Fylkestinget

Nord-Trøndelag fylkeskommune

SAKSPROTOKOLL

Sak nr. 12/2004

Skogbruk og skogindustri i Nord-Trøndelag

Behandlet/behandles av		Møtested	Møtedato	Sak nr.
Fylkesrådet i Nord-Trøndelag		Fylkets Hus, Steinkjer	19.01.2004	13/2004
Fylkestinget		Fylkets Hus, kantina	10.02.2004	12/2004
Saksbehandler:	Ole Sivert Hembre
Arkivsak:	2004/00441
Arkivkode:	312

Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saken framlegges for fylkestinget til drøfting.

Protokoll

Saka ble komitebehandlet 03.02.2004.

Innstilling fra komite for samferdsel, næring og miljø

Saksordfører: Endre Skjervø

Flertallet, bestående av Sp, Ap, SV, og H:

1. Tilstrekkelige bevilgninger til skogsveier er avgjørende for at man kan ta ut hogstmoden skog.

Et annet flertall, bestående av Sp, Ap, SV, H og Frp:

2. Bioenergi er en viktig tilleggsnæring for skogbruket. Det er nødvendig at det legges tilrett for slik næring i Nord-Trøndelag. Krav til planverk om fleksibilitet i energiløsningene for nye bygg vil sammen med kommunale tilkoblingskrav til fjernvarmeanlegg sterkt bidra til bedret lønnsomhet og konkurransemessighet for denne energiformen.

Flertallet, bestående av: Sp, Ap, SV og H:

3. Fylkestinget i Nord Trøndelag mener Regjeringen må gjeninnføre tilskudd for skogplanting, slik det var før 2003. Den økonomiske kompensasjonen det ble lagt opp til etter 2003 er ikke tilfredsstillende for den enkelte skogbruker og fører til lite nyplanting.

4. Nye skattepolitiske virkemidler i tillegg til plantetilskuddet må vurderes.

5. Vern av biologisk mangfold er en viktig del av samfunnsansvaret, men det må skje ut fra en faglig vurdering av hva som er verneverdig og ikke ut fra en prosentsats.

Et annet flertall, bestående av Ap, H og SV:

6. Fylkestinget ber fylkesrådet sette i gang et arbeid med tanke på å utrede hvilke reelle muligheter skogbransjen i fylket har. Målet må være å ende opp med en handlingsplan for hele bransjen i fylket. Dette må inkludere aktuelle tiltak som fylkeskommunen kan bidra med for å utvikle denne viktige næringen i fylket. Fylkeskommunens konkrete bidrag må sees i sammenheng med et samlet offentlig ansvar for å tilrettelegge for en bedre utvikling i denne næringen.
   
   Som deltakere i et slikt arbeid er det viktig å få dratt med representanter fra hele verdikjeden fra planting til ferdig treprodukt inkl. utvikling av nye produkter.

Mindretallet, bestående av Sp, H og Frp:

7. Verning og konservering av skog er ikke en farbar vei, det må være mulig å drive et skogbruk ut fra en klok forvaltningsmessig måte.

8. Frivillig vern er en rasjonelt, mindre konfliktfylt og kostnadseffektiv verneprosess.

Et annet mindretall, bestående av Frp:

• Fylkestinget ber fylkesrådet aktivt arbeide for, i samarbeid med næringen, en kraftig forenkling av dagens regelverk.

Et annet mindretall, bestående av Frp og H:

• Fylkestinget ber fylkesrådet aktivt arbeide for at den kommende etablering av en pelletsfabrikk i regionen, legges til Namsos.

Et annet mindretall, bestående av SV, Frp og H:

• Fylkestinget i Nord-Trøndelag krever økt statlig støtte til utbedring av flaskehalser i det offentlige vegnettet som hindrer en bedre ressursutnytting av skogarealene i fylket.

Et annet mindretall, bestående av SV:

• Tiltak for å øke avvirkningen må ikke gå på bekostning av den skogen som er og bør vernes.

Et annet mindretall, bestående av H:

Fylkestinget bevilger 3.000.000,- kr for å opprette et fylkeskommunalt tilskudd til skogplanting i Nord-Trøndelag. Bevilgningen dekkes inn ved at posten ”Søkbare midler i fylkeskommunen” reduseres med 3.000.000,- kr. fra 30.000.000,- til 27.000.000,- kroner.

