Logg på
a  a  a |  RSS RSS |  Engelsk English |  Åarjelsaemien Åarjelsaemien

Du er her:  Skip Navigation LinksNTFK > Politikk > Taler og artikler > Tale fylkesting 1.des.2009

Tale fylkesting 1.des.2009


Tale desembertinget 09  

Fylkesordfører
Ærede fylkesting

Astrid på 90 har 30 venner på Facebook, sto det å lese i T-A i går. Det nye som kommer over oss oppleves å komme raskere jo eldre man blir. Men det er håp for oss som er over den første ungdom når vi får slike eksempel. Hun refererer til mange unge venner på Facebokk og hun holder derigjennom kontakten med barn og barnebarn.
Ja måtte vi få en utvikling der de eldre blir en del av de unges nettverk på de moderne kommunikasjonskanaler.
Det er mye bra med det nye sosiale medium om vi gjenvinner tapte arenaer for kommunikasjon over både to og tre generasjoner i vår langreiste befolkning.

PÅ avslutningskonferansen for ”Folk2” på Hell på torsdag kom også professor Rolf Ekmann, hjerneforsker ved Universitet i Gøteborg, med oppløftende funn om alderdommen. Om det meste går ned med alderen så går hjernekapasiteten opp var hans påstand og han bela den med tung forskningsdokumentasjon. Det handler bare om å trene og å holde de stadig flere grå, i aktivitet.
Det er flere her i salen som hørte disse oppsiktsvekkende og oppløftende forskningsfunn.

Ordfører.
Det ble mye fokus på oss litt voksne friske i starten av talen, men resten vil dreie seg svært mye om den oppvoksende slekt.
Men før det, kort om endringer i porteføljeinndelingen i rådet.  

Fylkesrådenes ansvarsområder

I fylkestingets møte 29. september i år, ble Ingvild Kjerkol valgt til nytt medlem av fylkesrådet. Anne Marit Mevassvik ble samtidig valgt til ny nestleder i fylkesrådet. Jeg orienterte den gang om at Ingvild Kjerkol ville tre inn i de ansvarsområder som fylkesrådet tidligere hadde tildelt Susanne Bratli. Samtidig som Anne Marit Mevassvik ble ny nestleder i rådet.
Etter dette har fylkesrådet hatt en gjennomgang av den interne ansvarsfordelingen vurdert opp mot denne endring og endringer ellers i oppgaver og innhold.

Fylkesrådet har nå slik intern ansvarsfordeling:

  • Fylkesrådslederen har fortsatt ledelsesansvaret for arbeidsgiverpolitikken.
  • Anne Marit Mevassvik, Fylkesråd for utdanning – nestleder og politisk ansvarlig for opplæring og internasjonale spørsmål
  • Tor Erik Jensen, Fylkesråd for samferdsel – med politisk ansvar for økonomi, overordnet planlegging og samferdsel
  • Ingvild Kjerkol, Fylkesråd for regional utvikling – med politisk ansvar for næring, regional forskning og utvikling
  • Annikken Kjær Haraldsen, fylkesråd for kultur – med politisk ansvar for kultur, inkludering og samiske spørsmål
  • Johannes Sandstad, Fylkesråd for miljø – med politisk ansvar for helse, miljø, klima og energi.

Finanskrisa er ikke over

Fylkesordfører. Det er grunn til å være mer optimistisk med tanke på den nære fremtid nå, enn det vi var for et år siden. Men det er for tidlig å avblåse finanskrisa.
Vår nye næringsministeren, Trond Giske, varsler klart i fra om at han har erfart, fra de mange besøk han har gjort til industrien i høst, at for denne sektoren er vi bare i starten av nedturen. For året 2009 blir resultatene sånn på det jevne.
Det er først i 2010 at en får merke de tomme ordrebøkene for fult. Og Giske mener det vil vare inn i 2011 og kanskje også i 2012.

Dette er en dramatisk situasjon. Vi kan lett ende opp med at norsk eksportindustri mister arbeidskraft og kompetanse over til andre sektorer.
Arbeidskraft kan være en mangelvare i Norge før industrien er over kneika.

Virkningen av dette kan fort bli at eksportindustrien faller bort, med de konsekvenser det vil få for norsk økonomi og mangfold av arbeidsplasser og kompetanse på kort- og særlig på lang sikt.

