ca 200 mill. beregnet til tiltak begrunnet ut fra kravet om universell utforming i eksisterende bygninger.

Utforming av bygg ut fra ambisiøse målsetninger mht pedagogisk funksjonalitet og estetikk er utfordrende oppgaver relatert hensynet til tilgjengelighet og universell utforming. Prosjekt- og byggeier har etablert samarbeid med Rådet for likestilling av Funksjonshemmede for å en dialogarena.

For alle nye prosjekter er flg. tiltak iverksatt:

• Obligatorisk temadag vedr. Universell Utforming i alle prosjekt for alle deltakere i prosjekt- og brukergruppe for bevisstgjøring av alle aktører i bygesaken. Arrangeres av Tilgjengelighetskomiteen (TIK) hvor representanter/ansatte/elever med ulike funksjonshemminger forteller om egne erfaringer

• Rådet for likestilling av funksjonshemmede utnevner lokal representant(er) til brukergruppen for alle byggeprosjekter

• Sjekkliste for planer for alle prosjekt skal oversendes Rådet for likestilling av funksjonshemmede. før bygging

• Bruk av temaveilederen "Bygg for alle" om universell utforming som prosjekteringsverktøy

1.4 Miljøtiltak

1.4.1 Status Energibruk i egen bygningsmasse

Nord-Trøndelag fylkeskommune forvalter i 2008 en bygningsmasse på ca 179 000 m², bestående av 12 videregående skoler og ett(1) administrasjonsbygg. Av disse er ca 151 000 m² oppvarmet areal. I 1991 var det oppvarmede arealet for våre virksomheter (kun dagens skoler er tatt med) på 78113 . Økningen er i hovedsak trolig knyttet til elevtallsutviklingen

Samtidig er flere skoler lagt ned eller slått sammen i denne perioden. Sammenslåingen av Vårtun, Staup, Frol, nedlegging av Barlia i Overhalla samt flytting av naturbruk-/anleggsgartnerutdanningen til Mære, er en del av areal-/effektiviseringsprogrammet som er blitt iverksatt denne perioden. Tallmaterialet for de nedlagte virksomhetene er ikke medregnet her.

Diagram 1 viser reelt energiforbruk i perioden 1991-2007. Energiforbruket er ikke temperaturkorrigert (graddagskorrigert). Status for 2008 så langt tyder på at energiforbruket vil ligge på 2006-nivå.

Diagram 1 Totalt energiforbruk videregående skoler

I forbindelse med nye utbyggingsprosjekter de kommende år har vi et klart mål om å redusere forbruket til gjeldende krav i nye TEK på 135 kWh/m²for våre skolebygg (nybygg og eksisterende bygg) og 165 kWh/m² for Fylkets hus (eksisterende). I sum vil den forventede reduksjonen være på ca 8,8 GWh, dvs ca 1/3 av dagens forbruk.

1.4.2 Energi- og miljøtiltak i eksisterende bygg og nye utbyggingsprosjekter

Generelt/finansiering

Skoleinvesteringene i 2016-20 på nær en milliard kroner i nye og eksisterende bygg gir gode muligheter for integrering av energi- og miljøtiltak i tillegg til pedagogisk funksjonalitet. Dette betyr at bygningene også settes opp for å kunne stå i mot Regjeringens framtidige krav til utslipp av CO2 og energibruk.

NTFK inngikk høsten 2006 en rammeavtale med Enova med varighet 01.01.2007-01.04.2010. Prosjektet utløste et tilskudd oppad til 6,2 mill kr. Dette forutsetter 35,8 mill i egne investeringsmidler, hvorav 19,8 mill som egenandel fra tidligere bevilgninger i ”skolesaken”. I økonomiplan 09-12 forslås investeringsmidler til Energi- og miljøprosjekter ytterligere økt med 24,8 mill for å kunne gjennomføre flg. opprinnelige målsetninger:

• Gjennomføre energireduserende tiltak på 8,8 GWh. Ca 50 % av energireduksjonen forventes gjennomført med bruk av varmepumpe

• Alle bygg skal ha fleksibel varmedistribusjon ved bruk a vannbåren varme - konverterig fra direkte el. til vannbåren varme på ca 4,5 GWh.

• Av totalt energiforbruk til oppvarming (14 GWh etter tiltak) skal 75 % produseres av fornybare energikilder. Totalt konvertert til fornybar energi utover eksisterende fornybar produksjon er 10 GWh, samt ytterligere 4,4 GWh ved bruk av varmepumpe

Årlig besparelse i driftskostnader knyttet til energi- og miljøtiltak er beregnet til 0,5 mill i 2009 voksende til 2,0 mill i 2012 under forutsetning av at investeringstempoet opprettholdes.

Videre vil en sammen med de øvrige sektorer iverksette arbeidet med klimaplan i tråd med Fylkestingets vedtak. Bygningsmassen vil være sentral i den forbindelse (se for øvrig ”Statusrapport for arbeidet med klima- og energiplan for Nord-Trøndelag” ).

Planlagte energi- og miljøtiltak på bygningsmassen

Generelt prioriteres følgende prosjekter på eksisterende og nye prosjekter

· Energireduserende tiltak bl.a ved økt bruk av varmepumpe

· Bedre kvalitet/isolasjonsgrad tak, vegger, glassfasader og vindu

· Biobrenselanlegg til erstatning for el./oljekjeler

· Tekniske anlegg for økt behovstyrt styring av bygg og tekniske anlegg

· Bruk av bygningsmaterialer med redusert utslipp av klimagasser

På 4 av våre virksomheter vil det bli konvertert fra elektrisk til vannbåren oppvarming slik at tilnærmet alle relevante bygg har en fleksibel energiforsyningsform tilpasset fornybar energi. I en første fase vil det installeres vannbårne varmebatterier i samtlige ventilasjonsanlegg, for deretter å konvertere resterende oppvarmingssystem.

Parallelt med dette vil det på eksisterende vannbårne system (9 virksomheter) konverteres til system med fornybar energikilde. Fortrinnsvis vil dette være biobrenselanlegg i form av pellets-/fliskjel, varmepumper(jord/vann og vann/vann), samt tilknytning til kommunale og/eller private fjernvarmeanlegg. Ved Mære Landbruksskole etableres biogassanlegg/energilagring gjennom. På Energibygget ved Olav Duun vgs installeres prototyper på solfangeranlegg og grunnvannsvarmepumper

I samtlige nybyggprosjekt vil det monteres vannbårne varmeanlegg med fornybare energikilder likt det ved konvertering. Dette innebærer eksisterende oljekjelanlegg vil være utfaset innen 2012. I tillegg vil det naturlig nok ikke bli installert oljekjelanlegg i nye utbyggingsprosjekt.

1.4.3 Klimavennlige byggematerialer

Fylkestinget vedtok flg. i forbindelse med økonomiske strategier 2009-12 juni 08:

Fylkestinget mener fylkeskommunen må gå foran som eksempel når det gjelder miljø og klimavennlige byggemåter og også være en partner overfor kommunene i denne sammenhengen. Fylkestinget mener det er viktig å vurdere kostnadseffektivitet på byggeprosjekt i et livsløpsperspektiv og en større samfunnsmessig sammenheng

Vedtaket oppfattes som materialnøytralt.

Det tas sikte på at prosjekteringsanvisninger for nye prosjekt skal være oppdatert pr. 01.01.09 mht dokumentasjon/beregningskrav mht miljøutslipp og livsløpskostnader. De krav fylkeskommunen anvender må være ihht til de bransjestandarder som forventes etablert. Inntil bransjestandarder finnes innhentes det alternative priser/konsekvenser på bruk av tre i alle nye prosjekt

Bruk av massivt tre fremstår i øyebilkket markedsmessig pris- og tidsdrivende for våre prosjekter. Tradisjonell bruk av tre til bindingsverk, utvendig og utvendig kledning, himlinger og golv er enklere å tilpasse vedatte rammer.

I Meråker vil det i 2009 bli etablert et mindre symbolbygg med bruk av massivt tre og lavenergi/passivt energiforbruk. I konkurransegrunnlaget for plan- og designkonkurranse for nytt Teknobygg ved Olav Duun vgs er miljøbevist bruk av byggematerialer fremhevet som et vesentlig kriterium for juryens evaluering. For nybygget ved Steinkjer vgs vil en fremlegge konsekvensen av økt bruk av tre i forprosjekt som ferdigstilles desember 08.

1.5 Investeringer

1.5.1 Bakgrunn

Det pågår et omfattende investeringsprogram ved samtlige videregående skoler.

Knyttet til FT 06/21 Skoler for framtida - videregående skoler i Nord-Trøndelag mot 2020 ble det vedtatt et investeringsprogram frem til 2020 på 805 mill. NOK. Deler av investeringer inndekkes gjennom effektiviseringstiltak og reduserte driftskostnader på utdanningssektoren samt salg av eiendom.

Følgende politiske vedtak er gjort som oppfølging av det vedtatte investeringsprogrammet:

FT 06/35 Driftsrapport 1/2006 pr. 30.04.2006, revidering av budsjett 2006 og økonomiplan 2006 – 2009
FT 06/73 Driftsrapport pr. 30.09.06, budsjettjustering
FT 06/74 Årsbudsjett 2007 og Økonomiplan 2007-10
FT 07/32 Driftsrapport 1/2007 pr. 30.04.2007 til fylkestinget, budsjettjustering

· FT 07/75 Driftsrapport 2/2007 pr. 30.9.2007 til fylkestinget, budsjettjustering

· FT 07/76 Årsbudsjett 2008 og Økonomiplan 2008-11

FT 08/ 37 Driftsrapport 1/2008 pr. 30.4.2008 til fylkestinget, budsjettjusteringer
FT 07/43 Reduserte klimautslipp i fylkeskommunens egen virksomhet – forslag til tiltak
FT 08/38 Økonomistrategi 2009 – 2012

Fylkestinget har gitt utrykk for at fylkeskommunen må gå foran som eksempel når det gjelder miljø og klimavennlige byggemåter og at det er viktig å vurdere kostnadseffektivitet på byggeprosjekt i et livsløpsperspektiv og en større samfunnsmessig sammenheng

Parallelt med skoleutbyggingene på Ytre Namdal vgs, Ole Vig vgs og Levanger vgs er det vedtatt investeringer i nye tannklinikker (se omtale annen sektor)

1.5.2 Fremdrift

Opprinelig fremdrifts- og finansieringsplan ble tilpasset markedssituasjonen ved behandlingen av budsjett 2008 og økonomiplan 2008-11 i FT 07/76

Revidert investeringsplan følges mht prosjektgjennomføring, men finansiell belastning kommer noe senere enn angitt i vedtatt plan for hhv Ole Vig vgs, Verdal vgs og Meråker vgs, slik at deler av vedtatt plan belastes 2010 i stedet for 2009.

Samlokaliseringen av Steinkjer vgs ferdigstilles i 2011 (ett år senere enn tidligere angitt) for å få en optimal prosjektgjennomføring relatert makeskiftet mellom vgs og ungdomsskole. Effektivisering i undervisningssektoren på 3,0 mill spesielt knyttet til samlokaliseringen må pga fremdriften forflyttes fra 2010 til 2011 og salderes mot redusert rentebelastning i 2010.

I hht til opprinnelig skolesak er det beregnet investeringer på 40 mill for 2012, deretter nedtrappet til 134 mill jevnt fordelt over de resterende 8 år frem til 2020.

Begrunnet ved at investeringer forskyves fra 2009 til 2010 og 2011 og gir reduserte kapitalkostnader, fremskyndes 6,3 mill fra 2012 til 2010, slik at den planlagte utbyggingen av trinn 1 (med tannklinikk) ved Ytre Namdal kan ferdigstilles sammenhengende

De øvrige planlagte ordinære skoleinvesteringsmidler i 2012 på 33,7 mill avsettes til ferdigstillingen av trinn 2 ved Ole Vig vgs, jfr forutsetninger i økonomiplanen 2008-11.

Med basis i forslag i Statsbudsjettet om rentefrie lån til investeringer til skolesektoren fremskyndes planlagte investeringer i perioden 2013-2020 på 12,5 mill ved Verdal vg til 2010. Dette gir en hensiktsmessig og kostnadsoptimal utbygging sammen med trinn 1 ved Verdal vgs til en total investering på ca 45 mill inkl. prisstigning

1.5.3 Kompensering for pristigning

Ordinær prisjustering for 2009 og fremtidige år i økonomiplanperioden er satt til 3,6 %

Fylkestinget vedtok i FT 07/76 en ekstraordinær kompensasjon på 15 % for investeringer i planperioden 07-11 med forutsetning om tilsvarende justering for perioden12-20, knyttet til den betydelige vekst i byggekostnader i perioden.

Videre er det forutsatt en årlig kompensering i byggekostnader for fremtidige investeringer tilsvarende den ordinære økning i driftsbudsjettet.

Prisstigning fordeles på investeringsprosjekt ut fra den markedsmessige utvikling i de enkelte prosjekt

1.5.4 Utbygging ved Ole Vig videregående skole

Trinn 1 ved skoleutbyggingen er planlagt ferdigstilt i 2009 for totalt 93,6 mill ekskl. tannklinikk

I tidligere økonomiplan er det forutsatt oppstart trinn 2 i 2010 med ferdigstillelse i 2012 med totalt 42,7 mill samt en tilleggsbevilgning på 19,9 mill pga varig elevvekst, dvs totalt 62,6 mill.

Tilleggsbevilgning på 7,9 mill for 2012 ble forutsatt i økonomplan 08-11 og foreslås gjennomført i 2012.

Stjørdal Kommune i samarbeid med idretten, skole og Eiendomsavdelingen har utarbeidet et skisseprosjekt for ny idrettshall (storhall) integrert i bygningsmassen ved Ole Vig vgs. Fylkesrådet har utalt seg positiv til en slik utbygging FR 08/124, men forutsatt at fylkeskommunens bidrag til realisering av storhall i Stjørdal vil være som en langsiktig leietaker. Fylkesrådet og Stjørdal Kommune har blitt enige om å bearbeide prosjektet videre til et forprosjekt med ferdigstillelse våren 2009, som et beslutningsgrunnlag for realisering, herunder avklaring av eier- og driftsform på en Storhall

1.5.5 Samlokalisering Steinkjer vgs

Samlokalisering av Steinkjer vgs på Guldbergaunet er under planlegging med planlagt byggestart våre 2009, og trinnvis ferdigstillelse med fraflytting fra avd. Egge til skolestart høsten 2011. Makeskifte med Steinkjer Kommune vedr. Ungdomsskole og Kvarving/Elevhus er fremforhandlet.

Prosjektering og utførelse gjennomføres som en samspillprosess, hvor forprosjektet for utbyggingen ferdigstilles desember 08. Behov fra brukere og virksomhet er så langt kalkulert til et prisnivå som overstiger den tilgjengelige investeringsramme inkl pristigning på 204 mill.

Parallelt med skoleutbygging gjennomføres forprosjekt på utbygging av idrettsanlegg på Guldbergaunet, i regi av Steinkjerhallen AS, dennes eiere, skoler og idretten. Planene omfatter ny friidrettshall samt sentralbygg med helsetjenester, treningssenter og undervisningsfasiliteter for idrettsfag ved Steinkjer vgs. Tannklinikk ønskes etablert i lokalene (jfr FR 08/124)

Søknad om spillmidler og ekstra programsatsingmidler er under utarbeidelse, og Fylkestinget kan bli forelagt sak om økt garantistillelse ovenfor Steinkjerhallen AS i løpet av 2009

1.5.6 Energi- og miljøtiltak i fylkeskommunal bygningsmasse

Fylkestinget vedtok i FT- 07/43 Reduserte klimautslipp i fylkeskommunens egen virksomhet – forslag til tiltak, at Fylkeskommunens arbeider med enøk-tiltak og energiforbedrende tiltak i egne bygg videreføres og forsterkes. Fylkeskommunen har igangsatt omfattende nybygg og rehabilitering av sine skolebygg. Energitiltak i denne satsinga utgjør 42 mill kroner for perioden 2007-2012, og energireduserende tiltak representerer 8,8 GWh/år. I tillegg kommer konvertering til fleksibel og fornybar energiforsyning

Årlig besparelse i driftskostnader er beregnet til 0,5 mill i 2009 voksende til 2,0 mill i 2012, og er implementert i sektorens driftsramme

Fylkestinget har forsterket satsingen gjennom vedtak i FT 08/38 Økonomistrategi 2009 – 2012.

Skoleprosjektene selv synes i begrenset grad å kunne ta egenandelen i miljø- og energiprosjekter på 19,8 mill, som opprinnelig forutsatt i økonomiplan 2008-11

For å oppnå Fylkestingest målsetninger om reduksjon i energibruk og reduserte klimakrav foreslås investeringsramma for disse tiltak styrket som flg:

Prosjekt/år	2008	2009	2010	2011	2012	Sum
Vedtatt tidligere	4,0	4,0	4,0	4,0		16,0
Tilleggsinvestering 09-12		8,8	4,0	4,0	8,0	24,8
Tilskudd ENOVA	1,6	1,6	1,5	1,5		6,2
Skoleinvesteringer	5,0	5,0	4,9	4,9		19,8
Sum endringer	10,6	19,4	14,4	14,4	8,0	66,8

Vedr. bruken av midlene til generelle energi- og miljøtiltak henvises til pkt.1.4.2 foran.

I tillegg anvendes den økte rammen for energi- og miljøinvesteringer til flg. spesielle prosjekter:

o Lavenergibygg i massivt tre ved Meråker videregående skole

Etablering av et lavenergi symbolbygg i massivt tre på ca. 250 m²^. Behov for bygget er knyttet til at Meråker Kommune selv har behov for å anvende deler av den eksisterende bygningsmassen til egne formål, slik at den planlagte ombyggingen må økes utover dagens bygningskropp. Årlig energiforbruk i bygget har som mål å være under 65 kWh/m² dvs under halvparten av gjeldende forskriftskrav

Prosjektet har en kostnadsramme på 8,0 mill og finansieres som flg:

Økte investeringsmidler energi- og miljøtiltak: 4,8 mill

Vedtatt tilskudd fra Meråker Kommune. 3,2 mill

Vedtatt tilskudd fra Meråker Kommune var egentlig beregnet som dekning av kapitalkostnad ved forsering av trinn 2 tre år frem i tid, men velges anvendt direkte til økte investeringer

o Senter for klima- og fornybar energi ved Mære Landbrukskole

Etablering av Mære Landbrukskole– senter for klimatiltak og fornybar energi i landbruksnæringa. I samarbeid med private og offentlige partnere og forskningsinstitusjoner, skal det oppbygges et biogassanlegg for energiproduksjon fra husdyrgjødsel, samt termiske lagre for å kunne anvende varmeoverskudd i veksthus. Total ramme for prosjektet, tekniske anlegg og utviklingskostnader i 3 år er ca 15,0 mill. Av dette investerer Fylkeskommunen 2,0 mill. til tekniske anlegg som bidrag til etableringen av anlegget

1.5.7 Fylkesutdanningssjefen/Eiendom

I opprinnelig investeringsprogram 06-11 er det årlig avsatt 1,9 mill til disposisjon av Eiendomsavd. til mindre tilpasninger av bygningsmassen. Dette dekker også ombyggings- og utstyrsbehov som meddeles Fylkesutdanningssjef fra virksomhetene knyttet til endringer i tilbudsstruktur og nye krav i utdanningsprogrammene. Investeringen på 1,9 mill foreslås opprettholdt i 2012, hvorav i likhet med gjeldende plan 1,2 mill reserveres Fylkesutdanningssjef i forbindelse med tilpasninger av tilbudsstruktur.

