Fylkesrådslederens tale til fylkestinget i Meråker, juni 2008

 

 

Fylkesordfører

Ærede fylkesting

 

Vi har en god tradisjon i Nord-Trøndelag med å legge sommertinget ut til forskjellige kommuner.

Dette sommertinget kommer til å bli helt spesielt for de det er i Meråker.

Og slik er det på hvert sommerting - en ny kommune, et nytt vertskap og ny kunnskap om det fylke vi har ansvar for - og alle sommerting blir da spesielle.

 

Når du kjører oppover Stjørdalen, passerer Flora og Reinåa, og Meråkerbøgda åpner seg, blir du lett til sinns.

Er det noe med lufta her i bygda under Fonnfjellet? Du kan få den oppfatningen når du snakker med noen som har hatt et rehabiliteringsopphold på kurbadet her i Meråker

 

Meråkerbyggen, som oppholder seg her heile tida, er lys til sinns og vil stadig videre – unødig heft er bannlyst 

 

Det finnes utallige historier om det.

 

Det kan sies mye om formalitetene rund byggingen av Meråker videregående skole, men uten Svein Brekkens evne til å trekke det optimale ut av det som kan ligge i ordførerrollen i en liten kommune, hadde ikke den nasjonale suksesshistoria om skigymnaset i Meråker oppstått.

Svein Brekken fikk sin fortjente hyllest for sin innsats for idretten på Idrettsgallaen nå sist.

Smelteverksindustrien i Meråker fikk sitt endelikt her for 2 år siden. Det var stor sorg og forbitrelse over det. Men sorgen og forbitrelsen fekk ikke leve lenge. Ordføreren gikk ut over eteren og proklamerte når vedtaket var et faktum, at å henge med leppa og surmule blir det ikke noe av, og sorgbehandlingen skulle gjøres unna på en halv time. Nå måtte en brette opp skjorteermene å se fremover.

 

Ikke lenge etterpå kunne vi lese i Stjørdalens Blad at Meråker hadde blitt en havneby. Kommunen gikk hen og kjøpte Smelteverkets havn i Murruvika, foran nesen på flere andre interessenter. 

Strategisk viktig for Meråker å ha havn, var ordførerens kommentar.

 

Noe som imponerte meg mest i forbindelse med avviklinga i Kopperå, var måten de ansatte, med klubbleder Ivar Mannsæterbakk i spissen, håndterte utfordringene på:

Når det ikke var noen vei tilbake, utførte de en samfunnsnyttig og ikke minst for Elkem, en uvurderlig stor innsats. De stilte offensivt opp med sin unike kompetanse på å produsere silisiummetall og mikrosilica, ved å bygge opp igjen tilsvarende produksjon ved Elkems anlegg på Thamshavn. Det ga utvilsomt Meråkersamfunnet et bedre utgangspunkt for forhandlingen om økonomisk kompensasjon fra Elkem.

 

En posisjon kommunen, med ordfører Bård Langsåvold i spissen, visste å ta godt vare på.

 

Meråker har hatt det med å skrive seg inn i Norgeshistoria for sin handlekraft og pågangsmot - langt ned gjennom tidene.

 

”Hungersmarsjen” til kornlagrene i Trondheim i 1813 er vel kjent. Det var modig av Meråkerbyggene å begi seg i veg, å utfordre øvrigheta i Trondheim. Og det gikk da heller ikke så bra - Ikke for å skryte, men for å være historisk korrekt. Det sluttet seg til noen få fra heimbygda mi, Forradal også.

 

Men det kan dokumenteres handlingskraft enda lengre tilbake. Meråkerbyggen er de første som har skrevet seg inn i den norske forsvarshistoria som ”geriljasoldater” og det lenge før det ordet var i det norske vokabular.

 

Den 9. august 1676 kom det en svenskehær på 600 mann over Skurdalsporten og ned mot Meråker. I Meråker var det kun 50 bønder på den tida.  30-40 av dem bevæpna seg. Dem grupperte seg taktisk rundt i terrenget når svenskene kom ned ved Kopperå. Dem åpnet ild fra alle kanter. Trakk seg raskt tilbake og dukket opp fra nytt hold. Svenskehæren følte seg omringet av en stor styrke og valgte å trekke seg tilbake. Meråkerbyggene fulgte etter dem i hele 2 døgn innover fjellet og over svenskgrensa, med samme angrepsform.

 

Lagmann Peter Dreier i Trondheim skriver en rapport om denne våbendåd, utført av fjellbønder som stort sett livnærte seg på barkebrød.

 

De svenske efterlod 14 døde, 10 fanger, 9 levende hester og 34 døde.

