Hovedutvalget for utdanning

Nord-Trøndelag fylkeskommune

 

SAKSPROTOKOLL

 

Sak nr. 8/2003

Røyrvik kommune - Søknad om opprettelse av "Kjølen folkehøgskole"

 

Behandlet/behandles av

Møtested

Møtedato

Sak nr.

Hovedutvalget for utdanning

Grong videregående skole

28.01.2003

8/2003

 

 

 

 

Saksbehandler:

Hoseth Harald

 

Arkivsak:

2002/05603

 

Arkivkode:

53

 

 

 

Fylkesrådmannens innstilling:

 

Hovedutvalget for utdanning vil på vegne av Nord-Trøndelag fylkeskommune tilrå oppretting av den planlagte ”Kjølen folkehøgskole”, og vil med interesse følge departementets videre behandling av saken.

 

Protokoll

Innstillinga ble enstemmig vedtatt.

 

----------

 


Saksutredning for Hovedutvalget for utdanning

 

Referanse for saken:

Brev fra Utdannings- og forskningsdepartementet av 21.11.02 vedlagt søknad fra Arbeidsgruppen Gränssamverkan om opprettelse av Kjølen folkehøgskole.

 

Trykte vedlegg:

  1. Brev fra departementet datert 21.11.02 vedlagt søknad fra Arbeidsgruppen Gränssamverkan om opprettelse av Kjølen folkehøgskole.
  2. Uttalelse fra Namdals Folkehøgskole av 09.01.03.
  3. Felles uttalelse fra Skogn Folkehøgskole, Bakketun Folkehøgskole,
    Namdals Folkehøgskole og Sund Folkehøgskole av 10.01.03.

 

 

Saksframstilling:

 

Saksbehandling

I tråd med departementets føringer, jf. departementets vedlagte brev av 21.11.02, oversendte fylkesutdanningssjefen de fire folkehøgskolene i Nord-Trøndelag søknaden om opprettelse av Kjølen folkehøgskole til uttalelse. Skolenes tilbakesvar er vedlagt saken som trykte vedlegg.

 

Departementet ber om uttalelse fra Nord-Trøndelag fylkeskommune så snart som mulig, og senest innen 1. mars 2003.

 

Tiltak

Etablering av en felles norsk/svensk folkehøgskole med hovedsete i Røyrvik kommune, og som steg to oppretting av en parallellklasse på Gäddede i Frostviken, Strømsund kommune.

 

Uttalelse til søknaden.

Søknaden om etablering av folkehøgskole er utarbeidet av Arbeidsgruppen Gränssamverkan, en arbeidsgruppe bestående av utvalgte personer fra respektive kommuner på begge sider av kjølen. Dette i seg selv bidrar til å gi søknaden et spesielt spennende perspektiv. Arbeidsgruppen arbeider for å få bort unaturlige hindringer som riksgrensen skaper, og ser på samarbeid om skoletilbud som en viktig faktor for å øke forståelse og integrasjon mellom landene.

 

Det synes lett å slutte seg til disse tanker, og opprettelse av en ”felles” folkehøgskole vil være et viktig bidrag som internasjonaliseringstiltak innen skoleverket. Det er i denne sammenheng interessant å se departementets uttalelser i brev av 09.03.01, vedlegg 2 til søknaden, hvor det blant annet pekes på at Nordisk Sekretariat også kan være adressat for en slik ”prosjektsøknad”. I brevet anbefales det videre at det i en eventuell søknad også må vises til at avvikling av grensehindre og økt integrasjon mellom Norge og Sverige er et prioritert spørsmål som bør tas med i en totalvurdering av en søknad.

 

Røyrvik kommune peker i sin uttalelse, vedlegg 5 til søknaden, også på den betydning etablering av en folkehøgskole vil ha som mottiltak til kommunens store fraflytting. Det synes klart at en skoleetablering ville bety mye i denne sammenheng, både gjennom nye arbeidsplasser og ved å holde på/tiltrekke ungdom. Generelt kan det sies at kommuner/regioner som ikke får tillagt videregående skoler, blir utsatt for en uttapping når det gjelder ungdom i aktuell alder. I denne sammenheng vil således etablering av en folkehøgskole være å betrakte som en ”kompensasjon”.

