Jeg vil starte min tale med å ta et lite tilbakeblikk på hva som har skjedd siden vi var samlet i Verdal.

Politisk har vi lagt bak oss en hektisk valgkamp og et stortingsvalg som bl.a. medførte et skifte av fylkesordfører i Nord-Trøndelag. La meg i den forbindelse gratulere våre nyvalgte stortingsrepresentanter, og en spesiell gratulasjon til nyutnevnt olje- og energiminister Marit Arnstad.

Valgresultatet ga oss et regjeringskifte. For fylkesordføreren vil det være av stor betydning å få en konstruktiv dialog med de nyvalgte statsrådene. Jeg har allerede invitert både olje- og energiministeren samt kulturministeren, til vårt fylke for å diskutere de utfordringene vi står overfor, og ikke minst de mulighetene vi har i Nord-Trøndelag.

VERDIKOMMISJONEN

Den nyvalgte regjeringen har prioritert verdispørsmål høyt i Voksenåsenerklæringen. Jeg har store forventninger til den varslede verdikommisjonen og forutsetter at denne debatten også vil gjenspeiles i praktisk handling. Sikkert er det imidlertid at vi alle har et ansvar for å delta i debatten og legge til rette for at alle samfunnslag og verdisyn gis muligheten til å gi sitt bidrag.

Det er fristende å reise noen problemstillinger innledningsvis ved denne anledning. Jeg har stilt meg spørsmålet om hvorfor behovet for, eller kravet om å legge større vekt på verdier i politikken, er kommet. Det vi egentlig spør om er hvilke verdier vi skal legge vekt på som enkeltmennesker i hverdagen og som politiske deltakere i samfunnet - for det er det politikk handler om.

Jeg vet ikke om det finnes noe entydig svar. Det er opplagt at det å leve i et moderne samfunn fører til en viss frustrasjon hos mange. Det er i hvert fall sjelden, kanskje litt for sjelden, man hører mennesker si at "det er godt å leve i vår tid", eller at "vi skal være takknemlige for at vi lever akkurat i vår tid".

Riktig nok vil vi si at det er bra at vi f.eks. kan helbrede folk for sykdommer som før ikke kunne helbredes, eller at handikappede barn har mye større mulighet enn før. Men tre sekunder etter er vi likevel mest opptatt av alt vi har mistet; av de mange verdiene vi hadde før, som høflighet i omgang med andre, respekt for våre samfunnsinstitusjoner, arbeidsomhet og andre moralske dyder. Derfor er det i seg selv et spennende spørsmål om samfunnet utvikler seg til det verre eller bedre. Svaret på det spørsmålet er nok både ja og nei. Men det er vanskelig å diskutere, fordi vi så lett snakker om forskjellige ting som påvirker den totale velferden for samfunn og enkeltmenneske. Vi har mistet mye, men vi har vunnet mye annet.

Hvilke verdier er folk opptatt av? Vektlegges de samme verdiene i Lierne og i Stjørdal? Hvordan skal det mangfoldige samfunnet utvikles slik at vi i fellesskap finner løsningene? Hvordan kan vi bidra til et "mykere" samfunn? Hvordan kan vi bidra til at vi får mer tid til hverandre? Er vi villige til å ta konsekvensene av dette eksempelvis gjennom fordelingspolitikken? Debatten skal i første omgang føres i kommisjonen, men den vil etter en tid legge grunnlaget for mange diskusjoner også i fylkestinget i Nord-Trøndelag.

Nå kan jeg kanskje anklages for ikke å være løsningsorientert - men det vil være galt å komme med konklusjonene før dette arbeidet kommer i gang.

For oss vil det være viktig å følge verdikommisjonens arbeid tett og komme med innspill undervegs. Det lokale folkestyret skal sikre mangfoldet i denne debatten, og sikre at de ulike verdisett vi har i dette landet kommer til uttrykk.

En herværende avis har satt fokus på framtida for bøndene og bygdene i Nord-Trøndelag. Internasjonale trender viser at folk søker andre verdier.

Konklusjonene fra forskningsmiljøene er gledelige; folk vil i framtida gjøre klare verdivalg i forhold til bosetting. Høyt utdannet ungdom flytter ut av byene for å bosette seg på bygdene. De ønsker et nærmiljø hvor barna føler trygghet og har areal til lek og utvikling. Dette er verdivalg som gjør at vi i vårt fylke kan nå de målene vi har satt oss i gjeldende fylkesplan. Etter mange år med stygge tall for utflytting fra fylket, gir dette grunn for optimisme og positiv tro på befolkningsutviklinga. Skal vi lykkes med å få flere til å flytte ut i distriktene, er vi avhengige av et næringsliv som kan tilby arbeidsplasser. Samtidig registrerer vi eksempler på at næringslivet etterspør stabil arbeidskraft og vektlegger det i sin lokalisering, og stabil arbeidskraft kan næringslivet finne i distriktene.

NÆRINGSUTVIKLING

Næringsutvikling i Nord-Trøndelag er avhengig av mange aktører. I regionalmeldinga inngår også Nord-Trøndelag som en aktør i Næringsstrategier for den nordlige landsdelen.