Af de Norske få mænd var ei en eneste skudt eller såret. En lyst å at se hvorledes tre av samme bønder nu forleden torsdag aften inndbragte disse 10 svenske fanger.

 

Det hører med til historia at dem nekta og lever fra seg hestene dem hadde tatt

Lagmann Dreier sendte rapporten til København og fikk den trykt der, ”da den syntes vel værdig at efterlades efterkommerne” som han skriver.

 

Dette er bragder fult på høgde med Gudbrandsdølenes nedkjemping av oberst Sinklars skottehær ved Kringen.

 

Som lønn for innsatsen fikk Meråkerbyggene 3 års fritak for ”Høskatt” ”Kornskatt” og proviantutskrivelse til forsvaret.

 

Jeg kunne nå ha fortsatt med de mange bragder på idrettsarenaen, og ikke minst om de mange idrettstalenter fra det ganske land som har vært - og er her i Meråker for perfeksjonering. Men det fører for langt.

 

Omstillingsstatus

Fylkeskommunen er fra staten tillagt en sentral rolle i det omstillingsarbeidet som nå skal gjennomføres i Meråker. Vilkårene fra staten er nå klare. Vi er i startgropa.

 

Jeg ringte Bård Langsåvold før helga og spurte om status i arbeidet. - Vi har til nå skapt 91 nye arbeidsplasser siden 1. januar 2006 var svaret, men vi har hatt konjunkturene med oss, la han til.

Ja, Meråker har hatt det. Men desto viktigere var det å skaffe arbeid i bygda raskt for ikke å miste arbeidskraft og kompetanse ut, med påfølgende utflytting. Det er det siste som er dramatisk for Meråker, slik det er for alle distriktskommuner.

 

Jeg skal ikke ta et innlegg nå på omstillingsarbeidet i Meråker, men finner det riktig å melde vår klare holdning til å fortsatt satse på den videregående skolen i Meråker, som en del av omstillingsarbeidet. Skal vi lykkes å ha hegemoniet innen ski, må vi ligge helt i tet på anleggssida. Skitunnelen er ikke et luftslott. Det kommer snart en skitunnel i Norge. Kjenner jeg Meråkerbyggen rett, er det stor sjanse for at den kommer i Meråker.

Politikkutvikling

Fylkestinget i Nord-Trøndelag har satt seg som mål å påvirke nasjonal politikk gjennom politikkutvikling på områder som er særlig viktig for Nordtrøndern

 

I arbeidet med denne talen slår det meg hvor ofte vi er i denne rollen.

 

Fylkeskommunen er godt egnet. Vi har kort vei til kommunene, er tett på partiorganisasjonene helt ned på grasrota. Vi etablerer raskt samhandling med andre fylkeskommuner med samme utfordringer. Analyser og utredningsarbeid gjøres ubyråkratisk og effektivt. Vi bygger kompetanse nært tjenestenivåene.

 

Vi møter en konstruktiv holdning i den rød/grønne regjeringen på denne arbeidsmåten.

Eksemplene er mange: Inntektssystemet for kommunesektoren, skogpolitikken, jordbrukspolitikken, fiskeripolitikken, energi, olje og gass, reiseliv for å nevne noen.

På alle disse områdene og flere med, har fylkeskommunen organisert opp samarbeidsprosjekt med betydelig politikkutviklingskraft og fyller politiske tomrom i statlig forvaltningen.

 

Skog og klima

Det er naturlig å pensle fort inn på skog når vi er i Meråker. Arronderingsspørsmål og hvordan få til driftsopplegg som gjør det mulig å få tak i gammelskogen, er sentrale tema i Kystskogmeldinga.

 

Meråker har ikke arronderingsproblematikk, her eier en grunneier 90 prosent av kommunen. Knapt noen skogkommune her i landet har så gjennomkultivert skog som Meråker og det finnes ikke mer gammelskog her, enn den vi skal ha. 

 

Det er opplagt at det er en utfordring at det vestafjells og nordafjells er til sammen 58000 skogeiere. Men vi må lykkes med å finne løsninger som også passer denne bruksstrukturen. Kystskogmeldinga gir en god del anvisninger, og verdistigningen på skogressursene vil kunne bidra sterkt. Samtidig som energi og klimadebatten vil endre holdningene til forvalting og drift.

 

Landbruksministeren arbeider nå med landbrukets miljøstrategi. Den ligger nå ute på høring og skogen som klimaregulerende faktor er kommet inn. Her har fylkenes arbeid med Kystskogmeldinga allerede øvd innflytelse i nasjonal politikkutvikling. Skogen var ikke med i den opprinnelige klimameldinga Fylkesrådet vil nå følge opp dette med en høringsuttalelse til meldinga.

