1. Hovedutvalget for kultur tar til orientering og drøfting problemstillingene omkring kulturreformene i utdanningssektoren og forholdet til kunst- og kulturaktørene.
2. Hovedutvalget for kultur ber fylkesrådmannen legge fram et handlingsprogram i samarbeid med Statens utdanningskontor og kommunene som viser de økonomiske og organisasjonsmessige forhold for å utvikle reformene med utgangspunkt i de ressurser som fins på tilbydersiden i Nord-Trøndelag.

Handlingsprogrammet bes legges for fram hovedutvalget for kultur i løpet av høsten 1998.

3. Hovedutvalget for kultur ber om at problemstillingene i saken oversendes Kirke- og undervisningsministeren og Kulturministeren.

Innstillingen ble enstemmig vedtatt.

Utrykte vedlegg:

1. Fylkesdelplan for barn og unge
2. Læreplan for faget Kunst og Håndverk i L97
3. "Broen og den blå hesten" handlingsplan for styrking av de estetiske fagene og kulturdimensjonen i grunnskolen.

Fylkesrådmannen legger fram denne saken for hovedutvalget for kultur for å få drøftet fylkeskommunens ansvar for oppfølging av kulturkravene i Reform 97 og for kvalitetssikringen av musikk- og kulturskolene.

De nasjonale mål for kunst- og kulturopplevelse og forståelse er svært konkrete. Kravene som stilles i Reform 97 og lovbestemmelsen av musikk- og kulturskoler i kommunene, har lagt til rette for en unik situasjon for kunst- og kulturformidling for barn og unge.

Hovedspørsmålet for kulturaktørene i Nord-Trøndelag vil være hvordan de skal forholde seg til disse reformene når bestilleren, i dette tilfelle kommunene gjennom grunnskolen og musikk- og kulturskolene, etterspør kompetansen de besitter, men har i liten grad økonomisk evne til å betale for kompetansen.

Fylkesrådmannen foreslår at det blir lagt fram en handlingsplan for arbeidet med Reform 97 og oppfølgingen av musikk- og kulturskoler i løpet av høsten 1998.

Fylkesrådmannen finner å legge fram denne saken for hovedutvalget for kultur for å få drøftet fylkeskommunens ansvar for oppfølging av kulturkravene i Reform 97 og for kvalitetssikringen av musikk- og kulturskolene.

Den første problemstillingen (kulturkravene i Reform 97) tas opp med grunnlag i en rekke henvendelser til fylkeskultursjefen fra museer, organisasjoner, kulturprodusenter og fylkeskommunens egne kulturinstitusjoner angående stor pågang fra skolene på grunn av nye krav til direkte kontakt med kulturlivet i den nye læreplanen for grunnskolen. Problemet er at skolen ikke ser ut til å være i stand til å bidra med noen økonomiske gjenytelser for å kompensere for den økte pågangen. Spørsmålet blir da om fylkeskommunen kan gjøre noe i forhold til dette, og evt. hva?

En del fylker har satset flere millioner i "kulturpakker" - "kulturniste" for barn og unge i forbindelse med Reform 97.

På muntlig forespørsel fra fylkeskommunen har Statens utdanningskontor i Nord-Trøndelag gitt signaler om at de ikke har midler til slike tiltak, og at det er opp til kommunene selv å skaffe midler.

Hva sier KUF (Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet) om Reform 97 og bruk av lokale kunst- og kulturinstitusjoner/personer? (Sitatene er hentet fra KUF’s sider på ODIN, som er en felles elektronisk informasjonstjeneste for regjeringen, Statsministerens kontor og departementene)

• "Reform 97 er en kulturreform, der skapende virksomheter og uttrykksformer blir en viktig del av skolens hverdag i et samarbeid med lokale kulturinstitusjoner."
• "Skolens og elevenes valg skal gi den enkelte skole muligheter til å velge lokale satsingsområder og elevene skal kunne velge aktiviteter ut fra egne interesser. Dette kan være prosjekter som gjennomføres i skolen og lokalmiljøet."
• "Grunnskolen skal også hente lærestoff fra nærmiljø og lokalsamfunn. Skolen skal være en aktiv og levende kulturinstitusjon i lokalsamfunnet."

