Fylkestinget
Møteprotokoll
Møtedato: 27.
april 2004
Møtested: Olav
Duun videregående skole, Namsos
Møteleder: Fylkesordfører
Erik Bartnes
Sakene nr: 19/2004
– 28/2004
Interpellasjoner
|
Sak nr. |
Arkivsak nr. |
Sakstittel |
Side |
----------
FYLKESTINGETS MØTE
27. APRIL 2004
Den 27. april 2004 kl 11.00 holdt Nord-Trøndelag fylkesting møte på Olav Duun videregående skole, Namsos, under ledelse av fylkesordfører Erik Bartnes.
Mai-Britt Wagnild fra Selbu, årets
Lucie på Steinvikholm Slott (opera Olav Engelbrektsson) åpnet fylkestinget med
framføring av "Lucies sang" og "Solveigs sang".
Fylkesordføreren overrakte deretter Wagnild blomster.
Fylkesordføreren ønsket velkommen til fylkesting og ga deretter ordet til ordfører Kåre Aalberg, som ønsket fylkestinget velkommen til Namsos.
Rektor Joar Grande ønsket deretter fylkestinget velkommen til skolen.
Fylksordføreren viste til innkalling av representantene ved brev av
1. april 2004 og til annonse i avisene. Ingen hadde merknader til innkallinga.
Fylkesordføreren foretok navneopprop. Følgende medlemmer møtte:
|
DET NORSKE ARBEIDERPARTI 1.
Arild Grande 2.
Åse Marie Hagen 3.
Ketil Lindseth 4.
Laura Sve Øie 5.
Tormod Haugan 6.
Arnstein Johnsen 1) 7.
Endre Lysø 8.
Bjørn Iversen 9.
Ingvild Kjerkol 10.
Gunnar Solum 2) 11.
Skjalg Åkerøy 12.
Ragnhild Sivertsen FREMSKRITTSPARTIET 1. Robert Eriksson 2. Ståle Busch 3.
Endre Skjervø HØYRE 1.
Tor Erik Jensen 3) 2.
Andreas Jenssen Hjelmstad 4) 3.
Joar Olav Grøtting |
KRISTELIG FOLKEPARTI 1.
Johan Dahle Fossan 2. Helena Hovstein Kruken 5) SENTERPARTIET 1.
Borgny Kjølstad Grande 2.
Bjørn Arild Gram 3.
Vigdis Hjulstad Belbo 4.
Jostein Grande 5.
Erik Bartnes 6.
Anne Irene Myhr 7.
Oddvar Vigdenes 8.
Liv Darell SOSIALISTISK VENSTREPARTI 1.
Per Morten Teigen 2. Runbjørg
Bremset Hansen 3.
Inge Staldvik 4.
Marthe Hammer 5.
Tone Sofie Aglen VENSTRE 1.
Ivar Grindvik 2.
Brita Steig |
|
|
FYLKESRÅDET: 1.
Alf Daniel Moen, fylkesrådsleder 2.
Einar Strøm, fylkesråd for økonomi, plan og regional utvikling 3.
Trude Marian Nøst, fylkesråd for utdanning, kultur og helse 4.
Susanne Bratli, fylkesråd for samferdsel, næring og miljø |
|
|
Innvilgede
permisjoner:
1) Sturla Sørgaard var innvilga
permisjon. 3. vararepr. på Aps fylkestingsliste, Arnstein Johnsen, møtte.
2) Sara Kveli var innvilga permisjon,
7. vararepr. på Aps fylkestingsliste, Gunnar Solum, møtte.
3) Gunnar Viken var innvilga
permisjon. 1. vararepr. på Hs fylkestingsliste, Tor Erik Jensen, møtte.
4) Lise Andersen var innvilga
permisjon. 3. vararepr. på Hs fylkestingsliste, Andreas Jenssen Hjelmstad,
møtte.
5) Karin Dybvad Storflor var
innvilga permisjon. 1. vararepr. på KrFs fylkestingsliste, Helena Hovstein
Kruken, møtte.
Ingen hadde merknader til de møtende representanter eller gitte permisjoner.
Fylkestinget var fulltallig med 35 representanter, og fylkesordføreren erklærte fylkestinget for lovlig satt.
Repr. Liv Darell og Endre Lysø ble valgt til å underskrive protokollen sammen med fylkesordføreren.
Fylkesordføreren viste til utsendt sakliste. Fylkesordføreren ba om fylkestingets godkjenning for å ta opp to nye saker, som ville bli satt på saklista som:
Sak nr. 27/2004 – Konsesjonsspørsmål i forbindelse med NTEs oppkjøp av statskraftandelene i Kraftverkene i Øvre Namsen (KØN) og Linnvasselv kraftlag (LKL) – Behandlingsmåten –og
Sak nr. 28/2004 – Jekta Pauline - fylkeskommunal garanti for lån i forbindelse med utbedring av tæringsskader på jekta.
Fylkesordføreren opplyste at sak 27/2004 ville bli behandlet først, deretter ville sakene bli behandla i nummerorden jf. saklista.
Fylkestinget godkjente saklista og den skisserte behandlingsrekkefølge.
Fylkesordføreren ga en del praktiske orienteringer.
--------
- Repr.
Brita Steig (V) var innvilga permisjon og fratrådte kl 15.30.
4. vararepresentant på Venstres fylkestingsliste, Øystein Mørkved, var
innkalt og møtte.
- Repr. Ketil Lindseth (Ap), Per Morten Teigen (SV) og Tone Sofie Aglen (SV) var innvilga permisjon og fratrådte kl 17.20. Ingen vararepresentanter var innkalt.
- Repr. Vigdis Hjulstad Belbo (Sp) var innvilga permisjon og fratrådte kl 17.45. Vararepresentant var ikke innkalt.
- Repr. Gunnar Solum var innvilga permisjon og fratrådte kl 18.15. Vararepresentant var ikke innkalt.
--------
Før møtet ble satt etter lunsjpausen, foretok fylkeordføreren åpning av Kulturnett Trøndelag.
Møtet ble deretter satt igjen, og spørretimen ble avviklet umiddelbart etter møtestart.
De innkomne interpellasjoner ble behandlet til slutt i
møtet. Interpellasjon fra Per Morten Teigen (SV) ble utsatt til neste
fylkesting, da interpellanten fratrådte før interpellasjonsdebatten startet.
--------
Fylkesordføreren antydet at fylkestinget som i møteplana var oppsatt til 28.09.2004, kunne bli flyttet til 21.10.2004, men at formelt vedtak om dette eventuelt måtte bli fattet på neste fylkesting.
Spørretime:
Spørretimen ble ledet av fylkesvaraordfører Åse Marie Hagen.
Fylkesrådene og kontrollutvalgets leder, Inge Staldvik, var plassert ved styrebordet i tillegg til fylkesordfører, fylkesvaraordfører og sekretariat.
Hovedspørsmål:
·
Repr. Runbjørg Bremset Hansen (SV) om fylkestingets
rolle/innspill til Distriktskommisjonen.
Fylkesrådsleder Alf Daniel Moen svarte.
·
Repr. Johan Fossan (KrF) om Rostad
Ungdomsheim/fylkeskommunens ansvar mht. undervisning.
Fylkesrådsleder Alf Daniel Moen svarte.
Fossan stilte tilleggsspørsmål, som fylkesrådslederen svarte på.
·
Repr. Borgny Kjølstad Grande (Sp) om fylkesrådets
engasjement i jordbruksoppgjøret.
Fylkesrådsleder Alf Daniel Moen svarte.
·
Repr. Ketil Lindseth (Ap) om program for
kvalitetsmålinger i videregående skoler i Nord-Trøndelag.
Fylkesråd Trude Marian Nøst svarte.
Lindseth stilte tilleggsspørsmål, som fylkesråden svarte på.
·
Repr. Tone Sofie Aglen (SV) om prosjektet Sør-Samisk
Kultursenter på Snåsa.
Fylkesråd Trude Marian Nøst svarte.
·
Robert Eriksson (Frp) om regionalt golfanlegg i Verdal.
Fylkesråd Trude Marian Nøst svarte.
Eriksson stilte tilleggsspørsmål som fylkesråden svarte på.
Spørretimen ble avsluttet etter 25 minutter.
Til behandling:
Sak nr. 19/2004 Arkivsak: 2001/05415
Stortingsmelding nr
24 (2003-2004) Nasjonal Transportplan 2006 - 2015
Fylkesrådets
innstilling til vedtak:
Nord-Trøndelag fylkesting har følgende merknader til Stortingsmelding nr.24 (2003-2004) Nasjonal Transportplan 2006-2015 :
Overordnede føringer
Det at meldinga legger særlig vekt på sikkerhet og fremkommelighet for næringslivets transporter er helt i tråd med fylkestingets prioriteringer.
Økonomiske rammer
De økonomiske rammene for Nasjonal Transportplan (NTP) 2006-2015 er utilstrekkelige for å oppnå målene som settes i planen. Totalrammen for planen må derfor økes betraktelig.
Jernbane
For å løse utfordringen knyttet til jernbanenettet på en bedre måte enn det NTP gjør, må ramma til investering i jernbane økes med 700 millioner kroner mer årlig enn foreslått.
Vi er tilfredse med at jernbanen ser ut til å få et løft i regionen vår. Gevingåsen tunnel og fjernstyring på hele Nordlandsbanen er viktige tiltak i første del av planperioden. Neste steg for forbedring av banen vil være Forbordsfjellet tunnel og dobbeltspor Trondheim-Stjørdal. Realisering av Forbordsfjellet tunnel gjør det mulig å etablere en mer trafikksikker E6 på samme strekning.
For å opprettholde og utvikle Meråkerbanen som en del av Atlantbanan er det avgjørende at akseltrykket økes til 22,5 tonn.
Stamveger
Det at rammene på
stamveger er økt betraktelig på bekostning av øvrige riksveger, kan vi ikke
akseptere. NTP skal være en transportplan for hele landet. Derfor er det ikke akseptabelt
at en stor del av investeringene på stamveger kommer i østlandsområdet.
I Trøndelag har vi store utfordringer på stamvegnettet som må løses, både for å bedre sikkerheten og for å imøtekomme næringslivets behov.
Vi vil også påpeke at det er viktig for trafikksikkerheten at det stilles betydelige midler til rådighet til mindre tiltak på stamvegnettet.