1.5.8 Investeringsplan Bygg og Eiendom 2009-12

Påfølgende investeringstabell viser investeringer pr. skole med basis i opprinnelige 2006-tall tillagt vedtatte og foreslåtte endringer i saker som angitt foran.

Tabellen omfatter 4,8 mill i økt styrking av energi- og klimatiltak i 2009 knyttet til lavenergi/klimabygg i Meråker. Teknisk budsjetteres det som disponering fra avsatt reserve innenfor bevilget ramme, og forutsettes formelt bevilget gjennom senere budsjettendring 2009

Utover angitt investeringsramme bygg bevilges 5,0 mill i investeringer i utstyr i sektoren for 2009

1.5.9 Status salg sykehusboliger / skolebygg, eldre vedtak 2002/2003

Fylkestinget vedtok i 2002 og 2003 salg av faste eiendommer knyttet til sykehusboliger, tomter og andre bygninger knyttet til Helsereformen, samt salg av diverse eiendommer vedr. samlokalisering av videregående skoler på Levanger. En del andre eiendommer var også en del av vedtaket. Med unntak av 4 tomter på Vårtun, Levanger er salgene sluttført. Til noen av salgene er det knyttet til innbetalingsavtaler sikret i garantier frem til 2010 – disse er så langt ikke bokført. Bruk av budsjetterte salgsinntekter er tidligere vedtatt til bruk til investeringer i perioden 2003-05

Status budsjett/netto salg fremgår i flg. tabell:

Forventet overskudd på salg er 17,7 mill, hvorav 12.0 mill anvendt til finansiering av skoleinvesteringer jfr FT 06/21

1.5.10 Avhending av bygg knyttet til skoleutbyggingssaken FT 06/21

Skolesaken bygger på en forutsetning om avhending av bygningsmasse i perioden 06-20 på totalt 84,5 mill, samt anvendelse av mersalgsinntekter på 12 mill fra sykehusboliger med mer. Fylkestinget la til grunn et forsiktighetssyn i verdivurdering og reduserte anslaget med 14,5 mill til 70 mill.

I tråd med endrede forutsetninger i investeringstempo knyttet til Egge og Leksvik, Ole Vigs filial på Sutterøy, makeskifte ved Steinkjer samt at avhending på Mære knyttes til nordre tun etter at veksthus er ferdigstilt, ble Fylkestinget orientert om flg avhendingsobjekt/verdi ved budsjettbehandlingen i desember 2007 (FT 07/76):

Revidert avhendingsplan ”Skoler for fremtiden”

Enebolig Mære (revurderes)

Jækta Fjordstue, solgt 0,6 mill (andel)

Staup (2009) , solgt 20,5 mill

Nordre tun Mære (ny 2010)

Egge (2011)

Vonheim, Leksvik (2011)

Øvre Nauma, Namsos (2015)

Sutterø, Stjørdal (kan utgå)

Elevhus Steinkjer (makeskifte)

Totalt avhendingsverdi inkl samme forsiktighetshensyn ble i budsjett for 2008 korrigert til 52,5 mill ekskl. Sutterøy.

Salgsmidler for Sutterøy er trekt ut fra finansieringsplanen for skoleinvesteringene, men forutsettes å kunne gjennomføres etter en fornyet vurdering av elevtallsprognoser for Stjørdalsregionen i senere planperioder.

1.5.11 Avhending av andre bygninger/eiendommer

Barlia, Overhalla er lagt ut til åpen salg uten spesiell respons i markedet.

Vedtatt salg av leilighet i Figga Borettslag er gjennomført med en salgssum på 1,5 mill

Rektorbolig ved Ytre Namdal vgs foreslås avhendet – antatt verdi ca 1,0 mill kr. Salgsmidler tilføres Ytre Namdal vgs til utstyrsinvesteringer og mindre ombygginger i virksomhetsregi.

Midler for tomtesalg på Rotvoll på 13,0 mill er solgt og vedtatt (rev.budsjett juni 2008) tillagt investeringsrammen for styrking av prosjektadministrasjonen i forbindelse med skoleinvesteringene. Resterende del av Rotvoll-eiendommen (bygningsmasse utleid til HIST) er vedtatt solgt og utlagt til salg høsten 08 i regi av Sør-Trøndelag Fylkeskommune. Vår andel av et salg kan utgjøre mellom 20-30 mill.

HELSE OG SOSIAL

1.1 Sektorens driftsramme

Til sektoren foreslås fordelt en netto driftsramme på 69,3 mill. kroner i 2009. Dette er en nominell økning på 8,4 mill. kroner i forhold til opprinnelig budsjett for 2008. Lønns- og prisstigning, budsjettekniske endringer og endrete forutsetninger representerer netto en økning på 3,4 mill. kroner, slik at det økonomiske grunnlaget for tjenesteproduksjonen øker med 5,0 mill. kroner.

Tabellen viser løpende prisnivå, dog 2009-kroner fra 2009.

1.2 Utfordringer, mål og prioriteringer

1.2.1 Utfordringer

Tannhelsevirksomheten står overfor store driftsmessige og økonomiske utfordringer. Hovedutfordringen er knyttet til personellmessig rekruttering og stabilitet. Dette er en særlig stor utfordring for Nord-Trøndelag og noen andre distriktsfylker med spredt bosetting. Nord-Trøndelag er blant de fylker som har lavest tannlegedekning pr. innbygger. Dette til tross for at spredt bosetting og dermed underoptimale driftsforhold burde tilsi en høyere tannlegetetthet enn for de fleste andre fylkene.

Vi står nå foran en økonomiplanperiode (2009-2012) hvor 12 av våre nåværende leder-/seniortannleger vil nå avtalefestet pensjonsalder for offentlig ansatte tannleger (62 år).

I årene 2005-2007 økte rekrutterings- og stabilitetsproblemene sterkt i omfang. Det var i særlig grad de yngre, litt erfarne tannlegene som sluttet. Vi har derfor hittil bare i begrenset grad vært i stand til å bygge opp det framtidige leder-/seniornivået innenfor tannhelsesektoren, som skal erstatte nåværende erfarne tannleger i de kommende årene.

Hittil i 2008 er det imidlertid ingen tannleger som har sluttet, mens hele 9 nye tannleger er ansatt. Dette gir en gylden anledning til å sette inn nødvendige tiltak for å motivere våre tannleger til å bli værende i NTFK og/eller i fylket.

Når det gjelder folkehelsevirksomheten foreligger følgende hovedutfordringer:

Å legge til rette for at HUNT3-data blir benyttet som grunnlag for planlegging og gjennomføring av folkehelsearbeid i fylket.
Å skape forståelse for at folkehelsearbeid er viktig innenfor alle sektorer, og å få synliggjort hva det vil koste å ikke drive folkehelsearbeid i fylket.

1.2.2 Mål

Fylkeskommunens formelle forpliktelser er regulert i Lov om tannhelsetjenesten.

Her er definerte grupper av befolkningen (prioritert klientell) gitt rett til et regelmessig og oppsøkende tilbud fra den offentlige (fylkeskommunale) tannhelsetjenesten (DOT).

Den offentlige tannhelsetjenesten har dessuten et generelt ansvar for å organisere forebyggende tiltak og sørge for at tannhelsetjenester i rimelig grad er tilgjengelig for hele fylkets befolkning.

I fylkestingssak 08/07 Tannhelsetjenesten i Ytre Namdal, vedtok fylkestinget følgende generelle/overordnede målsetting for tannhelsetjenesten:

”Fylkestinget ber om at ventetiden for undersøkelser og tannbehandling holdes på et akseptabelt nivå i alle deler av fylket og overfor alle pasientgrupper.”

Hva som er nødvendig behandling, og hva som er akseptabel ventetid for behandling og riktig tidsintervall mellom undersøkelser, er tannhelsefaglige spørsmål. Svarene på disse spørsmålene vil bl.a. være avhengig av tannhelsesituasjonen hos den enkelte pasient. Regelmessig tilsyn med de prioriterte pasientgruppene danner grunnlag for de faglige vurderingene og prioriteringene.

Folkehelsevirksomheten har følgende målsettinger:

Å skape samfunnsmessige forutsetninger for en god helse for hele befolkningen i fylket. Det skal settes et særskilt fokus på grupper i befolkningen som er utsatt for sviktende helse.
Folkehelsearbeidet skal være kunnskapsbasert og kunnskapsutviklende, og skal ta hensyn til lokale og regionale utfordringer.
Reduksjon av sosiale forskjeller i helse skal være gjennomgående rød tråd i tiltakene.

1.2.3 Prioriteringer

Tilstrekkelig og stabil bemanning er et grunnleggende virkemiddel for å kunne sikre innbyggerne i alle deler av fylket et akseptabelt tannhelsetilbud også i fremtiden.

En arbeidsgruppe bestående av både yngre og erfarne tannleger, har utarbeidet forslag til rekrutterings- og stabiliseringstiltak. Arbeidsgruppen mener at et viktig hovedtiltak er å øke grunnbemanningen blant tannlegene. Dette vil bidra til å lette kapasitetsmessig sårbarhet og den enkeltes arbeidsbelastning, og gjøre arbeidssituasjonen mer variert og faglig interessant.

Det vil være 9 flere tannleger ved inngangen til 2009, sammenlignet med inngangen til 2008. Antall tannleger nærmer seg nå det ideelle norm-/måltallet for kapasitet (ca. 35 egne tannleger). Fokus må derfor nå settes på å motivere våre tannleger til å knytte seg mer langsiktig til både NTFK og Nord-Trøndelag fylke.

Økningen i antall tannleger i 2008 skyldes 9 nyansettelser, uten at noen tannleger har sluttet. Stabiliteten blant tannlegene i 2008 er dermed dramatisk endret siden perioden 2005-2007, da til sammen ca. 25 tannleger sluttet og måtte erstattes av nye.

Den økonomiske rammeøkningen tilfaller i sin helhet tannhelsevirksomheten. Hovedfokus rettes mot økt stabilisering/mindre gjennomtrekk, ikke minst i forhold til tannleger.

Det budsjetteres en økning i personalbudsjettet på 3,8 mill. kroner, til dekning for økt grunnbemanning av tannleger. På sikt vil den økte grunnbemanningen gi grunnlag for både bedre rekruttering/økt stabilitet, økte egeninntekter samt reduserte kjøp av tjenester fra private tannleger.
Videre budsjetteres det med en merkostnad på 0,7 mill. kr. i forbindelse med forbedring av lønnssystemet for yngre/erfarne tannleger. Pga. at mange av seniortannlegene nærmer seg pensjonsalder, må det i de nærmeste årene bygges opp en ny stamme av erfarne tannleger. Det er i hovedsak innenfor gruppen yngre/erfarne tannleger at vi hittil har hatt gjennomtrekk. Årsaken er trolig at disse har stor personlig mobilitet, kombinert med at yngre/erfarne tannleger er de mest attraktive for privat sektor. Denne gruppen tannleger opplever derfor at lønnsforskjellen mellom offentlig og privat sektor øker sterkt etter noen års praksis i offentlig tjeneste. Et prioritert tiltak er derfor å prøve sørge for at ikke lønnsforskjellen til privat sektor blir uakseptabel stor. Dette er særlig viktig i de første 5-10 årene av ansettelsesforholdet, dvs. i den perioden hvor gjennomtrekken erfaringsmessig er størst.

· Det budsjetteres også med en merkostnad på 0,5 mill. kr. til å dekke NTFK’s forpliktelser i forbindelse med forestående etablering av tannlegevaktordning for Nord-Trøndelag.

Innenfor folkehelsevirksomheten gjøres følgende prioriteringer:

Gjennomføre og avslutte de pågående folkehelseprosjektene, samt å legge til rette for at disse videreføres som faste innsatsområder. Dette gjelder først og fremst kosthold- og ernæringsprogrammet Sunt & Godt, samt kultur- og helseprogrammet FOLK2
Gjennomføre prosjektet Kunnskapsbasert folkehelsearbeid – Tilbakeføring av HUNT3-data til kommunene i Nord-Trøndelag
Stimulere til etablering av stillingsressurs for folkehelsekoordinatorer i kommunene

1.3 Tjenester og tjenesteproduksjon

Det vises til avnitt 1.2.2 om generelle målsettinger over.

Tjenesteproduksjonen innenfor tannehelsetjenesten kan grupperes etter følgende pasientgrupper:

1.Prioriterte pasienter, iht. Lov om tannhelsetjeneste, herunder følgende grupper:

Barn og ungdom fra fødsel til og med det året de fyller 18 år.
Psykisk utviklingshemmede i og utenfor institusjon
Grupper av eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie
Ungdom som fyller 19 eller 20 år i behandlingsåret.

2.Betalende pasienter

I Nord-Trøndelag og andre fylker med spredt bosetting, er det store geografiske områder hvor det ikke er markedsmessig grunnlag for etablering av privat tannklinikk. I slike områder vil den offentlige tannhelsetjenesten og dens tannklinikker ha en naturlig rolle også overfor den resterende (ikke-prioriterte) delen av befolkningen, basert på pasientbetaling for utførte tjenester.

Behandling av slikt betalende klientell er dessuten en viktig faktor i forhold til rekruttering og stabilisering av tannleger. Dette fordi mange tannleger av faglige grunner ønsker å behandle en størst mulig bredde av pasientkategorier. Faktisk behandlingsomfang og prioriteringer overfor ovennevnte pasientgrupper registreres og rapporteres årlig, gjennom bl.a. KOSTRA-systemet og tannhelsetjenestens årsmelding. Dette gir fylkestinget og fylkesrådet et grunnlag for å foreta evalueringer og eventuelt endringer i prioriteringer.

Det er særlig forholdstallet ”Prioriterte personer undersøkt/behandlet” som synes mest aktuelt som overordnet målbegrep innenfor den offentlige tannhelsetjenesten innenfor KOSTRA. Dette begrepet utrykker hvor stor andel av gruppen som har vært til vurdering/behandling, men sier ikke noe direkte om omfanget av behandlingen (mengde) eller kvalitet. Det kan likevel antas at pasientene får utført den nødvendige tannbehandling som undersøkelsen viser at de har behov for.

Innenfor folkehelsevirksomheten defineres følgende tjenester:

inneha en koordinerende rolle i det regionale partnerskapet for folkehelse
drive nettverksarbeid og kunnskapsformidling innenfor feltet
forvalte statlige og fylkeskommunale tilskuddsordninger innen folkehelseområdet

1.4 Miljøtiltak

Amalgam har i mange år vært det mest benyttede tannfyllingsmaterialet. Amalgam inneholder kvikksølv, som klassifiseres som en miljøgift.

Fra 1.1.2008 er amalgam (med få unntak) blitt forbudt som tannfyllingsmateriale. Dette medfører en sterk reduksjon av kvikksølvforurensningene fra tannbehandling.

Innenfor folkehelsevirksomheten er følgende miljøtiltak aktuelle:

Å legge til rette for at de sunne valgene blir de enkle valgene for størst mulig andel av befolkningen. Dette innebærer blant annet:

Legge til rette for at barn- og unge på en trygg måte kan gå og sykle til skolen
Legge til rette for at voksne kan gå, sykle eller benytte kollektive transportmidler til og fra arbeidsplass

1.5 Investeringer

1.5.1 Bakgrunn

Framtidens tannleger ønsker i stor grad å etablere seg i byer og tettsteder, og å arbeide ved klinikker med andre tannleger. Det faglige og sosiale miljøet som kan tilbys ved våre klinikker vil trolig bli avgjørende for i hvilken grad vi vil lykkes med framtidig rekruttering og bemanning. Utbyggingen av nye hovedklinikker er derfor et grunnleggende rekrutteringsmessig tiltak.

Fylkestinget vedtok i sak 06/42 Strategisk utviklingsplan for tannhelsesektoren i Nord-Trøndelag. Denne legger bl.a til grunn etablering av regionale tannklinikker gjennom leie eller investering i egne bygg. Den politiske plattformen holder fram at disse planene skal gjennomføres. Det foregår derfor for tiden en omfattende utbygging av nye hovedtannklinikker, og det budsjetteres ytterligere midler for å gjennomføre denne strategien.

Den første hovedklinikken (Namsos) ble åpnet i 2007 i leide lokaler. Det bygges dessuten nye hovedklinikker i tilknytning til de videregående skolene i Stjørdal, Levanger og Rørvik. Det vurderes dessuten nye hovedklinikker i Steinkjer og Grong.

Det er ingen aktuelle investeringstiltak innenfor folkehelsevirksomheten.

1.5.2 Nærmere om de nye hovedklinikkene:

Tannklinikk Stjørdal (Ole Vig vgs):

I økonomiplan for 07-10, FT-sak 06/74, ble det vedtatt etablering av tannklinikk i Stjørdal som en del av skoleutbyggingsprosjektet ved Ole Vig vgs med totalt 11,25 mill., med oppstart 2007 og ferdigstillelse 2008. Investeringstempoet i skoleprosjektet er justert til ferdigstillelse i 2009 med basis i utviklingen av byggekostnader. Ferdigstillelse tannklinikk forskyves tilsvarende.

Tannklinikk Levanger vgs

I FT-sak 06/73, driftsrapport 1 2007 pr. 30.04.07, budsjettjustering - ble det vedtatt etablering av tannklinikk i Levanger som en del av skoleutbyggingsprosjektet ved Levanger vgs med totalt 12 mill., med oppstart 2007 og ferdigstillelse 2008

Prosjektet er noe forskjøvet mht avklaring salg av Staup men forutsettes ferdig høsten 2009

Tannklinikk Ytre Namdal vgs

Det budsjetteres med 7,9 millioner over kapitalbudsjettet til etablering av tannklinikk som en del av skoleutbyggingsprosjektet ved Ytre Namdal videregående skole. Forsinket oppstart knyttet til at aktuelle lokaler er utleid i næringsutviklingsøyemed frem til våren 09, gjør at prosjektet forutsettes ferdigstilt årsskiftet 09/10. Fremdriftskorrigering av investeringsbeløp er utført på utdanningssektorens budsjett

Tannklinikkene på Kolvereid og Leka opprettholdes som ambuleringsklinikker.