 

Plant-tre.no

Opplysning, tilføring av kunnskap og holdningskampanjer er nøkkelord i arbeide med klima og energiplaner. Fylkestingsamlingen, med ungdommene i april, var en skikkelig inspirasjon i arbeidet og en renessanse for fotosyntesen. Kampanjen ”Plant-tre.no” blir godt mottatt rundt om. Og vi får svært god tilbakemelding når vi presenterer vår arbeidsform på ulike arenaer.

 

Til nå er det ca 1100 skole- og barnehagebarn, samt landbruksminister Terje Riis-Johansen som har fått plantesertifikat. Dette blir som i gamle dager. For oss som har levd ei tid - vi får varme strømninger i kroppen når vi blir mint om skoleplanting og potetfri. Et godt pedagogisk verktøy har ligget og rustet i snart 50 år.

 

Mer og mer går det opp for alt folk, at areal og jordsmonn og alt som gror, er de grunnleggende og viktigste ressursene menneskene rår over. Og som vil produsere inn i evigheten. Og du kan høste, uten at noe tar skade av det. Jeg snakker nå i realiteten om de enorme verdiene som ligger i distrikts-Norge. 

Gøran Person, sa på Skogtinget for ei uka siden, at skogeiendommer i Sverige nå prises i overkant av 400 kroner per stående kubikkmeter – heilt eventyrlig – i Norge ser vi priser opp mot 130. Det også, høres svært mye ut – men egentlig sier dette meg - løp og kjøp, om du vil gjøre en god langsiktig investering.

 

På tematinget i april kom ungdommene med en helt konkret utfordring til fylkestinget i forhold til CO2-lagring i skog. De sa det var riktig av oss å gå inn for reduksjon av CO2-utslippene med 30 prosent innen 2020. Men hvorfor ikke øke lagringen i våre skoger med minst det samme innen 2020?

 

Vi skal ta den utfordringa. Ut fra ferske signaler ser jeg ikke bort fra at Nord-Trøndelag da går foran for det som senere blir nasjonal politikk på området. Ja CO2-lagring i skog som kommer på toppen av store utslippskutt kan så menn bli en del av internasjonale avtaler når Kyoto-avtalen skal reforhandles i København i desember neste år.

 

Energisituasjon

Jeg liker utrolig dårlig at spådommene om en håpløs kraftsitusjon i Midt-Norge har gått i oppfyllese.

 

Det er mangelen på kraftproduksjon og mangelen på kraftlinjer som bidrar til at folk i Midt-Norge må betale betydelig mer for strømmen enn folk sørpå, uttaler Hoelsæter i Statnett til Adressa før helga.

Ja dette varslet initiativtakerne til kraftvarmeverket på Skogn om for 11 år siden. Og dem fikk smertelig rett.

 

Jeg synes det er ganske betegnende når ekstreme prisforskjeller blir forsøkt bortforklart med kabelbrudd til utlandet kombinert med mye snø i fjellet i Sør-Norge.

Dette er for så vidt rett. Men er samtidig en utrolig god illustrasjon på at vi må ha en langt bedre kraftballanse regionvis.

Ulikheter som naturligvis oppstår med væravhengig kraft, kan da lignes ut i et overføringsnett som ikke er anstrengt i utgangspunktet. Jeg tenker med gru på om vi hadde hatt en snøfattig vinter. Nå må vi bare håpe at sommeren ikke blir for fin.

 

Jeg kunne nå ha brukt et kvarter på ”eder og galle” over gamle politiske synder i Tigerstaden, men det gagner ikke saken

 

Jeg vil tvert i mot mane frem en lysning. Jeg føler at vårt arbeid med kraftsaken i Midt-Norge nå bærer frukter. Nå varsles det flere konkrete tiltak fra regjeringa

 

Regjeringen går nå ut med et investeringstilskudd etter auksjonsprinsippet konkret rettet mot Midt-Norge. Det selskapet som kan levere mest ny strøm til lavest pris, vil få tilslaget og utløser da det tilskudd som kreves. Forutsetningen er at kraften kan bygges ut raskt, og at alle formaliteter og konsesjoner er avklart, og ordningen må være teknisk nøytral for å kunne godkjennes av ESA. Det betyr at alle typer kraftproduksjon omfattes. I praksis er det bare vindparken på Ytre Vikna og Kraftvarmeverket på Skogn som oppfyller alle kravene i utgangspunktet.

NTE, som er en sentral aktør i begge disse prosjektene, kunne i går melde om at svenske Morphic har overtatt 80 prosent av aksjene i ScanWind.

