INNHOLD

Fylkesrådets innstilling til vedtak: 3

Fylkesrådets vurdering. 6

1. Tjenesteproduksjon. 11

FYLKESORDFØRER OG FYLKESTING.. 11

1.1 Sektorens driftsramme. 11

POLITISK VIRKSOMHET, LEDELSE OG STAB.. 12

1.1 Sektorens driftsramme. 12

1.2 Utfordringer, mål og prioriteringer 12

1.3 Tjenester og tjenesteproduksjon. 13

1.4 Miljøtiltak. 15

1.5 Investeringer 16

UTDANNING.. 17

1.1 Sektorens driftsramme. 17

1.2  Utfordringer, mål og prioriteringer. 17

1.3 Tjenester og tjenesteproduksjon. 19

1.4 Miljøtiltak. 22

1.5 Investeringer 24

HELSE OG SOSIAL. 30

1.1 Sektorens driftsramme. 30

1.2  Utfordringer, mål og prioriteringer 30

1.3 Tjenester og tjenesteproduksjon. 32

1.4 Miljøtiltak. 32

1.5 Investeringer 33

KULTUR.. 35

1.1 Sektorens driftsramme. 35

1.2  Utfordringer, mål og prioriteringer. 35

1.3 Tjenester og tjenesteproduksjon. 36

1.4 Miljøtiltak. 38

REGIONAL UTVIKLING.. 39

1.1 Sektorens driftsramme. 39

1.2  Utfordringer, mål og prioriteringer. 39

1.3 Tjenester og tjenesteproduksjon. 40

1.4 Miljøtiltak. 45

1.5 Fylkesveg investeringer 46

KONTROLL OG TILSYN.. 50

1.1 Sektorens driftsramme. 50

1.4 Miljøtiltak. 50

2. Investeringsbudsjettet 2009-12. 51

2.1 Investeringer 2009-12. 51

3.  Driftsbudsjettet 2009-12. 53

3.1 Salderingsstrategi for 2009-12. 54

3.2 Utfordringer etter planperioden. 55

3.3 Hovedpunkter i det økonomiske opplegget 55

3.4 Pensjon    59

3.5 Lønns- og prisstigning. 60

4.  Driften i 2008. 61

5.  Fylkestingets budsjettområde. 61

5.1 Frie inntekter 61

5.2 Momskompensasjon. 61

5.3 Renteinntekter og utbytte fra NTE Holding as 61

5.4 Konsesjonskraftinntekter 62

5.5 Garantiprovisjon fra NTE. 62

5.6 Overføringer til investeringsbudsjettet 63

5.7 Avsetning til disposisjonsfond. 63

5.8 Bruk av disposisjonsfond. 63

5.9  Renteinntekter, renteutgifter og avdrag. 63

5.10  Avskrivninger av varige driftsmidler 64

5.11  Ubrukte bevilgninger og overskridelser 65

6. Låneopptak, langsiktig gjeld, likviditet, fond og garantiansvar. 65

6.1.  Langsiktig gjeld og låneopptak 2009-12. 65

6.2  Fond     66

6.3 Garantiansvar 67

7.  Økonomiske nøkkeltall 68

7.1 Netto resultatgrad. 68

7.2 Netto og brutto driftsrammer 68

8. Formelle bestemmelser. 70

8.1  Økonomibestemmelser i kommuneloven. 70

8.2  Offentlighet i økonomiplanleggingsprosessen. 70

8.3  Grunnleggende prinsipper 71

9. Vedlegg/ oversikter. 74

9.1 Totale inntekter og utgifter og driftsresultat 74

9.2 Renter og avdrag – forutsetninger 74

9.3 Oversikt over sektorinndeling i  driftsbudsjettet til orientering. 75

9.4 Oversikt over forkortelser benyttet i dokumentet 76


 

Fylkesrådets innstilling til vedtak:

1.      Med hjemmel i lov om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 1 –2 (2), blir det i 2009 å utligne inntektsskatt til Nord-Trøndelag fylkeskommune med 2,65 % av skattbar inntekt ved kommuneskattelikningen for personlige skatteytere og dødsboer.  Dersom Stortinget vedtar andre maksimalsatser for året 2009, gjøres disse gjeldende. 

2.      Årsbudsjett 2009 og økonomiplan 2009-12 vedtas i samsvar med foreliggende forslag fra fylkesrådet, datert 18. november 2008. 

3.      Rammene for driftsbudsjettet settes til:


 


 

4.                  Rammene for investeringsbudsjettet settes til:

 

 



 

Investeringsbudsjettet spesifiseres på prosjekt i samsvar med vedlegg 1.

 

5.      Sektorenes netto besparelser (mindreforbruk) og netto overskridelser (merforbruk) i forhold til gitte budsjettrammer, gjenbevilges i det påfølgende budsjettår. Slik gjenbevilgning skjer såfremt sektorene samlet sett ikke har et mindreforbruk (besparelser) og virksomhet 19 Fellesinntekter og -utgifter har et merforbruk (overskridelse/ inntektssvikt). Oppstår denne situasjonen skal gjenbevilgningen behandles som en del av årsoppgjøret.
Virksomhetene kan velge å avsette deler av gjenbevilgningen til fond og disponere denne senere.

6.      Det opptas investeringslån på til sammen 229,2 mill. kroner i 2009 i henhold til investeringsbudsjettet.
Avdragstid på lånene fastsettes i henhold til foreliggende budsjett (avdrag) og kommunelovens bestemmelse. De øvrige lånevilkår fastsettes i medhold av finansreglement.

  1. Fylkesrådet og kontrollutvalget skal innen medio februar 2009 fordele fylkestingets bevilgninger for 2009 innenfor eget ansvarsområde i samsvar med budsjettreglementet.

 

  1. Netto driftsramme til fylkesordfører og fylkesting, fastsettes slik:

 


9.      Godtgjørelse til fylkesordfører og fylkesråder justeres opp med 5%, og støtte til fylkestingsgruppene justeres opp med 3,6% i tråd med alminnelig lønns-og prisstigning. 

  1. Forventingen om utbytte fra NTE Holding as følger av fylkestingets vedtak i sak 08/60 om ny utbyttemodell, og settes til et foreløpig minimumsnivå på 20 mill. kroner, som forutsettes utbetalt i 2009. Dette kommer i tillegg til renter og avdrag av ansvarlig lån på 2 mrd. kroner.

 

 

(Saken skal behandles videre i fylkestinget)

 


Fylkesrådets vurdering

Budsjett 2009: Økt aktivitet i Nord-Trøndelag

Budsjett for 2009 er et budsjett for å øke aktiviteten i Nord-Trøndelag. Aldri før er det brukt så mye penger på nye bygg for skoler og tannhelse, og til opprusting av fylkesvegene. Dette betyr først og fremst økt velferd og bedre tjenester for befolkningen. Satsingen er også svært viktig for å holde hjulene i gang i ei tid preget av stillstand og lavt aktivitetsnivå i øvrige deler av nordtrøndersamfunnet.

Forslag til budsjett og økonomiplan blir derfor en motvekt til den vanskelige situasjonen som også nordtrøndersk næringsliv nå opplever som følge av uroen i verdensøkonomien.  Planlagte investeringer på over en milliard kroner fra 2009 til 2012 kan gi en samlet sysselsetting på anslagsvis 1400 årsverk. Rundt halvparten av disse i utførende bygge- og anleggsvirksomhet. Enda flere vil komme i arbeid om vi får utnyttet den nye ordningen for rente- og avdragsfrie lån til skolebygg.

Om sentrale myndigheter finner det hensiktsmessig å stimulere ytterligere til offentlige investeringer som et tiltak i en motkonjunkturpolitikk, er vi innstilt på å komme raskt på banen. Innenfor skole, kultur og tannhelse finnes det flere oppgaver for både vedlikehold og nybygg. Det samme er tilfelle for veg og annen infrastruktur. Det kan også påvises en rekke ulike tiltak i forhold til miljø, klima og energi. Gjennom kartlegging og planlegging vil vi kunne foreslå ulike løsninger. Da kan vi gi regjeringa et raskt svar. Vi kan sette i gang tiltak som er etterspurte og som vil gi ønskede resultater.

På driftssida legges det fram et budsjett med en realvekst på 30 millioner kroner. I tillegg er det satt av 19 millioner kroner til vegfond og 15 millioner kroner for å dekke økning i renter og avdrag. Dette gir økt handlingsrom innenfor alle sektorer. For å oppnå politiske mål er det også nødvendig med omstilling og omprioriteringer. Budsjettet er i tråd med fylkestingets bestilling fra juni. Utdanning og tannhelse er gitt førsteprioritet. På fylkesvegene øker vi innsatsen når det gjelder asfaltering og standardheving, samtidig som kvaliteten på vedlikeholdet søkes opprettholdt. Innsatsen på klima- og energiområdet konkretiseres og forsterkes.

Veksten i budsjettet er forbeholdt prioriterte tiltak. Virksomhetene får full kompensasjon for lønns- og prisveksten. Utover det, letter ikke budsjettet vesentlig på det som kan oppleves som en stram økonomi innenfor driften av de enkelte virksomhetene. Det er i stor grad opp til enhetene å finne løsninger og skaffe eget handlingsrom gjennom omprioritering, fornying og effektivisering. Regnskap og driftsrapporter viser at virksomheter med tilnærmet samme utgangspunkt og samme utfordringer takler dem på ulike måter. Det er til dels store forskjeller. Slik blir også virkelighetsoppfatningen rundt økonomi forskjellig. Å forsterke ledelse, økonomistyring og budsjettkontroll, er sammen med fortsatt fokus på omstilling de viktigste tingene vi kan gjøre for å skaffe den enkelte virksomhet større handlingsrom.

Vil ha flere gjennom

Ungdomskonferansen 2008 utfordret fylkestinget til å gi ungdom direkte innflytelse på utdanningspolitikken i Nord-Trøndelag. Dette følges opp med tiltak som setter eleven i sentrum. Vi vil etablere et organ der ungdommen får plass rundt bordet sammen med lærernes organisasjoner og fylkesråden for utdanning. Dette er et av ange tiltak for å styrke arbeidet med økt kvalitet på læring og veiledning, tilpasset opplæring og det å få langt flere ungdommer i fylket til å fullføre videregående opplæring.

I reelle tall gir budsjettet 12,4 millioner kroner mer til utdanning. Sektorens omprioriteringer i 2008 frigjør også midler når tiltakene får helårseffekt i 2009. Dette gir samla muligheter til følge opp ambisjonene på utdanningsområdet. Det gjelder først og fremst:

·         Satsingen «Flere gjennom» som skal bidra til å sette våre ungdommer i stand til å gjennomføre videregående opplæring. I løpet av perioden er det et mål å halvere antallet elever, lærlinger og lærekandidater som ikke gjennomfører videregående opplæring.

·         Bidra til at flere elever har et godt grunnlag for å velge riktig utdanningsprogram gjennom økt samarbeid med grunnskolen om det 13-årige skoleløpet.

·         Et enda større fokus på læringsarbeid og hvilke forutsetninger som må være til stede for å lykkes. Fram mot 2012 skal vi oppnå en synlig forbedring av elevenes faglige framgang.

·         Å videreutvikle kvalitet med utgangspunkt i nasjonale mål og føringer, fylkestingets målsettinger og skolenes egne utviklingsmål.

