Yrkesopplæringsnemnda

Nord-Trøndelag fylkeskommune

Sak nr. 12/2003

Organisering av fagopplæringsadministrasjonen

Behandlet/behandles av	Møtested	Møtedato	Sak nr.
Yrkesopplæringsnemnda	Fylkets Hus, rom 327	22.10.2003	12/2003

Saksbehandler:	Kristoffer Forfang
Arkivsak:	2003/05029
Arkivkode:	025.5

Innstilling til vedtak:

1. Yrkesopplæringsnemnda tilrår at fylkesutdanningssjefens forslag til framtidig organisering av fylkeskommunenes fagopplæringsadministrasjon iverksettes som en prøveordning i perioden høst 2003 – vår 2006.

2. Iverksettings- og utprøvingsperioden prosjektorganiseres.

3. Det legges opp rutiner for rapportering og kvalitetssikring som ivaretar Yrkesopplæringsnemndas behov for styringsverktøy i arbeidet med å føre tilsyn med opplæringa og for å utvikle og fremme fagopplæring i arbeidslivet.

Protokoll:

Liv Thun(LO) la fram nytt forslag til vedtak fra seg selv og Eivind Johnsen(NHO):

1. ”Sekretariatsfunksjonen ledes av virksomhetsleder som også er sekretær for nemnda.
2. Fagkonsulentene fortsetter i en sentral enhet i fylkeskommunen med definerte arbeidsområder i forhold til fagopplæring.
3. Arbeidsutvalget vil utarbeide et forslag til handling/arbeidsplan for nemnda og sekretariatet til snarlig behandling. Planen vil også foreslå økonomiske prioriteringer.”

Votering:

Administrasjonens forslag: 1.

Liv Thun og Eivind Johnsens forslag: 4.

Endelig vedtak:

1. Sekretariatsfunksjonen ledes av virksomhetsleder som også er sekretær for nemnda.
2. Fagkonsulentene fortsetter i en sentral enhet i fylkeskommunen med definerte arbeidsområder i forhold til fagopplæring.
3. Arbeidsutvalget vil utarbeide et forslag til handling/arbeidsplan for nemnda og sekretariatet til snarlig behandling. Planen vil også foreslå økonomiske prioriteringer.

Saksutredning for Yrkesopplæringsnemnda

Trykt vedlegg:

Forslag til Framtidig organisering av fylkeskommunenes fagopplæringsadministrasjon

Sammendrag:

Fylkesutdanningssjefen legger her fram sak hvor intensjonen er å tydeliggjøre, utvikle og kvalitetsheve arbeidet med fagopplæring.

For å utvikle og utnytte kapasiteten og fleksibiliteten i yrkesutdanninga er det nødvendig med et nærmere opplæringssamarbeid mellom de videregående skolene og lokalt arbeids- og næringsliv. Fylkesutdanningssjefen foreslår derfor å pålegge skolene ansvaret for en del administrative oppgaver knyttet til fagopplæring. Oppgaver som til nå har ligget til sekretariatet i sentraladministrasjonen. Skolene vil ved en slik ordning få ansvaret for det meste av det individretta arbeidet, mens sentraladministrasjonen i større grad skal drive systemretta arbeid.

Skolene vil inngå som en del av Y-nemndas apparat og Y-nemnda vil få instruksjonsmyndighet overfor skolene i fagopplæringsrelaterte saker. Det må utvikles rutiner for rapportering og kvalitetssikring som ivaretar Y-nemndas behov for styringsverktøy i arbeidet med å føre tilsyn med opplæringa og for å utvikle og fremme fagopplæring i arbeidslivet generelt.

Det foreslås å dele inn fylket i fire fagopplæringsregioner, hvor skolene i hver region i samarbeid skal administrere fagopplæringa. Skolene tilføres ressurser i form av en hel stilling (fagopplæringsansvarlig) i hver region. Den enkelte fagopplæringsansvarlige tilsettes med alle skolene i sin region som arbeidssted, og hvor en av skolene v/rektor tillegges arbeidsgiveransvaret.

Skolenes arbeid med fagopplæring må også ses i sammenheng med skolenes nye rolle som regional utviklingsaktør.