Andre hovedklinikker

I planperioden 09-12 forventes det iht strategien etablert nye klinikker i Grong og Steinkjer. Klinikken i Grong forventes etablert i leide lokaler i løpet av 09, og budsjetteres med ombyggingskostnad på 4,0 mill

I Steinkjer ønskes tannklinikken som leietaker i nytt sentralbygg for idrett/kultur/helse som planlegges bygd ved siden av og i regi av Steinkjerhallen AS. Fylkesrådet har gitt utrykk for at Fylkeskommunale virksomheter bør stimuleres til etablering i et slikt bygg på Guldbergaunet, for å bidra til realisering til dette prosjektet. Klinikk i Steinkjer forventes etablert i leide lokaler i løpet av 2010, og budsjetteres med ombyggingskostnad på 4,0 mill

Investeringsplan i egne bygg for tannhelse 09-12

Følgende investeringstabell viser investeringer i bygg for tannhelse i egne fylkeskommunale bygg integrert med skoleprosjekter, i hhv. Stjørdal, Levanger og Rørvik (eksklusive ombygging i leide lokaler samt utstyrsinvesteringer):

I tillegg til tallene i ovennevnte tabell, kommer utstyr tannklinikk Yte Namdal vgs med 2 mill. kroner samt ombygging/ utvidelse av tannklinikk Grong med 4 mill. kroner i 2009.

KULTUR

1.1 Sektorens driftsramme

Til sektoren foreslås fordelt en netto driftsramme på 54,6 mill. kroner i 2009. Det representerer en nominell økning på 4,7 mill. kroner i forhold til opprinnelig budsjett 2008. Lønns- og prisstigning, budsjettekniske endringer og endrete forutsetninger, representerer netto en økning på 2,4 mill. kroner, slik at det økonomiske grunnlaget for tjenesteproduksjonen øker med 2,3 mill. kroner.

Som følge av økning i statsbudsjettet har de konsoliderte museene fått 0,7 mill. kroner i økt støtte og Steinvikholmen Musikkteater har fått 0,16 mill. kroner. Fylkesbiblioteket har fått 0,3 mill. kroner, økt husleie som følge av setningsskader m.m v/ Namsos kulturhus som er løftet inn med 0,6 mill. kroner, kulturminneåret 2009 0,3 mill. kroner og støtte til idretts-, skytter- og friluftsorganisasjonenen er tilgodesett med 0,1 mill. kroner i økning. I tillegg er det overført lønnsmidler for 50% stilling fra administrasjonsavdelingen.

Lønns- og prisstigning utgjør 2,3 mill. kroner og budsjettekningske endringer 0,1 mill. kroner. Økt øremerket statstilskudd på 1,5 mill. kroner til Nord-Trøndelag Teater påvirker ikke netto driftsramme.

Tabellen viser løpende prisnivå, dog 2009-kroner fra 2009. Lønns og prisstigning fra 2008 til 2009 utgjør 2,3 mill. kroner. Regnskap 2007 inneholder tall for prosjekt med ekstern finansiering utenfor den ordinære driften

1.2 Utfordringer, mål og prioriteringer.

1.2.1. Utfordringer

Kunst, kultur, idrett og frivillighet gjør samfunnet rikere og er avgjørende for menneskers livskvalitet, fellesskap og utvikling.

Kunst og kultur har stor verdi i seg selv. Samtidig har satsing på kultur stor betydning for andre samfunnsmål som bolyst, lokalsamfunnsutvikling, næringsutvikling og arbeidsplasser, integrering og inkludering, helse, læring og kreativitet.

Fylkeskommunens viktigste oppgave innenfor kulturpolitikken jfr. fylkesrådets tiltredelseserklæring for 2007 – 2011, er å legge til rette for at alle kan oppleve et mangfold av ulike kulturtilbud og kunstneriske uttrykk og delta i et aktivt kulturliv.

Dette støtter opp om fylkeskommunens ansvar for å følge opp Kulturlova av 2007:

Lov om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd (kulturlova)

§ 1. Føremål

Lova har til føremål å fastleggja offentlege styresmakters ansvar for å fremja og leggja til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd, slik at alle kan få høve til å delta i kulturaktivitetar og oppleva eit mangfald av kulturuttrykk.

Den skapende kunsten bidrar til fornyelse og utvikling for samfunnet og enkeltmenneske ved formidling av et mangfold av kunstopplevelser. Tilgang til kunst- og kulturopplevelser og muligheten til å uttrykke seg gjennom kunst og kultur skal ikke være avhengig av geografi og sosiale skillelinjer. Det vil være svært viktig for fylkeskommunen å legge til rette for gode vilkår for å skape, formidle og oppleve skapende kunst. Plan for profesjonell kunst vedtatt i fylkestinget juni 2006, gir strategier/tiltak for å lykkes i dette arbeidet. Fylkeskommunens viktigste virkemidler i dette arbeidet er Den kulturelle skolesekken (DKS), Nord-Trøndelag Teater, Musikk i Nord-Trøndelag og Kunst i Nord-Trøndelag (KINT).

Kulturarven er en uerstattelig kilde til innsikt, identitetsbygging og opplevelse. Vi forvalter vår kulturarv på vegne av kommende generasjoner. Det vil være viktig for fylkeskommunen å revidere og følge opp Handlingsplan for kulturminnepolitikken og videreutvikle ABM-området ( Arkiv-Bibliotek-Museum) gjennom bl.a partnerskapsavtalene med kommunene knyttet til de to konsoliderte museene (Stiklestadmuseene og MuseetMidt (Namdal fylkesmuseum)) og utvikling av Fylkesbiblioteket som kompetansesenter innenfor bibliotekområdet rettet mot kommunene og folkebibliotekene.

Frivillighet vil være en bærebjelke både i utviklingen av demokratiet, velferdssamfunnet og kulturlivet – ikke minst for målet om å stimulere til økt deltakelse og engasjement rettet mot barn og unge og grupper som faller utenfor. Her ligger ansvaret for å følge opp handlingspunktet om Dugnadsåret 2009 i St.meld nr 39 (2006-2009), Frivillighet for alle og Ungdomskonferansen 2008.

De frivillige organisasjoner er sentrale aktører innenfor kulturområdet. Det vil være en utfordring for fylkeskommunen å sikre gode rammebetingelser for frivilligheten, øke fokus på ressurser til aktivitet og ”lavterskelaktivet” og økt oppmerksomhet om inkludering og integrering. Viktige tiltak her er: Fylkeskommunens Toleransesatsingen, videreføring av Mangfoldsåret 2008, implementering av resultatene fra FOLK 2 prosjektet (kultur og helse), gjennomgang av tildelingskriteriene for kulturstøtte og prioritere tiltak rettet mot barn, unge, funksjonshemmede, flyktinger og innvandrere jfr Politisk plattform – Med blikket mot framtida.

Tilgjengelighet til idrett- og kulturbygg er det viktigste virkemidlet for at flest mulig skal gis mulighet til å drive kulturaktiviteter og fysisk aktivitet. Dette skjer gjennom fylkeskommunens ansvar for fordeling av spillemidler til idrettsanlegg og regionale kulturbygg. I tillegg vil fylkeskommunens innsats knyttet til store regionale idrettsanlegg i partnerskap med ulike kommuner via handlingsplan for idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv 2006-2009 og handlingsplan for kulturbygg bli fulgt opp.

1.2.2. Målsettinger og prioritering

Nord-Trøndelag fylkeskommune skal stimulere og tilrettelegge for :

a) Økt kunst – og kulturformidling for hele befolkningen med barn og ungdom som hovedmålgruppe

b) Videreutvikle samarbeidet mellom fritids-, interesseorganisasjoner og lokalsamfunn

c) God kvalitet på fylkeskommunens forvaltnings og tjenesteoppgaver innenfor kulturområdet, bl.a. oppfyllelse av krav til universell utforming i forbindelse med idrettsanlegg og kulturbygg.

d) Videreutvikle kulturdimensjonen som virkemiddel for andre samfunnsområdet eks. kultur og helse og kultur og næring m.v

1.3 Tjenester og tjenesteproduksjon

1.3.1 Stimulering av frivilligheten

St.meld nr 39 (2006 – 2009) Frivillighet for alle og fylkesrådets politiske plattform, følges opp gjennom stimulerings- og tilskuddordninger rettet mot fritidskulturlivet og de frivillige lag og organisasjoner:

· Tildelingskriteriene for kulturstøtte vil i 2009 bli gjennomgått i samsvar med politisk plattform for fylkesrådet, med vekt på prioritering av barn og unge, funksjonshemmede, flyktninger og innvandrere og forenkling av søknadsprosedyren.

· Utvikling av en kvalitativ god veiledning og service overfor aktuelle søkere i forhold til utforming av ideer/prosjekt og søknadsbehandling

· Mangfoldsarbeidet og fylkeskommunens toleransesatsing videreføres i 2009, for å gi økt oppmerksomhet om inkludering og integrering innenfor alle samfunnsområder.

1.3.2 Barn og Ungdom

Barne- og ungdomspolitikken vil bli fulgt opp gjennom følgende tjenester:

· Økt samarbeid med Nord-Trøndelag Barne-og Ungdomsråd (NTBUR) gjennom bl.a drifts- og stimuleringstilskudd til barne- og ungdomsorganisasjoner, UKM (Ungdommens kulturmønstring), Ungdomskonferansen, ungdomsportal www.ungint.no knyttes opp mot ”infonuorra” (samisk nettsted for ungdom) og UngTiltakslyst. Utvikling av medvirkningsmodeller for alle samfunnsområder som Nord-Trøndelag fylkeskommune har ansvaret for vil også bli fulgt opp.

· Den Kulturelle Skolesekken (DKS) videreføres i partnerskap mellom alle fylkets kommuner/ barne- og ungdomsskolene, staten og profesjonelle kunstprodusenter.

DKS utvides i 2009/2010 til også å omfatte den videregående skole

· Kulturkort for ungdom (Plænti) gis som et tilbud for alle 16 – 19 åringene i Nord-Trøndelag og i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune

1.3.3 Idrett

Handlingsplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2006 – 2009 blir fulgt opp gjennom følgende tjenester:

· Fylkeskommunens andel av overføringer innenfor Spillemidlene til idrettsanlegg forvaltes i tråd med de krav som settes til denne ordningen og i tett samarbeid med staten, kommunene og utbyggere/søkere. I dette ligger også at prinsippet om universell utforming blir fulgt opp for få støtte til idrettsanlegg og kulturbygg.

· Fylkeskommunalt investeringstilskudd til ulike idrettsanlegg/bygg videreføres i partnerskap med spillemidlene og Regionalt Utviklingsprogram (RUP) i tråd med vedtatte handlingsplaner

· Drifts- og stimuleringstilskudd til Nord-Trøndelag Idrettskrets m.m.

· Fylkesidrettslekene for funksjonshemmede og andre idretts- friluftsaktiviteter rettet mot funksjonshemmede opprettholdes

· Tilskudd til store idrettsarrangement opprettholdes

· ” Idrettspolitisk manifest for Trøndelag” følges opp i tråd med de økonomiske rammer

1.3.4 Museums- og kulturminneområdet (ABM- arkiv/bibliotek/museum)

· Det utarbeides en museumsstrategisk plattform

· Driftstilskudd til Stiklestadmuseene og MuseetMidt økes i tråd med partnerskapsavtale med eierkommunene, staten og fylkeskommunen

· Fylkeskommunen viderefører sine forpliktelser knyttet til partnerskapsavtale med Stiklestadmusene avd. Stiklestad Nasjonale Kultursenter for etablering av et fylkesomfattende museumsdeponi/fylkesarkiv

· Stimulerings/utviklingstilskudd ytes til Saemien Sijte, Snåsa og Senter for Menneskerettigheter, Falstadsenteret, Levanger

· Handlingsplan for kulturminnepolitikken revideres

1.3.5 Diverse kulturinstitusjoner

· Driftstilskudd videreføres til Norsk Revyfaglig Senter/Norsk Revyfestival, Nils Aas Kunstverksted, Trøndelag Senter for samtidskunst/Trøndelagsutstillingen, Norsk Forfattersentrum, Trøndelag i samsvar med inngåtte avtaler

1.3.6 Kunstformidling – Oppfølging av Plan for profesjonell kunst

Fylkestinget vedtok i sak 08/38 Økonomistrategi 2009-2012 pkt 6:

Fylkestinget mener at ambisjonene i planen (Plan for profesjonell kunst) må tilpasses rammene i videre økonomiplaner. Fylkestinget vil arbeide for at en større andel av statens overføringer til kulturområdet kommer til Nord-Trøndelag”

For 2009 vil følgende områder bli fulgt opp:

· Øke antallet og kvaliteten av kunstproduksjoner gjennom Den kulturelle skolesekken (DKS) rettet mot alle grunnskolene i samhandling med kommunene og starte DKS-produksjoner rettet mot de videregående skolene i fylket

· Videreføre www.kulturnett.trondelag.no som en nettbasert informasjons- og formidlingstjeneste innenfor kunst og kultur

· Øke formidlingen av Olav Duuns liv og forfatterskap gjennom Olav Duun-dagene i samarbeid med Fosnes kommune og Uppdal-dåggan i samarbeid Steinkjer kommune

· Sikre Nord-Trøndelag Teaters andel av statlige midler som et regionteater på linje med statens funksjonsfordelingssystem ( 70/30) og oppfølging av St.meld nr 32 (2007-2008) Bak kulissene.

· Endre Nord-Trøndelag Teaters organisasjonsform/ eget rettsubjekt og tettere samarbeid med Trøndelag Teater jfr. Statsbudsjettet, St.prp. nr 1

· Utvikle en framtidig strategi for Musikk i Nord-Trøndelag som turnerende regional musikerordning i samarbeid med fritidsmusikklivet, kommunene og Rikskonsertene

· Arbeide for at Norsk Revyfaglig Senter/Norsk Revyfestival sikres knutepunktsstatus i tråd med statens funksjonsfordelingssystem for kunst/kulturinstitusjoner

· Foreta konsolidering innenfor kunstområdet ved å videreutvikle Kunst iNord-Trøndelag (KINT) innenfor de konsoliderte museene og få på plass partnerskapsavtaler med vertskommunene

· Sikre videreutvikling av MidtNorsk Filmsenter gjennom årlig driftstilskudd

· Videreføre MidtNorsk Filmfond

· Videreutvikle Namsos Rock City gjennom ”Trøndelagsalternativet” knyttet til Namsos Rock City som ressursenter jfr. St.meld nr 21 (2007-2008), Samspill - et løft for rytmisk musikk, Trønderrockemuseum, næringsutvikling og utdanning.

· Vedta en strategi for kulturnæringen i Nord-Trøndelag i samarbeid med Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune, som en oppfølging av felles fylkesplan og samhandlingsprogram. (Fylkestinget februar 2009)

· Følge opp arbeidet knyttet til kulturinkubator /kreative klynger knyttet til Namsos Rock City og Tindved Kulturhage

· Gjennomgå og drøfte hvordan festivalstøtteordningen skal videreføres

1.4 Miljøtiltak

Generelt vil en desentralisert og turnerende kunst og kulturformidling slik den drives i Nord-Trøndelag fylkeskommune gi store miljøeffekter gjennom økt trivsel i lokalsamfunn og god tilgjengeligheten til aktivitet og kvalitative gode opplevelser.

Videre vil det ved tildeling av tilskudd over kulturbudsjettet settes miljøkrav til tilskuddsmottaker på linje med tilskuddsmottakere for regionale utviklingsmidler.

Innenfor råd og veiledningstjenesten som fylkeskommunen har innenfor området eldre og verneverdige bygninger, vil kunnskap om etterbruk av gamle materialer og restaurering av eldre bygninger istedenfor å bygge nytt gi miljøverdier både på kort og lang sikt.

Ellers vil de ansatte innenfor kulturområdet i fylkeskommunen følge opp de miljøkrav som settes i fylkeskommunen, f. eks. reisepolicy.

REGIONAL UTVIKLING

1.1 Sektorens driftsramme

Til sektoren foreslås fordelt en netto driftsramme på 351,3 mill. kroner. Dette er en nominell økning på 21,2 mill. kroner. Lønns- og prisstigning, budsjettekniske endringer og endrete forutsetninger, og korrigering for engangstiltak i 2008 representerer netto en økning på 12,5 mill. kroner, slik at det økonomiske grunnlaget for tjenesteproduksjonen øker med 8,7 mill. kroner.

For 2009 og videre i økonomiplanperioden er rammen for bilrutetjenester økt med 2 mill. kroner og fylkesvegvedlikehold med 2 mill. kroner utover prisveksten. Det vil til sammen bli brukt om lag 158 mill. kroner til drift og investering på fylkesveg, som er en økning i forhold til 2008 på over 30 mill. kroner. Enkelte utgifter som tidligere har vært utgiftsført på vedlikehold flyttes over til investeringsbudsjettet, og dette bidrar til å redusere gapet mellom behov og ramme på drift. I tillegg er rammen økt med bakgrunn i våre forpliktelser i forbindelse med forskuttering av vegprosjekt RV 769 Lænn-Sørenget og Havnekrysset på E6 i Stjørdal. Finansieringskostnadene (renter) for disse 2 prosjektene er satt til 2,5 mill. kroner i 2009. Til vegomlegging i forbindelse med Stiklestad nasjonale kultursenter foreslås 2,2 mill. kroner, slik at fylkeskommunens bidrag nå er til sammen 12,2 mill. kroner. Dette er delvis løst ved omdisponering av midler innenfor sektoren.

Tabellen viser løpende prisnivå, dog 2009-kroner fra 2009. Regnskap 2007 inneholder tall for prosjekt med ekstern finansiering utenfor den ordinære driften.

1.2 Utfordringer, mål og prioriteringer.

1.2.1. Utfordringer

Bilruter

Ny langsiktig rammeavtale om godtgjørelse for drift av lokale rutetilbud inkl. skoleskyss med rutebilselskapene er inngått og gjelder fra 01.01.2008-31.12.2013. Som en del av rammeavtalen er det inngått ny bransjeavtale for bussjåfører som medfører både lønns- og kompetanseheving. Økte lønnskostnader i tillegg til økende drivstoffpris og økte drosjetakster fører til store utfordringer innenfor bilrutetjenester. I forhold til 2008 nivå er rammen redusert med 2,9 mill. kroner. I tillegg er det et sterkt fokus på miljø- og sikkerhetskrav til bussene, hvor det er et mål at alle skolebusser skal være utstyrt med sikkerhetsseler. Det er tidligere avsatt 3 mill. kroner for å følge opp dette.

Båtruter

For drift av hurtigbåtsambandet Trondheim – Vanvikan løper det en langsiktig avtale ut 2013. Tilskuddet fordeles med 60 % på Nord-Trøndelag og 40 % på Sør-Trøndelag. Avtale om drift av hurtigbåtsambandet Namsos – Rørvik – Leka og fylkesveiferjesambandene Eidshaug – Gjerdinga og Borgann – Ramstadlandet løper ut 31.12.2009. Det er lagt opp til at rutetilbudet opprettholdes. Avtalene reguleres årlig i henhold til utviklingen i konsumprisindeks, lønnsindeks og drivstoffpris. De betydelige kostnadsøkningene, spesielt på lønn og drivstoff, vil føre til økt tilskuddsbehov på ca 2,2 mill kr ut over de generelle økningene i rammen for 2009. Dette fordeler seg med kr 200.000 til ferjesambandene og 2 mill kr til hurtigbåtsambandene.

Veg

En hovedutfordring er å sikre tilfredsstillende framkommelighet på hele fylkesvegnettet hele året samt opprettholde fastsatt kvalitet etter skader, unormal slitasje eller forsømmelse. Asfaltprisen er sterkt avhengig av oljeprisen og prisstigningen er derfor høyere enn den generelle. I tillegg har inngåtte funksjonskontrakter en varighet på opptil 5 år, og prisstigningen på disse har vært på omtrent 30%. Det er derfor et gap mellom behov og ramme på drift/ vedlikehold.