Følgende hadde innlegg:
Saksordfører Endre Skjervø (Frp), Brita Steig (V), Bjørn Iversen (Ap), Vigdis Hjulstad Belbo (Sp), Marthe Hammer (SV), Lise Andersen (H), Andre Skjelstad (V), Skjalg Åkerøy (Ap).

FORSLAG:

Brita Steig på vegne av Venstre:

Fylkestinget bevilger 3.000.000,- kr for å opprette et fylkeskommunalt tilskudd til skogplanting i Nord-Trøndelag. Tilskuddet gis med et likt beløp pr. plante for all skogplanteaktivitet i alle kommunene i Nord-Trøndelag. Bevilgningen dekkes inn ved at posten ”Søkbare midler i fylkeskommunen” reduseres med 3.000.000,- kr fra 30.000.000,- til 27.000.000,- kr.

Fylkestinget var satt med 33 representanter under voteringa.

VOTERING:

Pkt. 1 – flertallsinnstilling fra Sp/Ap/SV/H:	Vedtatt med 30 mot 3 stemmer.
Pkt. 2 – flertallsinnstilling fra Sp/Ap/SV/H/Frp:	Enstemmig vedtatt.
Pkt. 3 – flertallsinnstilling fra Sp/Ap/SV/H:	Vedtatt med 30 mot 3 stemmer.
Pkt. 4 – flertallsinnstilling fra Sp/Ap/SV/H:	Vedtatt med 30 mot 3 stemmer.
Pkt. 5 – flertallsinnstilling fra Sp/Ap/SV/H:	Vedtatt med 30 mot 3 stemmer.
Pkt. 6 – flertallsinnstilling fra Ap/H/SV:	Vedtatt med 30 mot 3 stemmer.
Pkt. 7 – mindretallsinnstilling fra Sp/H/Frp:	Falt idet 14 stemmer ble avgitt for og 19 imot.
Pkt. 8 – mindretallsinnstilling fra Sp/H/Frp:	Falt idet 14 stemmer ble avgitt for og 19 imot.
Mindretallsinnstilling fra Frp:	Falt idet 8 stemmer ble avgitt for og 25 imot.
Mindretallsinnstilling fra Frp/H:	Vedtatt med 21 mot 12 stemmer.
Mindretallsinnstilling fra SV/Frp/H:	Vedtatt med 21 mot 12 stemmer.
Mindretallsinnstilling fra SV:	Falt idet 11 stemmer ble avgitt for og 22 imot.
Mindretallsinnstilling fra H:	Falt idet 5 stemmer ble avgitt for og 28 imot.
Forslag fra V v/Steig:	Falt idet 3 stemmer ble avgitt for og 30 imot.

Endelig vedtak:

1. Tilstrekkelige bevilgninger til skogsveier er avgjørende for at man kan ta ut hogstmoden skog.

2. Bioenergi er en viktig tilleggsnæring for skogbruket. Det er nødvendig at det legges tilrett for slik næring i Nord-Trøndelag. Krav til planverk om fleksibilitet i energiløsningene for nye bygg vil sammen med kommunale tilkoblingskrav til fjernvarmeanlegg sterkt bidra til bedret lønnsomhet og konkurransemessighet for denne energiformen.

3. Fylkestinget i Nord Trøndelag mener Regjeringen må gjeninnføre tilskudd for skogplanting, slik det var før 2003. Den økonomiske kompensasjonen det ble lagt opp til etter 2003 er ikke tilfredsstillende for den enkelte skogbruker og fører til lite nyplanting.

4. Nye skattepolitiske virkemidler i tillegg til plantetilskuddet må vurderes.

5. Vern av biologisk mangfold er en viktig del av samfunnsansvaret, men det må skje ut fra en faglig vurdering av hva som er verneverdig og ikke ut fra en prosentsats.

6. Fylkestinget ber fylkesrådet sette i gang et arbeid med tanke på å utrede hvilke reelle muligheter skogbransjen i fylket har. Målet må være å ende opp med en handlingsplan for hele bransjen i fylket. Dette må inkludere aktuelle tiltak som fylkeskommunen kan bidra med for å utvikle denne viktige næringen i fylket. Fylkeskommunens konkrete bidrag må sees i sammenheng med et samlet offentlig ansvar for å tilrettelegge for en bedre utvikling i denne næringen.

