Hovedutvalget for kultur

Nord-Trøndelag fylkeskommune

 

SAKSPROTOKOLL

 

Sak nr. 15/2003

Fredning av Martnassundet, Nærøy kommune, etter § 19 i kulturminneloven

 

Behandlet/behandles av

Møtested

Møtedato

Sak nr.

Hovedutvalget for kultur

Fylkets Hus, Steinkjer

25.03.2003

15/2003

 

 

 

 

Saksbehandler:

Forseth Lars

 

Arkivsak:

2001/08769

 

Arkivkode:

725

 

 

 

Fylkesrådmannens innstilling:

 

  1. Hovedutvalget for kultur ber administrasjonen om å utarbeide forslag til §19 fredning for kulturminnet ”Martnassundet”, Nærøya, Nærøy kommune.
  2. Forslaget skal være ferdig for oversendelse til Riksantikvaren innen utgangen av 2004.

 

Protokoll

 

Innstillingen ble enstemmig vedtatt.

 

 

 

Saksutredning for Hovedutvalget for kultur

 

Referanse for saken:

Kulturminneloven.

 

Trykte vedlegg:

  1. Utdrag av ”Verneplan for Kulturmiljø”, Nærøya, 4 sider. 1995
  2. Brev av 29.09.2002 fra Riksantikvaren
  3. Brev av 27.11.2003 fra NTNU, Vitenskapsmuseet, med kart som viser ønsket fredet område
  4. Kart over Nærøya med Martnassundet – status i arealplan fra 1993
  5. Kart over Nærøya med Martnassundet – status i kystsoneplan fra 1998

 

Utrykte vedlegg:

  1. http://conventions.coe.int/Treaty/en/Treaties/Html/143.htm . Særlig kap 10.

 

 

Sammendrag

 

”Martnassundet” er et meget spesielt kulturminne. Det består av kulturlag, dvs avleiringer av avfall etc fra menneskelig virksomhet, avsatt gjennom flere hundrede år i sundet mellom Nærøya og Svinøya.  Kulturminnet er automatisk fredet etter Kulturminnelovens §3-4 ettersom det er grunn til å tro at det er eldre enn 1537 (funn av keramikk fra 1300t). Gjenstander mistet fra båter som har ligget forankret i sundet under handelen utgjør en vesentlig del av funnene. Slike gjenstander er etter Kulturminnelovens § 14 statens eiendom, og forvaltes på lik linje med funn eldre enn 1537.

 

Utfordringen for kulturminneforvaltningen i Martnassundet er nettopp disse gjenstandene og kulturlagene de ligger i. Med økende turisme i området øker også faren for at hobbydykkere på besøk i området kan dykke og ta med seg slike gjenstander som etter Kulturminnelovens §14 er statens eiendom. Generelt er plyndring av arkeologiske kulturminner (over og under vann) et stort internasjonalt problem, knyttet sammen med illegal omsetning av slike plyndrede gjenstander. Derfor er det her nødvendig å være ”føre var” og allerede nå gjøre tiltak som kan hindre slik plyndring fra ett av våre mest sårbare kulturminner. Jeg foreslår derfor at fylkeskommunen følger Riksantikvarens oppfordring og utarbeider ett forslag til fredning av Martnassundet etter Kulturminnelovens §19.

 

Saksgangen videre blir å følge Kulturminnelovens saksbehandlingsregler etter §22:

1.             Når et arbeid med fredning etter denne lov (jf. §§ 15, 19 og 20) starter opp, skal det tas kontakt med berørte kommuner for å drøfte avgrensning av området, innhold i fredningsbestemmelser og spørsmål for øvrig av betydning for kommunens og fylkeskommunens planarbeid.
 Fredningsmyndigheten skal kunngjøre en melding, som regel i minst 2 aviser som er alminnelig lest på stedet, der det gjøres rede for det påtenkte fredningstiltak og de følger det antas å få. Såvidt mulig bør grunneiere og rettighetshavere underrettes ved brev og gis en rimelig frist for å komme med merknader før forslag utformes.