Fylkestinget i Nord-Trøndelag er opptatt av at planprosessen for ny Nes bru på E6 i Grong kommer i gang snarest mulig. Dette for å avgjøre trasevalg og for å bestemme kostandene. Det er ikke holdbart med enveiskjørt bru på E6.
Øvrige riksveger
Rammene til investeringer på øvrige riksveger er for små.. For Nord-Trøndelag er det en sterk reduksjon i forhold til inneværende planperiode. I tillegg er en stor del av ramma bundet opp til Namdalsprosjektet. Det må også settes av nødvendige midler til trafikksikkerhetstiltak, gang- og sykkelveger og lignende.
Fylkestinget i Nord-Trøndelag mener at rammene må økes med min. 10 millioner pr. år. Dette vil sikre en utbygging av RV769 Lænn-Sørenget som er kostnadsberegnet til 65 mill. kroner.
Bru til Jøa er en viktig sak for innbyggerne i Fosnes kommune. Dette er et ferjeavløsningsprosjekt og må finansieres utafor riksvegramma.
Godstransport
Overføring av gods fra veg til bane og båt er et vedtatt mål for transportpolitikken. For å oppnå dette må det utvikles en klarere strategi. Den økonomiske satsinga må økes betydelig og avgiftsprofil og sikkerhetskrav må innrettes slik at tog og båt kan konkurrere med vegtransport.
Trafikksikkerhet
Det er positivt at NTP følger opp 0-visjonen. For å redusere ulykkene i vegtrafikken må det til en mer helhetlig satsing enn i dag fra flere involverte etater. Derfor må samordninga av trafikksikkerhetsarbeidet styrkes ytterligere.
I fylkene er det fylkeskommunen som har dette ansvaret gjennom Vegtrafikklovens §40A. Vi mener at fylkeskommunen fortsatt skal ha denne rollen. Vi har gode erfaringer med organisering med eget Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU).
PROTOKOLL
Brev fra Leksvik kommune datert 15.04.2004 var utsendt til representantene.
Saka ble komitebehandlet 20.04.2004.
Saksordfører: Marthe Hammer (SV).
Innstilling
til vedtak fra komite for samferdsel, næring og miljø
Nord-Trøndelag fylkesting har følgende merknader til Stortingsmelding nr.24 (2003-2004) Nasjonal Transportplan 2006-2015 :
Overordnede føringer
Det at meldinga legger særlig vekt på sikkerhet og fremkommelighet for næringslivets transporter er helt i tråd med fylkestingets prioriteringer.
Økonomiske rammer
Nord – Trøndelag Fylkesting viser til at et distriktsfylke som Nord – Trøndelag, er en massiv satsing på veibygging av enorm betydning for å lette vilkårene for det allerede pressede næringslivet, og legge til rette for nyetableringer i fremtiden.
De økonomiske rammene for Nasjonal Transportplan (NTP) 2006-2015 er utilstrekkelige for å oppnå målene som settes i planen. Fylkestinget vil understreke at det er mange uløste oppgaver og at det er behov for økte rammer.
.
Østlandsområdet får en uforholdsmessig stor del av de rammene som er lagt inn i planen, dette er ikke noe Nord-Trøndelag Fylkesting kan slutte seg til. Nord –Trøndelag Fylkesting forventer også at etterslepet fra forrige Nasjonalplan dekkes opp, dette gjelder både etterslep på vedlikehold og investeringer.
Kalkulasjonsrenten
Kalkulasjonsrenten i forbindelse med veginvesteringer er svært høyt i Norge sammenlignet med andre land. Det betyr at få vegprosjekt blir samfunnsøkonomisk lønnsomme. Dette har som konsekvens at det blir de sentrale, store veiprosjekter i østlandsområdet som vil bli prioritert.
Jernbane
For å løse utfordringen knyttet til jernbanenettet på en bedre måte enn det NTP gjør, må ramma til investering i jernbane økes med 700 millioner kroner mer årlig enn foreslått. Fylkestinget i Nord–Trøndelag avviser alle planer om konkurranseutsetting/ privatisering av person – og godstrafikken på jernbanen. Jernbanen bør i fremtiden sikre større muligheter til å ivareta innbyggernes behov.
Vi er tilfredse med at jernbanen ser ut til å få et løft i regionen vår. Gevingåsen tunnel og fjernstyring på hele Nordlandsbanen er viktige tiltak i første del av planperioden. Neste steg for forbedring av banen vil være Forbordsfjellet tunnel og dobbeltspor Trondheim-Stjørdal. Realisering av Forbordsfjellet tunnel gjør det mulig å etablere en mer trafikksikker E6 på samme strekning.
For å opprettholde og utvikle Meråkerbanen som en del av Atlantbanan er det avgjørende at akseltrykket økes til 22,5 tonn.
Stamveger
Det
at rammene på stamveger er økt betraktelig på bekostning av øvrige riksveger,
kan vi ikke akseptere. NTP skal være en transportplan for hele landet. Derfor
er det ikke akseptabelt at en stor del av investeringene på stamveger kommer i
østlandsområdet.
I Trøndelag har vi store utfordringer på stamvegnettet som må løses, både for å bedre sikkerheten og for å imøtekomme næringslivets behov.
Vi vil også påpeke at det er viktig for trafikksikkerheten at det stilles betydelige midler til rådighet til mindre tiltak på stamvegnettet.
Fylkestinget i Nord-Trøndelag er opptatt av at planprosessen for ny Nes bru på E6 i Grong kommer i gang snarest mulig. Dette for å avgjøre trasevalg og for å bestemme kostandene. Det er ikke holdbart med enveiskjørt bru på E6.
Øvrige riksveger
Rammene til investeringer på øvrige riksveger er for små.. For Nord-Trøndelag er det en sterk reduksjon i forhold til inneværende planperiode. I tillegg er en stor del av ramma bundet opp til Namdalsprosjektet. Det må også settes av nødvendige midler til trafikksikkerhetstiltak, gang- og sykkelveger og lignende.
Fylkestinget i Nord-Trøndelag mener at rammene må økes med min. 10 millioner pr. år. Dette vil sikre en utbygging av RV769 Lænn-Sørenget som er kostnadsberegnet til 65 mill. kroner.
Bru til Jøa er en viktig sak for innbyggerne i Fosnes kommune. Dette er et ferjeavløsningsprosjekt og må finansieres utafor riksvegramma.
Godstransport
Overføring av gods fra veg til bane og båt er et vedtatt mål for transportpolitikken. For å oppnå dette må det utvikles en klarere strategi. Den økonomiske satsinga må økes betydelig og avgiftsprofil og sikkerhetskrav må innrettes slik at tog og båt kan konkurrere med vegtransport.
Trafikksikkerhet
Det er positivt at NTP følger opp 0-visjonen. For å redusere ulykkene i vegtrafikken må det til en mer helhetlig satsing enn i dag fra flere involverte etater. Derfor må samordninga av trafikksikkerhetsarbeidet styrkes ytterligere.
I fylkene er det fylkeskommunen som har dette ansvaret gjennom Vegtrafikklovens §40A. Vi mener at fylkeskommunen fortsatt skal ha denne rollen. Vi har gode erfaringer med organisering med eget Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU).
Kollektivtrafikk
I NTP ligger det inn midler til kollektivtrafikk i byene. Nord – Trøndelag Fylkesting mener dette ikke er tilstrekkelig og vil krever at et minimumstilbud for kollektivtrafikk også opprettholdes i distriktene. Vi går inn for en alternativ organisering av kollektivtrafikken i Nord – Trøndelag, etter modell fra Indre Namdal. Vi vil ha en fleksibel ordning der det opprettes tilbringertjenester fra utkantene til hovedtransportårene, og lokaltransport fra utkantene til nærmeste handelssenter. Denne transporten skal tilpasses den enkeltes behov, og tilbringertjenesten og lokaltransporten vil i stor grad skje med drosje, mens transporten på hovedtransportårene vil skje med tog og/ eller buss. Dette vil føre til en mer fleksibel, effektiv og trygg kollektivtrafikk for den enkelte i distriktene.
Rassikring
I NTP ligger det midler til rassikring av spesielt utsatte områder. Fylkestinget i Nord – Trøndelag mener det er avgjørende, ikke minst for trygge skoleveier, at midler fra den nasjonale rassikringspotten går til slike utsatte strekningen, foreksempel strekningen RV720 i Verraboten og E6 Langstein, da et ras i dette området vil avskjære landverts forbindelse mellom Nord- og Sør-Trøndelag.
Hurtigruten
Fylkestinget vil understreke hurtigrutas betydning for kystens næringsliv
og bosetting. Det er nødvendig at det fortsatt bevilges tilstrekkelig slik at
dagens transportstandard med daglige, helårlige seilinger Bergen-Kirkenes videreføres. I forbindelse med framtidig
anbudsutlysning vil fylkestinget
understreke at det i sammenheng med
ønske om å opprettholde dagens tilbud, er det nødvendig at anbudsgrunnlaget
ivaretar en sammehengende rute mellom Bergen og Kirkenes.
Kystrelatert infrastruktur
God merking og utbedring av farleder fremmer sikkerhet til sjøs. Fylkeskommunen ser derfor positivt på at Kystverket tar på seg et utvidet ansvar for farleder. Det er derimot beklagelig at Kystverket legger opp til sterk nedtrapping av sin innsats rettet mot fiskerihavner.
Småflyplasser
Fylkestinget i Nord-Trøndelag vil også understreke flyplassene i Namsos og Rørvik sin betydning for infrastrukturen i fylket. Disse har foruten sin store egenverdi for lokale aktiviteter og verdiskaping også betydning som vesentlige tilførselskanaler til transportkorridorenes regionale flyplasser. Det er behov for en avklaring for kortbaneflyplassene i Namsos og Rørvik, slik at de tilbakevendende trusler om nedleggelser kan opphøre og usikkerheten rundt fortsatt drift elimineres.
Fylkestingets
plenumsbehandling 27.04.2004
Saksordføreren, Marthe Hammer, la fram saka.
Følgende hadde innlegg:
Repr. Ragnhild Sivertsen (Ap), Oddvar Vigdenes (Sp), Marthe Hammer (SV),
Endre Skjervø (Frp), Joar Olav Grøtting (H), Brita Steig (V), Johan
Fossan (KrF), Bjørn Iversen (Ap), Ivar Grindvik (V), fylkesråd
Susanne Bratli.
