Logg på
a  a  a |  RSS RSS |  Engelsk English |  Åarjelsaemien Åarjelsaemien

Du er her:  Skip Navigation LinksNTFK > Politikk > Fylkesrådet > Spørsmål fra André N. Skjelstad 23. april

Spørsmål fra André N. Skjelstad 23. april


Hva er status i forhold til oppnådde resultater for videreføringen av oppvekstkommisjonen gjennom oppvekstprogrammet?

Begrunnelse
Oppvekstprogrammet er et samarbeid mellom samfunns- og næringsliv i Nord-Trøndelag, og har som hovedoppgave å se hele oppvekstløpet i sin helhet. Det hadde derfor vært interessant med en status i forhold til oppnådde resultater i forhold til dette arbeidet.

Svar fra Anne Marit Mevassvik, fylkesråd for utdanning og helse/ Styreleder i Oppvekstprogrammet

Jeg viser til henvendelsen din, der du spør om status i forhold til oppnådde resultater for videreføringen av oppvekstkommisjonen gjennom oppvekstprogrammet. På Oppvekstprogrammet sin nettside (http://oppvekstprogrammet.no/) finner du et dokument, som heter ”Strategi, målbilde, handlingsplan, tiltak”. Her er satsingsområdene definert. Nedenfor gjør jeg kort rede for de viktigste tiltakene, med status for hva som er gjort.

Skole- og barnehageeierskap
Fredag 15.april ble en milepæl i arbeidet med oppvekstprogrammet. Da ble det gjennomført en stor partnerskapssamling på Stiklestad. Både politikere og skoleadministratorer fra hele fylket var samlet, og i løpet av dagen fikk man mandat til å arbeide videre med et program for skole- og barnehageeiere. Bakgrunnen til skole- og barnehageeierprogrammet er at det er grundig dokumentert at godt eierskap og god eierstyring bidrar til bedre gjennomføring og økt kvalitet i opplæringen.

Motivasjonen for å sette i gang et skole- og barnehageeierprogram kan formuleres slik: ”Ole kan ikke lese, og det er ordførerens og rådmannens ansvar”. I klartekst handler det om følgende spørsmål: Hvordan kan skole- og barnehageeier prioritere, ta initiativ og involvere seg i skolen? Hvordan kan politisk og administrativ skoleeier ta felles ansvar for utvikling? I dette ligger at det må være en tydelig linje og sammenheng fra skole og barnehageeier og helt ut i det enkelte klasserom eller den enkelte barnehage.

Å utvikle et skole- og barnehageeierprogram er ambisiøst. I tett samarbeid med KS sentralt vil Nord-Trøndelag utvikle dette programmet ut fra den konteksten vi finner i vårt fylke. Vi bygger likevel på erfaringer som KS har gjort i Sogn og Fjordane, men også på internasjonal forskning, blant annet fra England og Canada. Partnerne i Oppvekstprogrammet besøkte England våren 20012, nettopp for å lære om skoleledelse og skoleeierskap. Styret i Oppvekstprogrammet besøkte i tillegg Drammen høsten 2012, for å få innsikt i det systematiske arbeidet Drammen kommune gjennomfører som skoleeier.

Nord-Trøndelag fylkeskommune har også et meget godt renommé som skoleeier, som blant annet førte til at vi fikk skoleeierprisen i 2012. Det brukes derfor også erfaringer fra egen organisasjon i dette arbeidet. Det er satt ned en arbeidsgruppe som har i oppgave å jobbe med skoleeierprogrammet.

Grunnleggende ferdigheter
Gjennom reformen kunnskapsløftet ble det definert viktige grunnleggende ferdigheter. Tre av disse er lesing, skriving og regning. I 2010 presenterte statsråd Halvorsen prosjektet Ny Giv, som blant annet har som målsetting å øke elevenes grunnleggende ferdigheter.

Gjennom Oppvekstprogrammet har vi valgt å forsterke denne viktige satsingen på grunnleggende ferdigheter. Dette gjøres blant annet gjennom å skolere lærernes metodiske og didaktiske kompetanse knyttet til nettopp lesing, skriving og regning. Vi har skolert et instruktørkorps på ca. 30 lærere, som skal spre kunnskap og kompetanse til andre lærere. I tillegg gjennomføres det nå breddeskolering, og pr 19.4. er det påmeldt hele 117 lærere, både fra grunnskolen og den videregående skolen. Denne satsingen gjøres i samarbeid med Høgskolen i Lillehammer. Man ser allerede resultater av denne forsterkede Ny Giv-satsingen. Det er en lavere strykprosent blant elevene. I tillegg er det flere som gjennomfører utdanningen sin.

