Fylkesrådet i Nord-Trøndelag

Nord-Trøndelag fylkeskommune

SAKSPROTOKOLL

Sak nr. 162/2004

Statsbudsjettet 2005 - Økt elevtall må kompenseres

Behandlet/behandles av	Møtested	Møtedato	Sak nr.
Fylkesrådet i Nord-Trøndelag	Fylkets Hus, Steinkjer	18.10.2004	162/2004

Saksbehandler: Oddvar Andersen

Arkivsak: 2004/00322

Arkivkode: 114

Fylkesrådets innstilling til vedtak:

I Regjeringens framlegg til statsbudsjett for 2005 kompenseres bare 59 prosent av de store merutgiftene fylkeskommunene får i 2005 som en konsekvens av den sterke veksten i tallet på 16 – 18-åringer. Det betyr at fylkestinget i Nord-Trøndelag blir nødt til å redusere velferdstilbudet til innbyggerne i 2005.

Nord-Trøndelag har beregnet merutgiftene som følge av elevtallsveksten til 22 millioner kroner i 2005. Våre inntekter, slik de presenteres i statsbudsjettforslaget, går reelt sett ned med 3 millioner kroner. Det er flere grunner til at inntektsveksten er lavere enn landsgjennomsnittet:

• Nord-Trøndelag har ikke så stor vekst i tallet på 16 – 18-åringer som gjennomsnittet for landet. Elevtallet i Nord-Trøndelag vil vokse med 9,4 prosent fram til 2008, mens gjennomsnittet for landet er 14,1 prosent.
• Folketallet øker, men mindre enn landsgjennomsnittet. Nord-Trøndelags folketallsvekst mot 2008 er beregnet til 0,5 prosent, mens tilsvarende for landet er 2,2 prosent.
• Nord-Trøndelag er det fylket som taper mest på barnevern-, familievern- og rusreformen.
• Nord-Trøndelag har fått redusert de ordinære skjønnsmidlene med 5 millioner kroner til fordel for Akershus fylkeskommune.

Hadde vi fått gjennomsnittet for landet skulle Nord-Trøndelag hatt 30 millioner kroner mer til vår tjenesteproduksjon i 2005.

Inntektene i 2005 synker altså med tre millioner kroner, mens behovet for økte ressurser som følge av økningen i tallet på 16 – 18-åringer er på 22 millioner kroner. Dersom Stortinget ikke øker inntektene vesentlig i forhold til Regjeringens framlegg, blir fylkestinget tvunget til å gjennomføre økonomiske tilpasninger som gjør at vi må redusere velferdstilbudet til innbyggerne våre som følge av veksten i tallet på 16 – 18-åringer.

Fylkesrådet forutsetter derfor at Stortinget retter opp den økonomiske situasjonen for fylkeskommunene i den videre behandlingen av statsbudsjettet ved å sørge for at staten fullt ut kompenserer merutgiftene som følge av den sterke veksten i tallet på 16 – 18-åringer.

Fylkesrådet konstaterer også at nordtrønderske kommuner ikke får del i veksten som regjeringen opererer med i sitt forslag til statsbudsjett. Flere av kommunene i fylket får ikke en gang dekket forventet lønns- og prisvekst. Dermed blir det ikke samsvar mellom de forventninger som innbyggere og samarbeidspartnere, regjering og storting har til kommunene, og de muligheter som kommunene har til å imøtekomme disse.

En stabil kommuneøkonomi er grunnlaget for trivsel, vekst og utvikling i Nord-Trøndelag. Derfor er det avgjørende at Stortinget gjennom behandlingen av statsbudsjettet for 2005 sørger for en løsning som innebærer at det blir økonomisk balanse i kommuneøkonomien.

Protokoll

Innstillingen ble enstemmig vedtatt.

Steinkjer, 18. oktober 2004

Einar Strøm

nestleder i fylkesrådet

(sign.)

Saksutredning for fylkesrådet

Hjemmel/referanse for saken:

Statsbudsjettet 2005

Ingen vedlegg

Utredning

Saksutredning:

Fylkestinget i Møre og Romsdal behandler i disse dager en uttalelse tilsvarende den som her legges fram. Innholdet i uttalelsen setter særlig fokus på kompensasjonen for veksten i antall 16 – 18 åringer, og dermed på utgiftsveksten til elevplasser i fylkeskommunene. Dette er en problemstilling som er felles for alle fylkeskommuner, og man kan anta at alle fylkesting vil kunne slutte seg til en slik uttalelse.

Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi har beregnet utgiftsveksten knyttet til aldergruppen 16 – 18 år til 850 mill. kroenr i 2005. Regjeringen foreslo allerede i kommuneproposisjonen i vår, å øke rammene med 500 mill. kroner, med begrunnelse i denne utgiftsveksten.

