Nord-Trøndelags ramme er for 2013 på 38 835 000 kroner til ordinære anlegg og områder for idrett og friluftsliv i kommunene. I tillegg kommer 3 135 000 kroner til nærmiljøanlegg.

Samtidig er Nord-Trøndelag et av de fylkene med størst aktivitet. I år har det kommet inn 183 søknader med en godkjent søknadssum på  194 millioner kroner. Det betyr at 20 prosent av søkerne nå får tildelt midler.

- Det betyr at mange søkere må vente flere år på tildeling av midler. Jeg vil derfor oppfordre lag og foreninger om å være forsiktig med å sette i gang arbeidet med anlegg før det foreligger tilsagn om spillemidler, sier Mevassvik.

Fylkesrådens forslag til fordeling av spillemidler til ordinære anlegg er som følger:

Trønderhallen, svømmehall	Levanger	5 600 000 kroner
Viosen friidrettsanlegg	Snåsa	1 000 000 kroner
Flerbrukshall Stortangen	Lierne	2 500 000 kroner
Meråker skiskytingsanlegg	Meråker	700 000 kroner
Hegra idrettshall	Stjørdal	3 000 000 kroner
Steinkjerhallen friidrettshall	Steinkjer	4 000 000 kroner
Meråker Alpinsenter	Meråker	700 000 kroner
Kunstgressbane Skogn IL	Levanger	873 000 kroner
Røyrvik kunstgressbane	Røyrvik	1 090 000 kroner
Namdalseid kunstgressbane	Namdalseid	1 010 000 kroner
Kunstgressbane Høylandet	Høylandet	1 000 000 kroner
Kunstgressbane Remyra IL	Levanger	790 000 kroner
Stjørdalshallen storhall	Stjørdal	3 000 000 kroner
Vanvikan fotball og flerbrukshall	Leksvik	3 000 000 kroner
Tursti Svartkamhytta	Stjørdal	630 000 kroner
Frostastien fase 3	Frosta	219 000 kroner
Fånetthytta, Leksdal	Verdal	588 000 kroner
Steinkjer skistadion	Steinkjer	630 000 kroner
Frosta skole svømmeanlegg	Frosta	219 000 kroner
Sævik Golfbane 9 hull	Namsos	1 200 000 kroner
Hunn skole skytebane	Overhalla	184 000 kroner
Namsen Golfbane klubbhus	Overhalla	288 000 kroner
Henning skytebane	Steinkjer	387 000 kroner
Frosta motorcross senter	Frosta	700 000 kroner
Steinkjer jaktskytesenter	Steinkjer	280 000 kroner
Jøa flerbrukshall	Fosnes	2 000 000 kroner
Rørvik svømme- og idrettshall	Vikna	562 000 kroner
Bukhaugen tursti	Levanger	434 000 kroner
Klubbhus Namsos skisenter	Namsos	50 987 kroner
Inderøy kulturhus	Inderøy	614 013 kroner
Namsskogan jaktskyteanlegg	Namsskogan	85 000 kroner
Klompen kunstgressbane	Namsos	600 000 kroner
Vik skole	Flatanger	300 000 kroner
Gutvik skytebane	Leka	85 000 kroner
Solum skytebaneanlegg	Grong	100 000 kroner
Vinne skole skytebaneanlegg	Verdal	241 000 kroner
Trongmyra skytebane	Høylandet	150 000 kroner

Fylkesrådens forslag til fordeling av midler til nærmiljøanlegg er som følger:

Rørvik Nærmiljøanlegg	Vikna	200 000 kroner
Forradal skole ballbinge	Stjørdal	196 000 kroner
Vinne aktivitetspark	Verdal	200 000 kroner
Bråten barnebakke	Namsos	139 000 kroner
Agle Ballbinge	Snåsa	200 000 kroner
Høgberget aktivitetsløype	Levanger	200 000 kroner
Statland Ballbinge	Namdalseid	200 000 kroner
Høylandet friidrettsanlegg	Høylandet	192 000 kroner
Turveg Svarvan Jøa	Fosnes	92 000 kroner
Kopperå Lysløype	Meråker	153 000 kroner
Abelvær ballbinge	Nærøy	200 000 kroner
Grong sport- og fritidspark	Grong	200 000 kroner
Botnan Trimløype	Namsos	162 000 kroner
Leka lysløype	Leka	55 000 kroner
Tursti Kleppadalen - Fuglmyra	Namsos	91 000 kroner

Fylkesrådet behandler saken 28. mai.

