Nord-Trøndelag
fylkeskommune
SAKSPROTOKOLL
Vikna
- Ytre Vikna vindmøllepark - Konsesjonssøknad og konsesjonsutredning - Høring
Behandlet/behandles av |
Møtested |
Møtedato |
Sak nr. |
|
Fylkets Hus, Steinkjer |
25.03.2003 |
13/2003 |
|
|
Hovedutvalget for regional
utvikling |
Fylkets Hus, Steinkjer |
25.03.2003 |
18/2003 |
|
Saksbehandler: |
|
|
Arkivsak: |
|
|
Arkivkode: |
A.
Hovedutvalget for kultur
som kulturminnemyndighet nevner spesielt at konsekvensutredningen for
vindmølleparken i hovedsak også dekker behovet for varsling og registreringer
etter Kulturminnelovens §9. Unntaket er noen myrområder, som vil måtte
undersøkes nærmere under behandling av reguleringsplanen. For
overføringsledningen anses det også nødvendig at detaljplaner for
stolpeplassering og andre inngrep i forbindelse med anlegget sendes fylkeskommunen
som kulturminnemyndighet, for videre vurdering etter Kulturminnelovens § 9.
B.
Hovedutvalget for kultur
ber om at NTE tar hensyn til kulturmiljøet på Håven, Hopen og Dale under
utarbeidelse av reguleringsplan for vindmølleparkområdet.
For overføringsledningen bes det særlig om at kulturmiljøet på Remmastraumen i
Nærøy tas hensyn til gjennom anlegg av 132 kV sjøkabel i stedet for
luftledning. Som avbøtende tiltak bør NTE også pålegges bidrag til
restaurering/vedlikehold av anlegget i Remmastraumen, samt å bidra til at en
strandlinjekurve utarbeides for Ytter-Vikna.
3.
Hovedutvalg for regional
utvikling er enig i NTEs planer for etablering av parkeringsplasser ved egnede
steder for økt allmenn tilgang til området i friluftlivssammenheng. For øvrig
holdes internvegene avstengt ved bom.
Protokoll
Repr. Arnstein Johnsen (Ap) foreslo følgende tillegg til pkt. A:
Videre mener
hovedutvalget at utbygger bør foreta en konsekvensovervåkning i fall det skulle
vise seg at utbyggingen fører til uforutsette konsekvenser.
Repr. Inge Staldvik fremma følgende forslag på vegne av SV:
Punkt A – tillegg:
Hovedutvalget for kultur
understreker betydningen av estetisk tilpassing av vindmølleparken til natur-
og kulturlandskapet.
Punkt C – nytt:
Hovedutvalget for kultur
understreker behovet for ei avklaring i forhold til reindrifta. Hovedutvalget legger til grunn et overordna
hensyn til samisk næringsvirksomhet og kultur, og forutsetter at reindrifta
ikke blir påført vesentlige ulemper.
Punkt D – nytt:
Hovedutvalget for kultur ber
om at det utvikles et program for konsekvensovervåking av vindmølleparken når
det gjelder fugler og vilt, reindrift og andre næringsinteresser, estetikk og
andre kultur- og naturhensyn.
Punkt E – nytt:
Hovedutvalget for kultur
meiner navnet på vindmølleparken bør endres til Ytter-Vikna, i samsvar med det
lokale talemålet og navnetradisjoner.
Etter drøftinger trakk Staldvik sitt forslag til nytt punkt D.
VOTERING:
|
Staldviks forslag - tillegg pkt. A: |
Enstemmig vedtatt |
|
Staldviks forslag - nytt pkt. C: |
Falt idet 3 stemmer ble avgitt for og 5 imot |
|
Staldviks forslag - nytt pkt. E: |
Falt idet 1 stemme ble avgitt for og 7 imot |
|
Johnsens forslag - tillegg pkt. A: |
Vedtatt med 6 mot 2 stemmer |
Innstillingens for øvrig ble enstemmig vedtatt.
Vedtak –
endring i punkt
A.