·         En forsterket innsats for at de videregående skolene skal bidra til utvikling i sine regioner. Arbeids- og samfunnslivet skal utnyttes som opplæringsarena. Slik kan en større andel av opplæringen skje i bedrift.

·         Å satse enda mer på internasjonalt samarbeid slik at nordtrøndersk ungdom i større grad skal kunne lære utenfor fylkets og landets grenser.

Har oppnådd resultater

Tannhelsetjenestens største utfordring de siste åra har vært rekruttering av nye tannleger og å få de som er ansatt til å stå i jobbene lengst mulig. Tilstrekkelig bemanning er helt avgjørende om tjenesten skal være i stand til å sikre innbyggerne i alle deler av Nord-Trøndelag et akseptabelt tannhelsetilbud. Fylkestinget har viet dette stor oppmerksom og vist vilje til å prioritere tannhelsen. Dette har gitt resultater. Høsten 2008 har vi bemanning i 34 av 35 tannlegestillinger innenfor den offentlige tannhelsetjenesten i fylket. Dette er oppnådd som en følge av en rekke ulike rekrutterings- og stabiliseringstiltak.

Tida er ikke inne til å lene seg tilbake og være fornøyd med det som er oppnådd. Skal vi klare å opprettholde en såpass god dekning i tida framover er det nødvendig å holde trykket oppe. Investering i nye hovedklinikker i Stjørdal, Levanger, Steinkjer, Grong og Rørvik anses også som viktige tiltak i den forbindelse.

I reelle tall foreslås det en styrking av helse- og sosialsektoren med 5 millioner kroner i 2009. Pengene er nødvendig for å bedre rekruttering og øke stabilitet innenfor bemanning, og for å etablere en tannlegevaktordning i Nord-Trøndelag. Folkehelsearbeidet forutsettes videreført på dagens nivå. De viktigste mål innenfor sektoren er:

·         Å opprettholde en massiv innsats rettet mot rekruttering og stabilisering av tannhelsepersonell. Uten en stabil kjerne av erfarne tannleger, vil ikke tannhelsetjenesten kunne videreføres på nåværende nivå.

·         Innenfor folkehelsevirksomheten må det skapes samfunnsmessige forutsetninger for god helse for hele befolkningen i fylket. Det skal settes et særskilt fokus på grupper i befolkningen som er utsatt for sviktende helse.

·         Bearbeidet materiale fra HUNT-undersøkelsene tas i bruk på en måte som gjør at nordtrønderen får bedre helse som takk for dugnadsinnsatsen.

Kultur til alle

Forslaget til statsbudsjett er en bekreftelse på at fylkestingets kulturpolitikk har gjennomslagskraft. Regjeringen kommer Nord-Trøndelag i møte på viktige kultursatsinger som fylkestinget har støttet opp om sammen med kommunene, kultur- og næringsliv. De foreslår 6,4 millioner kroner til Rock City Namsos, Nord-Trøndelag Teater, de konsoliderte museene og Steinvikholmen Musikkteater fører også til at fylkesting og kommunestyrer.

I forslaget til fylkesbudsjett foreslås det økte bevilgninger som imøtekommer statens foreslåtte økninger til kulturinstitusjonene i Nord-Trøndelag. Rock City Namsos får økt bevilgning fra fylkestinget gjennom økte tilskudd fra regionalt utviklingsprogram.

Den reelle veksten i kulturbudsjettet er på 2,3 millioner kroner i 2009. I tillegg til satsingene som er nevnt tidligere, er det funnet rom for økte rammer til fylkesbiblioteket, fylkesgalleriet, Nord-Trøndelag Idrettskrets og aktiviteter i kulturminneåret 2009.

De viktigste mål for kultursektoren i 2009 vil være:

Miljøvennlig bestillingstransport

Kombinasjonen av store avstander, liten befolkning og spredt bosetting gjør at Nord-Trøndelag er et krevende fylke for å nå våre ambisjoner om et godt og tidsriktig kollektivtilbud. I noen sammenhenger framstår bruk av buss som mindre miljøvennlig enn privatbilen. Målt mot antall brukere blir dette også et kostbart tilbud. Samtidig er det et uttrykt ønske, særlig fra de yngste brukerne, at fylkestinget bør satse på kollektivtrafikken. Fylkesrådet er enig i det. I budsjett og økonomiplan prioriteres satsingen «Kollektivtransport i distriktene». Dette skal opprettholde og videreutvikle et bedre og mer fleksibelt rutetilbud. Bussruter som er lite benyttet skal erstattes med bestillingstransport med mindre kjøretøy. På sikt vil det gi både økonomiske og miljømessige gevinster.

Tilfredsstillende kvalitet og framkommelighet på fylkesvegnettet er den andre store oppgaven på samferdselsområdet. Innen 2020 skal alle fylkesvegene ha asfaltdekke. I 2009 skal det investeres for 72,5 millioner kroner, 10 millioner kroner mer enn det som ligger i vedtatt økonomiplan. Fra 2011 investeres det mer enn 100 millioner kroner årlig. Også vedlikeholdsrammen foreslås økt i 2009. Når vi ser vedlikehold og investeringer i sammenheng er det mulig å få en generell standardheving av fylkesvegnettet og økt andel med fastdekke.

Verdiskaping og livskvalitet

«Verdiskaping og livskvalitet i Nord-Trøndelag» er tittelen på Regionalt utviklingsprogram for 2009. 140 millioner kroner brukes direkte gjennom RUP 2009. Fylkesrådet er opptatt av å styrke næringsperspektivet. Derfor legges det opp til at det som hovedregel skal være en næringsmessig begrunnelse for bruk av midler gjennom programmet. Dette gjelder også for andre aktører som disponerer virkemidler gjennom RUP. Vi legger opp til at en økning til kommunale og regionale fond vil oppmuntre til regionalt samarbeid om næringsutvikling. I tillegg til den avsetning fra Fylkestinget som foreslås, vil fylkesrådet vurdere en økning av avsetningen til RUP i forbindelse med regnskapsavslutningen for 2008.

Den reelle veksten på budsjettet for regional utvikling er 8,7 millioner kroner fra 2008 til 2009. Dette skal dekke satsingene på rutetransport og vegvedlikehold. Det ligger også inne rentekostnader for vedtatt forskottering av riksvegprosjekter i Namsos og Stjørdal, samt økte avsetninger til omlegging av riksvegen forbi Stiklestad Nasjonale Kultursenter. De viktigste målene i sektoren er:

·         Opprettholde og videreutvikle et kollektivtilbud som er mer effektivt, klima- og brukervennlig enn dagens.

·         Sikre tilfredsstillende kvalitet og framkommelighet på fylkesvegnettet gjennom å se vedlikehold og investeringer mer i sammenheng.

·         Hovedfokus på næringsutvikling i utviklingsarbeidet

·         Oppmuntre kommunene til regionalt samarbeid om næringsutvikling

·         Fortsette arbeidet med utbygging av bredbånd og bedre mobildekning i fylket.

·         For å nå et langsiktig mål om bredbåndsfiber i alle deler av fylket, legges det trekkrør for fiber i forbindelse med utbedring og asfaltering av fylkesvegene.

Setter klare klimamål

Fylkestinget har satt klare klimamål. Nord-Trøndelag må bidra til oppnåelse av 30 prosent klimagassreduksjon innen 2020, i tråd med nasjonale føringer på området. Innenfor fylkestingets virksomheter skal en i samme periode redusere utslippene med 50 prosent. Dette arbeidet er igangsatt og alle sektorer viser i budsjett og økonomiplan hvilke klimatiltak som iverksettes og hva slags mål som kan oppnås gjennom disse. Det legges også vekt på holdningsskapende arbeid for å øke forståelsen for en mer aktiv klima- og miljøpolitikk.

De viktigste tiltakene i 2009 er:

 

·         Det søkes klimavennlige løsninger i alt arbeid som gjøres gjennom investeringsprogrammet «En skole for framtida». Tiltak som iverksettes skal redusere energiforbruket med nesten en tredel i forhold til i dag.

·         Et nytt bygg ved Meråker videregående skole reises som lavenergibygg i massivt tre. Det brukes mest mulig trevirke i nye Steinkjer videregående skole.

·         Klimautslipp er et viktig kriterium ved innkjøp av transporttjenester og alt annet innkjøp i våre virksomheter.

·         Flere møter skal arrangeres som telefon- og videokonferanser. Resultatet blir mindre reiseaktivitet og de totale reisebudsjettene i 2009 er redusert med 400.000 kroner.

·         Det er startet et arbeid med et klimaregnskap for NTFK der man over tid kan dokumentere reduksjoner i klimautslipp som følge av fylkeskommunal aktivitet.

·         Å etablere et godt samarbeid lokalt og regionalt, med offentlige myndigheter, næringsliv og organisasjoner, som har som felles mål å finne tiltak for å redusere klimagassutslippene

På lengre sikt

Selv om fylkestinget har tatt store løft på investeringssiden anses de økonomiske utsiktene i planperioden som gode. Vi har lagt inn mindre forventninger om vekst i budsjettene framover. Likevel viser budsjett og økonomiplan at vi vil være i stand til å opprettholde tjenesteproduksjonen, samtidig som vi klarer å betjene en voksende lånemasse. Våre totale lån ventes å vokse fra i underkant av 800 millioner kroner til 1400 millioner kroner i år 2012.

Når vi skal oppfylle politiske ambisjoner og innfri innbyggernes forventninger vil det være nødvendig å skaffe handlingsrom ut over det vi ser i budsjettet for 2009. Det viktigste tiltaket i så måte er et kontinuerlig arbeid for å drive organisasjonen mest mulig rasjonelt. Vi må utfordre oss selv på omprioritering, fornying og bedre ressursutnyttelse. I vår organisasjon har vi mange gode eksempler på at nytt handlingsrom er skaffet gjennom kreativitet og smarte løsninger.

Samtidig ligger det til fylkesting og fylkesråd å arbeide for at sentrale myndigheter gir best mulig rammebetingelser for Nord-Trøndelag. De siste åra har vi slåss for et mer rettferdig inntektssystem. Dette har gitt resultater. Statsbudsjettet for 2009 vil gi en vekst over landsgjennomsnittet både for kommunene og fylkestinget i Nord-Trøndelag. Den viktigste grunnen for kommunene er at vi vant fram med argumentasjonen for innføring av Nord-Norge-vilkår for kommunene i Namdalen.

Neste skritt på vegen mot større rettferdighet kommer til våren når regjeringa legger fram forslag til nytt inntektssystem for fylkeskommunene. Det vil da være logisk at Nord-Trøndelag blir behandlet på samme måte som fylkeskommunene nord for oss. Får vi gjennomslag vil det gi fylkestinget mellom 35 og 40 millioner kroner i økte inntekter fra 2010. Å få gjennomslag for dette vil være en prioritert oppgave i vårt påvirkningsarbeid mot regjering og storting i tida framover.

 

Steinkjer, 18. november 2008

 

 

Alf Daniel Moen                                               Tor Erik Jensen

Fylkesrådsleder                                              Fylkesråd for samferdsel

 


1. Tjenesteproduksjon

FYLKESORDFØRER OG FYLKESTING

1.1 Sektorens driftsramme

Til sektoren foreslås fordelt en netto driftsramme på 14,5 mill. kroner. Sektoren er styrket med 3,1 mill. kroner i 2009. Dette gjelder utgifter i forbindelse med stortingsvalget og budsjetteknisk justering som følge av at partistøtte er overført fra fylkesrådet til fylkestingets budsjettområde.