Dette er en gledelig nyhet for Nord-Trøndelag, og en utkvittering av fylkestingets utviklingstrategi for ScanWind. Vindmølleteknologien som vårt everk har tatt risikoen med å utvikle kommersielt, får nå nye vekstmuligheter gjennom svenske industrielle eiere. Det er all grunn til å gratulere styret og den daglige ledelsen i NTE for det som er oppnådd. Grunnlaget er lagt for framtidsrettet industriutvikling i Verdal og Nord-Trøndelag. Og NTE kan konsentrere seg om å utplassere vindmøllene når rammebetingelsene for slik produksjon kommer på plass.

 

Regjeringen jobber også med å utvikle et nytt industrikraftregime. Sentrale elementer her er kommersielle kraftavtaler og utvikling av konsortiumsmodeller for kraftkrevende industri. Et innkjøpskonsortium for kraft er utprøvd blant annet i Frankrike, og norsk industri er opptatt av at denne modellen også kan utprøves i Norge. Dette har Regjeringen nå gitt en positiv tilbakemelding på.

I revidert nasjonalbudsjett kom det også nye 70 mill til forskning på fornybar energi.

Det er nå all grunn til å si at regjeringa er i ferd med å levere.

 

Siste uke har vi igjen sett at urbane kretser tar til orde for at kraftkrevende industri må bygges ned for å redusere utslipp. Dette er et farlig anstøt mot distriktenes verdiskaping på eget råstoff.

Vi må møte dette med kløkt og konstruktive tiltak. Mulighetsstudien på ”Grønn industrikraft” som vi har utarbeidet i Trøndelag, må nå kobles på industrikraftavtalene slik at gjenvinning av energi blir en del av avtalene.                                                                        

 

Det siste fra olje- og energiministeren Åslaug Haga, om grønne sertifikater, er at hun understreker at forhandlingene med Sverige går videre, men at det er krevende.

Men dette haster det nå med å få på plass

Jeg ble betenkt da jeg i forrige uke hørte Sødra Cells direktør, Leif Brodin, som på skogtinget fortalte at Sødra hadde investert rundt 5 milliarder kroner på enøk i Sverige de siste åra. Ved sine norske fabrikker hadde de ikke gjennomført vesentlige enøk og klimatiltak. Årsaken var rammebetingelsene som i Sverige var så mye bedre enn de norske, og som gjorde det mulig for skogkonsernet å bruke penger på enøk og klimatiltak.

 

Hjemfall

Eiendomsretten til norsk vannkraft ser nå også ut til å bli sikret på offentlig hånd for all fremtid. Dette har vært en usikkerhet for kraftbransjen og kraftmarkedet, og for framtida til det norske velferdssamfunnet og distriktene ikke minst, som det var på høg tid å få avklart.

 

Statsminister Jens Stoltenberg offentliggjorde regjeringens prinsipielle standpunkt i saken her i Meråker ved Nustadfossen for knapt et år siden. Selv om opposisjon i Stortinget har bedt om at saken utsettes til etter sommerferien, er det vel ingen grunn til å frykte for at saken skal få et annet utfall  

 

Energinasjon Norge

Det er et økende behov for å se energipolitikken på land, mer i sammenheng med det som skjer på norsk sokkel. Dette ble spilt inn i siste kontaktmøte som Midt-Norge hadde med OED.

Vi fire fylkene i Norskehavsregion står klart på at sokkelen bør elektrifiseres fra land for å få ned CO2-utslippene. Men dette standpunkt blir et tveegga sverd dersom det skjer på en så primitiv måte som det ble gjort på Ormen Lange. Vindmøller offshore utløser også en slik problemstilling.

Dette vil nok oppleves som en politisering av petroleumssektoren og møte motstand fra oljeselskapene.

Trenden er at staten avpolitiserer petroleumssektoren gjennom sine verktøy som Gassnova og Gassco.

 

En forskrift til petroleumsloven som er under utarbeidelse, skal fastsette mandatene for disse selskapene og føringene her er foruroligende. Vi fire fylkene har påpekt dette i et møte med statssekretæren i OED og har fulgt opp dette med brev.  

Vi går en spennende tid i møte på olje og gass, Oljefeltet Viktoria, som det utenlandske oljeselskapet Total skal bygge ut, åpner klart mulighetene for ilandføring av gass til Ytre Namdal. Dette jobber vi nå intens med, samtidig som vi nå passer anledningen til å sette fornyet trykk på oljevernberedskapsoppbygging i området.

 

 

Kultur og Næring

I min tale i desembertinget viet jeg næringspolitikken og kulturbasert næring mye plass, det jeg sa da, ligger fast.