Hovedutvalget for kultur som kulturminnemyndighet nevner
spesielt at konsekvensutredningen for vindmølleparken i hovedsak også dekker
behovet for varsling og registreringer etter Kulturminnelovens §9. Unntaket er
noen myrområder, som vil måtte undersøkes nærmere under behandling av
reguleringsplanen. For overføringsledningen anses det også nødvendig at
detaljplaner for stolpeplassering og andre inngrep i forbindelse med anlegget
sendes fylkeskommunen som kulturminnemyndighet, for videre vurdering etter
Kulturminnelovens § 9.
Hovedutvalget for kultur understreker betydningen av estetisk tilpassing av
vindmølleparken til natur- og kulturlandskapet.
Videre mener hovedutvalget at utbygger bør foreta en konsekvensovervåkning
i fall det skulle vise seg at utbyggingen fører til uforutsette konsekvenser.
Saksutredning for
Hovedutvalg for regional utvikling
Saksutredning for
Hovedutvalg for kultur
Referanse for saken:
Trykte vedlegg:
Utrykte vedlegg:
Likelydende sak legges fram for behandling både i Hovedutvalg for kultur og Hovedutvalg for regional utvikling, med sikte på behandling først i Hovedutvalg for kultur. Vedtak her blir referert under behandling av saken i Hovedutvalg for regional utvikling.
Sammendrag:
Nord-Trøndelag e-verk har utarbeidet konsekvensutredning og innsendt konsesjonssøknad for bygging av Ytre Vikna vindmøllepark, samt tilhørende høgspentledning Hunnestad-Årsandøy. Planene omfatter etablering av 99 stk 2 MW-vindmøller (kommersielt tilgjengelig), eller 83 stk 3 MW-vindmøller (under utvikling/ScanWind).
Årlig kraftproduksjon beregnes til 690 GWh eller 870 GWh. Dette tilsvarer 1,5-2x produksjonen i Meråker kraftverk. Kostnadene er beregna til 2,1-2,5 milliarder kroner, inklusive ny høgspentledning/nett-tilknytning til Saltbotn og videre til Årsandøy i Bindal/Nordland.
Berørt plan-areal er 9,6 km2, sør-vest for Austadfjord på Ytter-Vikna. Direkte nedbygd areal til veger og fundamenter angis til ca 300 daa. Det skal utarbeides reguleringsplan for området i samarbeid med Vikna kommune.
Det er i hovedsak små negative konsekvenser for de brukerinteresser som er vurdert/berørt av den skisserte utbyggingsløsning, direkte innen utbyggingsområdet, også som følge av at mulige konfliktområder er hensyntatt i planfasen. Størst negativ belastning vil være knytta til visuelle inntrykk og kulturlandskapsbetraktninger, som det vil være vanskelig å komme bort fra. Reindriftsfaglige vurderinger er også vanskelige. Disse forhold vil bli bearbeidet videre i kontakt mellom utbygger, reindriftsforvaltning og berørte næringsutøvere.
Prosjektet anses være i tråd med nasjonale satsinger på vindkraft som alternativ energiforsyning, med angitt målsetting på 3000 GWh innen 2010. Den samfunnsmessige betydning av utvikling av ”egen” 3MW-mølle (ScanWind) anses positivt.
Fylkesrådmannen anbefaler at konsekvensutredningen godkjennes som grunnlag for videre behandling.
Fylkesrådmannen anbefaler også at konsesjonssøknaden innvilges, med merknader på enkelte områder.
Saksframstilling:
Norges vassdrags- og energidirektorat har 30.01.2003 oversendt til høring søknad og konsekvensutredning fra Nord-Trøndelag e-verk vedrørende etablering av Ytre Vikna vindmøllepark, samt tilhørende nett-tilknytning/-bygging til Årsandøy i Bindal/Nordland (Vedlegg 1).
Saken har videre sin bakgrunn helt tilbake til 1997. Da startet NTE opp arbeidet med å vurdere plassering av vindmølleparker på Hundhammerfjellet i Nærøy, samt en vindmøllepark på Ytter-Vikna. 3 MW ScanWind ”pilotmølle” er i disse dager under montering/igangkjøring på Hundhammerfjellet. Etter klagebehandling er endelig konsesjon for bygging av Hundhammerfjellet vindmøllepark, i alt 15-17 vindmøller, gitt fra OED nå 12.03.2003.