Fylkestinget vil i 2009 ha 5 samlinger – slik som i år. Ei samling vil være felles med Sør-Trøndelag. Samlinga i april vil mest sannsynlig være i Sverige / Åre.

Elektroniske saksforelegg til fylkestinget har vært drøftet tidligere. Innføres dette vil NTFK kunne spare vesentlige portoutgifter samt trykkingsutgifter. Det kan være nødvendig å investere i skrivere til fylkestingspolitikerne. Dette fordi det fortsatt vil være bedre å lese saksdokumenter på papir. Kostnader med å innføre dette er vanskelig å anslå, men det forventes at besparelsene på sikt vil dekke utgiftsøkningen med å investere i skrivere til fylkestingspolitikerne.

 

Komitélederne har ytret ønske om å få stilt til rådighet midler som de kan bruke for å dekke utgifter til reiser, konferanser, engasjere ressursperson etc. Det er antydet 30 – 40 000 pr. komité, totalt 100 – 120 000. Midlene omprioriteres fra prosjekter som i dag er lagt under fylkestinget budsjettområde – dette gjelder bl.a. forretningsutvalget, gruppeledere, KS.


 

Tabellen viser løpende prisnivå, dog 2009-kroner fra 2009. Lønns og prisstigning fra 2008 til 2009 utgjør 0,4 mill. kroner.

Det er bevilget 0,5 mill. kroner til gjennomføring av stortingsvalget 2009.

Vedtatt økning i partistøtte med 0,25 mill. kroner pr år fra og med 2008 til 2011, slik at partistøtten er 1 mill. kroner over 2007 nivå i 2011 er også innarbeidet i budsjettet.

Godtgjørelser er justert opp i tråd med den generelle lønns og prisveksten.

Det er fylkestinget selv som vedtar nettobudsjettet til henholdsvis fylkesordfører og fylkestinget, jamfør innstillingens punkt 8.  Det foreslås slik fordeling:



POLITISK VIRKSOMHET, LEDELSE OG STAB

1.1 Sektorens driftsramme

Til sektoren foreslås fordelt en netto driftsramme på 87,2 mill. kroner. Det er en økning på 5,3 mill. kroner i forhold til opprinnelig budsjett for 2008. Det er da tatt høyde for utgiftsøkninger i forbindelse med vedtak om endringer i godtgjørelsesreglementet for fylkeskommunale ombud, og innføring av ordning med komitémøter en uke før fylkestingets samlinger. I tillegg er rammen økt på grunn av en budsjetteknisk justering ved at alle midler til personaltiltak er budsjettert på sektorens budsjettområde. Lønns- og prisstigning, representerer netto en økning på 3,3 mill. kroner. Partistøtte er tatt ut av sektorens budsjettområde og overført til fylkestingets budsjettområde. Dette utgjør en reduksjon på 2,6 mill kroner.


Tabellen viser løpende prisnivå, dog 2009-kroner fra 2009. Lønns og prisstigning fra 2008 til 2009 utgjør 3,3 mill. kroner

1.2 Utfordringer, mål og prioriteringer

1.2.1 Utfordringer

På svært mange områder vil et høyere aktivitetsnivå i fylkeskommunen føre til økt aktivitet i sektoren. Sektorens økonomiske ramme gir rom for begrenset ny satsing i planperioden.

En hovedutfordring blir da å balansere mellom på den ene side forsvarlig drift av basistjenester som budsjettering, regnskapsføring, lønnberegning/utbetaling og arkivering, og på den annen side være pådriver og bidragsyter i nødvendig nytenkning, utvikling og omstilling. Førsteprioritet blir å sørge for at basistjenestene fungerer tilfredsstillende.

Personaltiltakene videreføres på noenlunde samme nivå som i 2008. 2009 er første år det nye seniortiltaket har full virkning for både pedagogisk og ikke-pedagogisk personale i NTFK. Samlet budsjett for personaltiltak er i 2009 redusert med 1,1 mill. kroner i forhold til opprinnelig budsjett 2008. Det er derfor knyttet stor usikkerhet til nødvendig budsjettnivå, og man må om nødvendig komme tilbake til dette i budsjettrevisjon. Personalmidler budsjettert på sektor 2 Utdanning er fra og med 2009 overført til sektor 1 Politisk virksomhet ledelse og stab. (Budsjetteknisk justering).

Etter drøftingsmøte med organisasjonene om budsjett og økonomiplan 23.10.08, gav Fagforbundet og Utdanningsforbundet skriftlig uttrykk for sine reaksjoner på budsjettforslaget. Fagforbundet kommenterer positivt at fylket nå har et eget seniortiltak for ansatte over 62, men beklager at refusjonene fra NTFK er lavere for ikke-pedagoger enn for pedagogisk personale. De ønsker også et sterkere fokus på arbeidet med å redusere uønsket deltid. Utdanningsforbundets kommentarer er i sin helhet rettet mot utdanningssektoren. 

1.2.2  Mål

Sektoren skal samlet og gjennom sine fagfunksjoner:

o        innenfor sine spisskompetanseområder bidra til profesjonell faglig støtte og koordinering overfor virksomhetene i fylkeskommunen

o        bidra til at virksomhetene kan utøve sin eksterne tjenesteproduksjon overfor innbyggere og lokalsamfunn i samsvar med generelle og spesifikke normer for effektivitet og lovlighet.

o        bidra direkte i fylkeskommunens tjenester overfor innbyggere og lokalsamfunn, eksempelvis gjennom leverandørutviklingsarbeidet.

o        Sektorens tiltak skal bidra til at fylkesrådet når sine mål innenfor miljø- og klimapolitikk.

 1.2.3  Prioriteringer

For å nå sektorens målsettinger i 2009 har det vært nødvendig å omprioritere til sammen 1,35 mill. kroner. Det omprioriteres midler fra alle funksjonsområder i sektoren. Det er lagt vekt på at reduksjonene ikke skal ha vesentlig betydning for tjenesteproduksjonen innenfor det enkelte funksjonsområde. Omdisponerte midler prioriteres til følgende tiltak:

·         Ett årsverk innkjøp/leverandørutvikling/miljøpris

·         Grunnutdanning i ledelse for inntil 30 ansatte

·         Mastergradsstudier innen ledelse

·         Trainee gjennom Intro Innherred traineeordning

·         IT-satsinger

1.3 Tjenester og tjenesteproduksjon

1.3.1 Politisk styring og ledelse

Det foreslås bevilget 12,3 mill. kroner til fylkesrådet i 2009. Foruten lønns- og driftsutgifter til rådsmedlemmene omfatter dette partistøtte, utgifter til trafikksikkerhetsutvalget, Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag, fylkesrådets disposisjonspost, samt til internasjonalt arbeid. Partistøtten er fra og med 2009 overført til fylkestingets budsjettområde.

Budsjettet for 2009 er styrket med 1,8 mill. kroner i forhold til opprinnelig budsjett 2008. Endringene i godtgjørelsen til komitéledere og fylkeskommunale ombud som følge av fylkestingets vedtak i sak 07/84, Regler for godtgjørelse til fylkeskommunale ombud -  er innarbeidet i budsjettforslaget. Godtgjørelsene foreslås justert opp i tråd med den generelle pris og lønnsveksten. Godtgjøring til fylkesrådene og støtten til partiene foreslås justert opp i tråd med den generelle pris- og lønnsveksten.

1.3.2 Administrasjonssjefen

Her budsjetteres administrasjonssjefen og felleskostnader for administrasjonssjefens lederteam. Lønnsutgifter til de andre medlemmene av administrasjonssjefens lederteam budsjetteres på sine respektive sektorer, inkl. utgifter til skyss, kost, kurs m.m..

1.3.3 Informasjon

Ett av målene for informasjonsvirksomheten er at den skal synliggjøre fylkestinget målsettinger, aktiviteter og rolle. Det legges stor vekt på å fortelle nordtrønderen om det ansvaret fylkestinget har innenfor tjenesteproduksjon og politikkutforming. Informasjonsvirksomheten brukes på et vidt felt som rådgiver og bistår hele organisasjonen med markedsføring, profilering og formidling. I budsjettet for 2009 legges det opp til en videreføring av dagens aktivitetsnivå.

1.3.4 Administrasjonsavdelingen

Administrasjonsavdelingen er en stab/støttefunksjon som både er rådgiver for virksomhetene og ivaretar et overordna (konsern)ansvar for sine fagområder.

Avdelingen har følgende funksjoner og hovedansvarsområder :

 

Fra og med 2009 vil Politisk sekretariat utgå som eget budsjettområde. Budsjetteknisk legges Politisk sekretariat under stabssjefen som egen tjeneste.

1.3.5 Nærmere om noen tjenesteområder

1.3.5.1 Ledelse/arbeidsgiverpolitikk

Målene for fylkeskommunens arbeidsgiverpolitikk er å rekruttere, ivareta og utvikle medarbeidere for å nå fylkeskommunens mål.

Fylkeskommunen skal legge til rette for arbeidstakere i alle livets faser. En fleksibel seniorpolitikk er viktig både for å nå virksomhetenes mål og for å ivareta den enkelte arbeidstaker i siste del av arbeidslivet. Fylkesrådet vedtok i 2007 innholdet i fylkeskommunens seniorpolitikk, der alle over 62 år får en ny rettighet fra 2008.

Det er budsjettert med ca 9,9 millioner til personalpolitiske tiltak i 2009, som benyttes som virkemidler i personalpolitikken. Fra og med 2009 er budsjettmidlene til personalpolitiske tiltak på fylkesutdanningssjefens budsjettområde samlet på budsjettområdet til funksjonsleder lønn og personal.

NTFK ser behovet for åpen og konstruktiv dialog med arbeidstakerorganisasjonene. Det er derfor utviklet nye møtearenaer, og organisasjonene inviteres på et tidlig tidspunkt inn i drøftinger om budsjett og økonomistrategi.

1.3.5.2 Arkivtjenester

Hovedfokus også i 2009 blir å arbeide videre med prosjekt oppgradering av saksstyringssystem, og fortsette tilretteleggingen for fullelektronisk arkiv. Det tas sikte på å ferdigstille prosjektet i 2010.

Også i 2009 vil det bli drevet aktiv opplæring i bruk av sak-/arkivsystemet. En vil ha et spesielt fokus på registrering av arkivverdige dokumenter som mottas og sendes via e-post. Arbeidet med bedre integrering mellom saksstyringssystemet og andre IKT-systemer fortsettes i 2009

1.3.5.3 Informasjonsteknologi (IT)

I de senere år har fylkeskommunen hatt en enhetlig strategi for implementering av gjennomgående IKT-løsninger, både for å løse administrative oppgaver og for å yte tjenester til elever og andre brukere. Målet er å bygge IKT-løsninger som fungerer som komplette arbeidsverktøy som følger arbeidsprosessene i en fleksibel organisasjon.

Med økt fokus på Digital kompetanse til ca. 7000 elever og lærere har kravene til funksjonalitet, kapasitet, oppetid og personellberedskap økt kraftig i elev-/ undervisnings­nettet

De mange nye oppgaver innen IKT og den sterke veksten innen etablerte oppgaver gjør at ressursbehovet knyttet til sentral IKT-funksjon vil vokse.

