Trykte vedlegg:

1. Oversikt over IT-utstyr ved de videregående skolene i Nord-Trøndelag pr 04.02.98
2. Oversikt over systemansvarligressurs ved de videregående skolene i fylket
3. Kommunikasjonsprosjektet - Framdriftsplan fra IT-avdelingen
4. Punktvis oppsatt innspill til styringsgruppen for LINDA fra konsulent Peter Hidas

Utrykte vedlegg:

1. IT i norsk utdanning 1996-99, plan for videregående skoler i Nord-Trøndelag
2. IT-plan for videregående skoler - Administrativ bruk (06.05.96)

Denne meldingen vil behandle bruken av IKT innenfor følgende hovedområder:

(Rekkefølgen er ikke utrykk for områdenes betydning for sektoren sett under ett, snarere tvert om.)

• Indre etat - IKT’s betydning for etatens muligheter til å løse sine oppgaver på en god måte overfor brukerne
• Skolenes administrasjon - IKT’s betydning for å yte god service til brukerne og i relasjon til indre etat
• Pedagogisk bruk - hva er reelle muligheter og hvilken strategi er egnet til å utnytte mulighetene

Meldingen vil beskrive nåsituasjonen, delvis med bakgrunn i utviklingen fram til i dag og peke på de utfordringer en står overfor innenfor Utdanningsetaten i Nord-Trøndelag.

Etaten bruker dataprogrammer som arbeidsredskap innenfor de fleste av sine arbeidsområder/funksjoner. Alle ansatte er brukere. Maskin- og programvare og brukerkompetanse er avgjørende for effektivitet og kvaliteten ved vesentlige sider av de tjenester som ytes.

Undersøkelser gjort innenfor næringsorganisasjoner, antyder at IKT vanskelig kan påvises å ha påvirket effektiviteten. Det hevdes også generelt at brukere av IKT samlet ikke utnytter programmenes bruksmuligheter mer enn med ca. 15%. Det er liten grunn til å tro at forholdene innenfor fylkesutdanningssjefens kontor avviker vesentlig fra denne virkeligheten.

Programvaren leveres av sentral server. Ulik ytelse på arbeidsstasjonene begrenser mulighetene som ligger i oppdatert/ny programvare. Flere av de videregående skolene og andre av etatens samarbeidspartnere bruker nyere programvare, med de problemer dette medfører, problemer som ikke vil bli mindre med gjennomføring av konsernmodellen. De av brukerne som også er brukere privat, har i de fleste tilfeller nyere versjoner og opplever begrensede muligheter i arbeidssituasjonen.

Utdanningsetaten skiller seg ut ved å bruke - og være helt avhengig av UNIX-programmene LINDA inntak og LINDA fag. Inntaksprogrammet er ti år gammelt, mens programmet for administrasjon av fagopplæring er nyutviklet. Programmene har henholdsvis alderssykdommer og barnesykdommer. Det er nå inngått en ny, treårig avtale med utviklerne av programmene (IPOS) og eierne av programmet (alle fylkeskommunene), der en har benyttet ekstern konsulent for å vurdere alternativer og for å sikre at kontrakten ivaretar fylkeskommunenes interesser. Så langt vurderes avtalen som god, og forventes å bedre inntakskontorenes arbeidsforhold betydelig.

Det vedlagte, punktvis oppsatte innspillet til styringsgruppen for LINDA fra konsulent Peter Hidas er godt egnet til å illustrere eller identifisere problemer som er knyttet til fylkeskommunens rolle som storkunde og bruker av IKT - utstyr og programvare.