Kort om teknisk plan:
Området Ytter-Vikna er et typisk kystlandskap, fra ca 170 moh til havnivå. Området består av lave koller med bart fjell, en del myrer og lynghei-vegetasjon mellom.
Området er i dag inngrepsfritt uten større tekniske inngrep. Det ligger ingen verneområder innenfor de direkte berørte arealene, men i sørvest grenser planområdet ned mot Tjønnsøyhopen naturreservat og fuglefredningsområde. Området nord-østre del, fra Dalavatnet, er av Vikna kommune angitt til lokalt friluftsområde hvor det foregår noe jakt og fiske.
Området er i dag, og fra lang tid tilbake, brukt av den samiske befolkningen som reinbeite/vinterbeite.
Foreliggende planer for Ytter-Vikna omfatter etablering av 99 stk 2 MW-vindmøller (kommersielt tilgjengelig), eller 83 stk 3 MW-vindmøller (under utvikling/ScanWind).
Årlig kraftproduksjon beregnes til 690 GWh eller 870 GWh. (Dette tilsvarer 1,5-2x produksjonen i Meråker kraftverk.) Kostnadene er beregna til 2,1-2,5 milliarder kroner, inklusive ny høgspentledning/nett-tilknytning til Saltbotn og videre til Årsandøy i Bindal/Nordland.
Berørt plan-areal er 9,6 km2, sør-vest for Austadfjord på Ytter-Vikna, en av de største øyene i Vikna. Direkte nedbygd areal til veger og fundamenter angis til ca 300 daa.
Videre skal det bygges overføringsledning fra Hunnestad (Vikna) til Årsandøy (Bindal, Nordland). Dette vil skje ved bygging av ny 132 kV-linje fra Hunnestad til Rørvik, fjordkrysning i sjøkabel, og videre ny 132 kV-linje nord for Sør-Salten til Saltbotten. Videre oppgradering av dagens 66 kV-linje til 132 kV-linje fra Saltbotten til Årsandøy/Bindal. Siste linjestrekk, 132 kV-linje fra Årsandøy til Kolsvik er en rein teknisk oppgradering i samme trasé. I enkelte deler av linjetraséen vil eksisterende 22 kV- og 66 kV-linjer rives.
Det skal videre utarbeides reguleringsplan for området i samarbeid mellom Vikna kommune og NTE.
Det er i hovedsak små negative konsekvenser for de brukerinteresser som er vurdert/berørt av den skisserte utbyggingsløsning, direkte innen utbyggingsområdet, også som følge av at mulige konfliktområder er hensyntatt i planfasen. Størst negativ belastning vil være knytta til visuelle inntrykk og kulturlandskapsbetraktninger, som det vil være vanskelig å komme bort fra. Reindriftsfaglige vurderinger er også vanskelige. Disse forhold vil bli bearbeidet videre i kontakt mellom utbygger, reindriftsforvaltning og berørte næringsutøvere.(Vedlegg 2; 7.12 Oppsummering av konsekvenser).
Generell oversikt over utbyggingsprosjektet er gitt i brosjyre/Vedlegg 3.
Spesielt om kulturminner:
Plan- og bygningslovens forskrifter om konsekvensutredninger inneholder bestemmelser om hvilke tiltak som skal konsekvensutredes. Fylkeskommunen har som kulturminnemyndighet etter Kulturminneloven uttalt seg til programmet, og endelig godkjenning av konsekvensutredningen på dette fagområdet skjer hos Riksantikvaren før godkjenning av heile KU-en i Norges vassdags- og energidirektorat. Fylkeskommunens oppgave i denne omgang er godkjenning av konsekvensutredningen generelt på kulturminne-området, og om denne anses å oppfylle kravene til varsling etter Kulturminnelovens § 9. Riksantikvaren har som direktorat for kulturminner uttalt seg til programmet (etter innspill fra oss). De skal på ny uttale seg om konsekvensutredningen og ber oss om faglige innspill til denne. Kulturminneforvaltninga er i Nord-Trøndelag fylkeskommune delegert til Hovedutvalg for kultur.