FORSLAG:
Repr. Marthe Hammer på vegne av Sosialistisk
Venstreparti:
1) Tillegg
overordnede føringer:
a.
Fylkestinget i
Nord-Trøndelag ser derimot med stor skepsis på den økende bruken av
konkurranseutsetting som meldingen legger opp. Økt bruk av konkurranseutsetting
innen samferdsel vil kun være belønnet med kortsiktig gevinst.
b.
Samfunnet er
tjent med en samferdselspolitisk prioritering, der vektlegging av innbyggernes
behov til mest mulig driftsikker og stabil infrastruktur blir prioritert.
Fylkestinget i Nord-Trøndelag vektlegger betydningen av politisk styring med
samferdselspolitikken.
2) Jernbane,
1.setning, endres til:
For å løse utfordringen knyttet til jernbanenettet på en bedre måte enn det NTP
gjør, må rammen til investering i jernbane fordobles, det vil si økes med 1.6
mrd kroner mer årlig enn foreslått.
3) Tillegg
jernbane, Linje 7, etter ”samme strekning.”:
Agenda-togene på Nordlandsbanen bør skiftes ut til fordel for et togsett som
ivaretar kundevennlige forhold som sittekomfort og bagasjeoppbevaringsplass.
4) Tillegg
stamveger, Linje 5, etter ”næringslivets behov”: I stedet for å bygge firefelts motorveier i
sentrale strøk bør pengene prioriteres til sikkerhetsutbedring for
distriktsveier som rassikring og midtdeler for 3-felts og 2-feltsveier.
5) Tillegg
øvrige riksveier
Bomveiprosjekter i distriktene er ikke veien å gå, det er kun der hvor
veiprising kan medføre økte inntekter til kollektivtilbud og der de ferdende
har et reelt alternativ til bil at bomvei kan brukes som en finansieringsmåte
for større utbyggingsprosjekter.
6) Tillegg
godstransport
Etablering av trailertog på Nordlandbanen må gjennomføres slik som tidligere
planlagt. Det betinger opprustning av det ”tverrgående” fylkes og riksveinettet
frem til aktuelle stasjoner, samt at de aktuelle stasjonene opprustes slik at
de kan bli reelle omlastingsstasjoner.
Repr. Endre Skjervø på vegne av Fremskrittspartiet:
Tillegg til overordnede føringer
o
Utbedring av veinettet vil være en av de viktigste bidrag
for å sikre fremtidig verdiskapning i vår del av landet, og vil spesielt
fremheve utbygging av 4-felts E-6 mellom Trondheim og Steinkjer, noe Statens
Veivesen allerede utreder.
Tillegg til økonomiske rammer
o
Rammene for veibygging økes betraktelig i kommende
planperiode, og en rekke prosjekter må løftes frem som prioriterte utbygginger
også i Nord-Trøndelag. Det understrekes at investeringer til veiformål er et
statlig ansvar, som gjennom bilrelaterte avgifter tar inn fire ganger så mye
som det som tilbakeføres til investeringer i veinettet i vårt langstrakte land.
o
Det tas på det sterkeste avstand fra den økende
bruken av bompengefinansiering av veier som helt klart er et statlig ansvar.
Tillegg til jernbane
o
Utbedring av Nordlandsbanen på strekningen Trondheim
– Steinkjer, må prioriteres slik at reisetiden kommer ned i 1,5 time.
Tillegg til stamveier
o
Firefelts E-6 mellom Trondheim og Steinkjer må
prioriteres. Strekningen Trondheim – Stjørdal (Værnes-Kvithamar) bør
igangsettes umiddelbart, og neste trinn bør bli å starte bygging fra Steinkjer
og sørover.
o
Det er behov for en heving av standarden på E-6,
strekningen Selli-Asp, i forbindelse med ferdigstillelsen av E-6 gjennom
Steinkjer og oppstarten på ny RV 17 (Asp-Dyrstad). Det antydes en planleggingshorisont
på dette anlegget på 2 – 3 år, og forsiktige anslag tilsier at
finansieringsbehovet vil bli ca. 100 mill. kr. Prosjektet må derfor løftes inn
i NTP i første del av planperioden slik at planlegging kan starte.
Tillegg til øvrige riksveier
o
Det er behov for en generell opprusting av Riksvei
17 til fylkesgrensen mot Nordland, da spesielt forbi Bangsund mot Namsos der
veien er smal og svingete med trange tunneler.
o
Man ber om at staten innløser det såkalte
Namdalsprosjektet slik at bompengeinnkrevningen i Namsos kan opphøre.
o
Det er behov for en videre en utbedring av E14
Stjørdal-Riksgrensen. Den økende trafikkmengden på E14 av tungtransport, er et
stadig økende problem på en så smal og svingete europavei. E-14 er også Trøndelags
hovedferdselsåre til Sverige og en generell opprusting er av stor betydning for
varetransport fra/til fylkets næringsliv.
o
Kystriksvegen Osen-Jøssund i Flatanger, samt
strekningen Lauvsnes-Sitter, h.h.v. 17,7 km (ca. 85 mill. kr) og 8,8 km inklusive
en bro på 250 m (ca. 40 mill. kr.) kommer med i NTP.
o
RV 720 med veiforbindelse
Hjellbotn-Strømnes-Bartnes-Steinkjer bør også komme med i planverket i
perioden.
Tilleggspunkt angående trafikksikkerhet
(saken oversendes fylkesrådet)
o
Fylkestinget viser til FTU’s innspill om midtdeler
på ny E6 sør for Steinkjer og samferdselsministerens svar på spørsmål fra
stortingsrepresentant Per Sandberg om denne saken. Utsiktene til en
tilleggsbevilgning til formålet ut fra et trafikksikkerhetsperspektiv må følges
opp av fylkesrådet.
Repr. Endre Skjervø på vegne av Fremskrittspartiet og
Høyre:
1.
Øvrige
riksveier
Opprusting/utbygging av RV 769
fra Salsnes til Nordsundet bru samt strekningen Vikan til avkjøring gamle
fergeleie Kjerstivika er en del av vegstrekningen Lund – Namsos, og i dag en
flaskehals for tungtransporten fra næringslivet i Ytre-Namdal og Helgeland. Det
er naturlig at disse strekningene ses i sammenheng med utbedringene som er
foreslått på strekningen Lænn - Sørenget på samme strekning.
Fergesambandet på strekningen, Lund – Hofles, må også betraktes som en
flaksehals med den frekvens og det materiell som i dag betjener strekningen.
M/F Olav Duun er ikke tilfredsstillende p.g.a. sine begrensinger m.t.p.
værforhold og tekniske standard, heller ikke m.t.p. at dette er ei åpen ferge
som trafikkerer en av de mest utsatte havstykker på norskekysten. Den
trafikkøkningen som en forventer vil komme på tungtransport fra bl.a. vekst i
havbruksnæringen i Ytre-Namdal og Helgeland, vil i løpet av kort tid bli regulert
av begrensningen i transportkapasitet på fergestrekningen, og dermed tvinge
denne transporten over på andre samferdselsårer.
Fylkestinget ber om at rutetilbudet på strekningen Lund – Hofles utvides med
tidligere ferge på morgen og senere ferge på kveld, slik at maks tid uten ferge
kommer ned på maksimum seks timer. For å kunne holde rutetilbudet også i dårlig
vær, bør det snarest settes inn ny, lukket ferge med større kapasitet.
Mulighetene for videreføring av veg fra Lund til Geisnes bør utredes grundig og
samfunnsnytten med en slik løsning bør vurderes opp mot et fortsatt
fergesamband på strekningen Lund – Hofles.
2.
Øvrige riksveger
RV 755 Leksvik-Vanvikan løftes
frem som prioritert i NTP. Strekningen er ca. 30 kilometer lang og av
svært lav standard. For en videreutvikling av det allerede høyt utviklede
industri- og teknologimiljøet i Leksvik, vil en utbedring av denne strekningen
være av avgjørende betydning. Og ikke minst er dette en trafikkfarlig strekning
hvor det også har vært dødsulykker, slik at en utbedring av denne strekningen
bør prioriteres.
Repr. Joar Olav Grøtting på vegna av Høyre:
I hht innstilling fra komiteen
foreslås følgende endringer:
Økonomiske rammer
Siste avsnitt strykes
(Østlandsområdet osv).
Jernbane
Følgende tekst tas inn,
forslaget fra komiteens innstilling til vedtak slettes.
Fylkestinget er opptatt av å
tilrettelegge for en forbedret kommunikasjon til og fra containerhavna på
Skogn. I dette arbeidet er
Meråkerbanens standard en vesentlig
flaskehals. Det er påkrevet at Meråkerbanen oppgraderes i første omgang med en
økning i akseltrykket til 22,5 tonn slik at den blir en bedre integrert del av
Atlantabanan. Videre bør kommunikasjonen nordover mot Skogn forbedres både på
bane og veg. For jernbanen vil tunnel
gjennom Forbordsfjellet og en generell utbedring av banestrekningen Stjørdal –
Åsen gi kommunikasjonsmessige forbedringer dersom dette ikke går på bekostning
av vegnettet.
Stamveger
Tillegg (etter …”mindre tiltak på stamvegnettet” nederst på side 1):
Fylkestinget er opptatt av å sikre den rasfarlige strekningen på E6 forbi Langstein. Et ras i dette området vil avskjære landverts forbindelse mellom Nord- og Sør-Norge. Vegstrekningen mellom Åsen og Stjørdal har et generelt behov for utbedringer både for gods og persontrafikk.
Godstransport
Komiteens innstilling til
vedtak slettes.
Kollektivtransport
Komiteen innstilling til
vedtak slettes.
Repr. Brita Steig på vegne av Venstre:
Forslag til endring i
komiteens innstilling:
Tilføyelse Økonomiske
rammer nytt avsnitt:
Under forutsetning av at det
lar seg gjennomføre å øke rammene for vei-investeringer i Nord-Trøndelag, vil
Nord-Trøndelag fylkeskommune bidra til at planene om en stamvei på Fosen
realiseres, ved at veiprosjektene Sitter – Lauvsnes og Jøssund – Osen
prioriteres. Disse prosjektene kan realiseres både som fylkesveganlegg og som
riksveganlegg.
