Nord-Trøndelag
fylkeskommune
SAKSPROTOKOLL
Budsjettreglement
og finansreglement for Nord-Trøndelag fylkeskommune
Behandlet/behandles av |
Møtested |
Møtedato |
Sak nr. |
|
|
Steinkjer Rådhus |
07.10.2003 |
27/2003 |
||
|
|
|
|
|
|
|
Saksbehandler: |
|
|||
|
Arkivsak: |
|
|||
|
Arkivkode: |
|
|||
1.
Fylkestingets,
fylkesrådets og kontrollutvalgets budsjettmyndighet fastsettes i tråd med
vedlagte forslag til budsjettreglement
for parlamentarisk styringsmodell (vedlegg 1).
Protokoll
Innstillinga ble enstemmig vedtatt.
---------
Saksutredning for
fylkestinget
Referanse for saken:
Fylkestingets vedtak i sak 18/2003, Den nye fylkeskommunens fremtidige politiske styringsform og organisering m.v. Delinnst. V fra Bårdsenutvalget. Anbefalte løsninger for reglementer m.v. i to alternativer: 1) For parlamentarisk styringsform, 2) For fortsatt formannskapsløsning. Vedlegg nr. 3 til Bårdsen utvalgets sluttrapport av mai 2003 (inst V).
Kommunelovens §§ 20, 19.2, 44, 45, 46.8
Fylkestingets sak 39/2001, Budsjettreglement for Nord-Trøndelag fylkeskommune - endringer
Trykte vedlegg:
Utrykte vedlegg:
Saksframstilling:
I tråd med fylkestingets vedtak i juni i sak 18/2003, om Den nye fylkeskommunens fremtidige politiske styringsform og organisering, legges det fram forslag til nye budsjettreglement i to alternativer til fylkestingets konstituerende møte 07.10.03. Alternativ A inneholder reglement i en parlamentarisk styringsform. Alternativ B inneholder reglement ved formannskapsmodell. Fylkesrådmannen innstiller i saken på alternativ A i samsvar med fylkestingets anbefaling overfor det nye fylkestinget.
I forhold til det forslaget til budsjettreglement som ble lagt fram for fylkestinget i juni, er det i hovedsak gjort noen redaksjonelle endringer. De rene reglementsbestemmelsene er nå samlet innledningsvis, og kommentarene er samlet for seg. Fylkestinget vedtar imidlertid reglementet med kommentarer.
Det legges også frem forslag til reglement for finansforvaltningen tilpasset parlamentrisk styringsform. Reglementet trenger ikke å endres ved formannsskapsmodellen.
Det er lagt opp til at fylkestinget gjør eget vedtak om budsjettmyndigheten og at fylkesrådet på dette grunnlag deretter gjør eget vedtak om fullmaktene til de enkelte fylkesråder og administrasjonen (eksempel er vist i vedlegg). Vedtak om budsjettmyndighet omhandler spørsmålet om hvor detaljert fylkestinget vil vedta budsjettet, og om det skal gjøres begrensninger i fylkesrådets adgang etter kommuneloven til å videredelegere myndighet til det enkelte medlem av fylkesrådet og til administrasjonen. Foreliggende forslag til innstilling overfor fylkestinget, innbærer altså at fylkesrådet i etterkant av fylkestingets vedtak må gjøre vedtak om delegasjon til fylkesråder og evnt. administrasjonen, og fatte beslutning om hvem som skal inneha disponeringsfullmakt/ anvisningsmyndighet.
Fylkestingets budsjettmyndighet er stort sett foreslått videreført på samme nivå som i gjeldende budsjettreglement.
Forslaget til budsjettreglement innbærer videre at fylkestinget, med få unntak, ikke gjør begrensninger i adgangen til videredelegasjon. Budsjettreglementet legger opp til at fylkestinget gir adgang til at det kan tildeles enkeltmedlemmer av fylkesrådet ledelsesansvar på rådets vegne for deler administrasjonen (K.l § 20.1). Fylkestinget kan ikke delegere myndighet direkte til enkeltmedlemmer av fylkesrådet eller til administrasjonen, men kan gi fylkesrådet adgang til, eventuelt pålegg om å gjennomføre slik delegasjon. Fylkesrådet kan ikke fratas sin overordnede instruksjons- og organisasjonskompetanse i forhold til administrasjonen (kommentarer til Kommunelovens § 20.3).