Utgiftsdekning for vegomlegging på Stiklestad har en kostnadsramme på 27,8 mill. kroner. Dette er et spleiselag med 3 departement, Verdal kommune og fylkeskommunen. Fylkeskommunens andel er beregnet til 12,55 mill. kroner. Våre forpliktelser er oppfylt med til sammen 12,2 mill. kroner. Det gjenstår 0,35 mill. kroner for at fylkeskommunens forpliktelse skal være oppfylt fullt ut. Dette taes det sikte på å løse innenfor sektoren.

Regionale utviklingsmidler

Egen avsetning til regionale utviklingsmidler er redusert med 2 mill. kroner i forhold til 2008. Dette har sammenheng med at det ble tilført 2 mill. kroner i 2008, som ikke ble videreført i økonomiplanperioden.

1.2.2. Mål og prioriteringer

I årets budsjett og planperiode ligger det en ambisjon om en forbedring av rutetilbudet i fylket. Arbeidet med å videreutvikle tilbudet med bestillingstransport i distriktene er igangsatt gjennom prosjektet ”Kollektivtransport i distriktene”. Målsettingen med prosjektet er å utvikle et behovstilpasset og effektivt kollektivtilbud. I arbeidet inngår også en kobling til andre transportformer som syketransport og skolebarntransport. Det vil på sikt gi både økonomiske og miljømessige gevinster for fylkeskommunen.

For å nå mål om opprettholdelse av båt/ferjetilbudet er det nødvendig med en omprioritering innenfor sektoren på 2,2 mill. kroner. Økte renteinntekter av regionalt utviklingsfond gir grunnlag for 2 mill. i ekstra uttak, og overføringa av egne midler til regional utviklingsprogram reduseres derfor for å dekke økte kostnader for båt/ferjetransport. Egen avsetning til RUP-rammen vil etter dette ha en nedgang fra 2008, men sammen med økte statlige overføringer og en mer målrettet satsing på færre områder i regionalt utviklingsprogram vil det gi rom for stor handlefrihet innenfor programmet.

Egen avsetning sammen med overføring fra Kommunal- og regionaldepartementet gir en økning av rammen for regionalt utviklingsprogram i forhold til 2008

På fylkesveg er det et uttalt mål å få til en generell standardheving av fylkesvegnettet og økt andel med fastdekke. Dette gjøres ved å øke rammen for drift og vedlikehold med 2 mill. kroner i 2009. Vedlikeholdsrammen må sees i sammenheng med investeringsrammen. Enkelte utgifter som tidligere har vært utgiftsført på vedlikehold flyttes over til investeringsbudsjettet, som bidrar til å redusere gapet mellom behov og ramme. Rammen for fylkesveginvestering er 72,52 mill. kr i 2009. Videre i perioden er investeringene løftet til 93,2 mill. kroner i 2010 og 103,6 mill. kroner i resten av økonomiplanperioden. Beløpene for 2009 og 2010 representerer et nivå på 10 mill. kroner pr. år over vedtatt økonomiplanramme.

1.3 Tjenester og tjenesteproduksjon

1.3.1 Politisk styring

Tjenesten omfatter utgifter til handlingsplan for fylkets trafikksikkerhetsutvalg.

1.3.2 Administrasjon

Tjenesten omfatter lønn (50%), sosiale kostnader og reiseutgifter for leder, saksbehandlere på transportløyve, samt driftsutgifter for regional utviklingsavdeling.

1.3.3 Regionale utviklingstiltak/ tilrettelegging for næringslivet

Tjenesten omfatter saksbehandlerinnsats knyttet til tilrettelegging for næringsutvikling. Resterende 50% av lederlønn ligger her.

Regionale utviklingsmidler inngår i Regionalt Utviklingsprogram (RUP), og utgjør sammen med bevilgninger fra Kommunal- og regionaldepartementet fylkeskommunens innsats på området. Den faktiske fordelingen av totalrammen i RUP, skjer gjennom prosess og vedtak knyttet til Regionalt utviklingsprogram som nå skjer i samme fylkesting som budsjettvedtaket. Gjennom statsbudsjettet for 2008 fikk Nord-Trøndelag 11,7 mill. kroner i øremerket tilskudd til utbygging av bredbånd og annen infrastruktur. Denne ordningen videreføres i 2009, men detaljene omkring ordningen vil ikke være klare før ved årsskiftet. Det vises til egen omtale i RUP.

Rammen fra Kommunal- og regionaldepartementet, øremerket tilskudd til regionale utviklingstiltak, er 92,55 mill. kroner. For 2009 utgjør satsing på regional utvikling kr 139,680 mill. kroner og består av:

KRD Utviklingsmidler (kap. 551)	92,55 mill. kr
KRD Interregmidler sentralt (kap. 551)	5,49 mill. kr
KRD ekstrainnsats omstillling Meråker (fond)	3,38 mill. kr
FK Fylkeskommunale midler	37,06 mill. kr
Sametinget – tospråkelighetsmidler	1,20 mill. kr
Sum	139,680 mill. kr

1.3.4 Finansieringsbistand overfor næringslivet.

Egen avsetning til regional transportstøtte, som forvaltes av Innovasjon Norge, er i økonomiplanperioden satt til 2,75 mill. kroner hvert år.

Sektorens andel av konsesjonskraftinntekter er satt til 6,46 mill. kroner for 2009 og resten av økonomiplanperioden. I tillegg budsjetteres konsesjonskraftinntekter på fylkestingets budsjettområde.

Funksjonen omfatter i tillegg saksbehandling i forbindelse med fylkeskommunens finansieringsordninger.

1.3.4 Plan- miljø og samfunnsutvikling.

Dette omfatter kostnader knyttet til arbeid med fylkesplanen, samhandlingsprogram og andre planprosesser, samt til oppfølging av samordnings- og veiledningsansvar i forhold til plan- og bygningsloven. Herunder kommer også arealforvaltning og arbeid med miljø, friluftsliv, stedsutvikling samt utvidet samarbeid med Sør-Trøndelag. Mye av arbeidsinnsatsen knyttet til RUP ligger her, samt driftsstøtte til Indre Namdal Regionråd, Trøndelag Reiseliv og selskapet Naboer AB, og medfinansiering av oppdrettskonsulenten for Flatanger, Namsos og Fosnes. For å drive en del planprosesser, og for å kunne delta i en del mindre utviklingsoppgaver er det også satt av budsjettmidler til plan- og utviklingstiltak.

1.3.5 Transporttjenester

Bilrutetjenester

Arbeidet med å videreutvikle tilbudet med bestillingstransport i distriktene er igangsatt gjennom prosjektet ”Kollektivtransport i distriktene”. Målsettingen med prosjektet er å utvikle et behovstilpasset og effektivt kollektivtilbud. I arbeidet inngår også en kobling til andre transportformer som syketransport og skolebarntransport. På bakgrunn av gjennomførte trafikktellinger vil det bli foretatt en vurdering av muligheten av å erstatte faste ruter med bestillingstransport. Det er forutsatt at prosjektet etter forsøksperioden skal inkluderes i fylkeskommunens ordinære driftsbudsjett. Ramma vil ikke gi ikke rom for en generell forbedring i tilbudet.

Kvalitetskrav

Fylkesrådet har satt som krav at alle skolebusser skal være utstyrt med sikkerhetsseler fra høsten 2009. Det er tidligere avsatt til sammen 3 mill kr til ettermontering av sikkerhetsseler. Det har vist seg å være problematisk å ettermontere seler i en del eldre busser. Mange transportører har derfor investert i nyere bruktbusser. I disse tilfellene er det bevilget et engangsbeløp som tilskudd til kjøp av nytt materiell. Det er behov for å videreføre denne ordningen til målsettingen om sikkerhetsseler i alle busser som har sikkerhetsseler.

Skoleskyss

Utgiftene til grunnskoleskyss har hatt en betydelig økning de siste årene. Dette skyldes i hovedsak økt omfang av drosjeskyss ved delt foreldreansvar og drosjeskyss med spesialbil av funksjonshemmede elever. Dette er fulgt opp og det arbeides spesielt med å tilrettelegge et tilbud for elever som reiser på tvers at eksisterende ruter samt med å forhandle fram foreldreavtaler.

Ordningen med fylkeskommunal finansiert midtskyss har falt bort fra høsten 2008. Mange skoler/kommuner har valgt å opprettholde et kommunalt midtskysstilbud. Dette organiseres i stor grad av fylkeskommunen, men dekkes i sin helhet av kommunene. Ved ordinær grunnskoleskyssen avregnes kommunene med pris for enkeltbillett for barn med fradrag for 5 % rabatt. Dette prinsippet forutsettes videreført for 2008.

Det har vært en økning av utgifter til drosjeskyss av elever også i videregående skole. Dette skyldes både økte utgifter i forbindelse med skyss av funksjonshemmede elever, men også drosjeskyss av funksjonsfriske elever uten kollektivtilbud. Dette vil også følges opp spesielt. Utgiftene til skysstilskudd har gått noe ned.

Takst

Det ble ikke gjennomført takstendring i 2008. Ut fra den betydelige kostnadsøkningen på bilrutetjenestene som følge av ny bransjeavtale og økte dieselutgifter, legges det opp til at takstene justeres med 5 %. Grunntaksten økes fra kr 25 til kr 26.

Ordningen med ungdomskort ble utvidet til å gjelde også på ekspressbussene i fylket fra 01.01.08. Det arbeides fortsatt med en utvidelse av ungdomskortet til også å gjelde på riksvegferjer og NSB. Det videre arbeidet med dette vil skje i nært samarbeid med referansegruppen for ungdom og kollektivtrafikk.

Elektronisk billettering

Elektronisk billettering er tatt i bruk. Fylkeskommunen har oppfylt sine forpliktelser i h.h.t. rammeavtale med selskapene. Det tas sikte på å gjennomføre oppfølging av dette uten store kostnadsmessige konsekvenser for fylkeskommunen.

Grenseoverskridende trafikk

For de tilskuddsberettigede rutetilbudene som krysser fylkesgrensen mellom Sør- og Nord-Trøndelag foreligger det avtale om fordeling av tilskuddet mellom fylkene. Avtalen omfatter bussruter Storlien – Meråker – Stjørdal – Trondheim og Osen – Namdalseid. Med et uendret rutetilbud i 2008 for de fylkeskryssende bussrutene, vil Nord-Trøndelags andel utgjøre i rundt 1,7 mill kr.

Båtrutetjenester

Transporttjenesten for funksjonshemmede

Tjenesten omfatter tilrettelagt transport av funksjonshemmede av ca 1900 brukere, og er et ikke lovpålagt tilbud. Alle brukere får tilbud om 40 turer pr år, mens yngre funksjonshemmede (under 60 år) får tilbud om 80 turer pr år. I tillegg gis gruppene rullestolbrukere som er avhengig av spesialbil og blinde/svaksynte et ekstra turkort (40 turer pr år) uavhengig av alder. Tilbudet til brukerne av ordningen vil bli videreført på samme nivå som i 2008.

Utgiftene til TT-transport har økt jevnt de siste årene, og denne økningen vil trolig fortsette i 2009. Dette skyldes delvis at vi over tid vil få en effekt av at det er gitt et bedre tilbud til enkelte brukergrupper, men også kostnadsøkning på grunn av økte drosjetakster. Det er satt av om lag 12 mill.kroner til ordningen i budsjettet for 2009.

1.3.6 Fylkesveg drift og vedlikehold

Budsjettforslaget baserer seg på vedtatt fylkesvegplan for perioden 2006 – 2009.

En vesentlig hovedutfordring er å sikre tilfredsstillende framkommelighet på hele fylkesvegnettet hele året. Det innebærer fortsatt satsing på punktvis forsterkning. Som hovedregel skal fylkesveger med årsdøgntrafikk større enn 300 ha fast dekke. Spesielle klimatiske forhold og forholdsvis stor andel med næringstrafikk kan tilsi fast dekke også ved lavere årsdøgntrafikk. Rent generelt skal trafikkfarlige vegstrekninger og veger i områder med stor betydning for næringslivet prioriteres.

For drift-/vedlikehold er ramma 85,74 mill. kroner eksklusiv merverdiavgift.

Drift er alle oppgaver og rutiner som er nødvendige for at vegen skal fungere som planlagt. Vedlikehold defineres som nødvendige tiltak for å opprettholde en fastsatt kvalitet, eller bringe vegen tilbake til opprinnelig kvalitet etter skader, unormal slitasje eller forsømmelse.
Det forventes en årlig trafikkøkning på i underkant av 1 % for både lette og tunge kjøretøy.

I tabellen nedenfor er tallene oppgitt i 2009-pris. Prisstigningen for drift og vedlikehold er av Vegdirektoratet oppgitt til 3,5 % i 2009.

Tabell 2.1 : Fordeling av drift-/vedlikeholdsbudsjettet på oppgave og ansvar ( mill. 09-kroner eksl. merverdiavgift )

	Bevilgning 2008 (2008-kroner)	Bevilgning 2009 (2009-kroner)



Sum drift og vedlikehold	80,85	85,50
Funksjonskontrakter	55,70	64,50
Eiendomsforvaltning og grunnerverv	1,35	1,40
Vedlikehold asfaltdekker	12,50	7,74
Forsterkning før reasfaltering	0,00	Overført til inv.budsjettet
Bruvedlikehold	3,50	4,00
Skilting	0,80	1,00
Vegmerking	1,00	1,10
Utbedring av rekkverk	1,00	1,00
Rassikring	0,50	0,50
Lønn, adm.kostnader	2,50	2,50
Nødvendige utbedringer, diverseposter	2,00	2,00
	80,85	85,74

Funksjonskontrakter

Det er 6 funksjonskontrakter i fylket og kontraktene har en varighet på 5 år med ett unntak der kontraktstida er 4 år. Etter hvert som kontrakten er lyst ut er det tatt med mer til vedlikehold av grusdekkene og økt kravet til kantslått spesielt mot dyrkamark. Med de grusmengdene som nå er lagt inn i kontraktene vil standarden etter hvert bli bedre. Rammen for 2009 gjør det mulig å fortsette med å tilføre grusvegene toppgrus. Det vil også kunne fortsettes med å fjerne vegetasjon langs fylkesvegene.

Det er to nye funksjonskontrakter som starter i 2009, 1702 Ytre Namdal og 1706 Stjørdal med kontraktsstart 1. september. Siden disse kontraktene ble utlyst for 5 år siden har prisstigningen vært tilnærmet 30 %. De gamle kontraktene var også priset svært lavt slik at de delvis er drevet med direkte tap. Fra og med i fjor ble det også stilt strengere krav til kvalitetssystem og oppfølging av kvaliteten fra entreprenørenes side, det ble innført krav tilsvarende ISO-standard. I kontraktene som nå lyses ut er det også stilt strengere krav til vinterdriften, den laveste standarden på strøing er fjernet også på fylkesveger og det er satt konkrete verdier for antatt snødybder og til maksimal hastighet som skal legges til grunn i beregning av rodelengder. Totalt sett må det derfor forventes en kraftig økning i anbudsprisene. For 2009 vil ikke dette gi store utslag på grunn av at det er bare tre måneder som belastes. De strengere kravene gjør at det blir bedre styring med entreprenørene og bedre resultat på vegen. De to nye kontraktene får også delvis mengdeoppgjør for brøyting og strøing. Det betyr at mer risiko overføres til byggherren og dette vil virke gunstig på prisen.

Risikoen for hendelser med kostnad større enn 10 000 kroner, f,eks. ras og flom, ligger hos vegholder. Større uforutsette hendelser vil måtte medføre omdisponering innenfor budsjettet eller merforbruk.

Reduksjon av forfallet

Tilstanden til grøfter, stikkrenner, kummer med mer på fylkesvegene er mange steder dårligere enn standardkravene. Mangelfull drenering er meget uheldig for bæreevnen og ikke minst asfaltdekkene. Innføring av en egen post på investeringsbudsjettet som skal brukes til forsterkning er positivt da sterkt tiltrengte dreneringsarbeider i forbindelse med reasfaltering kan tas på denne posten.

Eiendomsforvaltning og grunnerverv

Her inngår i hovedsak grunnervervskostnader for grøftearbeider gjort i 2008, oppmåling av grunn ved grøftearbeider i 2009 samt forvaltningskostnader.

Vedlikehold av asfaltdekker

Denne posten er redusert i vedlikeholdsbudsjettet, men ved innføring av en egen post til forsterkning i forbindelse med reasfaltering på investeringsbudsjettet er det i realiteten en styrking av innsatsen. Reasfaltering av strekninger der det er nødvendig å forsterke i tillegg kan tas der. Asfaltprisen er blant annet avhengig av prisen på olje. Utviklingen her vil fortsatt bety mye for hvor mye asfalt vi får lagt.

Forsterkning før reasfaltering

Som nevnt over er det nå avsatt et betydelig beløp på investeringsbudsjettet til slike arbeider.

Bruvedlikehold

Bevilgningene til vedlikehold av fylkesvegbruene skal også dekke kostnader til forvaltning (inkl. inspeksjoner). De siste tre årene er det også utført spesialinspeksjoner på flere bruer. Dette sammen med gjennomregning av bruene har gitt en god dokumentasjon på de vedlikeholdstiltak som må gjøres for å opprettholde dagens standard og tillatt trafikklast. Alle resultater foreligger ikke, men signaler tyder på at vedlikeholdsetterslepet er økende. Med de vedlikeholdsmidlene vi har i dag vil kostnaden for enkelte av bruene bli så store at utbedringen må tas over investeringsbudsjettet.

Skilting

Utskifting av skilt på grunn av dårlig refleks og nyskilting.

Vegmerking

Her inngår nymerking i forbindelse med dekkelegging samt vedlikehold av merkingen av kantlinjer, fotgjengerfelt og oppmerking i kryss.

Utbedring av rekkverk

Vi har 230 km med rekkverk langs fylkesvegene og mye av dette er skeivt og for lavt etter standardkravene. I tillegg er kravene til nedføring av rekkverk skjerpet.

Rassikring

Erfaringsmessig blir det behov for noe rassikring hvert år også på fylkesvegene.

Lønn og administrasjonskostnader

Her inngår den delen av lønn og adm.kostnader som faller på drift og vedlikehold av fylkesvegene. Utlysing av alle kontrakter på anbud har ført til en økning av de administrative kostnader i forbindelse med behandlingen av disse.

Nødvendige utbedringer, diverse

Her inngår en rekke mindre oppgaver som inngår i budsjettet for drift og vedlikehold så som andre avtaleforpliktelser, drift av signalanlegg, tilskudd til rydding vilttrekk, trafikktellinger, registrering for funksjonskontrakter, andel i geovekstprosjektet, bæreevneregistreringer med mer.

1.4 Miljøtiltak

Bestillingstransport, tilbringertjeneste og serviceruter i kommunene vil på sikt gi både økonomiske og miljømessige gevinster for fylkeskommunen. Man kan i større grad tilpasse type transportmiddel etter antall passasjerer og vurdere om det er hensiktsmessig å erstatte faste ruter med bestillingstransport.