Tilføyelse til avsnittet Øvrige
riksveger, ny linje sju m.v.:
Fylkestinget mener for øvrig at utbyggingen av RV 769 Lænn - Sørenget, om nødvendig kan gjennomføres som en del av Namdalsprosjektet, for å øke mulighetene for økte investeringsrammer.
Repr. Johan Fossan på vegne av Kristelig Folkeparti:
Tilleggsforslag:
Ferjeforbindelser
Forslag til ny NTP lanserer nye
modeller for åpningstider og ferjefrekvenser. Her stilles flere samband overfor
utsikter til redusert frekvens og åpningstid.
Fylkestinget vil påpeke at
frekvens og åpningstid er avgjørende både for mulighet til aktivt næringsliv,
arbeidspendling og mulighet til bred kulturdeltakelse på tvers av ferjesamband.
Reduserte tilbud er et skritt i feil retning.
Repr. Ivar Grindvik på vegne av Venstre:
Tillegg pkt. småflyplasser:
Fylkestinget vil også peke på
nødvendigheten av at disse flyplassene blir betjent av fly som har samme
størrelse og utstyr som de som betjener kortbaneflyplassene i dag.
Votering over forslaga ble utsatt til senere i møtet.
Saka ble tatt opp igjen etter at lunsjpause og spontanspørretime var avviklet.
Innlegg i forbindelse med voteringa:
Repr. Runbjørg Bremset Hansen (SV), Joar Olav Grøtting (H), Ragnhild Sivertsen
(Ap).
Repr. Joar Olav Grøtting (H) trakk avsnittet om Stamveger i det framlagte forslaget fra Høyre.
Repr. Ragnhild Sivertsen (Ap) foreslo at forslaget fra Venstre v/Grindvik ble oversendt fylkesrådet uten realitetsvotering.
Repr. Ivar Grindvik (V) ba om at forslaget ble realitetsvotert.
VOTERING:
|
Komiteinnstillinga: |
|
|
Overordnede føringer: |
Enstemmig vedtatt. |
|
Økonomiske rammer, 2 første avsnitt: |
Vedtatt med 30 mot 5 stemmer. |
|
Økonomiske rammer, 3. avsnitt: Alternativ votering mellom forslag fra Høyre og komiteinnstillinga: |
|
|
Kalkulasjonsrenten: |
Enstemmig vedtatt. |
|
Jernbane: |
|
|
Forslaget fra Høyre: |
Falt idet 2 stemmer ble avgitt for og 33 imot. |
|
Første avsnitt i komiteinnstillinga: |
Vedtatt med 29 mot 6 stemmer. |
|
Forslag fra SV (pkt. 2) – første setning: |
Vedtatt med 30 mot 5 stemmer. |
|
Resterende del av første avsnitt (kom.innst): |
Enstemmig vedtatt. |
|
Andre og tredje avsnitt i komiteinnst.: |
Enstemmig vedtatt. |
|
Stamveger: |
Enstemmig vedtatt. |
|
Øvrige riksveger: |
Enstemmig vedtatt. |
|
Godstransport: Alternativ votering mellom forslag fra Høyre og komiteinnstillinga: |
|
|
Trafikksikkerhet: |
Enstemmig vedtatt. |
|
Kollektivtrafikk: Alternativ votering mellom forslag fra Høyre og komiteinnstillinga: |
|
|
Rassikring: |
Enstemmig vedtatt. |
|
Hurtigruten: |
Enstemmig vedtatt. |
|
Kystrelatert infrastruktur: |
Enstemmig vedtatt. |
|
Småflyplasser: |
Enstemmig vedtatt. |
|
Tilleggsforslag: |
|
|
Forslag fra SV – pkt. 1 - overordna føringer: |
Falt idet 5 stemmer ble avgitt for og 30 imot. |
|
Forslag fra SV – pkt. 3 – jernbane, linje 7: |
Falt idet 6 stemmer ble avgitt for og 29 imot. |
|
Forslag fra SV – pkt. 4 – stamveger, linje 5: |
Falt idet 5 stemmer ble avgitt for og 30 imot. |
|
Forslag fra SV – pkt. 5 – øvrige riksveier: |
Falt idet 7 stemmer ble avgitt for og 28 imot. |
|
Forslag fra SV – pkt. 6 - godstransport: |
Falt idet 7 stemmer ble avgitt for og 28 imot. |
|
|
|
|
Forslag fra Frp – overordna føringer: |
Falt idet 6 stemmer ble avgitt for og 29 imot. |
|
Forslag fra Frp – økonomiske rammer: |
Falt idet 3 stemmer ble avgitt for og 32 imot. |
|
Forslag fra Frp – jernbane: |
Falt idet 9 stemmer ble avgitt for og 26 imot. |
|
Forslag fra Frp – stamveier: |
Falt idet 6 stemmer ble avgitt for og 29 imot. |
|
Forslag fra Frp – øvrige riksveger: |
Falt idet 5 stemmer ble avgitt for og 30 imot. |
|
|
|
|
Forslag 1 fra Frp og H – øvrige riksveger: |
Falt idet 7 stemmer ble avgitt for og 28 imot. |
|
Forslag 2 fra Frp og H – øvrige riksveger: |
Falt idet 6 stemmer ble avgitt for og 29 imot. |
|
|
|
|
Forslag fra V – økonomiske rammer: |
Falt idet 2 stemmer ble avgitt for og 33 imot. |
|
Forslag fra V – øvrige riksveger: |
Falt idet 2 stemmer ble avgitt for og 33 imot. |
|
Forslag fra V - småflyplasser: Forslag fra Ap om oversendelse av forslaget uten realitetsvotering: |
|
|
Forslag fra V – småflyplasser: |
Falt idet 9 stemmer ble avgitt for og 26 imot. |
|
Forslag fra KrF - ferjeforbindelser: |
Vedtatt med 30 mot 5 stemmer. |
|
|
|
|
Oversendelsesforslag: |
|
|
Forslag fra Frp - trafikksikkerhet: |
Enstemmig vedtatt oversendt til fylkesrådet uten realitetsvotering. |
----------
Endelig vedtak:
Nord-Trøndelag fylkesting har følgende merknader til Stortingsmelding nr.24 (2003-2004) Nasjonal Transportplan 2006-2015 :
Overordnede føringer
Det at meldinga legger særlig vekt på sikkerhet og fremkommelighet for næringslivets transporter er helt i tråd med fylkestingets prioriteringer.
Økonomiske rammer
Nord – Trøndelag Fylkesting viser til at et distriktsfylke som Nord – Trøndelag, er en massiv satsing på veibygging av enorm betydning for å lette vilkårene for det allerede pressede næringslivet, og legge til rette for nyetableringer i fremtiden.
De økonomiske rammene for Nasjonal Transportplan (NTP) 2006-2015 er utilstrekkelige for å oppnå målene som settes i planen. Fylkestinget vil understreke at det er mange uløste oppgaver og at det er behov for økte rammer.
Østlandsområdet får en uforholdsmessig stor del av de rammene som er lagt inn i planen, dette er ikke noe Nord-Trøndelag Fylkesting kan slutte seg til. Nord –Trøndelag Fylkesting forventer også at etterslepet fra forrige Nasjonalplan dekkes opp, dette gjelder både etterslep på vedlikehold og investeringer.
Kalkulasjonsrenten
Kalkulasjonsrenten i forbindelse med veginvesteringer er svært høyt i Norge sammenlignet med andre land. Det betyr at få vegprosjekt blir samfunnsøkonomisk lønnsomme. Dette har som konsekvens at det blir de sentrale, store veiprosjekter i østlandsområdet som vil bli prioritert.
Jernbane
For å løse utfordringen knyttet til jernbanenettet på en bedre måte enn det NTP gjør, må rammen til investering i jernbane fordobles, det vil si økes med 1.6 mrd kroner mer årlig enn foreslått. Fylkestinget i Nord–Trøndelag avviser alle planer om konkurranseutsetting/ privatisering av person – og godstrafikken på jernbanen. Jernbanen bør i fremtiden sikre større muligheter til å ivareta innbyggernes behov.
Vi er tilfredse med at jernbanen ser ut til å få et løft i regionen vår. Gevingåsen tunnel og fjernstyring på hele Nordlandsbanen er viktige tiltak i første del av planperioden. Neste steg for forbedring av banen vil være Forbordsfjellet tunnel og dobbeltspor Trondheim-Stjørdal. Realisering av Forbordsfjellet tunnel gjør det mulig å etablere en mer trafikksikker E6 på samme strekning.
For å opprettholde og utvikle Meråkerbanen som en del av Atlantbanan er det avgjørende at akseltrykket økes til 22,5 tonn.
Stamveger
Det at rammene på
stamveger er økt betraktelig på bekostning av øvrige riksveger, kan vi ikke
akseptere. NTP skal være en transportplan for hele landet. Derfor er det ikke
akseptabelt at en stor del av investeringene på stamveger kommer i
østlandsområdet.
I Trøndelag har vi store utfordringer på stamvegnettet som må løses, både for å bedre sikkerheten og for å imøtekomme næringslivets behov.
Vi vil også påpeke at det er viktig for trafikksikkerheten at det stilles betydelige midler til rådighet til mindre tiltak på stamvegnettet.
Fylkestinget i Nord-Trøndelag er opptatt av at planprosessen for ny Nes bru på E6 i Grong kommer i gang snarest mulig. Dette for å avgjøre trasevalg og for å bestemme kostandene. Det er ikke holdbart med enveiskjørt bru på E6.
Øvrige riksveger
Rammene til investeringer på øvrige riksveger er for små.. For Nord-Trøndelag er det en sterk reduksjon i forhold til inneværende planperiode. I tillegg er en stor del av ramma bundet opp til Namdalsprosjektet. Det må også settes av nødvendige midler til trafikksikkerhetstiltak, gang- og sykkelveger og lignende.
Fylkestinget i Nord-Trøndelag mener at rammene må økes med min. 10 millioner pr. år. Dette vil sikre en utbygging av RV769 Lænn-Sørenget som er kostnadsberegnet til 65 mill. kroner.
Bru til Jøa er en viktig sak for innbyggerne i Fosnes kommune. Dette er et ferjeavløsningsprosjekt og må finansieres utafor riksvegramma.
Godstransport
Overføring av gods fra veg til bane og båt er et vedtatt mål for transportpolitikken. For å oppnå dette må det utvikles en klarere strategi. Den økonomiske satsinga må økes betydelig og avgiftsprofil og sikkerhetskrav må innrettes slik at tog og båt kan konkurrere med vegtransport.