Fylkestinget vedtar nå netto ramme til hver sektor som
hovedutvalgene har fullmakt til å fordele videre og foreta budsjettendringer
innenfor. I parlamentarisk
styringsmodell er det lagt opp til at fylkestingets budsjettmyndighet
fortsetter på samme nivå, og at fylkesrådet overtar den myndigheten som
hovedutvalgene, fylkesutvalget og fylkesrådmannen har i dag.
Hvis fylkestinget ønsker å vedta et mer detaljert budsjett
enn det som er vedtatt for 2003, kan neste steg i detaljering, være at
fylkestinget vedtar budsjettet på samme nivå som nåværende hovedutvalg. I tilfelle må fylkestinget fordele rammer til
hver enkelt virksomhet. Endringer i
rammer mellom virksomhetene i løpet av budsjettåret, må da også behandles i
fylkestinget.
Hva som vil være hensiktsmessig og riktig fordeling av
budsjettmyndighet mellom fylkestinget og fylkesrådet i en parlamentarisk
styringsmodell, vil det være opp til fylkestinget å fastsette. En reell utprøving av et parlamentarisk
system innebærer imidlertid at stor beslutningsmyndighet blir lagt til
fylkesrådet. Politiske drøftinger og vedtak må avgjøre fylkesrådets myndighet i
forhold til fylkestinget, jfr. fylkestingets styrkede rolle som politisk organ,
forholdet mellom posisjon og opposisjon m.v.
Hvis stor myndighet legges til fylkesrådet, vil det kunne gjøres raske
beslutninger, noe som kan være nødvendig av hensyn til driften. Men stor
myndighet til fylkesrådet kan føre til at fylkestinget kan bli fratatt
styringsmuligheter. Fylkestinget styrer i denne modell i prinsipp gjennom
rammer, premisser og instrukser vedrørende enkeltsaker. Fylkestinget kan etter kommuneloven ikke
delegere myndighet til å gjøre budsjettendringer på det nivået som fylkestinget
selv har vedtatt opprinnelig budsjett på.
Hvis fylkestinget vedtar et svært detaljert budsjett, vil fylkestinget
måtte få framlagt saker om budsjettendringer til behandling ganske ofte. Det økte behovet for budsjettendringsvedtak
kan føre til at det blir behov for flere møter i fylkestinget.
Som eksempel kan det nevnes at budsjettet som legges fram
for fylkestinget i Nordland, er mye mer detaljert enn vårt. Dette tror vi beror
hovedsakelig på tradisjon, og kan neppe tilskrives overgangen til
parlamentarisme i Nordland fylkeskommune. Fylkestinget i Nordland vedtar
budsjettet på formål og hovedpost.
Fylkesrådet som kollegium har overtatt budsjettfullmaktene til
fylkesutvalget, og fylkesrådene har overtatt budsjettfullmaktene til
fylkesrådmannen.
Dersom vi skal framstille et like detaljert budsjett, må
vår budsjettprosess forsere aktiviteter som nå foregår etter offentliggjøringen
og etter at fylkestinget har vedtatt budsjettet. Dette vil by på store
utfordringer i utdanningssektoren, ettersom saken om tilbudsstrukturen hittil
har blitt behandlet i hovedutvalget i november. Den saken har stor betydning
for det detaljerte budsjettet. Våre delegeringstradisjoner går tilbake til
1988, da budsjettmyndighet ble delegert ut i organisasjonen så langt som
kommuneloven den gang tillot. Hensikten
var å ansvarliggjøre de som brukte bevilgninger. Den utstrakte delegeringen er
fulgt opp gjennom stor vektlegging på ledelse og ledelsesutvikling. I ettertid
kan vi, med noen forbehold, konstatere
at dette har fungert godt i Nord-Trøndelag i den forstand at vi over tid har
klart å opprettholde god økonomistyring. Når vi i den administrative to-nivå
modellen som er innført i den nye fylkeskommunen fra 2002, har vi slått fast at
ansvaret for økonomistyringen innenfor en virksomhet tilligger
virksomhetslederen, så bygger dette på en lang tradisjon hos oss.
Myndigheten til nåværende fylkesutvalg, hovedutvalg
og fylkesrådmann er forutsatt overtatt av fylkesrådet. Fylkesrådet bestemmer hvor mye myndighet som
eventuelt skal delegeres videre (hvis fylkestinget ikke bestemmer noe annet). Et eksempel på budsjettreglement for
fylkesrådet er vedlagt. Der er det, med enkelte unntak, lagt til rette for at
fylkesrådet kan delegere myndighet videre til hver enkelt fylkesråd og til
administrasjonen.