Som deltakere i et slikt arbeid er det viktig å få dratt med representanter fra hele verdikjeden fra planting til ferdig treprodukt inkl. utvikling av nye produkter.

7. Fylkestinget ber fylkesrådet aktivt arbeide for at den kommende etablering av en pelletsfabrikk i regionen, legges til Namsos.

8. Fylkestinget i Nord-Trøndelag krever økt statlig støtte til utbedring av flaskehalser i det offentlige vegnettet som hindrer en bedre ressursutnytting av skogarealene i fylket.

----------

Fylkesrådets vurdering:

Avvirkningen i det nordtrønderske skogbruket avtar samtidig som det er store volumer med stående hogstmoden skog.

Som følge av lav avvirkning og bortfall av statlige tilskuddsmidler, investeres det trolig for lite i de nordtrønderske skogene til å sikre en framtidig høgverdig skogressurs i fylket.

Skogindustrien har, som følge av manglende avvirkning, problemer med å skaffe nok lokalt virke til videreforedling.

Fylkesrådet ønsker derfor å invitere Fylkestinget til debatt om hva som kan gjøres for å øke aktiviteten og verdiskapingen i det nordtrønderske skogbruket.

Steinkjer, 16. januar 2004

Alf Daniel Moen

fylkesrådsleder

Saksutredning for fylkesrådet

Referanse for saken: Strategisk plan Landbruk for Nord-Trøndelag vedtatt 20/11-01

Trykte vedlegg:

Standarder for et bærekraftig norsk skogbruk

Sammendrag:

Avvirkningen i det nordtrønderske skogbruket avtar, samtidig som det er store volumer med hogstmoden skog.

Skogindustrien har som følge av manglende avvirkning problemer med å skaffe nok lokalt virke til videreforedling.

En overveiende del av den hogstmodne skogen står på de mindre skogeiendommene.

Råstoffet står der, bearbeidingsindustrien har kapasitet og markedet er åpent: Her burde det ligge muligheter for økt verdiskaping i fylket.

Selv om man søker å utvikle alternativ utnyttelse av arealene til jakt fisk og friluftsliv, bioenergi, mineralutnyttelse, vil det nok for fylkets skogarealer sett under ett, være tradisjonelt skogbruk som har størst økonomisk betydning også framover.

Saksframstilling:

I forberedelsene av saken har det vært tatt kontakt med Skogeierforeninga Nord, Statskog og Moelven/Van Severen.

Notatet nedenfor fra Fylkesmannens landbruksavdeling samsvarer med de synspunktene kontaktene gav.

Notat fra Fylkesmannens Landbruksavdeling høsten 2003: Skogbruket i Nord-Trøndelag. (Utarbeidet i forbindelse med besøk av Stortingets Næringskomité

20 – 21. oktober 2003):

1. Skogressursene og eiendomsforholdene i fylket

Ressursene

Fylkets landareal er på 19,8 millioner dekar. I alt er over 40 % av fylkets landarealet dekt med skog.

Skogarealets fordeling på ulike arealkategorier er vist i arealregnskapet i tabellen under.

Arealkategori	Areal i mill. dekar		Prosent
Skogbevokst areal		8,220
- Trebevokst	1,990
= Produktivt skogareal		6,229	75 % av skogbevokst areal
- Ikke økonomisk drivbart	1,869		30 % av produktivt skogareal
= Økonomisk drivbart		4,360	70 % av produktivt skogareal
- Produktive skogareal med lav bonitet og spesielle hensyn	1,246		20 % av produktivt skogareal
= Produktivt skogareal med intensiv drift		3,114	50 % av produktivt skogareal

Det skogkledde arealet er på 8,2 mill. da, hvorav 75 % er produktiv skog. Andelen av skogarealet som det ikke er lønnsomt å drive skogbruk på øker og er vurdert til å være på ca 30 % av det produktive skogarealet.

Eiendomsforholdene

Mange små eiendommer og varierende topografi bidrar til rik variasjon i skogbildet. I Nord-Trøndelag har vi vel 6000 eiendommer med mer enn 25 dekar produktivt skogareal.

Treslag

Nord-Trøndelag har et fuktig og kjølig klima som favoriserer utbredelsen av gran. Over 70 % av det produktive skogarealet er grandominert.

