Fylkestinget

Nord-Trøndelag fylkeskommune

SAKSPROTOKOLL

Sak nr. 63/2005

Strategi for bredbånd til alle innen år 2007

Behandlet/behandles av		Møtested	Møtedato	Sak nr.
Fylkesrådet i Nord-Trøndelag		Fylkets Hus, Steinkjer	20.09.2005	140/2005
Fylkestinget		Røros	13.10.2005	63/2005
Saksbehandler:	Unni Storstad
Arkivsak:	2003/02813
Arkivkode:	036.T31

Fylkestingets vedtak, fattet i plenum 13.10.2005:

1. Fylkestinget har i sak 71/2004 gitt klare målsettinger om at alle bedrifter og husholdninger i Nord-Trøndelag skal ha tilgang til bredbånd, senest innen 2007. Offentlige myndigheter må samhandle med hverandre og med markedsaktørene for å sikre bredbånd til de som ikke nås av den markedsstyrte utbyggingen.

2. Fylkestinget forventer at Moderninseringsdepartementet bidrar med statlig bistand for å nå målet fra Stortinget om tilnærmet 100% bredbåndsdekning innen 2007

3. Kommunene har i samarbeid med lokale lag og foreninger en viktig rolle i mobilisering i egen kommune, spesielt med sikte på å synliggjøre et økonomisk fundament (marked, tilskuddsmuligheter) knyttet til ønskede utbygginger.
   
   
4. Fylkeskommunen skal også ha en aktiv rolle i dette arbeidet, bl.a. gjennom Regionalt Utviklingsprogram for å bidra i finansiering av bredbåndsutbygging i områder der det ikke finnes markedsmessig grunnlag for slik utbygging.

----------

Saksbehandling/Saksgang

Fylkesrådets innstilling til vedtak:

1. Fylkestinget forventer at Moderniseringsdepartementet innfrir sine løfter om statlig bistand for å nå sitt mål om 100 % bredbåndsdekning i løpet av 2006.
   
   
2. Kommunene har i samarbeid med lokale lag og foreninger en viktig rolle i mobilisering i egen kommune, spesielt med sikte på å synliggjøre et økonomisk fundament (marked, tilskuddsmuligheter) knyttet til ønskede utbygginger.
   
   
3. Fylkeskommunen vil gjennom Regionalt Utviklingsprogram kunne bidra i finansiering av bredbåndsutbygging i områder der det ikke fines markedsmessig grunnlag for slik utbygging.

Protokoll fra fylkestingets behandling i samling 11. – 13. oktober 2005

Nytt trykt vedlegg, utsendt til medlemmene 28.09.2005:
Notat datert 16.02.2005: Utbygging av bredbåndsnett til fylkeskommunale virksomheter og utvikling av samarbeidsnettverk mellom lokale aktører på bredbåndsmarkedet.

Saken ble behandlet i komite for samferdsel, næring og miljø 11.10.2005.

Saksordfører: Sturla Sørgaard.

Komitebehandling 11.10.2005:

Saksordfører Sturla Sørgaard la fram saken.

FORSLAG:

Lise Andersen på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet - Endringsforslag:

1. Fylkestinget forventer at Moderninseringsdepartementet bidrar med statlig bistand for å nå målet fra Stortinget om tilnærmet 100% bredbåndsdekning innen 2007.

2. Som innstillingen fra fylkesrådet.

3. (Nytt pkt.) Fylkestinget vil gjennom Regionalt Utviklingsprogram bidra til stimulering og økonomiske bidrag ovenfor offentlige institusjoner til å ta i bruk bredbånd for å styrke det markedsmessige grunnlaget for en raskere utbygging og sterkere konkurranse for tilbydere av bredbånd.

4. Som pkt. 3 i fylkesrådets innstilling.

Sturla Sørgaard på vegne av Senterpartiet og Arbeiderpartiet - Endringsforslag:

1. Fylkestinget har i sak 71/2004 gitt klare målsettinger om at alle bedrifter og husholdninger i Nord-Trøndelag skal ha tilgang til bredbånd, senest innen 2007. Offentlige myndigheter må samhandle med hverandre og med markedsaktørene for å sikre bredbånd til de som ikke nås av den markedsstyrte utbyggingen.