(Sitatene er hentet fra KUF’s sider på ODIN)

• "Inntrykk fra kunst og formkultur i nærmiljøet er viktig for elevenes tilhørighet og er et godt utgangspunkt for ulike oppgaver, temaer og prosjekter. Møte med profesjonelle utøvere og deres arbeider kan gi glede og inspirasjon til elevenes egne arbeider. Det er viktig at elevene får møte original bildekunst, kunsthåndverk og design gjennom riksutstillinger og kunstinstitusjoner. Møte med lokale håndverkstradisjoner og utøvere er også viktig i den lokale forankringen av faget."

I planen for faget i 5. klasse står det bl.a. at elevene skal:

• "bli kjent med ulike stilarter og hustyper i nærmiljøet, og få anledning til å møte og samtale med lokale utøvere, f.eks. arkitekter, kunsthåndverkere og håndverkere."

for 8. klasse står det bl.a. at elevene skal:

• "utforske nære omgivelser som utgangspunkt for eget skapende arbeid......"

Hvis man sammenstiller kravene i L-97 og de økonomiske rammene, blir spørsmålet om man kan og bør forvente at lokale kunstnere vil stille opp gratis for skolen. Hvis de ikke kan det, vil det enten føre til ekstra utgifter for skolene til gjennomføring av fagplanen for faget kunst og håndverk, eller kanskje mer sannsynlig, at L-97 ikke vil kunne følges på dette området.

Sør-Trøndelag fylkeskommune har i handlingsprogrammet for fylkesdelplan for kultur 1996-1999 satt opp bl.a følgende tiltak for å styrke de estetiske fagene i skolen:

• Gjennomføre planleggingsseminar for lokalt ansvarlige, og aktuelle institusjoner og organisasjoner
• Organisere nettverk for formidling av kultur til grunnskolen

Felles for begge tiltakene er at ansvaret for de er lagt til Statens utdanningskontor og fylkeskommunen. Tiltakene og ansvarsdelingen er også i tråd med "Broen og den blå hesten" (Handlingsplan for styrking av de estetiske fagene og kulturdimensjonen i grunnskolen).

En av målsettingene i "Broen og den blå hesten" er at :

Fylkesnivået er i denne sammenhengen tiltenkt å ha ansvaret for følgende tiltak:

• "Koordinere og leggje til rette for formidling av prosjekt til lokalt nivå."
• "Sikre gjennomføring av nasjonale målsetjingar for turnéverksemd til skolane ved å klargjere ansvaret for slike tiltak og styrkje samarbeidet mellom skolane og riksinstitusjonane."

(Sitatene er hentet fra KUF’s sider på ODIN)

• "Kommunene har nå en plikt til å ha et musikk- og kulturskoletilbud. De statlige utdanningskontorene har ansvar for å veilede og bistå kommunene i arbeidet med å opprette og videreutvikle musikk- og kulturskoler."
• 19 .juni 1997 fattet Stortinget vedtak om endring i lov av 13. juni 1969 nr. 24 om grunnskolen m.m. Dette vedtaket innebærer en plikt for kommunene til å ha et musikk- og kulturskoletilbud. Ved kongelig resolusjon 7. november 1997 er det tatt beslutning om at denne del av loven skal iverksettes fra 1. juli 1998. Dette medfører at alle kommuner er forpliktet til å ha et musikk- og kulturskoletilbud. Et slikt tilbud kan organiseres av kommunen alene eller i samarbeid med nabokommune(r)."
• "De statlige utdanningskontorene har ansvar for å veilede og bistå kommunene i arbeidet med å opprette og videreutvikle kommunale musikk- og kulturskoler. KUF og Statens utdanningskontor i Sør-Trøndelag vil sammen med de andre utdanningskontorene utvikle et program og en plan for hvordan samordning og informasjon best kan organiseres. Informasjonsarbeidet i fylkene må samordnes og koordineres med det arbeidet NMoK* gjør på feltet. NMoK har mottatt midler fra KUF til å opprette fagkonsulenter i fylkene for å hjelpe kommunene i dette arbeidet."

*Norsk Musikk- og Kulturskoleråd

I fylkesdelplan for barn og unge i Nord-Trøndelag er også fylkeskommunen tillagt et ansvar i forhold til musikk- og kulturskolene. Under satsingsområde 7 (for barn): Barn og kultur er tiltak nr. 1 som følger:

"Følge opp lovfestingen av musikk/kulturskoletilbud i alle kommuner, med å etablere gode og varierte musikk/kulturskoletilbud, samt etablere kulturverksteder og kunstskoler, gjerne innenfor felles rammer med musikk/kulturskolen"

Ansvaret for dette tiltaket er plassert hos:

"Nord-Trøndelag fylkeskommune og kommunene. Statens utdanningskontor har en koordinerende og veiledende rolle overfor kommunene, og skal følge opp gjennom tilsyn/lovlighetskontroll."