1.3.5.4 Innkjøp

Innkjøpsfunksjonen bidrar til at fylkeskommunens innkjøp er miljøriktige, og gjennomføres med høy etisk, faglig og økonomisk kvalitet.

Innkjøpsfunksjonen bistår samarbeidende kommuner gjennom veiledning og gjennomføring av konkurranse, i tillegg til den adgangen kommunene har til fylkeskommunens avtaler. Innkjøpsfunksjonen er i tillegg er en aktiv bidragsyter for å kvalifisere nordtrøndersk næringslivet som leverandør til det offentlige Norge.

Et viktig satsningsområde er miljø og miljøriktig innkjøp. Det skal innføres en bevissthet til miljø og forurensning, spesielt knyttet til reduksjon av CO2-utslipp.

1.3.5.5 Økonomistyring

Økonomifunksjonen ivaretar en rekke støttefunksjoner som er helt avgjørende for at fylkeskommunens politiske styringssystem og dens mange enkeltvirksomheter kan opptre som en samlet og effektiv organisasjon.

Økonomiplanlegging og regnskap skal frambringe relevant, pålitelig og sammenlignbar informasjon om fylkeskommunens økonomi, slik at fylkestinget, fylkesrådet og virksomhetene får styringsinformasjon og settes i stand til å drive økonomistyring og ivareta fylkeskommunens interesser.

1.3.5.6 Politisk sekretariat

Politisk sekretariat leverer merkantile tjenester og rådgiving for fylkesting, fylkesråd og andre råd og utvalg. De ansatte innehar viktig kompetanse når det gjelder arbeidet i fylkesråd og fylkesting.

1.3.5.7 Intern drift - Fylkets hus

Fylkets hus eies av Fylkets Hus AS, et selskap som er heleid av fylkeskommunen. Utgiftene framstår som husleie i fylkeskassens regnskap. Kostnadene med vedlikehold og nødvendige endringer i rominndeling osv., fordeles mellom Fylkets Hus AS og fylkeskommunen etter inngåtte avtaler

Fylkets Hus sine lokaler vil bli utnyttet fullt ut når regionreformen trår i kraft.

Intern drift omfatter også kantine, sentralbord, vaktmester og renhold. De yter til sammen en god service til brukerne av huset.

1.4 Miljøtiltak

Fylkesrådet har gjennom sin politiske plattform ”med blikket mot framtida” lagt vekt på at det skal føres en aktiv miljø- og klimapolitikk. Videre ble det i FT-sak 08/38 Økonomistrategi 2009-12 vedtatt at Klima- og energi må inn i budsjettet både på drift og på investeringer på linje med fylkeskommunens andre ansvarsområder. Det er viktig å få en oversikt over de totale utgifter og besparinger som følge av igangsetting av tiltak.  Administrasjonen har startet et arbeid med å tilpasse økonomisystemet i NTFK, slik at man fra og med 2009 skal kunne utarbeide et klimaregnskap for NTFK. Formålet med innføring av klimaregnskap for NTFK er at man over år kan dokumentere reduksjoner i klimautslipp som følge av fylkeskommunal aktivitet.

Sektoren har som mål at det i 2009 installeres videokonferanseutstyr ved alle fylkeskommunale virksomheter. Dette tiltaket innføres for å redusere antall tjenestereiser i NTFK. Lykkes man med å redusere reiseutgiftene som planlagt, kan dette ene tiltaket gi redusert utslipp på ca. 25 tonn CO2 pr. år.

 


1.5 Investeringer

 

Internettløsning

Leverandøren av dagens løsning for intra-/internett har sagt opp avtalen med NTFK. Avtalen utløper i 2009. Det er igangsatt et prosjekt for å se på ny løsning. Ny intra-/internettløsning vil ha en investeringsutgift på ca. 1. mill. kr.

System for IT-administrasjon 

Fylkeskommunen har i dag ca 8000 pc-er (inkl. 6500 elevpc-er). På disse er det er behov for en enhetlig og effektiv løsning for å distribuere og oppdatere programvare. Anskaffelse av et nytt system er nødvendig for at vi skal få kontroll over pc-ene og til en hver tid vite at de inneholder riktig og godkjent programvare og at de er klarert for tilkobling til fylkeskommunens datanett (bl.a. med oppdatert virusprogramvare). Dette vil dessuten være kostnadseffektivt da det vil forenkle arbeidet for it-medarbeidere ved skolene og sentralt. Total investeringskostnad er ca. 1 mill. kroner. Det står ca 0,5 mill. kroner igjen i Prosjekt FEIDE som kan omdisponeres slik at behov for finansiering blir netto 0,5 mill. kroner.

Oppgradering Administrative systemer

Økonomifunksjonen har i 2007 og 2008 gjennomført forprosjekt i forhold til oppgradering av økonomisystemet Agresso. Ved innføring av oppgradert løsning for økonomisystemet vil NTFK få en mer moderne løsning som gir muligheter for å jobbe mer effektivt gjennom å ta i bruk ny funksjonalitet. Dette gjelder særlig på personalområdet.

Funksjonsområdet arkiv har i 2008 jobbet med prosjekt ”fullelektronisk arkiv”. Prosjektets formål er at man skal få godkjenning for at papirarkivet som vi har i dag, erstattes av de elektroniske lagrede dokumenter. Arkivtjenesten har således startet et forprosjekt i oppgradering av saksstyringssystemet Public 360. Oppgraderiing er en forutsetning for godkjenning for fullelektronisk arkiv.

Videokonferanseløsning

I saksutredningen i FR sak 08/125 Nord-Trøndelag fylkeskommunes reisepolicy, er det uttalt følgende: "Reisepolicyen har en klimapolitisk tilnærming, med målsetting om en bevisst holdning til planlegging av møte-/reiseaktivitet for oppnåelse av CO2-reduksjon i denne sammenheng framover". Som et tiltak for å redusere antall tjenestereiser ønskes det å installere videokonferanseløsning ved alle fylkeskommunens virksomheter. En naturlig måte å finansiere dette tiltaket på er å trekke inn driftsmidler på konto for skyss og kost tjenestemenn og fylkeskommunale ombud. I økonomiplanperioden er virksomhetenes driftsmidler for skyss og kost redusert varig med 0,4 mill. kroner. Investeringskostnaden er kostnadsberegnet til 1 mill. kroner.

 

 


UTDANNING

1.1 Sektorens driftsramme

Til sektoren foreslås fordelt en netto driftsramme på 825,2 mill. kroner i 2009. Dette er en nominell økning på 25,4 mill. kroner i forhold til opprinnelig budsjett for 2008. Lønns- og prisstigning, budsjettekniske endringer og endrete forutsetninger representerer netto en økning på 13 mill. kroner, slik at det økonomiske grunnlaget for tjenesteproduksjonen øker med 12,4 mill.kroner.

Tjenesteproduksjonsøkningene gjelder ulike tiltak får å få ”Flere gjennom” med til sammen 11 mill. kroner, lovfestet rett til videregående opplæring for voksne med 1 mill. kroner, og opplæring for språklige minoriteter med 0,4 mill. kroner.

For ytterligere å løse behov for kompetanseheving, utvikling av nye tilbud og internasjonalisering, er det nødvendig å omprioritere nærmere 5,6 mill. kroner innenfor sektoren, jfr. omtale under pkt. 1.2.2.


 

Tabellen viser løpende prisnivå, dog 2009-kroner fra 2009. Nominell økning fra 2008 til 2009 er på 25,4 mill. kroner. I økonomiplanen 2008-11 lå det inne midler kun i 2008 (til læremidler og utstyr), slik at rammen fra 2008 til 2009 gikk ned med 11,9 mill. kroner. I 2009 styrkes sektoren nå reelt med 12,4 mill. kroner som omtalt innledningsvis. Lønns- og prisstigning fra 2008 til 2009 utgjør 38,1 mill. kroner og avskrivninger –5,4 mill. kroner. Resterende personaltiltaksmidler overføres fra utdanningssektoren til personal og organisasjon (3,2 mill. kroner). Utgifter til Statens Pensjonskasse reduseres og sektorrammen reduseres tilsvarende med 5 mill. kroner. Reduksjon av reiseutgifter pga videokonferanseløsning utgjør 0,2 mill. kroner.

1.2  Utfordringer, mål og prioriteringer.

1.2.1 Mål og utfordringer i planperioden

Nord-Trøndelag fylkeskommune har høye ambisjoner for utdanningssektoren. Resultater viser at vi fortsatt har utfordringer før vi når de målene vi har.

Først og fremst tar vi fatt i den utfordringen som ligger i at for mange elever, lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring ikke gjennomfører og fullfører videregående opplæring. De siste tallene som er offentliggjort fra SSB viser at for det kullet som startet opp i 2002 var det 23% som hadde avbrutt videregående opplæring 5 år etter at de hadde fullført grunnskolen.   I denne gruppen hadde 15% avbrutt utdanningen og 8% hadde strøket eller ikke tatt nødvendige fag. I økonomiplanperioden er målet at denne andelen skal reduseres til 10%. Det vil si at 90 % skal ha fullført eller fortsatt være under utdanning. I tillegg er målsettingen at antallet som fortsatt er i videregående opplæring 5 år etter oppstart i perioden halveres – det vil si fra 8% til 4%.

Forskning viser at elevadferd med fravær fra undervisning er et tegn på at eleven ikke mestrer opplæringssituasjonen eller har vansker som siden fører til frafall eller stryk. Vi skal derfor utvikle og iverksette gode rutiner for bruk av skolearena (elektronisk fraværssystem) og tett oppfølging av enkeltelever. Elevenes tilstedeværelse i opplæringen skal økes i planperioden.

Elever, lærlinger og lærekandidater på den ene siden og lærere, instruktører og skoleledelse på den andre skal ha fokus på læringsarbeidet og hvilke forutsettinger som skal være tilstede for å lykkes. Lærerens rolle som leder av arbeidet, elevdemokrati, elevmedvirkning og vurdering av gjennomført arbeid med tilbakemelding til den enkelte elev er viktige forutsetninger for forbedrete resultat. I perioden skal elevene ha faglig framgang. Det betyr en forbedring av eksamensresultat og standpunktkarakter, spesielt i matematikk.

Virksomhetene skal drive kontinuerlig utvikling av kvalitet med utgangspunkt i nasjonale mål og føringer, fylkeskommunens utviklingsmål (årlig i Kvalitetsmelding) og skolens egne utviklingsmål. Fylkeskommunene skal systematisk kvalitetssikre den oppfølging og veiledning som skjer i den enkelte bedrift.

De videregående skolene skal bidra til utvikling i sine regioner. Innsatsen skal økes for å styrke samarbeid og sikre gode overganger fra grunnskole til videregående skole og fra skole til bedrift. Skoler, bransjer og bedrifter skal i fellesskap utvikle og utnytte hensiktsmessige møteplasser for skole og arbeidsliv. Arbeids- og samfunnslivet skal utnyttes som opplæringsarena. Det skal legges til rette for alternativ opplæringsarenaer der en større del av opplæringen skjer i bedrift.

Mulighetene som ligger i internasjonalt samarbeid skal utnyttes, og elever i vårt fylke skal kunne lære utenfor fylkets og landets grenser.