Opplæringskontorene vil fortsatt ha en svært viktig rolle i fagopplæringa og vil være sentraladministrasjonens og skolenes nærmeste samarbeidspartner.

Organiseringa foreslås gjennomført som en prøveordning i perioden høst 2003 – vår 2006, og hvor iverksetting og gjennomføring prosjektorganiseres.

Saksframstilling:

Innledning

Fagopplæringa foregår i en kombinasjon av skoleopplæring og bedriftsopplæring. Hovedmodellen innebærer at opplæringa starter med to år i skole, deretter følger to års

lærekontrakt med lærebedrift. Det er enighet om at fagopplæringa både i skole og bedrift har fått et gunstig omfang, og at hovedmodellen fungerer bra og bør opprettholdes som hovedmodell.

Imidlertid er det etter hvert uttrykt behov for større fleksibilitet i fagopplæringa, spesielt gjelder dette rekkefølgen på skole- og bedriftsopplæring. Opplæringslova åpner nå generelt for at fylkeskommunen ved yrkesopplæringsnemnda i det enkelte tilfellet kan godkjenne lærekontrakter hvor hele, eller en større del av opplæringa enn den som følger av læreplanen, skal skje i bedrift.

Det er fortsatt mange på yrkesfag som dropper ut i løpet av skoletida, og mange bruker lengre tid enn nødvendig. Dette tilsier et behov for bedre tilpasset opplæring, og det er viktig at fylkeskommunen, som ansvarlig for videregående opplæring, organiserer sin virksomhet slik at det bl a oppnås størst mulig fleksibilitet i forholdet mellom skole- og bedriftsopplæring.

En utvikling av større fleksibilitet i utdanningsløpet mellom opplæring i skole og opplæring i bedrift forutsetter et nærmere samarbeid mellom skole og næringsliv om hele det yrkesfaglige utdanningsløpet i videregående opplæring. Det vil i mange sammenhenger være hensiktsmessig at den enkelte videregående skole, som en del av fylkeskommunens apparat, i større grad enn tidligere utvikles til å kunne opptre som Yrkesopplæringsnemndas ”forlengede arm” ut over i fylket når det gjelder å administrere og følge opp elever, lærlinger og lærekandidater i ulike opplæringsløp. Som en forløper for dette har Fylkesutdanningssjefen tidligere utarbeidet ”Rutiner for å forberede formidling og opplæring av lærlinger med behov for særskilt tilrettelagt opplæring”, hvor det legges opp til at de videregående skolene får ansvaret for formidlingen av disse gruppene. Hovedbegrunnelsen for dette er at skolene i samarbeid med lærebedriftene og opplæringskontorene er best i stand til å legge til rette for individuelle opplæringsløp tilpasset den enkelte.

Skolene har også fått en utvidet rolle som regional utviklingsaktør med lokalt nærings- og arbeidsliv som hovedsamarbeidspartner. Kompetanseheving og rekruttering er viktige elementer i dette samarbeidet, og en nærmere kobling mellom skolens rolle som regional utviklingsaktør og bedriftene som opplæringsaktører innenfor videregående opplæring vil være en målsetting med en slik organisering.

Som et ledd i denne utviklinga har fylkesutdanningssjefen satt i gang et arbeid for å tilpasse fylkeskommunens fagopplæringsadministrasjon slik at denne kan opptre så nært opplæringsaktørene som mulig. Fylkesutdanningssjefen tar bl a sikte på å flytte en del administrative oppgaver som i dag ligger til sentraladministrasjonen, ut på skolene. Skolene vil gjennom en slik ordning i hovedsak få ansvarer for individretta arbeid, mens fagopplæringsadministrasjonen på Fylkets Hus i større grad arbeider systemretta.

Skolene vil få ansvar for å forberede elevene på overgangen mellom skoleopplæring og bedriftsopplæring, og i løpet av ”skoleopplæringstiden” må elevene gis mulighet til å bli kjent med og knytte kontakter med aktuelle lærebedrifter. Lærebedriftene vil da bli kjent med aktuelle søkere til læreplass, og dette vil i neste omgang sette elevene bedre i stand til selv å kunne skaffe seg læreplass.

