Hovedutvalget for kultur
Nord-Trøndelag fylkeskommune
Særutskrift
Sak nr 98/48
Fylkeskommunens ansvar for oppfølging av musikk- og kulturskolene og kulturkravene i Reform 97
|
Behandlet/behandles av: |
Møtested: |
Møtedato: |
Sak nr.: |
|
Hovedutvalget for kultur |
Frosta |
03.06.98 |
98/48 |
|
Saksbehandler: |
Per Arne Stavnås |
|
Arkivsak: |
97/03170 |
|
Arkivkode: |
630 |
Fylkesrådmannens innstilling:
Handlingsprogrammet bes legges for fram hovedutvalget for kultur i løpet av høsten 1998.
Protokoll:
Innstillingen ble enstemmig vedtatt.
Saksutredning for hovedutvalget for kultur
Utrykte vedlegg:
Sammendrag:
Fylkesrådmannen legger fram denne saken for hovedutvalget for kultur for å få drøftet fylkeskommunens ansvar for oppfølging av kulturkravene i Reform 97 og for kvalitetssikringen av musikk- og kulturskolene.
De nasjonale mål for kunst- og kulturopplevelse og forståelse er svært konkrete. Kravene som stilles i Reform 97 og lovbestemmelsen av musikk- og kulturskoler i kommunene, har lagt til rette for en unik situasjon for kunst- og kulturformidling for barn og unge.
Hovedspørsmålet for kulturaktørene i Nord-Trøndelag vil være hvordan de skal forholde seg til disse reformene når bestilleren, i dette tilfelle kommunene gjennom grunnskolen og musikk- og kulturskolene, etterspør kompetansen de besitter, men har i liten grad økonomisk evne til å betale for kompetansen.
Fylkesrådmannen foreslår at det blir lagt fram en handlingsplan for arbeidet med Reform 97 og oppfølgingen av musikk- og kulturskoler i løpet av høsten 1998.
Saksutredning:
Fylkesrådmannen finner å legge fram denne saken for hovedutvalget for kultur for å få drøftet fylkeskommunens ansvar for oppfølging av kulturkravene i Reform 97 og for kvalitetssikringen av musikk- og kulturskolene.
1) Kulturkravene i Reform 97
Den første problemstillingen (kulturkravene i Reform 97) tas opp med grunnlag i en rekke henvendelser til fylkeskultursjefen fra museer, organisasjoner, kulturprodusenter og fylkeskommunens egne kulturinstitusjoner angående stor pågang fra skolene på grunn av nye krav til direkte kontakt med kulturlivet i den nye læreplanen for grunnskolen. Problemet er at skolen ikke ser ut til å være i stand til å bidra med noen økonomiske gjenytelser for å kompensere for den økte pågangen. Spørsmålet blir da om fylkeskommunen kan gjøre noe i forhold til dette, og evt. hva?
En del fylker har satset flere millioner i "kulturpakker" - "kulturniste" for barn og unge i forbindelse med Reform 97.
På muntlig forespørsel fra fylkeskommunen har Statens utdanningskontor i Nord-Trøndelag gitt signaler om at de ikke har midler til slike tiltak, og at det er opp til kommunene selv å skaffe midler.
Hva sier KUF (Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet) om Reform 97 og bruk av lokale kunst- og kulturinstitusjoner/personer? (Sitatene er hentet fra KUF’s sider på ODIN, som er en felles elektronisk informasjonstjeneste for regjeringen, Statsministerens kontor og departementene)
Om økonomiske rammebetingelser for Reform 97 sier KUF følgende:
(Sitatene er hentet fra KUF’s sider på ODIN)
"Når 6-åringene skal inn i grunnskolen vil kommunene få økte utgifter. Kommunene vil bli gitt økonomisk kompensasjon for:
-investeringer til nybygg og tilpasning av skolelokaler for 6-åringene
-driftsutgiftene til opplæring, skyss og skolefritidstilbud for 6-åringene og for merutgiftene til lærebøker for elevene i 2.-10. klasse. Kompensasjonen til den enkelte kommune skal ta hensyn til at 6-åringene skal ha skyss dersom skoleveien er lengre enn to kilometer og at klasser med 6-åringer som har mer enn 18 elever skal ha to lærere."