Jeg følger LO-sjefen og finansministerens advarsler mot å la norsk kostnadsveks finne sin egen vekstkurve. Henspeilingen til starten av nittiåra og solidaritetsalternativet, kan være nyttig refleksjon å ta med seg. Solidaritetsalternativet, i fornyet utgave, kan være et riktig grep. Lønns og prisvekst kom under kontroll og konkurransekrafta ble gjenvunnet med solidaritetsalternativet for 15 år siden – men kanskje viktigst – kontrollert lønnsvekst førte til mer rettferdig fordeling og kjøpekrafta ble styrket for alle med vanlige lønninger. Men det forutsatte moderasjon i alle ledd og kontroll med rentepolitikken.

Men mye skiller dagens situasjon fra den på 90-tallet.
I 1996 lå lønnskostnadene i norsk industri 15 prosent høyere enn hos våre viktigste handelspartnere. I 2008 var forskjellen 43 prosent.  Kriseforståelsen var større på 90-tallet enn i dag. Ledigheten var dobbelt så høy som den er i dag. Andelen sysselsatte i offentlig sektor og skjermede næringer er større i dag. Og staten er søkkrik. Dette bidrar til å gjøre det vanskeligere å få til et solidaritetsoppgjør etter 90-tallets mønster.

Dette tegner i realiteten et bilde av et flersidig behov for tiltak:

Kontroll med kostnadsveksten er sunt for norsk økonomi uansett, men vil aldri kunne veie opp nok alene.
Vi må konkurrere på andre faktorer enn lønn.

Mitt svar er først og fremst fornying og omstilling av norsk industri.  Samtidig vil både industrien og samfunnet som sådan være tjent med et solidaritetsalternativ tilpasset dagens forhold – der også regjeringen bidrar gjennom en pengepolitikk som sikrer lavest mulig rente og en aktiv næringspolitikk. Virkemidlene må settes inn på å ta fram de beste teknologiske løsninger og vi må være best på effektivitet.

Fylkeskommunen er inne i to svært konkrete arbeider i så måte: Arena Vindenergi på Aker Verdal og Omstillingsprosjektet på Norske Skog Skogn: Fiborgtangen Vekst.
To tunge industrimiljøer som nå peiler seg inn på det grønne energimarkedet i kraft av sin lange erfaring med kompetanse på to svært ulike områder, men som nå søker å konvertere sin lange og solide industrikompetanse over mot en fremtidsretta grønn industri.

Aker Verdal inn mot offshore vind og kampen om å bli en part i General Electric´s store vindsatsing. Lykkes vi, vil vi få god uttelling for den unike offshorekompetanse på Verdal inn i en ny industrigenerasjon. Aker Verdal har allerede levert sine første understell til offshore vindmøller i Tyskland.

Lykkes vi på Skogn, utnytter vi det fortrinn Skogn har med en etablert infrastruktur inn i de fleste skogområder i Midt-Skandinavia. Skogn henter slipen så å si i samtlige skogsdrifter i Midt-Norge og Nordland og store deler av Jemtland. Med utnyttelse av større deler av treet og den økte tilveksten i den kultiverte skogen, representerer dette et samlet potensial på 4 – 4 ½ millioner kbm. I tillegg kommer Jemtlandske skoger med en samlet avvirkning på 7 millioner kbm. Selv om vi aldri må komme dit at vi tar sagstokken til bioenergi, er dette likevel etablert infrastruktur mot volumstørrelser for bioenergisatsing som er ganske unik i norsk målestokk.
Her utredes nå grunnlaget for produksjon av bio elkraft, bio varme for videreutvikling av industri på Fiborgtangen og pilot på gassifisering av bio med mulig produksjon av biodrivstoff.

Vårt eget e-verk er inne i begge prosjektene.  Det samme er kompetansemiljøene i Trondheim og statens virkemiddelapparater.

Maritime Næringspark i Nærøy må også nevnes i denne sammenhengen. Her er det en meget krevende situasjon for tiden. Satsingen i Nærøysundet traff svært uheldig i forhold til finanskrisa. Men det arbeides nå med å berge den maritime industrien i Ytre Namdal over kneika. Og det er godt håp om en løsning for videre eierskap og drift av dokka i Nærøysundet i nærmeste fremtid, jamfør NA i dag Det har vært en krevende prosess for alle involverte.

Klima og energisatsingen gir resultater

Lykkes vi med ”Arena Vindenergi” og ”Fiborgtangen Vekst” gir det et kraftig bidrag til fylkesplans målsetting om å ta frem ny teknologi og øke produksjon av grønn energi. I tillegg gjør vi kraftige jafs i våre egne utslipp med grep innenfor både bygningsmasse, samferdsel og transport. Og vi har etablert ordningen med å plante tre for klimakvoter.
Det er ikke et forsøk på å dra opp status for klima og energisatsingen vår, men det er godt å se at det nå er mange prosjekt på gang som vil gi kraftfulle bidrag hver for seg.
Det store Trøndelagsmøte i januar er i stor grad viet klima og energisaken.
Med resultatet i biodiselsaken i stortinget har nå avsetningen til bioenergisatsing kommet opp i 140 millioner for 2010. Jeg har tatt noen kontakter for å finne ut hvilke økte muligheter dette kan gi Skognprosjektet, uten jeg har noe svar i dag.

