Alt er mulig bare helsa holder 

PUBLISERT: 31.12.2010 

Ved siste fylkesting ble to viktige høringssaker behandlet. Den ene omhandlet utvalgte områder til ny nasjonal helseplan, den andre var forslag til ny folkehelselov. Begge dokumentene vektlegger kommunesektorens sentrale rolle for at Samhandlingsreformen skal lykkes.

Ifølge Trønder Avisa 30.november 2010 mener helseministeren at det ikke er noen vei utenom en reform som innebærer at færre blir innlagt til kostbare sykehusopphold og at flere fanges opp tidlig og behandles minst like godt lokalt. Ministeren mener dette vil stille store krav til kommunens evne til prioritering og organisering. Kloke ord, men har ikke kommunene alltid vært den viktigste aktøren for folks helse? Sykehus debatten har gitt feil helsefokus. Sykehusreformen har hele veien vært avhengig av kommunene, uten at kommunene har vært definert som en del av reformen. Først nå kommer kommunene med! I mellomtiden har sykehussektoren doblet pengebruken. Jeg skjønner godt at helseministeren ser at dette ikke kan fortsette. Oppmerksomheten må i større grad rettes mot tiltak for å unngå at folk blir syke, og at ferdigbehandlede pasienter raskt kan komme seg heim til kommunen for å bli rehabilitert og gitt helsa tilbake.

Fylkeskommunen spiller en viktig rolle i folkehelsearbeidet. Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet, gjeldende fra 1.januar 2010. Loven pålegger fylkeskommunen å være pådriver for og samordne folkehelsearbeidet i fylket, blant annet gjennom alliansebygging og partnerskap og ved å understøtte kommunenes folkehelsearbeid. Videre sier loven at fylkeskommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i fylket, og de faktorer som kan virke inn på denne. Det skal rettes et særlig fokus mot trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale helseforskjeller.

Forslaget til ny folkehelselov bygger på den erkjennelse at levekårene og det miljøet vi lever i er det som påvirker helsa mest, - totalt sett. Dette innebærer at de fleste folkehelseutfordringer må finne sin løsning utenfor helsesektoren. Ansvaret for folkehelsearbeidet er i det nye lovforslaget løftet ut av helsetjenesten og lagt til kommunesektoren som sådan. Kommunen og fylkeskommunen skal bruke alle sektorer, og alle tilgjengelige arenaer, inkludert KS for å fremme folkehelse. Vi må alle ta ansvar for egen helse, men samfunnet må gjøre det mulig for oss å få det til. Det vil fortsatt være slik at helsesektoren har et særlig ansvar for helse, men både primær- og spesialhelsetjenesten må i større grad erkjenne at det er andre sektorer som eier virkemidlene, arenaene og kompetansen på tiltakene.

Veien til en bedre folkehelse krever samarbeid på tvers av sektorene, og ikke bare på tvers av primær- og spesialhelsetjenesten. Dette krever en annen oppmerksomhet fra helsesektorens side. Helsesektoren bør ta initiativ overfor andre sektorer for å definere felles mål. En styrking av folkehelsearbeidet vil stille nye krav til kompetanse og kapasitet på regionalt og lokalt nivå. Det er særlig viktig at kommunene har oversikt over de lokale folkehelseutfordringene og at dette legges til grunn for planarbeid og den politiske forankringen av folkehelsearbeidet i kommunen. På samme måte skal fylkeskommunen ha oversikt over helsetilstanden og utfordringene i fylket. Vi skal bistå med å gjøre nødvendige data tilgjengelig for kommunene. Det er derfor viktig at staten følger opp med økonomiske ressurser slik at både kommuner og fylkeskommuner kan få løst oppgavene.

Nord-Trøndelag fylkeskommune har i en årrekke samarbeidet med HUNT forskningssenter, NTNU. Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) har gitt oss muligheter til å studere helse- og sosiale forhold i en befolkning, innen geografiske områder og i forskjellige grupper i befolkningen. Dette gir oss viktige data som fylkeskommunen i samarbeid med HUNT forskningssenter tilbakefører til kommunene slik at det kan bidra til å påvirke utformingen av lokal politikk og munne ut i målrettede tiltak for befolkningen.

Befolkningen i Nord-Trøndelag har god helse. Tall fra HUNT viser imidlertid at helse er ulikt fordelt mellom sosiale grupper. De som er mest priviligert økonomisk, har best helse. Disse helseforskjellene er sosialt skapt og mulig å gjøre noe med. Fylkeskommunen kan særlig bidra til å legge til rette for positive utdanningsløp for unge. Gjennom Oppvekstkommisjonens arbeid tar vi et helhetlig regionelt utviklingsansvar. På denne måten bidrar en også til reduksjon av sosiale forskjeller i helseatferd, samt styrker tilgangen til arbeidslivet. Gjennom målrettet planarbeid og kultursatsing kan fylkeskommunen bidra til å utvikle lokalsamfunn som legger til rette for deltakelse, positive helsevalg og sunne levevaner.

Forslaget til ny folkehelselov er tuftet på fire grunnleggende prinsipper: utjevning, helse i alt vi gjør. bærekraftig utvikling og føre-var-prinsippet. Folkehelsearbeidet er både et fag og et aspekt ved andre fag hvor folkehelse ikke nødvendigvis er primærformålet. Folkehelse er et politikkområde som utfordrer utformingen av andre politikkområder med hensyn til mål og ressursbruk. Folkehelsearbeid er å holde friske folk friske. Derfor vil Nord-Trøndelag fylkeskommune vektlegge folkehelse som ett av fem prioriterte tema i arbeidet med Regional planlegging.

Med ønske om et helsefremmende nytt år for nordtrønderen!