Det sies ingenting om ekstra utgifter til å besøke lokale kunstnere, utstillinger osv, men følgende sitat fra L-97 (del om Kunst- og håndverkfaget) viser at dette er svært aktuelt:
I planen for faget i 5. klasse står det bl.a. at elevene skal:
for 8. klasse står det bl.a. at elevene skal:
Hvis man sammenstiller kravene i L-97 og de økonomiske rammene, blir spørsmålet om man kan og bør forvente at lokale kunstnere vil stille opp gratis for skolen. Hvis de ikke kan det, vil det enten føre til ekstra utgifter for skolene til gjennomføring av fagplanen for faget kunst og håndverk, eller kanskje mer sannsynlig, at L-97 ikke vil kunne følges på dette området.
Sør-Trøndelag fylkeskommune har i handlingsprogrammet for fylkesdelplan for kultur 1996-1999 satt opp bl.a følgende tiltak for å styrke de estetiske fagene i skolen:
Felles for begge tiltakene er at ansvaret for de er lagt til Statens utdanningskontor og fylkeskommunen. Tiltakene og ansvarsdelingen er også i tråd med "Broen og den blå hesten" (Handlingsplan for styrking av de estetiske fagene og kulturdimensjonen i grunnskolen).
En av målsettingene i "Broen og den blå hesten" er at :
"elevar i grunnskolen skal delta i samarbeid med kunstnarar og oppleve eit mangfald av kunstnariske uttrykksformer"
Fylkesnivået er i denne sammenhengen tiltenkt å ha ansvaret for følgende tiltak:
2) Kvalitetssikring av musikk- og kulturskoler
KUF sier bl.a. følgende om musikk- og kulturskoler:
(Sitatene er hentet fra KUF’s sider på ODIN)
*Norsk Musikk- og Kulturskoleråd
I fylkesdelplan for barn og unge i Nord-Trøndelag er også fylkeskommunen tillagt et ansvar i forhold til musikk- og kulturskolene. Under satsingsområde 7 (for barn): Barn og kultur er tiltak nr. 1 som følger:
"Følge opp lovfestingen av musikk/kulturskoletilbud i alle kommuner, med å etablere gode og varierte musikk/kulturskoletilbud, samt etablere kulturverksteder og kunstskoler, gjerne innenfor felles rammer med musikk/kulturskolen"
Ansvaret for dette tiltaket er plassert hos:
"Nord-Trøndelag fylkeskommune og kommunene. Statens utdanningskontor har en koordinerende og veiledende rolle overfor kommunene, og skal følge opp gjennom tilsyn/lovlighetskontroll."
3) Samlet redegjørelse
Forannevnte redegjørelse viser at de nasjonale mål for kunst- og kulturopplevelse og forståelse er svært konkrete. Kravene som stilles i Reform 97 og lovbestemmelsen av musikk- og kulturskoler i kommunene har lagt til rette for en unik situasjon for kunst- og kulturformidling for barn og unge.
En kan med rette hevde at disse reformene kan kalles de viktigste kulturreformer for barn og unge de siste ti/ tjue år.
Hovedspørsmålet for kulturaktørene i Nord-Trøndelag vil være hvordan de skal forholde seg til disse reformene når bestilleren, i dette tilfelle kommunene gjennom grunnskolen og musikk- og kulturskolene, etterspør kompetansen de besitter, men har i liten grad økonomisk evne til å betale for kompetansen.
Jeg finner det naturlig å synliggjøre problemstillingen ved følgende eksempler; et som omhandler leveranse fra Nord-Trøndelag Teater og et eksempel om kunsthåndverk/kunstner som er etablert i et lokalsamfunn i fylket.