Forvaltningsreformen

Hele fylkeskommunens organisasjon settes på en prøve når de nye oppgavene skal innfases fra 1. januar neste år. Oppgaven blir ikke enklere med at Staten leverer rammebetingelsene for omstilling og tilpassing i siste liten – faktisk så mangler vesentlige avklaringer fortsatt. Denne situasjon ser ikke ut til å bekymre de ulike departement
(Vi kan velge å ta det som en tillitserklæring om at staten har stor tro på fylkeskommunenes evne til å snu seg raskt.)

Nord-Trøndelag fylkeskommune får 3,8 millioner kroner til gjennomføringen. De reelle kostnadene er betydelig høyere..
 
Samarbeidsavtalen med fylkesmannen og den gode dialogen og samhandlingen vi har med Veikontoret tar ned noe av denne ekstra utfordringen. Likedan er samarbeidet med Sør-Trøndelag og andre fylkeskommuner med på å effektivisere de administrative oppgavene.
Samarbeidet med den nye fylkesmannen er etablert og første samarbeidsmøte er avhold. Vi har fått en fylkesmann med høyt aktivitetsnivå og gode kontakter i sentrale maktmiljøer. Det er bra for Nord-Trøndelag, og jeg ser fram til det videre samarbeide sammen med fylkesmannen på de arenaene der det er naturlig. Selv om oppgavene er forskjellige, har vi mye felles.

Offensivt investeringsbudsjett

Som jeg sa innledningsvis så er finanskrisa ikke over. Blant annet derfor leverer fylkesrådet et meget offensivt investerings budsjett. Til desembertinget i fjor sa jeg at fylkesrådet ville vurdere en ytterligere forsering av investeringer på skole som et tiltak mot finanskrisa og ledighet i bygge og anleggsbransjen
Fylkestinget har også ved flere anledninger anmodet fylkesrådet om å se på muligheten for å forsere byggetrinn to ved enkelte skoler. Nå foreslår vi det for hele skolepakken. Dette i tillegg til omfattende investeringer på samferdsel i fireårsperioden gjør at investeringene i denne perioden blir det dobbelte av den foregående.

Ved å forsere trinn to i skoleutbyggingen får vi den effektiviseringen som mange av byggekomiteene og skoleutvalgene ved skolene har pekt på, samt at det reduserer på en rekke praktiske tilpassinger som ville blitt nødvendig - med den ulempe det er for skoledrifta og undervisningen.
Men aller mest er dette betydelig i forhold til å ta ut energi og miljøgevinst.
Nye og renoverte bygg, med nye energiløsninger, fører til betydelig reduksjon i energibruken, fra ca 155 twh/ m2 og ned til 120 - 100 twh/ m2 – et redusert energibruk på ca. 30 %. Og nesten uten unntak vil det bli varmet opp med bioenergi. Det vil si klimanøytral energikilde, og dermed overoppfylles fylkestingets mål om 50 prosent reduksjon i CO2 utslipp for denne del av virksomheten.

En gjennomgang av fylkeskommunens drift

Når vi nå inviterer fylkestinget til å ta et slikt investeringsløft, på både skole og vei, med de følger det får for driftsbudsjettene i årene fremover, har fylkesrådet samtidig tatt initiativ til en full gjennomgang av alle sider av drifta i fylkeskommunen.

Det er god grunn til å tro at det er effektiviseringsmuligheter i en så stor organisasjon, med så mange virksomheter med stadig nye oppgaver og endrede forutsetninger for driften.

Med et ambisiøst investeringsbudsjett, de varslede innstramminger fra regjeringa fra og med 2011og den usikkerhet som ligger i et nytt inntektssystem for fylkeskommunene, er det viktig å være forutseende og ta gjennomgangen i forkant. En slik gjennomgang skal også gi oss grunnlag for å løfte inn nye satsinger, eller eventuelt foreta større omprioriteringer hvis vi finner at det er politisk grunnlag for det.
Fylkesrådet legger opp til å fremme en sak om arbeidet til fylkestinget i juni i forbindelse med økonomistrategier.

Ka skjer heim?

Vi holder oss med visjon ”Her alt e mulig uansett” og i inneværende år med slagordet ”Engasjert uansett” Og ungdomskonferansen har utropt 2010 til dugnadsåret. - Det er mye ungdommelig vilje og tro på Nord-Trøndelag som her må svares opp.
Hvordan er utgangspunktet for det? Hva er de svarene vi vil gi - og kan gi?