Bruken av disse programmene illustrerer et generelt problem. Verken utdanningsetaten eller IT-avdelingen har driftskompetanse på UNIX-programmer. Dette fører til at den som i utgangspunktet har brukerkompetanse, ofte blir nødt til å utføre oppgaver som forutsetter driftskompetanse. Selv om dette fører til at brukere bygger opp slik kompetanse over tid, er dette lite effektiv bruk av ressurser. Det oppleves også ofte som en urimelig belasting for den som må ta ansvar og oppgaver som reelt ligger utenfor den kompetansen en har. Det er med andre ord behov for å sikre driftsstøtte ut over den som leverandører kan gi, og i dette tilfellet må driftskompetanse på UNIX sikres, enten i etaten eller i IT-avdelingen. Dette berører igjen den generelle problemstillingen omkring hvordan IKT-kompetanse, oppgaver og ansvar skal fordeles mellom etatene og IT-avdelingen - og forholdet til de ytre etatene. Dette er for omfattende for bred behandling i denne meldingen. I det følgende vil en likevel se at forhold med tilknytning til denne problemstillingen berøres, og det er utvilsomt behov for en omfattende gjennomgang av etatens behov og en sentral gjennomgang av framtidige behov og løsninger.

Det er til nå i liten grad foretatt kompetansekartlegging og systematisk kompetanseutvikling. De aller fleste ansatte gir klart uttrykk for ønske om å få bedret sin kompetanse, for å kunne utnytte programvare en behersker mer effektivt, og for å kunne ta i bruk andre, nye programmer.

Fylkesutdanningssjefen vil prioritere kompetanseutvikling, og har nå etablert en arbeidsgruppe som skal kartlegge behovet og iverksette enkle rutiner for dette området. Hovedprinsippet for arbeidet vil være å bygge på den "spisskompetansen" medarbeiderne har enkeltvis, innenfor smale områder, for å systematisk bringe andre opp på samme nivå. I tillegg vil en legge til rette for at den enkelte, ut fra interesse og behov, utvikler ny spisskompetanse, slik at kompetanseheving blir en kontinuerlig prosess - en del av det daglige arbeidet.

Bruk av IKT i informasjonsinnhenting/kommunikasjon er det området hvor de fleste savner kompetanse. Det er et paradoks at en, under ett halvt år før konsernmodellen skal være innført, ved etaten har én arbeidsstasjon med mulighet til å sende e-post og hente informasjon fra internett som er tilgjengelig for alle. Ytterligere to er reservert for "personlig" bruk.

Dette er det området der utviklingen kanskje går raskest, og er utvilsomt det området der de største mulighetene til effektivisering ligger. Etaten har ikke kompetanse til å vurdere alternative modeller og bruksmuligheter. Muligheten til å bruke eksterne konsulenter oppleves også begrenset, ut fra muligheten til å prioritere ressurser til dette formålet. Dette problemet skyldes også manglende kompetanse til å vurdere markedet for slike tjenester og til å formulere gode bestillinger. Fylkeskommunens IT-avdeling har ikke kapasitet til å dekke behovet for en bred gjennomgang av etatens behov, og det er derfor ønskelig å knytte til seg og å bygge opp nødvendig kompetanse innenfor etaten.

Sammenhengen mellom valg av løsninger i indre og ytre etat er avgjørende, og forutsetter samordning og styring. Dette er problematisk så lenge kompetansen er lavere i indre enn i ytre etat, og ulike aktører i ytre etat foretar valg på ulike premisser.

Det er riktig å si at indre etat ikke har kapasitet til å ivareta oppfølgingen av skolene i den grad en vurderer som ønskelig. Dette gjelder både støtte- og styringsfunksjoner, og skolene etterlyser styrking av begge disse områdene.

Skolenes administrasjoner bruker i dag flere ulike typer programvare, og dels ulike programmer til samme funksjon. Standardisering er en forutsetning for å kunne ta i bruk konsernmodellen. Det gjennomføres en overgang fra Brass- og Sats-programmer til programmer fra leverandøren IST (International Software Trading). Alle skolene har fått programvaren installert pr. i dag, og arbeider nå med å ta denne i bruk. I forbindelse med overgangen er skolene tilført 2,1 mill. til nytt utstyr. Det er gjennomført en svært omfattende opplæring på den nye programvaren, og skolene vurderer denne som gjennomgående svært god. Samlet sett er dette en betydelig styrking av skolenes administrasjoner, utstyrs- og kompetansemessig.

