Lærlingene er motivert for å lære og får hjelp av samvittighetsfulle instruktører, viser en undersøkelse fra hele fylket. Sammenlignet med resten av landet kommer Nord-Trøndelag bra ut. - I Nord-Trøndelag er det mindre bedrifter og færre lærlinger på hver arbeidsplass enn ellers i landet. Det kan være en medvirkende årsak til at vi kommer best ut, sier Morten Stene. Sammen med Gunnar Nossum i Trøndelag Forskning og Utvikling (TFoU) har han stått for undersøkelsen.
Lærebedriftene og opplæringskontorene har gjort en god jobb over mange år, legger funksjonsleder Ove Austmo i Nord-Trøndelag fylkeskommune til
To gode år
Espen Lundås (20) fra Følling er nettopp ferdig med lærlingtiden i Spar-Bygg AS . Fredag ble han bedømt og nå skal han finne seg en jobb der han får bruk for alt han har lært: - Jeg har hatt en fin tid som tømrerlærling. Kollegaene har vært veldig hyggelige og jeg har fått mange gode venner på jobb.
Når det gjelder det faglige forteller Espen at han hadde det teoretiske ganske klart for seg etter to år på Egge videregående skole. Som lærling lærte han mer om sammenhenger: - Nå forstår jeg store konstruksjoner bedre etter å ha vært gjennom arbeidet i praksis. Vi har blant annet jobbet med å bygge eneboliger.
20-åringen er en av de mange fornøyde lærlingene i Nord-Trøndelag. I undersøkelsen der 248 lærlinger og 145 instruktører i Nord-Trøndelag har svart er lærlinger og instruktører relativt samstemte. På enkelte områder mener instruktørene riktignok at de har informert mer og bedre enn det lærlingene har oppfattet, sier Stene.
Lærlingene og instruktørene er enige i at praktisk arbeid er viktigst for læring, og at den kollegiale veiledningen er både god og viktig. Funnene i undersøkelsen viser også at de gode forholdene har holdt seg stabile siden forrige undersøkelse i 2009.
Forberedelsene til læretiden kan bli bedre
Mens trivsel og arbeidsmiljø er områder der Nord-Trøndelag kommer godt ut er det ett område der nordtrønderne er mindre fornøyd, i følge undersøkelsen. Instruktørene ønsker at skolene forbereder lærlingene til læretiden bedre. - Det varierer litt mellom ulike bransjer og fagområder, men trenden er den samme, sier Stene.
Målbevisst arbeid og fremtidsutsikter
Resultatene fra lærling- og instruktørundersøkelsen ble nylig presentert og diskutert på en fagdag for et 20-talls ansatte ved nordtrønderske opplæringskontorer.
- Det har vært arbeidet langsiktig og målbevisst med å skape gode arbeidsforhold og læresituasjoner i mange år. Vi ser at arbeidet gir resultater, sier Ove Austmo.
Han sier fylkeskommunen er tilfreds med de gode resultatene og at lærlingene har det bra, men ser muligheter til forbedringer. - Samtidig må vi se nærmere på forholdet mellom skole og praksis, og vi kan hele tiden bli litt bedre, spesielt på læringsmiljøet. Diskusjonene på fagdagen viser at opplæringskontorene tar signalene på alvor og er ivrige etter å bli enda bedre, konstaterer en tilfreds Austmo.