Folketallsnedgang og evnen til å henge med i kunnskapssamfunnet er det som oftest trekkes frem i møte med de fleste kommunene.
Bekymringen for om vi henger med i kunnskapskjøret er nok generell for hele fylket.
 Og dette kommer klart til uttrykk i den debatten som har kommet i etterkant av resultatene fra de nasjonale prøvene i grunnskolen.

Fylkesmann Inge Ryan har gått offensivt ut og lovt å ta tak i denne utfordringen. Han blir ikke stående alene i en så viktig sak. Fra fylkeskommunens side har vi flere ganger understreket viktigheten av å se det 13-årige skoleløpet mer samla. Vi har skrevet partnerskapsavtaler med alle kommunene og KS i fylke om dette. Skal vi lykkes med våre ambisjoner i den videregående skolen, er vi avhengig av at alle kluter settes til også i grunnskolen. Derfor er det viktig med en samordnet satsing – der alle gode krefter i Nord-Trøndelag går sammen og ser på hele opplæringa – fra vugge til master – som noen ynder å kalle det. Jeg kommer nærmere tilbake til dette senere i talen. Men først litt om ungdom og vår varslede satsing i budsjettet som vi har valgt å kalle ”Ka skjer heim?”

Når jeg spør Halvor Holmli i Distriktssenteret, om hva som må til for å opprettholde bosetting, viser han til den store bo- og flyttemotivundersøkelsen som ble offentliggjort ved årsskiftet 2008/2009 som viste at arbeidsplasser ennå er det viktigste motiv for å bo et sted, men livet etter arbeidstid har nesten like stor betydning.
Holmli føyer til at det Distriktssenteret observerer, er at kommuner med høy andel av kompetansearbeidsplasser har lavest fraflytting og i distriktspolitikken er ungdom, kvinner og innvandrere, tre særlig viktige grupper.
Ungdom og kvinner fordi vi har for få av disse i distrikts-Norge – innvandrere fordi tilflytting kan bidra til ønsket befolkningsvekst.

Hvilke arbeidsplasser tiltrekkes de av og hvordan gjør vi lokalsamfunnene våre attraktive som bosted for dem, er store spørsmål som vi ikke finner enkle svar på, men som vi likevel må involvere oss i fra våre ulike ståsteder. Ett av rådene Holmli gir er: Etabler arbeidsplasser for ”kompetente damer i fertil alder!”

Når fylkesrådet lanserer ”Ka skjer heim” er det å ta på alvor denne utfordringen og ikke minst det klare budskap som er kommet frem på ungdomskonferansene. Der er det uttrykt et klart ønske om at Nord-Trøndelag skal framstå som et mer moderne og framtidsretta fylke.  Dette er et viktig signal og grunn nok til å satse nytt.
Under parolen «Ka skjer heim?» kan det foregå en rekke ulike aktiviteter som har det til felles at de retter seg mot unge mennesker som vil satse i Nord-Trøndelag.
Vi ønsker å ta rollen som koordinator for en bred satsing for å vise fram hva fylket kan by på for ungdom som ønsker ei framtid i fylket etter endt utdanning. 
Vi vil prioritere arbeidet med bolyst og blilyst, der attraktivitet og rekruttering må prioriteres. Vi ønsker å få til et samarbeid med alle krefter i fylket som jobber med disse spørsmål. Vi vet at mange kommuner har ulike aktiviteter og tiltak for å holde kontakten med ungdom som er ute og tar utdanning og som ofte startet sin yrkeskarriere utenfor kommunen og oftest utenfor heimfylket.
Dette kan handle om treff som næringsliv og kommuner har når unge mennesker er hjemme i jul eller sommerferier. Det kan også være arrangement på studiestedene rundt om i landet, eller en samordnet annonsekampanje i riksmedia. Her kan stillingsannonser heimafra bli godt synlige, og vi kan få fram gode sider ved livet i fylket. Det å ha god kvalitet på offentlige tjenester og god synlighet av det totale tilbudet i kommunen eller regionen, betyr selvsagt mye når folk skal rekrutteres.
Kommunene: Overhalla, Høylandet og Grong sitt Hoga Heim-treff i Hornemannsgården i Trondheim på fredagskvelden er et godt eksempel på tiltak.
Vi ønsker å ta med oss alle gode krefter på en satsing som vises og som skal vare i flere år.
Jeg har merket meg at Trønder-Avisa har startet på en artikkelserie med gode historier om nordtrøndersk ungdom som satser på heimplassen.
– Dette er god reklame for fylket og bidrar til å vise fram mulighetene Nord-Trøndelag kan by på. «Ka skjer heim?» vil være i samme gate og trekke i samme retningen.
Nå er vi sannsynligvis bedre enn vårt rykte, når vi bare får fortalt og formidlet de gode eksemplene:
Her er noen ferske eksempler på gode historier:

Fiskevaksineselskapet Pharmac i Overhalla fikk Internasjonaliseringsprisen under Innovasjon Norges arrangement Skaperkraft onsdag 18. november.