Overgangen er likevel ikke uten problemer. Skolene har dels stort behov for oppfølging. Fylkeskommunen betaler et betydelig beløp for support fra leverandøren, som en del av vedlikeholdkostnadene i avtalen. Denne tjenesten dekker ikke skolenes behov godt nok. Erfaring med innføringen har avdekket flere behov.

• Behov for bedre kvalitetssikring ved kontraktsinngåelser
• Behov for kompetanse innenfor etaten til å følge opp leverandørene og koordinere kontakten mellom skolene og leverandører
• Behov for koordinering av oppfølgingen av skolene og samarbeidet mellom disse, herunder erfaringsinnhenting, kartlegging av problemområder og behov
• Behov for å utvikle lokale standarder og rutiner

I forbindelse med innføringen av konsernmodellen/kommunikasjonsprosjektet er det også flere utfordringer i vente. Nord-Trøndelag har tradisjon for et sterkt lokalt sjølstyre. Prioritering av lokale løsninger står som et sterkt prinsipp. Dette har for skolene medført stor frihet til - og stort ansvar for - valg av fleksible, lokalt tilpassede løsninger. Dette i tråd med ønsket om dermed å oppnå høy (lokal) effektivitet.

Ved overgangen til en konsernmodell vil det kunne virke som om en får presentert en samleregning over den ovenfor nevnte frihetens pris. Dersom en skal utnytte de muligheter som er motivasjonen for innføringen av konsernmodellen, vil dette føre til et langt sterkere behov for samordning - og trolig også styring. Dette vil gjelde for valg av tekniske løsninger, programvare, standarder og rutiner. Denne samordningen vil dels bli etterspurt av skolene, dels oppleves som klare inngrep i en frihet skolene ønsker.

Prosessen fram mot felles løsninger vil, enten den gjennomføres med høy grad av medvirkning fra skolene, eller sterkere sentralisert, medføre et stort behov for kompetanse - og kapasitet - i sentraladministrasjonen, også i utdanningsetaten

Fylkesutdanningssjefen engasjerer, i første omgang ut 1998, en eller to personer med samlet ressurs tilsvarende en full stilling. Denne ressursen skal brukes til å dekke behovene ved overgangen til nye skoleadministrative systemer innenfor de ovenfor nevnte områdene.

Få områder er så preget av floskler, luftige spådommer og uforbeholden teknologioptimisme som IKT innenfor utdanning. Det har utvilsomt sammenheng med at dette er et svært stort marked, der mange har ønske om å skape et kjøpepress. Samtidig er det like utvilsomt at det er få områder hvor utviklingen går raskere, og konsekvensene av å gjøre det som kan vise seg å være feil valg, eller av å ikke gjøre valg, er større.

Mange har visjoner om et samfunn i nær framtid, der IKT er det dominerende medium for informasjon og kommunikasjon. Utdanningssystemets rolle i dette samfunnet - og på veien til et slikt samfunn - blir fra de fleste hold beskrevet som en kritisk faktor med hensyn til hvordan det enkelte samfunn vil være i stand til å utnytte de mulighetene som ligger i teknologien.

Planlegging på dette området er et generelt problem, fordi utviklingen går så raskt at det er stor usikkerhet knyttet til alle valg av løsninger. Det blir hevdet at ett IKT-år i plansammenheng tilsvarer sju år på andre områder. Med andre ord kan en betrakte årsplaner som strategisk planlegging.

Peter Gottschalk definerer IT-strategi som "…en plan som består av prosjekter for bruk av IKT som skal bidra til å nå virksomhetens mål". De fleste skolene har laget egne IT-planer, og de øvrige arbeider med sine. Planene må revideres årlig, og prosessen ved skolene er vel så viktige som selve dokumentene.