Kort om skogforholdene

Skog er dynamisk og skogtilstanden varierer betydelig fra foryngelsestidspunkt til sluttavvirkning. Utviklingen i det produktive skogarealet for ulike aldersgrupper vil derfor gi visse indikasjoner på hva som har skjedd i skogene.

Areal fordelt på boniteter og hogstklasser

Det produktive skogarealet som nå er på 6,2 mill. dekar har økt med ca. 10 % fra taksten i 1987 (Landsskogtakseringen, NIJOS). Figuren viser at mye av gammelskogreservene finnes på middels og lavere boniteter. Det produktive areal i hkl. IV og V på bon 11 og lavere utgjør ca. 44 % av totalt produktiv areal.

Av kubikkmassen i hogstkl. IV og V (til sammen 33 mill. m³ ub, alle treslag) står 23 % på bonitet 14, 27 % på bonitet 11 og hele 38 % på bonitet 8 og lavere. Det er grunn til å anta at storparten av de resterende gammelskogreservene (økonomisk drivbare) finnes på bonitet 14.

Volumutvikling 1970 til 1997

Figuren under viser at totalvolumet har økt relativt betydelig i perioden 1970 til 1997. Økningen er mest markant for hkl. III.

Volumutvikling i gammelskogen

I forhold til hogstklasse IV og V er granvolumet relativt stabilt men det er en viss økning i volumet for furu og lauv.

NIJOS har i en rapport fra 1999 beregnet avvirkningspotensialet for fylket på basis av en vurdering av tilgjengelighet og økonomi. Disse beregningene tar utgangspunkt i ressurssituasjonen slik den var ved fylkestaksten i 1987 og med priser og kostnadsvurderinger henført til midten på 90-tallet. Disse beregningene viser netto et balansekvantum for hele det produktive arealet på 705.000 kubikkmeter pr. år. Forutsatt en positiv driftsnetto vil netto balansekvantum ligge på 581.000 kubikkmeter pr. år. Hvis kravet til driftsnetto økes til mer enn 50 kroner pr. kubikkmeter, vil netto balansekvantum ligge på 480.000 kubikkmeter pr. år. I rapporten er det understreket flere usikkerhetsfaktorer som har betydning for resultatet av beregningene. Et netto tilgjengelig balansekvantum på oppunder 600.000 kubikkmeter synes ut fra de analyser som er gjort å være realistisk,- jfr. Strategisk plan for landbruket i Nord-Trøndelag 2001.

Forvaltning av miljøverdier

Skogbruket legger til grunn en miljøstrategi som bygger på vern av skogarealer dels gjennom bruk av Naturvernloven og dels gjennom en planmessig tilnærming knyttet til MIS (Miljøregistreringer I Skog). Gjennom Barskogplan fase I og II er det nå vernet til dels betydelige arealer,- i området 25.000 – 30.000 dekar. Dette er et viktig element i bevaring av biologisk mangfold. I tillegg gjøres det en betydelig innsats i å kartlegge og ivareta miljøverdier gjennom MIS og andre miljøregistreringer. Så langt er det kartlagt og utarbeidet planer på noe i underkant av 60 % av det produktive skogarealet i fylket.

Kystgranskog forvaltes gjennom meldeplikt etter skogloven der oppunder 10.000 dekar er underlagt meldeplikt.

Det er ønskelig at verneplanarbeidet videreføres med fokus på frivillige ordninger med minst mulig prosess og på en slik måte at forutsigbarheten for berørte grunneier blir godt ivaretatt.

Skogbrukets bidrag til CO₂ – bindingen er betydelig når det tas utgangspunkt i den ressursoppbyggingen vi har hatt de siste 40 – 50 årene. Skogproduksjonen på mellom 2 og 3 dekar skogsmark binder like mye CO₂ som en bil slipper ut hvert år.

2. Prognoser

En fortsatt satsing på intensive skogkulturtiltak som innbefatter etablering av ny skog og etterarbeider i plantefeltene, vil i følge langtidsprognosene føre til at dagens avvirknings-potensialet kan heves om 50 år. Figuren viser at de beslutninger vi i dag gjør er avgjørende for hvilken skogtilstand en får om 50-100 år og videre inn i framtida. Driver vi i dag en intensiv skogkultur/ foryngelse, bygger vi opp større skogressurser for framtidas generasjoner.