Men det skjer hele tida nye satsinger.

 

Store viktige grep utredes nå på Skogn, her tenkes det strategisk om fremtida. Det skal krediteres Norske Skog på Skogn stor ære at en tar tak i denne utfordringen, og tar i bruk den kompetansen som er bygd på tilsvarende omstillinger andre steder.

Det er slike prosesser som vitaliserer og gir regional utvikling og ringvirkning og innovasjon.

 

I Namdalen er det fortsatt stor spenning knyttet til drift av Applittforekomsten uten at noe er endelig avklart, men den har fått det til å bruse i Namdalen.  Det kan være bare forsmaken på ei ny æra for mineralutvinning i Namdalen.

I et slikt perspektiv vil vei, bane og energiforsyning bli en storsatsing, som i seg selv vil skape ringvirkninger til all næring i region.

 

Innen kulturbasert næring er muligheten bare tiltagende og fylkesrådet har fullt trykk i dette arbeidet. Blant annet er det kommet i gang et strategiarbeid sammen med Sør-Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune hvor en ser på mulighetene for kulturbasert næringsutvikling både i by og distrikt.

Denne strategien vil bli forelagt fylkestinget i løpet av neste år.

 

Vi har kommet vesentlig lengre med Rock City i Namsos. I forslag til St.meld nr 21 ”Samspill” er bl.a Rock City, som framtidig ressurssenter for rock viet stor plass, og dette vil sikre Rock City framtidige driftsmidler fra staten.

Videre er det en konstruktiv dialog med Kultur- og kirkedepartementet om driftsmidler for å etablere og drive Trønderrockmuseet i Namsos under Rock City Namsos, samtidig som en i september 2009 vil åpne det nasjonale Rockemuseet – Rockheim i Trondheim.

At hotellplanene på Namsos nå blir realisert, med betydelig støtte fra fylkeskommunen, passer inn som hånd i hanske i satsinga. Så nå er det all mulig grunn til å gratulere Namsos og Namdalen.

 

Vi står foran festival- og spellsesongen. Her er det gledelig at lokalsamfunn og kommuner som tidligere ikke har hatt et historisk spel å samles om – nå har utviklet nye spennende forestillinger hvor amatører og profesjonelle utvikler gode opplevelser. De nyeste på kartet i år er ”Namsens Auge i Grong” og ” Gruvspelet i Verran”.

 

Alle skal med.

Denne fylkestingsamlinga skal behandle kvalitetsmeldinga for videregående opplæring. Den peker på at mye er bra, men mye kan også bli bedre.

 

Alt for mange av dagens ungdommer avslutter før de har fullført videregående opplæring. Et slikt system skaper tapere. Et slikt system kan vi ikke være bekjente av. Satsinga ”Flere gjennom” som fylkestinget har vedtatt, er et virkemiddelt for å endre systemet innenfra og gi alle en god mulighet til å skape seg et godt liv

 

På oppdrag fra 7-8 fylkeskommuner har en gruppe forskere fulgt et helt årskull elever som startet videregående opplæring på Sør-Østlandet i 2001, i alt 10 000 elever. Prosjektet har gitt oss ny og viktig kunnskap om årsakene til at ungdommene velger seg bort fra utdanning, og hva det er i systemet som svikter. Sammen med flere fylker har vi i Nord-Trøndelag deltatt i et nasjonalt Frafalls-prosjekt, som også har bidratt til ny kunnskap om elevenes atferd og veivalg.

Denne kunnskapen legges til grunn når vi nå har tatt fatt på jobben med å tilrettelegge for at all ungdommen skal få et opplæringstilbud som er meningsfylt for dem og som de kan lykkes med.  Målet er at all ungdom skal forlate videregående opplæring med et dokument som viser hva de kan, som de kan være stolte av og som de kan bygge videre på i et arbeidsliv som stadig har behov for ny og bedre kompetanse.

 

Erfaringer viser at deler av elevmassen ikke makter kravene til opplæringsløpet som gir fagbrev og eller studiekompetanse innenfor et normalt utdanningsløp på 3 – 4 år. Nå børster vi derfor støvet av lærekandidatordningen – et planlagt utdanningsløp der man setter målene med utgangspunkt i elevens forutsettinger. Undersøkelser viser at det innenfor alle fag er behov for arbeidskraft uten fagbrev, men med kunnskaper og innsikt i deler av faget. Denne utdanningen kan derfor like snart gi jobb. Ikke som fagarbeider – men som spesialist på deler av faget. Frokostkokk i stedet for kokk, bilklargjører i stedet for bilmekanikker osv.