Vi tar ikke skade av å få en påminning om at dette kom som et resultat av bl.a. forhenværende fylkesordførers sterke engasjement. Likestillingen med Nord-Norge innen næringslivssatsing betyr først og fremst at vårt fylke gjennom fylkesordføreren nå har fått direkte kontakt med statsministeren og berørte statsråder i dette arbeidet. Gjennom vårt medlemsskap i Landsdelsutvalget er vi med i flere virkemiddelområder i den nordlige landsdelen, som i areal utgjør halve Norge. Men det betyr ikke at vi er likestilt med Nord-Norge på alle områder, og det er heller ikke snakk om at millionene vil drysse ned over Nord-Trøndelag. Sånn må det nødvendigvis være fordi forutsetningene er ulike og det er ikke bestandig at nye økonomiske virkemidler er det som skal til. Men vi må være klar over at denne arenaen gir oss muligheter for å få bedre rammebetingelser. Vi må selv ta ansvar for at det kommer opp gode prosjekter, og næringslivet må også være seg sitt ansvar bevisst. Det er viktig at vi kommer på banen og gir signaler om hvordan vi ønsker å plassere oss i samarbeidet om næringsutvikling. Vi kan ikke sette oss ned og vente på at ting skal skje.

Ut denne perioden sitter Nord-Trøndelag med lederskapet i Landsdelsutvalget, og som nyvalgt leder er dette en utfordring jeg gleder meg til å gripe fatt i. De siste tallene for utflytting fra landsdelen gir grunn til å sette fokus på nettopp dette arbeidet. Jeg har senest i Aftenposten for noen dager siden signalisert at det vil være riktig å gå videre med satsinga innenfor videreforedling, markedskunnskap og markedsføring - hvor det vil være avgjørende viktig at primærnæringene samarbeider tettere. Vi må bli konkurransedyktige der vi har naturlige fortrinn. Arbeiderpartiet mener alvor når vi i vårt programarbeid og påfølgende valgkamp allerede i -95 skisserte nødvendigheten av dette. Nå gjenstår det å legge kjøtt og blod på slik at vi får effekt av arbeidet. Jeg vil ta initiativ til en dialog med Oppdrettsnæringa, Bonde- og småbrukarlaget og Bondelaget i den nordlige landsdelen for å gripe fatt i det gjenstående arbeidet.

Landsdelsutvalget har engasjement også ut over landets grenser. Gjennom samarbeidet på Nordkalotten har man skapt dialog og drøftet virkemidler i samarbeid med andre land. Gjennom forskjellige EU-program kan man finne nye samarbeidspartnere og skape nye nisjer i næringsutviklinga. Landsdelen er av en slik størrelse at det faller naturlig å føre et slikt bredt internasjonalt arbeid.

Det påstås av enkelte at vi har lite igjen for samarbeidet i Landsdelsutvalget. Jeg er enig i at det har vært vanskelig å finne vår plass i dette, nettopp fordi vi er fire fylker med ulike utfordringer på en del områder, men vi har helt klart en rekke felles områder å arbeide på.

Ikke minst fikk vi dokumentert det gjennom arbeidet med Rattsøutvalget (inntektssystemutvalget), hvor vi helt konkret fikk gjennomslag for og rettet opp godt dokumenterte urettferdigheter. I alt samarbeid handler det om å gi og ta. Og det handler om at alle som deltar skal ha noe igjen for det. Nettopp derfor kan det av og til virke urimelig å bruke ressursene slik, men jeg er helt sikker på at vi vinner mer enn vi taper gjennom vår deltakelse i Landsdelsutvalget. Jeg er sikker på at Nord-Trøndelag har mye å bidra med og at felles innsats gjør at landsdelen kommer styrket ut nasjonalt sett.

Uansett når man diskuterer næringsutvikling, er det viktig at dette skjer i samspill mellom det private og det offentlige.

I Nord-Trøndelag er vi nå inne i evalueringen av lokalt SND-kontor. Jeg er spent på konklusjonene og håper selvfølgelig at vi har bidratt til bedre service og god oppfølging av initiativene og henvendelsene som er kommet til kontoret.

Næringslivets tilbakemeldinger vil få avgjørende betydning for hvordan dette skal utvikles i tiden som kommer.

På samme måte som fylkeskommunen, må også den enkelte kommune være med og tilrettelegge. I min kontakt med næringslivet får jeg ofte tilbakemeldinger på at det offentlige er sendrektig i sin behandling av saker som har betydning for dem.

Når en gründer/næringslivsleder møter byråkratiet, er det ofte i konkrete saker som berører arealdisponering og tekniske installasjoner i tillegg til eventuell finansbistand. Her har det offentlige åpenbart et forbedringspotensiale, og det er faktisk mulig med enkle grep å forbedre seg.

NHO utropte for ett år siden Steinkjer kommune til årets mest næringsvennlige kommune - et av de tiltakene de hadde gjennomført var en klar prioritering til fordel for næringslivet. I saksbehandlinga til bygningsrådet delte man køen i to. En kø for bedriftene og en kø for private. Dersom det måtte prioriteres mellom dem fikk bedriftene forkjørsrett. Så enkelt og så nødvendig. Det er avgjørende viktig med samforståelse - målet er nemlig felles næringsutvikling som grunnlag for all aktivitet i hele fylket. Jeg vet at en del kommuner i Nord-Trøndelag har gjort mye bra, men ennå har vi et forbedringspotensiale.

OMSTILLING

Nord-Trøndelag blir ofte beskrevet som et "Norge i miniatyr". Våre fjorder og fjell, vårt mangfold i naturopplevelser, vårt flatland med bugnende kornåkrer, vår bygdeby, våre industrimiljø, Værnes flyplass og kystkulturen med sitt mangfold. I denne mulighetens beskrivelser ligger også mange trusler.

Stjørdal er i fokus med trussel om flytting av flyskolen. Bygdebyen Steinkjer er igjen i fokus med omstilling innenfor Tele og Post, ikke så lenge etter rundene med Forsvaret.

