Dialog med lærerne - ja takk! 

Jeg opptatt av lærernes situasjon og har også kunnskap om dette, gjennom dialog med lærere og via arbeidet med kvalitetsutvikling i vårt fylke.

Lærer Tor Barli på Verdal videregående skole uttrykker mistillit til politikernes evne og vilje til å lytte til grasrota. ”Spark udugelige politikere” heter det i en kronikk i TA 21. juni i år.  I følge Barli har ikke politikere peiling på livet i skolen. Navngitte representanter for standen er Kristin Clemet, Ole Berget og Marianne Aasen. Barli har blant annet kritiske kommentarer til
- Reformen Kunnskapsløftet
- Opplæringslovens bestemmelser om karakterer og fravær, krav om dokumentasjon, samt elevenes rett til vurdering og veiledning undervegs
- PC-ordningen i videregående skole i Nord-Trøndelag  

Det er trist å lese om den dype frustrasjonen denne læreren gir uttrykk for. Det meste av kritikken gjelder sentralt vedtatt lov- og regelverk.  

Innføringen av reformen Kunnskapsløftet startet i 2006.  Reformen omfatter en rekke store og små endringer, som gradvis er innført, og som er fulgt opp med kompetansetiltak og evalueringer. Justeringer av regelverk og planer skjer der det viser seg at det er behov for dette. For yrkesfagene ser vi et stort behov for å innrette teorifagene bedre mot den yrkesutdanningen eleven har valgt. Vi er i gang med en satsing her og har fortsatt en veg å gå, sammen med lærere i yrkes- og fellesfagene.   

Endringer i vitnemål- og karakterrutiner er ikke innført for å tildekke problem, slik kronikken antyder.

Ordningen med mulighet for fratrekk av fravær på vitnemålet har eksistert i mange år. Hensikten er at elever som for eksempel har tillitsverv, deltar i lovpålagt aktivitet eller har kroniske sykdommer, ikke skal straffes for dette.  For inneværende skoleår ble det imidlertid fra sentralt hold innført et frislepp for fratrekk av fravær i forbindelse med sykdom, noe fylkesrådet klart har beklaget. Dette strammes heldigvis inn igjen nå. At karakterskalaen er omlagt, slik at karakteren 0 er tatt bort, innebærer ikke at det er færre som stryker i fag. Behovet for dokumentasjon og rapportering skal ikke føre til at lærerne bruker opp tida på dette istedenfor å være hos elevene. Her gjelder det å finne overkommelige og enkle rutiner.   

Barlis største bekymring synes å være ungdom som tilbringer nettene på internett og står i fare for å utvikle spilleavhengighet. Det er ikke vanskelig å dele den bekymringen. Vi lever imidlertid i 2010, og det er ikke skolepolitikerne alene som styrer den teknologiske utviklingen eller tilgangen til PC-er i heimene. Fra skolens side legger vi vekt på å lære elevene nettvett og å fange opp elever som får personlige problem. Utfordringer i tida må takles på alle områder, både i skolen og utenfor.   

Fylkesrådet i Nord-Trøndelag er opptatt av å støtte og utvikle gode lærere. Forskning viser at elevene lærer best av lærere som er faglig og didaktisk dyktige, har blikk for hver enkelt elev og evner å gi elevene gode faglige tilbakemeldinger. Det er viktig at læreren har kontrollen; håndhever ordensregler og har styringa over elevenes PC-bruk i timene.    

Årets kvalitetsmelding har nylig vært behandlet i fylkestinget, og fylkesrådet har vedtatt kompetanseplan for videregående opplæring. Både vurderingsarbeidet og lærerens rolle som pedagogisk leder i klassen er viktige satsingsområder i tida som kommer.  

Vi har gode lærere i videregående opplæring i vårt fylke. Mange gjør en jobb langt ut over de ordnære rammene for lærerjobben og strekker seg uendelig langt for elevene sine. Jeg vet at lærerne våre har hatt hektiske tider med mange endringer, krav og store utfordringer. Jeg vil ønske alle en god sommer og takke for innsatsen i det skoleåret som nå er over.