I følge årsbudsjettforskriftens § 9, er det fylkesrådet som har
disponeringsfullmakten (anvisningsmyndigheten), hvis fylkestinget ikke har
bestemt noe annet. Dette er lagt til
grunn; dog er kontrollutvalget gitt myndighet direkte fra fylkestinget.
I vedlagte eksempel på budsjettreglement for fylkesrådet, er det lagt opp
til at fylkesrådets disponeringsfullmakt legges til det enkelte
fylkesrådmedlem, og at disse kan delegere videre til administrasjonen.
Fylkeskommunens budsjett er i dag inndelt i budsjettansvarsområder (sektorer). I henhold til kommuneloven er kravet at ”fylkestingets prioriteringer, samt de målsettinger og premisser som årsbudsjettet bygger på, skal komme tydelig fram.”.
Fra administrasjonenes ståsted, vil det være en fordel om nåværende sektorinndeling i fylkestingets budsjett kan fortsette ut året 2003. Kapasiteten legger begrensning på muligheten for å foreta en omfattende ombygging av 2003-budsjettet i oktober i år, samtidig med at budsjettarbeidet for 2004 går inn i den mest hektiske perioden (offentliggjøring av statsbudsjettet er berammet den 8. oktober).
Den årlige gjennomgangen av investeringsregnskapet, har vist at vi kan få bedre oversikt over finansieringssiden. For å oppnå dette, anbefales at budsjetteringen av investeringer i bygg og anlegg vedtas av fylkestinget ned på prosjektnivå. Dette er en utvidelse av fylkestingets myndighet i forhold til tidligere, hvor fylkestinget vedtok investeringer på rammenivå for hver sektor. Det legges imidlertid opp til at fylkesrådet gis myndighet til å endre bevilgninger på hvert enkelt prosjekt (eller grupper av prosjekter), dog innenfor hver enkelt sektors brutto investeringsrammer.
I forhold til det forslaget til budsjettreglement for formannskapsmodellen som ble lagt fram for fylkestinget i juni i sak 18/2003, er det i hovedsak gjort noen redaksjonelle endringer. De rene reglementsbestemmelsene er nå samlet innledningsvis, og kommentarene er samlet for seg. Fylkestinget vedtar imidlertid reglementet med kommentarer.
Fylkestinget vedtar nå netto driftsramme til hver sektor som hovedutvalgene har fullmakt til å fordele videre og foreta budsjettendringer innenfor. Det er lagt opp til at fylkestingets budsjettmyndighet fortsetter på samme nivå som tidligere, og at budsjettmyndigheten til hovedutvalgene overtas av fylkesutvalget. Fylkesrådmannens budsjettmyndighet fortsetter som tidligere.
Hvis fylkestinget ønsker å vedta et mer detaljert budsjett
enn det som er vedtatt for 2003, så kan neste steg i detaljering, være at
fylkestinget vedtar budsjettet på samme nivå som tidligere hovedutvalg. I tilfelle må fylkestinget fordele rammer
til hver enkelt virksomhet. Endringer i
rammer mellom virksomhetene i løpet av budsjettåret, må da også behandles i
fylkestinget.
Fylkeskommunens budsjett er inndelt i budsjettansvarsområder (sektorer), som i foreliggende sak blir foreslått videreført.
Den
årlige gjennomgangen av investeringsregnskapet, har vist at vi kan få bedre
oversikt over finansieringssiden. For å
oppnå dette, anbefales at budsjetteringen av investeringer i bygg og anlegg
vedtas av fylkestinget ned på prosjektnivå. Dette er en utvidelse av fylkestingets
myndighet i forhold til tidligere, hvor fylkestinget vedtok investeringer på
rammenivå for hver sektor.
Anvisningsmyndigheten tilligger fylkesrådmannen som før.
Fylkestinget vedtok i sak 51/2001 Reglement for finansforvaltningen.
Reglementets punkt 10 omhandler fullmakter. I reglementet som ble vedtatt i ovennevnte sak, ble fullmakter gitt til fylkesrådmannen og styret i Nord-Trøndelag elektrisitetsverk FKF.
Det
foreslås at fylkesrådmannens fullmakter i en parlamentarisk styreform gis til
fylkesrådet. Det blir så opp til fylkesrådet å bestemme om fullmaktene skal
delegeres til administrasjonen.
Fylkesrådmannen i
Nord-Trøndelag
Steinkjer, 23. september 2003
Audun Østerås
(sign.)