Offensiv satsing på Mære, med stor miljøgevinst! 

PUBLISERT: 07.01.2011 

Det ble satt i gang prøvekjøring av varmelageret i veksthuset på Mære like før jul. Varmelageret er sammensatt av et indre korttidslager og et ytre borehullslager. Begge lagrene er nå i drift. Forskere på Sintef, NIVA og NTNU følger nå aktivt med hvordan anlegget fungerer. Framover vil det bli knyttet flere forskningsprosjekter til anlegget.
Hvor mye energi kan lagres? Vi ser allerede nå at det går mindre ekstern energi til oppvarming. Beregninger viser at ved full effekt på varmelagret kan man i løpet av et år spare opp mot 600 000 kWh energi i veksthuset på Mære. Dette betyr at man sparer innkjøp av tilsvarende mengde elektrisk strøm, eller omregnet til olje tilsvarende energimengden i 70 000 liter olje!
 
Slik virker varmelagret.
Om sommeren trengs ofte lufting av veksthusene når det blir for varmt, og det skjer vanligvis ved å slippe overskuddsvarmen ut i det fri. Nå blir det mulig å ta vare på overskuddsvarmen. Lufta avkondenseres og transporteres ned i varmelagret, og varmenergien kan senere tas ut og brukes om vinteren. Varmelagret består av et indre lager der varme kan lagres i kortere perioder, samt et ytre borehullslager med borehull ned i berggrunnen ti l 150 m dybde der varme kan lagres over lang tid. Denne varmen kan hentes ut i vinterhalvåret og dermed minke behovet for bruk av innkjøpt energi.  I tillegg oppnås en viktig tilleggsfunksjon som kan øke produksjonen i veksthuset. For at plantene skal vokse bedre tilsettes ekstra karbondioksid i lufta i veksthuset. Når varmerlagret er i funksjon og man unngår utlufting gjennom luftelukene i taket, gir det også mindre tap av karbondioksid sammen med denne lufta, og man oppnår jevnere tilgang av karbondioksid til plantene og høgere avkastning.
 
Forskning og utvikling.
Mære som FOU-arena. Varmelagret er utviklet og bygd av forskere ved NTNU. Fra å jobbe med modeller i laboratoriet på NTNU testes nå teoriene ut i full skala i det nye veksthuset på Mære. Forskning som foregår på Mære kan bli en framtidig løsning på høye utgifter til oppvarming, og være med på å utnytte innsatt energi bedre. Ved å tilrette anlegg på Mære til bruk i FOU-virksomhet gis gode muligheter for koblinger mellom fagkompetansen på Mære og i forskningsinstitusjonene, samt at forskere får tilgang til storskala anlegg for sin forskning. Mære er også en viktig og rask formidlingsarena ut til næringa slik at ny kunnskap raskt kan formidles videre.  Varmelagret på Mære har allerede utløst forskningsmidler for videre forskning og utvikling av prosjektet. Det er bl.a. knyttet flere master- og doktorgradarbeider ved NTNU til prosjektet.