Kilde: Langsiktige avvirkningsberegninger, NIJOS (figuren er noe forenklet).

- Alt. I: Intensiv skogkultur. Planting etter anbefalt plantetall på alle boniteter til og med G/F11. Naturlig foryngelse på G/F8 med 30 års ventetid.

- Alt. II: Mindre intensiv skogkultur. Nedgang i plantetall, og naturlig foryngelse på G/F 8 med 30 års ventetid.

- Alt. III: Ekstrem liten skogkulturinnsats. Nedgang i plantetall og økt bruk av naturlig foryngelse med 30 års ventetid.

3. Aktiviteten

Avvirkningen er et direkte uttrykk for ressursutnyttelsen i skogbruket. Avvirkningen påvirker alle andre aktiviteter i skogbruket inkludert investeringene i framtidsskogen. Den årlig avvirkning har falt betydelig det siste tiåret. Det er grunn til å anta at avvirkningen vil reduseres ytterligere.

Nedgangen i skogplantingen i Nord-Trøndelag antas å bli på 30 prosent i forhold til i fjor, og en reduksjon på 45 prosent de siste to årene. Dette kan ikke forklares ut i fra nedgang i hogsten, som har vært stabil og heller vist en svak økning. For skogbruk og skogindustri i Trøndelag er dette meget alvorlig fordi våre skogarealer ikke lett lar seg forynge naturlig.

Statistikk viser at antall utsatte planter har vært nedadgående over tid, som i stor grad kan forklares i nedgangen i avvirkingen, mindre skogreising, redusert suppleringsplanting, bonitetsdifferensiering av plantetallet, samt økt planteavstand generelt. Situasjonen for de to siste årene kan imidlertid ikke forklares med bakgrunn i disse forholdene.

Vi mener det er grunn til å anta at disse endringene kan forklares ut fra følgende forhold:
- Arealer som ikke er egnet for naturlig foryngelse blir ikke tilplantet etter avvirkning
- Antall utsatt planter reduseres og plantetallet er for lavt med hensyn på framtidig

volum- og kvalitetsproduksjon 

Forventet aktivitetsnivå for skogkultur framover er i stor grad knyttet til avvirkningsnivået. I figuren under er statistikk, tidligere beregninger og dagens forventninger sammenstilt. NIJOS sine beregninger bygger på registreringer på hele det produktive skogarealet. Målene i Strategisk plan for landbruk (SPL) er knyttet til et høgere avvikningsnivå enn det som er tilfellet i dag.

Stell av ungskogen er et kvalitetsfremmende tiltak. Høg planteaktivitet i perioden fra begynnelsen av 60-tallet til 80-tallet skulle tilsi at behovet for ungeskogpleie burde vært høgere enn dagens aktivitet. Forhold som gjensetting av mer lauv i plantefeltene og større elgbeite gjør at forventningene er lavere enn tidligere, men registreringer viser imidlertid et etterslep på ungskogpleie i fylket.

Fylket har lav veitetthet (meter vei/produktiv skogsmark) i forhold til gjennomsnittet for skogfylkene hhv 8 og 11 m/haa. En videre utbygging av veinettet er nødvendig for å opprettholde /øke verdiskapinga i skogbruket. Her spiller de økonomiske virkemidler (tilskudd og skogavgift) en sentral rolle.

Figuren under viser ferdigbygde skogsbilveier og traktorveier i perioden 1971-2002.

Investeringene i skogbruket, her vist gjennom utbetalt tilskudd og skogavgift er betydelig redusert siden begynnelsen av 90-tallet.

Skogbruket i Nord-Trøndelag er i en situasjon med:

• Lav avvirkning
• De langsiktige investeringene er lav og sterkt redusert de siste årene
• Dramatisk lav aktivitet i 2003.

4. Hva skyldes denne utviklingen ?

Rammebetingelsene innenfor skogbruket er betydelig endret de siste årene. Forhold som påvirker skogeiers beslutninger med hensyn på gjennomføring av skogtiltak er nok mange.

Sammenhengen mellom avvirkning og pris

Det synes nå som det er andre beslutningsgrunnlag enn pris som er avgjørende for om en skogeier foretar avvirkning. Figuren under viser forventet hogst ut fra endring i nominell tømmerpris sammenlignet med virkelig hogst. Figuren viser at skogeier har endret tilpasning i 1995. Ut fra tidligere sammenheng mellom pris og hogst skulle hogsten vært betydelig høgere i dag.

