Hovedutvalget for kultur

Nord-Trøndelag fylkeskommune

SAKSPROTOKOLL

Sak nr. 23/2003

Kultur og helse - kommentar til Folkehelsemeldinga fra hovedutvalget for kultur i Nord-Trøndelag

Behandlet/behandles av	Møtested	Møtedato	Sak nr.
Hovedutvalget for kultur	Steinkjer	25.03.2003	23/2003

Saksbehandler: Rønning Clas

Arkivsak: 2001/05354

Arkivkode: 146.3

Protokoll

Forslag til uttalelse fra repr. Johan Fossan (KrF):

Kommentar til Folkehelsemeldinga fra Hovedutvalget for kultur i Nord-Trøndelag:

Flere viktige forhold som har innvirkning på befolkningas helsetilstand – f.eks sosiale faktorer og fysisk aktivitet - er omtalt i Folkehelsemeldinga. Til tross for at svensk forskning har vist at helse-effekten ved kulturopplevelser/deltakelser er like stor som ved fysisk aktivitet, er dette temaet ikke behandlet i meldinga. På individ- og gruppenivå er også helse-effekten godt dokumentert. Kultur- og helsefeltet er heller ikke omtalt som del av de nye utdanningstilbudene i folkehelsearbeid.

I Folkehelsemeldinga omtales fylkeskommunene som en sentral aktør i folkehelsearbeidet. Kultur- og helsesatsinga i regi av Nord-Trøndelag Fylkeskommune er nevnt som et eksempel på hvordan ulike typer folkehelsearbeid kan drives regionalt. Hovedutvalget ser det som positivt at fylkeskommunene har en sentral rolle i folkehelsearbeidet generelt og i kultur- og helsesatsinga spesielt. I det regionale partnerskapet er det viktig at andre sentrale aktører som sykehus, forsknings- og utdanningsinstitusjoner, kommuner og frivillige organisasjoner i regionen samarbeider slik at både praksisfeltet, utdanning, forskning og forskningsformidling ivaretas.

De frivillige organisasjonene gis en sentral rolle i folkehelsearbeidet blant annet som samarbeidspartner for staten. Nord-Trøndelag fylkeskommune har allerede et aktivt samarbeid med kulturlivet i fylket, ikke minst overfor barn og unge. Disse organisasjonene er viktige aktører i kultur- og helsearbeidet også i dag, men arbeidet for å integrere de som grupper som vanligvis faller utenom, må styrkes. Den kulturelle skolesekken kan også bli et viktig virkemiddel i kultur- og helsesatsinga.

De forsknings- og undervisningsmessige sidene ved kultur- og helsearbeidet er en nasjonal oppgave. Det samme gjelder ansvaret for å få ivaretatt nettverk, opprettholdt og spredt erfaringer fra tidligere kultur- og helsesatsing. Dette er forhold som er viktig å avklare i behandlingen av Folkehelsemeldinga.

På dette grunnlag ønsker hovedutvalget å slutte seg til synspunkter fremmet av det regionale prosjektet ”Folkehelse og kultur i et distriktsfylke” (FOLK):

1) Både erfaringsbasert og forskningsbasert kunnskap viser at kultur- og helsetiltak har en positiv helseeffekt. Kultur- og helsetenkning bør derfor gis større oppmerksomhet i Folkehelsemeldinga både som tema, satsingsområde og innen utdanning og forskning. Kvaliteten og effektiviteten av den videre kultur- og helsesatsinga vil være avhengig av at erfaringsbasert og forskningsbasert kunnskap ivaretas, spres og videreutvikles. Det samlede kunnskapsfeltet og de nevnte oppgavene er av en slik art og omfang at det kreves en nasjonal satsing og koordinering ut over hva Folkehelsemeldinga legger opp til.

2) Det er en nasjonal oppgave å koordinere, videreføre og videreutvikle de erfaringene som er gjort i det praktiske kultur- og helsearbeidet nasjonalt, regionalt og lokalt. Dette kan gjøres gjennom en videreføring av Nasjonalt knutepunkt for kultur og helse (opphørte 15. mars 2003) med ressurser til en hel stilling, drift av nettverket og nettside. Det er viktig at Knutepunktet forankres i miljø som kan ivareta både praksisfeltet, utdanning, forskning og forskningsformidling.

3) Det arbeidet som er satt i verk for å utvikle nye utdanningstilbud/videreutvikle eksisterende tilbud innen feltet kultur og helse, bør styrkes. Feltet bør tas inn som et satsingsområde på lik linje med andre satsingsområder innenfor utdanningstilbud i folkehelsearbeid. Det bør bevilges FoU - midler til arbeidet med å utvikle utdanningstilbud (utvikling av bachelor/mastergrads-studier, stipendiatstilling(er) på doktorgrads- og post.doc.nivå). Utvikling av utdanningstilbud må skje i nær tilknytning til det praktiske kultur- og helsearbeidet.

4) Forskning innen kultur og helsefeltet er en nasjonal oppgave. Det er et behov for forskningsmessig oppfølging av kulturelle virkemidler i folkehelsearbeidet på samme måte som ved andre virkemidler som omtales i Folkehelsemeldinga og med samme formål: Å få innsikt i hvordan en skal nå de ulike målgruppene med de mest hensiktsmessige virkemidlene. Det vil særlig være viktig å utvikle virkemidler som er spesifikt rettet mot å forhindre at de sosioøkonomiske helseforskjellene øker. Forskningsmessig oppfølging er et langsiktig arbeid og det bør opprettes forskningsprogram med en varighet på minst fem år. Programmet bør omfatte ressurser til iverksetting av tiltak, forskningsmessig oppfølging, kompetanseheving (hovedfagsstipend/doktorgrads- og post.doc.stipend) nettverksbygging nasjonalt/internasjonalt, konferanser m.m. Også på dette punktet er det viktig at miljø som ivaretar praksisfeltet, utdanning og forskningsformidling i tillegg til forskning tilgodeses.

Forslaget ble vedtatt oversendt fylkesutvalget.