Årets undersøkelse er i så måte gledelig lesning. Kvaliteten i fylkets videregående skoler er meget bra.

Sterke karakterer
I sammenligningen mellom videregående skoler er det gjort et utvalg av eksamensresultat i enkeltfag, både fellesfag og de største programfagene. I norsk ligger Nord-Trøndelag 0,1 prosent under landsgjennomsnittet. På de øvrige 11 fagene ligger Nord-Trøndelag på eller over snitt.

- I ni av tolv fag ligger nordtrønderske elever over landsgjennomsnittet. Det er et resultat vi er tilfredse med, samtidig som det på ingen måte skal være en sovepute for oss. I Kvalitetsmeldinga gleder vi oss over de sterke resultatene, men fokuset ligger på forbedringsområdene, sier fylkesråd Anne-Marit Mevassvik.

Den største utfordringen er i matematikk. Her gikk snittresultatet i fylket noe ned fra foregående år, men fortsatt er nordtrønderne over landsgjennomsnittet.

EKSAMENSRESULTATENE 2011/2012
Eksamensfag                   Nasjonalt Nord-Trøndelag
Norsk                             3,2         3,1
Matematikk                     2,6         2,8
Engelsk                          3,5         3,6
Bygg/anleggsteknikk         3,8         4,2
Design og håndverk          3,9          4
Elektrofag                       3,8          3,8
Helse- og oppvekstfag      3,9          4,3
Medier og kommunikasjon 4,3          4,4
Naturbruk                        4            4,2
Restaurant- og matfag      3,8          3,9
Service og samferdsel       3,6          3,6
Teknikk/industriell prod.    3,7          3,8

Elevene trives
Ikke bare leverer elevene sterkt faglig. Elevene trives også i sin skolehverdag. Elevundersøkelsen er en del av Kvalitetsmeldinga, hvor elevene gir tilbakemeldinger på 31 kriterier, fordelt på hovedområdene Motivasjon og mestring, Arbeidsmiljø, Klasseledelse, Vurdering for læring, Veiledning, Elevinnflytelse, Vurdering av fag og Øvrige variabler.

Vurderingene fargekodes, med grønn som beste vurdering og Gul+ som nest best vurdering. 30 av 31 kriterier er vurdert med grønn eller gul +.
Siden fjorårets undersøkelse er det forbedringer på seks områder.

Sammenlignet med resultatene for to år viser tallene:
• Forbedret resultat på 13 områder
• Stabilt bra på 17 områder
• Ingen områder med negativ utvikling 
Det er lite variasjon mellom skolene. Der det er variasjon er innenfor områdene Fysisk læringsmiljø, Karriereveiledning og Felles regelhåndtering.

Fylkets videregående elever er stort sett positive i sine tilbakemeldinger. De aller fleste trives godt, føler seg trygge, er motiverte og har lyst til å lære. Elevene opplever at de får faglig støtte og de har et godt forhold til lærerne. Elevene er i stor grad positive i vurderingen av fagene
Arbeidsmiljøet skiller seg ut med de mest positive svarene, hvor det lyser grønt i alle fire kriterier - Sosial trivsel, mobbing på skole, mobbing på nett og fysisk læringsmiljø.

Ingen områder lyser «rødt» i tilbakemeldingene fra elevene.  I den grad man kan trekke fram et hovedområde som er svakere, er det Klasseledelse, hvor Felles regelhåndtering er kriteriet som skårer lavest i hele Elevundersøkelsen.

Lærlingene trives på jobb
661 lærlinger og lærekandidater ble invitert til å besvare årets Lærlingeundersøkelse. 36 prosent har svart, mot 61 prosent forrige år. Besvarelsene viser at årets lærlinger var mer motivert for å lære på skolen enn lærlingene tidligere år. Lærlingene er imidlertid mindre tilfreds med opplæringen de fikk. Spesielt gjelder det spørsmål om fellesfagene var tilpasset faget, og om befatning på utstyr som benyttes i undervisningen.

Lærlingene mener trivsel på arbeidsplassen er det viktigste for læring og utvikling i faget. Da er det verdt å merke seg at «Trivsel» er området som kommer best ut blant lærlingen lyser. Lærlingene trives godt i bedriftene, og blir inkludert i det sosiale miljøet. Mobbing og seksuell trakassering forekommer svært sjelden eller aldri.