Representanten Lønnum har til dette fylkestinget stilt spørsmål til fylkesordføreren om hva som kan gjøres i Steinkjer. Jeg vil gjerne benytte denne anledningen til å kommentere spørsmålet og prøve å gi et svar.

Steinkjer har lokalisert mye offentlig virksomhet. Statens Hus, fylkeskommunen og flere offentlige etater utgjør en stor andel av sysselsettinga. Med denne bakgrunn har man også måttet akseptere reduksjon av arbeidsplasser i denne omstillingsprosessen. I disse dager gjelder det Posten.

Jeg føler et ansvar for å være i dialog med Steinkjer kommune og har samhandlet med ordføreren i forhold til endelig behandling i Postens styre. Statsbedriftene er pålagt et samfunnsansvar, og jeg har påpekt nødvendigheten av at dette legges til grunn for de avgjørelser som blir tatt. Men jeg mener også bestemt at dette er ei utfordring for mange aktører. Privat næringsliv har også et ansvar. Derfor går det i disse dager ut en invitasjon fra fylkesordføreren til næringslivet, statsbedriftene, Steinkjer kommune, samt arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene. Jeg vil utfordre viktige aktører i lokalsamfunnet på hvordan vi i fellesskap kan bidra til utvikling i Steinkjer, og jeg har store forventninger til en slik idedugnad.

Selv om Steinkjer står i fare for tapte arbeidsplasser, er det likevel fjellbygda Røyrvik jeg vil beskrive som vårt verste skrekkscenarie dersom vi ikke lykkes i omstillingsprosessen. Utfordringene i Røyrvik er på mange måter de utfordringene Nord-Trøndelag står overfor, men forsterket hundre ganger. Når gruva legges ned må annen næringsvirksomhet være på plass. Dersom samfunnet ikke kan tilby aktiviteter, vil fraflyttinga være like rundt hjørnet. I arbeidet med omstilling har man brukt mye tid og ressurser på å få folk til å tenke positivt og ha tro på ei framtid i den lille kommunen ved grensa til EU-landet Sverige.

Fylkeskommunen og staten har fulgt opp med ressurser og økonomi. Ikke minst er jeg glad for at Indre Namdal nå kan få status som pilotområde. Jeg håper Arbeiderpartiet får støtte i Stortinget for den merknaden som er foreslått i forhold til komitebehandlinga av statsbudsjettet. Jeg er også glad for at dette tas så alvorlig at statssekretær i Kommunaldepartementet har takket ja til et besøk etter invitasjon fra Indre Namdal Regionråd. Men det blir et lite tankekors for meg når bedriftens eiere - de har gjort en del - men de har i hovedsak bidratt med at kommunen kan overta bygninger og maskiner, og så har de gitt en kontantsum. Jeg synes ikke dette er engasjerende nok, men med det engasjement som Røyrvik selv har lagt for dagen, er det viktig at fylkeskommunen følger opp i det samarbeidet som er etablert. Det skal bli spennende å se hva vi kan få skapt og utviklet med de samla offentlige midlene.

I dette perspektivet er det fristende for meg å nevne det som skjedde da Elkem i Meråker skulle legge ned sin virksomhet. Jeg vil beskrive situasjonen i ettertid som et lysende eksempel på hvordan man kan lykkes i omstillingsarbeidet. Bedriften og lokalsamfunnet - hand i hand. Et grundig arbeid fra kommunen, fylkeskommunen og enkelte stortingsrepresentanter sammen med smelteverkets ledelse, gjorde at nye arbeidsplasser sikret framtidig bosetting og utvikling i den lille kommunen Meråker, som også ligger på grensa til EU-landet Sverige.

Når jeg så klart henleder oppmerskomheten på vårt naboland, er det ut fra mitt enkle ressonement om at vi faktisk har muligheter til næringsutvikling gjennom Interreg-programmene. I ei forandringens tid der stadig flere land søker medlemskap i EU, er det slett ikke sikkert at Norge i framtida får den samme oppmerksomheten som i dag. Derfor er det spesielt viktig at vi selv er offensive og utnytter de mulighetene vi har.

INFRASTRUKTUR

I min visjon for framtidas Nord-Trøndelag er bosettingsstrukturen opprettholdt fordi vi har brukt ny teknologi slik at vi har utviklet flere arbeidsplasser i alle deler av fylket.

Dersom min visjon skal bli en realitet, må vi delta aktivt i debatten om morgendagens samfunn. Vi må ha en langsiktig planleggingshorisont. Vi må planlegge for et framtidig samfunn som vi ikke kjenner i dag, og vi må se dagens virkemidler i denne sammenhengen. Den største utfordringa ligger i å sikre en god nok infrastruktur for hele fylket.

Når jeg skal se et stykke fram i tid, innrømmer jeg at det er avgjørende viktig at vi ikke bare må ha en hånd - men begge hendene på rattet. Vi må ta styringa og ikke la markedet få fritt spillerom i den framtidige infrastrukturen. Dersom hele fylket skal kunne ha tilgang på framføringslinjer og nettverk, må aktørene forpliktes til å bygge ut - slik vi har forutsatt bl.a. i fylkesplanen. Vi vet at informasjonsteknologien er en handelsvare basert på konkurranse. Vi vet at dette vil bety at viktig infrastruktur i framtida er en del av markedet.

I dag kjenner vi overføringsmetoder som bl.a. ISDN, men hva vet vi om neste generasjon innenfor dette området. I dette perspektivet er det viktig for meg å arbeide for politisk styring slik at vi oppnår målene i fylkesplanen, en infrastruktur for hele Nord-Trøndelag. Vi må diskutere hvilke grep som må gjøres - kan det f.eks. være aktuelt å konsesjonsbelegge dette området? Først når vi har fått dette på plass er vi sikret at IT kan utgjøre arbeidsplasser i distriktene. For å beskrive hvordan dette fortoner seg for næringslivet bl.a. på Leka, har jeg lyst tilå fortelle om fylkesordførerens besøk der for ca. et halvt år siden.