Trafikksikkerhet
Det er positivt at NTP følger opp 0-visjonen. For å redusere ulykkene i vegtrafikken må det til en mer helhetlig satsing enn i dag fra flere involverte etater. Derfor må samordninga av trafikksikkerhetsarbeidet styrkes ytterligere.
I fylkene er det fylkeskommunen som har dette ansvaret gjennom Vegtrafikklovens §40A. Vi mener at fylkeskommunen fortsatt skal ha denne rollen. Vi har gode erfaringer med organisering med eget Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU).
Kollektivtrafikk
I NTP ligger det inn midler til kollektivtrafikk i byene. Nord – Trøndelag Fylkesting mener dette ikke er tilstrekkelig og vil krever at et minimumstilbud for kollektivtrafikk også opprettholdes i distriktene. Vi går inn for en alternativ organisering av kollektivtrafikken i Nord – Trøndelag, etter modell fra Indre Namdal. Vi vil ha en fleksibel ordning der det opprettes tilbringertjenester fra utkantene til hovedtransportårene, og lokaltransport fra utkantene til nærmeste handelssenter. Denne transporten skal tilpasses den enkeltes behov, og tilbringertjenesten og lokaltransporten vil i stor grad skje med drosje, mens transporten på hovedtransportårene vil skje med tog og/ eller buss. Dette vil føre til en mer fleksibel, effektiv og trygg kollektivtrafikk for den enkelte i distriktene.
Rassikring
I NTP ligger det midler til rassikring av spesielt utsatte områder. Fylkestinget i Nord – Trøndelag mener det er avgjørende, ikke minst for trygge skoleveier, at midler fra den nasjonale rassikringspotten går til slike utsatte strekningen, foreksempel strekningen RV720 i Verraboten og E6 Langstein, da et ras i dette området vil avskjære landverts forbindelse mellom Nord- og Sør-Trøndelag.
Hurtigruten
Fylkestinget vil understreke hurtigrutas betydning for
kystens næringsliv og bosetting. Det er nødvendig at det fortsatt bevilges
tilstrekkelig slik at dagens transportstandard med daglige, helårlige seilinger
Bergen-Kirkenes videreføres. I
forbindelse med framtidig anbudsutlysning
vil fylkestinget understreke at det
i sammenheng med ønske om å opprettholde dagens tilbud, er det nødvendig
at anbudsgrunnlaget ivaretar en sammehengende rute mellom Bergen og Kirkenes.
Kystrelatert
infrastruktur
God merking og utbedring av farleder fremmer sikkerhet til sjøs. Fylkeskommunen ser derfor positivt på at Kystverket tar på seg et utvidet ansvar for farleder. Det er derimot beklagelig at Kystverket legger opp til sterk nedtrapping av sin innsats rettet mot fiskerihavner.
Småflyplasser
Fylkestinget i Nord-Trøndelag vil også understreke flyplassene i Namsos og Rørvik sin betydning for infrastrukturen i fylket. Disse har foruten sin store egenverdi for lokale aktiviteter og verdiskaping også betydning som vesentlige tilførselskanaler til transportkorridorenes regionale flyplasser. Det er behov for en avklaring for kortbaneflyplassene i Namsos og Rørvik, slik at de tilbakevendende trusler om nedleggelser kan opphøre og usikkerheten rundt fortsatt drift elimineres.
Ferjeforbindelser
Forslag til ny NTP lanserer nye modeller for åpningstider og ferjefrekvenser. Her stilles flere samband overfor utsikter til redusert frekvens og åpningstid.
Fylkestinget vil påpeke at frekvens og åpningstid er avgjørende både for mulighet til aktivt næringsliv, arbeidspendling og mulighet til bred kulturdeltakelse på tvers av ferjesamband. Reduserte tilbud er et skritt i feil retning.
----------
Oversendt til fylkesrådet uten realitetsvotering:
Tilleggspunkt angående trafikksikkerhet
Fylkestinget viser til FTU’s innspill om midtdeler på ny E6 sør for Steinkjer og samferdselsministerens svar på spørsmål fra stortingsrepresentant Per Sandberg om denne saken. Utsiktene til en tilleggsbevilgning til formålet ut fra et trafikksikkerhetsperspektiv må følges opp av fylkesrådet.
Sak nr. 20/2004 Arkivsak: 2004/02406
Visjon for
Nord-Trøndelag
Fylkesrådets
innstilling til vedtak:
Visjonen
”Nord-Trøndelag. Her alt e mulig – uansett”
vedtas som grunnlag for arbeidet i fylkeskommunen.
PROTOKOLL
Nytt vedlegg:
Informasjon fra Ungdomskonferansen 2004.
Saka ble komitebehandlet 20.04.2004.
Saksordfører: Joar Olav Grøtting (H).
Innstilling
til vedtak fra komite for utdanning, kultur og helse
Visjonen
”Nord-Trøndelag. Her alt e mulig – uansett”
vedtas som grunnlag for arbeidet i fylkeskommunen.
Fylkestingets
plenumsbehandling 27.04.2004
Saksordfører Joar Olav Grøtting la fram saka.
Følgende hadde innlegg:
Arild Grande (Ap), Jostein Grande (Sp), Tone Sofie Aglen (SV),
Robert Eriksson (Frp), Helena Hovstein Kruken (KrF).
VOTERING:
Komiteinnstillinga ble enstemmig vedtatt.
Sak nr. 21/2004 Arkivsak: 2003/01761
Fylkesplanarbeidet -
Problemstillinger i planprosessen med felles fylkesplan.
Fylkesrådets
innstilling til vedtak:
PROTOKOLL
Saka ble komitebehandlet 20.04.2004.
Innstilling
til vedtak fra komite for økonomi, plan og regionalt utviklingsprogram
Fylkestingets
plenumsbehandling 27.04.2004
Saksordføreren, Bjørn Arild Gram, la fram saka.
Følgende representanter hadde innlegg:
Åse Marie Hagen (Ap), Bjørn Arild Gram (Sp), Per Morten Teigen (SV),
Robert Eriksson (Frp), Johan Fossan (KrF), fylkesråd Einar Strøm.
FORSLAG:
Repr. Robert Eriksson på vegne av Fremskrittspartiet:
Forslag 1 (Problemstilling
1):
Fylkestinget er av den
formening at kulturpolitikken må baseres på frivillighet og at det offentlig
legger til rette for at frivillige lag, og foreninger, samt kommersielle
kulturaktører produserer opplevelser som folk etterspør.
Forslag 2 (Problemstilling 3):
Fylkestinget vil påpeke at det
vil være viktig med samarbeid og samhandling for å ivareta mange av
forhistoriens kulturminner. Vår forhistorie er også den viktigste kulturarv vi
kan gi til våre etterkommere. Fylkestinget mener det vil være viktig at de to
fylkene setter seg ned og definerer hva som man ønsker å få fremhevet, og som
igjen de ulike stiftelser og institusjoner kan være med på å videreutvikle.
Forslag 3 (Problemstilling 4):
Fylkestinget mener at man her må i første omgang få kartlagt hva som er
årsaken til at man ikke har klart å fremskaffe nok frivillig risikokapital for
nyskapning, innovasjon og kulturelt entreprenørskap.
Forslag 4 (Problemstilling 2 –
prioritering av bransjesatsinger):
Fylkestinget vil peke på at det allerede i dag eksisterer en del
naturgitte fortrinn og ikke minst høy kompetanse på enkelte næringsområder. Det
er derfor viktig at Nord-Trøndelag gjør seg i stand til å utnytte disse
fortrinn på en maksimal måte. I den sammenheng vil det være viktig at
fylkesplanen er i stand til å utfordre også nasjonal politikk på en rekke
områder, spesielt viktig er dette på områder som i dag setter begrensninger på
å kunne ta i bruk naturresursene på en god og framtidsrettet måte. Fylkestinget
vil videre blant annet peke på områder som begrensninger i konsesjonslov,
negative virkninger med dagens skatteregime, og ikke minst dagens selektive
virkemiddelapparat.
Fylkestinget vil advare mot at fylkesplanen blir et redskap for en
ytterligere utvikling av det selektive virkemiddel system ved at man skal
foreta en politisk prioritering av hvilke bransjer som skal prioriteres. Dette
vil føre til at man skaper en næringspolitikk som er hemmende for å nå
målsetningen om at entreprenørskapsmodellen skal få utvikle seg i vårt fylke.
Forslag 5 (Problemstilling 4 –
kommersialisering).
Fylkestinget vil påpeke at man også på dette området må gå i bresjen
for å utfordre nasjonal politikk innenfor dagens regelverk som er med på
motarbeide entreprenørskapsmodellen. Det er også viktig at det offentlige er
med på å tilrettelegge et virkemiddelapparat som kan tilføre næringslivet den
nødvendige risikokapital. Fylkestinget mener dette best kan gjøres ved at man
får en forenkling av dagens virkemiddelapparat. Fylkestinget vil ta intitiativ
til at det opprettes et nasjonalt
strukturfond, samt at man også fra fylkets side samler dagens
virkemiddelapparat inn i et regionalt utviklingsfond.
Forslag 6 (Problemstilling 6
– ungdomssatsing på entreprenørskap og
nyskaping):
Fylkestinget mener en av de viktigste motivasjonsforhold for at flere
ungdommer vil skaffe seg etablereropplæring og starte egne bedrifter, er at det
utvises en politisk vilje til å endre dagens politikk på de områder som er med
på å hemme entreprenørskapsmodellen. Videre tror Fylkestinget det er viktig at
det vises en politisk vilje til at man aksepterer at de rike nordtrønderske
naturressurser kan utnyttes på en bedre måte, fremfor ytterligere skjerpinger
gjennom konsesjonslov og fredning/verningsvedtak .
Fylkestinget vil arbeide for at man får forankret en politiskhodning
der det skal være lov å være god og at det skal være lov å lykkes.
Det ble votert punktvis over innstillinga fra komiteen.