3. Kommunene har i samarbeid med lokale lag og foreninger en viktig rolle i mobilisering i egen kommune, spesielt med sikte på å synliggjøre et økonomisk fundament (marked, tilskuddsmuligheter) knyttet til ønskede utbygginger.
   
   
4. Fylkeskommunen skal også ha en aktiv rolle i dette arbeidet, bl.a. gjennom Regionalt Utviklingsprogram for å bidra i finansiering av bredbåndsutbygging i områder der det ikke finnes markedsmessig grunnlag for slik utbygging.
   
   Samt Fremskrittspartiets og Høyres endringsforslag, pkt 1, som pkt 2.

VOTERING:

Fylkesrådets innstilling falt idet ingen stemmer ble avgitt for innstillingen.

Ved alternativ votering mellom fellesforslaget fra Senterpartiet og Arbeiderpartiet og fellesforslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet, ble fellesforslag fra SP og AP vedtatt med 7 stemmer, mot 2 stemmer for Høyre og Frps forslag.

INNSTILLING TIL VEDTAK FRA KOMITEEN:

1. Fylkestinget har i sak 71/2004 gitt klare målsettinger om at alle bedrifter og husholdninger i Nord-Trøndelag skal ha tilgang til bredbånd, senest innen 2007. Offentlige myndigheter må samhandle med hverandre og med markedsaktørene for å sikre bredbånd til de som ikke nås av den markedsstyrte utbyggingen.

2. Fylkestinget forventer at Moderninseringsdepartementet bidrar med statlig bistand for å nå målet fra Stortinget om tilnærmet 100% bredbåndsdekning innen 2007

3. Kommunene har i samarbeid med lokale lag og foreninger en viktig rolle i mobilisering i egen kommune, spesielt med sikte på å synliggjøre et økonomisk fundament (marked, tilskuddsmuligheter) knyttet til ønskede utbygginger.
   
   
4. Fylkeskommunen skal også ha en aktiv rolle i dette arbeidet, bl.a. gjennom Regionalt Utviklingsprogram for å bidra i finansiering av bredbåndsutbygging i områder der det ikke finnes markedsmessig grunnlag for slik utbygging.
   
   

Fylkestingets behandling i plenum 13.10.2005:

Saksordføreren, Sturla Sørgaard, la fram komiteinnstillingen.

Følgende hadde innlegg:
Lise Andersen (H), Sturla Sørgaard (Ap), Borgny Kjølstad Grande (Sp), fylkesråd Susanne Bratli, Joar Olav Grøtting (H).

VOTERING:

Innstillingen ble enstemmig vedtatt.

Endelig vedtak er gjengitt fremst i saken.

----------

Fylkesrådets vurdering:

For å sikre bosetting og verdiskaping i distriktene vil det være viktig å sikre alle nordtrøndere tilgang til bredbånd. Ungdomskonferansen har også gitt oss tydelige signaler på at det er et sterkt ønske fra ungdommene å få bredbånd.

I arbeidet med denne saken har vi gjennomført seminarer med de to store bredbåndsaktørene i fylket, NTE Bredbånd og Telenor. Seminarene viste at markedet sannsynligvis vil sørge for at over 80% avnordtrønderne vil få tilgang til bredbånd i løpet av 2006, hovedsakelig gjennom ADSL løsninger. Utfordringen vil være hvordan vi skal bidra til at de resterende 20% også får tilbud. Denne saken er et forslag til strategitenking på hvordan vi skal bidra til å løse denne utfordringen.

Selv om regjeringa har en målsetting om bredbånd til alle i løpet av 2006 har vi ingen kjennskap til hvilke virkemidler som er tenkt brukt. Derfor vil det være viktig å utfordre statlige myndigheter for å finne ut hva deres bidrag vil være. Fylkesrådet mener fylkeskommunen bør kunne spille en viktig rolle på vegne av staten og vil foreslå dette for departementet.

I påvente av svar fra statlige myndigheter mener fylkesrådet at det bør innarbeides virkemidler i regionalt utviklingsprogram for å bidra til bredbåndsutbygging i områder det ikke er markedsmessig grunnlag for utbygging. Dette både som en ”reserveløsning”, men også som et supplement til evt statlige virkemidler.