Dagen etter ble Salsnes Filter i Fosnes kåret til årets eksportbedrift i Trøndelag.

La meg også ta med Klesdesigneren Edel Urstad, opprinnelig fra Grong, men nå bosatt i Ringsaker, som fikk bygdeutviklingsprisen under Innovasjon Norges arrangement, Skaperkraft. 
Urstad har nær tilknytning til Grong og deltok blant annet med innlegg og som prosessleder på entreprenørskapssamlingen til Ung Tiltakslyst i Grong i høst.

Nord-Trøndelag Teaters to framsyninger i år slår også hull på myten om et fylke på hælen: ”Ladyen fra Burma” med Ingunn Beate Øien i hovedrollen og ”Trønderbrura” – historien om, og av Håvard Kalseth – er begge nyskapende og internasjonal i formen og gikk for fulle hus. Og jeg må nevne at fylkestinget i Nord-Trøndelag nok er det eneste i landet som har åpnet fylkestingsamlingen med et dragshow.

Et annet godt eksempel er samarbeid om forskning og utviklingsarbeid mellom Mære landbruksskole og NTNU

Jeg siterer hva Ingvald Strømmen, Dekan ved fakultetet for ingeniørvitenskap og teknologi, har skrevet om samarbeidet:

Mære landbruksskole har utviklet seg til å bli en interessant forskningsarena for klimatiltak og fornybar energi i landbruket. NTNU har gleden av å samarbeide med Mære landbruksskole i å få frem nye forskningsresultater. Sett fra NTNU sin side vil et utviklingssamarbeid gi:
• Samarbeid med godt kvalifisert personell med bred landbrukskunnskap og relevant infrastruktur
• Tilgang til areal for forskning og utvikling som er tilgjengelig over tid
• Samarbeid om finansiering av forsknings- og utviklingsprosjekter over tid
• Samarbeid med landbrukets organisasjoner – og organisasjoner med inngrep i landbruket (Fylkeskommune, Enova, Innovasjon Norge, NTE etc.) 
• Tilgang til kompetansesenter for innhenting og spredning av informasjon
• Tilgang til elever og studenter – og anledning for disse til å gjøre forsøksarbeid i nær tilknytning til landbruket

Et samarbeid har til hensikt å fremme forskning og utvikling ved å kunne formidle forskningsresultater, men også ved å hente inn sentrale problemstillinger. Mære landbruksskole vil være et bindeledd mellom det operative praktiske landbruk og forskning. Sitat slutt:

Vi har flere slike gode eksempel, men dette må vi ha mer av – det finnes mange flere arenaer hvor lignende ting kan gjøres i Nord-Trøndelag.

Det har over tid vært en tett dialog mellom Høgskolen i Nord-Trøndelag, Trøndelag Forskning og Utvikling (HINT, TFoU) og fylkesrådet om kompetansesatsing i Nord-Trøndelag.
Konkret har dette blant annet ført til etableringen av et egenandelsfond med midler fra fylkeskommunen og NTE. Erfaringene så lang er svært gode. Det har gitt både HINT og TFoU nye muligheter opp mot andre finansieringskilder og oppdragsgivere. Vi arbeider nå med videreføringen og med å bringe inn flere bidragsytere.

Det er åpenbart at Nord-Trøndelags fremtid ligger i å bygge høg kompetanse inn i alt vi gjør. Det vil øke verdiskapingen på den produksjon vi driver, det vil øke kvaliteten på vår tjenesteproduksjon, både privat og offentlig. Og det vil trekke ungdommen tilbake til Nord-Trøndelag.

På møtet med stortingsbenken i forrige måned la HiNT-rektor Knut Arne Hovdal fram konkrete tanker om en langsiktig satsing på kunnskapsbasert samfunnsutvikling i Nord-Trøndelag. Han fikk umiddelbar god respons, og nå settes dette arbeidet i gang under ledelse av en styringsgruppe der HiNT, KS, fylkesmannen, stortingsbenken og fylkeskommunen er med.