Konsekvensutredningene og påvisningsundersøkelsen gir samlet sett ett godt grunnlag for den videre planbehandling. Vikna kommune har varslet at de vil at det lages reguleringsplan for vindmølleparken, i samarbeid med Nord-Trøndelag e-verk. Fylkesrådmannen er enig i dette. En reguleringsplan med planprosess vil gi oss en god mulighet til å bidra til å utforme anlegget for kulturminner og kulturmiljøer på en god måte. Utredningen anses av oss å fylle behovet for utredninger på en god måte, og for selve vindmølleparken anser fylkesrådmannen at utredningen i all vesentlighet oppfyller kravet til varsling etter Kulturminnelovens §9. Unntaket er for noen myrområder innen vindmølleparken som må vurderes nærmere og meir detaljert under planprosessen med reguleringsplan. Saken kan dermed for kulturminnemyndigheten avgjøres ved reguleringsplan etter Kulturminnelovens §8.4.
Riksantikvaren vil ta endelig stilling til om anlegget av vindmølleparken er skjemmende for de automatisk freda kulturminnene på Hopen og Håven (anlegg A og B). Anses dette slik skal saken videre til Riksantikvaren som dispensasjonssak når reguleringsplanen foreligger.
For overføringsledningen kan Konsekvensutredningen ikke anses å oppfylle Kulturminnelovens §9 mellom Hunnestad/Vikna til Årsandøy i Bindal. Dette i hovedsak fordi det ikke er avklart hvor stolper for ledningen skal stå, og det er disse som kan komme i konflikt med kulturminner. KU-en er på dette området ikke detaljert nok i forhold til kulturminne-myndighetenes behov. For overføringsledningen vil derfor fylkeskommunen at NTE skal fremme detaljplan, inkludert plassering av stolper, framføringsveger og andre fysiske inngrep som er nødvendig for byggingen, til fylkeskommunen etter §9 i Kulturminneloven. Fylkeskommunen vil da foreta de nødvendige befaringer og vurderinger.
Fylkesrådmannen vil
foreslå at dette tas inn i konsesjonsvilkårene fra Norges vassdrags- og
energidirektorat.
Også på samiske kulturminner er det gjort en konsekvensutredning. I dag forefinnes samisk bruk av området til reinbeite. Det er en utfordring for kulturminnevernet å håndtere en situasjon hvor ulike kulturgrupper kan ha brukt de samme kulturminnene innen området. Eksempler på dette kan være bruken av anlegget på Håven, som har en uklar/usikker etnisk tilhørighet. Det samme gjelder fangstgroper som kan ha vært brukt av ulike grupper til ulike tider.
Innen området er det kjent en lang rekke kulturminner fra steinalder og frem til i dag. Kunnskapsmessig er det dog huller i vår forståelse av den historiske utviklingen i området. Spesielt hva angår steinalder og bronsealder/tidlig jernalder. Noe bedre er situasjonen hva angår den seinere jernalder og middelalder, hvor skriftlige kilder også kommer i tillegg til de arkeologiske. For tiden etter reformasjonen er har vi det beste kunnskapsmessige grunnlaget.
Vikna ble i 1979 og 1982 registrert for automatisk freda kulturminner ved Vitenskapsmuseet, Trondheim. Denne registreringen viser 368 automatisk freda kulturminner innen kommunen. Detter er imidlertid stort sett røyser, gravhauger og andre typer synlige kulturminner. Kun en liten del av de mange boplasspor og andre ikke synlige kulturminnene kan være registrert.
Denne inneholder en definering og gjennomgang av ulike kulturmiljøer som berøres av tiltaket. Utredningen er gjort ved hjelp av befaringer og studier av lokalhistorisk litteratur. Vegdirektoratets opplegg for konsekvensgrad er fulgt, se utredningens 2.9. Utredningen er laget av firmaet ProArk A/S, nå oppløst og personalet overtatt av NIKU (Norsk institutt for kulturminneforskning). Denne påviste direkte konflikt/mulig konflikt med et antall kulturminner.