På et tidlig tidspunkt i forberedelse av fredningssaken skal det søkes samarbeid med offentlige myndigheter, organisasjoner m.v. som har særlig interesse i tiltaket.

2.             Når forslag om fredning er utarbeidet skal det kunngjøres i Norsk Lysingsblad og i minst 2 aviser som er alminnelig lest på stedet at forslag om fredning er utlagt til offentlig ettersyn. Kunngjøringen skal beskrive hva forslaget omfatter og gi en rimelig frist for uttalelse som ikke må settes kortere enn 6 uker fra kunngjøringen. Såvidt mulig bør grunneiere og rettighetshavere i området underrettes ved brev.

I samarbeid med kunngjøringen skal saken legges fram for berørte statlige fagorganer til uttalelse.

3.             Før vedtak om fredning treffes, skal forslaget forelegges kommunestyret. Det kan settes en frist for kommunestyrets uttalelse.

4.             Departementet kan treffe vedtak om midlertidig fredning inntil saken er avgjort.

5.             Vedtak etter §§ 6, 15, 19 og 20 skal tinglyses.

 

Endret ved lover 14 juni 1985 nr. 77, 21 april 1989 nr. 17, 3 juli 1992 nr. 96, 3 mars 2000 nr. 14 (i kraft 1 juni 2000 iflg. res. 3 mars 2000 nr. 209). ”

 

Riksantikvaren er etter gjeldende forskrift til Kulturminneloven delegert myndighet til å fatte vedtak om fredning etter §19, etter forslag utarbeidet ved fylkeskommunen.

 

Saksutredning

 

Riksantikvaren har i brev av 29.09.2002 bedt Nord-Trøndelag fylkeskommune om å forberede en §19 fredning for kulturminnet ”Martnassundet”, mellom Svinøya og Nærøya, Nærøy kommune. Formålet er å komme frem til bestemmelser som kan regulere ferdsel, særlig dykking, og andre tiltak i området som kan true kulturminnet.

 

Kulturminnet

Martnassundet ligger mellom Svinøya og Nærøya, i Nærøysundet mellom Nærøy og Vikna. Nærøya er ett av våre prioriterte kulturmiljøer i Verneplan for kulturmiljø, se trykt vedlegg nr 1.

 

Selve kulturminnet utgjøres av to elementer; rester av martnasbuer på land, og kulturlag i sjøen mellom Svinøya og Nærøya. Kulturlag er rester, avfall etc, etter menneskers virksomhet som avsettes over tid. I slike kulturlag finnes både organiske rester, og mer bestandige gjenstander. Det spesielle her er at det dreier seg om lag bygget opp fra 1300t og frem til 1800t. Handelsvirksomheten var i liten skala og orientert mot regionen ytre Namdalen.

 

Nærøya var et senter for ytre Namdalen fra jernalderen og frem til slutten av 1800t. Da endret transportforholdene seg, og sjøen ble mer og mer erstattet av vegen som transportåre. Nærøya kirke var fylkeskirke i ytre Namdal, og en av to steinkirker. I dag er den dessverre av Riksantikvaren oppfattet som en ruin.

 

Formålet med fredningsvedtak

§19 i Lov av 9.juni 1978 nr. 50 om kulturminner, med seinere endringer lyder slik:

§ 19. Fredning av område rundt et fredet kulturminne.

Departementet kan frede et område rundt et fredet kulturminne og skipsfunn som nevnt i § 14 så langt det er nødvendig for å bevare virkningen av kulturminnet i miljøet eller for å beskytte vitenskapelige interesser som knytter seg til det.

I fredningsvedtak etter første ledd kan departementet forby eller på annen måte regulere enhver virksomhet og ferdsel i fredningsområdet som er egnet til å motvirke formålet med fredningen. Det samme gjelder fradeling eller bortfeste av grunn til virksomhet som nevnt i første punktum.