1.2.2 Omstillingsutfordring

I økonomiplan 2008-11 ligger det inne at sektoren må omprioritere 17,7 mill. kroner for å løse prioriterte oppgaver i utdanningssektoren. Størstedelen av omprioriteringen er gjort ved å redusere elevkapasiteten med ca170 elevplasser og ved justering av tildeling av rammer for spesielle tiltak. Videre har skolene selv forpliktet seg til å omstilt for 5,5 mill. kroner jfr FT vedtak  ved å overføre ressurser fra timer hvor lærerne er frigjort fra planlagt undervisning til timer hvor lærerne er fraværende fra planlagt undervisning. Dette oppdraget presiseres i FT sak 08/65 der fylkestinget ber fylkesrådet sørge for god oppfølging av fylkesmannens tilsyn med utvikling og innføring av et system for å sikre elevenes krav om minste årstimetall gjennom god styring og utnyttelse av den enkelte lærers arbeidstid.

Driftsrapportene viser at skolene i forskjellig grad har løst de ut utfordringene omstillingen medfører. Omdisponering og styring av lærernes arbeidstid for å sikre at ressursene brukes der elevene er til stede, krever nye arbeidsmåter for planlegging av timer til undervisning. Omstillingskravet på skolenivå er mindre enn de ressursene som kan omdisponeres. Et godt system for ressursstyring vil derfor gi skolene et økonomisk handlingsrom som er nødvendig for å utvikle god kvalitet. Så langt har det vært utfordrende å finne løsninger i enighet med utdanningsorganisasjonen. Sektor- og skoleledelse må i fellesskap jobbe videre med dette og finne løsninger. Kravet om at alle elevene skal få et godt tilpasset opplæringstilbud krever frie ressurser til nye og fleksible løsninger, frigjorte ressurser må derfor øremerkes dette formålet.

En desentralisert skolestruktur setter store krav til skoleeier i forhold til lovverket og tilstrekkelig med ressurser - samtidig som en alltid vil være avhengig av at skolene utnytter de muligheter en fleksibel tilbudsstruktur og et ressurstildelingssystem gir.

De omprioriterte midlene på sektornivå for våren 2009 vil bli brukt til å dekke opp behovet for kompetanseheving, utvikling av nye tilbud og internasjonalisering på til sammen 5,6 mill. kroner. Øremerkede statlige midler til kompetanseheving knyttet til implementering av Kunnskapsløftet faller bort i 2009. Et godt system for etter- og videreutdanning er svært viktig for utvikling av lærernes kompetanse og kvaliteten i opplæringa. Dette arbeidet vil derfor ha høy prioritet.

1.2.3 Pedagogisk funksjonelle skoleanlegg

Prioritering ved gjennomføring av investeringsprogrammet ”Skoler for framtida - videregående skoler i Nord-Trøndelag mot 2020”, opprinnelig vedtatt i 2006 til totalt 805 mill NOK, sikrer de videregående skoler en utvikling av skoleanleggene som en pedagogisk funksjonell læringsarena. Uhensiktsmessig arealkrevende bygningsmasse med relativt stort vedlikeholdsetterslep, erstattes med hensiktsmessige arealer tilpasset økte krav til universell utforming

 

Opprinnelig vedtatt investeringsprogram er senere supplert med investeringsrammer for energi- og miljøtiltak knyttet til oppnåelse av nasjonale og regionale mål energibruk og klimautslipp.

1.3 Tjenester og tjenesteproduksjon

1.3.1 Videregående opplæring

·         Kunnskapsløftets læreplaner har en større fokus på vurdering. Fag-/svenneprøvene blir i de fleste fagene mer omfattende enn tidligere, dette medfører også økt ressursbruk. Det vil settes større krav til dokumentert underveisvurdering for hele opplæringsløpet som blant annet medfører behov for nye kompetansetiltak.

1.3.2 Flere gjennom

I dag er det en stor utfordring at for mange elever, lærlinger ikke fullfører videregående opplæring. En del elever har ikke nødvendige forutsetninger for å fullføre ordinært løp, men kan lykkes gjennom et tilpasset opplæringsløp med deler av læreplanens opplæringsmål, lærekandidatordningen. Nord-Trøndelag er fortsatt et av de fylkene der flest fullfører, men statistikk viser en negativ utvikling, det er flere som stryker enn tidligere. Gjennom satsingen på ”Flere gjennom” har fylkestinget formulert klare resultatkrav til sektoren og dens virksomheter. Gjennom prosjektet med samme navn utforskes nye arbeidsmåter på skolenivå, blant annet prøves det ut tiltak som bedrer overgang grunnskole – videregående skole, sørger for tett fraværsoppfølging, kartlegger elevers ferdigheter i basisfag og tilpasser undervisningen til resultatene, bedrer oppfølgingen av elever med psykiske helseproblemer, og lager system for formidling av lærekandidater. Forskning har vist at dette er områder som har stor betydning for gjennomføring i videregående opplæring.

Samtidig følger arbeidet med elever i faresonen på den enkelte skole tett og ny kunnskap fra prosjektene formidles til alle skoler slik at skoleledelsen kontinuerlig kan forbedre sitt arbeid med problemet.

Elever med manglende basisferdigheter fra grunnskolen skal gis et tilpasset opplæringstilbud der de eventuelt må gis tid og hjelp til å ta igjen manglende kunnskaper. Gjennom økt samarbeid med grunnskolen om det 13-årige skoleløpet skal en bidra til at flere elever har et godt grunnlag for å velge riktig utdanningsprogram. Fylkeskommunen avsetter derfor midler til faget utdanningsvalg i ungdomsskolen. Det settes også av midler til økt samarbeid for å styrke rådgivertjenesten i grunnskolen. Flere gjennom betyr flere lærlinger og flere avlagte læreprøver – dette fører til økte utgifter til lærlingtilskudd og  til prøvenemndenes arbeid.

Statikkgrunnlaget som brukes for å sjekke ut hvor en ligger i forhold til målsettingen vil være tallmaterialet fra SSB som legges ut på Utdanningsdirektoratets portal Skoleporten og publiseres i september hvert år. Foreløpig registreres lærekandidatene, elever med et tilpasset løp og en definert sluttkompetanse på lavere nivå i gruppen ikke fullført. Dette arbeides det med å få endre på.

1.3.3 Tilbudsstruktur og tilbudsutvikling i Kunnskapsløftet

Arbeidet med tilbudsstrukturen for skoleåret 2009/2010 er forankret i fylkesrådets politiske plattform for perioden 2007-2011 sammen med vedtatt føringer i langtidsplanen for tilbudsstrukturen for perioden 2008-2018, elevtallsutviklingen i Nord-Trøndelag for kommende skoleår, konjunkturutviklingen innenfor de enkelte yrkesfag og erfaringene fra tilbudsstrukturen 2008/2009.

Den foreslåtte kapasitet baseres på faktisk elevtall i skolene pr. 01.10.08, antall 10.klassinger i fylket i hver region. Inneværende skoleår var det 138 ”ledige” elevplasser i skolene etter telling 01.10.08 mot ca. 300 ledige elevplasser forrige skoleår. Den foreslåtte kapasiteten skoleåret 2009/2010 tar høyde for en ytterligere reduksjon i antall ledige plasser.

Nye tilbud som foreslås i saken er blant annet spisset toppidrett som innebærer at enkelte elever på idrettsfag får et 4-årig tilbud for utvikle sine talenter på elitenivå. I saken blir det åpnet for at ungdom som har fått fagbrev også skal ha muligheten til å få studiekompetanse. Videre foreslås det igangsatt 2 tilbud knyttet til internasjonalisering gjennom den skandinaviske skolen i Brussel og eget Baccalaurete (IB) tilbud ved Ole Vig videregående skole. Det tas også sikte på å igangsette eget tilbud for elever med store lærevansker ved Inderøy videregående skole. Det er også foreslått en del nye tilbud innen yrkesfag ved flere skoler.

Videre vil de føringer Fylkestinget har vedtatt i sak nr 08/5 – Tilbudsstruktur for videregående skoler i Nord-Trøndelag – Langtidsprognose for 2008-2018 lagt til grunn.

1.3.4 Kvalitet i opplæringen

Riktig kvalitet i opplæringen

Dette handler først og fremst om arbeidet med å gjennomføre utdanningssektorens eget system for å vurdere hvorvidt kravene til drift som er nedfelt i lov og forskriftsverk oppfylles, samt å følge opp arbeidet med sektorens kvalitetsutviklingssystem, for på den måten å sikre det lovbestemte oppfølgingsansvaret for kvalitetsvurderingene.

Både dokumentasjonsgrunnlaget (i form av undersøkelser, analyser, resultat etc) og det praktiske oppfølgingsarbeidet vil få sterkere fokus i perioden. Systemarbeidet i sektoren skal føre til bedre resultat og mer riktig kvalitet i hele sektoren. I tillegg vil det bli ytterligere fokus på skolenes kompetanse for å gjennomføre dette arbeidet, samt å legge til rette for arenaer for felles læring og utvikling.

Ledelse

Sektorens satsing på ledelse vil få fullt utslag fra og med 2009. Det er innført kompetansekrav for alle ledere i utdanningssektoren. Både grunnkompetanse og videreutdanning i ledelse tilbys og iverksettes, samtidig som det pågår et program for lederutvikling. Oppfølgingsarbeidet både mot ledelse og lederkompetanse intensiveres derfor ytterligere.

Kompetanse, etter- og videreutdanning.

Skoleeier skal sørge for å ha riktig og nødvendig kompetanse, og å ha et systematisk opplegg for å planlegge nødvendig og kontinuerlig kompetanseutvikling, for å fornye og utvide den faglige og pedagogiske kunnskapen i skolen.

Fokus på kompetanseutvikling må videreføres på minimum samme nivå, også etter at implementeringsperioden for Kunnskapsløftet er ferdigstilt.

1.3.5 Drift av bygninger

Verdibevaring gjennom planmessig vedlikehold

Det ligger betydelige verdier i egen bygningsmasse – planlagt periodisk vedlikehold er viktig for en langsiktig verdiforvaltning. Frem til 2005 ble vedlikeholdsbudsjettet årlig styrket med 0,5 mill frem til dagens nivå på budsjetterte 9,9 mill, hvorav 40 % disponeres fritt innenfor rammen av de enkelte virksomheter mens 60 % øremerkes til tekniske og bygningsmessige vedlikeholdsprosjekter og gjennomføres i regi av Eiendomsavdelingen.

Drift og vedlikehold av bygg inngår som del av virksomhetenes frie ressursramme sammen med de øvrige kostnader for utdanning. Innenfor begrensningen av gjeldende sektorrammer er drift av bygg redusert til ca 60 % av normert nivå. Det er i de senere år ikke foretatt kompensering for økende energiutgifter, og investeringer i energi- og miljøtiltak er gjennomført gjennom krav til inntjening, dvs reduserte rammer.

Hvorvidt virksomhetene gjennomfører faktisk drift og vedlikehold i forholde til de forutsatte rammer er uklart.

I løpet av 2009 vil det bli utarbeidet en plan for styrking og organisering av det planlagte, periodiske og forebyggende vedlikeholdet på bygningsmassen, som beslutningsgrunnlag for en gjennomførings- og opptrappingsplan.