VOTERING:
|
Komiteinnstillinga: |
|
|
Pkt. 1 og 2: |
Enstemmig vedtatt. |
|
Pkt. 3: |
Vedtatt med 32 mot 3 stemmer. |
|
Pkt. 4 og 5: |
Enstemmig vedtatt. |
|
Pkt. 6: |
Vedtatt med 32 mot 3 stemmer. |
|
Pkt. 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14 og 15 |
Enstemmig vedtatt. |
|
Tilleggsforslag fra Frp: |
|
|
Forslag 1 (problemstilling 1): |
Falt idet 6 stemmer ble avgitt for og 29 imot. |
|
Forslag 2 (problemstilling 3): |
Falt idet 10 stemmer ble avgitt for og 35 imot. |
|
Forslag 3 (problemstilling 4): |
Falt idet 6 stemmer ble avgitt for og 29 imot. |
|
Forslag 4 (problemst. 2-prioritering bransjesatsinger): |
Falt idet 6 stemmer ble avgitt for og 29 imot. |
|
Forslag 5 (problemst. 4 – kommersialisering): |
Falt idet 5 stemmer ble avgitt for og 30 imot. |
|
Forslag 6 (problemst. 6- ungdomssatsing mv): |
Falt idet 6 stemmer ble avgitt for og 29 imot. |
----------
Endelig vedtak:
1. Fylkestinget vil komme nærmere tilbake til konkrete innspill når høringsutkastet på fylkesplanen legges fram i juni.
2. Innspillene fra fylkestinget på de tema som er omtalt i saksutredningen tas med i det videre arbeidet med fylkesplanen.
3. De til sammen 13 problemstillingene som er omtalt i saksforelegget er alle relevante problemstillinger som må adresseres i den kommende fylkesplanen.
4. Fylkestinget har forventninger til at kulturpolitikken blir et tidlig og omfattende samarbeidsområde i ”det nye” Trøndelagssamarbeidet. Dette må komme til uttrykk i fylkesplanen.
5. Trøndelagsfylkene bør utrede hvordan regionen kan ta et initiativ overfor sentrale myndigheter for å sikre regionen større innflytelse og ansvar i forhold til virkemiddelapparatet, og en bedre geografisk fordeling av statens samlede ressursbruk på kulturområdet. Det er viktig å synliggjøre den merverdien et større regionalt ansvar på kulturområdet kan representere.
6. For Nord-Trøndelag vil det være viktig at landsdelsinstitusjonene i Trondheim integreres bedre i et nettverk med andre kulturinstitusjoner og kulturkrefter i Trøndelag. Dette kan bidra til å løfte hele kulturlivet, sikre kompetanseutveksling og bidra til at formidling av kunst og kultur når flere. Samhandlingen mellom amatørkrefter og profesjonelle må fortsatt være en hovedstrategi i kulturpolitikken.
7. Behandlingen av kulturmeldingen i Stortinget innebærer et økonomisk gjennombrudd for Nord-Trøndelag Teater (NTT). Fylkestinget mener at oppbyggingen av NTT som et framtidsrettet regionteater må nedfelles som et viktig satsingsområde i fylkesplanen.
8. Kultur- og kulturbasert næringsutvikling må være en integrert del av en moderne næringspolitikk, og slikt sett legges det til grunn at det er koblinger mellom kultur og innovasjon. Fylkestinget ber om at det arbeides videre med å tydeliggjøre hvilket innhold, hvilke finansieringsordninger og hvilke kommersialiseringsmuligheter som kan knyttes til begrepet kulturbasert næringsutvikling.
9. Fylkestinget mener at det ligger et stort uutnyttet potensial i fylkets rike kulturliv sett i forhold til reiseliv og turisme. Fylkeskommunen må tilrettelegge for et partnerskap mellom kulturlivet og turistnæringa, slik at disse mulighetene bedre kan utnyttes.
10. Gjennom fylkesplanen og det regionale utviklingsprogrammet må man sikre at koblingen mellom innovasjon, ungdom og kultur blir i varetatt. Fylkestinget støtter tanken om å etablere arenaer og møteplasser hvor ungdom med bakgrunn i kreative utdanninger og yrker gis mulighet for etablering og virke i/fra heimfylket. Det vil være helt nødvendig at brukerne av slike møteplasser selv deltar og skisserer sitt behov. Formålet er å utvikle Nord-Trøndelags "kreative potensal". Skolene må på alle trinn stå sentralt i dette arbeidet.
11. Fylkestinget ønsker at det skal utformes en regional forskningsstrategi. Forskningsmiljøene i Trøndelag må samordnes bedre. Hvis man får til å legge en felles regional dimensjon til den nasjonale forskningspolitikken, for eksempel gjennom et Trøndersk forskningsråd, vil det være et viktig bidrag til utviklingsarbeidet i Nord-Trøndelag.Fylkestinget vil påpeke at det er viktig å ta vare på, samt utvikle den gode og store kompetansen som er forankret i SINTEF/NTNU. Fylkestinget mener videre det vil være avgjørende at det etableres et nært samarbeid mellom de regionale forskningsinstitusjonene SINTEF/NTNU og Nord-Trøndelasforskning.
12. For å kunne fange opp alle gode potensielle næringsprosjekt i fylket, må det utvikles et enda bedre nettverk mellom de regionale finansierings- og såkornmiljø og lokale næringshager, inkubatorer og andre arenaer for næringsutvikling og innovasjon. Fylkesplanen må være førende for alle parter i et slikt nettverk.
13. I det videre arbeidet med fylkesplanen utformes en egen problemstilling for grønn energi knyttet til næringsutvikling, og utredes videre tilsvarende de øvrige problemstillinger før behandlinga i fylkestinget.
14. Nord-Trøndelag har en betydelig forsknings- og erfaringskompetanse på området kultur/helse-satsing. Dette må tas opp i fylkesplanen med sikte på videreutvikling og videresatsing.
15. Ideskapere og innovasjonsarbeid behøver veilednings- og støtteapparat slik at ideene kan hjelpes gjennom godkjennings-, finansierings- og markedsføringsfasene og omsettes til kommersiell virksomhet. Fylkesplanen bør behandle denne utfordringen som egen problemstilling. I denne sammenheng bør det også jobbes videre med sikte på å koble studenter og bedrifter/organisasjoner slik at studentene (og lærerne) kan bidra i nyskapingsarbeid i bedriftene.
Sak nr. 22/2004 Arkivsak: 2003/00214
Forslag til nye
vedtekter for Trøndelagsrådet
Fylkesrådets
innstilling til vedtak:
Fylkestinget vedtar foreslåtte vedtekter for Trøndelagsrådet.
PROTOKOLL
Nytt vedlegg:
Notat fra administrasjonen til Trøndelagsrådet, datert 01.04.2004.
Saka ble komitebehandlet 20.04.2004.
Innstilling
til vedtak fra komite for økonomi, plan og regionalt utviklingsprogram
Fylkestingets
plenumsbehandling 27.04.2004
Saksordfører Brita Steig (V) var innvilga permisjon fra kl 15.30 og fratrådte før saka ble tatt opp. Saka ble derfor lagt fram av komitelederen, Robert Eriksson (Frp).
Følgende hadde innlegg:
Repr. Per Morten Teigen (SV), Robert Eriksson (Frp), Tormod Haugan (Ap), Anne Irene Myhr (Sp), Ivar Grindvik (V), Johan Fossan (KrF).
FORSLAG:
Repr. Per Morten Teigen på vegne av Sosialistisk
Venstreparti:
Ordlyden i § 2 endres til:
Ordlyden for øvrig i § 2
beholdes slik som i innstillinga.
Repr. Robert Eriksson på vegne av Fremskrittspartiet:
Fylkestinget avviser
fylkesrådets forslag til nye vedtekter for Trøndelagsrådet.
VOTERING:
|
Forslag fra Frp: |
Falt idet 3 stemmer ble avgitt for og 32 imot. |
|
Forslag fra SV: |
Falt idet 10 stemmer ble avgitt for og 25 imot. |
|
Komiteinnstillinga: |
Vedtatt med 32 mot 3 stemmer. |
Endelig vedtak:
1. Fylkestinget vedtar foreslåtte vedtekter for Trøndelagsrådet.
2. Fylkestinget ber om å få framlagt Trøndelagsrådets utredning vedr. innlemming av andre fylkesovergripende funksjoner (f.eks, Oljepolitisk utvalg, Jernbaneforum Trøndelag, osv.).
Sak nr. 23/2004 Arkivsak: 2004/00332
Fylkeskomiteen for
helseutvikling - Årsmelding 2003
Fylkesordførerens
innstilling til vedtak:
Årsmelding 2003 fra fylkeskomiteen for helseutvikling tas til orientering.
PROTOKOLL
Saka ble komitebehandlet 20.04.2004.
Innstilling
til vedtak fra komite for utdanning, kultur og helse
Årsmelding 2003 fra fylkeskomiteen for helseutvikling tas til orientering.
Fylkestingets
plenumsbehandling 27.04.2004
Saksordføreren, Endre Lysø, la fram saka.
VOTERING:
Komiteinnstillinga ble enstemmig vedtatt.
Sak nr. 24/2004 Arkivsak: 2004/00614
Pasientombudet i
Nord-Trøndelag - Årsrapport for 2003
Fylkesordførerens
innstilling til vedtak:
Årsrapport 2003 fra Pasientombudet i Nord-Trøndelag tas til orientering.
PROTOKOLL
Saka ble komitebehandlet 20.04.2004.
Innstilling
til vedtak fra komite for utdanning, kultur og helse
Årsrapport 2003 fra Pasientombudet i Nord-Trøndelag tas til orientering.
Fylkestingets
plenumsbehandling 27.04.2004
Saksordføreren, Ivar Grindvik, la fram saka.
Følgende representanter hadde innlegg:
Laura Sve Øie (Ap), Helena Hovstein Kruken (KrF), Ragnhild Sivertsen (Ap).
VOTERING:
Komiteinnstillinga ble enstemmig vedtatt.
Sak nr. 25/2004 Arkivsak: 2004/00129
Framtidig
organisering av fylkeskommunen sin kontrollfunksjon
Kontrollutvalgets
innstilling:
Etter
avstemminga bad leiaren i kontrollutvalet om følgjande protokollmerknad:
Leiar i kontrollutvalet, Inge Staldvik, konstaterer at fleirtalet i
utvalet legg opp til konkurranseutsetjing av revisjonen, og etablerer ein
kontrollfunksjon i strid med kontrollfaglege og personalpolitiske vurderingar
(jf. saksframlegget). Leiaren konstaterer at dei parti som dannar den utøvande
rolle som fylkesråd, initierer ein svekka tilsyns- og kontrollrolle i eit
parlamentarisk system.