Familieinntekta

Undersøkelser viser at skogbrukets andel av familieinntekta er på 3-4 % (NILF). Driftsoverskuddet viser en stabil utvikling, med en liten nedgang. Figuren viser en betydelig nedgang for jordbruket, mens driftsoverskuddet fra andre erverv har vært sterkt økende.

Oppsummert:

• Redusert lønnsomhet
• Større andel andre inntekter
• Økte miljøkrav
• Redusert tilgjengelighet
• Enkelte av de større skogeierne har mindre hogstmoden skog

5. Verdiskapingen i skogbruket

Verdiskaping knyttet til tradisjonell drift

Den nasjonale samfunnsøkonomiske lønnsomhet av skognæringen er god både uttrykt som eksportverdi, skognæringens bruttoproduksjonsverdi og bruttoproduktet,- jfr. St.meld. nr 17 (1998-99). Disse verdiene er for landet som helhet henholdsvis 13,7 mrd, 42,5 mrd og 14,8 mrd. For Nord-Trøndelag er de tilsvarende størrelser beregnet til 2 mrd, 5-6 mrd og 1,5 mrd.

Skogbrukets brutto regionprodukt

I fra St. meld. nr. 17 (1998-99) Skogmeldingen gjengis figuren under som viser skognæringens direkte bidrag til verdiskapingen i ulike fylker i 1992, dvs. skognæringenes andel av bruttoregionproduktet.

Den viser at skognæringen betyr relativt mye for den totale verdiskapingen i fylket. Dette underbygges også av STEP-analysen av innovasjon i Nord-Trøndelag som viser at trebrukende industri bidrar relativt mye til verdiskaping.

Skogbruket har gjennomgått en økende mekanisering. Sysselsettingen i skogbruket med primærskogbruket og videreforedling antas nå å være på vel 3000 årsverk.

Verdiskaping fra nye satsingsområder

• Verdiskapingsprogrammet på skog er fulgt opp med et eget prosjekt ”Verdiskaping i Trebransjen i Nord-Trøndelag”, hvor representanter fra hele verdikjeden deltar.

· Bioenergi- og utmarkssatsingen er nedfelt i Regionalt UtviklingsProgram (RUP) for Nord-Trøndelag. Det arbeides med en handlingsplan for bioenergi og en forstudie for utarbeiding av handlingsprogram for utmarkssatsing i fylket.

· De bedriftsretta midlene fungerer godt innenfor de rammene som er gitt. Utfordringen i dag er mangel på midler for å øke bevisstheten for innsats på nye områder, det vil si gjennom mobilisering.

6. Oppsummering og konklusjoner

1. Nord-Trøndelag har store skogressurser med mer skog enn noen gang og også mer store trær.

2. Ressursmessig kan aktiviteten mer enn dobles.

3. Vi legger i dag grunnlaget for neste generasjons ressurstilgang.

4. Skogbruket er en miljøvennlig næring og tar sitt sektoransvar på alvor.

5. Rammebetingelsene er dårlige, ustabile og uoversiktlige.

6. Ressursutnyttingen og investeringene er på et lavmål og dramatisk lav i 2003.

7. Det arbeides aktivt med å øke verdiskapingen både i det tradisjonelle skognæringen og innenfor bioenergi og utmark.

8. Skognæringen betyr mindre og mindre for den enkelte skogeier men fortsatt mye for samfunnet.

9. Politiske tiltak

1. Sørge for rimelig stabilitet og forutsigbarhet i juridiske og økonomiske virkemidler

2. Skogmidlene må prioriteres til de langsiktige investeringer, - jfr. Skogmeldingen og FUTV. – vedtak sak 116/2002.

3. Det er behov for betydelig mer midler til investeringer i skog,- 75 – 150 millioner kroner

4. Vern den skogen som skal værnes,- på nivå 5% totalt.

5. Utbedre flaskehalser i det offentlige veinettet – særlig de kommunale veiene,- jfr. Rapp. Rammebetingelser for tømmertransport i Norge, mars 2000.

6. Nye satsinger må ha tilgang til mobiliserende midler og risikovillig bedriftsstøtte.