Hovedutvalget for kultur
Nord-Trøndelag fylkeskommune

Særutskrift

Sak nr. 12/2000
Handlingsplan for reiseliv. Orientering og drøftinger

Behandlet/behandles av	Møtested	Møtedato	Sak nr.
Hovedutvalget for kultur	Fylkets Hus	23.02.2000	12/2000

Saksbehandler:	Lindberg Ragnhild Vist
Arkivsak:	1999/05562
Arkivkode:	372

Fylkesrådmannens innstilling:

1. Sakens pkt 1 – 6 tas til orientering.

2. Pkt. 7 legges fram til drøfting.

Protokoll:

Innstillingen ble enstemmig vedtatt.

I forbindelse med behandling av saken fremmet repr. Tove B. Eidissen (Ap) følgende forslag som oversendes administrasjonen for oppfølging:

Hovedutvalget for kultur ber adm. utarbeide en oversikt over de profesjonelle kunstnere/kunsthandverkere og deres utsalgssteder/verksteder i fylket og medvirke til at opplysningene inngår i en samlet og helhetlig presentasjon av besøksmål for turister i Nord-Trøndelag.

Saksutredning for hovedutvalget for kultur

Referanse for saken:

Sak nr. 88/99 i Hovedutvalg for regional utvikling; Ny handlingsplan for reiseliv 2000-2003.

Trykte vedlegg:

Notat fra Reiselivsrådgivning AS: ”Handlingsplan for reiselivet i Nord-Trøndelag, Del 1; Nord-Trøndelag som reisemål – status og utfordringer”.

Sammendrag:

• En situasjonsbeskrivelse av reiselivet i Nord-Trøndelag kan sammenfattes i følgende:
• Inndeling i 4 produkt/markedskoplinger: gjennomfart/E6, fjell/innlandsturisme, kystturisme, kurs/konferanse.
• Utviklingen i perioden 1996-99 viser Nord-Trøndelag er blant de minste reiselivsfylkene i landet, men utviklingen har vært positiv.
• Hovedbildet: en har et ”uferdig” reiselivsprodukt. Det er svakheter ved reiselivets fellesapparat på alle nivå og reiselivstilbudene, og dermed Nord-Trøndelag som reisemål, er lite kjent i markedene.
• En kartlegging viser at den uregistrerte overnattingskapasiteten som faller utenfor den offisielle statistikken er større enn den registrerte overnattingskapasiteten.
• En velger å fokusere på noen hovedutfordringer: Bedriftsutvikling, Reisemålsutvikling, Stjørdal/Værnesområdet som nasjonalt k/k-sted, Småskalaturismen, Fellesoppgavene, Miljøutfordringen, Teknologiutviklingen og Trøndelag som merkevare i markedsføringen.
• Hovedutvalg for regional utvikling (styringsgruppe for planarbeidet) behandler saken i februarmøtet.
• I første del av mars inviteres eksterne aktører til samlinger for å få innspill til utfordringer og innsatsområder. Planen sendes på høring og det tas sikte på endelig behandling i hovedutvalg for regional utvikling i juni.

Saksframstilling.

1. Prosessen så langt.

Fylkeskommunen v/RUA opprettet en avtale med Reiselivsrådgivning AS på Lillehammer. Deres oppgave er å gi en beskrivelse av reiselivsnæringen, en vurdering av fylket som reisemål med markedstrender og utfordringer og legge fram forslag til mål, innsatsområder og tiltak.

I prosessen så langt har det vært møter med rådgivende gruppe. Det er etablert en intern arbeidsgruppe hvor ulike områder i RUA er representert sammen med SND og FMLA. Arbeidet med planen har vært tatt opp i 2 møter i ARKO.

Prosessen har tatt lengre tid enn forutsatt, bl.a. fordi den nye stortingsmeldinga om reiselivet ble forsinket og det ble foretatt en kartlegging av uregistrert overnattingskapasitet i fylket som ikke var planlagt i utgangspunktet.

2. Hvorfor reiseliv i Nord-Trøndelag?

En reiselivsutvikling er ønskelig i fylket ut fra følgende:

· ønske om økt verdiskaping i næringene

· reiseliv er en ”arbeidskraftsintensiv” bransje som skaper distrikts- og kvinnearbeidsplasser

· 70% av tilreisendes omsetning tilfaller andre sektorer enn overnatting/servering

· utbygging av anlegg/infrastruktur (hotell, restauranter, aktiviteter) for turister kommer lokalbefolkningen til gode.