Gjennom rammeavtalene med de største rutebilselskapene i fylket, er selskapene forpliktet til å tenke miljø.

Det taes i tillegg sikte på å få på plass en ny og mer miljøvennlig hurtigbåt på sambandet Leka-Rørvik- Namsos i forbindelse med ny driftsavtale fra 2010.

Asfalteringsprogrammet for fylkesvegene vil innebære mindre drivstoffsforbruk og dermed mindre utslipp.

I regionalt utviklingsprogram vil det ligge krav om en miljømessig vurdering av de tiltak som skal finansieres av regional utviklingsmidler.

Arbeidet med en klima- og energiplanen, og koordinering av de ulike satsingene er et kontinuerlig arbeid, og vil i tillegg til konkrete tiltak også omfatte tiltak og handlinger som ikke nødvendigvis har økonomiske konsekvenser.

1.5 Fylkesveg investeringer

Investeringsramma for fylkesvegene er på 77,29 mill. kr, herav fylkets andel 72,52 mill. kr. og kommunalt tilskudd på 4,77 mill. kr. Ramma er inklusive merverdiavgift. Kommunale andeler til trafikksikkerhetstiltak på kommunale veger er ikke med i rammen. I henhold til vedtak i fylkestinget 24. april 2005 legges det opp til at kommunene dekker 25 % av kostnadene til investeringer på gang-/sykkelveger langs fylkesveger. Som tidligere forutsettes det at kommunene bidrar med 50 % til trafikksikkerhetstiltak på kommunale veger. Tiltakene utføres i regi av kommunene og fylket gir et tilskudd på 50 %.

Prioriteringer Tabell 0.1: Investeringsbudsjettet fordelt på prosjekt (2009-kr)

			Bevilget	Bevilgning 2009				Rest-
Fv	Strekning / tiltak	Kostnad	før 2009	Fylket	Kommune	Andre	Totalt	bevilgning
	Strekningsvise tiltak			5,95	1,20		7,15	4,10
108	Omlegging Åsen sentrum, rest	17,60	15,3	1,10	1,20		2,30
42	Almovatnet-Brottet, rest	3,60	3,1	0,50			0,50
439	Gangbane Rannem bru	4,35		4,35			4,35
543	Klungvik-Ottersøy bru	4,10		0,00			0,00	4,10
	Forsterkning 10 t asfat			32,25			32,25	7,40
	Til disp.			1,00			1,00
165	Ausa-Leira, rest	3,50	2,15	1,35			1,35
118	Småland-Svartås	3,00		3,00			3,00
258	Moen x 759-Tuv x fv 260	10,90		6,70			6,70	4,20
129	Heir-Munkeby	1,50		1,50			1,50
2	Slundgårdsaga-Grova	5,70		5,70			5,70
37	Voll x E6-Mæla x fv 36	3,00		3,00			3,00
38	Mære bru-Alstad	3,30		3,30			3,30
40	Tiller-Alstad	2,70		2,70			2,70
524	Naustbukta-Fjølvika	3,20		0,00			0,00	3,20
260	Sørlia	1,50		1,50			1,50
	Reasfaltering			2,50			2,50
	Punktvis forsterkning			1,10			1,10
491	Jøssund-Oppland, rest	3,00	1,9	1,10			1,10
	Forsterkning/dekkelegging			10,42			10,00
	Bruer			1,30			1,30
203	Nordli	1,30		1,30			1,30
	Flaskehalser / underganger			0,50			0,50	3,60
89	Sellikammen	5,60	2,0	0,00			0,00	3,60
40	Solhaugen undergang	0,50		0,50			0,50
	Trafikksikkerhetstiltak			2,50			2,50
	Trafikksikkerhetstiltak fv			0,30			0,30
	Trafikksikkerhetstiltak kv *			2,20			2,20
	Gang og sykkelveger			12,50	3,57		16,07	4,40
	Til disp.			0,50			0,50
325	Snåsa sentrum, rest	7,20	5,90	1,10	0,20		1,30
391/392	Miljøgate Grong, rest	13,20	*	0,81			0,81
229	Småland, rest	4,26	3,00	0,42	0,14		0,56
119	Eideskorsen-Julsborg	6,00	2,30	2,77	0,93		3,70
173	Ydsekorsen-Fleskhus	6,70		5,02	1,68		6,70
502	Nylandet-Falkhetta	2,50		1,88	0,62		2,50
391	Hærøyfeltet-Lissåa	4,40		0,00			0,00	4,40
	Miljø- og servicetiltak			1,00			1,00
	Planlegging			5,00			5,00
	Totalt			72,52	4,77	0,00	77,29	19,50
			*) tidligere bevilget 4,9 mill kr fra fylkesvegbudsjettet (g/s-veg).

Omtale investeringsprosjekter

Strekningsvise

Fv 108 Åsen sentrum

Prosjektet ble ferdigbygd sommeren 2008. Kostnadsoverskridelse på grunn av utsatt anleggsstart/endret byggeperiode og økte grunnervervskostnader. Totalkostnad 17,6 mill. kr.

Kostnadsøkning/restbevilgning i 2009 på 2,3 mill kr, hvorav 1,1 mill. kr fra fylket og 1,2 mill. kr fra Levanger kommune.

Fv 42 Almovatnet-Brottet

Kostnadsøkning på 0,5 mill kr på grunn av økte grunnervervskostnader og mer kompliserte grunnforhold. Ny totalkostnad 3,6 mill kr. Kostnadsøkning/restbevilgning i 2009 på 0,5 mill kr.

Fv 439 Gangbane Rannem bru

Forslaget innebærer fullfinansiering av gangbane Rannem bru, selv om vi er kjent med at det lokalt er søkt om delfinansiering via Gjensidigefondet. Løsning er avklart med kommunen.

Kostnad 4,35 mill kr.

Fv 543 Klungvikkorsen-Ottersøy bru, Nærøy kommune

Siktutbedring, kurveutretting og breddeutvidelse av eksisterende veg fra kryss med rv. 770 fram til Klungvikbrua. Lengde ca. 600 m.

Tiltaket skal omfatte skulder på ca. 1 m på vestsiden av vegen, slik at det blir et sammenhengende tilbud for myke trafikkanter fra rv. 770 til Ottersøy sentrum. Regulerings-plan i 2009. Kostnad 4,1 mill. kr.

Reserveprosjekt i 2009, bevilgning i 2010.

Omlegging Stiklestad, Verdal kommune

Det er gitt signal fra ulike hold om forskottering av midler fra og med 2008 for gjennomføring av prosjektet. Bygging av ny fv. 163 og 164 er en del av planen for omleggingen av vegene rundt Stiklestad. Prosjektering og bygging av fylkesvegene inngår i ett felles prosjekt sammen med omlegging av riksvegene. Investeringskostnadene for tiltakene på fylkesvegene ble ført på budsjettet for 2008 med 5,3 mill. kr (08-kr). Prosjektet fullføres i 2009.

Forsterkning 10 tonn asfalt

Fv 165 Ausa-Leira m/arm, Verdal kommune

Vegen ble utbedret og asfaltert i 2005. Nødvendige utbedringer og breddeutvidelse med asfaltering ble utført høsten 2008. Lengde 4,6 km. Prosjektet ble forsert og ferdigstilt i 2008 på grunn av den økonomiske situasjonen totalt på investering. Prosjektet fullfinansieres i år.

Restbevilgning 1,35 mill. kr.

Fv 118 Småland-Svartås, Levanger kommune

Asfaltering av vegen som ble forsterket med grusdekke i 2004. Lengde 3,9 km.

Kostnad 3,0 mill. kr.

Fv 258 Moen x rv. 759-Tuv x fv. 260, Steinkjer kommune

Forsterkning og asfaltering. Lengde 10,5 km.

Kostnad 10,9 mill. kr. Foreslått startbevilgning i 2009 med 6,7 mill kr og restbevilgning i 2010.

Fv 129 Heir-Munkeby, Levanger kommune

Asfaltering av vegen som ble forsterket med grusdekke i 2005. Lengde 2,4 km.

Kostnad 1,5 mill. kr.

Fv 02 Slundgårdsaga-Grova, Meråker kommune

Forsterking med asfalt. Lengde 3,9 km.

Kostnad 5,7 mill. kr.

Fv 37 Voll x E6-Mæla x fv. 36, Stjørdal kommune

Forsterkning med asfalt. Lengde 1,5 km.

Kostnad 3,0 mill. kr.

Fv 38 Mære bru-Alstad, Stjørdal kommune

Forsterkning med asfalt. Lengde 2,5 km.

Kostnad 3,3 mill kr.

Fv 40 Tiller-Alstad, Stjørdal kommune

Forsterkning med asfalt. Lengde1,8 km.

Kostnad 2,7 mill. kr.

Fv 524 Nautbukta-Fjølvika, Nærøy kommune

Forsterkning med asfalt. Lengde 5,54 km.

Kostnad 3,2 mill. kr. Reserveprosjekt i 2009.

Fv 260 Sørlia, Steinkjer kommune

Bidrag til bygging av ny fylkesveg gjennom boligområdet i Sørlia.

Kostnadsandel 1,5 mill. kr.

Reasfaltering tidligere asfalterte veger

Kostnad 2,5 mill kr. Strekninger ikke avklart.

Punktvis forsterkning

Fv 491 Jøssund-Oppland. Flatanger kommune

Kostnadsøkning/restbevilgning på 1,1 mill. kr.

Forsterkning/dekkelegging

Forsterkning før dekkelegging inkluderer grøfting, utskifting av stikkrenner, bærelag, nytt dekke m.v. Sees i sammenheng med drift- og vedlikeholdsbudsjettet.

Bruer

Fv 203 Nordli bru. Verran kommune

Bygging ny bru på samme sted.

Kostnad 1,3 mill. kr.

Flaskehalser

Fv 89 Sellikammen. Leksvik kommune

Omlegging av vegen forbi rasområde. Lengde ca. 1,0 km. Regulerings- og byggeplan er ennå ikke utarbeidet. Byggekostnadene kan forventes å holde seg innenfor anslått beløp på 5,6 mil. kr. Prosjektet fullfinansieres i 2010.

Fv 40 Solhaugen jb.undergang. Stjørdal kommune

Øking av høyden på jernbaneundergangen ved å senke kjørebanen. Fri høyde er i dag er målt til 3,3 m. Skiltet høyde 3.1 m.

Forundersøkelser vil gi indikasjon på hvor mye kjørebanen kan senkes.

Kostnad 0,5 mill. kr.

Trafikksikkerhet

Det er satt av 0,3 mill. kr til mindre tiltak på fylkesveger, og 2,2 mill. kr til trafikksikkerhetstiltak langs kommunal veg.

Gang- og sykkelveger

Fv 325 Snåsa sentrum, Snåsa kommune

Gjenstående arbeid på g/s-vegprosjektet Snåsa sentrum-Berg. Ferdigstillingen av byggingen har blitt utsatt på grunn av manglende arbeidstillatelse. Gjenstående lengde 170 m.

Prosjektkostnad: 7,2 mill. kr.

Restbevilgning 2009:1,3 mill., hvorav fylkets andel er 1,1 mill. kr.

Fv 391og 392 Miljøgate Grong, Grong kommune

Prosjektet ble ferdig i 2007 med en totalkostnad på 13,2 mill kr. Dette utgjør en kostnadsøkning på g/s-vegen på 1,7 mill kr og miljøgata 0,5 mill kr. Overskridelsene på gang/sykkelvegen fordeles mellom fylkeskommunen og Grong kommune etter normal fordelingsmodell (75/25). Overskridelsene på miljøgata belastes kommunen.

Fylket har tidligere bevilget 4,8 mill kr (2006 og 2008) til g/s-vegen og må finansiere resterende del av kostnadsøkningen i 2009 med kr 0,8 mill kr. Totalt utgjør dette 5,6 mill kr bevilget over fylkesvegbudsjettet.

Den manglende finansiering (mangler kr. 700.000 med grunnlag i kommunestyresak i Grong 11.mai 2006) har vært kjent fra oppstart og forutsetningene i kommunestyrevedtaket om å få oppfinansiert gapet, er kommunen ansvarlig for. Dette er fortsatt under arbeid.

Fylkeskommunen skal overføre momskompensasjonen til Grong kommune når regnskapet er gjennomgått. Fylkesvegbudsjettet må styrkes/økes med tilsvarende beløp.

Fv 229 Småland, Inderøy kommune.

Prosjektkostnad ble noe dyrere enn antatt på grunn av økte grunnervervskostnader. Prosjektkostnad: 4,26 mill. kr.

Restfinansiering i 2009: Fylket 0,38 mill. kr, kommunen 0,13 mill. kr. Til sammen 0,51 mill. kr.

Fv 119 Eideskorsen-Julsborg, Levanger kommune

Gang- og sykkelveg inklusivt omlegging av kryss med kommunale veger. Lengde ny g/s-veg 0,6 km. Prosjektet medfører at fylkesvegen må omlegges i en lengde på 0,4 km for å unngå berøring av gravhauger.

Prosjektkostnad: 6,0 mill. kr.

Startbevilgning i 2008: 2,3 mill kr. Prosjektet foreslås fullfinansiert i 2009 med 3,7 mill kr: fylket 2,77 mill. kr og kommunen 0,93 mill. kr.

Fv 173 Ydsekorsen-Fleskhus, Verdal kommune

Gang- og sykkelvegen vil gi et sammenhengende tilbud for myke trafikkanter mellom Verdal sentrum og nytt boligfelt i Leklemsåsen. Byggingen av g/s-vegen skal koordineres med kommunens nyutbygging av vann- og avløpsnett.

Prosjektkostnad g/s-veg: 6,7 mill. kr foreslås som bevilgning i 2009.

Finansiering: Fylket 5,02 mill. kr, kommunen 1,68 mill. kr.

Fv 502 Nylandet-Falkhetta, Vikna kommune

Gang- og sykkelveg i forlengelsen av eksisterende g/s-veg langs fv. 502. Lengde 500 m.

I forslag til reguleringsplan er g/s-vegen ført fram til atkomst til mye benyttet utfartsområde.

Prosjektkostnad: 2,5 mill. kr.

Finansiering: Fylket 1,88 mill. kr, kommunen 0,62 mill. kr.

Fv 391 Hærøfeltet-Lissåa, Grong kommune

Ombygging av fylkesvegen (tidligere E6) ved å anlegge fortau innenfor dagens vegareal og redusere kjørebanebredden. Lengde 1,4 km.

Foreslått profil: Fortau 2,5 m, kjørebane 5,0 m, vegskuldre til sammen 1,0 m. Bredde 8,5 m. Prosjektkostnad: 4,4 mill kr.

Reserveprosjekt i 2009, bevilgning i 2010.

Miljø-/service-tiltak

Bevilgning på i 2009 på 1 mill kr. Deler av denne brukes til å dekke merforbruk i 2008.

Planlegging

Foreslått bevilgning på 5 mill kr.

KONTROLL OG TILSYN

1.1 Sektorens driftsramme

Til sektoren foreslås fordelt en netto driftsramme på 4,9 mill. kroner. Dette er en nominell økning på 0,15 mill. kroner i forhold til opprinnelig budsjett for 2008. Lønns- og pristigning fra 2008 til 2009 utgjør 0,21 mill. kroner. Rammen representerer således en reell reduksjon på 0,05 mill. kroner.

Tabellen viser løpende prisnivå, dog 2009-kroner fra 2009.

Budsjettforslaget er i tråd med forslaget fra Kontrollutvalget, vedtatt i Kontrollutvalgets sak 37/08. Budsjettforslaget dekker på vanlig måte utgifter til kontrollutvalget, kontrollutvalgets sekretariat, som ivaretas av KomSek Trøndelag IKS og revisjon som ivaretas av KomRev Trøndelag IKS.

1.4 Miljøtiltak

Sektoren vil omfattes av de generelle miljøtiltakene som for eksempel reisepolicy.

2. Investeringsbudsjettet 2009-12

2.1 Investeringer 2009-12

Det foreslås slike investeringer i perioden 2009-12:

Samlet foreslås det investert 1.169,8 mill. kroner i økonomiplanperioden, hvorav 644,7 mill. kroner i utdanningssektoren, 15,0 mill. kroner i tannklinikker og utstyr, 392,1 mill. kroner i fylkesveginvesteringer, 24,0 mill. kroner til kjøp av aksjer, andeler og utlån fra regionalt næringsfond, 5,4 mill. kroner i egenkapitalinnskudd KLP, samt 5,6 mill. kroner i oppgradering av ulike systemer i hele organisasjonen. I økonomiplanperioden vil det bli tatt opp nye lån for 881,6 mill. kroner.

Investeringer 2009 med finansiering,

Tabellen viser samlede investeringer i 2009, samt finansiering.

2.1.1 Skoleinvesteringer og tannklinikker

Investeringene i utdanningssektoren følger av økonomiplanen 2008-11, med justeringer slik som beskrevet i avsnitt 1.5 under utdanningssektoren. Investeringer i tannklinikker og utstyr, er beskrevet i avsnitt 1.5 under helse- og sosialsektoren.

2.1.2. Veginvesteringer og regionalt utviklingsfond

Rammen for fylkesveginvestering er 72,5 mill. kr i 2009. Videre i perioden er investeringene løftet til 93,2 mill. kroner i 2010 og 103,6 mill. kroner i resten av økonomiplanperioden. Beløpene for 2009 og 2010 representerer et nivå på 12-13 mill. kroner pr. år over nivået i økonomiplanen 2008-11. Når det gjelder rente- og avdragskonsekvenser av den delen av veginvesteringene som overstiger nivået i 2008, vises det til omtale i avsnitt 5.3 om opprettelse av et eget vegfond.

I regionalt utviklingsfond foreslås det kjøp av aksjer og andeler for 1,5 mill. kroner. I tillegg foreslås det utlån på 4,5 mill. kroner. Dette finansieres ved bruk av disposisjonsfond for regional utvikling på 3,5 mill. kroner, samt forventede avdrag på utlån på 2,5 mill. kroner. Det er imidlertid viktig med et fleksibelt system, og den endelige fordelingen mellom utlån og kjøp av aksjer skjer i henhold til reell etterspørsel. Videre i økonomiplanperioden er det nødvendig med en nærmere gjennomgang av nivået på utlån/ kjøp av aksjer.

2.1.3 Egenkapitalinnskudd KLP

På investeringsbudsjettet foreslås det årlig bevilget 1,4 mill. kr i egenkapitalinnskudd i KLP. Egenkapitalinnskuddet inngår i pensjonsselskapets vedlikehold av pålagt egenkapital.

2.1.4 Kapitalfondet

Det er budsjettert med at fondet vil bli tilført midler fra salg av eiendommer i årene 2009-2011 med til sammen 83 mill. kroner. Budsjettert bruk av fondet i de samme årene utgjør 92,8 mill. kroner.

3. Driftsbudsjettet 2009-12

Økonomiplan 2008-11 (FT 07/76), Økonomistrategi 2009-12 (FT 08/38), forslaget til statsbudsjett for 2009 og fylkesrådets senere vurderinger, ligger til grunn for framlagt forslag til årsbudsjett 2009 og økonomiplan 2009-12.