Totalt bør drifts- og vedlikeholdsrammen for bygg økes. En økning på kr. 15 pr. m2 vil utgjøre 2,8 mill. pr. år. Dette kan skje gjennom en opptrappingsplan over en tidsperiode.

Drifts- og arealeffektivisering

Driftseffektivisering er fortsatt et tjenlig virkemiddel for å frigjøre ressurser til direkte opplæring og fokus vil være på effektivt renhold samt energiøkonomisering - både ut fra økonomi- og klimahensyn

 

Innenfor rammene av sektorens totale driftsressurser er det et mål at så stor andel som mulig er direkte knyttet til opplæringa. Gjennomføring av skoleinvesteringene (jfr FT 06/21) bidrar til pedagogisk funksjonelle skoleanlegg hvor skoleanleggene støtter opp om de kvalitetskrav vi har til den videregående opplæring.

Store deler av skoleinvesteringenes kapitalkostnader er belastete sektorens driftsrammer som et effektiviseringskrav. Tidligere års drifts- og arealeffektiviseringskrav, er inndekket ved gjennomføring av prosjektene, samt at vedlikeholdsetterslepet reduseres gjennom oppgradering av eksisterende bygningsmasse samt at byggene tilpasses universell utforming.

1.3.6 Universell uforming

Alle skolebygg skal være tilpasset lovpålagte og egne målsetninger om ønske om likeverd og tilgjengelighet

Av investeringsrammen på ca. 1,0 milliard i nye skolebygg 2006-2020 i nye pedagogisk funksjonelle skoleanlegg, er ca 200 mill. beregnet til tiltak begrunnet ut fra kravet om universell utforming i eksisterende bygninger.

Utforming av bygg ut fra ambisiøse målsetninger mht pedagogisk funksjonalitet og estetikk er utfordrende oppgaver relatert hensynet til tilgjengelighet og universell utforming. Prosjekt- og byggeier har etablert samarbeid med Rådet for likestilling av Funksjonshemmede for å  en dialogarena.

For alle nye prosjekter er flg. tiltak iverksatt:

          Obligatorisk temadag vedr. Universell Utforming i alle prosjekt for alle deltakere i prosjekt- og brukergruppe for bevisstgjøring av alle aktører i bygesaken. Arrangeres av Tilgjengelighetskomiteen (TIK) hvor representanter/ansatte/elever med ulike funksjonshemminger forteller om egne erfaringer

          Rådet for likestilling av funksjonshemmede utnevner lokal representant(er) til brukergruppen for alle byggeprosjekter

          Sjekkliste for planer for alle prosjekt skal oversendes Rådet for likestilling av funksjonshemmede. før bygging

          Bruk av temaveilederen "Bygg for alle" om universell utforming som prosjekteringsverktøy

 

1.4 Miljøtiltak

1.4.1 Status Energibruk i egen bygningsmasse

Nord-Trøndelag fylkeskommune forvalter i 2008 en bygningsmasse på ca 179 000 m2, bestående av 12 videregående skoler og ett(1) administrasjonsbygg. Av disse er ca 151 000 m2 oppvarmet areal. I 1991 var det oppvarmede arealet for våre virksomheter (kun dagens skoler er tatt med) på 78113 . Økningen er i hovedsak trolig knyttet til elevtallsutviklingen

Samtidig er flere skoler lagt ned eller slått sammen i denne perioden. Sammenslåingen av Vårtun, Staup, Frol, nedlegging av Barlia i Overhalla samt flytting av naturbruk-/anleggsgartnerutdanningen til Mære, er en del av areal-/effektiviseringsprogrammet som er blitt iverksatt denne perioden. Tallmaterialet for de nedlagte virksomhetene er ikke medregnet her.

Diagram 1 viser reelt energiforbruk i perioden 1991-2007. Energiforbruket er ikke temperaturkorrigert (graddagskorrigert). Status for 2008 så langt  tyder på  at energiforbruket vil ligge på 2006-nivå.

Diagram 1 Totalt energiforbruk videregående skoler

I forbindelse med nye utbyggingsprosjekter de kommende år har vi et klart mål om å redusere forbruket til gjeldende krav i nye TEK på 135 kWh/m2 for våre skolebygg (nybygg og eksisterende bygg) og 165 kWh/m2 for Fylkets hus (eksisterende). I sum vil den forventede reduksjonen være på ca 8,8 GWh, dvs ca 1/3 av dagens forbruk.

1.4.2    Energi- og miljøtiltak i eksisterende bygg og nye utbyggingsprosjekter

Generelt/finansiering

Skoleinvesteringene i 2016-20 på nær en milliard kroner i nye og eksisterende bygg gir gode muligheter for integrering av energi- og miljøtiltak i tillegg til pedagogisk funksjonalitet. Dette betyr at bygningene også settes opp for å kunne stå i mot Regjeringens framtidige krav til utslipp av CO2 og energibruk.

NTFK inngikk høsten 2006 en rammeavtale med Enova med varighet 01.01.2007-01.04.2010. Prosjektet utløste et tilskudd oppad til 6,2 mill kr. Dette forutsetter 35,8 mill i egne investeringsmidler, hvorav 19,8 mill som egenandel fra tidligere bevilgninger i ”skolesaken”. I økonomiplan 09-12 forslås investeringsmidler til Energi- og miljøprosjekter ytterligere økt med 24,8 mill for å kunne gjennomføre flg. opprinnelige målsetninger:

          Gjennomføre energireduserende tiltak på 8,8 GWh. Ca 50 % av energireduksjonen forventes gjennomført med bruk av varmepumpe

          Alle bygg skal ha fleksibel varmedistribusjon ved bruk a vannbåren varme - konverterig fra direkte el. til vannbåren varme på ca 4,5 GWh.

          Av totalt energiforbruk til oppvarming (14 GWh etter tiltak) skal 75 % produseres av fornybare energikilder. Totalt konvertert til fornybar energi utover eksisterende fornybar produksjon er 10 GWh, samt ytterligere 4,4 GWh ved bruk av varmepumpe

 

Årlig besparelse i driftskostnader knyttet til energi- og miljøtiltak er beregnet til 0,5 mill i 2009 voksende til 2,0 mill i 2012 under forutsetning av at investeringstempoet opprettholdes.

Videre vil en sammen med de øvrige sektorer iverksette arbeidet med klimaplan i tråd med Fylkestingets vedtak. Bygningsmassen vil være sentral i den forbindelse (se for øvrig ”Statusrapport for arbeidet med klima- og energiplan for Nord-Trøndelag” ).

Planlagte energi- og miljøtiltak på bygningsmassen

Generelt prioriteres følgende prosjekter på eksisterende og nye prosjekter

·         Energireduserende tiltak bl.a ved økt bruk av varmepumpe

·         Bedre kvalitet/isolasjonsgrad tak, vegger, glassfasader og vindu

·         Biobrenselanlegg til erstatning for el./oljekjeler

·         Tekniske anlegg for økt behovstyrt styring av bygg og tekniske anlegg

·         Bruk av bygningsmaterialer med redusert utslipp av klimagasser

På 4 av våre virksomheter vil det bli konvertert fra elektrisk til vannbåren oppvarming slik at tilnærmet alle relevante bygg har en fleksibel energiforsyningsform tilpasset fornybar energi. I en første fase vil det installeres vannbårne varmebatterier i samtlige ventilasjonsanlegg, for deretter å konvertere resterende oppvarmingssystem.

Parallelt med dette vil det på eksisterende vannbårne system (9 virksomheter) konverteres til system med fornybar energikilde. Fortrinnsvis vil dette være biobrenselanlegg i form av pellets-/fliskjel, varmepumper(jord/vann og vann/vann), samt tilknytning til kommunale og/eller private fjernvarmeanlegg. Ved Mære Landbruksskole etableres biogassanlegg/energilagring gjennom. På Energibygget ved Olav Duun vgs installeres  prototyper på solfangeranlegg og grunnvannsvarmepumper

I samtlige nybyggprosjekt vil det monteres vannbårne varmeanlegg med fornybare energikilder likt det ved konvertering. Dette innebærer eksisterende oljekjelanlegg vil være utfaset innen 2012. I tillegg vil det naturlig nok ikke bli installert oljekjelanlegg i nye utbyggingsprosjekt.

1.4.3    Klimavennlige byggematerialer

Fylkestinget vedtok flg. i forbindelse med økonomiske strategier 2009-12 juni 08:

Fylkestinget mener fylkeskommunen må gå foran som eksempel når det gjelder miljø og klimavennlige byggemåter og også være en partner overfor kommunene i denne sammenhengen. Fylkestinget mener det er viktig å vurdere kostnadseffektivitet på byggeprosjekt i et livsløpsperspektiv og en større samfunnsmessig sammenheng

Vedtaket oppfattes som materialnøytralt.

Det tas sikte på at prosjekteringsanvisninger for nye prosjekt skal være oppdatert pr. 01.01.09 mht dokumentasjon/beregningskrav mht miljøutslipp og livsløpskostnader. De krav fylkeskommunen anvender må være ihht til de bransjestandarder som forventes etablert. Inntil bransjestandarder finnes innhentes det alternative priser/konsekvenser på bruk av tre i alle nye prosjekt

Bruk av massivt tre fremstår i øyebilkket markedsmessig pris- og tidsdrivende for våre prosjekter. Tradisjonell bruk av tre til bindingsverk, utvendig og utvendig kledning, himlinger og golv er enklere å tilpasse vedatte rammer.

I Meråker vil det i 2009 bli etablert et mindre symbolbygg med bruk av massivt tre og lavenergi/passivt energiforbruk. I konkurransegrunnlaget for plan- og designkonkurranse for nytt Teknobygg ved Olav Duun vgs er miljøbevist bruk av byggematerialer fremhevet som et vesentlig kriterium for juryens evaluering. For nybygget ved Steinkjer vgs vil en fremlegge konsekvensen av økt bruk av tre i forprosjekt som ferdigstilles desember 08.

1.5 Investeringer

1.5.1 Bakgrunn

Det pågår et omfattende investeringsprogram ved samtlige videregående skoler.

Knyttet til FT 06/21 Skoler for framtida - videregående skoler i Nord-Trøndelag mot 2020 ble det vedtatt et investeringsprogram frem til 2020 på 805 mill. NOK. Deler av investeringer inndekkes gjennom effektiviseringstiltak og reduserte driftskostnader på utdanningssektoren samt salg av eiendom.

 

Følgende politiske vedtak er gjort som oppfølging av det vedtatte investeringsprogrammet:

·         FT 07/75 Driftsrapport 2/2007 pr. 30.9.2007 til fylkestinget, budsjettjustering

·         FT 07/76 Årsbudsjett 2008 og Økonomiplan 2008-11

Fylkestinget har gitt utrykk for at fylkeskommunen må gå foran som eksempel når det gjelder miljø og klimavennlige byggemåter og at det er viktig å vurdere kostnadseffektivitet på byggeprosjekt i et livsløpsperspektiv og en større samfunnsmessig sammenheng

Parallelt med skoleutbyggingene på Ytre Namdal vgs, Ole Vig vgs  og Levanger vgs er det vedtatt investeringer i nye tannklinikker (se omtale  annen sektor)

1.5.2 Fremdrift

Opprinelig fremdrifts- og finansieringsplan ble tilpasset markedssituasjonen ved behandlingen av budsjett 2008 og økonomiplan 2008-11 i FT 07/76

Revidert investeringsplan følges mht prosjektgjennomføring, men finansiell belastning kommer noe senere enn angitt i vedtatt plan for hhv Ole Vig vgs, Verdal vgs og Meråker vgs, slik at deler av vedtatt plan belastes 2010 i stedet for 2009.