3. Situasjonsbeskrivelse.

Det forligger et utkast til en situasjonsbeskrivelse, markedstrender og utfordringer (trykt vedlegg). Her presenteres et sammendrag for hovedutvalget:

I en utviklingssammenheng bør en se reiselivet i en mest mulig produkt/markedsmessig sammenheng. Slik kan vi ”sortere” det nord-trønderske reiselivet i 4 segmenter:

• Gjennomfart/E6
• Fjell/innlandsturisme
• Kystturisme
• Kurs/konferanse

Innenfor disse områdene har utviklingen i perioden 1996-99 vært varierende. Innenfor kurs/konferanse har veksten vært stor, spesielt i Stjørdal. På kysten ser man en stagnasjon. Fjell/innlandsturismen er noe større i omfang enn kystturismen, og her har det vært en liten vekst. Gjennomfartsturismen er stor og har hatt en positiv utvikling. Disse vurderingene er basert på SSB-statistikk for hotell og camping.

For å kunne prioritere riktige innsatsområder i arbeidet framover, rådet rådgivende gruppe fylkeskommunen til å gjøre en kartlegging av omfanget av uregistrert overnattingskapaistet. SSB-statistikken omfatter kun hoteller >20 senger og campingplasser. Hypotesen var at den uregistrerte kapasiteten var omfattende, og dette viste seg å slå til.

Gjennom fylkeskommunens spørreskjema til kommunene kom det fram at den uregistrerte overnattingskapasiteten (3635 senger) i fylket er større enn den registrerte (3393 senger). Dette er en indikasjon på at det er en stor uregistrert reiselivsvirksomhet som vi vet lite om (kapasitetsutnyttelse, lønnsomhet, trafikk osv.).

Hvor stor verdiskaping dette representerer vet vi ingenting om. Mange av tilbudene er lite tilgjengelige og aktuelle kun for lokal/regionalt marked. Men det er likevel viktig ut fra perspektivene om tilleggsnæring til primærnæringene og målet om å opprettholde bosettingen i fylket.

Utviklingen ellers i perioden 1996-99 viser at reiselivet fortsatt er av lite omfang og Nord-Trøndelag er blant de minste fylkene i landet. Men utviklingen har vært positiv og både gjestedøgn, kapasitetsutnyttelse, priser og lønnsomhet har økt.

Sterke sider ved reiselivet i Nord-Trøndelag:

• Positiv utvikling, og vekst fra de internasjonale markedene.
• Mange attraksjoner og arrangement av høy kvalitet innen natur og kultur.
• En rekke konkurransedyktige enkeltprodukter innen fiske, jakt, kultur og rundreiser.
• Høg overnattingskapasitet totalt i fylket
• Svært positiv utvikling i Stjørdal/Værnesregionen
• Forholdsvis stor småskala-reiselivsvirksomhet i fylket. Liten kunnskap om dette.
• Hurtigruta viktig.
• Nærhet til markedene.

Hovedbildet er: En har et ”uferdig” reiselivsprodukt både på den fysiske og service/vertskapssiden, og ikke minst i helheten. Det er svakheter ved reiselivets fellesapparat på alle nivå og reiselivstilbudene, og dermed Nord-Trøndelag som reisemål, er lite kjent i markedene.

Svake sider ved reiselivet i Nord-Trøndelag:

· Svak profil – oppfattes som et lite interessant gjennomfartsområde. Dette er dessverre også en holdning innad i fylket.

· Den produktmessige helheten mangler.

· Vi mangler sterke reisemål som motorer i utviklingen

· Betydelige variasjoner på standard og kvalitet

· Mangel på kunnskap, spesielt om marked og IT

· Nedbygging av fellesapparatet. Liten felles produkt/vertskapsinnsats på lokalt nivå og begrenset markedsinnsats på Trøndelagsnivå.

· Sammenlignet med andre områder er det en manglende kommunal innsats, både i tilrettelegging av reiselivsmessig infrastruktur, lokal vertskap/informasjon og reisemålsutvikling.