Oppdrettsnæringa gjør bruk av IT i forhold til foring og medisinering, noe som skjer helautomatisk ved bruk av telelinjer. Dersom oppdrettsanlegget på Leka skal kunne ha optimal og effektiv drift, er de prisgitt en god infrastruktur på nettet. I dag er ikke dette godt nok. Telelinjene er rett og slett for dårlige. En kan med gru tenke seg framtida på Leka, som for øvrig har et tynt næringsliv, dersom denne viktige forutsetningen ikke er på plass. Våre kystområder er uten tvil det beste lokaliseringsalternativet for oppdrettsnæringa, så her er det ikke bare kommunen som vil tape, men også regionen - og til slutt nasjonen Norge.

Et annet tankekors er å sikre strømleveranser til alt fra kraftkrevende industri til den enkelte forbruker. Dersom - nå er det kanskje lite sannsynlig - monopolet på nettsiden slippes fritt, eller at kravet til bedriftsøkonomisk lønnsomhet skjerpes vesentlig, kan vi fort komme opp i uønskede situasjoner. Med stadig krav om effektivisering innenfor energisektoren kan man på nettsiden bli nødt til å prioritere. Hvor vil NTE eller andre kutte strømmen først? I dag sikres monopol på nettet gjennom lovverket, og det vil være avgjørende viktig at dette regimet ligger fast. Men jeg tror nok det vil tvinge seg fram større enheter fordi kravene om effektivitet skjerpes, spesielt innen drift og vedlikehold.

KRAFTSITUASJONEN

Fram i tid vil også Nord-Trøndelag være nødt til å sikres krafttilgang til vår industri, da den er en viktig del av verdiskapningen. Jeg har tidligere skissert hvordan dette kan gjøres, og foreslått at Statskraft må være garantisten for nok kraft til konkurransedyktige priser, og forhenværende fylkesordfører fulgte opp dette på fylkestinget i Verdal. Men en del prognoser spår at vi innen kort tid ikke dekker industriens reelle behov. Fylkestinget har flere ganger vist til nødvendigheten for ENØK, for nødvendig opprustning av nettet og for økt satsing på alternative energikilder - men hva gjør vi dersom dette ikke er nok? Vi vet at flertallet i Stortinget har sagt ja til to gasskraftverk med den klare forutsetningen at denne gassen skal eksporteres, og vi er i den siste tid gjort kjent med de planer som Norske Skog og Elkem, og nå senest også Statoil, har om varmekraftverk på Skogn, hvor det forutsettes å nyttiggjøre seg effekten innenlands. Dette er i beste fall i utakt med det energiregimet som er vedtatt. Likevel tillater jeg meg å vise til den forskning og utvikling man gjør når det gjelder å føre CO2 tilbake til havbunnen. Vi vet at man har kommet langt og vi vet at dette også er et kostnadsspørsmål. Signalene så langt er at man ønsker å intensivere dette arbeidet. Jeg finner det derfor ikke riktig å si nei til disse planene nå. Jeg vil uansett avvente de endelige konklusjonene og ikke minst resultatet av klimaforhandlingene i Kyoto.

Innenfor energisektoren er framtiden for NTE av avgjørende betydning. Elektrisk energi er et samfunnsmessig felleseie og en viktig del av den infrastruktur som er bygd opp slik at samfunnet skal fungere, og bedriften NTE må være en bidragsyter til en desentralisert struktur i næringsutviklinga i Nord-Trøndelag.

Vi lever i et marked hvor det i utgangspunktet blir hevdet at det ikke er nødvendig å eie for å sikre framføringa - dette er ivaretatt gjennom lovreguleringer. Hva blir så vår rolle som eier? En viktig oppgave vil være å skaffe fylkeskommunen tilgang til investeringer. Min klare konklusjon vil være et fortsatt fylkeskommunalt eid NTE som vi må sette i stand til å være en aktiv og offensiv aktør i markedet. Bedriftens inntjening må sikres slik at vi i framtida kan ta ut deler av overskuddet og øke avkastningen, noe som for øvrig gjøres av de fleste eiere i andre bedrifter. Slik kan vi investere videre i bygging av velferdstilbud til folk i Nord-Trøndelag.

VELFERD

Det nord-trønderske velferdssamfunnet må utvikles slik at folk får de tjenestene de har krav på, pluss noe mer. Fylkeskommunen og kommunene har et felles ansvar for å gjøre ting i lag. Vi må samhandle for å få til de beste tilbudene. Brukerne er lite opptatt av hvem som betaler regninga - og det skjønner jeg godt. I denne relasjonen gjøres verdivalg hver eneste dag.

Innen helsesektoren diskuterer vi framtidens muligheter for rehabilitering i fylket, og vi har satt bl.a. rusproblematikken på dagsorden. Vi skal gi hjelp innenfor barnevern og familievern. Kronikerne skal prioriteres og vi må finne løsninger på akutte hjelpebehov. Tannhelsetjenesten er også et område som krever oppmerksomhet.