Samlokaliseringen av Steinkjer vgs ferdigstilles i 2011 (ett år senere enn tidligere angitt) for å få en optimal prosjektgjennomføring relatert makeskiftet mellom vgs og ungdomsskole. Effektivisering i undervisningssektoren på 3,0 mill spesielt knyttet til samlokaliseringen må pga fremdriften forflyttes fra 2010 til 2011 og salderes mot redusert rentebelastning i 2010.

I hht til opprinnelig skolesak er det beregnet investeringer på 40 mill for 2012, deretter nedtrappet til 134 mill jevnt fordelt over de resterende 8 år frem til 2020.

Begrunnet ved at investeringer forskyves fra 2009 til 2010 og 2011 og gir reduserte kapitalkostnader, fremskyndes 6,3 mill fra 2012 til 2010, slik at den planlagte utbyggingen av trinn 1 (med tannklinikk) ved Ytre Namdal kan ferdigstilles sammenhengende

De øvrige planlagte ordinære skoleinvesteringsmidler i 2012 på 33,7 mill avsettes til ferdigstillingen av trinn 2 ved Ole Vig vgs, jfr forutsetninger i økonomiplanen 2008-11.

Med basis i forslag i Statsbudsjettet om rentefrie lån til investeringer til skolesektoren fremskyndes planlagte investeringer i perioden 2013-2020 på 12,5 mill ved Verdal vg til 2010. Dette gir en hensiktsmessig og kostnadsoptimal utbygging sammen med trinn 1 ved Verdal vgs til en total investering på ca 45 mill inkl. prisstigning

1.5.3 Kompensering for pristigning

Ordinær prisjustering for 2009 og fremtidige år i økonomiplanperioden er satt til 3,6 %

Fylkestinget vedtok i FT 07/76 en ekstraordinær kompensasjon på 15 % for investeringer i planperioden 07-11 med forutsetning om tilsvarende justering for perioden12-20, knyttet til den betydelige vekst i byggekostnader i perioden.

Videre er det forutsatt en årlig kompensering i byggekostnader for fremtidige investeringer tilsvarende den ordinære økning i driftsbudsjettet.

Prisstigning fordeles på investeringsprosjekt ut fra den markedsmessige utvikling i de enkelte prosjekt

1.5.4 Utbygging ved Ole Vig videregående skole

Trinn 1 ved skoleutbyggingen er planlagt ferdigstilt i 2009 for totalt 93,6 mill ekskl. tannklinikk

I tidligere økonomiplan er det forutsatt oppstart trinn 2 i 2010 med ferdigstillelse i 2012 med totalt 42,7 mill samt en tilleggsbevilgning på 19,9 mill pga varig elevvekst, dvs totalt 62,6 mill.

Tilleggsbevilgning på 7,9 mill for 2012 ble forutsatt i økonomplan 08-11 og foreslås gjennomført i 2012.

Stjørdal Kommune i samarbeid med idretten, skole og Eiendomsavdelingen har utarbeidet et skisseprosjekt for ny idrettshall (storhall) integrert i bygningsmassen ved Ole Vig vgs. Fylkesrådet har utalt seg positiv til en slik utbygging FR 08/124, men forutsatt at fylkeskommunens bidrag til realisering av storhall i Stjørdal vil være som en langsiktig leietaker. Fylkesrådet og Stjørdal Kommune har blitt enige om å bearbeide prosjektet videre til et forprosjekt med ferdigstillelse våren 2009, som et beslutningsgrunnlag for realisering, herunder avklaring av eier- og driftsform på en Storhall

1.5.5 Samlokalisering Steinkjer vgs

Samlokalisering av Steinkjer vgs på Guldbergaunet er under planlegging med planlagt byggestart våre 2009, og trinnvis ferdigstillelse med fraflytting fra avd. Egge til skolestart høsten 2011. Makeskifte med Steinkjer Kommune vedr. Ungdomsskole og Kvarving/Elevhus er fremforhandlet.

Prosjektering og utførelse gjennomføres som en samspillprosess, hvor forprosjektet for utbyggingen ferdigstilles desember 08. Behov fra brukere og virksomhet er så langt kalkulert til et prisnivå som overstiger den tilgjengelige investeringsramme inkl pristigning på 204 mill.

Parallelt med skoleutbygging gjennomføres forprosjekt på utbygging av idrettsanlegg på Guldbergaunet, i regi av Steinkjerhallen AS, dennes eiere, skoler og idretten. Planene omfatter ny friidrettshall samt sentralbygg med helsetjenester, treningssenter og undervisningsfasiliteter for idrettsfag ved Steinkjer vgs. Tannklinikk ønskes etablert i lokalene (jfr FR 08/124)

Søknad om spillmidler og ekstra programsatsingmidler er under utarbeidelse, og Fylkestinget kan bli forelagt sak om økt garantistillelse ovenfor Steinkjerhallen AS i løpet av 2009

1.5.6 Energi- og miljøtiltak i fylkeskommunal bygningsmasse

Fylkestinget vedtok i FT- 07/43 Reduserte klimautslipp i fylkeskommunens egen virksomhet – forslag til tiltak, at Fylkeskommunens arbeider med enøk-tiltak og energiforbedrende tiltak i egne bygg videreføres og forsterkes. Fylkeskommunen har igangsatt omfattende nybygg og rehabilitering av sine skolebygg. Energitiltak i denne satsinga utgjør 42 mill kroner for perioden 2007-2012, og energireduserende tiltak representerer 8,8 GWh/år. I tillegg kommer konvertering til fleksibel og fornybar energiforsyning

Årlig besparelse i driftskostnader er beregnet til 0,5 mill i 2009 voksende til 2,0 mill i 2012, og er implementert i sektorens driftsramme

Fylkestinget har forsterket satsingen gjennom vedtak i FT 08/38 Økonomistrategi 2009 – 2012.

Skoleprosjektene selv synes i begrenset grad å kunne ta egenandelen i miljø- og energiprosjekter på 19,8 mill, som opprinnelig forutsatt i økonomiplan 2008-11

For å oppnå Fylkestingest målsetninger om reduksjon i energibruk og reduserte klimakrav foreslås investeringsramma for disse tiltak styrket som flg:

 

Prosjekt/år

2008

2009

2010

2011

2012

Sum

Vedtatt tidligere

4,0

4,0

4,0

4,0

 

16,0

Tilleggsinvestering 09-12

 

8,8

4,0

4,0

8,0

24,8

Tilskudd ENOVA

1,6

1,6

1,5

1,5

 

6,2

Skoleinvesteringer

5,0

5,0

4,9

4,9

 

19,8

Sum endringer

10,6

19,4

14,4

14,4

8,0

66,8

 

Vedr. bruken av midlene til generelle energi- og miljøtiltak henvises til pkt.1.4.2 foran.

I tillegg anvendes den økte rammen for energi- og miljøinvesteringer til flg. spesielle prosjekter:

o        Lavenergibygg i massivt tre ved Meråker videregående skole

Etablering av et lavenergi symbolbygg i massivt tre på ca. 250 m2. Behov for bygget er knyttet til at Meråker Kommune selv har behov for å anvende deler av den eksisterende bygningsmassen til egne formål, slik at den planlagte ombyggingen må økes utover dagens bygningskropp. Årlig energiforbruk i bygget har som mål å være under 65 kWh/m2 dvs under halvparten av gjeldende forskriftskrav

Prosjektet har en kostnadsramme på 8,0 mill og finansieres som flg:

      Økte investeringsmidler energi- og miljøtiltak:    4,8 mill

      Vedtatt tilskudd fra Meråker Kommune.             3,2 mill

Vedtatt tilskudd fra Meråker Kommune var egentlig beregnet som dekning av kapitalkostnad ved forsering av trinn 2 tre år frem i tid, men velges anvendt direkte til økte investeringer   

o        Senter for klima- og fornybar energi ved Mære Landbrukskole

Etablering av Mære Landbrukskole– senter for klimatiltak og fornybar energi i landbruksnæringa. I samarbeid med private og offentlige partnere og forskningsinstitusjoner, skal det oppbygges et biogassanlegg for energiproduksjon fra husdyrgjødsel, samt termiske lagre for å kunne anvende varmeoverskudd i veksthus. Total ramme for prosjektet, tekniske anlegg og utviklingskostnader i 3 år er ca 15,0 mill. Av dette investerer Fylkeskommunen 2,0 mill. til tekniske anlegg som bidrag til etableringen av anlegget

1.5.7 Fylkesutdanningssjefen/Eiendom

I opprinnelig investeringsprogram 06-11 er det årlig avsatt 1,9 mill til disposisjon av Eiendomsavd. til mindre tilpasninger av bygningsmassen. Dette dekker også ombyggings- og utstyrsbehov som meddeles Fylkesutdanningssjef fra virksomhetene knyttet til endringer i tilbudsstruktur og nye krav i utdanningsprogrammene. Investeringen på 1,9 mill foreslås opprettholdt i 2012, hvorav i likhet med gjeldende plan 1,2 mill reserveres Fylkesutdanningssjef i forbindelse med tilpasninger av tilbudsstruktur.

1.5.8 Investeringsplan Bygg og Eiendom 2009-12

Påfølgende investeringstabell viser investeringer pr. skole med basis i opprinnelige 2006-tall tillagt vedtatte og foreslåtte endringer i saker som angitt foran.

  

 

 

Tabellen omfatter 4,8 mill i økt styrking av energi- og klimatiltak i 2009 knyttet til lavenergi/klimabygg i Meråker. Teknisk budsjetteres det som disponering fra avsatt reserve innenfor bevilget ramme, og forutsettes formelt bevilget gjennom senere budsjettendring 2009

 

Utover angitt investeringsramme bygg bevilges 5,0 mill i investeringer i utstyr i sektoren for 2009

1.5.9 Status salg sykehusboliger / skolebygg, eldre vedtak 2002/2003

Fylkestinget vedtok i 2002 og 2003 salg av faste eiendommer knyttet til sykehusboliger, tomter og andre bygninger knyttet til Helsereformen, samt salg av diverse eiendommer vedr. samlokalisering av videregående skoler på Levanger. En del andre eiendommer var også en del av vedtaket. Med unntak av 4 tomter på Vårtun, Levanger er salgene sluttført. Til noen av salgene er det knyttet til innbetalingsavtaler sikret i garantier frem til 2010 – disse er så langt ikke bokført. Bruk av budsjetterte salgsinntekter er tidligere vedtatt til bruk til investeringer i perioden 2003-05

Status budsjett/netto salg fremgår i flg. tabell:

 

 

Forventet overskudd på salg er 17,7 mill, hvorav 12.0 mill anvendt til finansiering av skoleinvesteringer jfr FT 06/21

1.5.10 Avhending av bygg knyttet til skoleutbyggingssaken FT 06/21

Skolesaken bygger på en forutsetning om avhending av bygningsmasse i perioden 06-20 på totalt 84,5 mill, samt anvendelse av mersalgsinntekter på 12 mill fra sykehusboliger med mer.  Fylkestinget la til grunn et forsiktighetssyn i verdivurdering og reduserte anslaget med 14,5 mill til 70 mill.