Ingen områder har kritiske lave verdier, men det er enkelte forbedringsområder. Blant annet å få lærlingene til å forstå viktigheten av å dokumentere opplæringen, tilpasning av fellesfag til den enkeltes fag, samt at skolene har oppdatert utstyr – og utstyr i god stand.

I år var det i alt 21 søknader med en samlet kostnadsramme på 137 millioner kroner.

- Vi jobber derfor med å påvirke statlige myndigheter slik at de viderefører og øker sine tilskudd til bredbåndsutbygging i de områdene som ikke blir utbygd av kommersielle aktører, sier Sørvik.

Disse sju prosjektene er prioritert i år:
• Bredbåndsutbygging Beitstad 2 millioner kroner
• Bredbåndsnett NGA Skogn Øst 2,9 millioner kroner.
• Sandnesmyra-Gran i Snåsa 900 000 kroner
• Bygdefiberprosjektet Vassbygda i Stjørdal 200 000 kroner.
• Fiber til folket i Heistadgrenda, Steinkjer 340 000 kroner.
• Utbygging av bredbånd i område Ramfjord, Nærøy 700 000 kroner.

Det betyr at 14 prosjekter står på venteliste

Les saken her: http://www.ntfk.no/bibliotek/saker/2013/FR/FR13107.htm

Fylkesrådet behandler saken 21. mai.

Hvis departementet går inn for støtte får Frosta kommune 635 000 kroner fra fylkeskommunen til prosjektet Integrering for å skape bolyst på Frosta. Målet er å bidra til bedre integrering av utenlandske arbeidstakere og deres familier som har etablert seg på Frosta, samt å øke bolysten blant alle innbyggerne på Frosta.

- Nord-Trøndelag skal være et inkluderende samfunn med plass til alle i samfunnsliv og arbeidsliv. Arbeidsinnvandring er nødvendig for at den enkelte sektor skal få dekket behovet for relevant arbeidskraft, og integrering og inkludering av innvandrere er derfor viktig, sier fylkesråd for regional utvikling og kultur, Terje Sørvik.

Fylkesrådet innvilger også Steinkjer kommune et tilskudd på inntil 750 000 kroner fra Regionalt utviklingsprogram 2013 til prosjekt Det gode liv i Steinkjer, Åpen Lys Glad – bygdebyen.
Hovedmålet er å skape et bomiljø i Steinkjer som er attraktivt ungdom blant andre.

Også her får Steinkjer penger om departementet også støtter.

Prosjektet "Inderøy - best i lag", der Frivillig Inderøy SA søker får også med seg en anbefaling inn til departementet, men har ikke søkt om fylkeskommunale midler.

Ett prosjekt anbefales ikke støtte.

Kommunal- og regionaldepartementets Bolystsatsing fordeler støtte i juni. 

• Skatteanslaget for 2013 øker med om lag 5 millioner kroner – og dette kan videreføres i 2014.
• Regjeringen legger opp til en vekst for fylkeskommunene på en milliard kroner.
  • 500 millioner kroner fordeles som frie inntekter, og det betyr cirka 15 millioner kroner til Nord-Trøndelag.
  • 500 millioner kroner fordeles på grunnlag av forfallsrapporten til Samferdselsdepartementet, og det betyr cirka 13 mill. kroner til Nord-Trøndelag.
• Ny beregningsmåte for fylkeskommunens ansvar for fylkesveg gir også en gevinst på om lag 21 millioner kroner.

Det er knyttet usikkerhet til noen av prognosene, og anslagene er foreløpig. Etter fradrag tyder prognosene på at de ekstra inntektene blir på 45 millioner.

- Det er gledelig at regjeringen satser videre på fylkeskommunen, men utfordringen med lavere elevtall forsvinner ikke av den grunn. Det betyr at vi uansett må arbeide videre med omstilling og må drive organisasjonen med mindre penger, sier Kjerkol.

Det er stor bredde i programmet med flere parallellsesjoner der det blant annet blir pekt på nye undersviningsmetoderfor å gjøre fagene mer interessante.

NTNUs realfagpris vil bli utdelt for sjette gang under konferansen.

På linken under finner du mer informasjon om selve konferansen og programmet:
http://realfag.konferanseweb.no/MMN/Realf121205125122.nsf/Firstpage?OpenForm