Våre sykehus gjør en fantastisk innsats, men likevel opplever vi lange køer og garantibrudd. Jeg vil fra mitt ståsted advare mot å skape forventninger om at ventelistene skal avvikles. Jeg vil være så ærlig å si fra om at dette ikke vil skje i framtidas Nord-Trøndelag, og det bør heller ikke skje. Nye behandlingsmetoder som krever nytt utstyr vil komme i tur og orden og vi vet at de som står på venteliste bl.a. er pasienter som skal til kontroll, eller rett og slett pasienter som har fått tilbud ved et annet sykehus - men de har selv valgt å bli stående på venteliste ved sitt lokalsykehus. Ventelistene er en køordning som gjør arbeidet mer effektivt. Vår oppgave må være å målrette innsatsen mot garantibruddene, for dette er noe vi politisk aldri kan akseptere, og derfor er jeg glad for det engasjement som utvises i forhold til å styrke nettopp dette arbeidet.

Innenfor utdanning er vår viktigste utfordring å fortsette prosessene med de kombinerte skolene og å bidra til å skaffe nok lærlingeplasser.

Vi må bruke ressurssentrene aktivt i næringsutviklinga, ikke minst sett i lys av at kompetanse er en stor investeringskapital i framtidig næringsliv. Helhetlig tenking innebærer at faglige og frivillige organisasjoner trekkes med i arbeidet med videre- og etterutdanningsreformen. Det er viktig å ha trykk på dette arbeidet. (For et år siden opplevde vi fagforeningskamerater i streik for nettopp å komme i gang med reformen). Nord-trøndersk ungdom må gis videregående utdanning som i kvalitet konkurrerer med andre deler av landet, og Høgskolen må være fylkeskommunens naturlige samarbeidspartner.

Kultursektoren er en viktig del av velferdsbegrepet. Vi må ta utfordringen med å skape arenaer for formidling. I USA, som har kommet veldig langt på området, men også her i Norge, fører liberalistene en stor kamp bl.a. mot offentlig støtte til public service-kanaler, museer, teatre osv., men etter min oppfatning er eksistensen av slike arenaer en forutsetning for at verdisamtalene skal kunne være levende. Skal man oppmuntre og framelske det beste i menneskene, så må man også holde oppmerksomheten på slike områder som med et samlebegrep kan kalles kulturpolitikk.

Det vil være viktig for fylkeskommunen å få kontinuerlig tilbakemelding på hvordan folk i fylket vårt opplever de tjenestene vi leverer.

I den nylig framlagte brukerundersøkelsen vises det til at folk i Nord-Trøndelag som er brukere av fylkeskommunale tjenester, er meget fornøyd.

Tannlegetjenesten er den fylkeskommunale tjenesten det er høyest tilfredshet med, men også sykehus og videregående skole scorer høyt. Samlet sett er tilfredsheten med våre tjenester i Nord-Trøndelag høyere enn landsgjennomsnittet. For oss er dette oppløftende lesing, men jeg ser ingen grunn til at vi skal hvile på våre lauvbær. Dette bør inspirere oss til en ekstra innsats. Oppgavene er store, men jeg er sikker på at vi får ei framtid i Nord-Trøndelag hvor vi kontinuerlig bygger ut velferdssamfunnet. Ikke bare det offentlige alene, men sammen med ideelle og faglige organisasjoner vil vi kunne lykkes.

FYLKESKOMMUNENS FRAMTID

Mange offentlige aktører er opptatt av utviklinga for fylket vårt. I min visjon for Nord-Trøndelag er det en forutsetning at vi har folkevalgt styring på vesentlige områder - også der det utøves skjønn. For ordens skyld viser jeg innledningsvis til Stortinget som har slått fast at vi skal ha tre forvaltningsnivå. Dette er utgangspunktet for debatten om oppgavefordeling. Jeg har tidligere forfektet at fylkeskommunen må være åpen for å diskutere hvilke oppgaver vi skal utføre. Det jeg hele tiden har presisert er at vi må ha en viktig rolle innen regional utvikling. Skal vi få dette til må vi tenke helhetlig.

Oppgaver som i dag ligger hos den lokale statsforvaltning kan med fordel behandles av folkevalgte organ og tillegges kommunene eller fylkeskommunen. Det var med ikke så rent lite forundring jeg leste mediaoppslag vedrørende fylkesutvalgets behandling av funksjonsdelingen på regionalt nivå. Her settes fylkespolitikerne bortimot i skammekroken fordi man gjør nettopp det man er pålagt å gjøre, nemlig diskutere og foreslå framtidige løsninger. Hvem skal foreslå de forskjellige offentlige samfunnsoppgaver for folket - direkte folkevalgt styring eller ikke. Fylkesutvalget viser til flere områder som er aktuelle å diskutere nærmere. Ingen har dratt konklusjonene fullt ut, men det må da gå an å tenke nytt. Og da tenker jeg ikke minst på å få overført oppgaver til både kommunene og fylkeskommunen. Nemlig de folkevalgte organ.

Nord-Trøndelag har flere ganger drevet forsøk som har resultert i landsdekkende ordninger. Vi har en tradisjon på å gå nye veier og vi har en tradisjon på å få dette til i samarbeid med flere aktører. Jeg minner om fylkestinget i Verdal hvor forhenværende fylkesordfører lanserte muligheten for forsøk innen fiskeriforvaltning og landbruk. Skal man drive en helhetlig regionalpolitikk, er primærnæringene en viktig del av dette, ikke minst i et fylke som Nord-Trøndelag. Her utgjør denne delen av næringslivet en vesentlig del av verdiskaping og sysselsetting.

Fylkeskommunen har nå ute til høring et forslag i tråd med dette hvor man ønsker å legge fiskeriforvaltninga inn under fylkeskommunens næringsavdeling. Jeg registrerer at dette blir omtalt som en del av den maktkampen som finner sted mellom fylkesmannsembetet og fylkeskommunen.