I sin innstilling til kommnueproposisjonen anførte kommunalkomiteen bl.a. følgende:

”Komiteen viser til at antallet ungdommer mellom 16-18 år vil øke betydelig i årene framover, noe som vil gi fylkeskommunene en betydelig utfordring i å gi et videregående utdanningstilbud til denne gruppen. Komiteen mener at utgiftsveksten som følger den samlede elevtallsutviklingen vil være et viktig hensyn ved fastsettelse av de samlede inntektsrammene for fylkeskommunene. Komiteen slutter seg til at det også i 2005 legges opp til en sterkere vekst i de frie inntektene for fylkeskommunene enn for kommunene. Komiteen viser til at det er store forskjeller fylkeskommunene imellom med hensyn til den demografiske utviklingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at disse forskjellene fanges opp gjennom utjevningen i inntektssystemet som fra og med 2003 er basert på folketall fra samme år som utjevningen skjer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at antall ungdommer mellom 16-18 år vil øke betydelig frem til 2010. Disse medlemmer sier på dette grunnlaget seg enig med Regjeringen at det er behov for økte overføringer til fylkeskommunene med bakgrunn i det økende elevstallet på videregående skoler. Disse medlemmer vil understreke at hadde man fulgt Fremskrittspartiets stykkprissystem hadde det ikke vært nødvendig å tilføre fylkeskommunen mer penger.

Komiteen har merket seg at Allforsk, på oppdrag fra UFD, har gjennomført en analyse av kostnads- og etterspørselsforhold i videregående opplæring som skal inngå som en del av grunnlagsmaterialet for Inntektssystemutvalget. Komiteen er oppmerksom på at sterk vekst i elevtallet også kan gi sterk vekst i kapitalutgiftene. Komiteen slutter seg derfor til departementets vurdering om tildeling av skjønn til fylkeskommuner med særskilt stort investeringsbehov knyttet til videregående opplæring.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at kostnadsauken knytt til demografiske endringar er rekna til 1,4 mrd. kroner i 2005. Fleirtalet registrerer at fylkeskommunane no får ein større del av midlane fordi årskulla i vidaregåande skulealder aukar kraftig. Dette stiller fylkeskommunane overfor store utfordringar både i forhold til investeringar og driftsoppgåver. Fleirtalet er einig i at fylkeskommunane skal ha ein prosentvis større del av veksten i frie inntekter enn dei har hatt dei seinare åra.

Fleirtalet viser og til at størsteparten av fylkeskommunane sin økonomi gjeld vidaregåande opplæring. Fleirtalet registrerer at alle fylkeskommunar opplever ein betydeleg auke i talet på 16-18 åringar. Samstundes kan fylkeskommunar med svak befolkningsvekst møte ein relativ nedgang i inntektene av di innbyggjartilskotet rekna pr. hovud går ned.

Fleirtalet viser til at fleire fylkeskommunar med Regjeringa sitt opplegg får inntektsveksten knytt til fleire elevar i vidaregåande skule nulla ut grunna lågare samla befolkningsdel.

Fleirtalet meiner dette understreker behovet for auka rammer i kommunesektoren og viser til sine respektive opplegg for kommuneøkonomien for 2005. ”

Som flertallet i komiteen påpeker får flere fylkeskommuner nullet ut den tildelte inntektsveksten knyttet til flere elever pga. at befolkningsandelen synker (folketallet øker saktere enn landsgjennomsnittet). Enkelt sagt skyldes det at antall kr. pr. hode blir mindre, når antall hoder øker og beløpet holdes konstant. Nord-Trøndelag er blant disse fylkeskommunene. I konsekvensvurderingen i vår (FT-sak 38/2004), viste vi at folketallet her øker øker med 0,5 % fra 2004 til 2008, men det øker med 2,2 % i landet.

Kommunaldepartementet omdisponerer 5 mill. kroner av skjønnstildelingen til Nord-Trøndelag til Akershus fylkeskommune. Begrunnelsen er trolig knyttet til økte kapitalutgifter som følge av elevtallsutviklingen, jfr merknaden fra Kommunalkomiteen (5. avsnitt ovenfor). Akershus har den sterkeste veksten i 16 – 18-åringer, og må trolig bygge ut elevtallskapasiteten. To kommentarer kan knyttes til dette: 1) Kapitalutgifter er ikke med i beregningsgrunlaget for inntektssystemet, og 2) Dette viser hvor mangelfullt det blir når elevtallsveksten ikke finansieres fullt ut i rammeoverføringene fra staten.

For Nord-Trøndelags vedkommende synker de frie inntektene reelt sett med 0,3 % eller 3 mill. kroner fra 2004 til 2005. Statens egne tall viser dette. Vi får en økning på 2,9 %, mens lønns- og prisstigningen er beregnet til 3,2 %. Da er inntektstallene for 2005 sammenlignet med anslag for 2004 basert på statens siste skatteanslag for fylkeskommunene. Det siste er ikke innpasset i vårt budsjett for 2004, og vil føre til problemer med å komme ut i null i inneværende år.

Situasjonen er altså den at vi med en inntektsnedgang på 3 mill. kroner skal møte en kostnadsvekst på 22 mill. kroner. Da er utgangspunktet et inntektsnivå i 2004 som er lavere enn det som vi hittil har lagt til grunn.