Departementet kan i særlige tilfelle gjøre unntak fra vedtak om fredning og fredningsbestemmelser for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i det fredete området.

Endret ved lover 21 april 1989 nr. 17, 3 juli 1992 nr. 96 (tidligere § 21).

Det er først og fremst paragrafens muligheter for å regulere ferdsel og ankring som er aktuell og bruke. Imidlertid vil prosessen videre forsøke å avklare om det er andre forhold et fredningsvedtak også må inkludere eller ta opp i seg. Riksantikvaren har vurdert om Plan- og Bygningsloven kan brukes i dette tilfellet, eller §6 i Kulturminneloven, men ingen av disse kan brukes til å regulere ferdsel i den detalj som her er ønskelig.

Plyndring av, og omsetning av gjenstander fra arkeologiske kulturminner er et stor internasjonalt problem. Norge har undertegnet og ratifisert flere internasjonale avtaler som skal regulere dette, bla ” Den europeiske konvensjonen om vern av den arkeologiske kulturarven”, kalt Maltakonvensjonen, er fra 16 januar 1992. Norge ratifisert konvensjonen i 1995 og avtalen trådte i kraft 20. mars 1996. I Norge har dette hittil vært et lite problem, tror vi. Men med økende turisttrafikk og økende kunnskap om kulturminner og gjenstander fra disse øker også faren for at noen med vilje, eller av vanvare, kan komme til å dykke og medta gjenstander fra Martnassundet. Det er derfor nødvendig med en ”føre var” holdning i denne saken. Også vanlig ankring er det ønskelig å kunne regulere. Hvilke, om noen, andre forhold fredningsvedtaket bør omfatte tar vi sikte på at prosessen frem mot endelig oversendelse til Riksantikvaren skal avklare.

Det er ønskelig at de reglene for ferdsel som blir vedtatt også åpner for muligheter til å dykke i området under kontroll. Etter gjeldende forskrift er muligheten til å dispensere fra fredning etter §19 delegert til fylkeskommunen. NTNU Vitenskapsmuseet anser det ønskelig at de eller Kystmuseet i Nord-Trøndelag, Woxengs Samlinger skal kunne gi tillatelse til guidete turer, under vann, i Martnassundet. Dette kan gi grunnlag for en meget spesiell attraksjon, etter litt arbeide med utvikling av et slikt opplegg. Dette vil derfor bli særlig vurdert under utarbeidelsen av fredningsbestemmelsene.

Status i arealplan

Området er ikke regulert gjennom reguleringsplan eller kommunedelplan. Kommuneplanens arealdel er fra 11.11.1993. I denne er selve Nærøya regulert til landbruks-, natur- og friluftsområde i all hovedsak. I sjø gjelder kystsoneplan vedtatt den 22.02.1998. I denne planen er Nærøyas nærmeste sjøområder båndlagt etter Kulturminneloven, i påvente av vernevedtak.

Erstatning

Fredning etter Kulturminnelovens §19 utløser normalt ikke erstatningsplikt for staten, men Miljøverndepartementet kan etter §26 kreve forhåndsskjønn. Dette har aldri eller sjeldent vært gjort. Berørte parter, grunneiere og rettighetshavere, vil ha rett til å anke det endelige vedtaket om fredning (Riksantikvarens vedtak). De vil også kunne gå til rettssak etter at ankemuligheten er uttømt. Det må presiseres at det vedtak hovedutvalget nå treffer ikke er et enkeltvedtak, og ikke er ankbart.

Videre arbeid med saka

Fylkeskommunen vil utarbeide forslag til fredning, omfang i område og bestemmelser etter saksbehandlingsreglene i Kulturminnelovens §22. Dette oversendes til Riksantikvaren innen utgangen av 2004.

 

Fylkesrådmannen i Nord-Trøndelag
Steinkjer, 13. mars 2003
Ragnhild Kvalø
fylkeskultursjef
(sign.)