 

Vi setter nå fullt trykk på å få på plass denne ordingen i langt større omfang enn tidligere, i tett samarbeid med arbeidslivet.

I samarbeid med grunnskolen informeres aktuelle elever og foreldre om at muligheten finnes. Forskning viser at mellom 5 - 10 % av ungdomskullet har behov for å velge et slikt utdanningsløp. I dag er det under en halv prosent som velger dette.  Disse ungdommene har krav på, og skal få en tilrettelagt opplæring som de kan lykkes med.

 

Denne satsinga skal ikke være til hinder for at vi fortsetter arbeidet med å tilrettelegge for bedre læring og bedre resultat for alle andre elevgrupper.

 

Vi har ansvaret for videregående opplæring. Våre resultater er avhengige av den jobben som gjøres i grunnskolen og det samarbeidet vi kan få til rundt overgangen til videregående opplæring.

Forskning viser at graden av å ha lyktes i grunnskolen er den desidert viktigste faktor for å lykkes i videregående skole.

Gjennom KS utvikler vi nå en partnerskapsavtale med kommunesektoren og vi vil bidra til et nærere og tettere samarbeid for å heve kvaliteten og resultatene for nordtrønderske elever.

Sammen med KS, fylkesmannen og HINT vil vi sette fokus på lesing og leseforståelse som grunnlaget for bedre resultat for alle i alle fag.

 

Samferdselspolitikken.

I alle sammenhenger - om vi møter ungdommene i fylket - kommunene eller næringslivet - så er vei, jernbane, bredbånd eller mobiltelefondekning raskt på dagsorden. Gode kommunikasjoner er en avgjørende forutsetning for næringslivets konkurransekraft, og det er nødvendig for at ungdommen vil bosette seg i distriktene.

Å redusere avstandsulempene er det viktigste grep i distriktspolitikken.

 

Asfalt på alle fylkesveier innen 2020 er jeg overbevist er en viktig og riktig satsing. Tiden for en slik beslutning var egentlig overmoden.

 

Finansieringen av asfalteringsprogrammet er en utfordring, men fylkestinget ga gode føringer for det arbeidet i apriltinget. som vi nå jobber med.

 

Bekymringen nå er stamveiene.

 

Den besværlige rikdommen

Det er ikke penger vi mangler i dette landet for å bygge infrastruktur.

Dilemmaet er at norsk økonomi er på kokepunktet og den private investeringslysten bare øker, samtidig som vi mangler ledige hender og rommet for offentlige investeringer blir bare mindre og mindre.

 

I en slik situasjon haster det med å ta grep. Vi har rett og slett ikke en samfunnsøkonomisk modell som handterer den type økonomi vi nå fått. Handlingsregelen som regulerer bruk av oljepenger, regulerer ikke effektivt når pengene flyter fritt i privat sektor. Vi har ikke funnet en effektiv erstatter for utenlandsgjelda som en viktig regulerende faktor og som er det i de land vi gjerne sammenligner oss med. Vi er alene i verden med denne type overflodsproblem.

 

At Kåre Willoch peker på behovet for å trekke inn privat kjøpekraft kom ikke så overraskende. Mer overraskende er det at Victor Normann leverer den ene kronikken etter den andre med samme medisin. Da bør det ringe ei klokke for noen og enhver.

I de store byene burde mer av infrastrukturen finansieres med eiendomsskatt fra de store verdiene som samles der – det er en ufattelig verdistigning som skjer i bygningsmassen i byene, og som flommer ut som privat investeringslyst og tar rommet i norsk økonomi.

Vi burde finne løsninger som gjør at denne investeringslysten kanaliseres inn i vei- og baneutbygging.

Det er direkte uheldig for en balansert utvikling her i landet at Oslo ikke har innført eiendomsskatt.

 

Mange småbyer og distriktskommuner har sett seg nødt til å innføre eiendomsskatt, uten at offentlige investeringer der har utløst tilsvarende stor verdistigning.

Poenget er å gjøre seg mindre avhengig av investeringsmidler fra statskassa. Vi må i hvert fall søke å få slike modeller utredet. Konseptet til ”Norsk Bane” er en slik modell. Det må ikke av den grunn bli dyrere for den enkelte, og mindre solidarisk enn det er i dag.

Når vi ikke makter å styre kapitalen, må vi lokke kapitalen dit den trengs for å bygge dette landet harmonisk videre. Gjør vi ikke drastiske grep, blir det katastrofalt først og fremst for distriktene. En ting er sikkert, det er brei oppslutning om at det må tas grep som får fart på vei og baneutbygging.

 

Sett med en sosialdemokrats øyne er det viktigst at staskassa først og fremst konsentrerer seg om å utrede, fullt ut, alle kostnadene med kommunesektoren, omsorg, utdanning og helse.