Dette er et målretta arbeid for å oppgradere oss kunnskapsmessig på områder som er viktig for Nord-Trøndelag. Her tas det sikte på å trekke veksler på områder hvor vi har fortrinn,
• på helseområdet der vi er unik med HUNT-undersøkelsene
• innenfor matproduksjon der våre næringer er langt fram både innenfor blå og grønn sektor
• Innenfor kulturbasert næringsutvikling der mye spennende skjer, og hvor vi har gode forutsetninger fordi det er oversiktlig og et godt etablert samarbeid mellom aktørene.

Vi må satse mer på kunnskap og nye næringer for å få Nord-Trøndelag til å framstå mer moderne og framtidsretta. Vi må trekke til oss de rette menneskene og finne interessante oppgaver. Vi må gjøre oss mer attraktive og få enda flere forskere til å vise fram sin forskning i praksis her i fylket. Vi må få ungdommene som har reist ut til å bli nysgjerrige på hva som skjer heim. Vi må synliggjøre for andre hva Nord-Trøndelag har å by på.

Fylkesrådet er beredt til å prioritere en tydeligere kunnskapssatsing. Vi er villig til å satse for å løfte fram det moderne Nord-Trøndelag som vi ser konturene av i dag, og som kan framstå enda tydeligere hvis vi vil – hvis vi samarbeider – hvis vi satser i lag i dugnadsåret 2010
Enten jeg snakker med rektor ved HINT, direktør ved TFoU, eller direktør ved Kompetansesenteret for Distriktsutvikling, pekes det på behovet for å ta frem kunnskap. Det er behov for å kunne mer om de utfordringer vi står ovenfor. Det er behov for å løfte det generelle kunnskapsnivået i den nordtrønderske befolkning, og vi må sikre oss dem som vil drive det til noe ”stort”
Alle peker på behovet for å samarbeide om oppgavene i et lite fylke som oss.

  • Vi må fremstå som et distriktsfylke som vil løfte sammen og satse på kunnskap.
  • Vi må ha en ambisjon om selv å ta frem mer av den kunnskap vi trenger her i Nord-Trøndelag,
  • Vi må ha langt flere som tar doktorgrad- eller mastergrad på Nord-trønderske forhold eller fenomener. Eller en bachelorgrad på fagfelt med ståsted i en bedrift i Nord-Trøndelag.

Forutsetningene er der. Det er mange ungdommer, særlig jenter, fra vårt fylke som tar høyere utdanning, og de er mange nok til å løfte kunnskapsnivået betraktelig dersom flere av dem hadde vendt tilbake til fylket.

Men det er en jobb som må gjøres for å synliggjøre et ”marked” for stipendiater – synliggjøre kompetansebehovet og synliggjøre at det finnes kompetanse i og utenfor Nord-Trøndelag som kan anvendes. Joar Nyborg ved TFoU kaller dette for mellomromskompetanse og vi trenger en kompetansemegler for å koble behov for kompetanse og tilgangen på kompetanse.
Fylkesrådet er beredt til å prioritere en tydeligere kunnskapssatsing.
 
Videregående skole i Ytre Namdal drar nå i gang en kraftig satsing på e-læring. Dette er nå et samarbeid mellom Nord-Trøndelag og Nordland og Landsdelsutvalget støtter prosjektet økonomisk over tre år og målet er å få v.g. skoler med i alle fylker fra Sør-Trøndelag til Finnmark.

Nord-Trøndelag fremmet en sak i siste LU om tilsvarende satsing innenfor høyere utdanning og fikk LU med på å utrede det. Her får vi nå støtte fra Statsråd Tora Aasland Haug som peker på nettopp viktigheten med å få opp slik etter og videreutdanning i distriktene og peker blant andre på Høgskolen i Nord-Trøndelag.

 Et kraftig kunnskapsløft ville bringe næringslivet fremover, og vi er helt avhengig av å ta del i den omstilling og fornying som skjer generelt i næringslivet om vi skal henge med. Vi må ha et kunnskapsløft innen våre skoler. Samarbeidet om det 13-årige skoleløpet må være kunnskapsbasert.

Hovedfokuset vil fortsatt måtte være å få ”flere gjennom” videregående skole .

Men skal vi lykkes med det må vi gjøre flere ting samtidig.
Det beste utgangspunktet for å få flere igjennom er at alle opplever at de kommer bedre igjennom.

Utdanningsnivået i den nordtrønderske befolkning er lavt sammenlignet med andre fylker – fylkesrådet har ambisjoner om å gjøre noe med det. Samarbeidet mellom kommunene og fylkeskommunen og samarbeidet med Høgskolen skal bidra til en bedre skole og bedre skoleprestasjoner og at elevene opplever å lykkes med utdanningen.