Fylkestinget har i sak 08/38, Økonomistrategi 2009-12 gjort slikt vedtak: ”

Økonomistrategi 2009-12 tas til orientering.
For å være i stand til å gjennomføre planlagte investeringer på vei og skolebygg, finner Fylkestinget det naturlig at Fylkesrådet tar en gjennomgang av Fylkeskommunale aktiva. Fylkestinget er innstil på å frigjøre midler gjennom salg av aktiva etter en strategisk vurdering. Fylkestinget ber Fylkesrådet fremme en sak for Fylkestinget som viser mulighetene for å frigjøre midler gjennom en omdisponering/realisering av fylkeskommunale aktiva.
Videregående Utdanning og tannhelse er fylkeskommunens tjenesteproduserende hovedområder. Fylkestinget mener det er riktig å prioritere disse sektorene hvis budsjettbehandlingen skulle gi oss mer penger enn forventet.
Nedgangen i elevtallet over en periode må løses gjennom omstilling i utdanningssektoren.
Mangelen på tannleger er en nasjonal utfordring. I Nord-Trøndelag er utfordringene med å rekruttere tannhelsepersonell spesielt stor. Fylkestinget mener det vil våre riktig å fortsatt øke satsingen på tannhelsetjenesten, selv om dette i en periode kan gå på bekostning av andre områder.
Fylkestinget mener at ambisjonene i planen for profesjonell kunst må tilpasses rammene i videre økonomistrategi. Fylkestinget vil arbeide for at en større andel av statens overføringer til kulturområdet kommer til Nord-Trøndelag.
Fylkestinget mener at kravet til vegvedlikehold ikke må dempes, men sees som en del av en helhetlig løsning i fastdekkestrategien for fylkesvegene. Fylkestinget merker seg kostnadsøkningene på vegvedlikeholdet.
Fylkestinget mener det er behov for en tydeligere og mer målrettet satsing på færre områder i regionalt utviklingsprogram. Fylkestinget mener at det også i den sammenheng er behov for en evaluering av prosessen i forkant av de årlige programmene.
Fylkestinget mener fylkeskommunen må gå foran som eksempel når det gjelder miljø og klimavennlige byggemåter og også være en partner overfor kommunene i denne sammenhengen. Fylkestinget mener det er viktig å vurdere kostnadseffektivitet på byggeprosjekt i et livsløpsperspektiv og en større samfunnsmessig sammenheng.
Nord-Trøndelag skal i åra framover fortsette å bygge og utvikle landets beste videregående skoler samt opprettholde og videreutvikle en desentralisert skole – og tilbudsstruktur. Eleven / lærlingen må settes i sentrum og man må ha fokus på det helhetlige læringsutbyttet.
Klima- og energi må inn i budsjettet både på drift og på investeringer på linje med fylkeskommunens andre ansvarsområder. Det er viktig å få en oversikt over de totale utgifter og besparinger som følge av igangsetting av tiltak. ”

Saksutredningen kan for øvrig ses på nettet:

http://www.ntfk.no/bibliotek/saker/2008/FT/FT08038.htm

3.1 Salderingsstrategi for 2009-12

I 2009 får vi reelt omlag 23 mill. kroner mer å rutte med på fylkestingets budsjettområde enn det vi la til grunn for 2009 i økonomiplanen 2008-11. Hovedårsaken til dette er at vi får en vekst i frie inntekter i statsbudsjettet for 2009.

Vurderinger av fellesinntektene (fylkestingets budsjettområde) for perioden 2009-12 bygger på slike forutsetninger:

Generell vekst i frie inntekter blir noe høyere enn forventet i Økonomistrategi 2009-12
Vi forventer realvekst i frie inntekter i framtidige kommuneopplegg (i form av inntektsforventninger)
Vi forventer vekst pga. økte ungdomskull, men våre frie inntekter påvirkes negativt av at befolkningsveksten i Nord-Trøndelag blir lavere enn landsgjennomsnittet
Vi bruker årlig om lag 29-30 mill. kroner av inntekter fra momskompensasjon fra investeringer i driften. Momskompensasjonsordningen blir endret fra 2010, slik at disse inntektene gradvis fases over fra drift til investeringsbudsjettet
Fylkestingets vedtak i sak 08/60 om ny utbyttemodell for NTE
Forvaltningsreformen som er bebudet 01.01.2010, vil bli gitt økonomiske virkninger i neste planperiode. Det samme gjelder nytt inntektssystem som skal settes i verk fra samme tidspunkt.

I tillegg til inntektsøkningen som omtalt ovenfor er det foretatt effektivisering i sektorammene og en nedjustering av pensjonsutgifter m.v. Til sammen har dette gitt grunnlag for å løfte inn nye tiltak og sikre tjenesteproduksjon i sektorene for omlag 20 mill. kroner i perioden 2009-12. For 2009 foreslås det i tillegg brukt 10,5 mill. kroner til tiltak hovedsakelig med et engangspreg i 2009, som for eksempel forskuttering av vegutgifter, markering av mangfoldsåret m.v.

I våre økonomiplaner de siste årene har vi disponert noe mer penger det første året i planperioden, dvs. i budsjettet, enn i de øvrige årene. I økonomiplanen 2008-11 ble det for 2008 budsjettert med bruk av 15 mill. kroner fra disposisjonsfond, noe som medførte at sektorenes driftsrammer ble 15 mill. kroner lavere for 2009 enn for 2008.

Endringer i sektorens driftsrammer fra opprinnelig budsjett 2008 til budsjett 2009, framkommer slik:

Innenfor de ulike sektorene må det i tillegg finnes dekning for en del tiltak og oppgaver som det anses som nødvendige å løse i 2009. Dette er nærmere beskrevet under den enkelte sektor.

3.2 Utfordringer etter planperioden

Fra 2013 står overfor økonomiske utfordringer pga. frafall av momskompensasjonsinntekter i driften, etter hvert fallende renteinntekter fra NTE, økende utgifter til renter og avdrag m.m. Utgifter til renter og avdrag øker fra 141 mill. kroner i 2012 til vel 154 mill. kroner i 2015 (ekskl. effekt av økte veginvesteringer som finansieres av vegfondet som omtalt i avsnitt 5.3). Salderingsutfordringene på litt sikt kan framstilles slik:

3.3 Hovedpunkter i det økonomiske opplegget

På fylkestingets budsjettområde føres opp bevilgninger til skatt, rammetilskudd (frie inntekter), renteinntekter, utbytte og garantiprovisjon fra NTE, konsesjonskraftinntekter og utgifter til renter og avdrag. Her foretas også budsjettering av momskompensasjon, avsetninger til disposisjonsfond og bruk av slike fond.

På fylkestingets budsjettområde har vi omlag 23 mill. kroner mer å rutte med reelt i 2009 enn det vi hadde i 2009 i økonomiplanen 2008-11. Dette framkommer etter at økningen i frie inntekter, økte renter/avdrag osv er hensyntatt. (I forhold til opprinnelig budsjett 2008 er økningen reelt til 2009 8 mill. kroner, fordi vi i 2008 bl.a budsjetterte med bruk av midler fra disposisjonsfond på 15 mill. kroner).

Fylkestingets budsjettområde er budsjettert slik for perioden 2009-12, jfr. også budsjettskjema 1A i innstillingen til vedtak (og vedlegg som viser tallene helt detaljert):

Fylkestingets budsjettområde vil totalt sett bli redusert fra 2009 til 2010 med vel 16 mill. kroner. Dette har sammenheng med økte renter og avdrag og effekt av befolkningsutvikling, jfr. omtale i avsnitt 3.3.1, og begrensede inntektsforventninger i 2010. Fylkestingets budsjettområde vil bli ytterligere redusert med omlag 3 mill. kroner fra 2010 til 2011, men får en økning på vel 1 mill. kroner fra 2011 til 2012. Det er da budsjettert med inntektsforventninger som omtalt i avsnitt 3.3.1 b).

Som omtalt i avsnitt 3.3.2 så budsjetteres det i perioden også med en årlig bruk av mellom 29-30 mill. kroner i driftsbudsjettet av inntekter fra momskompensasjon fra investeringer.

Utgiftene til renter og avdrag øker med vel 15 mill. kroner fra 2008 til 2009, og med knapt 13 mill. kroner fra 2009 til 2010, og med vel 11 mill. kroner fra 2010 til 2011, når virkningen av lån tilknyttet økte veginvesteringer ikke er regnet med (disse finansieres spesielt, jfr. omtale i avsnitt 5.3 om vegfond). Fra 2001 til 2012 øker utgiftene til renter og avdrag med 10 mill. kroner til 141 mill. kroner (ekskl. virkningen av økte veginvesteringer).

For øvrig er det gjort noen mindre justeringer innenfor fylkestingets budsjettområde i forhold til økonomiplanen 2008-11 (økte renteinntekter, justert garantiprovisjon fra NTE m.v).

En mer detaljert omtale av fylkestingets budsjettområde er gitt i avsnitt 5. Virkninger av forslaget til statsbudsjett for 2009, forvaltningsreformen m.m. er omtalt i det følgende.

3.3.1 Frie inntekter

a) Generell vekst

I forhold til opprinnelig budsjett 2008, får vi en oppgavekorrigert realvekst i frie inntekter for 2009 på 41,4 mill. kroner (jfr. kommentarer under tabellen i avsnitt 5). I forhold til nivået på våre frie inntekter i 2008 etter at revidert nasjonalbudsjett (RNB) ble framlagt i mai, så er realveksten fra 2008 til 2009 på 35,5 mill. kroner (jfr. kommentarer under tabellen i avsnitt 5).

I økonomiplanen 2008-11 hadde vi imidlertid et høyere nivå på de frie inntektene i 2009 enn i 2008, slik at realveksten i 2009 i forhold til 2009 i økonomiplanen, er 26,5 mill. kroner (etter at økonomiplantallene er prisjustert med 4,5%).

Realveksten er vår andel av en generell økning i frie inntekter for alle fylkeskommunene på 880 mill. kr i forhold til nivået i revidert nasjonalbudsjett 2008 (som er det tidspunktet som staten beregner veksten i forhold til i forslaget til statsbudsjett. For øvrig ble skatteanslaget for landet for 2008 oppjustert med 225 mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett i juni og skatteanslaget er økt ytterligere med 100 mill. kroner i forbindelse med framleggelse av statsbudsjettet). Dette er et høyere anslag enn det som lå til grunn for Økonomistrategi 2009-12, som bygde på opplysningene i kommuneproposisjonen for 2009. Kommuneproposisjonen ga oss grunn til å anta at veksten for fylkeskommunene kunne bli på omlag 700 mill. kroner fra 2008 til 2009.

Omlag 136 mill. kroner av veksten på 880 mill. kroner i 2009, har staten forutsatt går til økte midler til innføring av gratis læremidler i videregående opplæring for trinn 1 for skoleåret 2009-2010.

I statsbudsjettet for 2009 er det opplyst at Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) har anslått merutgiftene knyttet til demografisk utvikling i kommunesektoren til om lag 1,5 mrd. kroner i 2009. Fylkeskommunenes andel av dette er i konsultasjoner mellom staten og KS i oktober, oppgitt til opp mot 400 mill. kroner. TBU har imidlertid understreket at beregningene er beheftet med usikkerhet, og at de samlede merkostnadene for kommunesektoren kan bli vel 1,9 mrd. kroner dersom den befolkningsprognosen fra SSB som viser den største veksten legges til grunn. TBU har de siste årene ikke lagt fram prognoser for utgiftsbehovet på lengre sikt, bl.a på grunn av usikkerheten i befolkningsframskrivningene fra SSB.

Statens anslag for frie inntekter samlet for fylkeskommunene i 2009 er 38,909 mrd. kroner, fordelt med 21,050 mrd kr. på skatt og 17,859 på rammetilskudd. Nivået i vedtatt statsbudsjett for 2008 i 2008-kr samlet for fylkeskommunene var 36,083 kr. i sum frie inntekter, fordelt med 20,205 mrd på skatt og 15,878 på rammetilskudd (økonomiplan 2008-11 bygger på dette nivået).

b) Inntektsforventninger og Namdalstilskudd

Som omtalt under salderingsstrategi, er det lagt til grunn forventninger om inntekter i framtidige kommuneopplegg ut over det nivået som statsbudsjett 2009 tilsier. Statens opplegg gir imidlertid ingen spesielle holdepunkter for det, da staten ikke offentliggjør langtidsbudsjetter. Det er ført opp 2,3 mill. kroner i slike forventninger i de frie inntektene i 2010, 9,2 mill. kroner i 2011 og 20 mill. kroner i 2012.

På bakgrunn av at kommunene i Namdalen fra 2008 er innvilget Nord-Norge og Namdalstilskudd, antar vi at vi også vil motta slik tilskudd på lik linje med de tre nordligste fylkeskommunene. For Nordland fylkeskommune utgjør tilskuddet 956 kr pr. innbygger. Dersom Nord-Trøndelag fylkeskommune får tilskudd tilsvarende befolkningen i disse kommunene, med et beløp pr. innbygger som for Nordland, så vil det gi oss 36,3 mill. kroner pr. år i økt inntekt.

c) Tap pga. befolkningsutvikling

Vi har de siste årene lagt befolkningsprognosen Middels nasjonal vekst fra Statistisk Sentralbyrå (SSB), til grunn for vår økonomiplanlegging. Denne prognosen ble i mai 2008 oppdatert av SSB fordi Norge hadde en den største folketilveksten i historien i løpet av 2007. Den forrige prognosen ble laget i desember 2005. Isolert sett, virker den nye prognosen som vi nå legger til grunn, økonomisk sett til ugunst for oss. Generell befolkningsvekst i landet er sterkere i den nye prognosen i forhold til den gamle, og utviklingen i antallet 16-18 åringer er også svakere hos oss i den nye prognosen. Inntektssystemet fordeler rammetilskudd i hovedsak pr. innbygger og pr. 16-18-åring i fylkene. Prognosen, som bygger på inntektssystemet, gir oss således et tap i frie inntekter pga. befolkningsutviklingen på 10,2 mill. kroner i 2009, stigende til 15,5 mill. kroner i 2010, 13,1 mill. kroner i 2011, og 10,5 mill. kroner i 2012 i forhold til om befolkningstallene ble stående på faktisk nivå pr. 01.01. 2008.

Prognosen Middels nasjonal vekst pr. mai 2008 fra SSB, viser en vekst i folketallet fra faktiske tall i 2008 til prognosetall for 2012 på 4,8 prosent for landet, og 2,6 prosent hos oss. For aldergruppen 16-18 år viser prognosen en vekst for samme tidsrom for landet på 1,9 prosent, og en reduksjon på –0,6 prosent hos oss, slik:

Prognosen middels nasjonal vekst viser en reduksjon i antall 16-18 åringer hos oss fra 2008 til 2010, og deretter en svak økning i 2011, og en sterkere økning fra 2012 (0,8 %) og 2013 (2,3 %). I landet vil antall 16-18 år øke med 1,3% fra 2008 til 2009, deretter nærme seg null i 2010 og 2011, og øke igjen i 2012 (med 0,6 %) og 2013 (med 1,3 %).

Som det går fram av grafen, faller veksten i aldersgruppen 16-18 år i årene 2010 og 2011. Det vil da ikke være unaturlig at veksten i frie inntekter flater noe ut i 2010, med begrunnelse i at utgiftene ikke øker i fylkeskommunene. Dette behøver ikke å harmonere med utviklingen i antall 16-18 åringer hos oss. Dersom denne situasjonen skulle oppstå i 2010 eller senere år, eller våre inntektsforventninger av andre grunner kommer under press, vil tilpasninger måtte vurderes.

3.3.2 Momskompensasjonsordningen

Fra 2010 skal inntekter fra momskompensasjon fra investeringer også budsjetteres i investeringsbudsjettet, gjennom overføring fra driftsbudsjettet. I 2010 skal minst 20% overføres. Etter en opptrapping over fem år skal all momskompensasjon fra investeringer kun budsjetteres i investeringsbudsjettet (fom. 2014).

I økonomiplanen 2008-11 forholdt vi oss til det som pr. høsten 2007, var Kommunaldepartementets forslag. Der skulle all momskompensasjon fra investeringer tas til inntekt i investeringsbudsjettet (fra 2009). Samtidig skulle man kunne budsjettere med underskudd i driften. Følgelig budsjetterte vi med underskudd i driften på mellom 25-20 mill. kroner pr. år fra og med 2009.

Endelig forskrift tilsier at det ikke kan budsjetteres med slike underskudd, men at man overfører momskompensasjon til investeringsregnskapet som nevnt ovenfor. Underskuddene i økonomiplanen 2008-11 representerer en utfordring når økonomiplanen nå rulleres med endrete forutsetninger.

For perioden 2009-12 er momskompensasjon fra investeringer i driftsbudsjettet (og investeringsbudsjettet) ført opp i tråd med den nye forskriften. Til sammen 161 mill. kroner mottas i kompensasjon i fireårsperioden. Av dette overføres 37,5 mill. kroner til investeringsbudsjettet i årene 2010 – 2012. Ca. 123 mill. kroner blir igjen i driften. Av dette foreslås 37,6 mill. kroner avstatt til disposisjonsfond i årene 2009-10, i tillegg til en forutsatt avsetning i 2008 på 4,8 mill. kroner. I perioden disponeres 33,9 mill. kroner fra det samme disposisjonsfondet.

Omlag 29-30 mill. kroner av inntekter fra ordningen blir årlig brukt i driftsbudsjettet (til sammen 119 mill. kroner i perioden), jfr. ”Sum disposisjoner moms” i foranstående tabell.

Fra 2013 vil vi motta bare et mindre beløp i momskompensasjon, fordi det vil være få investeringer igjen som genererer momskompensasjon. I tillegg kan bare 20% av inntektene fra ordningen bli igjen i driftsbudsjettet det året. Selv om resten av momskompensasjonsfondet som da brukes opp, representerer en inntektsføring, vil bildet være at man fra 2013 vil ha salderingsmessige utfordringer. Det vil bli synliggjort i neste økonomiplan (2010–13). Jamfør også omtale og illustrasjon under pkt. 3.2.

Vi bygger opp fondet av egne midler, og det vil derfor være undergitt regnskapsforskriftens regler om stykning dersom et regnskapsmessig underskudd skulle oppstå ved årets slutt.

3.3.3 Skattøren

I SB 2009 foreslås den fylkeskommunale skattøren å stå uendret på 2,65 % , noe som er lagt til grunn i innstillingens punkt 1.

3.3.4 Forvaltningsreform og nytt inntektssystem fra 01.01.2010

KRD la i slutten av oktober fram Ot.prp nr. 10 (2008-2009) med lov om endringer i forvaltningslovgivningen i tilknytning til gjennomføring av forvaltningsreformen fra 01.01.2010. Det foreslås at fylkeskommunene overtar store deler av riksvegnettet, ansvar for bevaring av innlandsfisk og høstbare viltarter, ivaretakelse av alment friluftsliv, økt eierskap i Innovasjon Norge m.m. Nåværende fylkesinndeling vil ligge til grunn ved overføring av de nye oppgavene.