 

Kampen om helsekronene

At en nå har en durabelig kamp om helsekronene i Norge, skyldes at en har hatt en kraftig skjevfordeling mellom regionene. Heldig vis får denne saken nå en vettug utgang.

Denne saken har avdekket at sykehusene trenger et regionpolitisk engasjement like mye som vi trenger at helseregionene fatter beslutninger som tar høyde for å oppfylle regionalpolitiske målsettinger.

Debatten om tilbudet til de fødende, er en slik sak, likedan ambulansetjenesten og akuttmottak.

Er det bekymring for at sikkerheten for fødende ved Sykehuset Namsos er for dårlig, ja da skal det jaggu være god tjeneste på Levanger for at det skal veie opp merrisikoen med den lange reisa. - Har en ekkel følelse av at argumentene er vikarierende.

Helse Midt-Norge er regionens desidert største konsern, heleid av staten. Det tilligger en slik virksomhet å ta et breiere samfunnsansvar enn å forholde seg til oss innbyggere når vi kommer skrantende inn gjennom sykehusdøra.

 

Det ligger formidable utviklingsmuligheter for forsknings- og innovasjonsmiljøene i region og for næringslivet ellers. Men da må staten etablere seg med en sunn økonomi i helseregionene.

I dag er det Helse Øst som tildeles det meste av forskningsmidlene, mens de andre regionene tildeles smuler. Her har vi og en jobb å gjøre i etterkant av Magnussen utvalget.

 

Brytningstid

Brytningstid er ikke et begrep en skal holde seg med uten å ha tenkt seg om. Og tas gjerne frem når historia skal skrives.

 

Men begrepet dukket opp for meg, under arbeidet med den her talen.

 

Forfatteren Roy Jacobsen, beskriver bl.a i boka ”Seierherrene” forvandlingen av landet vårt fra et desentralisert, relativt fattig agrarsamfunn, til et moderne høyteknologisk samfunn.

For snart 20 år siden beskriver han denne rivende utviklinga som skjedde i løpet av to-tre generasjoner. Intet annet land tok dette kvantespranget så hurtig, sier Roy Jacobsen, og legger til, så overraskende fredelige forandringer. Derfor var ikke by og land, hand i hand, bare et slagord. Det beskrev folket vårt – sånn var vi. Folket forstod, at det som skjedde, var forutsetningen for den storstilte utbyggingen og utviklingen av velferdsstaten Norge.

 

Jeg tillater meg å nevne, at i bresjen for denne utviklinga, og politikkutviklingen, stod arbeiderbevegelsen.

Spørsmålet jeg nå vil stille. Er det annerledes i dag?

 

Nye teknologiske kvantesprang er vunnet og oljerikdommen har gjort oss søkkrike. Men hva med by og land, hand i hand?

 

Vi hadde sterke liberalistiske trender, mest markant på 80 tallet, hvor både marked og politikk dyrket en annen utvikling. Vi så det i folks oppfatning av distrikt og bygdenæringene.

Byen og sentra var håpet, distrikt og bygd var en sinke for utviklinga.

 

 

De siste åra – la meg si de siste 5-10 åra – ser det ut som andre trender igjen er i ferd med å vokse i styrke.

 

Folk vil ”leve” i fritidsboliger i vakre omgivelser, i levende bygder med velpleidd kulturlandskap i stadig økende grad.

Undersøkelser viser at villighet til å betale for bygdenæringene og den samfunnsoppgave de har, er tiltagende.

 

Flere unge snakker godt om et distriktsfylke som vårt. Politikken fra Oslo er varmere for oss i Nord-Trøndelag igjen. Framtidstroa er stigende.

 

Jeg ser for meg et bilde:

Distrikts-Norge ser på naturressursene som en levevei og et eksistensgrunnlag på egne verdier og premisser - Bysamfunnene ser på distriktene som eksotiske steder med unike opplevelser og rekreasjonsmuligheter, forutsatt at distriktsbefolkningen friserer og steller og utgjør en ønsket ”møblering”

 

I dette bilde ser jeg mange fellesinteresser mellom bybefolkning og distriktsbefolkning. Er det vi politikerne, offentlig forvaltning og media som skaper en oppfatning om at det er store motsetningsforhold?

Mangler vi kunnskap? Mangler det analyser og informasjon om hvordan ting henger sammen?