Opplæringsloven gir elevene i grunnskolen muligheter til å ta fag på videregående skoles nivå, og elever i videregående fag på høgskole og universitet.
I flere kommuner gis nå disse mulighetene i samarbeid mellom grunnskolen og videregående skole. Eksempelvis matematikk, elevene i 10. klasse kan ta matematikk på vg.1 – og forseringen fortsetter opp i videregående skole – målet er at de på vg.3 kan ta fag ved eks. NTNU.
De elevene som velger dette presterer godt på alle nivå.
Dette arbeidet gir også andre effekter som kompetanseoverføring mellom videregående skole og grunnskolen – videregående skole og høgskole og universitet.
Generelt gir dette skoleutvikling, og et bedre tilbud til alle elever i Nord-Trøndelag.

Det beste utgangspunktet for å få flere igjennom er at alle opplever at de kommer bedre igjennom.

Med et stadig høyere kunnskapskrav i tradisjonelle produksjonsbedrifter trenger vi mer av de løsningene som Verdal videregående skole har tatt frem - som jeg fra denne talestolen har snakket varmt for tidligere - med teorifagene inn på verkstedet. Ungdom som har sin styrke i praktiske fag må få sin teorikunnskap inn via sin praktiske plattform. Vi vil alltid ha bruk for de med praktiske ferdigheter. Kompetansesamfunnet, som alle tidlige samfunnsepoker, vil falle sammen uten praktikerne.

Finanskrisa og lavere aktiviteter i næringslivet utfordrer oss når det gjelder å skaffe læreplasser til elevene på de yrkesfaglige utdanningsløp. Etter to år i skole er vi avhengige av å finne en bedrift som tar ansvaret for å gi de di siste to år med opplæring i bedrift. Veksten i antall inngåtte lærekontrakter har stagnert og flere elever enn tidligere står uten muligheter til å fullføre opplæringa si.
Men jeg vil skyte inn at bedriftene strekker seg langt for å ta ansvar i denne vanskelige perioden.
Fylkeskommunen har like fult ansvar for å gi elevene muligheten til en fullført opplæring, men mange takker nei til å fortsette opplæringen i skole. Av 250 elever som er spurt, har bare 70 sagt seg interessert i et slikt alternativ opplæringstilbud.

Karlsenutvalget – (NOU Fagopplæring for framtida) – foreslår at elever som ikke får læreplass skal få et to pluss toårig skoletilbud med mye praksis, forslaget er ikke fulgt opp i St. melding 44 – Utdanningslinja. Uansett må vi gi disse elevene et så godt opplæringstilbud som mulig. Vi har ansvaret – men vi er avhengig av et godt og nært samarbeid med bedriftene for at kvaliteten skal bli god.
Har vi mer ressurser å sette inn, er svaret å lage et opplegg med 2 pluss 2 etter Karlsenutvalgets modell.
Skolefolk fra kommunene og fylkeskommunen, bedriftsrepresentanter, NAV og andre, var i høst samlet på Stiklestad for å dele erfaringene fra mange små og store prosjekt innen skole

Samarbeid med grunnskolen for å forberede overgangen til videregående opplæring ser ut til å gi resultat
Testing av lese-, skrive og matematikk kunnskapene i 8. klasse med påfølgende tiltak for de som har problemer ser ut til å gi gode resultat.

Samarbeid med bedrifter slik at elevene får ta deler av opplæringa i bedrift gir meningsfylte opplæringssituasjoner – følelsen av å mestre oppgaver og lykkes legger grunnlaget for mer læring.
Tett oppfølging av enkeltelever – lærere som er tett på og bryr seg, og tilpassing av opplæringa til det kunnskapsnivået eleven er på, gir resultat.

Nå utfordres vi til å overføre erfaringene fra enkeltprosjekt til ny praksis og nye arbeidsmåter ved alle videregående skoler – og å inkludere alle kommunene og grunnskolene og bedriftene i arbeidet. Fylkesrådet vil nå med de erfaringene vi har, sette ytterligere ressurser inn i samarbeidet om det 13-årige skoleløpet.

Samarbeid med NAV

NAV i Nord-Trøndelag, et foregangs-NAV på mange områder og gir oss viktige fortrinn i omstillings- og utviklingsarbeidet
Sammen har vi nå etablert et Karrieresenter med kontor i Namsos og Verdal. Senteret skal bidra med direkte veiledning til voksne og samordning og utvikling av karriereveiledningen i grunnskolen og videregående skole.

Med utgangspunkt i en partnerskapsavtale har fylkeskommunen og NAV i Nord-Trøndelag forpliktet seg til i fellesskap å skape muligheter og gode betingelser for unge og voksne, til utdanning og jobb. Ved å samordne tilbud og virkemidler, ved å være fleksible og løsningsorienterte gis det nye muligheter til å bidra til omstilling, til å få arbeidsledige inn i utdanning og tilbake til jobb.