 

Når det gjelder skolens innhold, ”ønskes det å eksponere en profil og bygge på en bærebjelke for holdninger i kombinasjon med kulturforståelse og vektlegging av friluftsliv og miljø.”

Det kan synes noe fremmedartet at basis her skal være tuftet på den koreanske sporten Taekwondo, en kampkunstidrett (MUDO). En gjennomgang av søknaden gir imidlertid forståelse for konseptets grunnide, og det registreres at det ifølge Norges Idrettsforbund er MUDO-idrettene som i dag er de mest fremgangsrike idretter i Norge. Det går videre fram i uttalelsen fra våre fire folkehøgskoler at Taekwondo og andre selvforsvarsidretter allerede er kjent for folkehøgskolemiljøet ved at flere folkehøgskoler gir idrettene som valgfagtilbud.

 

De fire folkehøgskolene har merknader til søknaden som blant annet går på søkertilgang, prøveordning/evaluering, vektlegging av oppseding/orden/disiplin og satsing på eliteidrett.

Det stilles spørsmål til om skisserte ordninger er forenelig med folkehøgskoletanken.

 

Skolene understreker videre i sine merknader at ”det som først og fremst konstituerer en folkehøgskole, er allmenndanning”, og at ikke søknaden tydelig nok viser hva som gjør en slik Taekwondo-skole til en folkehøgskole. Skolene peker her på ett vesentlig punkt som selvsagt må vektlegges, hvorvidt dette er nok ivaretatt i foreliggende søknad blir en vurdering.

 

Det synes positivt for saken og en eventuell ny skole at de fire folkehøgskolene i sin konklusjon (siste avsnitt) uttaler følgende:

”Vi vil ha fleire folkehøgskolar – gjerne også i Namdalen. Viktigast for oss blir å halde fast ved skole-ideèn; eit skoleslag for allmenndanning og livsopplysing, som tar utgangspunkt i elevane sjølve og deira liv. Dersom fundamentet for skolen ligg i denne skole-ideèn, er det gjerne ikkje så nøye kva fag ein har på timeplanen.”

 

I foreliggende ny Lov om folkehøyskoler, gjeldende fra 01.01.03, heter det under lovens formålsparagraf blant annet:

”Folkehøyskolens formål er å fremme allmenndanning og folkeopplysning. Den enkelte folkehøyskole har ansvar for å fastsette verdigrunnlag innenfor denne rammen.”

 

Loven fastsetter videre en del ”vilkår for tilskudd”, herunder blant annet:

·        Skolen skal utarbeide prosedyre for selvevaluering og kvalitetsutvikling som sikrer de tilsatte og elever medvirkning. Det skal utarbeides en årlig selvevalueringsrapport som skal være offentlig tilgjengelig.

 

Når det gjelder økonomi og tilskuddsmodell, er det staten som ifølge nytt lovverk er ansvarlig for hele tilsuddsomfanget. Tilskuddet består av tre elementer, basistilskudd, tilskudd pr. elev og tilskudd til husleie. Tidligere var fylkeskommunen ansvarlig for 1/6 av driftsutgiftene ved folkehøgskolene. Budsjett, vedlagt søknaden, må justeres i henhold til nyordningen.

 

Konklusjon:

Etablering av folkehøgskole i Røyrvik vil som det fremgår av foreliggende søknad, stå for nytenkning når det gjelder samarbeid om skolevirksomhet over riksgrensen. Det skisserte skoletilbudet inneholder spennende føringer når det gjelder fag- og læreplaner, og tydelig vektlegging av samspill med lokalmiljøet.

 

Fylkesrådmannen vil tilrå etablering av den planlagte ”Kjølen folkehøgskole”.

 

Fylkesrådmannen i Nord-Trøndelag
Steinkjer, 16. januar 2003
Johan Solheim
fylkesutdanningssjef
(sign.)