Det samarbeidet vi har etablert med utgangspunkt i de distriktsbaserte næringene i Trøndelag er fri for politisk spenning mellom Nord- og Sør-Trøndelag. Skogsatsinga, Tenkeloft trøndersk landbruk, bondens marked, marin strategi og OI, trøndersk mat og drikke, er alle eksempler på vellykkede satsinger som har stor oppslutning i hele Trøndelag. Et godt stykke på veg gjelder det også satsinger med utgangspunkt i Olavsarven.

 

Det er fristende å trekke den konklusjon at samarbeidet i Trøndelag lykkes best på områder hvor likevekten er størst. En naturlig forlengelse av dette blir derfor enda sterkere satsing på disse områdene, og en søking etter andre områder hvor tilsvarende likevekt kan legges i bunnen.

 

Byen – og byene – vil fortsatt vokse, men hvis vi ønsker at våre etterkommere skal få oppleve det Trøndelag vi kjenner i dag, må vi også ha betydelig oppmerksomhet rettet mot de naturressursbaserte næringene. Det betyr slett ikke at ”bynæringene” og kunnskapsbehovet skal ignoreres – men kanskje skal vi balansere innsatsen på en annen måte.

 

Norge sprekker, sa Dagbladkommentator John Olav Egeland for ei tid tilbake. Det er tale om dype kulturkonflikter og om maktforskyving i retning av urbane verdier, der vi aner tilbakekomsten av et aristokratisk samfunnssyn som uttrykker elitens følelse av å være moralsk og kunnskapsmessig overlegen. 

 

Det er definitivt ikke et slikt samfunn vi skal utvikle i Trøndelag. Hverdagskontakten på kryss og tvers i Trøndelag i oppfølgingen av felles fylkesplan og samhandlingsprogrammet er den beste motvekt. Dette alene berettiger et overbyggende Trøndelagssamarbeidet. Vi burde ikke bruke en dag mer på å diskutere om vi skal samarbeide bredt i Trøndelag, men hvordan.

 

Inntektsfordeling

For å øke forståelsen og samhandlinga, må en avlive noen myter og oppfatninger. En må imøtegå påstander om at det foregår en forfordeling til distriktene på bekostning av byene gjennom inntekstsystemet for kommunene, landbruksoppgjøret. Her mangler rett og slett kunnskap om realitetene

 

Sannheten er at staten gir Bærum ca. 6000 kr mer pr innbygger i frie inntekter enn til Verdal og Nærøy kommune, til å utføre den samme velferdsproduksjon for sine innbyggere. De knapt 110.000 innbyggerne i Bærum kommune får til sammen nærmere 650 mill kr mer enn tilsvarende antall innbyggere bosatt i kommuner som Verdal og Nærøy ville fått!

 

Når omleggingen av inntektssystemet gir oss 129.000 nordtrønderne en pluss på 163.000, så heves røstene. Byfolket betaler for festen i distriktene hevdes det. Dette er mildt sagt tøv!

Så har vi i samme gata debatten om landbruksoverføringene som legges på folks skuldre.

Etter min mening, selvsagt ingen byrde, men riksmedia fremstiller det slik. Det Nord-Trøndelag får i jordbruksstøtte - både til matproduksjon og til de mange andre funksjoner som landbruket er tillagt - er ikke stort mer enn det rike kommuner som Bærum får i meroverføring gjennom nåværende inntektssystem.

Folk vil forstå dette – det føler jeg meg sikker på.

Med ståsted Nord-Trøndelag er det nå grunn til å være fornøyd med regjeringas levering på mange områder.

Jeg har vært innom kommuneøkonomi, landbruksoppgjør, energipolitikk og kultur. I dag ble vi kjent med at de retter opp skjevhetene innenfor helseregionene, og vi får kompensert økte drivstoffutgifter for kollektivtrafikken.  Det går den rette vegen.

 

Roy Jacobsen har fortsatt rett: Vårt samfunn endrer seg og vi omstiller oss i de spor som han beskriver. Om vi tar kunnskap og analyse om sammenhengene, vil tilliten mellom by og land fortsatt seire. Avhengigheten er her – ny tid vil vinnes med by og land, hand i hand. De politikere som prøver å slå kiler inn i denne viktige forståelsen - de tror jeg blir igjen på perrongen når folket feier inn i nye tider.

 

Og feier inn i nye tider gjør Meråker med. Her er grasrotengasjementet ei reell drivkraft. Noen fikk en ide – ”Tour de Trøndelag”.

Meråker Aktivitet jobber med å få verdenseliten opp til Kirkebyfjellet på sommerskirenn søndag 29. juli med jaktstart i rulleskiløypa dagen derpå. Tempoet i saken tar nesten pusten fra oss som bare skal forholde oss til pengesøknaden som nettopp dukket opp. Men kjenner jeg Meråkerbyggene rett, så kan det bli skirenn!