Produksjonen er beregnet for turne dvs. enkle kulisser og få utøvere ( 3 - 5 stykker).
Selve produksjonen er finansiert av teatrets budsjett med en produksjonskostnad på ca kr 80.000.
For å kunne få denne produksjonen ut til skolene i fylket kreves:
Transportmiddel, frigjorte skuespillere som skal ha overnatting og diett m.v.
Turnen ble beregnet til å koste ca kr 100.000.
For å kunne ha mulighet til å holde budsjettet og å kunne produsere nye forestillinger i neste halvår ble det lagt inn en inntekt for hver forestilling på kr 1.500.
Forestillingen ble markedsført ut til grunnskolenes barnetrinn for kr 1.500 pr. forestilling.
Etterspørselen var stor. Flere skoler ga uttrykk for at en slik teaterforestilling var viktig å kunne bruke i undervisningen og også i tråd med hva lærerplanene krevde, men kostnaden var for stor.
Mange skoler greide å finansiere kostnaden på kr 1.500, men dessverre flere skoler valgte å ikke ta i mot teatertilbudet med begrunnelse om at kr 1.500 var for høg pris. De valgte å ikke gi de unge denne opplevelsen.
De fleste bruker deler av året til å produsere, mens vår og sommerhalvåret brukes til salgsarbeid. De fleste virksomheter er enmanns/kvinne bedrifter.
Når Reform 97 skal virkeliggjøres for grunnskolen, vil kunstnere/kunsthåndverkere i nærmiljøet være svært viktig i formidling og kunnskap om håndverkstradisjoner m.v.
De fleste er også svært interessert i å kunne formidle kunsten/håndverkstradisjonene for barn og unge, men når utdanningssektoren som etterspør denne type kompetanse ikke har økonomiske evne til å betale for en slik kunnskap, vil kunstneren/kunsthåndverkeren komme i en samvittighetsklemme.
Skal timeverkene brukes til produksjon for salg ( yrkesutøvelse) eller gratis formidling for barn og unge ?
Det er et paradoks når vi ser at kreativ kompetanse innenfor andre bransjer blir godt betalt, mens denne type kompetanse for barn og unge som målgruppe ikke lar seg finansiere over kommunale budsjett.
Det vil også kunne finnes mange eksempler av denne type innenfor kulturmarkedet f.eks innenfor museumsområdet, kulturminneområdet osv.
Dilemmaet er at etterspørreren i dette tilfelle grunnskolen ikke har økonomiske midler til å betale for en type kompetanse som tilbyderen sitter med og som gjerne vil delta i formidlingsarbeidet, men som også skal leve av yrket sitt.
Det er ingen tvil om at det er kommunene som har ansvaret for at disse reformene blir virkeliggjort og kunne gi barn og unge i Nord-Trøndelag de kulturopplevelser og kunnskap de har rett til.
For hovedutvalget for kultur vil det være viktig å drøfte hvilken rolle fylkeskommunen skal ha i dette arbeidet.
Fylkeskommunen har et hovedansvar i samarbeid med kommunene, for kulturpolitikken med vekt på formidling til alle - og ikke minst til barn og unge.
En del andre fylkeskommuner har forpliktet seg i dette arbeidet med bl.a øremerkede midler til en kulturnistepakke i samarbeid med utdanningsdirektøren og kommunene ( eks. Sør-Trøndelag, Akershus og Østfold fylkeskommune).
Dersom det er politisk vilje til at Nord-Trøndelag fylkeskommune også skal konkretisere et slik samarbeid både økonomisk og organisasjonsmessig jfr. tidligere vedtak i fylkesdelplan for barn og unge, vil administrasjonen legge fram en handlingsplan for arbeidet med Reform 97 og oppfølgingen av musikk- og kulturskoler i løpet av høsten 1998.
Fylkesrådmannen i Nord-Trøndelag
Steinkjer, 25. mai 1998
Ragnhild Kvalø
fylkeskultursjef
(sign.)