Yrkesopplæringsnemnda

Nord-Trøndelag fylkeskommune

 

Sak nr. 15/2003

Kartlegging av arbeidslivets behov for rekruttering 5 år fremover - sluttrapport.

Behandlet/behandles av

Møtested

Møtedato

Sak nr.

Yrkesopplæringsnemnda

Fylkets Hus, rom 327

22.10.2003

15/2003

 

Saksbehandler:

Eva Rangnes

Arkivsak:

2002/01552

Arkivkode:

3

 

Innstilling til vedtak:

  1. Yrkesopplæringsnemnda tar sluttrapporten av juni 2003 til etterretning.
  2. Sluttrapporten danner grunnlag for Yrkesopplæringsnemndas arbeid for perioden 2003 – 2007.
  3. Saken oversendes Fylkesråden for utdanning, kultur og helse til orientering.

 

Protokoll:

Innstillinga ble enstemmig vedtatt.

 

 

Saksutredning for Yrkesopplæringsnemnda i Nord-Trøndelag.

 

Referanse for saken:

Yrkesopplæringsnemndas sak nr. 7/2002: Kartlegging av arbeidslivets behov for rekruttering 5 år fremover.

 

Trykte vedlegg:

  1. Sluttrapport ”Kartlegging av arbeidslivets behov for rekruttering 5 år fremover” 2002 – 2006 Yrkesopplæringsnemnda i Nord-Trøndelag, juni 2003
  2. Spørreskjema ”Yrkesopplæringsnemndas Kartlegging av arbeidslivets behov for rekruttering 5 år fremover”

 

Utrykte vedlegg:

1.      Sør-Trøndelag fylkeskommune Yrkesopplæringsnemnda. Rapport ”Prosjekt prognoser”, prosjektperiode 01.12.97 – 01.05.98

 

Saksframstilling:

Yrkesopplæringsnemnda i Nord-Trøndelag (YON) vedtok i april 2002 å opprette prosjektet ”Kartlegging av arbeidslivets behov for rekruttering 5 år fremover” som sin Handlingsplan 2002.

Det ble opprettet en 50% prosjektlederstilling og prosjektperioden ble først vedtatt å vare fra 01.04.2002 til 31.12.2002, men ble senere prolongert til 30.06.2003.

Eva Irene Rangnes, til daglig ansatt på Avdeling Videregående opplæring, ble ansatt som prosjektleder med start 01.05.2002.

 

Hovedmålet var å kartlegge arbeidslivets behov for rekruttering 5 år fremover, gjeldende for fag under opplæringsloven.

Delmål var å kartlegge arbeidslivets årlige behov for rekruttering og opplæringskapasitet og tilpasse skoletilbudet slik at en unngår opprettelse av AOS-klasser (Alternativ opplæring i skole).

 

I løpet av prosjektperioden ønsket Yrkesopplæringsnemndas Arbeidsutvalg (YONs AU) også å prioritere besøk i lærebedriftene i Nord-Trøndelag for å kvalitetssikre læreforholdene og få tilbakemelding på lærebedriftenes rekrutteringsbehov.  Som en følge av dette ble prosjektet delt inn i 2 faser, hvorav:

 

Fase 1

omhandler utarbeidelse, utsendelse og registrering av spørreskjema utsendt til 741 potensielle lærebedrifter i Nord-Trøndelag.

 

Fase 2

omhandler besøk i 37 lærebedrifter i Nord-Trøndelag.

 

Det er Yrkesopplæringsnemndas arbeidsutvalg som er ansvarlig for prosjektet. Prosjektet må tilpasses det geografiske område Nord-Trøndelag og finansiering skjer fra Avdeling Videregående Opplæring sitt budsjett.

 

 

Kort oppsummering av svarene på spørreskjemaet – Fase 1.

Av 741 utsendte spørreskjema innkom 326 svar, dvs en svarprosent på 44. Svarene er representative, men det må understrekes at ikke alle bedrifter har svart på alle spørsmål. Videre har noen kommuner svart på vegne av bare sentraladministrasjonen, andre på vegne av både administrasjonen med tilhørende ytre etater. Fagbetegnelser kan være sammenblandet og det kan være oppgitt større behov for arbeidskraft enn det som er tenkt rekruttert. Økonomi oppgis som avgjørende. Det er også oppgitt behov i fag som ikke er relevant. Disse behov er utelatt i denne undersøkelsen.

 

De 326 bedriftene som har svart, representerer 12 990 ansatte. 265 bedrifter opplyser at de tidligere har hatt/har lærling, 45 av disse opplyser at de i dag er villig til å ansette ny. Fylkesutdanningssjefen har tatt kontakt. 24 bedrifter har svart nei på inntak av lærling.

 

242 bedrifter oppgir at de har hatt elever utplassert fra videregående skole. 70 bedrifter oppgir at de i dag er villig til å ta imot. Liste over aktuelle bedrifter er distribuert til videregående skoler i Nord-Trøndelag.

 

For 1-2 år fremover viser statistikkgrunnlaget en reduksjon på ca 93 personer, og en reduksjon på 72 personer kommende 3-5 år. Totalt en reduksjon på 165 personer kommende 5-års-periode.  Det fremkommer ikke hvilke fag som omfattes av denne reduksjonen.

 

Ca 7 bedrifter oppgir at de skal ansette flere arbeidstakere enn antallet i dag. Økningen oppgis å være fra 1 – 10 personer.