I tråd med endrede forutsetninger i investeringstempo knyttet til Egge og Leksvik, Ole Vigs filial på Sutterøy, makeskifte ved Steinkjer samt at avhending på Mære knyttes til nordre tun etter at veksthus er ferdigstilt, ble Fylkestinget orientert om flg avhendingsobjekt/verdi ved budsjettbehandlingen i desember 2007 (FT 07/76):

 

Revidert avhendingsplan ”Skoler for fremtiden”

  • Enebolig Mære (revurderes)
  • Jækta Fjordstue, solgt 0,6 mill (andel)
  • Staup (2009) , solgt 20,5 mill
  • Nordre tun Mære (ny 2010)
  • Egge (2011)
  • Vonheim, Leksvik (2011)
  • Øvre Nauma, Namsos (2015)
  • Sutterø, Stjørdal (kan utgå)
  • Elevhus Steinkjer (makeskifte)

 

Totalt avhendingsverdi inkl samme forsiktighetshensyn ble i budsjett for 2008 korrigert til 52,5 mill ekskl. Sutterøy.

Salgsmidler for Sutterøy er trekt ut fra finansieringsplanen for skoleinvesteringene, men forutsettes å kunne gjennomføres etter en fornyet vurdering av elevtallsprognoser for Stjørdalsregionen i senere planperioder.

1.5.11 Avhending av andre bygninger/eiendommer

Barlia, Overhalla er lagt ut til åpen salg uten spesiell respons i markedet.

Vedtatt salg av leilighet i Figga Borettslag er gjennomført med en salgssum på 1,5 mill

Rektorbolig ved Ytre Namdal vgs foreslås avhendet – antatt verdi ca 1,0 mill kr. Salgsmidler tilføres Ytre Namdal vgs til utstyrsinvesteringer og mindre ombygginger i virksomhetsregi.

Midler for tomtesalg på Rotvoll på 13,0 mill er solgt og vedtatt (rev.budsjett juni 2008) tillagt investeringsrammen for styrking av prosjektadministrasjonen i forbindelse med skoleinvesteringene. Resterende del av Rotvoll-eiendommen (bygningsmasse utleid til HIST) er vedtatt solgt og utlagt til salg høsten 08 i regi av Sør-Trøndelag Fylkeskommune. Vår andel av et salg kan utgjøre mellom 20-30 mill.

 

HELSE OG SOSIAL

1.1 Sektorens driftsramme

Til sektoren foreslås fordelt en netto driftsramme på 69,3 mill. kroner i 2009. Dette er en nominell økning på 8,4 mill. kroner i forhold til opprinnelig budsjett for 2008. Lønns- og prisstigning, budsjettekniske endringer og endrete forutsetninger representerer netto en økning på 3,4 mill. kroner, slik at det økonomiske grunnlaget for tjenesteproduksjonen øker med 5,0 mill. kroner.


Tabellen viser løpende prisnivå, dog 2009-kroner fra 2009.

1.2  Utfordringer, mål og prioriteringer

1.2.1 Utfordringer

Tannhelsevirksomheten står overfor store driftsmessige og økonomiske utfordringer. Hovedutfordringen er knyttet til personellmessig rekruttering og stabilitet. Dette er en særlig stor utfordring for Nord-Trøndelag og noen andre distriktsfylker med spredt bosetting. Nord-Trøndelag er blant de fylker som har lavest tannlegedekning pr. innbygger. Dette til tross for at spredt bosetting og dermed underoptimale driftsforhold burde tilsi en høyere tannlegetetthet enn for de fleste andre fylkene.

Vi står nå foran en økonomiplanperiode (2009-2012) hvor 12 av våre nåværende leder-/seniortannleger vil nå avtalefestet pensjonsalder for offentlig ansatte tannleger (62 år).

I årene 2005-2007 økte rekrutterings- og stabilitetsproblemene sterkt i omfang. Det var i særlig grad de yngre, litt erfarne tannlegene som sluttet. Vi har derfor hittil bare i begrenset grad vært i stand til å bygge opp det framtidige leder-/seniornivået innenfor tannhelsesektoren, som skal erstatte nåværende erfarne tannleger i de kommende årene.

Hittil i 2008 er det imidlertid ingen tannleger som har sluttet, mens hele 9 nye tannleger er ansatt. Dette gir en gylden anledning til å sette inn nødvendige tiltak for å motivere våre tannleger til å bli værende i NTFK og/eller i fylket.

Når det gjelder folkehelsevirksomheten foreligger følgende hovedutfordringer:

1.2.2 Mål

Fylkeskommunens formelle forpliktelser er regulert i Lov om tannhelsetjenesten.

Her er definerte grupper av befolkningen (prioritert klientell) gitt rett til et regelmessig og oppsøkende tilbud fra den offentlige (fylkeskommunale) tannhelsetjenesten (DOT).

Den offentlige tannhelsetjenesten har dessuten et generelt ansvar for å organisere forebyggende tiltak og sørge for at tannhelsetjenester i rimelig grad er tilgjengelig for hele fylkets befolkning.

I fylkestingssak 08/07 Tannhelsetjenesten i Ytre Namdal, vedtok fylkestinget følgende generelle/overordnede målsetting for tannhelsetjenesten:

”Fylkestinget ber om at ventetiden for undersøkelser og tannbehandling holdes på et akseptabelt nivå i alle deler av fylket og overfor alle pasientgrupper.”

Hva som er nødvendig behandling, og hva som er akseptabel ventetid for behandling og riktig tidsintervall mellom undersøkelser, er tannhelsefaglige spørsmål. Svarene på disse spørsmålene vil bl.a. være avhengig av tannhelsesituasjonen hos den enkelte pasient. Regelmessig tilsyn med de prioriterte pasientgruppene danner grunnlag for de faglige vurderingene og prioriteringene.  

Folkehelsevirksomheten har følgende målsettinger:

 

1.2.3 Prioriteringer

Tilstrekkelig og stabil bemanning er et grunnleggende virkemiddel for å kunne sikre innbyggerne i alle deler av fylket et akseptabelt tannhelsetilbud også i fremtiden.

En arbeidsgruppe bestående av både yngre og erfarne tannleger, har utarbeidet forslag til rekrutterings- og stabiliseringstiltak. Arbeidsgruppen mener at et viktig hovedtiltak er å øke grunnbemanningen blant tannlegene. Dette vil bidra til å lette kapasitetsmessig sårbarhet og den enkeltes arbeidsbelastning, og gjøre arbeidssituasjonen mer variert og faglig interessant.

Det vil være 9 flere tannleger ved inngangen til 2009, sammenlignet med inngangen til 2008. Antall tannleger nærmer seg nå det ideelle norm-/måltallet for kapasitet (ca. 35 egne tannleger). Fokus må derfor nå settes på å motivere våre tannleger til å knytte seg mer langsiktig til både NTFK og Nord-Trøndelag fylke.

Økningen i antall tannleger i 2008 skyldes 9 nyansettelser, uten at noen tannleger har sluttet. Stabiliteten blant tannlegene i 2008 er dermed dramatisk endret siden perioden 2005-2007, da til sammen ca. 25 tannleger sluttet og måtte erstattes av nye.

Den økonomiske rammeøkningen tilfaller i sin helhet tannhelsevirksomheten. Hovedfokus rettes mot økt stabilisering/mindre gjennomtrekk, ikke minst i forhold til tannleger.

·         Det budsjetteres også med en merkostnad på 0,5 mill. kr. til å dekke NTFK’s forpliktelser i forbindelse med forestående etablering av tannlegevaktordning for Nord-Trøndelag.

Innenfor folkehelsevirksomheten gjøres følgende prioriteringer:

1.3 Tjenester og tjenesteproduksjon

Det vises til avnitt 1.2.2 om generelle målsettinger over. 

Tjenesteproduksjonen innenfor tannehelsetjenesten kan grupperes etter følgende pasientgrupper:

1.Prioriterte pasienter, iht. Lov om tannhelsetjeneste, herunder følgende grupper:

  1. Barn og ungdom fra fødsel til og med det året de fyller 18 år.
  2. Psykisk utviklingshemmede i og utenfor institusjon
  3. Grupper av eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie
  4. Ungdom som fyller 19 eller 20 år i behandlingsåret.

2.Betalende pasienter

I Nord-Trøndelag og andre fylker med spredt bosetting, er det store geografiske områder hvor det ikke er markedsmessig grunnlag for etablering av privat tannklinikk. I slike områder vil den offentlige tannhelsetjenesten og dens tannklinikker ha en naturlig rolle også overfor den resterende (ikke-prioriterte) delen av befolkningen, basert på pasientbetaling for utførte tjenester.

Behandling av slikt betalende klientell er dessuten en viktig faktor i forhold til rekruttering og stabilisering av tannleger. Dette fordi mange tannleger av faglige grunner ønsker å behandle en størst mulig bredde av pasientkategorier. Faktisk behandlingsomfang og prioriteringer overfor ovennevnte pasientgrupper registreres og rapporteres årlig, gjennom bl.a. KOSTRA-systemet og tannhelsetjenestens årsmelding. Dette gir fylkestinget og fylkesrådet et grunnlag for å foreta evalueringer og eventuelt endringer i prioriteringer.

Det er særlig forholdstallet ”Prioriterte personer undersøkt/behandlet” som synes mest aktuelt som overordnet målbegrep innenfor den offentlige tannhelsetjenesten innenfor KOSTRA. Dette begrepet utrykker hvor stor andel av gruppen som har vært til vurdering/behandling, men sier ikke noe direkte om omfanget av behandlingen (mengde) eller kvalitet. Det kan likevel antas at pasientene får utført den nødvendige tannbehandling som undersøkelsen viser at de har behov for.

Innenfor folkehelsevirksomheten defineres følgende tjenester:

1.4 Miljøtiltak

Amalgam har i mange år vært det mest benyttede tannfyllingsmaterialet. Amalgam inneholder kvikksølv, som klassifiseres som en miljøgift.

Fra 1.1.2008 er amalgam (med få unntak) blitt forbudt som tannfyllingsmateriale. Dette medfører en sterk reduksjon av kvikksølvforurensningene fra tannbehandling.   

Innenfor folkehelsevirksomheten er følgende miljøtiltak aktuelle:

1.5 Investeringer

1.5.1 Bakgrunn

 

Framtidens tannleger ønsker i stor grad å etablere seg i byer og tettsteder, og å arbeide ved klinikker med andre tannleger. Det faglige og sosiale miljøet som kan tilbys ved våre klinikker vil trolig bli avgjørende for i hvilken grad vi vil lykkes med framtidig rekruttering og bemanning. Utbyggingen av nye hovedklinikker er derfor et grunnleggende rekrutteringsmessig tiltak.

Fylkestinget vedtok i sak 06/42 Strategisk utviklingsplan for tannhelsesektoren i Nord-Trøndelag. Denne legger bl.a til grunn etablering av regionale tannklinikker gjennom leie eller investering i egne bygg. Den politiske plattformen holder fram at disse planene skal gjennomføres. Det foregår derfor for tiden en omfattende utbygging av nye hovedtannklinikker, og det budsjetteres ytterligere midler for å gjennomføre denne strategien.