Det vil bli utformet et nytt inntektssystem for fylkeskommunene i kjølvannet av reformen. Av forslag til statsbudsjett går det fram at forslag til nytt inntektssystem vil bli lagt fram i kommuneproposisjonen for 2010 som legges fram våren 2009. De økonomiske virkninger av forvaltningsreformen vil derfor bli innarbeidet i neste planperiode/økonomiplan.

Kontroll med fylkeskommunenes økonomi

Stortinget vedtok i juni 2007 å innføre kontroll med fylkeskommunenes økonomi fram til forvaltningsreformens ikrafttredelse i 2010. Dette innebar bl.a at vedtak om låneopptak eller inngåelse av langsiktige leieavtaler skulle godkjennes av departementet. I Ot.prop nr. 10 (2008-2009) foreslås denne kontrollen opphevet, slik at det er de tidligere betingelsene for å bli oppført i ROBEK som igjen blir gjeldende. Endringen ventes å få virkning fra 2009.

3.4 Pensjon

I økonomiplanen er det budsjettert med at vi skal ha dekning for beregnet normalnivå på pensjonsutgiftene både i Kommunal landspensjonskasse (KLP) og Statens pensjonskasse (SPK). Dette normalnivået skal dekke den regnskapsmessige belastningen av netto pensjonskostnad (ekskl. arbeidstakers andel), og de regnskapsførte premieavvik tilbake til 2002 da ny forskrift begynte å gjelde. I tråd med nevnte forskrift blir premieavviket (forskjellen på innbetalt premie og netto pensjonskostnad) regnskapsført over 15 år. Beregning av vårt normalnivå for 2009-12 er forbundet med usikkerhet, da forutsetningene som pensjonsselskapene bruker i sine beregninger, justeres noe og oppdateres underveis.

Vår totale premiebetaling omfatter en del som selskapene beregner av lønnsmassen (aktive ansatte) og en del som beregnes av forsikringsfondet (oppsatte rettigheter og pensjonister). I vår budsjettering er begge deler tatt hensyn til gjennom satsen som beregnes av budsjettert lønnsmasse. Dette er en standard sats for virksomhetenes budsjett og regnskapsføring av pensjonskostnadene for egne ansatte og for pensjonister.

3.4.1 Kommunal Landspensjonskasse (KLP)

I sektorenes rammer er det dekning for en premiesats på 15 % i hele planperioden i fellesordningen, dvs. et samla normalnivå på vel 31 mill. kroner pr. år ekskl. arbeidsgiveravgift.

3.4.2 Statens pensjonskasse (SPK)

I sektorenes rammer er det dekning for en premiesats på 11 % i hele planperioden, dvs. et samla normalnivå på knapt 44 mill. kroner pr. år ekskl. arbeidsgiveravgift. Utdanningssektorenes rammer er justert ned med 5 mill. kroner i forhold til nivået i økonomiplan 2008-11.

3.5 Lønns- og prisstigning

Lønns- og prisstigningen i budsjett 2009 og økonomiplan 2009-12 er basert på lønns- og prisstigning i forslag til statsbudsjett.

Lønns- og prisstigning av skatt, rammeoverføring og inntektsutgjevning er i budsjettforslaget vurdert under ett i forbindelse med fastsetting av de frie inntektene.

Denne oversikten viser de satsene som er benyttet:

	Type utgift/ inntekt	2009-12
HP 0	Lønn (lærere og adm.)	5,0 %
HP1, 2	Kjøp av varer og tjenester	3,6 %
	Intern husleie (11903) og ledige lokaler (11904)	0,0 %
	Interne overføringer 129xx	0,0 %
HP 3	Kjøp av tjenester som erstatter f. kommunal tjeneste-produksjon (vektet 65 % lønn og 35 % KPI) (kommunal deflator)	4,5 %
HP 4	Overføringer (vektet 65 % lønn og 35 % KPI)	3,6 %
	Komp. for mva anskaffelser i driftsbudsjettet (14291)(14292)	3,6 %
	Regnskapsmessig overf. mellom virksomheter (4304), overføring til egne foretak og særbedrifter samt utviklingsmidler (14800-14899)	0,0 %
	Støtte politiske partier (14721)	3,6 %
	Til disposisjon (14902)	3,6%
	Utviklingsmidler (14904-14906)	0,0 %
	Spesielt: 801000.77501.14727 og 801000.79005.14722	0,0 %
HP 5	Finansutgifter/ transaksjoner	0,0 %
	Konto 15702 overf til inv.	0,0 %
HP 6	Salgsinntekter	4,5%
	Fordelte utgifter (16901-16999)(med unntak av ansvar 701000)	0,0 %
	Spesielt: 132000.43001.16901	0,0 %
HP 7	Refusjoner	4,5 %
	Øremerkede statstilskudd (17024) (med noen få unntak under ansvar 80 og 70 og 72)	4,5 %
	Interne overføringer (179*)	0,0 %
	Komp. for mva anskaffelser i driftsbudsjettet (17291) (inntekt)	3,6%
	Komp. For mva anskaffelser i investeringsbudsjettet (17281) (inntekt)	Se egen omtale
HP 8	Overføringer	4,5%
	Skatt, rammetilskudd, inntektsutjevning. Vektet 65% lønn og 35% KPI,(kommunal deflator)	Se egen omtale
	Konsesjonskraftinntekter (18902) og overføring fra EU (18903)	2,5 %
HP 9	Finansinntekter/ transaksjoner	0,0 %
Spesielt:	Regionalt utviklingsfond (utg/innt) (Vektet 65% lønn og 35% KPI (kommunal deflator)	%

Investeringsbudsjettet er prisjustert med 3,6 %.

Gjennomsnittssatsen for sektorene vil variere mht. hvor stor andel av budsjettet som er utgifter til lønn og andre utgifter. Sektorene vil derfor i praksis ha noe ulik samlet prisstigningsfaktor.

4. Driften i 2008

Det vises til egen sak om driftsrapport, fylkestingsrapport 2/2008 som kommer til politisk behandling samtidig med årsbudsjett 2009 og økonomiplan 2009-12.

5. Fylkestingets budsjettområde

I dette avsnittet følger en mer detaljert omtale av inntekter og utgifter under fylkestingets budsjettområde, jfr. avsnitt 3.3.

5.1 Frie inntekter

I perioden 2009-12 er de frie inntektene budsjettert i tråd med forslaget til statsbudsjett for 2009, pluss inntektsforventninger som omtalt i avsnitt 3.3.1 b), slik:

Tallene for 2008 viser opprinnelig budsjett (i 2008-kr). For å finne et tall for 2008 som er sammenlignbart med 2009, må man korrigere for endringer i oppgaver i forhold til 2008 (herunder økt antall elever i statlige og private skoler, lovfestet rett til videregående opplæring for voksne, opplæring for språklige minoriteter m.v , sum 1,1 mill. kroner) og egne inntektsforventninger 0,7 mill. kroner i 2008. Det sammenlignbare tallet for 2008 blir da 1.157,4 mill. kroner. Prisjustert med statens sats for prisomregning på 4,5% blir beløpet 1.209,5 mill. kroner. Budsjetterte frie inntekter i 2009 er 1.250,9 mill. kroner. Realvekst fra opprinnelig budsjett 2008 til 2009 blir da (1.250,9 – 1.209,5 =) 41,4 mill. kroner. Statens vekstanslag for 2009 i statsbudsjett 2009, sammenligner imidlertid nivået på frie inntekter i forhold til revidert nasjonalbudsjett (RNB) i 2008. Våre frie inntekter iflg RNB tok høyde for endret skatteberegningsgrunnlag, endelige befolkningstall pr. 01.01.08, oppjustert skatteanslag m.m., og viste da et nivå på 1.162,0 mill. kroner. Når dette nivået korrigeres for oppgaveendringer som ovenfor nevnt (1,1 mill), og prisjusteres med statens sats på 4,5%, blir beløpet 1.215,4 mill. kroner. I forhold til dette sammenligningstidspunktet (RNB 2008), blir realveksten til 2009 (1.250,9 - 1.215,4 – =) 35,5 mill. kroner. For øvrig er våre tall ikke direkte sammenlignbar med tallene i statsbudsjettdokumentet (Grønt hefte) fordi vi benytter en egen befolkningsprognose, jfr. omtale i avsnitt 3.3.1 punkt c).

Sammenlignet med 2009 i økonomiplanen 2008-11, er vår realvekst i 2009 på 26,5 mill. kroner. Dette beløpet framkommer når frie inntekter for 2009 på 1.250,9 fratrekkes frie inntekter i 2009 i økonomiplanen (prisjustert til 2009-nivå, dvs. 1.171,7 * 4,5% prisstigning = 1.224,4 mill. kroner).

5.2 Momskompensasjon

Det vises til omtale i avsnitt 3.3.2.

5.3 Renteinntekter og utbytte fra NTE Holding as

Fylkestinget vedtok en ny utbyttemodell for NTE Holding AS i sak 08/150. Aksjekapital på til sammen 2 mrd kroner skal konverteres til ansvarlig lån. Det avtales en fast rentesats over 5 år. For å få en jevn og forutsigbar kontantstrøm, avtales annuitetslån med nedbetalingstid på 50 år. I tillegg utbetales utbytte i henhold til utbyttemodell.

Med en rentesats i intervallet 6,7 – 7 %, vil årlige betalinger for driftsårene 2008-2012 utgjøre mellom 140 -145 millioner kroner. I tråd med dette er det ført opp renteinntekter på 140 mill. kroner pr. år. Det samme nominelle beløpet er ført opp i alle årene. På grunn av inflasjon må beløpene i 2010 – 2012 nedjusteres tilsvarende prisstigningen, for å få fram verdien i 2009-kroner.

NTE betaler også avdrag. Slike avdrag er å anse som kapitalinntekt, og føres i investeringsbudsjettet. Avdrag utgjør omlag 5 mill. kroner pr. år i starten og er inntatt i oversiktene over finansiering av investeringer (i avsnitt 2.1).

I tillegg til renter og avdrag for ansvarlig lån, tas det ut et resultatbasert utbytte til avsetning til et vegfond. I tråd med dette er det i årene 2009-12 ført opp et utbytte på 20 mill. kroner. Dette nivået er et budsjettemessig forsiktig anslag, og ikke uttrykk for at man ikke tar sikte på å ta ut maksimalt utbytte i henhold til utbyttemodellen. Selskapets resultater de siste årene tilsier et utbytte som normalt overstiger anslaget i vårt budsjett.

Utbyttet avsettes på et disposisjonsfond (vegfond), etter at renter og avdrag på økte veginvesteringer er dekket (dvs. investeringer ut over nivået i 2008 på 46,1 mill. kroner).
I tilfelle regnskapsmessig underskudd i fylkeskassen, vil denne avsetningen kunne måtte reduseres eller strykes for å redusere underskuddet. Det framgår av regnskapsreglene som gjelder for kommuner og fylkeskommuner. En annen grunn til av avsetningen vil måtte vurderes redusert, er i tilfelle maksimal godkjent rentesats fra skattemyndighetene blir lavere enn det som er lagt til grunn når utbyttemodellen ble vedtatt. Da blir sum renter og avdrag lavere enn forutsatt, og da er det naturlig å vurdere om noe av utbyttet skal gå inn i den ordinære driften.

Følgende beregning er gjort med et årlig utbytte på 20 mill. kroner som eksempel: Da renter og avdrag av økte veginvesteringer er relativt beskjedne de første årene, vil vegfondet akkumulere beløp, inntil det i 2014 da vil være på omlag 66 mill. kroner. Deretter vil utgifter til renter og avdrag overstige utbyttet slik av vegfondet reduseres til det er oppbrukt i år 2019.

Med de forutsetninger som så langt er lagt til grunn, vil utgifter til renter og avdrag på økte veginvesteringer nå en topp i 2020 med omlag 45 mill. kroner pr. år.

5.4 Konsesjonskraftinntekter

I økonomiplanen 2008-11 er det budsjettert med konsesjonskraftinntekter på 11,64 mill 2008-kroner på fylkestingets budsjettområde, og 6,46 mill. 2008-kroner på Regional utvikling; til sammen 18,1 mill. kroner. Konsesjonskraftinntektene for 2009-12 er videreført på dette nivået og prisjustert med 2,5 % på fylkestingets budsjettområde, slik:

Fylkeskommunen mottar verdien av den konsesjonskraften som ikke benyttes i kraftkommunene. Konsesjonskraftutbetalingene bygger på et prisregime knyttet til notert markedspris (NordPool) etter nærmere bestemmelser. Hvordan dette slår ut, er alltid markedsmessig usikkert. Det er imidlertid ikke grunnlag for å tro at verdien av konsesjonskraft til fylkeskommunen reduseres, men heller ikke grunnlag for å anslå økte inntekter. Det påpekes likevel at inntektsanslaget er variabelt, i forhold til olje/kullpris som bestemmer energiprisene på det nordiske/europeiske energimarked. Nivået holdes derfor relativt konservativt, og reelt uendret i budsjettet for 2009 og i økonomiplanperioden.

5.5 Garantiprovisjon fra NTE

Fylkestinget har vedtatt å garantere for lån som NTE Holding AS overtar i forbindelse med omdanningen av NTE. Samlet garantert lånemasse var 2328 mill. kroner ved overføringen i juni 2007. Lånemassen, og dermed det faktiske garantiansvaret, reduseres i takt med avtalt nedbetaling av de aktuelle lånene. Fylkestinget har også fastsatt en garantiprovisjon på 0,5 % av lånesaldo ved utgangen av året. Fem obligasjonslån på i alt om lag 50 mill. kroner (ved siste årsskifte) ble ikke overført. Det legges opp til at disse lånene overtas av fylkeskassen, og bokføres der. Inntektsanslaget er økt noe i forhold til nivået i økonomiplanen 2008-11.

5.6 Overføringer til investeringsbudsjettet

Momskompensasjon fra investeringer skal etter forskrifter føres i driftsbudsjettet brutto, og pålagt beløp deretter overføres fra drift- til investeringsregnskapet. Disse føringer går fram av vedlegget i avsnitt 9, som viser fylkestingets budsjettområde detaljert. Momskompensasjon fra investeringer er omtalt nærmere i avsnitt 3.3.2.

I 2009 foreslås det å overføre 5,7 mill. kroner fra drifts- til investeringsbudsjettet fra utdanningssektorens sine egne driftsrammer (midlene er inkl. i utdanningssektorens ramme).

5.7 Avsetning til disposisjonsfond

I 2009 og 2010 foreslås inntekter fra momskompensasjonsordningen for investeringer avsatt på disposisjonsfond med 37,6 mill. kroner.

Til et eget vegfond foreslås det avsatt 57,3 mill. kroner i perioden 2009-12, jfr. omtale i avsnitt 5.3.

5.8 Bruk av disposisjonsfond

Det foreslås brukt 13,8 mill. kroner av disposisjonsfondet i perioden.

I tillegg budsjetteres det med bruk av 33,9 mill. kroner i perioden av disposisjonsfond bygget opp av midler fra momskompensasjonsordningen fra investeringer, jfr. omtale i avsnitt 3.3.2.

5.9 Renteinntekter, renteutgifter og avdrag

5.9.1 Andre renteinntekter

Andre renteinntekter består av renteinntekter fra bankinnskudd samt refunderte renter i forbindelse med den statlige låneordningen for skolebygg. Renter fra fond hvor rentene er bestemt tillagt fondet, er trukket fra her. Det forutsettes renteinntekter på 6,5 mill. kroner hvert år i perioden. Dette er en økning i forhold til økonomiplanen 2008-11, og er en oppdatering i forhold til volum og rentenivå. Det vises til at renteinntektene var 14,5 mill. kroner i 2007. Dersom investeringslån opptas lenge før pengene brukes, oppstår det ekstra renteinntekter, men også ekstra renteutgifter. Netto renteutgift endres imidlertid ikke vesentlig.

5.9.2 Renter og avdrag 2009-12

Med utgangspunkt i faktiske låneopptak ved utgangen av 2008 og de foreslåtte investeringer i økonomiplanperioden, er det utarbeidet følgende rente- og avdragsberegning som er lagt til grunn for økonomiplanperioden 2009-12:

Forutsetningene som rente og avdragsberegningene er utarbeidet fra; se vedlegg bak i dokumentet.

5.10 Avskrivninger av varige driftsmidler

Føring av avskrivninger er en teknisk postering med motpost under fylkestingets budsjettområde. Dette betyr at budsjettering av avskrivninger ikke vil påvirke fylkeskommunens netto budsjettmessige resultat (budsjettbalansen), men vil påvirke sektorenes netto budsjettrammer. Avskrivningene i 2009 er beregnet å bli vel 2 mill. kroner lavere enn beregnet i økonomiplanen 2008-11, noe som skyldes forskyvning av skoleinvesteringer.

Fylkesrådet har fullmakt til å endre avskrivningsbeløpet for 2009 og sektorfordelingen av dette beløpet i løpet av året, i samsvar med budsjettreglementet.

Avskrivninger av varige driftsmidler skal belastes de funksjoner (tjenester) hvor driftsmidler anskaffes og slites. Med varige driftsmidler menes anskaffelser av bygninger og utstyr/maskiner som har en anskaffelseskost over 100.000,- og levetid på over 3 år. Avskrivningene skjer etter lineær metode, dvs. jevnt over objektets levetid. Starttidspunktet for avskrivningene er året etter at investeringsobjektet er tatt i bruk, dvs. investeringsobjekter som er kjøpt/ferdigbygd og benyttet i 2008, avskrives først i 2009.

Forskriftene setter ingen krav til å vise avskrivninger i økonomiplanen, men stiller slikt krav til årsbudsjettet. Pga. at årsbudsjettet for 2009 vedtas før alle regnskapsdata for 2008 er kjent (2-3 mnd igjen), er avskrivningene beheftet med usikkerhet.

Forskriften hjemler følgende avskrivningsgrupper, inndelt etter anskaffelsenes levetid.

· 5 år	EDB-utstyr, kontormaskiner m.v.
· 10 år	Anleggsmaskiner, maskiner, inventar og utstyr, verktøy og transportmidler
· 20 år	Brannbiler, parkeringsplasser, trafikklys, tekniske anlegg (VAR), renseanlegg, pumpestasjoner, forbrenningsanlegg m.v.
· 40 år	Boliger, skoler, barnehager, idrettshaller, veier og ledningsnett (VA) m.v.
· 50 år	Forretningsbygg, lagerbygg, administrasjonsbygg, aldershjem, institusjoner, kulturbygg, kirker og brannstasjoner m.v.

Som hovedregel blir avskrivninger på utstyr belastet tilsvarende funksjon (i driftsregnskapet/budsjettet) som utstyret er anskaffet på i investeringsregnskapet/budsjettet. Når det gjelder bygninger er det definert egne funksjoner i utdanning hvor man belaster med avskrivninger. Dette er såkalte fellestjenester.

5.11 Ubrukte bevilgninger og overskridelser

Det vises til omtale i avsnitt 8.3.2, jfr. innstillingas punkt 5.