Fagopplæringsadministrasjonens rolle og praksis må utvikles i forhold til godkjenning og kvalitetssikring av ulike opplæringsløp, både generelt og for den enkelte utdanningssøker. Dette må skje i et nært samarbeid mellom skole og bedrift/opplæringskontor. Utdanningssøkernes ønsker, behov og evner vil i stor grad være bestemmende for hvilke opplegg som velges. Samtidig vil den enkelte bedrifts mulighet som aktør i videregående opplæring, samt bransjenes behov for framtidig fagkompetanse, være av avgjørende betydning for dette samspillet.

Videre er det et mål å kunne utnytte den opplæringskapasiteten som fortsatt ligger ubenyttet i lærebedriftene, på en god og effektiv måte.

Alt dette forutsetter at fylkeskommunen utvikler sitt administrative apparat på en slik måte at det er mulig, og ikke minst interessant, for bedriftene i enda større grad å delta som opplæringsaktører innenfor videregående opplæring.

Forslag til ny organisasjonsstruktur - Avdeling for videregående opplæring og eiendomsfunksjonene

Parallelt med tilpasningen av fagopplæringsadministrasjonen arbeides det med organisasjonsutvikling innenfor hele Avdeling for videregående avdeling (AVGO) samt innenfor eiendomsfunksjonene (Eiendom).

Følgende struktur foreslås når det gjelder framtidig organisering av AVGO og Eiendom:

§ Avdeling for videregående opplæring og eiendomsenheten slås sammen til en felles virksomhet under en felles ledelse.

§ Den nye virksomheten betegnes fortsatt som ”Avdeling for videregående opplæring”.

§ Fylkeutdanningssjefen fungerer som virksomhetsleder også for den nye virksomheten.

§ Avdelingen inndeles i 4 funksjonsområder med egne funksjonsledere.

De ulike funksjonsområdene omfatter følgende arbeidsområder:

- Funksjonsområde 1: Bygg og eiendom

- Funksjonsområde 2: Skoleutvikling, plan og struktur

- Funksjonsområde 3: Fagopplæring

- Funksjonsområde 4: Inntak, formidling og dokumentasjon

Fagopplæringsadministrasjonen på Fylkets Hus er i dette forslaget utskilt som eget funksjonsområde med egen funksjonsleder. Denne funksjonen foreslås å ha systemretta arbeid som sitt hovedansvarsområde, mens ansvaret for individretta arbeid legges til skolene i samarbeid med opplæringskontorene/lærebedriftene.

Eksamens- og prøveadministrasjon foreslås lagt inn under funksjonsområdet Inntak, formidling og dokumentasjon. Dette funksjonsområdet vil da ha ansvaret for den tekniske delen av inntaks- og formidlingsarbeidet for alle søkerkategorier. Registrering og rapportering i forhold til bruk av opplæringsrett, utbetaling av tilskudd osv. vil ligge til denne funksjonen. Videre vil all administrasjon knyttet opp mot eksamen, fag- og svenneprøver, sensorer og prøvenemnder ligge til dette funksjonsområdet.

Framtidig organisering av fagopplæringsadministrasjonen

Y-nemndas sekretariat

I framtidig organisering av fylkeskommunens fagopplæringsadministrasjon foreslås det at AVGO fortsatt utøver sekretariatsfunksjonen, og med fylkesutdanningssjefen som sekretariatsleder. Sekretariatet styrkes ved at fagopplæring skilles ut som eget funksjonsområde, og at det tilsettes en egen funksjonsleder for dette området.

Ved overføring av ansvar for deler av Y-nemndas oppgaver til skolene, må også skolene defineres inn som en del av Y-nemndas sekretariat, og Y-nemnda tillegges da instruksjonsmyndighet overfor skolene i slike saker. Dette gir Y-nemnda større muligheter for å følge opp og kvalitetssikre hele yrkesutdanningsløpet. Det må derfor utvikles gode og effektive rutiner for rapportering og kvalitetssikring som ivaretar Y-nemndas behov for styringsverktøy i arbeidet med å føre tilsyn med opplæringa og for å utvikle og fremme fagopplæring i arbeidslivet.