På vegne av fylkeskommunen er det også utført en påvisningsundersøkelse innen området for vindmølleparken. Dette for å oppfylle kravene i Kulturminnelovens §9. Denne undersøkelsen oppfyller grovt sett varslingsplikten etter Kulturminnelovens §9. Men det er noen myrområder hvor ny kunnskap og det faktum at detaljkart for inngrepene ikke forelå under utarbeidelse av meldingen, som må vurderes nærmere under prosessen fram mot reguleringsplanen. For kunnskapen om steinalderbosetningen i området er det også ønskelig at det utarbeides en strandforsyvningskurve for området Vikna. Noen av myrene innen planområdet for vindmølleparken er meget godt egnet for dette. Dette bør etter vår oppfatning pålegges konsesjonær som ett avbøtende tiltak jfr NTE’s oppsumerende rapport s135.
Oversikt over definerte og berørte kulturmiljøer og virkning og avbøtende tiltak i området for selve vindmølleparken framgår av undersøkelsene (Utrykt vedlegg).
Oppsummert kan en si at det er den visuelle konflikten mellom kulturmiljøer og vindmøllene i parken som er den største. D a forutsettes at ikke steinalderboplassene R1-R3 berøres av trafostasjonene, og fornminnet på Håven ikke berøres av møller. Det er ikke så mye som kan gjøres med denne konflikten. Riksantikvaren må vurdere om tiltaket er så skjemmende for de aktuelle automatisk freda kulturminnene på Håven, Hopen og R1-R3 at de må vurdere saken opp mot §3-4 og skjemming. Dette er vanskelige, faglige, vurderinger, og samtidig må også kulturminnevernet måtte forholde seg til at regjeringen og Stortinget har sagt at det skal satses på vindmøller som supplement til kraftforsyningen.
Overføringsledning; Hunnestad – Årsandøy.
Anlegget av vindmøllene betinger at det bygges ny 132 kV overføringsledning fra Hunnestad/Vikna til Årsandøy i Bindal. Ledningen vil gå gjennom et typisk kystlandskap i Vikna, og deretter et fjordlandskap i Nærøy og Bindal.
I dette landskapet finnes, eller kan det forventes å finnes, en rekke ulike kulturminner. Først og fremst er det kjent røyser og gravhauger som er spor etter jernalderens og bronsealderens bosetning. Men også restene etter denne bosetningen, i form av hus og andre strukturer, må eksistere skjult under bakken i området. Likeledes må det her foreligge spor etter steinalderens bosetning; i form av flint og strukturer. De planer som konsekvensutredningen baserer seg på kan ikke anses å dekke behovet for en varsling etter Kulturminnelovens §9. Det er derfor nødvendig at de nødvendige detaljplaner for alle inngrep som skal gjøres i terrenget for dette anlegget sendes fylkeskommunen som kulturminnemyndighet.
Berørte kulturmiljøer og kulturminner; Hunnestad, Vikna til Årsandøy, Bindal er vurdert i KU-en. (Utrykt vedlegg):
Av disse er det klart Remmastraumen (mellom Sør-Salten og Nord-Salten) som har størst verdi og samtidig implisitt kommer dårligst ut. Det er viktig at i det minste de avbøtende tiltak NTE foreslår her gjennomføres. Her bør alle linjene (både 22 kV- og 132 kV-linjen) legges i jord/sjø for å avbøte konfliktene med kulturminnene og kulturmiljøet. Et avbøtende tiltak kan også være dokumentasjon av anlegget og bidrag til vedlikeholdet. For de øvrige vil konsekvensene være små.
Overføringsledningen reiser arkeologiske problemstillinger knyttet til stolpemaster og inngrep i grunnen knyttet til byggeprosessen. Det er viktig at man under planleggingen har en god dialog med kulturminnemyndigheten (fylkeskommunen). De nødvendige befaringer for å avklare konflikter gjøres da under høsten 2003 eller våren 2004, forutsatt at NTE er kommet tilstrekkelig langt i detaljplanleggingen. Befaringer dekkes av NTE etter Kulturminnelovens §10. Eventuelle konflikter med automatisk freda kulturminner håndteres etter Kulturminnelovens §8.1.