Ærede fylkestingsrepresentanter - jeg velger å ta denne diskusjonen på alvor, og erkjenner at det faktisk er en maktkamp. Ikke slik det er forsøkt framstilt som om noen vil tilrive seg personlig makt, men en kamp hvor jeg er villig til å stå på - på vegne av et system jeg tror på, jeg vil føre kampen for de folkevalgte organ. Jeg vil stå fast på prinsippet om at det er de politiske organ (dem som er valgt av folket) som skal utøve skjønn - ikke embetsverket. Forskyvningen mot embetsverket har blitt forsterket over tid, og det må være legitimt å ta diskusjonen om hvorvidt dette er rett eller galt. Jeg vil diskutere faktisk innhold og ikke delta i personfokuseringen.

ARBEID I FYLKESTINGET

Jeg vil arbeide på en slik måte at fylkestinget i Nord-Trøndelag kan gjennomføre en politikk som i sum skaper et godt velferdssamfunn. I flere diskusjoner har det kommet klare tilbakemeldinger på at fylkestinget ikke er en god nok arena for denne debatten.

Man savner politiske prosesser i fylkestinget, og det hevdes at den politiske dimensjonen kan virke fraværende. Flere representanter har skuffet registrert at deres forslag er oversendt til videre behandling uten realitetsvotering. Mange mener at debattene blir kjedelige, lite spenstige og replikkene sitter ikke så løst som før. Dette er et lite utdrag av de uttalelser som er kommet det siste året.

I den gamle ordninga, før 1976, hadde man nemlig nemnder og utvalg som jobba under tingsamlingene. Da kunne saker reises, diskuteres og avklares før representanten reiste hjem.

Slik kunne aktuelle saker bli realitetsbehandlet. Men den gang var også fylkestinget samlet over mange dager. I dag reises sakene direkte i plenum og nye saker oversendes til hovedutvalg og fylkesutvalg før fylkestinget igjen kan behandle dem. Det man da kan forsikre seg om er at sakene får en meget seriøs og grundig behandling. Mange innspill er da kommet undervegs, og man får kanskje ikke den aktive deltakelsen i tinget. Derimot har den aktive deltakelsen funnet sin arena i hovedutvalgene for de sakene som har startet på andre måter. Jeg ser godt dette dilemmaet, men mener den nye ordningen har livets rett. For meg vil det være en utfordring å finne arbeidsmåter som representantene føler imøtekommer deres behov.

En mulig framgangsmåte er mer aktiv bruk av realitetsbehandling av forslag framsatt i fylkestinget, med de konsekvenser det måtte ha i forhold til saksbehandlinga. Jeg inviterer fylkestinget til å delta i denne debatten.

Avslutningsvis vil jeg dvele litt ved fylkestingets arbeidsform.

Vi trenger nye arbeidsformer som kan vitalisere det politiske arbeidet og skape en bedre dialog mellom folket og fylkestinget. Vi oppleves fjerne og uaktuelle for folk, og forklaringen er som jeg tidligere har vært inne på, at folk er opptatt av å få den hjelp og service de trenger, ikke hvem som utfører tjenestene. Dette synes jeg er et riktig utgangspunkt.

Jeg er også opptatt av at vi gjennom våre ansatte ute i institusjonene får tilbakemeldinger. Disse møter nemlig brukerne hver dag. Jeg har nylig gjennomført en rundtur i fylket nettopp for å kunne ha en dialog med våre samarbeidspartnere og de ansatte. Ansatte på alle nivå i fylkeskommunen fortjener oppmuntring og ros for den flotte jobben de gjør i sitt daglige møte med nord-trønderen.

Fylkeskommunen og andre offentlige enheter må i større grad lytte, våge noe nytt, lære av erfaring og korrigere kursen undervegs.

Derfor trenger vi enda høyere grad av medvirkning og innspill både fra enkeltmennesker og faglige lag og organisasjoner som har konstruktive ideer. Jeg vil gripe fatt i den utfordringen det er å være lydhør, åpen og tilgjengelig for folk, og skisserer derfor helt konkrete tiltak som kan gjennomføres:

Det er store og vanskelige oppgaver vi står foran. Jeg vil, så langt jeg makter, gjøre mitt til at vi sammen kan gjøre en god jobb for Nord-Trøndelag. Vi har ulike forslag til hvordan oppgavene skal løses gjennom våre partiprogram. Det er en del av det demokratiske system.

Men det er en viktig del av den demokratiske styringsform, at vi gjennom konstruktiv meningsutveksling makter å finne løsninger vi i fellesskap kan stå bak. Jeg er optimist og tror vi skal greie den jobben.

Takk for oppmerksomheten.

Fylkesordføreren ber fylkesutvalget vurdere å nedsette ei prosjektgruppe som får i mandat å utarbeide en prosjektsøknad overfor Landbruksdepartementet. Formålet med prosjektet er et tidsbegrensa forsøk der deler av BU-ordninga legges under den fylkeskommunale administrasjon.

Fylkestinget ber om at fylkesordføreren tar initiativ til lokale verdikommisjoner som kan stimulere til at mange deltar - slik at verdidebattene får forankring i folks nærmiljø og hverdag.

Steinkjer kommune har siden 1994, med unntak av 1996, hatt en negativ befolkningsutvikling. Første halvår i år hadde kommunen en tilbakegang på 97 personer.

Kommunen har de siste åra mistet statlige arbeidsplasser i Forsvaret, Telenor og ved lokale postkontor.

Spørsmål til fylkesordføreren:

Hvilken mulighet har fylkesordføreren til å være med på å snu denne negative trend. "

" Endring pkt. 1, 2. avsnitt:

Ole Vig videregående skole, Stjørdal videregående skole og Skatval videregående skole blir hetende Ole Vig videregående skole. "

Fylkestinget ber administrasjonen utarbeide en rapport over fylkeskommunens eierinteresser i selskaper i det private næringsliv.