Psykisk helse i den videregående skolen
De siste årene har vi registrert at flere elever har psykiske utfordringer. Dessverre har vi også opplevd at enkelte elever har valgt å ta livet sitt. Gjennom oppvekstprogrammet har vi fått i stand et prosjekt, som er unikt i nasjonal sammenheng, i samarbeid med Helse Nord-Trøndelag ved BUP. I stedet for at elever skal reise til Levanger for å få behandling, flytter BUP noe av sin aktivitet ut på skolene. De siste to årene er det gjennomført pilotarbeid ved Verdal- og Levanger videregående skole. Satsingen skal nå utvides til å gjelde alle de 11 videregående skolene i fylket. Ved å opprette et slikt lavterskeltilbud ut til skolene gis elevene en mulighet til å møte fagfolk på sine egne premisser. Samhandlingen med skolehelsetjenestene, og andre funksjoner som arbeider med oppfølging av elevene, er svært viktig. Vi har hittil sett at BUP bidrar positivt til slik samhandling. Ved å flytte noe av BUP sin aktivitet ut på skolene avlastes også kommunene, i og med at det er her ansvaret for skolehelsetjenesten ligger.

Sammen med Helse Nord-Trøndelag ved BUP, og i samarbeid med HiNT, er det også utviklet et videreutdanningstilbud for lærere i både ungdomsskolen og i den videregående skolen. Det handler om å kunne se og identifisere elevenes utfordringer på et så tidlig stadium som mulig. Studiet er snart gjennomført i to runder, og cirka 180 ansatte har deltatt her. De fleste deltakerne er lærere og kontaktlærere, men også PPT-ansatte, miljøarbeidere og rådgivere har vært med. Noen av lærerne arbeider til daglig i grunnskolen.

Samarbeid med politiet
Det har det siste året vært en god dialog med politiet i fylket om rus og problematikk i forbindelse med debutalderen for alkohol. Oppvekstprogrammet og politiet har i denne sammenheng harmonisert sine målsetninger. Det vil igjen si at man formidler et felles mål til oppvekstprogrammets partnere.

Verktøy og parametere
I dokumentet ”Strategi, målbilde, handlingsplan, tiltak” blir målsettinger og tiltak beskrevet. Til målbildet finner man konkrete parametere, som sier noe om utviklingen i fylket. Eksempel på slike parametere er karakterer, gjennomføring, nasjonale prøver, mengde fysisk aktivitet i uka og omfanget av spesialundervisning.

Partnerne har fått tilbud om å ta i bruk et verktøy, som kan gi informasjon om slike parametere, vederlagsfritt. Ved å ta i bruk slike verktøy er det enklere å sette inn tiltak der behovet er størst. Verktøyet heter VOKAL, og er i ferd med å bli industristandarden i Norge, når det gjelder vurdering og kartlegging av læring. I dag er 65 % av landets elever registrert i systemet. Åtte kommuner i Nord-Trøndelag har hittil besluttet å bruke VOKAL.

Felles arenaer
Det arbeides nå med å utvikle arenaer for dialog med partnerne. For Oppvekstprogrammet er dette helt sentralt. Man har formulert mål, som det er viktig å ha felles i partnerskapet. Det handler om å skape en felles plattform og å konsentrere innsatsen. Dette er krevende for alle involverte kommuner, men også avgjørende for å lykkes med å nå målsettingene.

I denne sammenheng kan det også være en løsning å skape regionale arenaer. Det arbeides konkret med dette. Modellen som Midtre- og Indre Namdal har, med en koordinator knyttet til oppvekstfeltet kan være interessant.

Nord-Trøndelag fylkeskommune Besøksadresse: Seilmakergata 2, 7725 Steinkjer
Postadresse: Postboks 2560, 7735 Steinkjer
Tlf: 74 11 36 00 Org.nr: 938 967 091 E-post: postmottak@ntfk.no