Tilgjengelighet til teknologien er en selvsagt forutsetning. Av den vedlagte oversikten over utstyrssituasjonen pr. 04.02.98, kan en få et visst innblikk i situasjonen ved skolene i vårt fylke. I gjennomsnitt er det 4,5 elever pr. maskin. Landsgjennomsnittet er ifølge SSB 4,2. For 1998 er det budsjettert med 4 mill. til utstyr - 1 mill. mer enn foregående år. Tilgjengeligheten bedres, men om fylkets relative stilling bedres, er ikke mulig å si. Alle skolene har en eller annen form for tilknytning til internett, men skolene legger ofte begrensninger på bruken ut fra økonomiske hensyn.

Tilgjengelighet er et problematisk begrep, som det ikke minst er vanskelig å finne egnede mål for. Det er klart knyttet til funksjonalitet, og denne vil være avhengig av skolenes kompetanse og kapasitet til å holde utstyret operativt. Ansvaret for drift og vedlikehold ligger på skolene, der oppgavene er lagt til systemansvarlige. Systemansvarlig-ressursen, som pr. i dag er på 5,9 årsverk, økes med 6,1 årsverk fra 01.08.98. Det er i prinsippet skolene som styrer bruken av denne ressursen.

Telenor-avtalen er inngått med forutsetning om nettopp å sikre at bl.a. skolene har utstyr med høy funksjonalitet. (Foruten å sikre at fylkeskommunen følger gjeldende EØS-regelverk.) Avtalen er også tenkt som et skritt på veien mot mer standardiserte løsninger ved skolene for å sikre mer rasjonelle fellestiltak innenfor drift og vedlikehold. Erfaringene viser bl.a at avtalen også bidrar til kompetanseoppbygging hos fylkeskommunens avtalepartner, og det er å håpe at også denne kompetansen i større grad kommer fylkeskommunen til gode i framtida.

Organiseringen av utstyret blir av mange pekt på som et vanskelig spørsmål. Skoler med mange elever pr. maskin anbefales å samle maskinene i rene "datarom". Jo færre elever pr. maskin, desto mer aktuelt blir det å gjøre maskinene tilgjengelige i "den ordinære undervisningen", dvs. i eller i tilknytning til alle undervisningsrom. Dette er problematisk i forhold til bygningstekniske løsninger. Det er relativt store kostnader knyttet til kabling, og ved nybygg eller endringer må skolene nå planlegge for begge alternativer.

Utstyrsoversikten viser at det er svært store forskjeller på tilgjengeligheten mellom skolene. For administrative løsninger ser vi at standardisering og dermed utjevning av ulikheter blir en nødvendighet som følge av konsernmodellen. Den store ulikheten mellom elevenes muligheter, avhengig av hvilken skole de går på, reiser spørsmålet om muligheter og midler til å sikre elevene et mer likt tilbud, uavhengig av hvor de bor, eller hvor de velger å ta utdanning.

I opplæringssammenheng er det vanlig å skille mellom "å lære for å bruke" og "å bruke for å lære. For videregående opplæring har læring for å kunne bruke hittil hatt størst omfang, og vil fortsatt være viktig. Elever og lærlinger må få mulighet til å ta i bruk vanlige arbeidsredskaper innenfor alle aktuelle fag.

I senere tid er oppmerksomheten i stadig sterkere grad blitt rettet mot IKT som et pedagogisk redskap (å bruke for å lære). Det er særlig innenfor informasjon og kommunikasjon i lokale nettverk og internett de store mulighetene og utfordringene ligger. Vi får:

• Kommunikasjonsmulighet til hele verden (e-post, "news", www, irc)
• Store mengder oppdatert informasjon (som en kan klippe og lime fra)
• Uendelige muligheter til differensiering av lærestoff
• En ny kanal mellom elev og lærer for kontakt og veiledning (alle elever og lærere med egen e-post-adresse)
• Spennende presentasjoner (lyd, bilde, video, grafikk, programvare)
• Diskusjonsgrupper (møteplasser for elever og lærere)
• En enestående publiseringskanal (skolene - også elevene blir "innholdsleverandører" - med mulighet for å lest/sett av hele verden)
• Deling av filer og dokumenter (oppdaterte rundskriv, veiledninger, programvare og undervisningsopplegg, prosjektoppgaver, elevarbeider)

Bedre brukergrenssnitt og tilgangen til IKT i samfunnet utenfor skolen reduserer elevenes behov for "å lære for å kunne bruke" - for ta i bruk disse mulighetene. De fleste behersker mulighetene til mer uformell kommunikasjon på nettet og til ren underholdningsbruk. Skolens ansvar - og styrke - vil ligge innenfor arbeid med målrettet bruk.