 

Av dette kan det tyde på at det vil bli en nedgang i antall ansatte i potensielle lærebedrifter i Nord-Trøndelag kommende 5 års-periode. Sannsynligvis vil dette få betydning for rekruttering av lærlinger også.

 

Som et supplement til dette kan nevnes at Aetat, på sin årlige bedriftsundersøkelse, har fått tilbakemeldinger fra nord-trønderske bedrifter som bekrefter at det er et potensiale for 1000 flere arbeidsplasser i fylket vårt i nær fremtid hvis rett kompetanse. Primært er dette jobber innenfor butikk og salg, særlig telefonsalg, ifølge opplysninger gitt av Aetat 29.09.2003.

 

 

Rekrutteringsbehov 1-2 og 3-5 år – fagfordelt.

I følge tilbakemeldinger fra bedriftene over rekrutteringsbehov for hele perioden fordelt per fag sett i forhold til dagens tilbudsstruktur og omfang, viser tallene at dagens tilbudsstruktur er tilpasset arbeidslivets behov. Bare i noen få fag, eks. laboratoriefag og IKT-driftsfag, er det overkapasitet av skoletilbud i forhold til antall læreplasser.  Fylkeskommunens tilbud til de som ikke får læreplass, er nytt skoletilbud.

 

Videre viser statistikkgrunnlaget at det er problemer med rekruttering i noen fag. Disse er rørlegger, anleggsmaskinfører, tømrer, betong, maler og frisør.

Nord-Trøndelag fylkeskommune har skoletilbud i disse fag, men problemer med søkertilgangen. Bedriftene oppgir også at de har problemer med rekrutteringen i disse fagene fordi det stilles krav om kvalitet, dvs. at lærlingene må ha et minimum av fravær og akseptable karakterer.

 

Der det er størst misforhold mellom tilbud og læreplasser, ligger utfordringen i et bedre samarbeid mellom bedriftene og fylkeskommunen.

Kort oppsummering av Fase 2, bedriftsbesøkene.

Bedre samarbeid skole arbeidsliv! Følgende punkter kan bidra i så måte:

 

Utplassering av elever.

Bedriftene er positive til at elever utplasseres allerede på grunnkurs, men signaliserer at elevene må følges bedre opp fra skole/faglærer under utplasseringstiden. Både telefonhenvendelser og personlig besøk er ønskelig.

 

Kvaliteten på elevene må bli bedre.

Under bedriftsbesøkene ble det gitt signaler om at bedriftene hadde kapasitet til inntak av flere lærlinger, men da under forutsetning av at kvaliteten på eleven/søkeren ble bedre. Med bedre kvalitet oppga bedriftene mindre fravær og bedre karakterer. For å imøtekomme dette, kan fylkeskommunen bidra ved å vedta strengere krav for å avansere fra grunnkurs til videregående kurs I og bidra til at skolene setter mer fokus på oppmøte.

 

Opplæringen i skole må tilpasses arbeidslivet. Her er enkelte bedrifter åpne for at lærere på yrkesfaglig studieretning kan få muligheten til å hospitere hele eller deler av skoleåret i bedrift.

 

 

Opplæringsbok.

Gjenninnføre opplæringsbok allerede på grunnkursnivå og revidere dagens opplæringsbøker (eller Kvalitetssikringsperm utarbeidet av opplæringskontorene). Boka må gjøres enklere og utformes slik at lærlinger og faglige ledere/instruktører forstår meningen med den og at de faktisk benytter den slik den er tenkt – nemlig som et verktøy for å sikre at målene i læreplanen nås. Med disse ”grep” kan det kanskje være mulig for flere lærlinger å få lærekontrakt.

 

I tillegg må nevnes at 95% av de forespurte bedriftsrepresentanter bekreftet JA på inntak av ny lærling når dagens lærling er ferdig med læretiden.

Ut fra dette kan det være positivt å satse på utadrettet virksomhet fremover. Det kan ligge et potensiale for inntak av flere lærlinger både hos bedrifter som i dag har lærlinger og hos bedrifter som tidligere har hatt, men ikke har i dag.

 

 

Konklusjon Fase 1)

Tilbakemeldinger på spørreskjemaet viser at antall ansatte i fylket vårt sannsynligvis vil reduseres kommende 5-års-periode. Reduksjonen kan også medføre at det blir færre lærlinger.

 

Videre viser statistikkgrunnlaget at dagens skolestruktur og omfang er tilpasset arbeidslivets behov. Per i dag gir undersøkelsen ikke signaler som indikerer at fylkeskommunen må endre verken tilbud eller omfang. Noen få fag har overkapasitet av skoletilbud i forhold til læreplasser. Nytt skoletilbud gis til de som ikke får læreplass.

Det er også problemer med å skaffe søkere til enkelte skoletilbud, og bedriftene har gitt tilbakemelding om problemer med rekruttering i enkelte fag, men fylkeskommunen alene kan ikke bidra til at vi får søkere på disse skoletilbudene. Dermed kan elevenes ønsker mer enn arbeidslivets behov være utslagsgivende for fremtidig skoletilbud i Nord-Trøndelag.

 

 

 

Konklusjon Fase 2)

Bedre samarbeid skole arbeidsliv med mål å øke kvaliteten både på elevene og på fremtidig fagarbeid.

Følgende punkter kan bidra i så måte:

 

 

Fylkesutdanningssjefen i Nord-Trøndelag
Steinkjer, den 7. oktober 2003


Johan Solheim

(sign.)