6. Låneopptak, langsiktig gjeld, likviditet, fond og garantiansvar

6.1. Langsiktig gjeld og låneopptak 2009-12

Under de forutsetninger som er nevnt i vedlegg i avsnitt 9.2 Renter og avdrag - forutsetninger, opptatte lån tom. 2008, og budsjetterte låneopptak for årene 2009-12, får vi følgende lånegjeld for fylkeskommunen i økonomiplanperioden (ekslusive NTE):

Gjeldsutvikling

Nedenstående oversikt viser budsjettert gjeldsutvikling for Nord-Trøndelag fylkeskommune. Etter at NTE har skiftet status til as, er ikke selskapets gjeld en del av fylkeskommunens ansvar.

(mill. kroner)

6.2 Fond

Det er forutsatt følgende avsetninger til/bruk av fond i økonomiplanperioden:

6.3 Garantiansvar

Nord-Trøndelag fylkeskommune har totalt følgende garantiansvar pr. 31.12.07 (kr.):

7. Økonomiske nøkkeltall

7.1 Netto resultatgrad

Netto resultatgrad viser netto driftsresultat i andel av driftsinntektene. (Netto driftsresultat er det som står igjen av driftsinntektene når driftsutgiftene og renter og avdrag er betalt. Netto driftsresultat kan nyttes til finansiering av investeringer og til avsetninger.)

Netto resultatgrad viser vår evne til å ta på oss nye utgifter, øke eksisterende utgifter eller finansiere investeringer framover. Netto driftsresultat kan således benyttes som indikator for økonomisk handlefrihet. I økonomiplanperioden varierer netto resultatgrad slik:

7.2 Netto og brutto driftsrammer

7.2.1 Netto driftsrammer

Oversikt over rammer for netto driftsutgifter for årene 2009 – 12 slik de foreslås i økonomiplanen (inkl. avskrivninger):

Sektorenes netto driftsrammer skal dekke utgifter til drift. De rammer som her angis er på vanlig måte netto driftsrammer for hver sektor. Netto driftsrammer inngår sammen med sektorenes egeninntekter, som består av salgs- og leieinntekter (gebyrer) og særtilskudd fra staten og andre, i de totale disponible beløp til drift som kan benevnes sektorenes brutto driftsrammer. Begrepet netto driftsrammer nyttes hos oss som fordelingsbegrep når det gjelder bruk av frie inntekter osv. (I bedriftsøkonomisk terminologi kan det betegnes som konsernbidrag).

7.2.2 Brutto driftsutgifter

Når aktivitetsnivået eller samlet virksomhet skal beskrives, er brutto driftsutgifter et mer tjenlig begrep. Dette følger også av at fylkeskommunens virksomhet alltid skal føres brutto i budsjett og regnskapsoppstillinger. Nedenstående figur og oppstilling viser sektorenes brutto driftsutgifter (inkl. avskrivninger).

8. Formelle bestemmelser

8.1 Økonomibestemmelser i kommuneloven

For økonomiplanleggingen gjelder disse lov- og forskriftsbestemmelser:

· Økonomiplan: Kommunelovens § 44. Kommunelovens § 44 er uttømmene bestemmelse om økonomiplanen. I praksis innebærer dette at vi står fritt til å utforme økonomiplanen, men at den må være innenfor lovens krav.

· Årsbudsjett: Kommunelovens §§ 45, 46 og 47. Forskrift om årsbudsjett, jfr. kommunelovens § 46 nr. 8, fastsatt av Kommunal- og regionaldept. 15. desember 2000. Forskriften er tilgjengelig på denne internettadressen: http://www.lovdata.no/for/sf/kr/kr-20001215-1423.html. I medhold av disse bestemmelsene er det vedtatt budsjettreglement for Nord-Trøndelag fylkeskommune (FT 27/2003).

8.2 Offentlighet i økonomiplanleggingsprosessen

Kommuneloven innholder minimumsbestemmelser for offentlighet for innstillingen til økonomiplan fra fylkesrådet (§ 44 nr.7) og årsbudsjett (§ 45 nr.3). Fylkesrådets innstilling, med alle de forslag til vedtak som foreligger, skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før behandling i fylkestinget. I årsbudsjettforskriftens § 3 heter det at innstilling til årsbudsjett skal legges ut til alminnelig ettersyn tidlig nok til at allmennheten får anledning til reelt å vurdere de fremsatte forslag og senest 14 dager før innstillingen behandles av fylkestinget. Denne bestemmelsen pålegger fylkeskommunen å vurdere om den minstefristen som er satt i kommuneloven, er tilstrekkelig ut fra lovens intensjon. Valg av frist kan likevel ikke angripes dersom fylkeskommunen har vurdert den fastsatte frist og funnet denne tilstrekkelig ut fra formålet med det alminnelige ettersynet. Hos oss har vi vurdert fristene som tilstrekkelige ut fra lovens krav.

Saksbehandlingen underveis i budsjettarbeidet og notat som i denne forbindelse legges fram for fylkesrådet i arbeidsmøte, anses som interne dokumenter som er unntatt offentlighet etter offentlighetslovens § 5. Disse er ledd i prosessen og vil bl.a ikke være satt inn i en helhet. Dokument som anses som endelig saksforelegg fra fylkesrådets side vil imidlertid være offentlig. Etter endring av Offentlighetslovens § 2, siste ledd, ved lov av 22.01.93, er det etablert en (aktiv) plikt for forvaltningsorganet til å vurdere om det skal gis dokumentinnsyn selv om det er adgang til å unnta et dokument fra offentlighet. Dette gjelder uavhengig av om noen har begjært dokumentinnsyn.

8.3 Grunnleggende prinsipper

Årsbudsjettforskriftens § 6 stiller krav om at det i tilknytning til årsbudsjettet skal gjøres rede for de grunnleggende prinsipper som fylkeskommunen har nyttet ved framstillingen av årsbudsjettet. Det er overlatt til den enkelte fylkeskommune å konkret avgjøre hva det skal redegjøres om.

8.3.1 Økonomiplanleggingsprosessene m.v

Fylkesrådet har fått framlagt sak om hvilke økonomiprosesser som skal gjennomføres i år. Fylkesrådet har i sak 08/12 den 05.02.08 gjort slikt vedtak:

”Økonomiplanleggingen i 2008 vil foregå i disse prosessene:

Fylkestinget behandler i juni 2008 Økonomistrategi for 2009-2012 på grunnlag av kommuneproposisjonen for 2009. Fylkesrådets innstilling legges fram 27. mai 2008.

Fylkestinget behandler i desember 2008 årsbudsjettet for 2009 og økonomiplanen for perioden 2009 - 2012. Fylkesrådets innstilling legges fram 11. november 2008.

Fylkestinget behandler årsregnskapet og årsmeldingen for 2007 i april 2008. Fylkesrådets innstilling til årsregnskapet 2007 behandles i fylkesrådets møte 1. april 2008.

Driftsrapport 1 (pr. 30.04) til fylkestinget i juni 2008, legges fram av fylkesrådet 27. mai 2008. Driftsrapport 2 (pr. 30.09) til fylkestinget i desember 2008, legges fram av fylkesrådet 11. november 2008.

Driftsrapport 1 (pr. 31.07) til fylkesrådet, legges fram for vedtak i fylkesrådet 2. september 2008.”

Administrasjonssjefen har sendt ut to rundskriv om økonomiplanleggingsprosessene i 2008:

· Økonomiplanleggingsrundskrivet 2008, del I, datert 16.04.08 (07/09097-4)

· Økonomiplanleggingsrundskrivet 2008, del II, datert 03.07.08 (07/09097-7).

Del I av rundskrivet omtaler i hovedsak økonomiprosessene våren 2008, dvs. prosessen i tilknytning til utarbeidelse av Økonomistrategi og driftsrapportering.

Del II omhandler hovedløpet for budsjettprosessen, økonomiske rammer for økonomiplanperioden samt driftsrapportering høsten 2008.

Innføring av parlamentarisk styringsform medfører at mye av arbeidet er lagt opp omkring prosessen i fylkesrådet.

8.3.2 Økonomistyring gjennnom året

Fylkeskommunens virksomhet fastsettes hovedsakelig gjennom planlegging og fordeling i økonomiplan- og budsjettprosessene. Det er hovedarenaen.

I tråd med praksis fra sist år, anbefales det at fylkestinget fastslår at sektorene skal ha med seg mindreforbruket i regnskapsåret over til neste budsjettår og at de skal dekke inn et merforbruk tilsvarende. Det innebærer en forholdsordre som ikke fordrer behandling av gjenbevilgninger i fylkesrådet. Den eneste grunnen til å avvike denne handlings-regelen skal være at regnskapsresultatet ikke gjør det finansielt mulig å gjennomføre gjenbevilgningen (av både mindre- og merforbruk). Den situasjonen oppstår i de tilfeller sektorene samlet har et mindreforbruk og at fellesinntektene/-utgiftene (virksomhet 19) viser et merforbruk (underskudd). Oppstår denne situasjonen skal hele årsoppgjøret, inklusive eventuelle gjenbevilgninger til sektorene, vedtas av fylkestinget i budsjettåret etter regnskapsåret.

Selv om gjenbevilgningen med dette skjer automatisk, vil man måtte korrigere for utilsiktede virkninger. Det vil skje i forbindelse med ordinær budsjettrevisjon i løpet av året, og vil kunne omfatte for eksempel noen fellesutgifter, overslagsbevilninger og lignende

I årsoppgjørssaken disponerer fylkestinget årsresultatet, eller vedtar inndekkingsmåten for eventuelle underskudd. Det gjelder også for investeringsregnskapet. I og med at oppfølging av årets budsjett normalt skal skje i driftsrapport-/budsjettendringssak, bør en eventuell overskuddsdisponering i årsoppgjørssaken skje som avsetning til disposisjonsfond, og disponeres i senere budsjett og økonomiplan.

I driftsrapport-/budsjettrevisjonssak rapporterer fylkesrådet og virksomhetene om oppfølgingen av årets vedtatte budsjett. Alle oppfølgingsbehov (budsjettendringer) som ikke kan vente til neste budsjett, håndteres her, gjennom endring i årets budsjett.

8.3.3 Nivå i budsjettprosessen

Det framstilles årsbudsjett- og økonomiplandokumenter på tre nivå, jfr. også budsjettreglementet (FT 27/2003):

1. Fylkestingets nivå. Det er dette som er årsbudsjettet etter kommuneloven.

2. Fylkesrådets nivå. Fordeling av budsjettet etter fylkestingets vedtak

3. Virksomhetenes detaljerte budsjett/utviklingsplaner etter fylkestingets og fylkesrådets vedtak

Fylkestingets nivå

Fylkestinget vedtok i sak 27/2003 budsjettreglement og finansreglement for Nord-Trøndelag fylkeskommune i tråd med parlamentarisk styringsmodell.

Fylkestinget vedtar fellesinntekter og –utgifter og fordeler differansen som netto ramme til hver sektor. Det vil si at fylkestinget vedtar:

Budsjettskjema 1A og 1B, Driftsbudsjettet

Budsjettskjema 2A og 2 B, Investeringsbudsjettet

Fylkestingets vedtak er fylkeskommunens årsbudsjett i kommunelovens forstand.

I økonomiplanen og årsbudsjettet på fylkestingets nivå er det en ambisjon å fokusere mer på målformuleringer, tjenester og tjenesteproduksjon. Beskrivelsen gjøres ut fra bruttonivå, selv om fylkestinget gjør vedtak om driftsbudsjettet på nettonivå (sektorenes driftsrammer).

Fylkesrådets nivå

Etter at fylkestinget har vedtatt årsbudsjett 2009 og økonomiplan 2009-12 i desember, vedtar fylkesrådet som kollegium i februar fordeling av årsbudsjettet for 2009, jfr. budsjettreglementet. Fordelingene som fylkesrådet og underliggende organ gjør, må foreligge i løpet av januar/ februar pga. frist i årsbudsjettforskriften for formell oversendelse av økonomiske oversikter til Kommunal- og regionaldept. (1. mars).

I dokumentet fokuseres det på tjenesteproduksjon, og det foreslås fordeling av rammer til virksomhetslederne. Det er åpnet for at fylkesrådet for enkelte deler av virksomheten foretar en detaljering av budsjettet ned på konto, ansvar og tjeneste.

Virksomhetenes detaljerte budsjett

Virksomhetene utarbeider i varierende grad dokument (utviklingsplaner m.v.) som ivaretar interne styringsformål

En detaljering av budsjettet innebærer at virksomheten fordeler de tildelte rammene til virksomheten videre til avdelinger m.v.

Virksomhetsleder må innen en nærmere fastsatt frist fordele budsjettet.

8.3.4 Økonomimodellen

Nord-Trøndelag fylkeskommune benytter økonomisystemet Agresso.

Byggestenene i økonomimodellen er såkalte dimensjoner, som er bygget opp slik:

Kontoklasse og art (brukes alltid). Gir informasjon om hvilke produksjonsmidler som benyttes og om disse benyttes til investering eller drift.

Ansvar (brukes alltid). Gir informasjon om hvem det er som produserer og hvem som har myndighet til å disponere bevilgede midler. Dimensjonen brukes også ved tildeling av budsjettrammer, for eksempel pr sektor.

Tjeneste (brukes alltid). Gir informasjon om hva det er som produseres.

Prosjekt (brukes ved behov). Brukes til å skille ut en del utgifter og inntekter som det er behov for å følge opp spesielt, for eksempel byggeprosjekter. Det kan i tillegg bli behov for å bruke en dimensjon til å knytte utgifter og inntekter til bygg og objekter.

Sektorinndeling: Det foreslås ikke endringer i sektorinndelingen fra 2008 til 2009. Fylkestinget vedtar selv fordelingen mellom fylkesordfører og fylkestinget (sektor 0).

9. Vedlegg/ oversikter

9.1 Totale inntekter og utgifter og driftsresultat

Tabellene viser hele budsjettet/økonomiplanen brutto, dvs. brutto driftsutgifter/-inntekter i sektorene inkl. avskrivninger, fylkestingets budsjettområde, og brutto investeringsutgifter/- inntekter, samt oppstilling over driftsresultat:

9.2 Renter og avdrag – forutsetninger

Følgende forutsetninger er lagt til grunn for rente- og avdragsberegningene for 2009-12:

· Alle budsjetterte lån i 2008 er opptatt

· Renten for opptatte lån med binding er satt til avtalt lånerente

· Reforhandling av ”gamle” lån hvor renteavtalene utløper i økonomiplanperioden, forutsettes å gi som resultat samme rente som for nye lån

· Nye lån opptas som lån tilknyttet Nibor

· Hensiktsmessig rentesikring vurderes og gjennomføres løpende

· Renter i byggetiden for prosjekt forutsettes innarbeidet i byggeprosjektene som en del av byggekostnadene, og belastes hvert år

· Det er lagt til grunn 30 års avdragstid på nye lån

· Låneopptak beregnes pr. 30.06. hvert år

· Låneopptak ihht økonomiplanens forutsetninger hvert år i perioden

Refunderte renter i forbindelse med statlig låneordning for skolebygg er satt til 3 % refusjon fra Husbanken.

9.3 Oversikt over sektorinndeling i driftsbudsjettet til orientering

Fylkesordfører og fylkesting	Politisk virksomhet, ledelse og stab	Utdanning	Helse- og sosial	Kontroll og tilsyn	Regional Utvikling	Kultur	FT- eget område
-091000 F.ordfører -092000 Fylkesting	-093040 Fylkesrådet	-20 F.utd.sjef	-39 Fylkestann-legen og folkehelse	-10 Kontroll og tilsyn	-701000 Fylkesutv. sjef. -702000 Fagsjef samferdsel	-80 F.kultursj.	-19 F. øk.sjef/ finans
	-11 Adm.sjefen	-21 Eiendoms-avdeling			721000 Leder regional utviklingsfond	-81 F.biblioteksj.
	-13 Administra-sjonsavdeling	-22 Meråker vgs				-82 F.galeriled.
	-14 Info.sjef	-23 Ole Vig vgs				-83 .F.musikksj.
		-24 Levanger vgs				-84 Teatersjef
		-26 Verdal vgs
		-27 Leksvik vgs
		-28 Inderøy vgs
		-29 Mære lbs
		-30 Steinkjer vgs
		-31 Egge vgs
		-32 Olav Duun vgs
		-34 Grong vgs
		-35Ytre Namdal vgs

9.4 Oversikt over forkortelser benyttet i dokumentet

Forkortelse	Forklaring
ABM	Arkiv-Bibliotek-Museum
AFP	Avtalefestet pensjon
CO2	Karbondioksid
DKS	Den Kulturelle Skolesekken
DOT	Den offentlige tannhelsetjenesten
Enova	Foretak som skal fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon
EOS	Energioppfølgingssystemer
EØS	Europeisk økonomisk samarbeidsområde
FDV	Forvaltning- drift- og vedlikeholdssystemer
FEIDE	Felles elektronisk identitet
FOLK	Folkehelse og kultur i et distriktsfylke
FOU	Forskning og utvikling
FK	Fylkeskommunen (NTFK: Nord-Trøndelag fylkeskommune)
FT	Fylkestinget (FT 07/33 betyr fylkestingets sak 33 i 2007)
FTU	Fylkets Trafikksikkerhetsutvalg
FV	Fylkesveg
FYSAK	Fysisk aktivitet
GWh	Gigawattime (1 gigawattime er lik 1000 megawattimer)
Hint	Høgskolen i Nord-Trøndelag
Hist	Høgskolen i Sør-Trøndelag
HMS	Helse, miljø, sikkerhet
IA-bedrift	Inkluderende arbeidsliv-bedrift
IKT	Informasjons-/ kommunikasjonsteknologi
ISO	International Organization for Standardization
KINT	Kunst i Nord-Trøndelag
KLP	Kommunal landspensjonskasse
KOFA	Klageorgan for offentlige anskaffelser
KOSTRA	Kommune STat RApporteringssystem
KRD	Kommunal- og regionaldepartementet
KS	Kommunenes Sentralforbund
LAR	Legemiddelassistert rehabilitering
MINT	Musikk i Nord-Trøndelag
MMMM	Befolkningsprognose fra SSB (middels nasjonal vekst)
NAV	Arbeids- og velferdsforvaltningen
NDLA	Norsk Digital Læringsarena
NOK	Norske kroner
Nominelt	Verdi uttrykt i løpende kroner
NSB	Norges Statsbaner
NTBUR	Nord-Trøndelag Barne- og ungdomsråd
NTE	Nord-Trøndelag elektrisitetsverk
NTFK	Nord-Trøndelag fylkeskommune
NTNU	Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
PREMIS	Rusforebyggende samhandling i Nord-Trøndelag
PTL	Prosjekt- og Teknologiledelse AS (hovedkontor i Trondheim)
RNB	Revidert nasjonalbudsjett
RUA	Regional utvikling
RUP	Regionalt utviklingsprogram
RV	Riksveg
Spam	Søppelpost
SPK	Statens Pensjonskasse
SSB	Statistisk sentralbyrå
TBU	Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi
TIP	Studieprogrammet teknisk industriell produksjon
TT-transport	Transporttjeneste for funksjonshemmede
UKM	Ungdommens Kulturmønstring
Usint	Ungdomssymfonikerne
VG2	Videregående trinn 2
VGS	Videregående skole

Tallvedlegg fylkestingets budsjettområde (ansvar 19)

Vedlegg 1A Investeringer pr. prosjekt.

Vedlegg 1 B, investeringer pr. stigende konto