Ansvaret for tilrettelegging og oppfølging i forbindelse med Y-nemndas møtevirksomhet foreslås lagt til Politisk sekretariat.

Forslag til fordeling av oppgaver mellom sentraladministrasjonen og skolene

Oppgaver som foreslås lagt til skolene:

- Kontakt med arbeidslivet - avtaler om læreplasser/opplæringsplasser

- Godkjenning og oppfølging av lærebedrifter

- Rådgivning og veiledning i forhold til yrkesvalg

- Individuell oppfølging og tilrettelegging av opplæringa

- Formidling til læreplass

- Godkjenning av lærekontrakt/opplæringskontrakt

- Oppfølging av læreforhold

Oppgaver som fortsatt skal ligge til sentraladministrasjonen:

- Møtesekretariat for Y-nemnda

- Inntak og formidling (teknisk)

- Prøve- og eksamensadministrering

- Tilskuddsberegning og –utbetaling

- Statistikk og rapportering

- Systemutvikling og kvalitetssikring av fagopplæringa

Det vises for øvrig til kap. 6 i trykt vedlegg.

Organisering på skolene

Som hovedprinsipp skal alle de videregående skolene ha et administrativt ansvar for hele yrkesutdanningsløpet, også fagopplæringsdelen, samtidig som bedrift/opplæringskontor skal har færrest mulig personer å forholde seg til når det gjelder fagopplæringsspørsmål. Videre skal fagopplæringsadministrasjonen flyttes så nært lærling og lærebedrift som mulig, og det skal være klart hvem (dvs. hvilken skole) en lærling skal forholde seg til når det gjelder opplæringsforholdet. Det må derfor etableres et opplæringssamarbeid mellom skolene og mellom skolene og bedriftene, som organiseres slik at disse prinsippene blir ivaretatt.

Følgende organisering foreslås:

- Alle skolene tillegges ansvar for fagopplæringsadministrasjonen

- Fylket inndeles i 4 fagopplæringsregioner:

o Stjørdal (Meråker, Stjørdal, Frosta)

o Levanger/Verdal (Levanger, Verdal, - ev. med Leksvik, Mosvik og Inderøy)

o Steinkjer (Steinkjer, Verran, Namdalseid, - ev. med Leksvik, Mosvik og Inderøy)

o Namdalen (Grong, Høylandet, Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Snåsa

Namsos, Overhalla, Fosnes, Flatanger, Vikna, Nærøy, Leka)

- Skolene innenfor den enkelte fagopplæringsregion får i fellesskap ansvaret for å administrere og følge opp alle lærlinger og lærebedrifter som er lokalisert innenfor den aktuelle regionen.

- De videregående skolene tilføres ressurser i form av et visst antall administrative stillinger (fagopplæringsansvarlige) for å administrere fagopplæringa i forhold til de oppgaver som legges ut.

- Det plasseres en fagopplæringsansvarlig, primært i hel stilling, i hver av de fire regionene.

Det er rektor på den enkelte skole som har ansvaret for at skolen ivaretar de oppgaver som nå legges ut av fagopplæringsadministrasjon. For å styrke skolene i dette arbeidet, foreslås det i utgangspunktet å tilføre ressurser i form av en fagopplæringsansvarlig i hver fagopplæringsregion. Noe justering bør foretas ut fra kriteriene for ressurstildeling som er gjengitt nedenfor.

Den enkelte fagopplæringsansvarlige tilsettes med alle skolene i sin region som arbeidssted, og hvor en av skolene v/rektor tillegges arbeidsgiveransvaret. Det vil naturligvis være en utfordring for den enkelte fagopplæringsansvarlige ”å tjene flere herrer samtidig”, men det er opp til rektorene i fellesskap å bidra til at denne utfordringen blir så liten som mulig.

Det vises for øvrig til kap. 7 i trykt vedlegg.