For at de som ønsker tilgang til bredbånd skal få det, er vi helt avhengige av at innbyggere, lokale lag og foreninger og kommunene tar et ansvar for å synliggjøre behov og ønsker. De bør også bidra til å synliggjøre et økonomisk fundament for de enkelte utbyggingene. Uten at staten går inn og tar et overordnet ansvar vil vi være avhengige av dugnadsånd og spleiselag for å nå fylkestingets målsetting om at alle i fylket skal ha tilgang på bredbånd innen utgangen av 2007.

Når det gjelder næringslivets behov vil det være muligheter for finansiering fra Kompensasjonsmidlene for bortfallet av differensiert arbeidsgiveravgift. Satsing på bredbånd er et av tiltakene i handlingsplanen og for 2005 ble det satt av kr 1,5 mill til dette formålet.

Steinkjer, 20. september 2005

Alf Daniel Moen fylkesrådsleder (sign.)

Susanne Bratli fylkesråd for samferdsel, næring og miljø (sign.)

Saksutredning for fylkesrådet

Utrykte vedlegg:

· Fylkesrådsnotat 2003/02813-50 US: ” Utbygging av bredbåndsnett til fylkeskommunale virksomheter og utvikling av samarbeidsnettverk mellom lokale aktører på bredbåndsmarkedet.”

Innledning:

Fylkestinget har tidligere uttrykt en målsetning om at alle innbyggere og bedrifter i Nord-Trøndelag skal ha tilgang til bredbånd innen utgangen av 2007. Senere har Moderniseringsdepartementet satt en nasjonal frist for 100 % dekning til utgangen av 2006.

Denne er en oppfølging av sak 71/2004 om Samhandlingsprogrammet for 2005 og 4-årig handlingsprogram som sier følgende:

”BREDBÅND TIL ALLE I NORD-TRØNDELAG

I. Det lages en konkret plan for hvordan målet om dekning til alle innen 2007 kan nås. En slik handlingsplan bør blant annet inneholde følgende:

· En klar framdriftsplan

· Finansieringskilder, lokalt, regionalt og nasjonalt

· Beskrivelse av koordineringsgrep mellom offentlige aktører

· Strategi for hvordan ”vekslingen” mellom den markedsstyrte delen av utbyggingen og den samfunnsstyrte delen av utbyggingen skal skje, slik at målet nås på en så kostnadseffektiv måte som mulig

· Prioritering av konkrete utbyggingstiltak

II. Fylkesrådet utformer forslag til handlingsplan, i samhandling med blant annet KS, og det regionale partnerskapet forøvrig. Gjennomføringen kan gjøres til en del av de årlige RUP-planene (fylkesplanens handlingsprogram).”

Saksutredning:

Fylkeskommunen har gjennom kjøp og bygging av bredbånds infrastruktur til egne driftsformål, bidratt til en utvikling av markedet i fylket.

At flere leverandører er kommet på banen har også hatt vesentlig påvirkning på pris og tilbud til private og næringsliv.

Ny teknologi gjør det mulig å utnytte eksisterende infrastruktur til helt andre hastigheter enn tidligere antatt. Dette betyr at behovet for utskifting kan skyves atskillig flere år ut i tid enn det som tidligere har vært signalisert i bredbåndsdebatten.

Telenor vil i desember 2005 kunne tilby ADSL til 82,4 % av husstandene i Nord-Trøndelag. Disse sentralene er utbygd av markedsaktørene alene, mange steder med bidrag i form av økonomi og garantier fra aktuelle kommuner.

Ved årsskiftet 2005/ 2006 vil 230 telefonsentraler ikke være utbygd i Nord-Trøndelag. Av disse vil ca. 100 bli utbygd i løpet av 2006 hovedsakelig med utgangspunkt i lokale initiativ. For de gjenværende 130 sentralene foreligger det ingen utbyggingsplaner.