Rapporten skal ha som formål å begrunne for fylkestinget, hvilke aksjer som bør beholdes og hvilke aksjer som bør selges.

Rapporten skal gi en tidsbestemt salgsplan for de aksjer som bør selges.

Fylkestinget ber fylkesrådmannen utrede og iverksette tilbud om skolering i styrearbeid for de offentlig oppnevnte styremedlemmer i de bedrifter fylkeskommunen har eierinteresser i.

Fylkestinget ber administrasjonen utarbeide en rapport over fylkeskommunens eierinteresser i selskaper i det private næringsliv.

Rapporten skal ha som formål å begrunne for fylkestinget, hvilke aksjer som bør beholdes og hvilke aksjer som bør selges.

Rapporten skal gi en tidsbestemt salgsplan for de aksjer som bør selges.

Stjernepunktene gis følgende tekst:

Det er viktig at NTE opprettholder sin virksomhet i alle kommuner i Nord-Trøndelag. NTE er inndelt i 4 divisjoner. De enkelte divisjonene sin virksomhet i den enkelte kommune må sees i sammenheng og framstå som en samordnet virksomhet der de enkelte deler støtter og drar fordeler av hverandre. NTE’s leveranser og service skal tilbys i alle kommuner på tilnærmet like vilkår.

NTE skal være Nord-Trøndelags viktigste arena for stadig utvikling og tilpassing av energipolitikken. Den enkeltes holdning til energibruk må påvirkes i rett lei. Det er derfor nødvendig at NTE er synlig i hele fylket og framstår med troverdighet og tillit. Målet må bl.a. være å dempe veksten og på sikt flate ut energiforbruket gjennom en offensiv og framtidsrettet energipolitikk.

Viktige praktiske tiltak i en slik tiltakspakke kan være:

Det vil være grunnlag for samarbeid med staten om disse tiltakene samlet.

Tiltakene må være innenfor en realistisk økonomisk ramme det enkelte år og NTE må være innstilt på en aktiv satsing på hele området.

Fylkeskommunen skal innta en mer aktiv eierrolle overfor NTE. Dette innebærer bl.a. at kravene til avkastning av kapitalen må skjerpes. Spørsmålet om framtidig utbytte som kan være et fast krav f.eks. knyttet til forrentning av ansvarlig lån og et variabelt utbytte, avhengig av bl.a. resultat, bedriftens likviditetsbehov m.v., utredes nærmere og forelegges fylkestinget. I forbindelse med vurdering av eierrollen er det viktig å ta i betraktning de historiske forpliktelsene som NTE har overfor kommuner og enkeltpersoner i N-T.

Følgende mål fastsettes for NTE:

På grunn av store strukturendringer med økende konkurranse og risiko i E-verksbransjen er det nødvendig at NTE gis muligheter til en ekspansiv strategi for å sikre at konkurransekrafta opprettholdes. Det er nødvendig å legge til rette for framtidig utvikling av NTE ved at det foretas nærmere utredninger av konsernmodeller og foretaksmodeller som kan legges fram for behandling i 1998. Det er svært viktig at fylkestinget har klar, overordnet styring over NTE, og det må derfor utredes spesielt hvilke muligheter som finnes ved en slik løsning.

Nord-Trøndelag fylkeskommune vil legge til rette for framtidig utvikling av NTE og finner det derfor nødvendig at man utreder ulike former for konsernmodeller, der man tar sikte på å avvikle det fylkeskommunale eierskapet.

Fylkeskommunen skal innta en mer aktiv eierrolle overfor NTE. Dette innebærer bl.a. at kravene til avkastning av kapitalen må skjerpes. Spørsmålet om framtidig utbytte som kan være et fast krav f.eks. knyttet til forrentning av ansvarlig lån og et variabelt utbytte, avhengig av bl.a. resultat, bedriftens likviditesbehov m.v., utredes nærmere og forelegges fylkestinget. I forbindelse med vurdering av eierrollen er det viktig å ta i betraktning de historiske forpliktelsene som NTE har overfor kommuner og innbyggere i Nord-Trøndelag.

Følgende mål fastsettes for NTE:

På grunn av store strukturendringer med økende konkurranse og risiko i E-verksbransjen, er det nødvendig at NTE gis muligheter til en ekspansiv strategi for å sikre at konkurransekrafta opprettholdes. Det er nødvendig å legge til rette for framtidig utvikling av NTE ved at det foretas nærmere utredninger av konsernmodeller og foretaksmodeller som kan legges fram for behandling i 1998. Det må utredes hvilke muligheter fylkestinget har for overordna styring av NTE.

Det er viktig at NTE opprettholder sin virksomhet i alle kommuner i Nord-Trøndelag. NTE er inndelt i 4 divisjoner. De enkelte divisjonene sin virksomhet i den enkelte kommune må sees i sammenheng og framstå som en samordnet virksomhet der de enkelte deler støtter og drar fordeler av hverandre. NTE’s leveranser og service skal tilbys i alle kommuner på tilnærmet like vilkår.

NTE skal være Nord-Trøndelags viktigste arena for stadig utvikling og tilpassing av energipolitikken. Den enkeltes holdning til energibruk må påvirkes i rett lei. Det er derfor nødvendig at NTE er synlig i hele fylket og framstår med troverdighet og tillit. Målet må bl.a. være å dempe veksten og på sikt flate ut energiforbruket gjennom en offensiv og framtidsrettet energipolitikk.