Leiaren konstaterer at fleirtalet vedtar eit nytt kontrollregime trass i ønska
frå dei tilsette og deira organisasjoner.
PROTOKOLL
Nye vedlegg, utdelt til representantene:
- Mail fra fylkesrevisoren datert 20.04.2004
- Brev fra ansattes organisasjoner: Fagforbundet, 2fo, KFO og Akademikerne, datert 21.04.2004, 23.04.2004 (2 brev), 26.06.2004
- Brev fra de ansatte ved fylkesrevisjonen datert 26.06.2004
- Protokoll fra drøftingsmøte mellom kontrollutvalget og organisasjonene 26.04.2004.
- Saksprotokoll fra møte i administrasjonsutvalget 26.04.2004
- Brev fra advokatene Østeraas, Horseng & Salberg, datert 26.06.2004
Saka ble behandla i kontrollutvalget 20.04.2004.
Saksordføreren, Liv Darell (Sp), la fram innstillinga fra kontrollutvalget.
Følgende hadde innlegg:
Erik Bartnes (Sp), Endre Lysø (Ap), Joar Olav Grøtting (H), Bjørn Arild Gram
(Sp), Inge Staldvik (SV), Ståle Busch (Frp), Ivar Grindvik (V).
FORSLAG:
Saksordfører Liv Darell på vegne av kontrollutvalget:
Pkt. 4 endres til å lyde slik:
Fylkestinget forutsetter at
ansattes rettigheter i henhold til lov og avtaleverk, ivaretas.
Repr. Erik Bartnes (Sp):
Pkt 1:
Nord-Trøndelag fylkeskommune
slutter seg til etablering av interkommunale selskaper (IKS) for kommunal
revisjon, og etablering av et interkommunalt selskap for sekretariatstjenesten
for kontrollutvalgene.
Pkt. 2:
De to interkommunale selskaper
organiseres i hovedsak slik det er foreslått av KS Nord-Trøndelag i
høringsutkast av 15.04.2004.
Pkt 3 – 5 utsettes og
oversendes kontrollutvalget med anmodning om å foreta en grundig
saksbehandling, jfr brev fra organisasjonene datert 23.04.2004 og brev fra
advokatene Østeraas, Horseng & Salberg, ANS,
datert 26.04.2004. Saken fremmes på nytt senest i junitinget 2004.
Repr. Inge Staldvik (SV):
Til utsettingsframlegget frå
fylkesordføraren:
Siste setning strykast.
Fylkestinget var satt med 32 representanter under votering av utsettelsesforslaget fra Bartnes.
VOTERING:
|
Forslag fra Bartnes - pkt. 3-5: |
Enstemmig vedtatt. |
|
Forslag fra Staldvik: |
Falt idet 6 stemmer ble avgitt for og 26 imot. |
FORSLAG:
Repr. Ståle Busch på vegne av Fremskrittspartiet:
1.
Nord-Trøndelag fylkeskommunes revisjon avvikles. De
fremtidige revisjonsoppgaver settes ut på anbud.
2.
Fylkestinget godkjenner at det opprettes et eget
sekretariat for kontrollutvalget, ledet av en kontrolldirektør med virkning fra
1. juli 2004. Sekretariatet blir formelt underlagt kontrollutvalget som
fastsetter arbeidsoppgavene for sekretariatet.
Fylkestinget var satt med 30 representanter under votering av de resterende forslag.
VOTERING:
|
Forslag fra Frp v/Busch: |
Falt idet 6 stemmer ble avgitt for og 24 imot. |
|
Forslaget fra Bartnes, pkt. 1 og 2: |
Vedtatt med 29 mot 1 stemme. |
|
Forslaget fra kontrollutvalget v/Darell ansås bortfalt. |
|
Endelig vedtak:
1. Nord-Trøndelag fylkeskommune slutter seg til etablering av interkommunale selskaper (IKS) for kommunal revisjon, og etablering av et interkommunalt selskap for sekretariatstjenesten for kontrollutvalgene.
2. De to interkommunale selskaper organiseres i hovedsak slik det er foreslått av KS Nord-Trøndelag i høringsutkast av 15.04.2004.
3. Pkt 3 – 5 utsettes og oversendes kontrollutvalget med anmodning om å foreta en grundig saksbehandling, jfr brev fra organisasjonene datert 23.04.2004 og brev fra advokatene Østeraas, Horseng & Salberg, ANS, datert 26.04.2004. Saken fremmes på nytt senest i junitinget 2004.
Sak nr. 26/2004 Arkivsak: 2004/00487
Kontrollutvalgets
gjennomgang av fylkesrådets protokoller (jf. kontrollorganenes reglement pkt.
6)
Kontrollutvalgets
innstilling:
Fylkestinget har ingen spesielle merknader til fylkesrådets protokoller for perioden 26.01.04 til 22.03.04 i henhold til fylkesrådets sak nr. 52/2004 med vedlegg.
PROTOKOLL
Saka ble behandla i kontrollutvalget 20.04.2004.
Saksordføreren, Ståle Busch (Frp), la fram innstillinga fra kontrollutvalget.
VOTERING:
Kontrollutvalgets innstilling ble enstemmig vedtatt.
Sak nr. 27/2004 Arkivsak: 2004/00951
Konsesjonsspørsmål i
forbindelse med NTEs oppkjøp av statskraftandelene i Kraftverkene i Øvre Namsen
(KØN) og Linnvasselv kraftlag (LKL) - Behandlingsmåten
Fylkesordførerens innstilling:
Fylkesordførerens
skisse til behandlingsmåte i konsesjonssak for KØN tas til etterretning.
Fylkestinget har
forståelse for at saken eventuelt må legges fram med frister som avviker fra de
vanlige og behandles i ekstraordinært fylkesting.
PROTOKOLL
Brev fra Tekna-styret ved NTE, datert 26.04.2004, og
NITOs bedriftsgruppe ved NTE, datert 26.04.2004, var utdelt til
representantene.
Følgende representanter hadde innlegg:
Fylkesordfører Erik Bartnes, Per Morten Teigen (SV), Laura Sve Øie (Ap), Robert Eriksson (Frp),
Joar Olav Grøtting (H).
VOTERING:
Fylkesordførerens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Sak nr. 28/2004 Arkivsak: 2003/05189
Jekta Pauline -
fylkeskommunal garanti for lån i forbindelse med utbedring av tæringsskader på
jekta
Fylkesrådets
innstilling til vedtak:
Nord-Trøndelag fylkeskommune garanterer med simpel garanti for sin andel på kr 900.000,- av et samlet lån på 1.800.000,- som Egge Museum tar opp til istandsetting av jekta Pauline. Nord-Trøndelag fylkeskommunes lånegaranti gjelder for 50% av lånets hovedstol med tillegg av 10% av til enhver tid gjeldende 50% andel av hovedstol til dekning av eventuelt påløpte renter og omkostninger. Nord-Trøndelag fylkeskommunes maksimale garantiansvar kan ikke overstige kr 990.000,-.
Garantiansvaret reduseres
i takt med nedbetalingen på lånet og opphører når bevilgningen fra
Riksantikvaren utbetales senest i år 2005.
Det forutsettes at Steinkjer kommune garanterer for resterende halvdel av lånet på kr 1.800.000.
PROTOKOLL
Saka ble utlagt til representantene før møtestart 27.04.2004.
Fylkestinget ga under åpninga av tinget, sin tilslutning til at saka ble tatt opp og satt på saklista som sak nr. 28/2004.
Saka ble komitebehandla 27.04.2004.
Saksordfører: Jostein Grande (Sp).
Innstilling
til vedtak fra komite for utdanning, kultur og helse
Fylkesrådets innstilling blir vedtatt.
Fylkestingets
plenumsbehandling 27.04.2004
Saksordføreren, Jostein Grande, la fram saka.
Repr. Ståle Busch (Frp) stilte spørsmål om saka var utlagt etter gjeldende regler.
Fylkesordføreren svarte at i dette tilfellet var ikke saka lagt ut etter "24-timersfristen" slik reglementet forutsetter, og ba derfor fylkestinget om å dispensere fra sin egen tidsfrist. Fylkestinget godkjente dette enstemmig.
Endelig vedtak:
Nord-Trøndelag fylkeskommune garanterer med simpel garanti for sin andel på kr 900.000,- av et samlet lån på 1.800.000,- som Egge Museum tar opp til istandsetting av jekta Pauline. Nord-Trøndelag fylkeskommunes lånegaranti gjelder for 50% av lånets hovedstol med tillegg av 10% av til enhver tid gjeldende 50% andel av hovedstol til dekning av eventuelt påløpte renter og omkostninger. Nord-Trøndelag fylkeskommunes maksimale garantiansvar kan ikke overstige kr 990.000,-.
Garantiansvaret reduseres
i takt med nedbetalingen på lånet og opphører når bevilgningen fra
Riksantikvaren utbetales senest i år 2005.
Det forutsettes at Steinkjer kommune garanterer for resterende halvdel av lånet på kr 1.800.000.
INTERPELLASJONER
Interpellasjon fra repr. Per Morten Teigen (SV) var utsatt til neste fylkesting.
Interpellasjon fra repr. Åse Marie Hagen (Ap):
Nordtrønder`n og pensjon
Regjeringen Stoltenberg nedsatte Pensjonskommisjonen 30. mars 2001. Kommisjonen ble gitt i oppgave å avklare hovedmål og prinsipper for et samlet pensjonssystem. Pensjonskommisjonens forslag ble lagt fram januar 2004.
Arbeid er grunnlaget for
økonomisk trygghet og felles velferd. Derfor bør det være et politisk mål at så
mange som mulig står i arbeid, gjennom gode og fleksible pensjonsordninger
tilpasset den enkeltes situasjon og arbeidsbyrde. Vissheten om en sikker og god
pensjon er fundamentet i velferdsstaten og gir den enkelte en trygghet for
fremtiden.
Et av de viktigste forslagene i reformen er inntektsavhengig pensjon, der det
er sammenheng mellom arbeidsinntekt, pensjon, innbetalt pensjonspremie i den
enkeltes livsløp. Dette er et viktig prinsipp, både for samfunnet og for den
enkelte.
Med ståsted i Nord – Trøndelag er det viktig å se på hvordan pensjonsreformen vil slå ut for befolkningen i fylket vårt. Nord – Trøndelag har utfordringer andre fylker ikke har.