4. Markedstrender.

· Ny turistgenerasjon som er mer reiseerfarne/kritiske, mer kjøpesterke, mer kvalitets- og servicebevisste og mer miljøbevisste.

· Større markedsoppsplitting med flere produktmuligheter, men vanskeligere å bås-sette turistene.

· Utviklingen på ferie- og fritidsmarkedet: større individualisme, mer temaorienterte reiser, mer base/oppholdsferier, flere kortferier, mer ”grønn” turisme.

· Globalisering som åpner for nye markeder, enklere/billigere/raskere transport, internasjonale rammebetingelser, flere allianser/kjededannelser, større konkurranseflater innen reiselivet og en større del av markedspotensialet vil ligge i utlandet.

· Den store IKT-utviklingen vil medføre store endringer innen reiselivet bl.a. innen informasjon, markedsføring, distribusjon og salg.

5. Utfordringer.

Det er et potensiale for reiselivet i Nord-Trøndelag. Gjennomfartsturismen vil være ei ”melkeku” men det finnes store og lite utnyttede natur- og kulturressurser både i fjell/innland og på kysten. Hvor stor veksten blir avhenger av innsatsen i næringen og hos myndighetene.

Utfordringene er mange. I en handlingsplan er det imidlertid viktig å sette fokus på noen hovedutfordringer og rette innsatsen inn etter disse.

Hovedutvalget bes drøfte følgende forslag til utfordringer:

• Bedriftsutviklingen – som grunnlag for økt verdiskaping og lønnsomhet.

Møte kravene om kvalitetsutvikling, nyskaping og produktutvikling. Snu den negative trenden i å se på fylket som et gjennomfartsfylke til et attraktivt område for rundreiser, aktiviteter og opplevelser. Skape reiselivstilbud som bygger på særegne natur- og kulturressurser. I særlig grad utnytte markedsmulighetene som ligger på kysten.

• Reisemålsutviklingen – som forutsetning for å møte den økende base/oppholdsturismen.

Møte behovet for utvikling av attraktive reisemål med helhet i produkttilbudet, god lokal informasjon/vertskap mv. Utvikle og bygge reiselivet rundt en felles profil. Prioritere offentlige virkemidler til der hvor det skjer noe på lokalt nivå.

· Stjørdal-Værnesområdet som et tyngdepunkt for reiselivsutviklingen i fylket.

Utnytte mulighetene for å skape Stjørdal/Værnesområdet til et nasjonalt møtested for kurs/konferanser, og en informasjonsport for reiselivet i hele fylket.

• Småskala-turismen.

Møte utfordringene for småskala-tilbyderne mht. markedskunnskap, markedsføring, distribusjon og salg. Produktforbedring og kvalitetsutvikling. Heve kapasitetsutnyttelsen av den eksisterende sengekapasiteten. (En bør ikke være negativ til flere senger i fylket bl.a ut fra regionale behov. Men verdiskapingen vil øke betydelig med økt belegg på eksisterende senger.)

• Fellesoppgavene og fellesapparatet.

Møte det marekdsmessige behovet for fellestiltak i reiselivet gjennom et rotfestet lokalt/regionalt destinasjonsapparat og et overbyggende markedsapparat for Trøndelag. Sette næringen i førersetet for fellesapparatet, og prioritere offentlige midler til de områder hvor det skjer noe. Øke det kommunale engasjementet og økonomiske forpliktelser i reiselivet.

• Miljøutfordringen.

Heve bevisstheten, kunnskapene og satsingen på miljø i reiselivet både på bedrifts- og reisemålsnivå. Utvikle og selge en ”grønn” profil.

• Teknologiutfordringen.

Møte den sterke utviklingen innen IKT som vil påvirke en rekke forhold i reiselivet, som markedsføring, distribusjon, informasjonsinnhenting og salg. Heve kunnskapene og bruken av ny IKT på alle nivå i reiselivet.

• Trøndelag som merkevare.

Møte behovet for produktutvikling, produktorganisering og markedsinnsats på Trøndelags-nivå. Utnytte Trøndelags positive markedsklang og utvikle det som en merkevare i reiselivet.

Sett i sammenheng med den nye stortingsmeldinga om reiseliv er det klart sammenfall mellom disse utfordringene og de som trekkes opp på nasjonalt nivå.