Regional fagopplæringsansvarlig, ny rolle - nye oppgaver

Fagopplæringsansvarlig skal på vegne av rektorene ivareta ansvaret for prosesser knyttet til fagopplæring i regionen, dette vil bl a innebære:

- Ledelse av prosjekt/kampanjepreget tiltak i forhold til etablering av læreplasser innen nye fag eller eksisterende fag med potensiale i forhold til næringslivsstrukturen i regionen.

- Lede prosesser der skolene samspiller med bedrifter/opplæringskontor og bransjer om rekrutteringstiltak.

- Inngå forpliktende avtaler mellom skolene og bedrifter/opplæringskontor om opplæring (intensjonsavtaler).

- Være en pådriver i den videregående skolen med å utforme opplæringsløp i skole og bedrift tilpasset den enkelte elev/lærling.

- Samarbeide med øvrige ansatte i skolen om å etablere og drive innformasjonsvirksomhet om fagopplæring til elevene i GK og VKI.

- Være aktiv deltaker i skolenes ledelse i alle saker relatert til fagopplæring, bl a:

- skolens og regionens tilbudsstruktur

- videreutvikling av rådgivingstjenesten innen yrkesfaglige studieretninger

- skolen som regional utviklingsaktør der tiltak relatert til fagopplæring er inkludert, herunder partnerskapsavtaler

- samarbeid med bedrifter og opplæringskontor om utplasseringsavtaler som forberedelse til formidling

Opplæringskontorenes rolle

Opplæringskontorene har etter hvert fått en viktig rolle i fagopplæringsarbeidet. I en ny organisering, hvor deler av fagopplæringsadministrasjonene legges ut på de videregående skolene, vil opplæringskontorene fortsatt spille en svært viktig rolle og være en nødvendig og hensiktsmessig samarbeidspartner for de videregående skolene og fylkeskommunens sentraladministrasjon. Det er imidlertid nødvendig at en finner nye samarbeidsformer og samarbeidsrelasjoner mellom AVGO, skolene og opplæringskontorene.

Iverksetting og gjennomføring - forslag til organisering

Når det gjelder utlegging av deler av fagopplæringsadministrasjonen og oppbygging av fagopplæringskompetanse på de videregående skolene, foreslås det at dette prosjektorganiseres. Funksjonsleder for fagopplæring tillegges prosjektlederansvaret.

Prosjektet organiseres med styringsgruppe og ev. arbeidsgruppe. Styringsgruppa bør bestå av representanter fra sentraladministrasjonen, YON, vg skoler og bedrifter/OK. Styringsgruppa vurderer om det skal opprettes en faglig arbeidsgruppe til støtte for prosjektleder. De fagopplæringsansvarlige på skolene kan eksempelvis fungere som arbeidsgruppe i prosjektperioden. Dette vil bl a ha en positiv effekt i forhold til helhetstenkning.

Prosjektet foreslås gjennomført over to hele skoleår (2004 – 2006), og hvor resten av inneværende skoleår (2003-2004) nyttes til tilsettinger og kompetansehevingstiltak rettet mot skolene. Følgende framdriftsplan foreslås:

Høst 2003 - vår 2004

- Funksjonsleder for fagopplæring og fagopplæringsansvarlige på skolene tilsettes så snart som mulig.

- Detaljert prosjektplan utarbeides og skolene ”skoleres” i forhold til nye ansvarsområder.

- Skolene tar fra årsskiftet ansvaret for læreplasstilgangen og formidling av søkere til læreplass.

Høst 2004 - vår 2005

- Fra 01.08.04 overføres ansvaret for alle aktuelle oppgaver til skolene.

- Etablering, utprøving og utvikling av systemer og rutiner for opplæringssamarbeid mellom skole og bedrift samt rapportering til YON

- Sentraladministrasjonen skolerer skolene og kvalitetssikrer skolenes arbeid

- Underveisevaluering

Høst 2005 - vår 2006

- Videre utvikling av opplæringssamarbeidet skole - bedrift

- Sluttevaluering

- Fagopplæringsadministrasjonen både på skolene og på Fylkets Hus tilpasses med nødvendige justeringer i forhold til erfaringer fra prosjektperioden

Fylkesutdanningssjefen i Nord-Trøndelag
Steinkjer, 14. oktober 2003


Johan Solheim
(sign.)