Førstesida i T-A på lørdag setter støkk i en – ”ungdom er mentalt utslitt og har søvnproblemer” – Det er åpenbart at det assisterende fylkeslege Skogen, roper et varsku om, må tas med i fylkeskommunens arbeid med tiltak for flere gjennom- og bedre gjennom, videregående skole. Det er åpenbart at ungdom møter et begynnende voksenliv som er tøffere en det mange klarer ut med. Dette er på ingen måte bare relatert til skolehverdagen. Men det blir i skolehverdagen de ikke strekker til.
Skolehelsetjenesten er kanskje også et område der fylkeskommunen må sette inn resurser selv om det er kommunenes ansvar. Det blir åpenbart viktig å trekke inn fylkeslegens kompetanse, og skolehelsetjenesten inn i det arbeidet vi nå gjør sammen med NAV -  KS vil også være en naturlig partner i dette arbeidet.

Folkehelseperspektivet

Det mange unge opplever i hverdagen er en folkehelseutfordring. Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet blir viktigere enn det en kan måle ut fra overføringene fra staten. Det er krevende å definere rommet for folkehelsearbeidet i all oppmerksomheten mot samhandlingsreformen. Stortingsmeldingen inneholder nesten ingen formuleringer om fylkeskommunen sin rolle i folkehelseperspektivet, dette til tross for at ny lov om folkehelse som trer i kraft fra nyttår tillegger fylkeskommunene et hovedansvar for folkehelsa.

Som jeg nevnte innledningsvis så markerte vi avslutningen av folkehelseprosjektet ”Folk 2” som var en oppfølging av ”Folk1” .
Nord-Trøndelag fremstår som et foregangsfylke gjennom å ha kjørt prosjekt i samarbeid med kommuner, fylkesmann, Høgskolen, Helse Nord-Trøndelag og HUNT forskningssenter samt frivillige lag og foreninger.

Prosjektet har hatt tre innsatsområder: Kultur- og helsearbeid, forskning og forskningsformidling, og utdanning.
Folkehelsearbeid er å holde friske folk frisk - Inspirere folk til å leve et helsefremmende liv.

Ingen vet vel så mye om seg selv som Nord-trønderen. Mange av oss har deltatt i HUNT-undersøkelsen 3 ganger.
Og vi vet nå med sikkerhet at det er klare sammenhenger mellom levemåte og helse. At deltakelse i kunst og kulturliv og et godt sosialt nettverk er viktig. Og at utdanningsnivået i befolkningen er utslagsgivende.

Erfaringene tilsier en oppfølging av det arbeid som er gjort. Vi utreder nå sammen med Levanger kommune og i dialog med helse og omsorgsdepartementet grunnlaget for en konkret oppfølging.
Folkehelsearbeidet har dessverre fortsatt liten status i helse-norge. Ser en til Sverige er folkehelsearbeidet lang mer påaktet av statlige myndigheter.

Fylkeskommunene som har ansvaret for overordnet planlegging, regional utvikling, videregående skole, næring, overordnet ansvar for kultur og for folkehelsa - har en plassering i offentlig forvaltning som gjør det mulig å se sammenhengene. Derfor burde vi også ha gode forutsetninger for å lykkes i folkehelsearbeidet

For den som driver med fylkespolitikk, er det en god leveregel å være like opptatt av at mennesket både trenger noe å leve for, og noe å leve av. En tydelig satsing på kulturnæringene, slik fylkestinget i Nord-Trøndelag har gjort, blir riktig i denne sammenheng.

I felles fylkesplan for Trøndelag har vi slått fast at folkene som bor her er Trøndelags viktigste ressurs.
Da blir folkehelsa viktig for å nå våre mål.
At vi nå i Nord-Trøndelag bygger faglig og forskningsbasert kunnskap om hva som er viktigst for vår helse - hva som er viktige sammenhenger mellom det liv vi lever og den helsa vi har og får, er et viktig grunnleggende skritt i rett retning.

Når stortingspropposisjon om samhandlingsreformen kommer i Stortinget til våren bør den få et innehold som klart vektlegger folkehelseperspektivet og fylkeskommunens folkehelseansvar opp mot samhandlingsreformen.
Her har vi alle en politisk jobb å gjøre opp mot regjering og storting.

Nord-Trøndelag fylkeskommune Besøksadresse: Seilmakergata 2, 7725 Steinkjer
Postadresse: Postboks 2560, 7735 Steinkjer
Tlf: 74 11 36 00 Org.nr: 938 967 091 E-post: postmottak@ntfk.no