6. Arbeidet videre.

For å få innspill fra eksterne aktører har fylkeskommunen invitert til 4 samlinger i første del av mars. Til 3 av disse er kommunene invitert sammen med enkeltbedrifter forslått av RBL (Reiselivsbedriftenes landsforening) til å representere næringa. Kommunene bes ta med en bedrift hver i tillegg til RBL-bedriftene. Småskala-aktører, ”opplevelsesaktører” innen kultur/kunst, natur og arrangement er invitert og i de regionene arbeidstakerorganisasjonen Hotell- og restaurantarbeiderforbundet har kontor, er de også invitert. Til den 4. samlinga inviteres regionale aktører fra fellesapparatet, RBL, NSB og flyselskapene.

Etter samlingene gjenstår arbeidet med mål, innsatsområder og tiltak. Handlingsplanen sendes ut på høring. Det tas sikte på behandling i hovedutvalg for regional utvikling i juni.

7. Hovedutvalg for kultur bes spesielt drøfte følgende:

I. Den nye stortingsmeldinga om reiseliv, ”St.meld. 15, Lønnsomme og konkurransedyktige reiselivsnæringer” (des. 1999), signaliserer når det gjelder utbygging av opplevelsesanlegg: ”Erfaringene har vært at markedet for slike anlegg ikke er så stort og betalingsvillig som man har antatt, og flere av anleggene har hatt lave besøkstall og svak inntjening. Dette understreker behovet for å tenke markedstilpasning for det enkelte prosjekt”. Fylkesdelplan for kultur fastslår at vi i Nord-Trøndelag skal ha 3 kulturhistoriske opplevelsessenter: Norveg, Saemien Sijte og Stiklestad. Vi kjenner imidlertid til planer om flere sentra i vårt fylke. Hvilke markedskrav skal settes til de kulturbaserte sentra?

II. Tilreisende velger ikke reisemål ut fra hvor de kan overnatte, men hva de kan oppleve. Gode kulturbaserte opplevelser utviklet for regionens innbyggere blir gjerne attraktive for tilreisende. Utgangspunktet for arbeidet med å ta vare på og verne for eksempel våre kulturminner må være at vi gjør dette for å formidle det til noen. Utvikling av markedstilpassede opplevelser er kulturbasert næringsutvikling.

Et godt eksempel er den nye ”Kystboka”. Et glimrende formidlingsverktøy som er kulturfaglig kvalitetssikret, men som også er et salgsobjekt. Uten å være et salgsobjekt, ville prosjektet ikke vært gjennomførbart. Det blir ikke dårligere av den grunn.

Vi konstaterer at vi i reiselivssammenheng har flere gode enkeltprodukter i Nord-Trøndelag, men mangler helheten. Eksempler på det vi benevner som enkeltprodukter er aktiviteter som fiske i Namsen, steder som Sør-Gjæslingan, arrangement som operaen på Steinvikholmen, attraksjoner som Stiklestad osv. Det er flere måter å skape en produktmessig helhet ved hjelp av eksisterende enkeltprodukter:

· Nettverk mellom aktører.

· Sette enkeltprodukter sammen til en totalopplevelse med økt attraksjonskraft. (Eksempel: prinsippet bak ”Den gyldne omvei” på Inderøy. Enkeltelementer som kan hver for seg er mer eller mindre interessant, men som sammen utgjør en ”reiserute” som blir en totalopplevelse med tiltrekningskraft. Kunstnerdalen i Buskerud har gjort noe av det samme.)

· Kompetanseheving og økt forståelse for helheten.

Reiselivsaktører sier at nå må kulturen begynne å ta reiselivet på alvor. Kulturaktører mener at kulturbasert reiselivsutvikling skal foregå på kulturens premisser. Hvordan kan vi forene disse perspektivene til en konstruktiv samarbeidsarena til felles beste i Nord-Trøndelag?

III. Kysten anses å ha et markedspotensiale, og en viktig del av et reiselivsprodukt er kystkulturen. Hvordan er det ønskelig, ut fra et kulturfaglig synspunkt, å utnytte nord-trøndersk kystkultur i reiselivssammenheng?

Fylkesrådmannen i Nord-Trøndelag
Steinkjer, 15. februar 2000

Ragnhild Kvalø
fylkeskultursjef
(sign.)