Her vil det kunne være slik at mange elever har høyere kompetanse enn sine lærere. Det er heller ikke urimelig at mange elever bruker mer tid på, og dermed får større kunnskaper om internett, enn lærerne. Mange peker derfor på at IKT vil kunne endre lærer- og elevrollen.

Lærernes kanskje viktigste oppgave vil bli, ut fra faglig og pedagogisk kompetanse, å vurdere hva som er tjenlige arbeidsmåter. Kildekritikk og kommunikasjons-/språkkompetanse vil bli en avgjørende kompetanse i informasjonssamfunnet, som lærerne må hjelpe elevene til å bygge opp. Det er ikke avgjørende at lærerne er "superbrukere" for å kunne dette. Lærerne trenger grunnleggende brukerkompetanse og kjennskap til nettverkenes oppbygging og muligheter, i tillegg til å videreutvikle faglig og pedagogisk kompetanse knyttet til faglig bruk av de mulighetene som IKT gir.

Utdanningsetaten har fordelt statlige prosjektmidler til fire skoler (Ole Vig, Inderøy, Egge og Grong vgs.) som prøver ut en modell for lokal kompetanseutvikling på dette området. Skolene velger ut tiltak fra sin IT-plan og velger ut personer som gis mulighet til å bygge opp nødvendig kompetanse innenfor spesialområder. Ressurspersonene får så ansvar for opplæring og veiledning innenfor disse områdene. Målet er å bygge opp en kultur for felles kompetanseoppbygging.

Skolens rolle må også være å utjevne forskjeller mellom elevenes tilgang til IKT. Skolenes må ha ansvar for å gjøre IKT tilgjengelig utenfor den ordinære undervisningstiden for elever og andre i skolenes nærmiljø som ikke har egen tilgang. Skolene som lokale ressurssentra for etter- og videreutdanning, er avhengige av god tilgang til fjernundervisning over internett. Tilbudet på dette området forventes å vokse svært hurtig

Sentrale prosjekter erstatter lærebøker med internett, og det er aktuelt å prøve ut eksamen med full tilgang til internett. Begge deler er signaler om behovet for å sikre alle elever god tilgang til IKT. Vår rolle må være å bidra til at nord-trønderske elever står minst like godt rustet til å utnytte framtidas muligheter som andre.

Slik sett vil det kunne ha større betydning for fylkeskommunen å ivareta skolenes behov for kommunikasjon på internett i tilknytning kommunikasjonsprosjektet/ konsernmodellen, enn behovet for administrative kommunikasjonsløsninger, og dersom en ønsker like muligheter, må en kanskje redusere mulighetene til lokale prioriteringer. Særlig innenfor området datasikkerhet er det nødvendig med felles standarder.

Skolenes ulike prioriteringer og valg av løsninger gjør det vanskelig å gjennomføre kvalitetssikring og rasjonalisering av planlegging, installasjon, drift og vedlikehold. Andre fylkeskommuner arbeider med en organisering som gjør det mulig å sentralisere flere av disse oppgavene. Dette bl.a ut fra problemer med å dekke kompetansebehovet innenfor mange enheter. En tilsvarende utvikling i Nord-Trøndelag kunne tilsi en viss forskyvning av oppgaver og ressurser fra skolene over på IT-avdelingen.

Fylkesrådmannen i Nord-Trøndelag

Steinkjer, 10. mars 1998

Johan Solheim

fylkesutdanningssjef

(sign.)