I store deler av fylket vårt er det en skjev alderssammensetning. Dette vil gi oss utfordringer.
Sammenlignet med resten av landet er vi lavere utdannet, og har en lavere gjennomsnittsinntekt
Vi har et ensartet og sårbart næringsliv med betydelige yrkesgrupper som faller utenfor reformen.
Vår velfredsmodell bygger på et solidarisk fellesskap mellom grupper og generasjoner, der vi stiller opp for hverandre på ulike tidspunkt i livet
Dette er et tema som opptar nordtrønderen og mange føler seg utrygge. Det er derfor viktig at debatten foregår i det offentlige rom og at flest mulig gis muligheten til å delta i diskusjonen.
Med bakgrunn i at nordtrønder´n tradisjonelt ønsker innflytelse over sin egen framtid, ønsker jeg å utfordre fylkesrådslederen med følgende spørsmål:
1. Hvordan vil fylkesrådslederen bidra til å ivareta innbyggerne i Nord Trøndelag sine interesser i debatten om pensjonsreformen?
2. Hvordan vil fylkesrådet bidra til at innbyggerne i Nord – Trøndelag gis muligheten til å tilegne seg kunnskap slik at den enkelte kan delta aktivt i den offentlige debatten.
Fylkesrådsleder Alf Daniel Moen svarte slik på
interpellasjonen:
Som interpellanten påpeker: Nord-Trøndelag har særskilte utfordringer, både i forhold til alderssammensetning, utdanning og yrkesvalg, noe som får konsekvenser for opparbeiding av rettigheter til pensjon for den enkelte. Samt at det har stor betydning for kjøpekraft og pengestrømmen i de ulike kommuner og fylker. For oss er det viktig at disse utfordringene kommer frem i debatten og ivaretas best mulig i en framtidig pensjonsreform.
De generelle utfordringene er mange:
De fleste ansatte i privat sektor mangler tjenestepensjon.
Lavtlønte, særlig kvinner, vil oppleve at de har betalt inn til folketrygden uten å få noe ekstra tilbake, ut over minstepensjon.
Og vi må ha en pensjonsordning som vi med sikkerhet vet vi kan betale for. - Dette er helt avgjørende for at folk skal ha tillit til Folketrygden.
Ett prinsipp det bør det være stor tilslutning til er;
Vi må få et pensjonssystem som sikrer en tilfredsstillende pensjon for alle - som er til å stole på - og som stimulerer til arbeid.
Jeg tror også at det er bred oppslutning i det norske folk om at vi skal ha et system som er sosialt rettferdig og ikke minst sikrer lavlønte - som særlig berører kvinner - gode pensjoner.
Dette betinger, slik folkepensjon har utviklet seg, også tjenestepensjoner i privat sektor.
Interpellanten er, med god grunn, opptatt av vårt spesielle inntektsnivå, vår alders- og yrkessammensetning i Nord Trøndelag
Et system, som ikke ivaretar de prinsippene som jeg har vektlagt, vil føre til en fordeling av pensjonsinntekter i landet som vil være til ugunst for Nord-Trøndelag.
Vi må ha en klar ambisjon om å få til en god pensjonsreform. Men jeg føler at det er betydelige motbakker å gå.
Forslaget
som ligger der som et kompromiss, er ikke godt nok. Uttalelser og handlinger
fra ulike hold, viser at et solidarisk offentlig pensjonssystem som ivaretar og
løfter de som trenger det mest, utfordres i for stor grad av det jeg vil kalle
egoisme og personlig grådighet.
Interpellanten stiller to konkrete spørsmål som jeg vil besvare på følgende måte:
Jeg vet at bl.a. LO og ulike fagforbund, vil gå tungt inn i utredningen som foreligger, og vurdere den i tråd med de prinsipper jeg mener pensjonsreformen bør tuftes på. Og flere interesseorganisasjoner vil sikkert komme på banen.
Fylkesrådet vil aktivt knytte kontakt mot de som analyserer virkninger og konsekvenser av innstillingen. Fylkesrådet vil også reise overfor KS, de forhold interpellanten peker på som spesielle for Nord-Trøndelag.
Ved
å søke samarbeid mot andre, som gjør en innsats for å fremme kunnskap og
deltakelse i høringstida, vil vi kunne være med å bevirke at generelle
problemstillinger, og forhold som er spesielle for Nord-Trøndelag, blir bedre
belyst. På den måten vil vi kunne være med å legge et bredere grunnlag for
debatten, og et større engasjement i debatten.
Repr. Åse Marie Hagen takket for/kommenterte svaret.
Innlegg for øvrig: Repr. Marthe Hammer (SV).
FORSLAG:
Repr. Marthe Hammer på vegne av Sosialistisk Venstreparti:
Fylkestinget i Nord-Trøndelag
oppfordrer Stortinget til å utsette behandlingen av pensjonskomiteens
innstilling til etter stortingsvalget 2005.
VOTERING:
Forslaget fra SV falt, idet 10 stemmer ble avgitt for og 16 imot.
Interpellasjon
fra repr. Johan Fossan (KrF):
Dagens siste flyruter fra Trondheim til Oslo på kveldstid er slik:
SAS: mandag –torsdag samt søndag: siste fly 21.00. Fredag: 21.45, lørdag 18.30.
Norwegian: mandag-fredag samt søndag: siste fly 20.00, lørdag 08.35 (bare morgenfly).
Dette er avgangstider som i sterk grad setter grenser mht aktiv kontakt Trøndelag – Østlandet på kveldstid. Som kjent er tilgjengelige kommunikasjonsmidler en av de viktigste forutsetningene for deltakelse i aktivt kulturliv og kulturutveksling på tvers av regioner. Lang erfaring fra politisk arbeid og politisk organisasjonsarbeid bekrefter dette.
Den ”brede” utfordringen som ligger i tidlige sisteavganger med fly fra Trondheim til Oslo gjelder kultur- og organisasjonslivet, private reiser og familiesamlinger på kveldstid, delvis også næringslivet. Jo tidligere sistefly på kveldstid, jo mindre mulighet vil det være for besøkende fra Østlandsområdet til å delta på arrangement og samlinger i Trøndelag på kveldstid. Jo større avstand fra Værnes, desto mindre blir ”kveldsrommet”.
Den ”smale” utfordringen som også opptar oss ligger i muligheten for bred demokrati- og samfunnsdebatt og politisk arbeid. Her betyr tett kontakt med stortings- og regjeringsnivå i Oslo svært mye. Samtidig er det bare kveldstid som er egnet for samlinger som skal omfatte folk i alminnelighet, noe som er svært viktig i demokratibygging. Da er flyforbindelsene til Oslo på kveldstid ofte den avgjørende – og sterkt begrensende - faktor. Kveldsarrangement med besøkende fra Oslo må avsluttes senest ved 20.00-20.30-tiden i Stjørdalsområdet, på fredag har vi bare 45 min mer til disposisjon. I Steinkjer-området må avslutning settes 1-1,5 t tidligere. Enda lenger unna er det umulig å gjennomføre noe som helst på kveldstid uten at tilreisende fra Oslo-området overnatter.
På denne bakgrunn spør jeg følgende:
1) Hvordan ser fylkesrådet på dagens kveldsruteforbindelser til Oslo?
2) Vil fylkesrådet ta tak i utfordringen dagens tidlige ”sistefly-tilbud” er for kultur- og organisasjonslivet, for næringslivet og for folk i alminnelighet, ta representanter for disse med i en aksjon og ta saken opp med de aktuelle flyselskap?
Fylkesråd Susanne Bratli svarte slik på interpellasjonen:
Fylkesråden er enig i at siste flyavgang på kveldstid fra Trondheim til Oslo for tiden går forholdsvis tidlig på kvelden. Vi ser at dette kan være en hemsko for kultur- og organisasjonslivet, dels også for næringslivet ved at besøkende fra Østlandsområdet har liten mulighet for å delta på arrangement og møter på kveldstid i Trøndelag uten at de blir nødt til å overnatte.
Vi har vel alle, især i forbindelse med valgkamper, vært borti denne problemstillingen, at å få folk fra Oslo hit kan være vanskelig når de må heim igjen samme kveld. Det er derfor ikke noe problem for oss å si at dette er en utfordring.
Så er spørsmålet hvordan vi skal gripe an denne utfordringa. Jeg har vært i kontakt med SAS, som tidligere hadde seinere flyavganger. Årsaken til at dette tilbudet ble tatt bort, har dessverre sammenheng med tilbud og etterspørsel. Det var for lavt belegg på seinavgangene fra Trondheim til Oslo. På spørsmål om hvorvidt SAS hadde registrert om det er stor etterspørsel etter å gjenopprette disse avgangene, er svaret fra SAS at de ikke har mottatt mange henvendelser om dette spørsmålet.
Jeg tok deretter kontakt med NHO i Trøndelag, og får samme svar derfra, at de ikke har registrert massive ønsker fra næringslivet i Nord-Trøndelag eller Sør-Trøndelag om seinere flyavganger på kveldstid, men svaret var samtidig at de selvfølgelig ville være med i et partnerskap dersom det blir aktuelt å drive noe påvirkningsarbeid i sakens anledning.
Oppgaven vår er da å dokumentere at det finnes et behov, og det behovet må da finnes ved siden av det som næringslivet har. Da er vi tilbake til organisasjonslivet, kulturlivet og kanskje de politiske partiene, og litt i forhold til demokratiutfordringa, som interpellanten også tok opp.
Det vi må gjøre i forhold til fylkesrådets initiativ, er å ta kontakt med organisasjonene rundt omkring og stille spørsmålet: Hvordan er behovet i forhold til markedet?
Dersom svaret er at her kan vi faktisk påvise at markedet vil ha en seinere flyavgang, må vi gjøre en jobb sammen i partnerskapet for å få dette på plass.
Repr. Johan Fossan takket for/kommenterte svaret.
Innlegg for øvrig: Robert Eriksson (Frp), fylkesråd Susanne Bratli.
----------
Fylkestinget var ferdig med saklista.
Fylkesordføreren overrakte rektor Joar Grande blomster som takk fra fylkestinget til skolen for god mottakelse og tilrettelegging for fylkestinget.
Fylkestinget ble
hevet kl 19.00
|
Liv Darell |
Erik Bartnes |
Endre Lysø |
|
(sign.) |
(sign.) |
(sign.) |
|
|
|
________________ Rannveig Vingsand sekretær (sign.) |