NTE Bredbånd har hittil stort sett bygd ut bredbånd til husstander og næringsliv i områder der de konkurrerer med Telenor. Vi sitter derfor ikke med opplysninger om at deres utbygging vil bidra til større dekning i fylket. Likevel er det positivt at NTE Bredbånd etablerer seg som en stor aktør i markedet i Nord-Trøndelag, og på denne måten skaper konkurranse med en kraftigere og mer framtidsrettet løsning enn det som foreløpig eksisterer.

Det finnes en del mindre aktører som også har bygd ut områder i Nord-Trøndelag. Kabel-TV-selskapene i Verdal og Stjørdal har i flere år tilbudt bredbånd til innbyggerne i sine respektive kommuner. Dette er også en viktig årsak til at disse kommunene ligger på topp i Nord-Trøndelag når det gjelder dekning av bredbåndsabonnement.

Avstand til sentral er en betydelig mindre begrensning enn tidligere. De aller fleste av 2-3 % som i dag ikke kan få tilgang til ADSL, vil kunne få tilbud i løpet av nærmeste framtid, dog med noe mindre maksimumshastighet enn andre abonnenter.

I dag har ikke mer enn hver fjerde husstand som har tilgang til bredbånd tatt dette i bruk. Dette betyr at det er mange som enda ikke har funnet de tjenestene som nås gjennom nettet er attraktive nok til at de vil ta dem i bruk. Her har det offentlige en viktig oppgave med å bidra til at nettet fylles med attraktive og etterspurte tjenester.

Dersom de minste sentralene skal bli utbygd, kreves det at det iverksettes tiltak av andre enn markedsaktørene alene. For å nå det nasjonale målet om at alle skal ha tilgang til bredbånd, må andre aktører inn i bildet når markedet ikke kan strekke seg lenger. Når de foreskrevne strategier for bredbåndsutbygging ikke strekker til, bør det kunne forventes statlige bidrag. Dette styrkes av Moderniseringsdepartementets mål om 100 % bredbåndsdekning innen utgangen av 2006, og vilje til å benytte statlige midler for å nå dette målet.

Kommunene har i stor grad bidratt i den utbyggingen som allerede er gjennomført i form av støtte og garantier. Med de budsjetter som de i dag opererer med er det ikke å forvente vesentlige økonomiske bidrag fra dem. Grendelag, lokale organisasjoner etc. vil kunne bidra med mobilisering og innsalg av løsninger der utbygging kan være aktuelt, for på denne måten å legge et visst markedsmessig fundament. Markedsaktørene signaliserer at aktive lokalmiljø er den viktigste drivkraften i den gjenstående utbyggingen.

For at det offentlige skal kunne bidra med økonomiske virkemidler, må sentraler og områder som ikke vil bli utbygd av markedsaktører identifiseres. Det må også gjøres et arbeid for å kostnadsberegne utbygging pr. sentral, før det kan søkes finansiering til utbyggingen.

Partnerskap mellom offentlige aktører, utbygger og brukere vil gjøre det mulig å finansiere ellers ulønnsomme prosjekter.

Det er ikke mulig å få fram et eksakt tall på hvor store investeringstilskudd som er nødvendige for å bygge ut de gjenstående sentralene. Med alle mulige forbehold kan det allikevel anslås at det kan dreie seg om beløp på rundt kr 10 millioner.

En rekke bedrifter og organisasjoner har behov for hastigheter som langt overstiger det ADSL kan gi. I motsetning til ADSL som stort sett har like priser over hele landet, prises større båndbredde etter prissoner. På bakgrunn av dette vil brukermiljø i store deler av Nord-Trøndelag måtte slite med høye leiepriser på bredbånd noe som igjen svekker deres konkurranseevne i forhold til næringsliv i mer sentrale strøk. En mulig strategi er at sentrale myndigheter bidrar i finansiering og utbygging av bredbåndsløsninger til bedrifter for å kompensere for slike ulemper.

Fylkeskommunens handlingsrom lages gjennom prioritering av midler til regionalt utviklingsprogram under budsjettprosessen, som avsluttes med fylkestingets behandling av budsjettet i desember. I tillegg sitter fylkeskommunen sentralt i forbindelse med disponering av kompensasjonsmidler for økt arbeidsgiveravgift. I bruken av disse midlene vil næringslivets behov bli prioritert.