Forannevnte redegjørelse viser at de nasjonale mål for kunst- og kulturopplevelse og forståelse er svært konkrete. Kravene som stilles i Reform 97 og lovbestemmelsen av musikk- og kulturskoler i kommunene har lagt til rette for en unik situasjon for kunst- og kulturformidling for barn og unge.

En kan med rette hevde at disse reformene kan kalles de viktigste kulturreformer for barn og unge de siste ti/ tjue år.

Hovedspørsmålet for kulturaktørene i Nord-Trøndelag vil være hvordan de skal forholde seg til disse reformene når bestilleren, i dette tilfelle kommunene gjennom grunnskolen og musikk- og kulturskolene, etterspør kompetansen de besitter, men har i liten grad økonomisk evne til å betale for kompetansen.

Jeg finner det naturlig å synliggjøre problemstillingen ved følgende eksempler; et som omhandler leveranse fra Nord-Trøndelag Teater og et eksempel om kunsthåndverk/kunstner som er etablert i et lokalsamfunn i fylket.

1. Nord-Trøndelag Teater produserer en barneforestilling og lærerveiledning som er beregnet for grunnskolens barnetrinn. ( eks. "Fiskekongen").

Produksjonen er beregnet for turne dvs. enkle kulisser og få utøvere ( 3 - 5 stykker).

Selve produksjonen er finansiert av teatrets budsjett med en produksjonskostnad på ca kr 80.000.

For å kunne få denne produksjonen ut til skolene i fylket kreves:

Transportmiddel, frigjorte skuespillere som skal ha overnatting og diett m.v.

Turnen ble beregnet til å koste ca kr 100.000.

For å kunne ha mulighet til å holde budsjettet og å kunne produsere nye forestillinger i neste halvår ble det lagt inn en inntekt for hver forestilling på kr 1.500.

Forestillingen ble markedsført ut til grunnskolenes barnetrinn for kr 1.500 pr. forestilling.

Etterspørselen var stor. Flere skoler ga uttrykk for at en slik teaterforestilling var viktig å kunne bruke i undervisningen og også i tråd med hva lærerplanene krevde, men kostnaden var for stor.

Mange skoler greide å finansiere kostnaden på kr 1.500, men dessverre flere skoler valgte å ikke ta i mot teatertilbudet med begrunnelse om at kr 1.500 var for høg pris. De valgte å ikke gi de unge denne opplevelsen.

2. En kunsthåndverker i Nord-Trøndelag som har valgt å satse på kunsthåndverk som yrke og etablert seg i fylket. Det vil si å produsere for salg, og operere i et marked som gir mulighet for å kunne leve av inntekter fra salg.

Det vil også kunne finnes mange eksempler av denne type innenfor kulturmarkedet f.eks innenfor museumsområdet, kulturminneområdet osv.

Dilemmaet er at etterspørreren i dette tilfelle grunnskolen ikke har økonomiske midler til å betale for en type kompetanse som tilbyderen sitter med og som gjerne vil delta i formidlingsarbeidet, men som også skal leve av yrket sitt.

Det er ingen tvil om at det er kommunene som har ansvaret for at disse reformene blir virkeliggjort og kunne gi barn og unge i Nord-Trøndelag de kulturopplevelser og kunnskap de har rett til.

For hovedutvalget for kultur vil det være viktig å drøfte hvilken rolle fylkeskommunen skal ha i dette arbeidet.

Fylkeskommunen har et hovedansvar i samarbeid med kommunene, for kulturpolitikken med vekt på formidling til alle - og ikke minst til barn og unge.

En del andre fylkeskommuner har forpliktet seg i dette arbeidet med bl.a øremerkede midler til en kulturnistepakke i samarbeid med utdanningsdirektøren og kommunene ( eks. Sør-Trøndelag, Akershus og Østfold fylkeskommune).

Dersom det er politisk vilje til at Nord-Trøndelag fylkeskommune også skal konkretisere et slik samarbeid både økonomisk og organisasjonsmessig jfr. tidligere vedtak i fylkesdelplan for barn og unge, vil administrasjonen legge fram en handlingsplan for arbeidet med Reform 97 og oppfølgingen av musikk- og kulturskoler i løpet av høsten 1998.

Fylkesrådmannen i Nord-Trøndelag

Steinkjer, 25. mai 1998

Ragnhild Kvalø

fylkeskultursjef

(sign.)