Kommentarer og konklusjon:
Fylkesrådmannen vil framheve at foreliggende planer anses være i tråd med nasjonale satsinger på vindkraft som alternativ energiforsyning, med angitt målsetting på 3000 GWh innen 2010. Fylkesrådmannen viser også til at Norge per i dag har et underskudd på fornybar kraft også i et normalår. Tørråret 2002 viser problemer med energioppdekningen nå vinteren 2003. Det vises også til arbeidet med supplering av verneplan for vassdrag, hvor fylkestinget ga tilslutning til ytterligere vern av vassdrag i Nord-Trøndelag og en ”formell” avslutning på vasskraftepoken også for Nord-Trøndelag. Overgang til ny kraft basert på vind, og kraftigere satsing på bioenergi, må intensiveres framover.
Fylkesrådmannen framhever også den samfunnsmessige betydning av utvikling av ”egen” 3MW-mølle (ScanWind), med stor deltakelse fra NTE, som positivt. Dette kan gi vesentlige ringvirkninger for fylket framover. I foreliggende konsesjonssøknad nevner NTE også muligheten for miljøvennlig produksjon av hydrogen (til bl.a transportsektoren) som mulig utnyttelse av vindkraftenergien på Vikna.
Konsekvensutredningen viser i hovedsak små negative konsekvenser for de brukerinteresser som er vurdert/berørt av den skisserte utbyggingsløsning, direkte innen utbyggingsområdet, også som følge av at mulige konfliktområder er hensyntatt i planfasen. Størst negativ belastning vil være knytta til visuelle inntrykk og kulturlandskapsbetraktninger, som det vil være vanskelig å komme bort fra. Reindriftsfaglige vurderinger er også vanskelige. Disse forhold vil bli bearbeidet videre i kontakt mellom utbygger, reindriftsforvaltning og berørte næringsutøvere.
Fylkesrådmannen viser til de store investeringskostnadene som utbyggingsplanen angir, ca 2,5 milliarder kroner inklusive overføringsnettet. Dette bør også kunne gi noe rom for kompenserende/avbøtende tiltak knytta til prosjektet. For kulturlandskaps- og kulturminneområdet bør dette kunne omfatte spesielle tiltak vedrørende Remmastraumen, både sjøkabling også av 132 kV-linja og restaurering/vedlikeholdtiltak knytta til kulturminnet Remmastraumen. Videre anses bidrag til undersøkelse av strandheving og -kurve for Vikna, som del av nødvendig tilleggsundersøkelser i reguleringsplanprosessen for Ytter-Vikna vindmølleparkområdet.
I friluftslivs- og reiselivssammenheng anses etablering av interne veger i vindmølleparken som positivt for allmennhetens tilgjengeligheten til området, sjøl om de stenges for vanlig trafikk. Fylkesrådmannen er enig med NTE i at det anordnes enkelte parkeringsplasser ved trafostasjonene, som innfallsporter til området i denne sammenheng.
Fylkeskommunen har ved tidligere høringsuttalelse til Hundhammerfjellet vindmøllepark uttalt at det bør vurderes økonomisk kompensasjonsordninger for utbyggingskommunene, tilsvarende som for kraftutbygging i vassdrag. Slike ordninger ligger ikke inn i konsesjonsbestemmelsene etter energiloven, dvs for elektriske anlegg. Planene for vindmølleparker, både i Nord-Trøndelag og andre deler av landet, omfatter nå så store inngrep at de kan sammenlignes med tidligere kraftutbygginger. Fylkeskommunen bør følge opp dette aspektet, men en høringssak i konsesjonsbehandlingssammenheng vil ikke være riktig arena.
Fylkesrådmannen anbefaler at konsekvensutredningen godkjennes som grunnlag for videre behandling. Det forutsettes videre utarbeida reguleringsplan for Ytter-Vikna.
Fylkesrådmannen anbefaler også at konsesjonssøknaden innvilges, med merknader på enkelte områder.
Fylkesrådmannen i
Nord-Trøndelag
Steinkjer, 17. mars 2003
Ragnhild Kvalø
fylkeskultursjef
(sign.)