Viktige praktiske tiltak i en slik tiltakspakke kan være:

Det er viktig at NTE opprettholder sin virksomhet i alle kommuner i Nord-Trøndelag. NTE er inndelt i 4 divisjoner. De enkelte divisjonene sin virksomhet i den enkelte kommune må sees i sammenheng og framstå som en samordnet virksomhet der de enkelte deler støtter og drar fordeler av hverandre. NTE’s leveranser og service skal tilbys i alle kommuner på tilnærmet like vilkår.

NTE skal være Nord-Trøndelags viktigste arena for stadig utvikling og tilpassing av energipolitikken. Den enkeltes holdning til energibruk må påvirkes i rett lei. Det er derfor nødvendig at NTE er synlig i hele fylket og framstår med troverdighet og tillit. Målet må bl.a. være å dempe veksten og på sikt flate ut energiforbruket gjennom en offensiv og framtidsrettet energipolitikk.

Viktige praktiske tiltak i en slik tiltakspakke kan være:

Det vil være grunnlag for samarbeid med staten om disse tiltakene samlet.

Tiltakene må være innenfor en realistisk økonomisk ramme det enkelte år og NTE må være innstilt på en aktiv satsing på hele området.

Fylkestinget ber om at de planlagte regionale utviklingsprogrammer (RUP) blir så konkrete som mulig, og at det legges opp til klare forpliktelser fra de aktuelle aktørene i gjennomføringsfasen.

Fylkesordføreren anmodes om å ta kontakt med Gjensidiges sentrale organer for å avklare hvordan "Sparebanken Gjensidige" kan forventes å fungere i forhold til lokalmiljøene i Nord-Trøndelag.

Fylkesordføreren anmodes om å ta kontakt med Gjensidiges sentrale organer for å avklare hvordan "Sparebanken Gjensidige" kan forventes å fungere i forhold til lokalmiljøene i Nord-Trøndelag.

Daglig får vi meldinger om at rasjonaliseringstiltakene i postverket har ført til et dårligere tjenestetilbud enn tidligere for en del av fylkets innbyggere og næringsdrivende. Et eksempel på dette er tilbudet for innbyggerne som tidligere var tilknyttet 7845 Oppland i Flatanger. De er nå tilknyttet postkontoret i Steinsdalen i Sør-Trøndelag. Beboerne opplever sein og til dels manglende postgang og meget lang vei til sitt postkontor. Avisene kommer ikke fram, pakker o.l. blir forsinket, folk må ta både båt og drosje for å nå postkontoret.

I Stortingsmelding 41 95/96 og Innst. 285 95/96 heter det at rasjonaliseringstiltak innenfor postverket ikke skal forringe tilbudene til folk. Postkontor skal ikke legges ned dersom det fører til dårligere service for befolkningen.

For å få opplysninger om postordningen i Flatanger har jeg kontaktet postsjefen i Nord-Trøndelag postområde, som har gitt meg følgende opplysninger:

Den 01.11.97 ble 7845 Oppland og 7846 Hasvåg postkontor nedlagt. Beboerne beholder postadressen. Posten ble overført til landpostbud med utgang fra Sætervik postfilial i Osen kommune.

I post-sammenheng er det nødvendig å se Osen og Flatanger kommuner under ett. Posten er blant annet avhengig av båt for å betjene en del øyer i Osen kommune. Samtidig er Posten med på å støtte opp under kommunikasjonen med båtruten i området.

Dette gjør at det er både effektivt og lønnsomt å ta posten til områdene Hasvåg og Oppland inn over Sætervik. Dette betyr ikke at disse områdene på noen måte er tilknyttet Steinsdalen postkontor. Dette er en administrativ tilknytning som landpostbudet i Sætervik er forankret i.

Landpostbudet som har utgang fra Sætervik postfilial, skal betjene husstandene i området med alle post-tjenester. Landpostbudet kan tilkalles en gang pr. uke slik at tjenestene kan utføres på kundens bosted. I tillegg blir alle sendinger som pakker og rekommanderte brev levert på bostedet. Dersom noen ikke er hjemme når landpostbudet passerer, kan de avtale at sendingen blir tatt med en annen dag eller at den blir levert til noen andre. Ellers har alle mulighet til å benytte seg av 7840 Flatanger postkontor.

Etter omleggingen fra 01.11.97 har Posten hatt en del uheldige forsinkelser av post. Posten er nå i gang med å kvalitetssikre sitt opplegg slik at det skal fungere best mulig.

Posten er samtidig innstilt på å foreta nødvendige tilpasninger som gjør at forsinkelser av posten kan unngås. Nord-Trøndelag postområde vil komme tilbake til dette om kort tid.

Som svar på spørsmål nr 2 vises det til redegjørelsen fra Postsjefen, og jeg forutsetter at dette vil gi beboerne i denne delen av Flatanger en tilfredstillende løsning.

Til spørsmål nr 1: Fylkesordføreren har invitert Posten sentralt til et samarbeid med hensyn til utvikling av posttjenstetilbudet i et regionalpolitisk perspektiv. Dette ble gjort i et brev til styret som ble sendt forrige uke.

Fordi om repr. Hjulstad Belbo ikke ønsket å vektlegge det noe særlig, så tillater jeg meg i mitt svar å si at helse og velferd til de ansatte er særdeles viktig. Det var noe av den vesentlige grunnen til at man avsatte omstillingsmidler nettopp for å imøtekomme hensynet til den enkelte arbeidstaker. Det jeg beklageligvis registrerer, er at disse omstillingsmidlene gjennom budsjett-forliket nå er redusert med 200 mill. kroner. Det er klart at dette vil ha konsekvenser for omstillingen i Posten.