Hovedutvalget for utdanning

Nord-Trøndelag fylkeskommune

 

SAKSPROTOKOLL

 

Sak nr. 5/2003

Rutiner for formidling og opplæring av lærekandidater og lærlinger med behov for særskilt tilrettelagt opplæring.

 

Behandlet/behandles av

Møtested

Møtedato

Sak nr.

Yrkesopplæringsnemnda

Fylkets Hus

18.12.2002

27/2002

Hovedutvalget for utdanning

Grong videregående skole

28.01.2003

5/2003

 

 

 

 

Saksbehandler:

Lund Ivar M.

 

Arkivsak:

2000/00971

 

Arkivkode:

30

 

 

 

Fylkesrådmannens innstilling:

 

Hovedutvalget for utdanning tar saken til etterretning.

 

Protokoll

Innstillinga ble enstemmig vedtatt.

 

----------

 


Saksutredning for Hovedutvalget for utdanning

 

Referanse for saken:

Opplæringslova med forskrifter.

 

Trykt vedlegg:

Rutiner for formidling og opplæring av lærekandidater og lærlinger med behov for særskilt tilrettelagt opplæring.

 

 

Yrkesopplæringsnemnda behandlet saken i møte 18.12.2002, og fattet slikt vedtak:

 

  1. Yrkesopplæringsnemnda tar saken til etterretning.
  2. Saken legges fram for Hovedutvalget for utdanning til orientering og etterretning.

 

 

Sammendrag:

Formidlingsarbeidet omfatter ikke bare ordinære søkere til læreplass, men også elever med behov for særskilt tilrettelagt opplæring og lærekandidater. Elever med avvik i forhold til ordinære søkere er vanskelig å formidle, spesielt når avvikene først avdekkes etter søknad om læreplass. Hele opplæringsløpet må ses i en sammenheng fra eleven starter i grunnkurs (GK) og fram til fag-/svenneprøve eller kompetanseprøve er avlagt, dvs. et helhetlig tilpasset opplæringsløp. På denne måten kan en oppnå bedre samsvar mellom elevens ønske, forutsetninger, valg av yrke og muligheter for opplæring i bedrift. For å oppnå at hele opplæringsløpet ses i en sammenheng er det nødvendig med et tettere samarbeid og en bedre samhandling mellom Avdeling for videregående opplæring, videregående skoler og arbeidslivet.
Det er nå utarbeidet rutiner som beskriver hvilke tiltak som skal iverksettes, hvordan arbeidet kan gjennomføres, samt ansvarsfordeling.
Rutinene har vært ute på høring i videregående skoler, opplæringskontor, PPT og er korrigert i samsvar med mottatte tilbakemeldinger. Saken ble fremlagt for rektorene i FELG-møte den 30.10.02. Planen videre er at vi skal besøke alle skolene før nyttår, der vi gir en nærmere orienterer om rutinene og drøfter hvordan vi kan komme i gang med samarbeidet så raskt som mulig. I møte med skolene ønsker vi å treffe skolens ledelse, avdelingsledere, rådgivere, spes. ped. Koordinator, Pedagogisk-psykologisk tjeneste, (PPT) og eventuelt faglærere. Det er allerede avtalt møte med Ytre Namdal-, Olav Duun- og Grong videregående skole, som gjennomføres 20. og 21. november.

 

Bakgrunn for arbeidet

Elever med stort fravær, mange stryk og fysiske- og psykiske funksjonshemninger burde ikke stå på formidlingslista for ordinære søkere til læreplass. Stort fravær og mange stryk har alltid vært en minusfaktor ved formidling. De som formidler har i de fleste tilfeller heller ikke vært kjent med forhold omkring fysiske- og psykiske funksjonshemninger før søknad om læreplass/opplæringsplass foreligger.

Elevene er generelt ikke forberedt godt nok på overgangen fra å være elev i skole til å bli arbeidstaker i bedrift.

En del elever gjennomgår to år i skole uten at elevens forutsetninger nødvendigvis er i samsvar med valg av yrke og de muligheter som finnes på arbeidsmarkedet. Det har til eksempel vært søkere med store motoriske problem til håndverksfag, der god motorikk er forutsetning for å kunne utøve faget. Spørsmålet er om rådgivningen underveis i opplæringsløpet har vært tilfredsstillende. Søkere til læreplass kan ha opptil 5-7 stryk. Burde kriteriene (kravet til bestått) for å avansere i systemet gjennomgås og eventuelt endres.

Ca 80% av søkerne formidles via opplæringskontor. Tilskuddene for opplæring av lærlinger er endret og opplæringskontorenes økonomiske grunnlag er redusert. Flere opplæringskontor har opplyst at de derfor ikke kan prioritere disse søkerne.

 

Tidligere var det lagt mest vekt på kriterier som fravær og karakterer ved ansettelse av lærling. Nå legges det også stor vekt på faget kroppsøving og søkerens sosiale kompetanse. De problemstillinger som her er nevnt påvirker elevens mulighet til læreplass i negativ retning og vi oppnår ikke det resultat som er ønskelig.

 

Målsetting - Hva ønsker vi å oppnå?

Gjennom det arbeidet som er beskrevet i rutinene ønsker vi å oppnå følgende:

 

Ø      Oversikt over eventuelle lærekandidater og lærlinger med behov for tilrettelagt opplæring på et tidligere tidspunkt enn i dag.

Ø      Bedre rådgiving underveis i opplæringsløpet med hensyn til valg av yrke og hvilke muligheter som finnes på arbeidsmarkedet.

Ø      Et helhetlig tilpasset opplæringsløp for eleven (gjennom skole/bedrift). Hele opplæringsløpet ses i en sammenheng, fra GK til fag-/svenneprøve/kompetanseprøve.

Ø      Minimalisere risikoen for at opplæringsløpet avbrytes.

Ø      Øke muligheten til læreplass/opplæringsplass gjennom utplassering og et nært samarbeid med opplæringskontor/lærebedrift/opplæringsbedrift.

Ø      Formidle flere over til læreplass/opplæringsplass.

Ø      Finne fram til andre opplæringsbedrifter enn de tradisjonelle lærebedriftene vi har i dag.

Ø      Opplæringskontor/lærebedriftene ser dette som en utfordring og en mulighet.

 

I tillegg kan det også fokuseres på fraværsproblematikk, kriterier for å avansere i systemet, eventuelt andre momenter som har betydning for opplæring i skole og bedrift.

 

Konklusjon

Det er vanskelig å oppnå tilfredsstillende resultat gjennom ordinær formidling for de elevgrupper som her er omtalt. I motsetning til arbeidslivet har skolene lang erfaring når det gjelder tilrettelagt opplæring. Et tettere samarbeid på området gir mulighet til å utnytte hverandres erfaring i en felles innsats for disse elevgruppene. Opplæringskontorene blir en viktig samarbeidspartner når det gjelder å finne fram til aktuelle lærebedrifter og opplæringsbedrifter. Det er da naturlig og en fordel at de får en viss innflytelse på opplæringen som skjer de to første årene i læreløpet. I mange tilfeller kan det være aktuelt at skole og arbeidsliv samarbeider om opplæringen gjennom hele opplæringsløpet.

 

Fylkesrådmannen i Nord-Trøndelag
Steinkjer, 15. januar 2003
Johan Solheim
fylkesutdanningssjef
(sign.)